Frank Edvard Sve (FrP) [11:14:32]: Det er ganske fantastisk at finansministeren snakkar mest om snøen som fall i fjor og ei tidlegare regjering då drivstoffprisane var på 10–11 kr, når ein no er i den situasjonen at dieselprisane kan vere både 22, 23 og 24 kr, og også endå høgare. Det er ganske spesielt.

Realitetane er at statskassa vert overfylt med pengar. Ein har høg oljepris og høg drivstoffpris. Finansministeren snakkar om inflasjon. Andre land kuttar drivstoffavgiftene for å senke inflasjonstrykket. Kva er det som gjer at finansministeren ikkje ønskjer å kutte avgifter på drivstoff, noko som hadde verka inflasjonsdempande?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:15:15]: Representanten Sve må forholde seg til den virkeligheten som er for avgiftspolitikk. Jeg skjønner at det er slitsomt å bli minnet på at Fremskrittspartiet valgte å bruke sin regjeringsmakt på å øke avgiftene, f.eks. grunnavgiften på drivstoff. Nå fjernet vi hele, vi fjernet ikke deler av den, 100 pst. av den avgiften er borte. Selvfølgelig har det en betydning at vi fjernet en avgift som var på 1,76 kr per liter.

Det som er greia nå, er at de endringene vi har sett i drivstoffpriser det siste året, skyldes ikke endret avgiftsnivå, det skyldes den generelle kampen om å få tak i drivstoff i Europa. Det betyr mye mer enn det som har skjedd med avgiftene. Selv om vi reduserte grunnavgiften med 1,76 kr per liter, er det fortsatt en høy kostnad for anleggsdiesel, og det er også en høy kostnad på øvrig diesel. Det skyldes helt andre forhold enn avgiftspolitikken, for denne regjeringen har holdt det generelle avgiftsnivået på drivstoff stabilt, og man har kuttet grunnavgiften på anlegg 100 pst.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:16:18]: Finansministeren er veldig oppteken av å vise til kva vi har gjort, og minne meg på forskjellige ting. Eg kan òg minne finansministeren på kva Senterpartiets Marit Arnstad sa i 2021: at det ikkje var aktuelt å sitje i ei regjering som auka bensinprisen til 20 kr. Ein slik bensinpris vil øydeleggje heile legitimiteten til klimapolitikken ute i det norske folk, sa ho.

Det er freistande å minne finansministeren på at Senterpartiet klart og tydeleg har sagt at dei ikkje kan sitje i ei regjering viss drivstoffprisane – bensinprisane – er over 20 kr per liter. Det er jo viktig å snakke sant. Då er mitt spørsmål til finansministeren: Kvifor sit Senterpartiet i regjering den dag i dag?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:17:04]: Hvis representanten Sve hadde tatt seg bryet med å lese artikkelen, ikke bare sitere deler av den, sto det rett og slett at vi ikke skulle ta nye avgiftsgrep som økte drivstoffprisene på den måten. Det har vi ikke gjort, vi har tatt avgiftsgrep som reduserer kostnadene på deler av norsk drivstoff. Vi har redusert den såkalte veibruksavgiften, og som jeg sa i stad, reduserte vi grunnavgiften med 1,76 kr per liter. Det er noe annet enn det Fremskrittspartiet noen gang gjorde i sine budsjetter.

Det er verdenssituasjonen som har gjort at prisene er høyere nå, det er på grunn av kampen om drivstoff og at veldig mye diesel, spesielt, har vært brukt til å kjøre ulike kraftverk i Europa. Heldigvis har dieselprisen nå vært litt på vei ned, og prognosene framover tilsier at dieselprisen er på vei ned. Det gleder meg.

Svein Harberg (H) [11:21:07]: Jeg takker for svaret, som har mange gode elementer i seg, og det skal statsråden få ros for. Det som er utfordringen akkurat nå, er at det nærmer seg et nytt studieår, og det er klart at det ikke er enkelt å forberede et fagskolestudium som studenter vil gå på, hvis en ikke vet hvordan det går før i juni. Det jeg har brukt som eksempel her, er batterimodulen i Grimstad, men det er flere slike utdanninger rundt om i landet. Det er noe med årssyklusen som også må ivaretas her.

Jeg oppfatter ikke at det i statsrådens svar var noe som raskt kan gi en forbedring i behandlingen av søknadene. Er det noe som statsråden konkret har sett på, slik at studietilbudet til høsten kan få i gang de modulene som næringslivet roper etter på nye kompetanseområder?

Statsråd Ola Borten Moe [11:22:09]: Det er, som jeg sa innledningsvis, slik at departementet er i kontinuerlig kontakt med NOKUT knyttet til hvordan vi skal følge opp både inneværende års budsjett, og hvordan tildelingsbrevet er å forstå. Målet er selvsagt å få ned behandlingstiden og å få ned behandlingstiden på et slikt vis at man får mest mulig resultat igjen fortest mulig – det skulle bare mangle.

