Margret Hagerup (H) [10:04:37]: Jeg takker for svaret.

Det er ingen tvil om at når ungdom skal velge å bli lærere, er det viktig at de har utviklingsmuligheter videre, og der har ministeren sammen med kunnskapsministeren en viktig jobb med å se på hvordan en kan få til dette.

Høyre prioriterte etter- og videreutdanning for lærere. Lærere sa selv at de ble bedre undervisere av det. Lærerspesialistordningen er i dag den eneste karriereveien en lærer kan ha, hvis læreren ikke har lyst til å bli rektor eller gå over i andre stillinger. Det gjorde også at de endret sin undervisningsmetode og hadde mer praktisk og utforskende læring.

Regjeringen har ikke sagt noe om disse tingene. Regjeringen har tvert imot senket kravene og gjort døren høy og porten vid. Da vi innførte firerkravet i matematikk, sa bl.a. Torstein Tvedt Solberg:

«Det rigide firerkravet i matematikk som høyreregjeringen har innført, er en av grunnene til at søknadstallet går så drastisk ned på lærerutdanningen.»

Mener statsråden at det å senke kravene for å komme inn på studiet og å fjerne karriereveier er det som skal til for å få flere lærere ut i klasserommene?

Statsråd Ola Borten Moe [10:05:43]: Jeg fikk forrige gang jeg var statsråd, det generelle tipset at man aldri skal tenke høyt fra Stortingets talerstol. Jeg skal likevel gjøre et ørlite forsøk på akkurat det.

Jeg tror kanskje at en av utfordringene med den integrerte masteren som Høyre fikk på plass i 2015, nettopp er at den framstår som veldig spesialisert og veldig lite fleksibel, og at det er et dramatisk valg å ta når du er 19 år, ferdig med videregående skole og skal gjøre et utdanningsvalg for resten av livet.

Jeg tror vi har en felles utfordring i å gjøre lærerutdanningene våre noe mer fleksible. Det har den konsekvens at vi for kort tid siden sendte ut på høring et forslag om at man også kan få integrert de fagene man eventuelt tidligere har tatt, i lærerutdanningen. Med andre ord: Hvis man f.eks. har en bachelor i matematikk, ønsker vi å vurdere om man kan få trekke med seg den matematikkunnskapen og integrere den i lærerutdanningen, sånn at man slipper å ta den en gang til.

Margret Hagerup (H) [10:06:50]: Jeg registrerte ikke at det var noe snakk om de gode tiltakene som gjør at det er attraktivt å begynne i skolen.

Den integrerte mastergraden skulle nettopp gjøre læreryrket mer forskningsbasert og bidra til at de skulle endre sin undervisningsmetode, så jeg må ha en klargjøring og en presisering: Det er veldig bra at statsråden tenker høyt, men mener statsråden at den integrerte masteren skal ut av skolesystemet, sånn som den er i dag, der det er et tilbud?

Senterpartiet var jo ikke for å innføre dette i sin tid, da den kom, men etterpå har en sagt at en synes dette har vært en klok måte. Mener statsråden at den skal bestå, eller vil en gjøre noe med den femårige mastergraden?

Statsråd Ola Borten Moe [10:07:29]: Den femårige mastergraden ligger fast. Det er ikke en diskusjon som vi kommer til å fasilitere. Men vi kommer til å fasilitere en diskusjon knyttet til hvordan vi kan tilpasse den bedre, og ikke minst hvordan vi kan gjøre praksisløpet i lærerutdanningene bedre, for vi har fått mange tilbakemeldinger på at praksisløpene fungerer dårlig. Mange lærere omtaler det også som et praksissjokk når man til fulle forstår kompleksiteten og hvor mange oppgaver som ligger i det å være kontaktlærer, eller hva det skulle være.

Jeg vil benytte anledningen til å ta opp firerkravet. Det er helt riktig at det er endret. Det har gjort at vi har fått flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningene våre. Hvis vi ikke hadde endret det kravet, ville tallene etter all sannsynlighet vært vesentlig dårligere enn de er i dag. Nå trenger man enten fire i matematikk eller fire i snitt. Det er uansett høyt kvalifiserte studenter som begynner på lærerutdanningene våre.

Margret Hagerup (H) [10:08:32]: Det er ingen tvil om at med firerkravet i matematikk var det flere studenter som fullførte studieløpet. Spørsmålet er: Er det viktigere at det er flere som begynner på studiet, eller er det viktigere at det er flere som fullfører studiet og faktisk kommer ut i klasserommet?

Jeg har registrert i denne spørsmålsrunden at det ikke har kommet noe om hvordan en kan løfte kvaliteten og kunnskapen i skolen, hvordan en kan gjøre læreryrket mer attraktivt gjennom å ha karriereveier for lærerne, gjennom å prioritere etter- og videreutdanning og gjennom å prioritere en god utdannelse. Det er ingen skjerpede krav og ikke noe mer innhold. Læreryrket er et godt yrke, det er et attraktivt yrke. Når du går ut som lektor, har du en god lønn, du styrer i stor grad egen arbeidstid og har en stor grad av fleksibilitet. Jeg mener at vi har et felles ansvar, både politikere, myndigheter og Utdanningsforbundet, men hva er statsrådens konkrete plan for å snu den negative trenden som nå er i søkertallene?

