Stortinget - Møte tirsdag den 16. mai 2023

Dato: 16.05.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 351 S (2022–2023), jf. Dokument 8:151 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:10:43]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Svein Harberg, Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner og Erna Solberg om en realfagsstrategi for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv (Innst. 351 S (2022–2023), jf. Dokument 8:151 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg av medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [] (ordfører for saken): Vi behandler her og nå et representantforslag fra Høyre om å legge fram en ny realfagsstrategi med tiårig tidshorisont og femårig rullering. Komiteens innstilling fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt – og består i å avvise forslaget. Flertallet mener en realfagsstrategi ikke er svaret.

Komiteen står samlet bak et ønske om å øke rekrutteringen til realfag. Dette trengs i arbeidslivet. Dette kompetansebehovet er også omtalt i regjeringens utsynsmelding, som er til behandling i Stortinget nå.

Komiteen viser til nye læreplaner som skal bidra til å gi elevene et oppdatert innhold, og at de nye læreplanene er godt forankret i fagmiljøer innen realfag. Vi merker oss også at læreplanene er tatt godt imot.

I 2002 kom strategien Realfag, naturligvis, i 2010 kom strategien Realfag for framtiden, og i 2015 fikk vi strategien Tett på realfag. I tillegg har vi Vektorprogrammet, som ble startet i 2010 for å støtte opp under ungdomsskolers matematikkundervisning. Norges forskningsråd har hatt programmer for å øke interessen for realfag. Universiteter og høyskoler driver rekrutteringskampanjer. Vi har også fått realfagskommuner og nasjonale sentre for naturfag, matematikk og rekruttering til realfag i tillegg til vitensentre, Forskerfabrikken og Newton-rom – og mer til.

Komiteen viser til NIFUs evaluering av strategien fra 2015, som ikke førte til merkbar endring i elevenes prestasjoner, interesse eller motivasjon for realfagene.

Videre vil jeg legge fram Senterpartiets primærsyn i saken.

Realfagene er av avgjørende betydning for å forstå, oppdage og løse små og store verdensproblemer. Kunnskap om og kompetanse i realfag krever mye hard jobbing. Senterpartiet mener det er mer rett å prioritere en bred tilnærming og satsing på realfag enn det som en strategi vil føre med seg. Vi trenger en tilnærming der det er rom for å la seg fascinere av realfag på ulike måter. Vi trenger dem som kan lese og reflektere, og vi trenger dem som kan sanse og prøve ut. NIFU-rapporten peker på at elevene fordyper seg i det de synes er gøy og interessant. Vi trenger å gjøre realfag gøy og interessant med gode lærere og gode realfagsmiljøer. Vi trenger å spille på lag med kloke hoder i nærmiljøet som kan tilføre skolen virkelighetsnær opplæring – der teori kan testes ut i praksis.

Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen prioriterer etter- og videreutdanning av lærere og vil følge opp dette i lys av NOU 2022: 13.

Albert Einstein kan vi takke for mange viktige erkjennelser, og han skal ha sagt at fantasi er viktigere enn kunnskap. Men realist eller ikke realist – alt er relativt, og vi følger realfagene tett videre.

Sigurd Myrvoll (A) []: Arbeiderpartiet er enig med forslagsstillerne i at lærernes kompetanse er en sentral faktor for å styrke realfagene og elevenes motivasjon for fagene.

I perioden 2015–2019 gjennomførte Solberg-regjeringen realfagsstrategien Tett på realfag, en strategi som ikke førte til merkbar endring, verken i elevenes prestasjoner, interesse eller motivasjon for realfagene.

Solberg-regjeringens strategi har vært evaluert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU. Evalueringen viser at det gjøres mye bra arbeid med realfagene i skolene, men strategiens mål om å heve elevenes læringsresultat og motivasjon for realfagene er ikke realisert. Strategien ble heller ikke lagt fram for Stortinget til debatt. Det var med andre ord umulig for andre partier å mene noe om Høyres planer. Strategien ble bare vedtatt av regjeringen og ikke forankret verken med partene i skolen eller med Stortinget. Dette er ikke måten å jobbe på, og det har heller ikke gitt særlig gode resultater, ifølge forskerne.