Så er det på overordnet vis slik at når det gjelder enkeltsaker og enkeltavgjørelser, er regjeringen og statsråden avskåret fra å ha meninger og instruksjonsmyndighet, og slik bør det åpenbart også være. Min jobb er å sørge for å omsette det Stortinget bevilger av penger, så effektivt og godt som mulig og sørge for at organiseringen av arbeidet er så god som mulig. Min oppfatning er at vi fremdeles har en god del å gå på, og jeg håper å komme tilbake innen rimelig kort tid med ulike tiltak som får ned behandlingstiden betydelig.

Svein Harberg (H) [11:23:14]: Jeg takker igjen for svaret og merker meg at statsråden varsler at det kan bli endringer, slik at institusjonene selv kan dra i gang, og så bli kontrollert, og det må jeg si at jeg personlig synes er en god tanke. Helt fra jeg var i utdanningskomiteen, fra 2009 til 2013, var dette diskutert, om vi kunne gjøre det på en annen måte, og det ser jeg fram til når det kommer. Kan det være aktuelt for statsråden å se om det kan lages en pilot på noen av dem som nå venter på godkjenning, for å se om de kan få fullmakt til å sette i gang dette tilbudet, men med nøye etterkontroll og oppfølging av at tilbudet blir faglig riktig og godt for studentene?

Statsråd Ola Borten Moe [11:24:02]: Bare for å reflektere litt over tidslinja her: Vi tar sikte på å legge fram høringsnotatet, eller forslag til endring av lovtekst, nå før sommeren. Så skal det ut på høring, og så vil Stortinget bli invitert til å fatte lovvedtak i vårsesjonen, og aller helst så fort som mulig. Parallelt kommer vi til å gjøre nødvendig forskriftsarbeid, slik at dette er på plass og kan implementeres. Sektoren er selvsagt nødt til å ha på plass de kvalitetssikringssystemene som kreves selv – det er jo «trade off»-en her, som jeg er helt sikker på at Harberg er klar over. Så har man jo allerede systemet med områdeakkreditering, som gjør at fagskolene innenfor dagens system kan akkreditere tilslektede fagområder hvis de er områdeakkreditert. Jeg skal ikke avvise det, men jeg ville nå tenkt at nå ligger løpet så på linje for å få til dette slik at det ligner på det vi har i universitetene våre, og det er det som iallfall må være i hovedfokus.

Helge André Njåstad (FrP) [11:28:39]: Eg registrerer at statsråden tyr til det grepet som han ofte gjer, nemleg å snakka om den førre regjeringa i staden for å svara på spørsmål om kvifor denne regjeringa skapar usikkerheit for næringa.

Det er ei rekkje ting som er i spel. Det me ser er eit mønster, er at det som er bra for næringa, som miljøteknologiordninga, tek tid, det blir utsett og det lèt venta på seg. Men det som er dårleg for næringa, nye skattar, blir hasteinnført med tilbakeverkande kraft og med ei høyring der høyringsfristen er ute etter at skattane begynner å verka. Hadde det ikkje vore betre om ein hadde jobba motsett, at det som er bra for næringslivet, bra for havbruksnæringa, bra for fiskerinæringa, gjennomfører ein raskt, og det som er dårleg, legg ein i ein skuff? Kvifor skal ein gjera det på motsett måte?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:29:26]: Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Det hender nok at jeg faller for fristelsen til å minne om historien, men sammenlignet med da Fremskrittspartiet gjorde sitt inntog i regjering og gjorde akkurat det til en paradegren, tror jeg at det jeg bidrar med fra denne talerstolen, fort havner i en parentes.

Vi har store ambisjoner på vegne av havbruksnæringen. Vi har store ambisjoner på vegne av fiskerinæringen. Derfor legger vi fram politikk som skal stå seg over tid. Derfor tar det også noe tid.

Jeg vil bare minne om at forrige regjering ikke klarte å legge fram en kvotemelding før de hadde sittet i seks år. Da hadde det sittet to fiskeriministre fra Fremskrittspartiet i til sammen fire år. En miljøteknologiordning fikk man ikke på plass. De ordningene man lagde, har gitt meg en klagebunke, har gitt næringen en klagebunke, som det har tatt ufattelig mye ressurser å arbeide seg gjennom. Jeg tror at i sum, når vi kommer i mål med prosessene, vil det stå seg over tid på en helt annen måte enn det representanten Njåstads parti kan vise til.

Helge André Njåstad (FrP) [11:30:35]: Det er ikkje berre Framstegspartiet som er uroleg over den uføreseielegheita som me no ser. Òg utanlandske investorar oppfattar Noreg som stor politisk risiko. Er dette ei bekymring som statsråden deler?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:30:50]: Jeg er ikke bekymret for investeringsviljen i norsk næringsliv verken fra norske kapitalmiljøer eller fra utenlandske. Investeringsnivået er høyt i hele norsk næringsliv, og det har økt gjennom det siste året. Så i norsk næringsliv går det godt.

Vi er kjent med at inntil Stortinget har avklart grunnrenteskatten for havbruk, er det investeringer som er satt på vent. Det har jeg sagt fra første dag at vi måtte forvente når en næring får presentert en ny skatt, og den skal gjennom de demokratiske prosessene. Men jeg er trygg på at når Stortinget har behandlet den saken, vil vi se vekstkraften i havbruksnæringen enda sterkere, og jeg har stor tro på at vi gjennom politiske grep skal klare å forsterke den veksten i årene framover.