Statsråd Ola Borten Moe [10:09:30]: Jeg er veldig spørrende til om Utdanningsforbundet og lærerorganisasjonene generelt deler virkelighetsbeskrivelsen som Høyre og Hagerup legger til grunn for å si at det er god lønn, høy fleksibilitet, og at man styrer egen arbeidstid. Det er tvert imot mange av de temaene som har vært gjenstand for forhandlinger i gjentatte lønnsoppgjør.

Nå har man heldigvis kommet til enighet i år og innenfor en ramme som løfter lærerne godt. Det er jeg veldig glad for, det er velfortjent, og forhåpentligvis kan det bidra til et løft for å øke interessen også for yrket.

Jeg vil mene at beskrivelsen som Høyre legger til grunn, nemlig at det bare er noen strengere krav som skal til, og så kommer dette til å ordne seg av seg selv og vil øke attraktiviteten, er en veldig enkel framstilling av et uhyre komplekst problem. Vi lever i et samfunn der vi etter hvert kommer til å gå tom for mennesker på en rekke områder fordi demografien endrer seg. Det er langt mer komplekst enn at vi kan si at bare vi innfører enda litt strengere krav, kommer vi til å få enda flere søkere på disse svært viktige studiene.

Guri Melby (V) [10:10:55]: På pressekonferansen da søkertallene for utdanningen ble lagt fram, varslet statsråden at regjeringen er interessert i å se på tiltak som kan styrke rekrutteringen og søkertallene til lærerutdanningen. Det er bra. Men også for et år siden var det stor nedgang i søkertallene, og det har vært fallende søkertall siden 2019. I fjor sa statsråden at det ikke var noen krise og manet til ro:

«Nedgangen innenfor lærerfagene er ikke stort mer enn man kunne forvente. Vi trenger å se nærmere på tallene, men det er ingen grunn til å karakterisere dette som en krise.»

I NRK ble statsråden sitert på at vi måtte vente og se. Spørsmålet mitt er: Tror statsråden at regjeringen hadde ligget bedre an med å øke rekrutteringen til lærerutdanningen hvis kriseforståelsen hadde vært til stede for et år siden?

Statsråd Ola Borten Moe [10:11:44]: Det er åpenbart at det er forskjell på 2022 og 2023 når det gjelder opptak. Antallet førstegangssøkere har gått ned med nesten 22 pst. Det er en vesentlig forskjell. Det betyr selvsagt også at det er en vesentlig forskjell i måten vi som samfunn bør respondere på. Det er ikke et mål i seg selv å ha en enorm oversøkning innenfor noen områder, egentlig. Målet er å klare å fylle opp plassene og fylle behovet med motiverte og kvalifiserte studenter. Det klarte vi i stort i fjor. Det er jeg veldig spent på om vi klarer i år. Det er selvsagt derfor ordbruken har endret seg.

Det gir også ekstra grunn til både ettertanke og refleksjon, mener jeg, at man kan se at trenden fortsetter for fjerde år på rad. Så kan man spørre seg selv: Klarer vi nå å snu dette? Hvis vi ikke klarer det i løpet av de neste årene, er det et ganske mørkt bilde som avtegner seg, knyttet til framtidig rekruttering. Det må vi ta på stort alvor.

Guri Melby (V) [10:12:51]: Jeg forventer at en statsråd som har ansvaret for forskning og høyere utdanning, baserer seg på forskning og kunnskap når vi skal se på hva som skal til for å gjøre læreryrket attraktivt. I sted bedrev statsråden høyttenkning om at det at det er en mastergradsutdanning, kanskje er noe som bidrar til å gjøre det mindre attraktivt. Jeg skulle likt å se tall på om mastergradutdanninger generelt er mindre populære enn andre utdanninger. Det synes jeg hadde vært interessant å vite. Å senke både lengden på utdanningen og kravene til hvem som kan komme inn, er selvsagt en strategi vi kan ha for å få flere gjennom mølla, men jeg er veldig usikker på hva vi oppnår med det i form av kvalitet.

Vi vet faktisk mye om hva som skal til for å rekruttere og beholde flere lærere i skolen. Vi fikk en kunnskapsoppsummering fra Universitetet i Stavanger i fjor som viser at det er mange som har en sterk indre motivasjon for å være lærer, men at vi trenger en del tiltak for å gjøre yrket mer attraktivt.

Spørsmålet mitt er: Vil regjeringen så raskt som mulig legge fram en sak for Stortinget om sin politikk – som forhåpentligvis er kunnskapsbasert – for å rekruttere og beholde lærere?

Statsråd Ola Borten Moe [10:13:57]: Fra denne talerstolen har jeg ikke satt spørsmålstegn ved om vi skal ha en femårig mastergradsutdanning som sjangerkrav for å bli lærer, snarere tvert imot. Det er ord representanten Melby prøver å legge i min munn. Jeg har derimot tatt til orde for at vi bør prøve å gjøre utdanningen mer fleksibel. Man bør legge til rette for å kunne trekke med seg de fagene man eventuelt har fra før. Jeg skulle likt å se representanten Melby være imot det.

Når det gjelder om eventuelle tiltak kan legges fram for Stortinget for å se på hvordan vi kan øke rekrutteringen, er svaret ja, kanskje. Det skal jeg ikke avvise. Men jeg tror at vi i alle fall skal starte i den enden hvor vi, sammen med alle gode krefter, nå setter oss ned og ser hva vi kan gjøre på både kort og lang sikt. På kort sikt dreier dette seg om å fylle opp plassene til høsten med kvalifiserte og motiverte studenter. På lengre sikt dreier det seg om å sikre et godt fundament for å klare å rekruttere de lærerne vi trenger over hele landet, slik at vi fortsatt skal ha en god skole overalt.

Silje Hjemdal (FrP) [10:19:09]: Jeg takker statsråden for svaret. Det har ikke manglet på advarsler om tilstanden i barnevernet. Mange barn opplever at de til stadighet må flytte mellom institusjoner, beredskapshjem og fosterhjem, og en del barn opplever dette som ganske utrygt i et system der man opplever seg selv som en kasteball. Dette så vi også var tilfellet for tvillingene i Spydeberg, og i årevis har Barneombudet, blant andre, uttrykt bekymring for nettopp slike forhold. Ombudet mener at barnevernet ikke har det som trengs for å gi hjelpen barna trenger og har krav på.

Kan statsråden si mer konkret hva hun vil gjøre for å sikre at barnevernet har kompetansen, kunnskapen, verktøyene og organiseringen som trengs for å gi barn og unge forsvarlig hjelp?

Statsråd Kjersti Toppe [10:20:13]: Det er jo slik at barnevernet har veldig mykje av den kompetansen, kunnskapen og dei verkemidla dei treng, men systemet er ikkje tilrettelagt godt nok, slik at vi likevel ikkje klarer å gi barn den tryggleiken dei må ha. Særleg dersom dei òg har behov for helsehjelp og andre ting, vert det ekstra viktig å få til den tryggleiken.

Når det gjeld antalet flyttingar, er eg einig i at det i veldig mange år har vore slik at barn under barnevernsomsorg flyttar altfor mange gonger, at det skjer altfor mange brot. Det kan starta i ein fosterheim, og det kan òg fortsetja i institusjon. Det er ein av grunnane til at institusjonsutvalet er sett ned, for vi må sjå på korleis vi kan – med éin gong – sikra eit tilbod til barna, slik at ein unngår vidare flyttingar. Det skapar stabilitet og tryggleik.

Silje Hjemdal (FrP) [10:21:19]: En annen utvikling er at vi stadig vekk ser at foreldre må gå til media for å bli hørt i sine bekymringer for barn. For kort tid siden – som et annet eksempel – skrev en anonym mor kronikken «Rett til å ruse seg til døde» på nrk.no:

«Jeg er mor til et barn tidlig i tenårene som står i fare for å ta livet av seg med rus. Dette er mitt rop om hjelp.»

I denne kronikken ble både barne- og familieministeren og helseministeren utfordret av denne moren på hva man ville gjøre for disse barna og familiene deres. Jeg sendte et skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren, som dessverre ble videresendt til helseministeren, så jeg fikk bare hennes svar og ikke barne- og familieministerens. Jeg vil gjerne høre fra barne- og familieministeren selv hva hun har å si til denne mammaen og andre foreldre som nå er dypt fortvilet fordi man føler seg maktesløs i et slikt system.

Statsråd Kjersti Toppe [10:22:23]: Den kronikken og tilsvarande rop frå foreldre gjer eit stort inntrykk, og eg tar det på største alvor. Det skal ikkje vera slik at foreldre som treng hjelp, anten frå helsevesenet eller frå barnevernet, skal føla at dei står makteslause, og at vi ikkje klarer å gi det tilbodet og den tryggleiken som ungane treng.

Den mora som skreiv kronikken, er anonym, men eg har hatt møte med ho og faren på mitt kontor og har fått ein grundig gjennomgang om kva dei tenkjer er problemet. Det vart ein stor debatt om tvang etter den kronikken, men det er like mykje ein debatt om korleis barnevernet kan få opp tilbod. Det er i dag kapasitetsmangel på behandlingsplassar, slik at det vert vanskeleg for dei å få den plassen dei treng. Det er òg vanskeleg for det kommunale barnevernet. Dette er noko som er viktig å få på plass framover.

Silje Hjemdal (FrP) [10:23:28]: I det videre har jeg lyst til å følge opp med at det siden 2020 faktisk er tolv barn som under barnevernets tilsyn har mistet livet. Som statsråden var inne på i sitt svar til meg tidligere i dag, har hun lovet at Helsetilsynet skal granske alle dødsfall knyttet til barnevernsinstitusjoner de siste fem årene, og at man skal se videre på alvorlige hendelser som skjer med barn.

Jeg fikk imidlertid ikke svar på når den undersøkelseskommisjonen skal nedsettes. Og sist, men ikke minst: Kan foreldre føle seg trygge på at barn som er under barnevernet, er forsvarlig ivaretatt?

Statsråd Kjersti Toppe [10:24:18]: Arbeidet med å granska dei dødsfalla som har skjedd i barnevernet dei siste fem åra, er eit oppdrag som vart gitt ved nyttår, og det arbeidet er allereie i gang. Dette er ikkje ein stor, ekstern NOU, men det er eit hurtigarbeidande utval som skal gå gjennom dei sakene. Eg har ikkje akkurat no framfor meg kva tid dei skal levera den rapporten, men det er vel om eitt års tid, og det er ikkje meir enn det.

Til det om eg kan garantere at alle skal vera trygge på at dei får forsvarleg behandling: Det må jo eg kunna seia, men det er klart at det er risiko i barnevernet, det er òg alvorleg sjuke ungar. Det er ein risiko for at ting kan gå galt, men det er eit stort ansvar for meg å minimera den risikoen, slik at alle skal kunna vera så trygge som mogleg for at barna vert godt varetatt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:25:32]: I den tragiske saken om de to tvillingene i Spydeberg ser vi at en rekke offentlige etater og tjenester har vært involvert. I tillegg til barnevernet i Indre Østfold kommune har Bufetat, Fossumkollektivet, Sykehuset Østfold og politiet vært involvert. Vi vet at det i saker om barnevern og i saker om narkotikakriminalitet er strenge rutiner for personvern. Samtidig er alle parter best tjent med at informasjon utveksles mellom ulike offentlige etater og tjenester. Kan statsråden forsikre om at utveksling av informasjon mellom f.eks. politiet og barnevernet er tilstrekkelig for å hindre tragedier som nettopp denne saken er et tragisk eksempel på?

Statsråd Kjersti Toppe [10:26:28]: Samarbeidet mellom barnevernet og ulike andre tenester, slik som politi, helse og for så vidt Nav, er eit område som eg ser på, for eg er ikkje sikker på at det i dag er godt nok. Så veit eg at det er mange lokale initiativ der dei har eit godt samarbeid lokalt mellom politi, kommune, barnevernet og det statlege barnevernet, men det kan vera litt varierande kor godt det er. Det er viktig, og det ser eg på. Det er mitt svar.

Når det gjeld at ein igjen viser til saka frå Spydeberg, handlar det også om rus. Det som eg òg ser på saman med helse- og omsorgsministeren, er korleis spesialisert rusbehandling til barn skal og må skje, for der er det veldig mykje som kan vera litt variabelt, og som kan få dramatiske konsekvensar.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:27:33]: Jeg takker for svaret fra statsråden.

I den tragiske saken i Spydeberg ser vi at det er to voksne menn som er siktet for uaktsomt drap, for å ha solgt narkotika og for å ha hensatt jentene i hjelpeløs tilstand. Vi skal selvfølgelig ikke her foregripe det endelige utfallet av den rettslige saken. Det er allikevel grunn til å sette søkelys på hvordan kriminelle enkeltpersoner, kriminelle gjenger, hensynsløst gir blaffen i andres liv og helse. I dette tilfellet døde to jenter som en konsekvens av kriminell omsetning av narkotika. Hvordan vurderer statsråden situasjonen for barn og unge etter det som i realiteten er et frislipp av narkotika som følge av Riksadvokatens nytolkning?

Statsråd Kjersti Toppe [10:28:39]: No går representanten litt utanfor det som er mitt konstitusjonelle ansvar. Det vil vera justis- og beredskapsministeren som må svara på akkurat det representanten spør om. Det er likevel klart at eg som barne- og familieminister er bekymra for den utviklinga vi ser med at det vert det som nokon kallar ei normalisering av bruk av iallfall ein del typar narkotika blant barn og unge. Det er òg slikt vi ser utslag av i barnevernet, for det er utsette barn og unge som kanskje er mest sårbare. Den vidare oppfølginga av spørsmålet til representanten får ein heller ta med den ansvarlege statsråden.

Kathy Lie (SV) [10:32:59]: Det haster med å innføre tiltak som kan hjelpe dem med minst. Vi vet at barnetrygden er treffsikker, den vil ta en direkte del av byrden fra husholdningene. SV sørget for å bidra til et historisk løft i statsbudsjettet for 2023, med utvidet barnetrygd for enslige forsørgere. For første gang på lenge ble også barnetrygden prisjustert. Barnetrygden har tapt seg i verdi i mange år, men likevel er den det mest effektive enkelttiltaket mot barnefattigdom. Vi har sett at da den forrige regjering økte den for de minste barna, gikk andelen fattige familier i denne gruppen ned, mens fattigdommen har økt i familier med de eldste barna. Når effekten av barnetrygden er så målbar, er statsråden enig i at barnetrygden også bør økes for de større barna? Og har regjeringen noen konkrete planer om å fortsette å øke barnetrygden i takt med prisveksten, slik at den ikke fortsetter å tape seg i verdi?

Statsråd Kjersti Toppe [10:33:58]: Eg har alltid vore ein varm forsvarar av barnetrygd og meiner det er ei universell ordning som verkar, som er ubyråkratisk, som ikkje er stigmatiserande, og som vi veit verkar best for dei som har minst frå før.

Representanten Lie var inne på at i dag er det ein forskjell i nivået, for dei med barn under og over seks år, som den førre regjeringa innførte, og vi ser tilbakemeldingar om at det har vore veldig bra for dei med barn under seks år, med tanke på kor mange som lever med låg inntekt og kan verta løfta ut frå det.

Når det gjeld kva regjeringa vil gjera framover med barnetrygda, er det vanskeleg for meg å svara på det i dag. Det vert eit budsjettspørsmål. Eg har sett ned eit utval som skal sjå på kva som er dei beste tiltaka for å løfta familiar ut av fattigdom, og vi vil òg sjå på dei råda det utvalet gir.

Kathy Lie (SV) [10:35:01]: Ved behandlingen av årets statsbudsjett ble skattefradraget for enslige forsørgere fjernet, og statsråden sa da at ingen ville tape på det. Samtidig fikk vi dette gjennomslaget for å øke barnetrygden for aleneforeldrene. Men i det siste har vi sett flere medieoppslag, og Aleneforeldreforeningen har fått en storm av henvendelser, fordi mange enslige forsørgere kom over en inntektsgrense som førte til bortfall av retten til å motta bidragsforskudd. Med andre ord førte økningen i en stønad til bortfallet av en annen, og flere opplever at de har fått mindre å rutte med. Det kan bety forskjellen på nye vintersko eller ikke, og muligheten til å få til et kinobesøk e.l. Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i dette? Jeg tror oppriktig at dette ikke var hensikten, så vi må rydde opp i dette sånn at enslige forsørgere faktisk får det løftet, slik det var ment, og som de trenger i en krevende tid.

Statsråd Kjersti Toppe [10:35:58]: Det er som representanten Lie seier, at den endringa i bidragsforskotet som hevinga av barnetrygda har ført til, ikkje var tilsikta. Det kan vi verta kritisert for, at ikkje det var ordentleg greidd ut på førehand. Grunnen til at ein del av dei vert ramma, er at ein har auka utbetalinga av barnetrygda med 5 000 kr til einslege forsørgjarar gjennom budsjettforhandlingane på Stortinget utan kanskje den nødvendige utgreiinga av konsekvensar. Men i alle fall: Eg har sagt til media og kan seia det igjen no at vi skal rydda opp i dette. Vi har greidd ut ulike måtar vi kan ordna det på, og den løysinga som vi kjem til, kjem til å verta presentert i revidert nasjonalbudsjett.

Kathy Lie (SV) [10:36:59]: Dyrere strøm, mat og drivstoff gjør at flere tar opp forbrukslån. Tall fra Gjeldsregisteret viser at forbruksgjelden til norske forbrukere har økt med 3,3 mrd. kr, noe som utgjør 2,2 pst., i løpet av det siste året. Barnefamilier og de mellom 18 og 25 år er de gruppene hvor forbruksgjelden øker mest, og det er ikke et godt tegn. For mange strekker ikke pengene til om dagen, og undersøkelser viser at barnefamilier tar opp forbrukslån for å ha råd til mat, strøm og aktiviteter til barna. Resultatet av gjeldsproblemene kan føre til ødelagt privatøkonomi, ødelagte familier og helseproblemer. Når den månedlige gjeldsbetalingen blir større enn inntekten, risikerer familiene å miste alt de har, men de har ofte for høy inntekt til å kunne få noe økonomisk hjelp. Hva vil statsråden gjøre av tiltak for å få ned den økende gjelden hos norske familier?

Statsråd Kjersti Toppe [10:37:53]: Eg har òg merka meg at forbruksgjelda har auka ganske kraftig i den seinare tida. Det er ekstra bekymringsfullt når det skjer i ei tid der vi samtidig har auka kostnader og prisauke for forbruksvarer over lang tid. Men det som på ein måte er positivt, er at vi ikkje ser ein auke i misleghald, og vi ser at talet inkassosaker generelt faktisk har gått ned. Vi ser òg at folk gjerne betalte ned litt på gjeld og lån under pandemien, slik at vi er ikkje komne høgare opp enn vi var tidlegare.

I departementet mitt ser vi på ei utviding av Gjeldsregisteret, som òg Stortinget har vore opptatt av. Vi held òg på med å revidera gjeldsordningslova, der vi vurderer desse satsane for livsopphald. Dei vil uansett verta prisjusterte i juli, som dei pleier.

Geir Jørgensen (R) [10:42:14]: Det er ikke alt undertegnede og Skjæran er enige om, men at arbeidet har tatt noe tid, tror jeg vi skal klare å finne sammen om. Man kan jo få følelsen av at man står her i en slags reprisesending i spørretimen og ellers rundt i fiskeridebatten. Dette leder meg til det som er tusenkronersspørsmålet, ikke bare for dem som er fiskere og for dem som er i næringen, men for hele kysten og for samfunnet som sitter og venter på dette, og nå er ganske lei av at det er mye prat og lite konkret politikk å forholde seg til. Spørsmålet blir: Når kommer den bebudede meldingen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:42:54]: Jeg har nok bidratt noe selv til den smule utålmodigheten som jeg merker, fordi jeg rett før årsskiftet 2021–2022 sa at jeg hadde en ambisjon om å legge fram kvotemeldingen i løpet av et års tid. Om du strekker «et års tid» til et par–tre måneder over ett år – det var i grunnen slik jeg tenkte – har vi jo passert det tidspunktet nå, så jeg forstår at det er en utålmodighet rundt det knyttet til at jeg la et så høyt ambisjonsnivå på tempoet. Jeg er likevel fornøyd med at jeg gjorde det, fordi det var et veldig tydelig signal til alle som har en aksje i det arbeidet som pågår, om at her skal vi jobbe effektivt.

Det et omfattende arbeid. Den forrige regjeringen, som tiltrådte i 2013, klarte ikke å legge fram en kvotemelding før det var gått seks år etter at den tiltrådte. Vi har ikke tenkt å la det gå slik. Kvotemeldingen kommer selvsagt i år, og den kommer når den er ferdig.

Geir Jørgensen (R) [10:44:03]: Takk for svaret. Da noterer vi oss at den kommer i år, og så får vi se.

Like fullt er det ting i høringsdokumentene som er sendt ut, som man kan stusse på. Mest av alt må man også lete etter hva som ikke er tatt opp i høringsdokumentene rundt dette, og det ene er praksisen med omsettelige fiskekvoter. I dag er inngangsbilletten for unge folk som vil inn i næringen, fra 4 mill. kr til 8 mill. kr, og dette er ikke for fartøy eller for utstyr – nei, det er bare for papiret som du trenger for å få lov til å fiske. Denne fisken vår er, som det er nedfelt i havressursloven, vår alles, felles eiendom, og mange vil hevde at dette er en ulovlig praksis. Så spørsmålet til Skjæran blir: Vil han se på denne praksisen og gjøre noe med det i kvotemeldingen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:45:10]: Regjeringen er opptatt av at inngangsbilletten og muligheten for rekruttering til en så viktig næring skal være slik at den er til å leve med. Vi har derfor satt i gang flere tiltak. Det var stillstand for rekrutteringskvoter – nå har vi i realiteten seks ulike rekrutteringsordninger for å komme inn i fiskerinæringen.

Så tror jeg at vi også må ta med oss historien, for norsk fiskerinæring var en næring som var ulønnsom, som var avhengig av statlige subsidier for at fiskerne skulle kunne ha et utkomme av yrket sitt. Gjennom noen år bidro staten med ganske store summer for å ta ned kapasiteten, etter hvert som teknologien gjorde at fangstkapasiteten var langt større enn det bestandene tilsa. Det ble truffet et valg i denne salen om at næringen selv skulle ta ned overkapasiteten gjennom strukturkvoter. Det har virket, vi har i dag en lønnsom næring, der næringen selv gjennom det systemet har tatt ned overkapasiteten. Men vi kommer også til å treffe tiltak for å sørge for at kvoteprisene ikke blir for høye, og at ikke for store rettigheter samles på for få hender.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:50:45]: Det er interessant at statsråden nå sier at det kanskje ikke kommer til å ta to år likevel, noe som en hel næring oppfatter. Nå sitter man og venter på regjeringen. Nå er det bråbrems i alle prosesser, det er full stopp. Det er en veldig fortvilelse i næringen. Nå er det aktører som er klare til å investere, som ønsker å samarbeide med regjeringen og bidra til en mer bærekraftig havbruksnæring. Det er skapt en voldsom usikkerhet.

Kan statsråden på noen måte si hvordan man ser for seg at man kan få på plass denne ordningen før det har gått to år og resten av havbruksutvalgets innstilling er på plass, slik at man kan bidra til noenlunde forutsigbarhet for dem som nå sitter og venter på en avklaring.

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:51:45]: Jeg skulle ønske at ingen stortingsrepresentanter brukte sin taletid til å snakke ned utviklingen i en så fantastisk næring som havbruksnæringen er. Det var salgsvekst i 2022, ca. 25 000 tonn. Det investeres i næringen. Vi behandler også fortløpende søknader som har kommet inn tidligere om landbaserte anlegg. Så investeringslysten er stor i næringen, det er vekst. Jeg vil komme tilbake til spørsmålet om en miljøteknologiordning når havbruksutvalget har lagt fram sine forslag.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:52:33]: Jeg regner med at fiskeriministeren, i likhet med oss i Høyre, leser hva næringen selv sier, og den kritikken som kommer frem i pressen. Det er egentlig ganske overraskende, for Hurdalsplattformen var i utgangspunktet ganske offensiv på næringens vegne. Men hvor har det blitt av den offensiviteten når det kommer til handling? Bearbeidingsutvalget er ikke fulgt opp, og vi savner fremdrift på arbeidet med utvikling av nye fôrråvarer. Utviklingstillatelsene har stoppet opp. Det er også stans i alle søknader i landbaserte anlegg, og tillatelsesregimet er under utredning. På toppen av det har man nå skapt en voldsom usikkerhet ved at rammevilkårene er veldig usikre også med denne lakseskatten.