I stedet for å bygge videre på en strategi som ikke har gitt ønsket effekt, må vi vri innsatsen bort fra Solberg-regjeringens strategi og tenke nytt og mer helhetlig. Regjeringen tar nå flere initiativ, senest i regjeringens utsynsmelding over kompetansebehov i Norge framover. I utsynsmeldingen pekes det på behov for økt kompetanse og rekruttering innenfor STEM-fagene: science, technology, engineering, mathematics. Det pekes på at befolkningen framover vil ha et langt større behov for kompetanseheving i arbeidslivet også innenfor realfagene.

Regjeringen mener vi også må tenke nytt om hvordan vi legger til rette for at elevene skal få oppleve motivasjon, mestring og læring i skolen. Det gjelder ikke bare for realfag, men for alle fag. Vi har allerede kommet med flere målrettede tiltak, og det kommer flere. Vi har sørget for nye studieplasser innenfor kjernefysikk og kjernekjemi. Vi har også økt antall nye studieplasser innenfor medisin, samtidig som vi skjermer de 80 medisinplassene i Utdanningsløftet fra 2020. Det er også opprettet mange nye studieplasser innen IKT de siste årene, med bred støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Stortinget. Det er bl.a. disse fagområdene som vil ha prioritet når regjeringen tildeler nye studieplasser.

Regjeringen vil øke elevenes motivasjon ved å styrke praktisk læring i skolen, og vi skal gjennomføre en ungdomsreform. Vi fortsetter også satsing på lærernes kompetanseutvikling gjennom desentraliserte ordninger. Gjennom fagfornyelsen og de nye læreplanene skal fagene i skolen blir mer praktiske og utforskende. Regjeringen gjennomfører nå en fagfornyelse for å utløse potensialet som ligger i de nye læreplanene.

Vi skal lykkes med realfag, og vi må styrke elevenes motivasjon og interesse. Regjeringen arbeider nå bredt for å sørge for at vi skal ha nok og riktig kompetanse også innenfor realfag i årene framover.

Jan Tore Sanner (H) []: Å løfte kvalitet og innhold i skole og høyere utdanning er ikke gjort en gang for alle, men krever langsiktig satsing og prioritering. Høringen komiteen hadde i tilknytning til Høyres forslag om en tiårig realfagsstrategi, viser at det nesten er en entydig beskjed fra kunnskapsinstitusjonene og arbeids- og næringslivet om at vi står i en rekrutteringskrise for realfag. Hvis vi ikke lykkes med å rekruttere flere til lektor- og lærerutdanningene innen realfag, vil det få negative konsekvenser for elevenes læring i flere tiår fremover. Hvis vi ikke lykkes bedre med rekruttering av bredde og topp til realfag, teknologi og IKT, vil vi bremse den grønne omstillingen og vår evne til å håndtere de medisinske utfordringene og bli dårligere stilt i arbeidet med å styrke beredskapen i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.

Det overrasker meg hvor lett de rød-grønne partiene tar på denne rekrutteringskrisen. Det gir ingen mening at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier de er enig i behovet for å styrke rekrutteringen, når de samme partiene bruker sin vakt i Kunnskapsdepartementet til å reversere tiltak som over tid vil styrke realfagene. Det startet med at en ekstra naturfagtime på ungdomstrinnet ble kuttet, så forsvant lærerspesialistene, og nå fjernes kravet til faglig fordypning for alle lærere som underviser i bl.a. matematikk.

Jeg hører fra Arbeiderpartiets side at det vises til en evaluering av den tidligere realfagsstrategien. Den evalueringen er nok noe mer nyansert enn det Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremfører i denne salen. Det som har vært den nesten entydige beskjeden fra kunnskapsmiljøene og fra arbeids- og næringsliv er at det er behov for en langsiktig realfagsstrategi.

