Siri Gåsemyr Staalesen (A) [09:03:33] (ordfører for saken): Vi behandler i dag en proposisjon fra regjeringen som foreslår endringer i utlendingsloven. Proposisjonen inneholder forslag til regler som åpner for at Utlendingsnemnda kan avholde nemndmøter uten at alle deltakerne er fysisk til stede, dvs. såkalte fjernmøter. Hovedregelen skal imidlertid fremdeles være fysiske nemndmøter. Det fremmes videre forslag til særregler om avgjørelsesform i UNE i saker som gjelder klage over avslag på tilskudd til assistert retur og tvangsretur, i tillegg til enkelte endringer som gjelder oppnevning av nemndmedlemmer og oppnevning av faste nemndmedlemmer til stornemnda.

Forslaget åpner for at det i forskrift kan gjøres unntak fra lovens regler om avgjørelsesform i UNE, herunder at det kan overlates til UNEs direktør å gi nærmere retningslinjer om hvordan de aktuelle sakene skal behandles og avgjøres, og fastsettes at gjeldende bestemmelser om avgjørelser i nemndmøte eller av nemndledere som selvstendige beslutningfattere mv. ikke får anvendelse.

Så vil jeg vise til en retting. I proposisjonen foreslås det at § 78 annet ledd første punktum skal lyde: «Ved behandling av saker i stornemnd deltar nemndledere og fire nemndmedlemmer.» Gjeldende § 78 annet ledd første punktum lyder: «Ved behandling av saker i stornemnd deltar tre nemndledere og fire nemndmedlemmer.»

Det er ikke foreslått endringer knyttet til denne bestemmelsen i proposisjonen, så vi anser det bare som en åpenbar inkurie at ordet «tre» har falt ut i lovforslaget, og foreslår at det tas inn i § 78 annet ledd første punktum.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [09:05:38]: SV og eg er glade for at regjeringa i denne proposisjonen, som handlar om endringar i utlendingslova, møte i Utlendingsnemnda UNE og fjernmøte, føreslår endringar som inneber ein styrkt rett for utlendingane og deira advokatar og partshjelparar til å møte for stornemnda. Det vil innebere ei styrking av rettstryggleiken til menneske i ein sårbar situasjon, og eg håpar at departementet vil leggje fram den varsla forskriftsendringa ganske raskt.

SV meiner at regelen bør vere at nemndmøte blir haldne med alle møtedeltakarane samla på same staden, då det er den møteforma som vil fungere aller best i desse sakene. God kommunikasjon er avgjerande både for den som skal møte, og for dei som skal behandle saka. Det å møtast andlet til andlet i ein samtale reduserer faren for at det oppstår misforståingar og feiltolkingar. Misforståingar kan lett oppstå på grunn av språkproblem og den spente og vanskelege situasjonen menneske som møter i stornemnda, er i. Vi meiner likevel det er føremålstenleg å ha ein heimel for å kunne gjennomføre digitale fjernmøte i dei sakene der det kan fungere. Når det er formulert slik at den det gjeld, skal informerast på førehand og godta denne møteforma for at det skal brukast, støttar vi forslaget om at ein slik heimel blir teken inn i lova.

SV støttar derimot ikkje forslaget om endring i reglane om klagebehandling i UNE i saker om tilskot til retur. Vi viser til høyringsinnspel frå NOAS på dette punktet. SV er einig med høyringsinstansen i at det er viktig at prinsipielle spørsmål om tilskot til retur kan handsamast av ei nemnd, og at det er reglar som sikrar dette. Men vi vil stemme imot lovforslagets § 76 andre ledd andre punktum og § 90 a nytt ledd, som vil gje direktøren meir mynde til å avgjere korleis desse sakene skal handsamast og avgjerast.

