Presidenten
[14:37:15 ]: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Liv Kari Eskeland (H) [14:37:44 ] (ordførar for saka): Først
har eg lyst til å takka komiteen for tolmod og godt samarbeid i
denne saka, om å standardisera forenkla førelegg for brot på vegtrafikk-
og småbåtloven slik at det vert bøtelagt etter inntekta til den
sikta personen, som er sett fram av representantar frå SV.
Det har vore
fleire rundar med spørsmål til departementet, og eg vil gjerne nytta
høvet òg til å takka statsråden for hurtig sakshandsaming av nye
spørsmål, slik at me i dag kan handsama denne saka her i Stortinget. Saka
har òg vore innom Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings-
og fiskeridepartementet og har såleis fått ei brei og grundig handsaming
i regjeringsapparatet. Det er vidare på førespurnad òg gjort nøye
greie for korleis våre naboland handterer dette tilsvarande.
Bøter i Noreg
er som hovudregel knytte til inntekt, men forenkla førelegg vert
pålagde etter faste satsar i samsvar med vegtrafikkloven § 31 b
og småbåtloven § 42.
Det er gjennom
statsrådens svarbrev gjeve gode grunnar for at det er gjort unntak
for hovudregelen i straffeloven § 53 for forenkla førelegg. Det
har vorte trekt fram at eitt av suksesskriteria med innføring av
forenkla førelegg er at brot vert avgjort direkte på staden, eller
ved ettersending per post ved automatiske trafikkontrollar. Dette
er ei effektiv ordning som ikkje inneber saksbehandling, og som
dermed òg er ressurssparande.
På bakgrunn av
utfyllande svar frå dei respektive departementa og eit samla fagmiljø
frå politi- og påtalesida, som ikkje ser det hensiktsmessig å innføra
ei ordning der nivået på dei forenkla førelegga vert fastsett på
bakgrunn av inntekt, vel difor fleirtalet i komiteen å avvisa framlegget
til vedtak frå mindretalet.
Eg legg då til
grunn at mindretalet vil gjera greie for sine synspunkt i saka og
håpar me får ein opplysande og god debatt.
Jone Blikra (A) [14:40:06 ] : Jeg synes det er prisverdig av
SV å løfte problemstillingen knyttet til størrelse på bøter og forelegg
og den bøtelagtes inntekt. Vi i Arbeiderpartiet vil gjerne være
med på alt som benevnes som progressivt, men dette forslaget er
formulert slik og vil få som konsekvens at hele ordningen med forenklet
forelegg mister sitt fortrinn.
Forenklet forelegg
er selvforklarende. Det er en forenklet ordning for å få avgjort
en overtredelse på stedet og med minst mulig saksbehandling og byråkrati.
Ordningen er også en fordel for den som blir bøtelagt, ved at bøteforeleggelsen
ikke blir registrert i politiets registre, og den bøtelagte slipper
også oppmøte og avhør. I det alt vesentlige er forenklet forelegg
brukt i trafikksaker, og over 200 000 tilfeller i løpet av et år
blir avgjort på denne måten.
Det er også viktig
å minne om at ordningen med forenklet forelegg er frivillig. Når
en hyggelig politimann eller -kvinne gjør deg oppmerksom på at du
har kjørt litt fort, får du et tilbud om du ønsker å få avgjort
saken med forenklet forelegg. Det kan du nekte, og da blir forholdet anmeldt
på vanlig måte. Begrunnelsen du har for å nekte et forenklet forelegg,
kan f.eks. være størrelsen på forelegget, uten at det er noe krav
om å komme med noen begrunnelse. Da kan man også få vurdert sin
økonomi, om man da ikke ønsker å få saken avgjort på den måten.
Erling Sande (Sp) [14:41:58 ] (leiar i komiteen): I denne
saka er det lett å ha forståing for intensjonen til forslagsstillarane.
Det seier seg sjølv at bøter for lovbrot i trafikken og på sjøen
vil ramme folk ulikt med bakgrunn i kva inntekt og økonomisk situasjon
den enkelte er i. Som i mange andre saker må vi som lovgjevarar likevel
vege ulike omsyn opp mot kvarandre, og i dette tilfellet vil ein
slik modell som forslagsstillarane ønskjer seg, kunne gje nokre
uheldige konsekvensar.
Som fleire har
vore inne på, heng det saman med ordninga for forenkla førelegg.
Ordninga med forenkla førelegg er eit enkelt og ubyråkratisk verktøy
for politiet i å handtere brot ved at det kan gjerast på staden
eller ved å sende det over i etterkant. Ordninga gjev høve til rask
sakshandsaming utan prosessar som melding og forhøyr. Dersom opplysning
om inntekt skal hentast inn, blir det ein meir omfattande prosess,
og grunnlaget for å skrive ut forenkla førelegg vil kunne falle
vekk. Senterpartiet ønskjer ikkje ei byråkratisering av dette området.
I tillegg er det viktig å understreke aspektet med frivilligheit
som her ligg til grunn, slik representanten Jone Blikra nemnde.
Nokre peikar
på at teknologi kan gjere desse prosessane lettare i framtida ved
at inntektsopplysningar blir gjorde tilgjengelege, men det kan løfte
andre problemstillingar og medføre kostnader vi ikkje har oversikt over.
Dette er bakgrunnen for at Senterpartiet ikkje støttar forslaget.
Målet om økonomisk
utjamning er noko som òg vi i Senterpartiet er opptekne av, men
då må vi gjere effektive og målretta grep for å sikre at Noreg også
i framtida er eit samfunn med små sosiale forskjellar. Det gjer
regjeringa ei rekkje grep for innanfor ulike politikkområde, men
verktøya for utjamning må setjast inn der dei har størst effekt.
Kan vi spare resursar på unødig byråkratisering, på forenkling i
dei prosessane som er i møtet mellom folk og styresmakter, kan vi
faktisk frigjere midlar og bruke dei på utjamning eller andre viktige
mål for samfunnet vårt.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:44:25 ] : Vi har i 2022 og 2023
sett korleis regjeringa vil bøteleggje bruk av bil for å fylle statskassa
eller auke inntektene gjennom skattar og avgifter. Det er spesielt
når ein i tillegg legg fram at ein ikkje ser for seg fleire brot
på lovverket, men berre aukar satsane. Det er det som kjem fram
i budsjettet.
Det er feil å
fokusere berre på å bøteleggje bilistane og på eit så høgt nivå.
Det er mange ting som tyder på at det ikkje gjev den effekten som
nokre trur det gjer. Det samsvarer ikkje med grunnlaget for det
ein vert bøtelagd for. Forenkla førelegg er det som er lagt til
grunn, og det står ikkje i stil med lovbrot i andre sektorar eller
på andre område, der ein faktisk kan oppfatte det som låge bøter
og låge straffer. Her snakkar ein om å bøteleggje etter løn, og
då om heilt vanvitig høge summar.
Framstegspartiet
støttar definitivt ikkje forslaget. Vi meiner at ein heller bør
sørgje for at trafikken faktisk vert tryggare på norske vegar. Det
må ein gjere gjennom å byggje meir motorveg, betre vegar, meir midtdeling for
å skilje trafikken, trafikktryggingstiltak – ved å bruke pengar
på tiltak som gjev effekt i trafikken. Det er t.d. breiddeutviding
og tiltak for midtmerking og kantmerking. Komiteen var på synfaring
i Østerdalen, og då sa Statens vegvesen at det å leggje inn rumlefelt
på midt og kant gjev 40 pst. reduksjon i ulykker. Det er slike konkrete
tiltak som gjer det sikrare på norske vegar, ikkje bruk av bøtesatsane
som det einaste middelet i verktøykassa. Både regjeringa og SV har
elles gøymt vekk verktøykassa for trafikktryggingstiltak, og SV
vil med dette forslaget trekkje det endå lenger.
Vi meiner det
er fullstendig feil, og at det ikkje gjev den effekten som enkelte
trur. Vi røystar imot forslaget.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:46:55 ] : Fart dreper. Fartsgrenser
handler om å redde liv. Hvis alle hadde holdt fartsgrensen, hadde
vi ifølge Statens vegvesen i 2019 spart 24 liv, 85 færre hadde blitt
hardt skadet og 323 færre lettere skadet i trafikken.
Dessverre ser
vi at det finnes enkelte der ute som bruker veiene våre som leketøy.
Den splitter nye veien mellom Bergen og Os er et godt eksempel på
det, der mennesker med god råd og spreke biler leker seg med livet
som innsats – for seg selv og for andre.
I dag er hovedregelen
at bøter fastsatt av domstolen skal ta hensyn til inntekt, formue,
forsørgerevne, gjeld osv. Dersom man kjører i fylla, er den standardiserte
boten beregnet til 1,5 ganger månedslønnen. Forenklede forelegg
for råkjøring er det siste store unntaket fra det som er hovedregelen,
at man skal utforme bøter ut fra størrelsen på lommeboken.
Man kan forestille
seg to personer som råkjører samme kveld. Den ene er en alenemor
i Volvo med dårlig råd, den andre en aksjespekulant i Ferrari med hundrevis
av millioner kroner i formue og en månedsinntekt på mange ganger
en normal norsk årslønn. Begge to gjør noe de ikke skal: De kjører
i 95 km/t i 70-sonen. Begge blir tatt, og begge får samme bot på
9 100 kr og tre prikker på førerkortet. Forbrytelsen er helt lik, men
straffen blir helt forskjellig.
Straffen har
to elementer. Det ene er prikksystemet, der rammes de likt. Når
det gjelder boten, vil den svi skikkelig for aleneforsørgeren, men
knapt representere en bedre middag med vinpakke for aksjespekulanten.
Et system der
bøter for fartsovertredelser kobles opp mot inntekt, er vanlig i
en rekke europeiske land. Man skal ikke lenger enn til Finland for
å finne et sånt system. Det er ca. 200 000 trafikklovbrudd som avgjøres med
forenklet forelegg. Det er blitt nevnt fra både Arbeiderpartiets
og Senterpartiets side at man er sympatisk innstilt når det gjelder
intensjonen, men mener dette vil undergrave hele instituttet for
forenklet forelegg. Men hvis man ser på systemet i Finland, kommer
det progressive elementet inn for de grove overtredelsene, når man bryter
fartsgrensen med 20 km/t. I Norge ville det utgjort ca. 40 000 tilfeller
i året.
Vi er ikke fremmede
for at man kan ha ulike modeller for å regulere dette. Det er derfor
vi har foreslått et utredningsvedtak som nettopp skal se på hvordan
man kan gjøre dette, og sørge for det som er hovedprinsippet når
vi utformer bøter i norske domstoler, nemlig at det tas hensyn til
folks inntekt og forsørgerevne. Det ville vært mer i tråd med den
store hovedregelen i norsk rett, og derfor er det synd at ikke flere
ønsker å støtte dette forslaget.
Med det tar jeg
opp SVs forslag.
Presidenten
[14:49:55 ]: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:50:09 ] : Jeg vil først understreke
at også i Norge er bøter som hovedregel knyttet til inntekt. Ved
utmåling av bot skal det legges vekt på lovbryters økonomiske evne,
herunder inntekt, formue og forsørgelsesbyrde.
Det følger likevel
av vegtrafikkloven og småbåtloven at forenklede forelegg ilegges
etter faste satser. Ordningen skal forenkle behandlingen av mindre
alvorlige og lett konstaterbare masseovertredelser og kan utferdiges
av polititjenesteperson som ellers ikke har påtalemyndighet. Overtredelsen
avgjøres umiddelbart på stoppost av polititjenesteperson, uten vurdering
av f.eks. inntektsforhold, formue og forsørgelsesbyrde.