Vi mener at vi må ta lærdom av at de tidligere strategiene har hatt et for kortsiktig perspektiv. Vi trenger en tiårig satsing som handler om lærernes kompetanse, som handler om å legge til rette for både høyt presterende og lavt presterende elever, og som handler om å bruke det rommet som ligger i fagfornyelsen. Ikke minst gjennom å gi flere naturfagstimer uten å utvide kompetansemålene vil det gi det rommet vi trenger for at skolen skal kunne utnytte det til mer variert og praktisk undervisning. Vi trenger å legge til rette for bedre studieveiledning, og vi trenger flere rollemodeller, bl.a. gjennom programmer som Jenter og teknologi.

Jeg tar opp det forslaget Høyre er med på, og varsler at dette er en sak som Høyre kommer til å jobbe med også i årene som kommer.

Presidenten []: Da har representanten Jan Tore Sanner teke opp det forslaget han refererte til.

Grete Wold (SV) []: Behovene i framtidens arbeidsmarked har vi ikke full oversikt over. Det er faktisk slik at mange av de jobbene som vil skapes og videreutvikles, ikke bare i Norge, men også i resten av verden, vet vi ikke noe om ennå, og utviklingen går rasende fort.

Det vi vet, er at det er kommende generasjoner som skal skape dem for å løse de oppgavene vi har foran oss. Da må vi legge til rette for at de har nødvendig ballast i form av kunnskap og kompetanse for å gjøre nettopp det. Det vil være mye forskjellig, men også realfag vil være viktig, bl.a. i det grønne skiftet som verden skal gjennom. Og som ny representant på dette feltet, har jeg også denne gangen lykkes i å google hva STEM-fagene betyr, og ja, jeg støtter at vi vil ha behov for dyktige folk i både matematikk, naturfag og teknologi, som vel er den norske benevnelsen av det de fagområdene står for.

Men vi trenger også andre fag, ikke minst kreative fag, som legger grunnlag for å tenke nytt, skape og få innovasjon inn i framtidens oppgaver. For å lykkes med det er læreren, i tillegg til foreldrene, en helt avgjørende faktor. Lærerens betydning for elevenes motivasjon kan ikke overvurderes, og den må styrkes.

SV har derfor fremmet et forslag med ti ulike tiltak for å bedre rekrutteringen og muligheten for å beholde dyktige lærere i skolen, tiltak som legger til rette for økt søkning og sørger for at flere lærere velger å bli værende også i klasserommet. Et av forslagene vi har foreslått, er målrettede tiltak for å få flere unge menn til å søke seg til skolen. Vi trenger rollemodeller med ulik yrkesbakgrunn, som vil stimulere til flere mannlige lærere og en bredde i utdanningene. Alle slike tiltak må følges opp med evaluering og forskning. Vi må lære og utvikle, og det må vi aldri slutte med.

Det gjøres mye bra på dette feltet av regjeringen, og statsråden er også opptatt av dette og tar flere gode grep som vi håper gir resultater. Vi har dessverre ikke mer enn tiden og veien for å ta fatt på neste generasjons oppgaver.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler engasjementet representantene har for å motivere unge til å fortsette med realfag, både i videregående opplæring og i videre studier.

Representantene har fremmet et forslag der de ber meg legge fram en ny realfagsstrategi. Evalueringen av den siste realfagsstrategien viser at strategien dessverre ikke hadde noen klar effekt på elevenes motivasjon eller læringsresultater. Jeg ønsker derfor å tenke nytt og ikke minst bredere om hvordan vi kan skape mer begeistring for realfagene. Skal vi lykkes, trenger vi elever som er motivert og interessert i realfag. Regjeringen vil derfor legge til rette for mer praktisk og variert undervisning og vil komme tilbake til dette i stortingsmeldingen om 5.–10. trinn, som vi legger fram for Stortinget i løpet av 2024.

De nye læreplanene medfører en stor endring i skolens innhold og praksis. For eksempel legger den nye læreplanen i matematikk vekt på at elevene skal bli gode problemløsere og forstå hvordan matematikk henger sammen med andre fag. I naturfag er naturvitenskapelige metoder og tenkemåter mer vektlagt, og elevene skal også være ute i naturen og lære gjennom lek, utforskning og praktisk tilnærming.