Det blir føreslått i denne proposisjonen at ein skal gå bort frå dagens ordning med at departementet oppnemner faste nemndmedlemer til stornemnda. Vi støttar ikkje denne endringa. Vi meiner, som NOAS, at det å trekkje ut tilfeldige nemndmedlemer i staden for å utnemne folk med god kunnskap og erfaring kan svekkje kompetansen i stornemnda. Med denne endringa risikerer ein at kvaliteten på avgjerdene blir dårlegare, fordi det er vanskelege saker og krevjande å behandle dei. Vi vil difor behalde § 78 andre ledd i lov av 15. mai 2008, om utlendingars åtgang til riket og opphald her, og vi fremjar difor eit alternativt forslag om denne paragrafen.

Tobias Drevland Lund (R) [09:08:43]: Nå har representanten Kjerstad gjort ganske godt rede for hvordan Rødt og SV stiller seg til denne saken, så jeg nøyer meg bare med en liten stemmeforklaring.

For Rødts del støtter vi forslaget om hjemmel som skal gjøre det mulig å avholde nemndmøter i UNE som fjernmøter, samt at det skal foreligge samtykke fra utlendingen til å delta ved gjennomføringen av slike fjernmøter. Det vi derimot ikke støtter, er forslaget om å endre reglene for klagebehandling i UNE i saker om tilskudd til retur. Vi støtter ikke forslaget til endring av oppnevning av stornemndmedlemmer. Derfor har Rødt og SV fremmet et eget forslag til § 78 annet ledd i gjeldende lov. Rødt stemmer altså imot § 76 annet ledd annet punktum, § 78 annet ledd og § 90 a nytt tredje ledd.

Med det viser jeg til det forslaget Rødt er en del av.

Statsråd Emilie Mehl [09:09:48]: Nemndmøter i UNE gjennomføres i dag som fysiske møter. Det mener jeg også skal være hovedregelen framover. Samtidig registrerer jeg at det er bred enighet om å tilrettelegge for hensiktsmessig bruk av digitale løsninger. Jeg mener at det forslaget regjeringen nå har lagt fram om adgang til fjernmøter, gir en god balanse mellom hensynet til utlendingens rettssikkerhet og praktisk forenkling, både for forvaltningen og for utlendingen selv. Jeg er glad for at en samlet komité slutter seg til dette forslaget.

Som departementet har påpekt i proposisjonen, er hovedformålet med dagens tilskuddsordning for assistert retur og tvangsretur å oppnå en rask og effektiv utreise for personer som har plikt til å forlate landet. Jeg mener det er riktig at UNEs direktør skal kunne avgjøre hvordan slike saker bør behandles og avgjøres i UNE, innenfor rammen av forvaltningslovens bestemmelser.

I proposisjonen har departementet redegjort for at det ikke gjelder noen kvalifikasjonskrav for å bli utnevnt som nemndmedlem. Jeg mener det er riktig å fastholde at nemndmedlemmer til UNE skal oppnevnes som lekmedlemmer. Det ekstra behovet for faglig tyngde i stornemnda skal i første rekke sikres ved at det deltar tre nemndledere. Departementet vil utarbeide forskrifter om at det bare er nemndmedlemmer med en viss erfaring som skal kunne velges ut til stornemndbehandling. Departementet vil også styrke retten til personlig frammøte for utlendingen, styrke møteretten for advokaten og retten for partshjelpere som NOAS og andre til å møte og inngi innlegg for stornemnda. Det vil også bli gitt rett til et økt antall timer fritt rettsråd i stornemndsaker.

Jeg merker meg at forslaget om å styrke møteretten og retten til fritt rettsråd har blitt godt mottatt både av komiteens mindretall og av NOAS, og at NOAS er enig i at det vil styrke rettssikkerheten i sakene.

Jeg mener de samlede forslagene vil videreutvikle rammene for saksbehandlingen i UNE på en god måte. Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter opp om forslagene.

Heidi Greni (Sp) [09:12:32] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken, og innstillingen fra komiteen er enstemmig.