Forenklet forelegg
er også til fordel for trafikanten, som raskt får saken sin ferdigbehandlet
uten å måtte gå gjennom de vanlige prosessene politianmeldelse,
avhør, ventetid m.m. Det skjer heller ingen registrering i strafferegisteret
eller politiets bøtesaksregister ved slike forelegg i trafikksaker.
Jeg har vært
i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet, som har innhentet
og slutter seg til uttalelser fra Riksadvokaten og Politidirektoratet.
Riksadvokaten mener forslaget i betydelig grad vil forvanske og forsinke
prosessen med å utferdige forenklede forelegg. Også Politidirektoratet
påpeker at hovedgevinsten ved forenklet forelegg er at forholdet
avgjøres raskt på stoppost av polititjenestemann og uten saksbehandling
eller andre vurderinger, f.eks. av inntektsforhold.
En fungerende
ordning med forenklet forelegg er blant politiets viktigste virkemidler
i innsatsen for å bedre trafikksikkerheten. Direktoratet er svært
skeptisk til å innføre krav om inntektsvurdering om dette fører
til at forenklede forelegg ikke lenger kan utferdiges på stedet.
Politiet vil i så fall miste et verdifullt virkemiddel som har betydelig
forebyggende og avdekkende effekt.
Jeg er enig med
forslagsstillerne i at standardiserte bøtesatser kan slå urettferdig
ut for dem med lav betalingsevne, og at den preventive effekten
av boten vil kunne være mer begrenset for dem med høy inntekt. Virkningen
av ordningen med prikkbelastning og tap av førerrett på veitrafikklovens
område vil likevel være merkbar for den enkelte uavhengig av inntekt
og bør derfor ses i sammenheng med systemet med forenklede forelegg.
Jeg har merket
meg at et samlet fagmiljø på politi- og påtalesiden ikke ser det
som hensiktsmessig å innføre en ordning der nivået på de forenklede
foreleggene fastsettes på bakgrunn av inntekt. Jeg er også enig
i merknadene fra flertallet i innstillingen om at det er viktig
å bevare forenklede forelegg som et effektivt virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet,
og at en viktig suksessfaktor er at det avgjøres på stedet.
Presidenten
[14:53:00 ]: Det blir replikkordskifte.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:53:16 ] : Jeg startet mitt
innlegg med å si at veldig mange liv kunne blitt spart hvis folk
hadde holdt fartsgrensen. Poenget med fartsbøter er at det skal
være et ris bak speilet, at det skal skremme folk fra å bryte fartsgrensene.
I dag er boten for mobilbruk i bil 9 700 kr. Hvem tror ministeren
en bot på 9 700 kr virker mest avskrekkende på, en aleneforsørger
eller en aksjespekulant med 2 mill. kr i årsinntekt?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:53:53 ] : Som jeg sa fra talerstolen
nylig, har vi i tillegg prikkbelastninger, som er med på å utligne
det som representanten peker på. Dessuten er det viktig å peke på
det som flere representanter allerede har sagt i debatten, og som
også jeg sa i mitt innlegg, at vi har et system i Norge hvor man
ikke nødvendigvis må takke ja til forelegg, men man kan da havne
inn i en prosess med bøter. Det er selvfølgelig en mye større prosess,
med påtale osv., men da vil man kunne ende opp med en straffesanksjon
som fanger opp det som representanten er ute etter.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:54:23 ] : Jeg tror de som har
risiko for å få høyere bøter med det systemet vi peker på, selvfølgelig
ikke vil påklage et forenklet forelegg og da risikere en mye høyere
bot.