Arbeidet med læreplanene må også ses i sammenheng med arbeidet med å styrke lærernes kompetanse. Regjeringen vil bidra til å lage et bedre system for kompetanse- og karriereutvikling i oppvekstsektoren. Vi har allerede satt av midler til videreutdanning innen praktiske og estetiske fag og spesialpedagogikk. Dette skal bidra til å gjøre undervisningen mer praktisk og variert, også innen realfagene.

Regjeringen deler også engasjementet for mer realfag i høyere utdanning. Vi har allerede kommet med flere målrettede tiltak, og det vil komme flere. Vi har sørget for 40 nye studieplasser til kjernefysikk og kjernekjemi, og det er 45 nye studieplasser til medisin. Samtidig skjermer vi de 80 medisinplassene fra utdanningsløftet i 2020 som i utgangspunktet skulle være midlertidige, og vi har skjermet teknologifagene for kutt. Det er opprettet mange nye studieplasser innen IKT de siste årene, og dette er blant fagområdene som også vil ha prioritet når regjeringen tildeler nye studieplasser. Studieplasser er sentralt for å lykkes, men det er også avgjørende at det er nok studiesøkere som har realfagsfordypning fra videregående skole og dermed er kvalifisert til å søke studier med spesielle opptakskrav.

Attraktive tilbud innenfor realfag er også viktig for fagskoletilbudet og for fag- og yrkesopplæringen. I vår la regjeringen fram utsynsmeldingen for Stortinget, hvor målet med meldingen er å bidra til høy sysselsetting og til å dekke de viktigste kompetansebehovene i arbeids- og samfunnslivet. Blant annet pekes det på at dimensjonering av utdanningssystemet skal bli mer i tråd med samfunnets behov.

Regjeringen jobber allerede systematisk og strategisk med en stor bredde i virkemidlene for å sørge for at vi skal ha nok og riktig kompetanse framover, også innenfor de viktige realfagene.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: Er statsråden enig med kunnskapsmiljøene og arbeids- og næringslivet i at vi står i en rekrutteringskrise for realfag?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig med de miljøene representanten peker på, i at vi må gjøre mer for å få flere til å velge realfag. Jeg mener også at noe av det som er viktig, er at vi sørger for at fagfornyelsen, som representanten selv var med på å utforme og innføre, får lov til å virke. Jeg sier ikke at vi aldri skal ha en realfagsstrategi, men jeg er opptatt av at når vi jobber med skole og det å rekruttere til f.eks. realfag, må vi jobbe systematisk, vi må jobbe over tid, og vi må gjøre det vi har mest tro på at virker.

Vi prioriterer vitensentre over hele landet, som også jobber med realfag. Vi har sørget for at vi viderefører Kompetanse for kvalitet, hvor det er en tydelig prioritering av bl.a. fagene matematikk, engelsk, norsk, tegnspråk og samisk. Vi gjør også en rekke andre grep, men vi må gjøre det vi tror virker. Ny erfaring tilsier at strategi kanskje ikke er det aller beste, men jeg avviser ikke at vi for all tid ikke skal ha en ny realfagsstrategi.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg er enig i at vi skal satse systematisk og strategisk, og det er nettopp det en strategi handler om. Jeg registrerer at statsråden viser til fagfornyelsen. Ja, den var det vår regjering som fikk på plass. Den bidrar til at vi legger til rette for mer praktisk og variert undervisning, men utover det har statsrådens systematiske arbeid handlet om å reversere tiltak som virker.

Mitt spørsmål må være: Hvordan kan statsråden bidra til at flere blir motivert for realfag når man tar bort lærerspesialister, når man tar bort kravet til faglig fordypning og når man tar bort muligheten for flere naturfagtimer på ungdomstrinnet, som har vært trukket frem som et av de viktigste tiltakene for å øke rekrutteringen til realfag på videregående skole?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg hører representanten til stadighet si at det eneste undertegnede har bidratt med til norsk skole, er å reversere det som har fungert. Det stemmer ikke, og det blir ikke mer sant av at det gjentas ved enhver replikkordveksling i denne salen.