Margret Hagerup (H) [11:36:14]: Jeg merker meg at det fremdeles blir sagt at «det er grunn til å anta». Faktum er at innleie har ligget stabilt på mellom 1 og 2 pst. i veldig mange år. En nylig undersøkelse som Arbeidstilsynet har gjennomført – når de har begynt å få håndhevingsmyndighet – viser jo nettopp at de møter en bransje som er langt ryddigere enn det som folk antok, og at de ofte har bedre arbeidsvilkår enn det bedrifter har.

I Rogaland er det en unison tilbakemelding fra bedriftene. Harald Minge i Næringsforeningen sier at dette vil strupe industrien på Vestlandet, og Arild Tjensvold i Jobzone Tech spurte på et møte med Rogalandsbenken om bransjen virkelig var så useriøs, eller om vi bare ble litt revet med.

Det som bekymrer meg, er at regjeringen nå eksporterer et problem som i hovedsak er basert på Oslofjordområdet og byggenæringen og antakelser, til hele industrien på Vestlandet, noe som vil gå ut over deres konkurransekraft og norske arbeidsplasser. Så jeg spør igjen: Hva er faktagrunnlaget bak innstrammingene for fylker som Rogaland – og alle andre fylker enn Oslo?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:37:16]: Vi skal ta alle tilbakemeldinger fra næringslivet og næringsforeningene på alvor, og det er betydelige endringer som er foreslått. Samtidig er det betydelige endringer som er godt gjenkjennelige, fordi det normale og vanlige i Norge gjennom mange tiår har vært at vi har jobbet for faste, hele stillinger, at det er forpliktelser mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og at en er direkte ansatt i den virksomheten en utfører oppgaver for. Det er en gjenkjennelig norsk arbeidslivsmodell, som har gjort oss til et av de mest omstillingsdyktige, produktive, lykkelige og mest nyskapende samfunnene i verden, og det er denne normaltilstanden regjeringen ønsker å komme mer tilbake til.

Så viser statistikken at det har vært en økt bruk av innleie, og det er også det tillitsvalgte og andre forteller oss. Det vil fortsatt være mulighet for fleksibilitet, fordi det norske næringslivet er mangfoldig og har ulike behov, men hovedregelen er at man skal være ansatt i den virksomheten en utfører oppgaver for.

Margret Hagerup (H) [11:38:19]: Utfordringen er jo at statistikken ikke viser at det har vært økt omfang av innleie. Innleie har ligget stabilt mellom 1 og 2 pst., og det har ligget mellom 14 og 18 pst. i byggenæringen i Oslofjordområdet.

Regjeringen Solberg strammet inn på nulltimerskontrakter, noe som gjør at de som jobber i bemanningsbyråer, nå har faste stillinger. Det en ser nå, er at disse blir sagt opp. De skal kanskje inn i en bedrift og jobbe i midlertidige stillinger – la oss si i en bedrift i Rogaland med 100 ansatte som skal ha et prosjekt gjennom tre–fire år. Den leier kanskje inn 300 personer på midlertidige kontrakter, og dette er personer som fram til i dag var ansatt i et bemanningsbyrå i faste, hele stillinger.

Jeg synes det er bekymringsfullt at næringsministeren ikke har en klarere oppfatning av hva som var bakgrunnen for disse innstrammingene, for vi er enige om at faste, hele stillinger er viktig. Så mitt siste spørsmål blir da: Mener ministeren at økt bruk av permitteringer, mer nedbemanning enn oppbemanning og økt bruk av midlertidighet er til det beste for arbeidstakerne i Norge og for norske arbeidsgivere?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:39:19]: Det er åpenbart ikke formålet med disse regelendringene. Som sagt handler det om å styrke det som er den norske modellen, og det handler om at det er lojale forpliktelser mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og at det investeres i arbeidstakernes kompetanse. Vi ser at når tilknytningsformene til arbeidslivet blir for løse, er det en tendens til at arbeidsgiverne kan investere mindre i de ansattes kompetanse, og det motsatte fra arbeidstakersiden. Det medfører også at produktivitetsutviklingen i landet vårt kan bremses.

Derfor har regjeringen foreslått disse endringene, som altså ikke er å gå til en situasjon der det ikke er fleksibilitet, men vi strammer det opp mer i tråd med det som har vært den norske suksessmodellen. Det vil fortsatt være vesentlig adgang til å finne fleksible løsninger når det er behov for det. Det har jeg full tillit til at næringslivet sammen med partene i arbeidslivet vil finne ut av.

Det er lovendringer som nå trer i kraft, og så får vi følge med på hvordan dette utvikler seg – til det beste for både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Bård Hoksrud (FrP) [11:43:07]: Jeg er også enig i at det er bra at både Trondheim kommune og Riksrevisjonen nå gjennomfører en gransking av det som har skjedd, og at man forhåpentligvis kan ta med seg læring av det.