Det er ikke Høyre som svartmaler på noen som helst måte – vi er optimister på næringens vegne, men vi lytter til hva de sier. Kan statsråden forklare hvorfor denne offensiviteten fra Hurdal nå har blitt til full passivitet fra regjeringen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:53:38]: Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det bildet som representanten Hofstad Helleland tegner opp. Jeg stusser litt over at hvis det var så viktig for Høyre å få på plass en miljøteknologiordning, hvorfor gjorde man det ikke mens man satt i regjering?

Jeg har også fått mange spørsmål om bearbeidingsutvalgets rapport – om den også skulle havne i en skuff. Det har næringen spurt meg om. Når de spør om den «også» skulle havne i en skuff, refereres det jo til erfaringer med tidligere utvalg som jobbet under tidligere regjering. Vi jobber med bearbeidingsutvalgets rapport. Flere av de 32 forslagene vil bli omtalt i kvotemeldingen. Andre forslag vil følge andre spor for oppfølging.

Når vi har iverksatt en midlertidig stans i mottak av søknader når det gjelder landbasert oppdrett, er det fordi skillet mellom land og hav har blitt utfordret. Jeg ønsker å ha klare og tydelige regler, sånn at dette er noe som kan vokse i framtiden.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:54:45]: Det er ikke riktig, det statsråden her sier. Det var Solberg-regjeringen som foreslo dette, fordi vi så at Norge har alle muligheter til å bidra til at hele denne næringen, også globalt, blir mye mer bærekraftig knyttet til både arealer og fotavtrykk. Vi ser nå at partier fra Fremskrittspartiet til Rødt omfavner denne ordningen. Vi ser en hel næring som sitter og venter, som over lengre tid har sittet og ventet og vil investere i ny teknologi, men man må ha med regjeringen og myndighetene på laget. Kan statsråden forklare hva som er problemet? Er det prisfastsettelsen? Er det politisk uenighet internt i regjeringen? Er det statsråden som møter motbør fra sine egne? Det er ikke vanskeligere enn det man gjør det til. Her handler det om å vise politisk handlekraft, skjære gjennom og ta en beslutning. Det ser vi dessverre ingen spor av fra denne regjeringen.

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:55:46]: Den entusiasmen som beskrives her, handler i alle fall ikke om det opplegget som ble sendt på høring, for det har møtt massiv motstand fra høringsinstansene. En av utfordringene som ligger til grunn for at vi bruker tid på dette, er den erfaringen vi har med de spesialordningene som den forrige regjeringen lanserte tidlig i sin regjeringsperiode. Der arvet jeg en klagebunke som har tatt altfor store ressurser både i departementet og i næringen, fordi de ikke var utformet på en måte som ikke inviterte til det. Jeg er opptatt av at vi er et demokrati. Selvsagt skal vi ha mulighet til å klage på beslutninger, men hvis ordninger blir innrettet på feil måte, vil både næring og myndigheter bruke altfor store ressurser på snøen som falt i fjor og forleden år. Vi sitter fortsatt og jobber med klagebehandling av beslutninger tatt i 2017 og 2018. Slik ønsker jeg ikke å legge til rette for at vi skal ha det framover.

Rasmus Hansson (MDG) [10:57:08]: Havbruksindustrien og næringspolitikere snakker ofte om femdobling av industrien. Forrige fiskeriminister, Odd Emil Ingebrigtsen, sa i 2021 at hans mål var å femdoble produksjonen innen 2050. Det kan være fint med vekstambisjoner, men det er ikke fint hvis de kommer i veien for å løse næringens miljø- og dyrevelferdsproblemer. De aller fleste statsråder og politikere pleier å besvare det spørsmålet med at de fikser begge deler, ikke noe problem, men det er jo ikke det som skjer. Oppdrettsnæringen har vokst med 25 pst. de siste 20 årene, og dyrevelferdsproblemene har også vokst. På grunn av knallhard lusebehandling har over 50 millioner laks dødd i merdene de siste årene.

Spørsmålet er: Har også denne statsråden som hovedmål å øke laksenæringen fem ganger?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:58:08]: Jeg tror kanskje representanten Hansson skal forsøke å lese nøye gjennom hva som har vært sagt av tidligere regjering. Jeg har ingen behov for å korrigere et slikt bilde, men begrepet femdobling kommer fra en forskningsrapport som sier at det kan være mulig. Så vidt jeg har brakt i erfaring, er det ingen regjeringer som har tatt til orde for og sagt at man har en ambisjon om det. Jeg registrerer at min forgjenger sa det etter at han gikk av som fiskeriminister. Det er noe annet.

Vi har ikke satt noe måltall for veksten i havbruksnæringen, men jeg har sagt at skal regjeringen nå det viktige målet og ambisjonen vår om å øke eksporten fra alle andre næringer enn olje og gass med 50 pst. innen 2030, er vi helt avhengig av at sjømatnæringene bidrar til det. Jeg tror alle som kjenner til fiskeriforskningen, skjønner at veksten først og fremst må komme innenfor havbruk, for selv om vi har en godt forvaltet fiskestamme, er det ikke en stor vekst å hente der.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:01:45]: Det begynner å bli litt gjentagende at statsråden lover og lover og ikke holder løftene. Statsråden har i flere saker forsøkt å framstå som høy og mørk. Kvotemeldingen skulle leveres senest ett år etter tiltredelse, men har blitt utsatt gang på gang, til stor fortvilelse for næringen, som ønsker avklaringer og forutsigbare rammebetingelser. Det er stort sett bare administrative rapporteringer, som fiskeriavtaler, som når fram til Stortinget fra departementet.

Vi har registrert at regjeringspartiene har hatt veldig sprikende syn og løsninger på fiskeripolitikken. Er det et bevisst valg av regjeringen å utsette framleggelsen av kvotemeldingen til etter valget?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:02:41]: Nei.

Tage Pettersen (H) [11:06:51]: Takk for svaret.

Oslo Economics skrev høsten 2022, på oppdrag fra Bufdir:

«Statistikk og tall rapportert fra kommunen tilsier at ca. 2 700 av dagens ansatte i kommunalt barnevern vil ha behov for videreutdanning for å tilfredsstille de nye kompetansekravene innen 2031.»

SSB skrev i 2021 at det er 4 647 årsverk i barnevernsinstitusjonene, og drøyt 1 000 av disse er registrert med en utdanning på videregående skole-nivå eller lavere. I et svar til meg i mars skrev statsråden at man ønsker kontinuitet, og at innføringen av kompetansekrav ikke bør bidra til økt gjennomstrømming av ansatte. I lys av dette burde statsråden være opptatt av etablering av relevante utdanninger, ikke minst utdanninger hvor det er mulig å kombinere studier og jobb. Statsråden avsluttet det svaret med å vise til utsynsmeldingen som skulle komme. Spørsmålet til statsråden blir da om den nylig framlagte utsynsmeldingen gir noen av de svarene barnevernsfeltet trenger for å få dekket disse kompetansekravene vi nå diskuterer.

Statsråd Kjersti Toppe [11:07:55]: Representanten tar opp mange ulike forhold i spørsmålet no. Det han òg tok opp i eit tidlegare spørjetimespørsmål, var korleis ein kan leggja til rette for desentralisert utdanning, spesielt korleis ein kan få fram studiar på deltid når det gjeld bachelorutdanninga. Vi har òg tilbodet på masternivå, som eg forstår det er god søkning til. Vi jobbar med akkurat desse forholda for å sjå korleis vi kan leggja enda betre til rette, slik at fleire av dei som ønskjer det, kan ta utdanning mens dei er i jobb.

Tage Pettersen (H) [11:08:39]: Ja, det er mange elementer, men det de har felles, er nettopp utdanning og kompetanse. Det er mulig å tenke nytt for å sikre flere ansatte med riktig kompetanse ute i tjenesten. Da Høyre satt i regjering, startet vi en forsøksordning for å gi flere kvalifiserte lærere i Nord-Norge. Ordningen gikk ut på at de som hadde bestått mesteparten av en fireårig lærerutdanning, kunne søke om å få et skreddersydd tilbud slik at de kunne få fullført grunnskolelærerutdanningen. Det var et tilbud som det var stor interesse for, og det var også en vinn-vinn-situasjon både for kommunene som skoleeier, for lærerne og ikke minst for elevene der ute i den enkelte skole.

Gitt at statsråden er opptatt av kontinuitet i tjenestene, som vi har vært innom, og enig i at dyktige ansatte med faglig kompetanse er en forutsetning for å lykkes med barnevernet: Vil statsråden vurdere å gjennomføre et lignende pilotprosjekt eller noe i nærheten av dette for å sikre oss tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse i barnevernet?

Statsråd Kjersti Toppe [11:09:36]: Det vil eg gjerne høyra meir om før eg kan seia ja eller nei til det, men det kan vera interessante prosjekt der. Det får vi snakkast om utanfor denne salen, vi kan ta ein prat om det.

Så vil eg seia følgjande: No snakkar vi veldig mykje om utdanning og søkjarar til studium og slikt, men det som er nesten mi største bekymring, er at det er altfor mange av dei som utdannar seg, som forsvinn frå yrket. Det er altfor stor «turnover» i barnevernet i dag, det er altfor mange unge nyutdanna som jobbar eitt år og så forsvinn, anten til andre tenester eller vekk frå barnevernet. Så det som er like viktig som å sørgja for at ein får utdanna dei som skal jobba i barnevernet, er å behalda dei, og det vil òg vera ein stor prioritet frå mi side i den jobben eg har.