Den realfagstrategien vi hadde, utløp. Den ble evaluert, og man fant at den egentlig ikke fungerte etter hensikten. I tillegg mener jeg at det at vi har fjernet en naturfagtime, ikke medfører riktighet. Høyre styrte i åtte år uten å innføre en ekstra naturfagtime. Vi videreførte ikke forslaget til statsbudsjett fra den forrige regjeringen, noe som ærlig talt bare skulle mangle når man vinner valg og legger fram eget statsbudsjett.

Vi er i gang med en stortingsmelding om 5.–10. trinn, hvor vi selvfølgelig også vil se på fagene vi har på de klassetrinnene, hvor det er naturlig også å diskutere dette. Men å mene at en realfagsstrategi er det eneste saliggjørende for å øke rekrutteringen, interessen og motivasjonen for realfag, er å ha en for smal tilnærming. Vi er opptatt av å utnytte mulighetene i fagfornyelsen og jobber med dette med et bredt spekter av virkemidler over tid.

Jan Tore Sanner (H) []: For det første tar statsråden feil når hun viser til at den forrige regjeringen ikke innførte flere naturfagtimer. Det gjorde regjeringen Solberg på barnetrinnet. Vi foreslo å følge dette videre opp på ungdomstrinnet, nettopp fordi fagmiljøene peker på at vi trenger flere timer i naturfag. Vi ligger langt etter våre naboland i Norden, og vi må satse på lærernes kompetanse. Realiteten er at statsrådens bidrag så langt har vært å fjerne naturfagtimen som vi foreslo, fjerne lærerspesialistordningen og fjerne kravet til faglig fordypning for alle lærere.

Jeg gjentar mitt spørsmål: Hvordan skal man bidra til å øke motivasjonen når man ikke gjennomfører nye tiltak knyttet til lærernes kompetanse og mer rom for naturfag, men tvert imot svekker de virkemidlene som kunnskapsmiljøene peker på at er avgjørende for å løfte realfagene fremover?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Tonje Brenna []: Norsk skole er robust på mange måter. Det er en bra ting, men det betyr også at når vi skal gjennomføre strukturelle endringer, kan vi ikke drive med glasur på kaken – da må vi gjøre endringene ordentlig. I realfagstrategien som representanten tar opp, står det ingenting om et økt antall timer i naturfag. Jeg mener det er verdt å diskutere om vi skal ha flere timer i realfag, men det er ikke det samme som en realfagstrategi, som dette forslaget handler om.

I arbeidet med etter- og videreutdanningsutvalgets anbefalinger vil vi følge opp lærernes kompetanse. Vi vil følge opp karriereveier i skolen og behovene for å ha prioriteringer innenfor enkeltfag hvor vi trenger økt kompetanse. Vi jobber med dette i stortingsmeldingen om 5.–10. trinn, vi jobber med dette gjennom oppfølgingen av fagfornyelsen, og vi jobber med dette med et bredt spekter av virkemidler. Det er ikke riktig at den eneste måten å prioritere realfag på, er å følge akkurat Høyres realfagstrategi. Norsk skole er heldigvis mer sammensatt og robust enn som så.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg fastholder at statsråden tar lett på denne rekrutteringskrisen vi står i. Det er et kraftig fall i rekrutteringen til lektorutdanning innenfor realfag og også til lærerutdanningene med vekt på realfag. Dette vil kunne få langsiktige konsekvenser for norsk skole. Det er fint at man i utsynsmeldingen sier at man vil prioritere realfagene, men skal vi øke rekrutteringen, er vi helt nødt til å ta tak i utfordringene på et langt tidligere stadium. Det er ikke bare Høyre som sier at vi må satse på lærerne og på flere naturfagtimer i ungdomstrinnet; det er den entydige beskjeden fra utdanningsinstitusjonene, kunnskapsmiljøene og også fra arbeidslivet.

Jeg konstaterer at så langt har ikke statsråden pekt på noen nye forslag, bortsett fra at man vil videreføre arbeidet med fagfornyelsen, men ikke økt satsing på lærerne.