Jeg registrerer at statsråden sier at dette er svært godt mottatt. I forrige uke var og jeg besøkte ansatte i Levanger kommune, som ganske nylig har tatt i bruk det nye systemet. De opplever altså at man kan risikere å måtte bruke opp mot en time ekstra hver eneste dag for å sørge for å rapportere og skrive inn i journalsystemet. Mener statsråden at dette er mer effektivt og mer riktig, og at dette sikrer tryggheten til pasientene, når man også ser bekymring om når man fører inn ting? Det var jo bl.a. 16 000 brev fra St. Olavs hospital som ikke kom ut til dem de skulle ut til. Kan man da stole på et sånt system? Og hvordan kan statsråden sitte stille og bare la Helse Midt-Norge og Helseplattformen AS få lov til å holde på med dette, uten å gripe inn?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:44:09]: Det er Helse Midt-Norge og kommunene – nå nevnte jo representanten Hoksrud Levanger kommune – som har tatt beslutningen om å gå til en felles anskaffelse av dette journalsystemet. De fikk et midlertidig lån av den regjeringen representanten Hoksrud var en del av, for å gjennomføre denne anskaffelsen, så dette er jo et prosjekt som er planlagt over mange år, og som man også har planlagt for at vil bli krevende å innføre. Så har det blitt mer krevende enn forutsatt, og da er det viktig at de som har ansvaret og sitter med beslutningen lokalt, også tar ansvaret for at feil blir rettet, sammen med leverandøren av dette systemet. Det tenker jeg er den beste måten å ivareta pasientene på. Det er pasientene man moderniserer journalsystemene for. Det er pasientene som skal ivaretas av helsetjenesten.

Bård Hoksrud (FrP) [11:45:07]: Jeg har lyst til å utfordre statsråden på de økonomiske kostnadene. Utgangspunktet var at staten hadde stilt til rådighet ca. 2,8 mrd. kr. Kan statsråden redegjøre for hvor mye penger man nå bruker på Helseplattformen, de økte kostnadene og de økte utgiftene i forbindelse med implementeringen? Kommer staten til å bidra med det, eller er det Helse Midt-Norge som må ta den regningen? Da kommer det til å være pasientene i Helse Midt-Norge som vil få redusert pasientbehandling fordi de økte kostnadene altså gjør at man må hente det inn fra et sted hvis det ikke blir kompensert – slik at det blir pasientene som blir skadelidende. Mener statsråden at det er greit? Hvor mye er utgiftene nå til Helseplattformen, og hva regner man med at man kommer til å bruke?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:45:59]: Helse Midt-Norge orienterer departementet jevnlig om situasjonen og det pågående arbeidet rundt Helseplattformen. De detaljerte tallene representanten Hoksrud etterspør, har jeg ikke med meg til Stortinget i dag, men det kan vi sørge for at representanten får, for man har oversikt over hvor mye penger som går ut av prosjektet. Vi har i dag, sammen med statsministeren, lansert at vi kommer til å kompensere sykehusene i revidert nasjonalbudsjett, med en styrking på 6,2 mrd. kr. Det vil bidra til en bedre sykehusøkonomi over hele landet, og det vil også bidra til at Helse Midt-Norge kan gjennomføre planlagte investeringer på andre områder. Det vil også være en trygghet for den utfordringen de har fått som følge av større problemer enn forutsatt ved innføringen av Helseplattformen.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:50:09]: Om denne rapporten som har kommet som grunnlag for denne kostholdsrådprosessen, har landbruksministeren bl.a. uttalt at hun er veldig skeptisk til prosessen, og at hun mener det polariserer debatten veldig å komme med råd om hvor mange gram kjøtt man skal spise i løpet av en uke.

På fredag gikk Helsedirektoratets leder for arbeidet med kostholdsrådene ut i Aftenposten og uttalte bl.a. følgende:

«Jeg reagerer når en minister uttrykker at hun er veldig skeptisk til prosessen og sår tvil om kunnskapsgrunnlaget for de rådene vi gir. Da vil jeg ta til motmæle. Det er kunnskap som ligger til grunn for rådene vi gir. (...) [V]i har ingen tradisjon i Norge for å påvirke vitenskapelige prosesser etter politiske interesser. (...) Det er skummelt om vi beveger oss i den retningen.»

Landbruksministeren har åpenbart ikke noe problem med å bevege seg langt inn på helseministerens og klimaministerens område, så nå er det full forvirring om hva regjeringens politikk egentlig er på folkehelse og kosthold. Jeg mener derfor det er viktig at statsråden kan klargjøre det.

Er statsråden enig i denne kritikken som kommer fra Helsedirektoratet til landbruksministeren?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:51:12]: Jeg mener at det ikke er noen forvirring om hva som er regjeringens folkehelsepolitikk. Vi har nettopp lagt fram en stortingsmelding for Stortinget om folkehelse. Den ligger nå til behandling i helse- og omsorgskomiteen.

Jeg har forståelse for at landbruks- og matministeren er opptatt av å ivareta interessene til sin sektor. Det er en landbruks- og matministers jobb.