Kommuneloven fra 2018 har virket en stund. De fleste bestemmelsene i loven trådte i kraft høsten 2019, men økonomibestemmelsene trådte i kraft fra 1. januar 2020 og internkontrollbestemmelsene fra 1. januar 2021.

Loven har blitt tatt godt imot. Ifølge departementet har det vært mange tilbakemeldinger på at loven fungerer bra og er lettere å forholde seg til enn kommuneloven fra 1992. På bakgrunn av de første erfaringene med kommuneloven fra 2018 har departementet likevel blitt oppmerksom på at det er behov for noen justeringer og tydeliggjøringer i lovteksten.

Noen av lovendringene er kun av lovteknisk art, og noen innebærer innholdsmessige justeringer som har vært etterspurt fra kommunesektoren. Det pekes på at flere av lovendringene vi vedtar i dag, vil ha betydning ved konstitueringen som skal skje i kommuner og fylkeskommuner etter kommune- og fylkestingsvalget høsten 2023. Høringsinstansene er i stort enig i de endringene som foreslås.

Det foreslås at de lovpålagte medvirkningsrådene – ungdomsråd, eldreråd osv. – skal få mulighet til å opprette arbeidsutvalg. En slik lovendring er etterspurt av medvirkningsrådene og vil gjøre medvirkningsrådene bedre i stand til å ivareta sin rolle.

Proposisjonen inneholder også forslag til klargjøringer i loven. Regjeringen foreslår at det kommer tydelig fram av loven at det er kommunestyret, ikke kommunedirektøren, som ansetter eventuelle kommunale ombud. Dette er et unntak fra hovedregelen om at kommunedirektøren ansetter til stillinger i kommunen, og begrunnes med den uavhengige stillingen eventuelle kommunale ombud skal ha i kommunen.

Videre foreslås det å tydeliggjøre at det bare er medlemmene av det folkevalgte organ som har møte-, tale- og forslagsrett i organet, med mindre noe annet følger av lov. Det er en presisering av gjeldende rett. Bakgrunnen for dette forslaget er at departementet har mottatt flere spørsmål om møte-, tale- og forslagsrett, noe som tyder på at dagens regulering ikke er klar nok.

Det foreslås endringer i reglene om arbeidsutvalg. I stedet for at kommunestyret velger settemedlemmer og nye medlemmer til arbeidsutvalg, skal det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget, få myndighet til å gjøre dette.

Etter dagens regulering må rekkefølgen på listen for varamedlemmer følges ved valg av settemedlemmer. Departementet foreslår å utvide kretsen av hvem som kan velges som settemedlemmer, slik at det ikke blir et krav å følge listen over varamedlemmer – på samme måte som ved suppleringsvalg ved fritak. Det betyr at problemstillingen med at den som har behov for en lengre permisjon, kanskje føler seg presset til å søke varig fritak for å opprettholde den politiske sammensettingen i utvalget, nå vil bli eliminert. De foreslåtte endringene i reglene vil gi et mer fleksibelt system og større frihet til kommunene.

Anne Kristine Linnestad (H) [09:15:54]: Jeg har litt betenkninger når det gjelder å endre reglene for varamannslisten. Jeg skal overhodet ikke stemme imot. Jeg har bare lyst til å si at for oss som har holdt på lenge i kommunepolitikken og vært med på mange valg, er én ting å vinne valg, noe annet er å vinne konstituering. Når man skal konstituere, er det både politiske, partipolitiske og kanskje noen ganger litt personlige ting som gjør at man velger en vararekke. Jeg har bare lyst til å si at fra min og Høyres side er det viktig at man i størst mulig grad bruker den varamannsrekken som er, og som er valgt og er konstituert. Men jeg har absolutt forståelse for at det i enkelte tilfeller og ved lange permisjoner kan være riktig å kunne endre på rekkefølgen.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [09:17:15]: Eit godt fungerande demokrati er avhengig av engasjerte innbyggjarar og gode lover og reglar som gjer at ting går føre seg på ein ryddig måte, slik at alle grupper i samfunnet kan engasjere seg og kjenne seg representerte i dei folkevalde organa. Demokrati er eit usemjefellesskap, det er å drøfte saker ope og handtere usemje på ein respektfull måte og finne fram til vedtak som får fleirtal.