Statsråd Tonje Brenna []: Det medfører ikke riktighet at statsråden ikke tar dette på alvor. Alle de utfordringene representanten Sanner peker på, har oppstått mens den realfagstrategien representanten nå etterlyser, har fungert. Så heller ikke Høyres oppskrift har fungert for å løse de problemene vi står overfor.

Undertegnede har pekt på økt satsing på studieplasser, jeg har pekt på etter- og videreutdanningsutvalgets anbefalinger og arbeidet med det. Jeg har pekt på en stortingsmelding om 5.–10. trinn. Undertegnede har pekt på en mer praktisk og variert skole. Undertegnede har pekt på at vi jobber videre med Kompetanse for kvalitet, hvor matematikk er en tydelig prioritering. Undertegnede har pekt på at vi gjennom fagfornyelsen skal arbeide bedre med å rekruttere, motivere og jobbe godt med realfag.

Det stemmer ikke, verken at statsråden tar lett på dette, eller at vi ikke har tiltak. At akkurat den strategien Høyre her foreslår, er det eneste saliggjørende, er jeg uenig i. Vi må jobbe med et bredt spekter av virkemidler for å lykkes bedre i framtiden.

Jan Tore Sanner (H) []: Det er riktig at statsråden peker på stortingsmeldinger og utredninger som skal komme frem i tid, men vi står i en rekrutteringskrise nå, og spørsmålet er hvilke tiltak statsråden vil bidra med for å øke rekruttering, motivasjon og interesse for realfag nå. Da har statsrådens bidrag vært å svekke kravene til faglig fordypning hos lærerne.

Så la meg gjenta spørsmålet: Hvordan kan det å svekke kravene til lærernes faglige fordypning bidra til å øke elevenes motivasjon for realfag?

Statsråd Tonje Brenna []: Studentene i grunnskolelærerutdanningen kan velge fordypning i matematikk og naturfag. Det er positivt. Det er bra. Det er bra for de lærerne som kommer ut for å jobbe i norsk skole. Vi har også hatt en satsing på IT-kompetanse, på IKT-studieplasser og også på de studieplassene jeg refererte til i mitt innlegg.

Jeg mener vi må være forsiktige med å komme på nye ideer som skal virke på toppen av alt det som allerede gjøres av godt arbeid i norsk skole. Alle de utfordringene representanten peker på, har oppstått mens Høyres egen realfagsstrategi har gjeldt. Med andre ord var heller ikke den perfekt og løste ikke alle problemer. Derfor må vi bruke de strukturene, de pågående arbeidene vi har i skolen, for å løse dette på en bedre måte.

Jeg tror f.eks. at det å jobbe mer praktisk og variert kan gjøre realfagene mer tilgjengelig for flere elever, kan motivere flere elever og kan gjøre flere elever nysgjerrige, bl.a. fordi representantens egen fagfornyelse bidrar til det. Det mener jeg representanten skal være stolt av, det er jeg, og så må vi jobbe med et bredt spekter for å lykkes bedre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) []: I utsynsmeldingen, som Stortinget behandler i disse dager, er regjeringens prioriteringer følgende:

  • kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv

  • kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet

  • kompetanse som er nødvendig for å ha gode velferdstjenester i hele landet og for å håndtere den demografiske utviklingen, balansert opp mot behovet for arbeidskraft i andre sektorer i samfunnet

  • å kvalifisere og mobilisere flere av dem som står utenfor arbeidslivet.

Når dette er regjeringens hovedprioriteringer i arbeidet med å dekke framtidens behov for kompetanse, skjønner ikke jeg at de ikke støtter vårt forslag om en realfagsstrategi for å fremme utviklingen av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv – for det er jo akkurat det vi trenger. UH-sektoren og næringslivet er tydelige på at vi har en realfagskrise. Det betyr at våre kompetansemiljøer ikke kan bidra til at regjeringen når sine mål. Da er det veldig pussig at vi ikke kan få en bred politisk enighet om et langsiktig løft for realfagene, et realfagsløft som begynner i barnehagen og varer livet ut.

Skal regjeringen nå sine mål, som vi alle deler, er det jo nettopp realfag vi trenger. Det internasjonalt konkurranseutsatte norske næringslivet klarer seg ikke uten skarp realfagskompetanse. De lever av å være smartest, ikke billigst.