For regjeringen er det viktig at kostholdsrådene både er kunnskapsbaserte og bygger på et oppdatert vitenskapelig grunnlag. Kostrådene skal i første rekke bidra til å fremme god helse. Det er ikke en oppgave for politikere å bestemme hvor mange gram kjøtt kostrådene skal anbefale, men det er en politisk oppgave å bestemme hvilke aspekter som skal ligge til grunn for de norske anbefalingene. I Norge kommer vi primært til å vektlegge helsegevinsten av kostholdsanbefalingene.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:52:15]: Samtidig som myndighetene formidler ut helseråd, hvor det bl.a. i dag tilrådes å spise mindre rødt kjøtt av helseårsaker, har man samtidig flere opplysningskontor, bl.a. Matprat, som sier at folk skal spise mer kjøtt og andre animalske produkter. Opplysningskontorene finansieres over fondet for omsetningsavgift, og denne avgiften kreves inn i oppgjøret til primærprodusentene med hjemmel i omsetningsloven. Staten pålegger bøndene denne avgiften – det er ikke valgfritt – selv om disse opplysningskontorene ikke blir finansiert av staten.

Er statsråden enig i at det er et paradoks at staten er med på å tilrettelegge for at det oppfordres til å spise mer animalske produkter via opplysningskontor, samtidig som gjeldende kostholdsråd sier at vi burde spise mindre rødt kjøtt?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:53:04]: Jeg mener det er bra at vi har en samfunnsmodell hvor vi i en så viktig næring som landbruket og det å produsere mat, har systemer på plass for både å ansvarliggjøre næringen og at myndighetene og næringen kan jobbe i fellesskap mot felles mål.

Når det gjelder kostrådene: De er basert på en helsegevinst – hva som er godt for oss – fundert på kunnskapsbaserte og vitenskapelige beregninger. Det er det Helsedirektoratet som har ansvaret for å utarbeide. De er godt i gang med å planlegge hvordan kostholdsanbefalingene skal være i Norge etter at de nordiske landene har kommet med sine ernæringsanbefalinger. Jeg har tillit til at dette blir en god prosess, og at regjeringen slutter opp om og viderefører den folkehelsepolitikken vi har rammet inn i folkehelsemeldingen, og som Stortinget nå har til behandling.

Geir Jørgensen (R) [11:57:42]: Jeg takker for svaret.

Vi har langveisfarende besøk i Norge i disse dager. Dette er lederne for mapuche-samfunnene som er berørt av Statkrafts utbyggingsplaner i et område som er helt essensielt for dem. Dette er livsnerven i deres samfunn og kultur. Kravet fra mapuche-lederne er at Statkraft må ut av dette utbyggingsprosjektet, de må ut av elva Pilmaiquen, og vi framstår i deres øyne som en pill råtten imperialist i land langt vekk fra vårt eget. Samtidig har vi sett det samme Statkraft være pådriver for å drive reineierne vekk fra sine tradisjonelle områder i Fosen.

Hvis vi skal klare det grønne skiftet og ha legitimitet i befolkningen, er det vel legitimt å stille spørsmålet om ikke de verste prosjektene nå bør skrotes.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:58:45]: Det er som sagt selskapene som må gjøre disse vurderingene, men de må gjøre dem med en klar forståelse og anerkjennelse av statens forventninger. Et bredt flertall i Stortinget har altså tydeliggjort de forventningene. Vi skal være ledende på bærekraft, vi skal respektere menneskerettigheter, og vi skal gjøre aktsomhetsvurderinger.

Når det gjelder det konkrete prosjektet i Chile, Los Lagos-prosjektet, er det omtalt i Statkrafts egen årsrapport for 2022. Statkraft har gjennom diverse medieoppslag også fortalt sin versjon av saken. Når det er sagt, er det fortsatt enkeltdetaljer vi ikke har full oversikt over, både når det gjelder denne kjente demonstrasjonen, og kanskje også når det gjelder hvilken dialog som har vært med de berørte gruppene.

Jeg kan være helt klar på at departementet kommer til å følge opp denne saken videre i vår eierdialog med Statkraft. Vi er tydelige på forventningene, samtidig som vi må være tydelige på at ansvaret ligger i det enkelte selskap, og at Chile gjennom sine demokratiske institusjoner har invitert utenlandske investeringer for å sikre kraftproduksjonen.

Geir Jørgensen (R) [11:59:50]: Jeg registrerer at statsråden gjentatte ganger viser til selskapene og selskapenes vurdering, men dette er ikke så enkelt. Dette er vårt eget selskap, dette er et norsk statlig eid selskap, og det er et politisk ansvar for hvordan disse selskapene opererer, både ute og hjemme.

Sett i lys av saken i Fosen og nå saken i Chile – hvordan synes statsråden at punktet i Hurdalsplattformen om at Norge skal være et foregangsland for urfolks rettigheter, står seg?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:00:32]: Jeg er stolt over at Norge gjennom flere tiår har vært helt sentrale i styrkingen av nettopp urfolks rettigheter. Derfor er det også viktig at vi understreker disse forventningene i eierskapspolitikken. Det gjør vi. Samtidig må ethvert selskap gjøre sine egne vurderinger om aktsomhet, de må vurdere sine risikoer, og de må selv sørge for at de involverer alle berørte parter. Statkraft viser selv til at de i stort har hatt god dialog med ulike involverte, men at de har hatt problemer med å komme i kontakt med enkelte.

Vi følger som sagt dette opp i dialogen med selskapet, og jeg ønsker å ha så god oversikt som mulig, selv om dette er selskapets ansvar.

Samtidig må vi være klare på at selskapene må forholde seg til de reglene som gjelder i ethvert demokratisk land, og selskap som opererer i land som ønsker å øke sin fornybarproduksjon, må også ha forutsigbarhet for at det er mulig å gjennomføre, slik at en kan sikre kraft til den chilenske befolkning på en klimavennlig måte, noe som også er i tråd med Parisavtalen og forpliktelsene der.

Ola Elvestuen (V) [12:04:03]: Det blir interessant, jeg var med på å skrive under denne avtalen. Der er det som sagt et mål at man skal kutte 5 millioner tonn med et eget regnskap. Det er et ansvar hos landbruket, men det er også et ansvar hos regjeringen.

Det er særlig to punkter med tanke på regjeringens ansvar. Det ene er å kutte matsvinn med 50 pst. innen 2030. Det andre er å komme med tiltak for å nærme seg kostholdsrådene. Og så skal dette kunne følges opp i jordbruksavtalene etterpå.

Da blir mitt spørsmål igjen: Vil man komme med tiltak for å nærme seg kostholdsrådene, som i neste instans vil gi en positiv klimaeffekt i og med at det kan være med på å kutte metanutslipp dersom rådene følges, og at man også får mindre etterspørsel etter rødt kjøtt?

Statsråd Sandra Borch [12:05:08]: Jeg ser grunn til å opplyse representanten Elvestuen om at landbrukets klimaplan ikke er det samme som intensjonsavtalen. Landbrukets klimaplan ble utarbeidet i 2022, og det er jordbruket selv som har laget en plan for hvordan de skal følge opp intensjonsavtalen med staten.

Når det kommer til kostholdsråd, er jeg opptatt av at vi skal ha kostholdsråd i Norge, men jeg er også opptatt av at vi skal legge til rette for matproduksjon. Da er det etter min mening bedre at vi produserer norsk kjøtt, enn at vi f.eks. importerer det vi spiser. Her må vi tenke begge deler.

Så er jeg helt enig med representanten i at vi også er nødt til å bidra for å få opp produksjonen av frukt og grønt i Norge. Vi ser nå store utfordringer internasjonalt med at man har mangel på grønnsaker i land som har vært gode på grønnsaksproduksjon tidligere. Så her er jeg opptatt av at det ikke er enten–eller, vi må klare å gjøre begge deler. Da er det flere elementer som må løftes, som matsvinn og en bærekraftig norsk matproduksjon med lavest mulig klimaavtrykk.

Ola Elvestuen (V) [12:06:17]: Her sier landbruksministeren nettopp det som går imot klimaavtalen. Klimaavtalen er tydelig på at vi skal søke å nærme oss kostholdsrådene, og dette er ikke bare norske kostholdsråd. Jeg sitter som leder i utvalget for et holdbart Norden i Nordisk råd, og dette er nordiske kostholdsråd og kostholdsråd for en befolkning på 27 millioner mennesker. Det er klart at å redusere forbruket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt her vil ha en klimaeffekt. Det er et viktig klimatiltak å gjøre dette. Klimaeffekten kommer i et sunnere kosthold, men med en oppfølging i landbrukspolitikken som gjør at produksjonen av rødt kjøtt går ned.

Da blir mitt spørsmål igjen: Er det slik at landbruksministeren i hvert fall ikke setter noen begrensninger for at klima- og miljøministeren kan jobbe aktivt for å redusere forbruket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt?

Statsråd Sandra Borch [12:07:21]: Nå er det faktisk slik at forbruket av rødt kjøtt har gått ned i Norge de siste årene. Og så er det slik at vi må produsere det forbrukerne etterspør. Da er jeg opptatt av at når vi spiser kjøtt i Norge, som vi fortsatt skal gjøre framover, er det bedre å spise norsk kjøtt enn å importere kjøtt. Så er det ikke noen direkte motsetning mellom det og kostholdsrådene. Når det gjelder eksempelvis de nordiske kostholdsrådene, som tar utgangspunkt i utslipp fra en gjennomsnittlig internasjonal ku, vet vi at norske kyr har mindre utslipp. Det er mye bra arbeid som skjer på det området for å få klimagassutslippene ned. Vi er også nødt til å ta nasjonale hensyn når vi vurderer kostholdsrådene, som kommer nå i juni.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:12:03]: Eg takkar for informasjonen i svaret, sjølv om det statsråden eigentleg seier, er at ho ikkje vil kommentere dette punktet i Landbrukets klimaplan fordi det er landbruket sin plan, ikkje ein plan som regjeringa har vore med på å utarbeide.

Difor vil eg prøve å få svar på spørsmålet frå ein annan vinkel. For nokre få minutt sidan stod helseministeren på denne talarstolen og gav ei grundig orientering om kva dei norske kosthaldsråda seier om nødvendige endringar i norsk kosthald. Noko av det ho då sa, var at dei aller fleste av oss bør ete mindre raudt kjøt enn vi gjer i dag, og det er i tråd med dagens nasjonale kosthaldsråd.

Så då spør eg landbruksministeren: Er landbruksministeren einig med helseministeren i at dei aller fleste i Noreg bør ete mindre raudt kjøt enn i dag?

Statsråd Sandra Borch [12:13:02]: Nå er det slik at vi nylig har fått tall fra budsjettnemnda som viser at forbruket av rødt kjøtt i Norge går ned. Jeg tror det er summen av det man spiser, som er viktig – at man har et variert kosthold. Det er ikke nødvendigvis slik at rødt kjøtt er direkte knyttet til et dårlig kosthold; det er variasjonen av det man spiser, som er det viktige for om man har et godt kosthold eller ikke. Det å gjøre én enkeltråvare til den store synderen her, mener jeg er feil i debatten. Her må vi ha produksjon av mest mulig mat i Norge, av det forbrukerne etterspør. Det er bedre å spise norsk kjøtt enn å spise importert kjøtt. Vi er også nødt til å legge til rette for at vi produserer mer frukt og grønt i Norge, noe som også gjør at vi får selvforsyningsgraden på mat opp.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:14:00]: Det er litt artig å høyre at den same ministeren som for nokre veker sidan dundra ut til heile den norske befolkninga at ein middag utan kjøt er ingen middag, no står her og seier at vi ikkje må vere så opphengde i enkeltråvarer og at det ikkje er det viktige her. Det er iallfall godt at statsråden tek sjølvkritikk på det ho sa i avisa der.

Eg er einig i at det er summen av kosthaldet som er viktig – det er eg heilt einig i – men ikkje i at Senterpartiet får lov å ha kjøtmiddag kvar einaste dag, og at ein middag utan kjøt ikkje er middag. Då vil eg likevel gjenta spørsmålet mitt. Dersom vi er einige om at det er summen av kosthaldet som er viktig, og ut frå den kunnskapen vi har om kva folk flest i Noreg et: Er landbruksministeren einig med helseministeren i at dei aller fleste i Noreg bør ete mindre raudt kjøt?

Statsråd Sandra Borch [12:14:57]: Man kan sikkert alltid diskutere også mitt private kosthold. Jeg burde kanskje ha spist litt mindre kjøtt.

Det jeg kan si, er at i regjeringen samarbeider vi tett om mange saker, også nordiske kostholdsråd og spørsmål knyttet til folkehelse. Regjeringen har nylig lagt fram en stortingsmelding om folkehelse. Vi er nødt til å ivareta veldig mange hensyn når vi utformer vår politikk.

Det er min klare oppfordring at et variert kosthold er det beste for hver enkelt, og så må hver enkelt gjøre en vurdering av hva man ønsker å spise til enhver tid. Så er det summen av det man putter i kroppen, som avgjør hva slags helsetilstand og helseutfordringer eller -muligheter man har.

Rasmus Hansson (MDG) [12:18:27]: Jeg takker for svaret og registrerer at statsråden er veldig opptatt av å ikke henge ut enkeltråvarer, som hun uttrykker det, i en debatt som i aller høyeste grad handler om kjøtt. Det handler også deler av regjeringens egen Grønn bok om. Der slås det fast at det mest effektive grepet for å kutte utslipp fra landbrukssektoren, er å bidra til at nordmenn spiser mer i tråd med kostholdsrådene – og altså mindre kjøtt. Det står i Grønn bok:

«Regjeringa arbeider vidare med å styrkje og vidareutvikle arbeidet med sunt, berekraftig og klimavennleg kosthald (...)».

Grønn bok refererer da også til folkehelsemeldingen. Men i folkehelsemeldingen er det ikke foreslått noen virkemidler som vil bidra til lavere kjøttforbruk. Så spørsmålet blir: Hva er det regjeringen vil gjøre for å nå målet om at flere skal spise i tråd med kostholdsrådene, som altså skal være en viktig brikke i regjeringens samlede plan for å kutte klimagassutslippene?

Statsråd Sandra Borch [12:19:32]: Jeg er opptatt av at vi skal produsere det norske forbrukere vil ha. Så må vi ta med oss de nylige tallene som har kommet, om at forbruket av kjøtt i Norge faktisk går ned. Vi er nødt til å legge til rette for en produksjon av mest mulig norsk. Gitt at en skulle avvikle kjøttproduksjonen i Norge, måtte en importert det kjøttet som norske forbrukere vil ha. Derfor mener jeg det er lurere å produsere norsk med et lite antibiotikaavtrykk, og ikke minst med dyr som er mer klimavennlige enn en gjennomsnittlig internasjonal ku.

Rasmus Hansson (MDG) [12:20:12]: Takk igjen for svaret. Jeg tror vel de fleste vil være enige om at det ikke er akkurat denne statsrådens fortjeneste at folk spiser litt mindre kjøtt i Norge. Men alt i alt spiser fortsatt hver nordmann i snitt 27 kg mer kjøtt i året nå enn vi gjorde i 1989, ifølge Helsedirektoratet. I samme periode er både antall jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift blitt redusert med nesten to tredjedeler. Hvorfor, blir spørsmålet, mener statsråden da likevel at det fortsatt rekordhøye kjøttforbruket vi har i dag, er en sentral del av norsk matkultur og en forutsetning for å opprettholde jordbruk i landet?