Fundamentet i samfunnet og demokratiet vårt er lokalsamfunna og kommunane. Ei god kommunelov som legg rammer for eit godt fungerande lokaldemokrati med ytringsfridom og deltaking, er svært viktig for å byggje eit godt samfunn for alle.

Ein samla komité går inn for desse endringane i kommunelova som regjeringa kjem med i denne proposisjonen. Det at lova har gode paragrafar om når og korleis arbeidsutval skal veljast og oppløysast, er nyttig, og eg merkar meg at det har vore stor semje om endringsforslaga i høyringa om lovendringane.

Eg kom inn som nytt medlem i kommunal- og forvaltingskomiteen på slutten av handsaminga av denne saka, men eg synest at forslaga ser veldig fornuftige ut, og at dei legg til rette for ein god balanse mellom behova for fleksibilitet og struktur.

Eg synest forslaga om at det er kommunestyret og ikkje kommunedirektøren som skal tilsetje eventuelle kommunale ombod, gjev ei fornuftig spreiing av makt, noko som styrkjer lokaldemokratiet. Dei føreslegne paragrafane for korleis ein skal handtere situasjonar der dei som er valde, må tre ut av verv som kommunestyremedlem, og paragrafane om når og korleis setjemedlemer skal veljast, synest eg også er ei forbetring. Det er viktig å ha desse reglane på plass.

Eg synest det er bra at interkommunale råd får fellesnemninga IPR. Det gjer desse råda, som rundt om i landet kan ha mange rare namn, meir gjenkjennelege for folk som ikkje er innanfor systemet i det daglege. Dei presiserande orda kommunalt oppgåvefellesskap i § 19-1 synest eg også forsterkar den rolla desse råda skal ha.

Det er også bra at det i § 23-6 fjerde ledd blir presisert at kontrollutvalet skal varslast om møte i generalforsamling og representantskap, og at det blir tydeleggjort at kontrollutvalet har rett til å vere til stades i desse møta. Det er dessverre eksempel på saker der det har føregått uryddige disposisjonar i kommunale selskap, så denne presiseringa er veldig bra.

Alt i alt trur eg at desse endringsforslaga i kommunelova vil gje endå betre rammer for at lokaldemokratiet skal fungere godt og fylle den viktige rolla det har på vegner av folket. Gode lover er gull for demokratiet, og SV støttar lovendringane i kommunelova.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [09:20:28]: Regjeringa føreslår nokre innhaldsmessige endringar og presiseringar som følgje av dei første erfaringane med kommunelova. Eg er glad for at vi får desse justeringane på plass no, og at vi dermed kan gje god rettleiing til kommunane om reglane før valet.

Eg vil kommentere nokre av forslaga. For det første føreslår vi endringar i reglane om arbeidsutval. Det vil gje dei folkevalde organa som opprettar arbeidsutval, større myndigheit over eigne arbeidsutval. Dei folkevalde organa som opprettar arbeidsutvalet, skal no sjølve velje nye medlemer, og det folkevalde organet kan sjølv omorganisere og leggje ned arbeidsutvalet. Dette er ei forenkling samanlikna med dagens reglar sidan det i dag berre er kommunestyret som kan gjere det.

For det andre skal no medverknadsråd kunne opprette arbeidsutval på same vilkår som andre folkevalde organ. Lovendringa vil leggje betre til rette for at medverknadsråda kan vareta si rolle. Dette har vore ei etterspurd endring.

For det tredje føreslår vi at forholdsval kan gjerast ved å vise stemmeteikn. Det vil seie at kommunane sjølve kan velje om dei vil bruke skriftleg avrøysting eller stemmeteikn. Endringane vil gje kommunane større handlefridom.