En av de tingene
vi peker på, som vi også peker på i merknadene, er at man kan lage
et gradert system der man tar hensyn til at man kan skrive ut forenklede
forelegg for de mindre overtredelsene, men når man beveger seg over
i de grovere, skal man knytte det til inntekt, sånn som det er i
Finland. Det jeg stiller meg litt undrende til, er at ministeren
eller regjeringspartiene ikke viser noen nysgjerrighet med hensyn
til at man kan gjøre dette på en annen måte enn det man gjør i dag,
som vil være mer tilpasset det som er hovedregelen i straffesystemet, og
som vil ta hensyn til størrelsen på folks lommebøker. Når jeg hører
representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet si at de har
sympati for det, stiller jeg spørsmålet til ministeren: Er det ikke
noen nysgjerrighet rundt å se på om dette kan gjøres på en annen
måte?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:55:24 ] : Jeg vil karakterisere
dette forslaget som et godt initiativ, men som i møte med virkeligheten
og hva det vil innebære, ikke lar seg gjennomføre fordi det blir
for krevende, for byråkratisk og for tungrodd. Det vil ikke være
den forenklingen som dagens system innebærer. Da er det samlet sett
riktig å gjøre en vurdering, at vi går videre med det systemet som
vi har, som etter min vurdering er godt nok.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:55:49 ] : Jeg må si at det
er litt spesielt å si at dette er et forslag som ikke står seg i
møte med virkeligheten. Jeg håper jo ikke samferdselsministeren
sier til sin finske kollega at deres system ikke står seg i møte
med virkeligheten. Da tror jeg man vil bli møtt med et ikke så hyggelig
blikk.
Det har skjedd
veldig mye innen den teknologiske utviklingen de siste tiårene,
og systemet med forenklede forelegg er et system vi har hatt i ganske
lang tid. Dette er fullt mulig. Vi har veldig mange automatiserte
forelegg gjennom fotobokser. Det er ganske mye informasjon som er
mulig å framdrive relativt raskt. Er ministeren åpen for at den
teknologiske utviklingen kan bidra til at det ikke ville være særlig
byråkratisk, og mer i tråd med det som er hovedregelen i straffesystemet
vårt, å ha et system som er tilpasset størrelsen på folks lommebok?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:56:46 ] : For det første har jeg
lyst til å si at vi i svar til Stortinget har sagt noe om hvordan
vi vurderer den finske og den sveitsiske modellen. Det er ganske
klare og tydelige forskjeller på den modellen og den modellen som
SV har foreslått. Det har vi redegjort ganske grundig for. Det er
dessuten også slik at selv om det selvfølgelig kunne være nærliggende
å tenke at det er mye automatisk trafikkontroll, utgjør det en forholdsvis
liten del av det totale antallet forelegg. Vi kan ikke gå i en retning
hvor vi ulikebehandler, at det som ville kunne være digitalt og
enkelt å løse, får én type fastsettelse av en type forenklede forelegg,
og de som blir stoppet, får en annen type forenklede forelegg. Det
ville heller ikke være rettferdig.
Presidenten
[14:57:27 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Mona Fagerås (SV) [14:57:46 ] : Jeg stiller meg svært undrende
til flertallet i denne saken, og jeg har lyst til å komme med et
eksempel, et noe personlig eksempel, men dog: For få år siden hadde
jeg lærerlønn og var alenemor til to. Den gangen ville 9 700 kr,
som er boten hvis du bruker mobil i bil, vært svært vanskelig å
håndtere. Jeg måtte høyst sannsynlig hatt avdrag over et helt år
for å få tilbakebetalt det beløpet, altså mer byråkrati, og det
ville merkes på husholdningen – den gangen buffer var et fremmedord.
I dag er jeg stortingsrepresentant med millionlønn, og i dag ville
det tatt meg en måned – maks to – å fikse denne boten. Jeg vil påstå
at alenemoren Mona ble mye strengere straffet enn Stortings-Mona.
Dette er et urettferdig
system, og jeg hadde håpet at flere her hadde forstått hvor hardt
en slik bot ville rammet en minstepensjonist, en student, en alenemor
eller en ufør, mens det for andre ikke ville betydd en dritt – og ja,
det er blitt høyere terskel i SV når det gjelder å bruke nordnorske
sleivspark nå.
Presidenten
[14:59:21 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se tirsdag 28. mars