Statsråd Sandra Borch [12:21:13]: Nå skiller ikke representanten mellom rødt og hvitt kjøtt, som er et viktig element også i denne debatten. Vi ser bl.a. at hvitt kjøtt har økt en del i Norge, og dette er kraftfôrkrevende produksjoner som er lite ute på beite. Jeg er opptatt av at vi skal produsere mat i Norge. Vi skal produsere det norske forbrukere vil ha. Der jeg mener vi har et stort potensial for å øke selvforsyningsgraden, er ved å bidra til at vi produserer mer norsk fôr i Norge og mer norsk korn, og ikke minst har vi et potensial for å øke norsk frukt- og grøntproduksjon i dette landet. Det vil være viktige elementer som sikkert skal diskuteres nærmere de neste ukene – også nå når vi skal inn i et viktig jordbruksoppgjør.

Bjørnar Moxnes (R) [12:24:41]: En sak som har seilt opp i strømdebatten, er danmarkskablene, som også flere i Arbeiderpartiet, både Hadia Tajik og Kari Nessa Nordtun, har uttalt seg om og sagt at det ikke er gitt at de bare skal bygges på nytt når de går ut på dato, trolig i 2026. I et brev til energi- og miljøkomiteen 18. april skrev statsråden likevel til komiteen at Olje- og energidepartementet vil ta stilling til saken, altså fornyelse av disse kablene, hvis vi får den til behandling.

Vårt spørsmål er: Hvorfor tar ikke regjeringen selv initiativ til å utrede konsekvensene det kan få hvis man ikke fornyer utenlandskablene til Danmark, både med tanke på energiprisene og på kraftsystemet vårt?

Statsråd Terje Aasland [12:25:38]: Det er ennå noe tid fram til disse kablene eventuelt blir vurdert, i første instans av Statnett, som har konsesjonen i dag, og det er noen juridiske avklaringer i den forbindelse. Men hvordan utenlandskablene til enhver tid påvirker det norske kraftsystemet, hva vi har behov for, og hvordan ting virker og henger sammen, er det naturlig at en kontinuerlig har en vurdering av. Hvis det er sånn at en må ha en ny konsesjon for danmarkskablene, vil det selvfølgelig bli vurdert på helt ordinær måte om det tjener det norske kraftsystemet, og om det sånn sett er behov for den kraftutvekslingen. Så langt har disse kablene vært viktige for Norge og det norske kraftsystemet, og det er også slik at hvis det blåser mye, f.eks. i Nord-Tyskland og i Danmark, kan vi importere billig strøm i den tiden det blåser og det er høy kraftproduksjon.

Bjørnar Moxnes (R) [12:26:38]: Ja, det kan jo ha stor betydning for energiprisene, så det ville vært lurt og litt framoverlent å få det utredet, ikke bare vente på at dette kommer i 2026.

Vi vet at mange bedrifter fortsatt sliter med høye strømpriser, priser som er fire–fem ganger så høye som vi er vant til i Norge, og det er ingen ordning for bedriftene. Det har kommet fastprisavtaler, men de har ikke vært gode nok for bedriftene, og det har også regjeringen langt på vei innrømmet. Det skal komme endringer i fastprisavtalene, men når vet vi ikke. Sist uke svarte Vedum, på spørsmål fra Rødt, at man tar sikte på at endringene er klare i løpet av 2023, og det er jo lang tid. Senterpartiet vedtok på sitt landsmøte at man ønsker å bruke eierskapet i Statkraft til å presse fram bedre fastprisavtaler til bedriftene. Har statsråden en tidsplan for når fastprisavtalene med variabel mengde strøm er klare, og planlegger statsråden eventuelt andre, bedre tiltak for bedriftene?

Statsråd Terje Aasland [12:27:42]: Det er finansministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for rammene rundt disse fastprisavtalene, og han har svart Stortinget på det. Jeg tror hele regjeringen er opptatt av å få disse fastprisavtalene så raskt som mulig i kraft. Vi gjorde den endringen som vi gjorde, med å si at det er faktisk forbruk som skal dekkes gjennom fastpriskontraktene, som en viktig del for å imøtekomme det som er næringslivets behov. Jeg har også flere ganger sagt – og mener fremdeles – at kraftprodusentene har et stort ansvar for å bidra til at dette fastprismarkedet for næringslivet vil fungere. Der synes jeg mange kraftprodusenter har gjort en for dårlig jobb. Noen har gjort en veldig god jobb, men det gjenstår fremdeles mye, og det gjenstår også at næringslivet faktisk viser vilje til å inngå disse avtalene.

Vi har ellers brukt eierskapet i nettopp Statkraft tydelig. Næringsministeren har vært veldig tydelig overfor Statkraft på dette, og det synes jeg er veldig bra. Det vitner om aktiv næringspolitikk og aktiv tilnærming til det statlige eierskapet.