For det fjerde føreslår regjeringa ei ny føresegn om setjemedlemer. Dette vil gje dei folkevalde større fridom til å bestemme kven som kan veljast. Føresegna vil gje moglegheit til å oppretthalde den politiske samansetninga i folkevalde organ som vart framforhandla ved konstitueringa.

Eit femte forslag handlar om å opne fleirtalsval. Fleirtalsval skal m.a. brukast ved val av leiar og nestleiar i folkevalde organ og ved tilsetjing av kommunedirektør. Dette er viktige funksjonar i kommunane, og innbyggjarane bør difor få innsyn i desse vala. Lovforslaget presiserer at slike val skal skje ope ved å vise stemmeteikn. Det vil ikkje vere høve til å halde slike val hemmelege.

Nokre høyringsinstansar peika samstundes på at val av leiar og nestleiar i ungdomsråda ikkje bør vere opne, sidan opne val kunne gjere terskelen høgare for å stille til val. Dette er viktige omsyn. Av den grunn føreslår regjeringa at kvar einskild medlem av ungdomsrådet kan krevje lukka skriftleg avrøysting ved val av leiar og nestleiar.

Avslutningsvis: Regjeringa føreslår òg nokre andre endringar og klargjeringar i denne proposisjonen, og samla vil lovendringane bidra til ei framleis god og tydeleg kommunelov.

Rune Støstad (A) [09:23:53] (ordfører for saken): Denne saken handler om å tilpasse lov om interkommunale selskap, IKS-loven, til den rollen og de oppgavene et interkommunalt selskap har i dag. IKS-loven ble opprettet i 1999, og i starten hadde IKS-selskapene i hovedsak oppgaver av forretningsmessig karakter. I de senere årene har vi sett at kommunene legger flere oppgaver til interkommunale selskap, oppgaver som bl.a. brann, renovasjon, legevakt og andre lovpålagte oppgaver. Dermed er det ikke lenger bare oppgaver av forretningsmessig karakter, og da er det også nødvendig å justere lovverket. Det gjelder på områder som møteoffentlighet, taushetsplikt og justering av økonomireglene, i tillegg til å redusere statens rolle i organiseringen av selskapet.

Den kanskje viktigste endringen i IKS-loven berører helt sentrale prinsipp og verdier i vårt demokratiske samfunn, nemlig åpenhet og tilgang på informasjon. Når flere lovpålagte oppgaver legges inn i interkommunale selskap, vil aktiviteten ha større allmenn interesse. Representantskapet er det øverste organet i et IKS, og med ny lov vil møteoffentlighet gjelde i det organet. Reglene om møteoffentlighet innebærer krav om åpne møter, kunngjøring av møter, og at både møteinnkallingen, saksdokument og protokoller er lett tilgjengelig for alle. Da blir det de samme reglene for interkommunale selskap som for møter i folkevalgte organ i kommuner og fylkeskommuner. Da blir det mulig å følge med på beslutningsgrunnlaget i interkommunale selskap, og det er enklere å ettergå vedtakene i etterkant.

Dagens regjering er opptatt av offentlighetsloven, og meroffentlighet skal praktiseres i alle offentlige virksomheter. Det kommer også tydelig fram i Hurdalsplattformen. Offentlighetsloven og meroffentlighet er viktige verdier i vårt demokratiske samfunn, og god tilgang på informasjon er en forutsetning for ytringsfrihet.

Med de store oppgavene kommunene har foran seg, vil trolig enda flere kommunale oppgaver løses i interkommunale selskap, noe også generalistkommuneutvalget har pekt på. Nå sikrer vi at innbyggere, organisasjoner og media får bedre tilgang på informasjon om det som skjer i disse selskapene. Lovendringen gir større legitimitet til de interkommunale selskapene, og det vil styrke tilliten til det offentlige og til lokaldemokratiet.

En samlet komité står bak innstillingen, og jeg takker komiteen for samarbeidet med saken.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [09:27:19]: For SV, som er eit raud-grønt sosialdemokratisk parti, er det grunnleggjande at ein del oppgåver er offentlege oppgåver som ikkje skal drivast for å maksimere profitt, men først og fremst for å møte behovet til innbyggjarane i fellesskap. Typisk slike oppgåver er helsetenester, eldreomsorg, skule, vassforsyning og avfallshandtering mv.

Så er det fleire av desse oppgåvene som etter kvart er blitt organiserte i interkommunale selskap der fleire kommunar slår seg saman for å løyse oppgåver på vegner av innbyggarane, fordi det er meir kostnadseffektivt og praktisk å samarbeide om tiltaka enn at kvar kommune skal halde på med sitt opplegg.

Interkommunale selskap er ei særskild selskapsform for kommune og fylkeskommune. IKS-lova var opphaveleg tenkt å gjelde oppgåver med forretningsmessig preg, men i dag blir selskapsforma brukt for å løyse mange lovpålagde oppgåver for kommunane.

Endringane i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskap, Prop. 61 L for 2022–2023, er justeringar for å harmonisere IKS-lova med økonomireglane i kommunelova frå 2018. Det er ei styrking av demokratiet og openheit, og det er SV glad for. SV meiner at desse lovendringane er med på å tydeleggjere det særmerkte med slike offentleg eigde selskap. Det er innbyggjarane sine selskap, og då er det bra at innbyggjarane sin rett til innsyn, demokratisk styring, formelle krav til innkalling, møte, styre, representantskap, referat, ansvar og plikter blir tydeleggjorde i lova. Ein heimel for når møte kan lukkast, kva krav som må vere oppfylte for å lukke eit møte, er det også veldig bra at kjem på plass.

Det er viktig at selskap som er eigde av mange i fellesskap, og som forvaltar store verdiar på vegner av oss alle, har tydelege formelle rammer for aktiviteten, og at det blir praktisert stor openheit. Det er viktig at eigarane – som er vi, folket – gjennom kommunane har innsyn og styring.

SV er glad for denne proposisjonen, og vi støttar dei framlagde lovendringane. Eg synest lovendringane ser fornuftige ut, og eg vil tru dei vil gje betre og tydelegare rammer for både å opprette, styre og oppløyse interkommunale selskap og dessutan sikre nødvendig innsyn og openheit rundt drifta av desse selskapa.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [09:30:09]: Det er eit grunnleggjande prinsipp at kommunar og fylke har fridom til sjølve å velje på kva måte dei organiserer seg med omsyn til oppgåveløysinga. Dei kommunane som ønskjer å samarbeide med andre kommunar om oppgåveløysinga, må då ha ei samarbeidsform som er eigna. Vi veit at interkommunale selskap er ei samarbeidsform som vert nytta av kommunane. Alle kommunar i Noreg er med i minst eitt interkommunalt selskap.

Lova om interkommunale selskap vart vedteken i 1999, og eg legg i dag fram forslag til nokre oppdateringar av lova. Endringane handlar i hovudsak om at samarbeidsforma IKS skal kunne fungere godt som samarbeidsform og vere tilpassa dei oppgåvene som IKS-ar løyser.

Regjeringa føreslår at møta i representantskapet i interkommunale selskap som offentleglova gjeld for, skal følgje dei same reglane om møteoffentlegheit som kommunale organ, kommunale føretak og interkommunale samarbeid etter kommunelova.

Reglane om møteoffentlegheit inneber krav om opne møte, kunngjering av møte og tilgjengeleggjering av møteinnkallingar, saksdokument og protokollar. Vi føreslår vidare at teiepliktsreglane i forvaltingslova skal gjelde for dei som utfører tenester eller arbeid for eit interkommunalt selskap som offentleglova gjeld for.

I lovproposisjonen føreslår vi òg fleire justeringar i økonomiføresegnene i IKS-lova. Justeringane er i hovudsak for at reglane for økonomiforvaltninga til IKS-ar framleis skal vere lik reglane for kommunane si økonomiforvaltning, dvs. ei harmonisering med kommunelova frå 2018. Blant anna presiserer vi reglane om at IKS ikkje skal drive slik at eigenkapitalen vert negativ.

Vidare føreslår regjeringa å redusere rolla staten har i organiseringa av selskapa. Det vert m.a. føreslått å fjerne kravet om at departementet skal godkjenne oppløysinga av eit IKS. Proposisjonen inneheld vidare forslag om presisering av styreansvaret, krav om tal på styremedlemer, godtgjering og at avtaleval skal kunne nyttast når kommunestyret vel medlemer til representantskapet.

Eg meiner endringane regjeringa føreslår i denne proposisjonen, gjer at lova om interkommunale selskap er godt tilpassa dei oppgåvene kommunar og fylkeskommunar brukar samarbeidsforma til, og eg er glad for at eit breitt fleirtal på Stortinget sluttar seg til det her.

Terje Sørvik (A) [09:33:49] (ordfører for saken): Komiteen har i denne innstillingen behandlet endringer i Finnmarksloven som følge av deling av Troms og Finnmark fylke tilbake til de opprinnelige to fylkene fra før sammenslåingen i 2020. Finnmarksloven gjelder forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark. Endringene i loven medfører navneendringer, og forvaltning av oppgavene i loven legges til Finnmark fylke.

Komiteen inviterte til skriftlig høring i behandlingen. Det kom ingen skriftlige innspill.

Det er en samlet komité som fremmer tilrådingen i saken, og jeg vil takke komiteen og komitéråden for samarbeidet.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [09:34:49]: Som følgje av at Stortinget har vedteke at Troms og Finnmark fylke skal delast frå 1. januar 2024, og Finnmark igjen vert eit eige fylke, må det òg gjerast endringar i Finnmarkslova.

Finnmarkslova gjeld forvaltning av grunn og naturressursar i Finnmark fylke. Lova vart vedteken i 2005 av eit breitt og tverrpolitisk fleirtal i Stortinget. I samband med samanslåinga av fylka Troms og Finnmark vedtok Stortinget endringar i Finnmarkslova. Dette var reglar om det geografiske verkeområdet for lova, val av medlemmar til styret i Finnmarkseiendommen og reglar for utdeling av overskot. Desse endringane var påkravde fordi nemninga Finnmark fekk endra tyding i lova.

Når Finnmark no igjen vert eit eige fylke, må dette gjerast om. I lova er det vist til Troms og Finnmark fylke, Troms og Finnmark fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkesting. Regjeringa gjer framlegg om å endre lova slik at det vert vist til instansane i Finnmark. På denne måten vil ein gå tilbake til ordninga som var før fylkeskommunane Troms og Finnmark vart samanslegne.

Når det gjeld statsforvaltaren, gjer regjeringa framlegg om å utforme føresegnene slik at det vil fungere uavhengig av korleis den geografiske inndelinga er mellom dei ulike statsforvaltarembeta. Dei endringane regjeringa gjer framlegg om, er altså tekniske endringar der regjeringa inviterer Stortinget til å gjere dei endringane som er naudsynte i samband med at Finnmark vert eit eige fylke igjen.

Når departementet vurderer endringane i Finnmarkslova, har departementet plikt til å tilby Sametinget konsultasjonar. Sametinget har ikkje ønskt å konsultere om desse endringane, men viser til standpunktet dei hadde i konsultasjonane om endringane i Finnmarkslova då fylka vart slegne saman. Troms og Finnmark fylkeskommune fekk òg høve til å kome med innspel til forslaget. Dei meinte det ikkje var behov for det.

Eg er glad for at komiteen samla støttar regjeringa sitt forslag om endringar i Finnmarkslova.