Inngangsbilletten til det grønne skiftet er tilstrekkelig realfaglig kompetanse til å knekke kodene i grønn og blå sektor. Ellers lykkes vi ikke med å realisere våre naturlige fortrinn, som f.eks. naturressurser.

Det må et omfattende digitaliserings- og teknologisk løft til for at vi skal kunne levere helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det i årene som kommer. Det klarer vi kun med realister som elsker å løse kompliserte utfordringer. Noen av dem står kanskje utenfor arbeidslivet i dag, fordi dagens regjering gjør veiene inn i arbeidslivet færre og smalere, selv om det er det motsatte vi trenger.

Lekbasert læring av høy kvalitet i barnehagen, nysgjerrighetsdrevet utforskning av naturen fra tidlig alder, videreutdanning i matematikk for lærere i småskolen, økt antall naturfagstimer i ungdomsskolen, hovedvekt på at alle elever skal lære seg å lese, skrive og regne skikkelig før de går ut av 10. klasse, slik at døren til kunnskapsuniverset åpner seg, mer praktisk og variert undervisning, systematisk samarbeid og økt satsing på vitensentre, flere Newton-rom – alt dette er bare eksempler på det vi vet virker: tidlig innsats og en målrettet satsing på realfag fra barnehage, gjennom grunnskolen og over i videregående skole.

Lykkes vi ikke med økt rekruttering til realfag, må vi importere kompetansen. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det klokt å sørge for at vi har norsk kompetanse tilgjengelig.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg har til slutt i debatten et lite behov for å svare på noe av det Jan Tore Sanner tok opp i sitt innlegg. Jeg kan starte med å si at Senterpartiet og Arbeiderpartiet naturligvis støtter tanken om at vi må ha mer selvforsyning også når det gjelder kompetanse og kritiske fagmiljøer for norsk utvikling – det må vi legge til grunn.

Høyre peker på at det må flere timer i skolen til for at det skal kunne være praktisk og aktiv læring. Det er jeg sterkt kritisk til. Vi må jo kunne utvikle skolen også uten bare å legge på, legge på og legge på. Det har vært gjennomganger av hvordan økningen i timetallet har utviklet seg de siste tiårene, og det gir all grunn til å være skeptisk til den tilnærmingen som Høyre tar til orde for her.

I tillegg peker Høyre på at en strategisk satsing må til gjennom en strategi. Det er jeg også uenig i, for vi jobber naturligvis allerede bredt og godt med rekruttering til realfag og mestringsglede i undervisningen på flere felt, selv uten en strategi.

Etter- og videreutdanning for lærere er det siste poenget: Norsk, matte og engelsk var i fokus fra høyreregjeringens side. Vi åpner for flere fag, deriblant naturfag, fordi vi anerkjenner at det er flere fag som kan være aktuelle med tanke på påfyll for lærere i skolen.

Komiteen avholdt både muntlig og skriftlig høring knyttet til denne saken, og høringsinnspillene uttrykte både støtte og skepsis til ny realfagsstrategi. Skolenes landsforbund pekte bl.a. på at arbeidet med en ny ungdomsmelding må ta innover seg dette, og det tar vi med oss.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar også innover seg problemstillingene i utsynsmeldingen og prioritering av nye studieplasser, som statsråden var inne på i sitt innlegg, og som Stortinget allerede har gitt sin tilslutning til. Arbeidet med utsynsmeldingen er nå i gang.

Rammevilkårene for et godt innhold i skolen må vi fokusere på. Vi må løfte fram alle de gode lærerne som allerede i dag gjør en enorm innsats i klasserommene. Mange elever koser seg med realfag og er nysgjerrige på vitenskap og praktiske problemer.

Jeg er sterkt uenig i bildet Høyre tegner om at alt blir dystert og bekmørkt så fort dagens forslag stemmes ned. Tvert imot, det skjer uhyre mye godt arbeid knyttet til realfag i skolen i dag. Det skal vi ta med oss og jobbe videre med å løfte fram, slik at vi får flere inn i realfagene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel