Erna Solberg (H) [10:05:52]: Jeg hører ofte regjeringsrepresentanter som trøster seg med at 2022 gikk veldig bra. 2022 gikk veldig bra – ikke på grunn av regjeringens politikk, men fordi den forrige regjeringen sørget for at vi gjennom pandemien klarte å styre slik at vi kom ut med høy vekstkraft og høy investeringsvilje, og fordi vi så konsekvensene av en politikk som gradvis har senket skattene på nettopp det å investere i nye arbeidsplasser og bidra til vekst. Det vi har sett etter september i fjor, er en rekke store prosjekter som er lagt på is fordi man har usikkerhet om fremtiden. Er det slik å forstå at det er minus de 22 mrd. kr ekstra som vil komme inn årlig, man sier man har låst skattenivået på? Kan man være tydelig og klar fra statsministerens side på at man nå ikke skal dekke inn de ekstra 22 mrd. kr med andre skatter, at det altså er skattenivået minus høyprisbidraget og minus den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som er å låse skattenivået?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:06:53]: Når det gjelder høyprisbidraget: La meg minne om at det gjelder ekstraordinært høye inntekter til kraftselskaper som vi har bidratt til å fordele for å kunne betale strømstøtte og løse andre velferdsoppgaver. Det er varslet at det kommer til å bli faset ut innen utgangen av 2024. Den midlertidige arbeidsgiveravgiften vil også være midlertidig, men vi vil se på muligheter for at også den gradvis kan trappes ned.

Det som er viktig for selskaper som vil investere, er at vi har en selskapsskatt på 22 pst. Den er trappet ned gjennom årene hvor Erna Solberg var statsminister. Vi har sagt at den skal ligge fast. Utover det – for inntekter og formue – er det om lag det systemet vi nå har. Vi får se i det endelige budsjettet hvordan dette kommer til å bli utformet, men det var viktig å gi et signal når regjeringen arbeider med et statsbudsjett – planlegge for det. Skal vi ha virkelig gode kår for å investere i Norge med store muligheter, er det signalet sendt, og da har jeg tro på at vi kan videreføre et høyt aktivitetsnivå, lav ledighet og flere i jobb også i 2023.

Erna Solberg (H) [10:08:01]: Det høyprisbidraget som ble innført, har betydd en betydelig stopp i kraftutbyggingen. Noe av det aller viktigste Norge trenger fremover nå, er å bygge enda mer kraft. Vi i den forrige regjeringen la om hele kraftverksbeskatningssystemet, sånn at man fikk opp veldig mange av de prosjektene som hadde blitt lagt i en skuff på grunn av for høye skatter, for vanskelig nåverdi i sektoren. Så opplevde vi i fjor at veldig mange av disse gikk ned. Hvis regjeringen nå kan bekrefte at høyprisbidraget går ut i 2024, uansett situasjonen på kraftmarkedet, vil det være et viktig signal å gi for at vi bygger mer kraft. Det andre som er viktig, er spørsmålet om hva man kompenserer dette med. Jeg forstår nå at vi skal regne med at et beskatningssystem og et skattetrykk i Norge skal ligge 22 mrd. kr lavere enn det det gjør i inneværende år. Jeg håper at regjeringen kan bekrefte det nå.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:09:01]: Investeringer i kraft er langsiktige prosjekter. Det ble sagt fra deler av kraftbransjen at dette høyprisbidraget ikke kunne vare langt utover på 2020-tallet, altså opp mot 2030. Da kunne det få betydning for investeringer. Finansministeren har sagt fra denne talerstolen at det skal utfases innen utgangen av 2024. Det er regjeringens plan. Så er som sagt disse prosjektene langsiktige prosjekter, og høyprisbidraget er jo det – det er et høyprisbidrag. Det betyr at kraftselskapene har gode inntekter, opptil 70 øre, som kommer inn til dem. Det ville vært normalt høye priser før denne kraftkrisen kom. Det er ikke slik at det er tomt i kassen til disse selskapene. Vi forventer da at det er attraktivt å investere både i forbedring av vannkraftprosjekter og i vind på land, og nå kommer den store satsingen. I løpet av noen uker legges de første åpningene ut for vind til havs. Da kommer dette til å være interessante, viktige investeringsobjekter for norsk næringsliv, og det kommer også til å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet.

Erna Solberg (H) [10:10:11]: Regjeringens viktigste bidrag til havvind har egentlig vært å utsette tildelingen med nesten et år, basert på den planen som lå fra den forrige regjeringen, fordi man har valgt å ikke ville bygge ut kabler mot kontinentet. Det er fint at det kommer, men det kommer veldig sent. Det er mitt viktigste argument knyttet til høyprisbidraget. Da regjeringen fremmet det, var det ikke satt noen dato. Når det nå er klart at det hadde så negativ virkning på bygging av nye kraftprosjekter, noe vi absolutt har veldig dårlig tid til å få enda mer av, er det viktig at man kan være tydelig på at det går ut i 2024 uansett. Det andre som regjeringen er mer utydelig på, er den andre midlertidige beskatningen, den økte arbeidsgiveravgiften. Vi tar i dag inn ekstraordinær arbeidsgiveravgift på den typen arbeidsplasser vi egentlig vil ha mer av, høylønnsomme kompetansearbeidsplasser. Vil regjeringen gi en tydeligere dato for når den skal ut?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:11:13]: Jeg har ikke noen dato å gi for det. Vi sier at den er midlertidig, men det er noe med det norske spleiselaget, den modellen vi har i Norge. Når vi møter en krise hvor vi skal bruke titalls milliarder på flyktninger fra Ukraina, på å styrke Forsvaret, på konsekvensene av krigen, stiller alle opp. Politikerne trekker tilbake mange av sine valgløfter, setter dem på vent fordi man nå ikke bruker penger på det. Folk må også holde igjen i sin økonomi i en vanskelig situasjon. De 7 mrd. kr som kommer inn fra den midlertidige arbeidsgiveravgiften, er et bidrag fra bedriftene. Det var nødvendig for ikke å måtte gjøre store kutt i velferd til folk, i sykehus, i kommuneøkonomi, i eldreomsorg, i oppvekstvilkår for barn. Men vi sier at den er midlertidig, og vi skal finne en god måte å fase den ut på. Det er noe med at representanten unnlater å si at vi har stått i en ekstraordinær situasjon, der valget var mellom å ha store velferdskutt eller å ha et spleiselag hvor de med ressurser stiller opp. Jeg tror den siste modellen er best, og den har vist seg veldig sterk for det norske samfunnet.

Erna Solberg (H) [10:12:15]: Fra Høyres side klarte vi å legge frem et alternativt statsbudsjett hvor vi ikke trengte å øke skattene på den arbeidskraften vi trenger enda mer av, den høykompetente arbeidskraften vi fremover trenger for å ta de store omstillingene i vårt samfunn, hvor vi skal sørge for at vi bygger opp ny teknologi, nye bedrifter og andre områder som vi skal leve av i fremtiden. Det er fullt mulig å finne måter å få til det på og samtidig f.eks. ha høyere sykehusbudsjetter enn det regjeringen har funnet rom til. Så det er mulig å gjøre andre prioriteringer.

Det jeg hører nå, er at det ikke er slik at regjeringen har som plan – slik man faktisk skrev til Stortinget – å gjøre en vurdering av å fjerne arbeidsgiveravgiften fra 2024, at denne vurderingen skulle en gjøre i neste års budsjett. Betyr det at vi må belage oss på at det fortsatt skal være en ekstraordinær skatt på langtidsutdannet og høykompetent arbeidskraft for arbeidsgivere – at man skattlegger det man egentlig vil ha mer av i vårt samfunn, og som kan bære velferdsutgiftene fremover?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:13:20]: Da er det verdt å minne om at ute i norsk arbeidsliv i dag er den store utfordringen å få tak i nok folk. Det er lav ledighet og god mulighet for arbeid for folk med ulike typer kvalifikasjoner. Det er bra.

Vi har sagt at dette er en midlertidig skatt som var nødvendig i den situasjonen vi var i, og vi skal finne gode måter for at denne ekstra skatten blir avviklet. Det er ikke lagt en timeplan for det. Vi kommer med et revidert budsjett før sommeren, og vi kommer med et statsbudsjett for 2024 til høsten. Da blir det redegjort godt for det.

Det er nødvendig å sikre at vi har god balanse i økonomien, og det har vi nå, med høy aktivitet, høye investeringer, lav ledighet, nye jobber som skapes, og store muligheter for Norge til å komme gjennom dette på en myk måte. Vi har lavere prisstigning enn landene rundt oss, rentene ligger også lavere enn i mange land rundt oss, så vi har alle forutsetninger for å komme gjennom dette på en balansert måte. Det skyldes bl.a. de grepene regjeringen har tatt for å ivareta de viktige oppgavene som et statsbudsjett skal løse.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:14:36]: Det eg trur ein opplever ute i norsk næringsliv no, er ein kombinasjon av ein enorm frustrasjon og uro over framtida som iallfall består av tre ting.

Det eine er ei kraftig opptrapping av dei særnorske skattane på norsk eigarskap – norsk familieeigd eigarskap – dei siste to åra under denne regjeringa.

Det andre er at skatteregimet er blitt meir og meir uføreseieleg. Det blir innført nye skattar, dei er mellombelse utan at det er ein sluttdato, det blir innført skattar med tilbakeverkande kraft – det er ei uføreseielegheit i systemet som blir opplevd som ekstremt krevjande.

Det tredje er retorikken rundt det å drive og eige bedrift i Noreg, som blir opplevd som fiendtleg, både frå representantar frå regjeringspartia, frå LO – som er Arbeidarpartiets besteven – og ikkje minst frå SV, som no har gått så langt som å be næringslivet ryke og reise.

Ser statsministeren i denne situasjonen at det er nødvendig å få til eit breitt forlik, også med parti på vår side av det politiske spekteret, for å sikre meir føreseielege vilkår for norsk næringsliv – og at det hastar?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:15:41]: Jeg mener at regjeringen har bidratt til forutsigbarhet i en veldig turbulent og uforutsigbar tid. Vi klarte å sikre oss gjennom å gi husholdningene strømstøtte, så de klarer seg gjennom en veldig vanskelig tid. Da har vi hentet inn en del av de inntektene som kommer ekstraordinært, og kunnet fordele dem på en rettferdig måte. Vi har ivaretatt helt sentrale velferdsoppgaver, og vi har sørget for å bidra til at vi skapte over 100 000 nye arbeidsplasser i fjor, i et kriseår. Det er egentlig eksepsjonelt.

Så skal vi snakke godt om dem som skaper verdier, dem som jobber i bedriftene. Framfor å be folk ryke og reise vil jeg be dem bli igjen for å skape og dele. Det er det som er oppgaven i Norge. De som reiser ut, får ta sine egne valg. Jeg mener det er brudd på en samfunnskontrakt: Når man er blitt rik i Norge – og det er jeg glad for at folk kan bli ved å investere og skape verdier – har man samtidig vært med og hatt barna sine i skole, man har hatt sykehustilbud, man kan kjøre på veier og nyte godt av forskning, og når man da reiser ut, mener jeg det er et brudd på samfunnskontrakten. Jeg ønsker at folk skal kunne reise, men da bør de reise hjem, og så skal vi ta godt imot dem.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:21:03]: Fremskrittspartiet kutter i offentlig sløsing og vil hjelpe folk som sliter. Det er ikke vi som sier dette; det er bedriftene som sier det til oss.

«Hvis denne utflyttingen til Sveits fortsetter, så blir Norge et fattigere land, et fattigere samfunn.»

Dette er ord som kunne vært sagt av mange Fremskrittsparti-representanter rundt omkring i landet, men det er ikke de som har sagt dette. Det er det Rikke Lind som har sagt. Hun var statssekretær i Arbeiderpartiets forrige regjering, da Jens Stoltenberg var statsminister. I Dagens Næringsliv snakker hun om hvor skadelig denne ta-de-rike-retorikken faktisk er. Hun føler en dyp uro over den næringspolitikken som regjeringen Støre fører, og sier at hun ikke kjenner seg igjen i Arbeiderpartiet. Da tenker jeg: At det ikke gjør inntrykk at vi sier ifra til regjeringen, er for så vidt ikke noe nytt, men gjør det heller ikke inntrykk at en partikollega nå roper varsku om det som skjer i næringslivet? Og er ikke statsministeren bekymret for at denne regjeringen blir sett på som næringsfiendtlig også i næringslivet og av egne medlemmer i partiet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:22:13]: Hva tidligere tillitsvalgte i Arbeiderpartiet mener, må de ha frihet til å mene. De må gjerne gjøre det også i en avis som bruker dag etter dag på å fortelle at det står veldig dårlig til, og bruker denne historien. Men det er ikke situasjonen. Situasjonen er at vi, som sagt, hadde en økning i investeringene i fjor og har en forventet økning i år. NHO melder at barometeret for synet på framtiden er i ferd med å snu. Det blir mer positivt. Vi har lavest ledighet. Vi bruker ressursene på en god måte. Den store oppgaven nå er å sørge for at de 100 000 unge mellom 18 og 30 år som verken er i arbeid eller i utdanning, som vi har latt gå år etter år etter år, kommer i arbeid. Derfor er det vi må satse på, en ungdomsgaranti for å få folk i jobb – og i tillegg å få gitt de 100 000 utenfor det igjen, som heller ikke er i jobb, muligheter.

Dem det er synd på nå, i Sylvi Listhaugs bilde, er folk som stort sett klarer seg bra. Det er bra at vi har en debatt om skattepolitikken, det er jeg helt for, men det bildet som skapes, er feil, og det er vår oppgave å gjendrive det, for det stemmer ikke med realitetene der ute i det norske arbeidslivet.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:23:17]: Det er ikke synd på noen andre enn de arbeiderne som nå er redde for sine arbeidsplasser, og dem er det ganske mange av i Norge nå. Jeg tror at hvis statsministeren spør næringsdrivende langs den flotte kysten vår, eller for så vidt også egne partikollegaer, vil de si at det ikke er Kjell Inge Røkke som har ranet kysten, men det er Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering. Resultatet er nå en stor sentralisering av verdier fra private distriktsnæringer til staten.

I fjor satt Roger Hofseth og Knut Flakk her i Stortinget. I vandrehallen etterpå inviterte de statsministeren på besøk til sine bedrifter og ønsket å fortelle hva regjeringens skattesjokk hadde å si for deres bedrift. Det var bare å ta kontakt, så skulle statsministeren komme tilbake, men da de gjorde det, fikk de altså nei. Nå har de startet vestlandsopprøret og er dypt fortvilet over situasjonen. Vi ser i media at mange av statsministerens egne ordførere ikke ønsker besøk av statsministeren, og da kan det jo være at han kanskje har tid til å møte Hofseth og Flakk, besøke dem og få mer informasjon fra dem som kjenner konsekvensene på kroppen.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:24:26]: Jeg besøker bedrifter langs kysten, i innlandet, i nord og sør, og det er noe av det mest givende vi gjør. Jeg skjønner at når vi tar et historisk riktig og, etter min mening, påkrevd valg om å si at det er riktig å innføre en rettferdig beskatning av ekstraordinært høye inntekter fra havbruk, vil de som jobber i næringen, reagere på det. Mange av dem vil protestere på det og ønske å betale så lite som mulig. Jeg forstår det. At det er en politisk utfordring for oss som legger det fram – når vi gjør det, i disse månedene – kan jeg også forstå. Men når det forslaget kommer, tror jeg man vil se at vi har lyttet til høringsinnspillene og funnet en balansert løsning. Fortsatt vil det være fantastisk produktivt og lønnsomt å investere i den næringen i tiden som kommer. Noen må ta det ansvaret som det å finansiere spleiselaget velferdsstaten er, og det gjør vi bl.a. gjennom beskatning som er rettferdig. Det er det som skjer nå. Da skal jeg besøke disse bedriftene igjen – jeg besøker mange av dem – og kommer sikkert gjerne på besøk til disse andre, også for å besøke dem som jobber der, og som er med på å skape de verdiene som disse menneskene er stolt av.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:25:26]: Jeg er sikker på at Flakk og Hofseth er glad for at statsministeren vil komme på besøk.

Det var 28. september i fjor bomben slo ned med havbruksbeskatningen – grunnrentebeskatningen på havbruk, som både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i valgkampen hadde lovet ikke å innføre. Vi er imot denne skatten, men vi er glad for at næringen har sagt de kan betale mer. Vi ønsker å sette oss ned for å finne ut hvordan de kan gjøre det på en måte som samtidig sikrer vekst og utvikling. Nå er det gått mer enn et halvt år, og næringen er helt fortvilet. De vet ennå ikke hvor mye skatt de skal betale. I leverandørindustrien er det bom stopp, og mange steder har man ikke hatt en ordreinngang på seks måneder. Det er dramatisk for de store, og det er krise for de små.

På Sunnmøre kalles man gjerne Silicon Valley for havbruksteknologi – der er man nå redd for å bli Norges Detroit. Mange arbeidsplasser er borte, og mange er redd for å måtte permittere mange. Avklaringen på disse rammene lar vente på seg. Spørsmålet er: Når vil regjeringen komme med en avklaring, og vil de ta inn over seg advarslene som er kommet fra både næringen og egne ordførere langs hele kysten?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:26:39]: Det er et sted mellom Silicon Valley og Detroit. Ingen av dem er relevante for Norge. Kysten av Norge har vi utviklet med verdiskaping gjennom tiår og hundreår, igjen i et veldig godt spleiselag gjennom folk som investerer, de som jobber der, ungdom som får utdanning til å bli fagarbeidere, rammevilkår, stimulanser – et finmasket spleiselag som gjør at vi er produktive og produserer store verdier.

Jeg hører at representanten Listhaug sier de godt kan betale mer, og det skal vi snakke med dem om. Hadde vi ikke fremmet vårt forslag, er jeg ikke sikker på om Fremskrittspartiet ville vært først i køen for å si at det er rimelig at de skal betale mer. Vi fremmer et rettferdig forslag – på linje med måten vi høster av andre naturressurser på. Det er ikke lenge til vi legger forslaget fram for Stortinget. Da har vi hatt høring, og den har vi tatt på alvor og gått grundig gjennom alle innspill. Det kommer man til å se i forslaget vi legger fram. Høringen har vært reell og kommer til å farge forslaget vi legger fram for Stortinget.

Helge André Njåstad (FrP) [10:27:51]: Eg forstår veldig godt at statsministeren må venta til landsmøtesesongen er ferdig før han legg fram grunnrenteforslaget, for det er upopulært langs heile kysten, og det er upopulært blant hans eigne ordførarar. Eg kjem sjølv frå denne kysten, og han består av folk som er opptekne av å byggja samfunnet og bidra til fellesskapet. Det dei snakkar om på kysten no, er vestlandsopprør, kystbrøl, ordføraropprør og skattesjokk – eit skattesjokk næringsministeren i går sa ikkje eksisterer, men som alle langs kysten føler på kvar einaste dag.

Kysten er heldigvis full av patriotiske, lokale eigarar som tenkjer på neste generasjon. Det er òg utanlandske eigarar som eig bedrifter på kysten; dei tenkjer ofte på neste kvartal. Mitt spørsmål til statsministeren er: Kvifor vel Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa å skattleggja dei lokale, patriotiske eigarane hardare enn utanlandske konkurrentar som driv med akkurat det same?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:28:45]: Igjen: Jeg mener om vårt skattenivå at vi aldri har vært billigst i Norge, vi har aldri hatt lavest skatt i Norge, men vi har klart å være best i Norge. Bedriftene har vært best, fagarbeiderne har vært best, investeringsklimaet samlet har vært best. Sammenligner vi skattenivået i forskjellige land, ligger Norge samlet på nivå med en del andre land vi kan sammenligne oss med. Vi har en sammensetning av skatt som er tilpasset de norske forutsetningene.

Formuesskatten, som er den representanten Njåstad viser til, er en måte å sikre at folk med høye formuer bidrar til spleiselaget på. Hvis man er utenlandsk investor i Norge, bor man ikke i Norge og tar del i spleiselaget vårt. Man har ikke barna sine i skole her, man har ikke billigere barnehage, man har ikke billigere SFO, man har ikke tilgang til sykehustjenester og trygdetjenester som vi har i Norge. Det er spleiselaget vårt. Hvis man er investor fra Japan, Belgia eller USA, er det der man har sitt velferdstilbud. Det er grunnen til at det er en forskjell, og sånn bør det være – at vi alle er med på spleiselaget, også de med mest.

Roy Steffensen (FrP) [10:30:02]: Statsministeren sa til Listhaug at han besøker bedrifter i innlandet, i nord og i sør. Vestlandet var ikke nevnt, ellers så var det glemt, og det forteller jo kanskje hvorfor det er et vestlandsopprør.

Grunnrenteskatt skal betales for at man høster av naturressursene, og i forslaget om grunnrenteskatt er det skapt et inntrykk av at dette skal tilfalle de berørte kommunene. Men det som skal fordeles ut, skal fordeles over kommunerammen med et likt beløp per hode. De største kommunene, altså Oslo, vil få mest penger av denne potten. Dette har finansministeren bekreftet, men beleilig nok lot han være å forklare hvorfor han mener det er riktig at Oslo kommune, som verken har en eneste vindturbin å se på eller et eneste oppdrettsanlegg i fjordene, skal bli tildelt mest penger av grunnrenteskatt på vind og oppdrett.

Kanskje statsministeren har en god forklaring?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:31:01]: Ja, og den er gripende god. Grunnen til det er at det bor flere mennesker i Oslo. Regner man på hoder, er det grunnen til at summen blir større.

Dette kan jeg si: Modellen vår kommer til å sørge for at det blir mer igjen i vertskommunen. Det skal være helt tydelig – mer igjen i vertskommunen.

Jeg vil ta Stange kommune som eksempel. Det er ikke fordi finansministeren kommer derfra, men fordi en ordfører som var derfra – og som har vært en viktig mentor for meg, men ikke er blant oss lenger – pleide å si til meg: Jonas, i Stange kommune har vi ikke olje, gass, havbruk eller vannkraft, men vi har eldre.

Det er en del av spleiselaget at vi sørger for at inntekter som kommer fra ulike deler av vårt land, blir fordelt ut rettferdig, slik at Stange kommune har et godt tilbud for eldre og barn, så også Oslo, som heller ikke har disse inntektene. Men det skal være mer igjen til vertskommunene om man driver med vindkraft på land, og om man driver med oppdrett.

Det var et veldig godt svar, president.

Kirsti Bergstø (SV) [10:36:12]: Jeg takker for gratulasjonen og ser fram til godt samarbeid i tiden som kommer.

Godt samarbeid er mulig også utenfor rammene av EU-medlemskap, og det er det vi ønsker at vi skal ta del i. Vi har en nei-kvinne fra SV som ønsker å ta del i EUs grønne industriplan, mens vi har en ja-statsminister som jeg oppfatter ikke tar tilstrekkelig avstand fra olje i Arktis. Her snakker vi om nye prosjekter for å kunne fullt ut gå inn i det. Det er interessante nyheter som kommer, men jeg vil gjerne spørre statsministeren om det er slik at det er viktigere med olje og gass i Arktis – og da snakker vi om nye prosjekter – enn industriell omstilling i Norge.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:37:16]: Nå skal ja-mannen fra Arbeiderpartiet svare nei-kvinnen fra SV ved å si at jeg mener det er en falsk motsetning. Når det gjelder hva som kommer til å bli av energiutvikling i det man kaller Arktis, må man starte med å bestemme hva man mener med Arktis. Det er et av problemene når man møter Brussel, Europaparlamentet og andre: Hva er Arktis? Er det nord for polarsirkelen, er det der isen begynner, eller hvor er det? Det er et veldig uklart syn på det. Vi er for å ta forholdsregler og ha føre-var-prinsipper når det gjelder alt som skjer i nord. Når det gjelder hva interessen kommer til å være for Barentshavet framover: Vel, vi får vente og se. Vi skal nå våre klimamål – punktum. Det er det vi skal jobbe for.

Det spennende med Norge og energi og Europa nå er industriutviklingsmulighetene. Vi skal ha et industripartnerskap med EU som følge av denne grønne alliansen, og vi er i ferd med å få et industripartnerskap med den største økonomien i Europa, Tyskland, hvor vi nå diskuterer fangst og lagring av CO₂ – som Tyskland før var mot, men nå er de for. Vi diskuterer muligheten for å utvikle hydrogen av gass som har fanget CO₂. Det var de tidligere mot, nå er de for. Så er det store muligheter for energiutvikling og klimautvikling, som er positivt for Norge og Europa.

Kirsti Bergstø (SV) [10:38:23]: Hvordan vi definerer Arktis, er en spennende diskusjon, men vi vet nok om hvilke konkrete felt det er snakk om. IPCC kritiserer først og fremst at det fortsatt satses mer på fossilt enn på grønne næringer. Her i Norge har vi en oljeskattepakke, som SV står utenfor, men som veldig mange andre partier står ansvarlig for, som nettopp er med på å gjøre prosjekter som kanskje ellers ikke ville vært lønnsomme, aktuelle. Derfor lurer jeg på, i lys av både regjeringens grep i forrige statsbudsjett og FNs siste advarsler og behovet vi ser for omstilling, om også statsministeren ser behovet for en ytterligere reduksjon i nettopp oljeskattepakken.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:39:21]: Nei, jeg gjør ikke det. Jeg mener det var rimelig å ta det noe ned i budsjettet vi nå har landet for 2023. Den pakken gjør det nå mulig å virkeliggjøre prosjekter som kommer til å være nødvendige framover for fortsatt å kunne ha et aktivitetsnivå i norsk leverandørindustri, norsk energiindustri og i produksjonen av energi for Europa, som kommer til å ha store utfordringer framover. Jeg har sagt til EU-kommisjonens president at Norge antakeligvis vil klare å opprettholde det høye nivået av gasseksport de neste fire–fem årene. Aktiviteten i norske verft og i denne industrien kommer til å holde seg høy fram til 2026–2027, og så vil den etter de planene som er nå, gå noe ned. Da kommer havvind for fullt opp. Her praktiserer vi virkelig at det er en overgang fra det fossile til det fornybare, bygget veldig mye på kompetansen som er utviklet gjennom 50–60 år med norsk olje- og gassvirksomhet.

Jeg mener at det i denne oljeskattepakken også lå mange krav og forventninger til å investere i det fornybare, satse på det som en del av industriens muligheter.

Kirsti Bergstø (SV) [10:40:29]: Vi deler engasjementet for verftene, for leverandørindustrien, som står for store muligheter i omstillingsarbeidet. Det er anslått at den største veksten i markedet for grønn teknologi vil være mellom 2020 og 2030, og regjeringen har lovet 60 mrd. kr til grønn industri fram mot 2025. Det er veldig bra, men jeg vil likevel si at vi møter oss selv i døren hvis kapital og kompetanse bindes opp i det fossile framfor å investeres i det fornybare. Derfor lurer jeg på hvordan man – med så mye kapital og kompetanse fortsatt bundet opp i det fossile – skal leve opp til sine egne uttalelser om at Norge skal ha en ledende rolle i utviklingen av grønne løsninger globalt. Jeg lurer på om det ikke er viktigere å sørge for de industrielle investeringene i eget land, når det gjelder både karbonfangst og -lagring, flytende havvind, osv.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:41:35]: Jeg er helt enig. Det er veldig viktig, men disse tingene henger sammen. La meg bruke et bilde på dette: På fredag var jeg vert for EU-kommisjonens president på Troll-plattformen. Det er det første besøket til Norge fra en president i EU-kommisjonen siden 2011. Vi besøkte altså Troll ute i havet. Hun kunne se en plattform som leverer 10 pst. av EUs daglige gassforbruk – det kommer fra den plattformen. Det jeg kunne si til henne da, var at her vi nå står og ser utover havet, vil vi om noen år kanskje kunne se en havvindpark som skal levere kraft til land, og så ut igjen til denne plattformen, som er elektrifisert. Det skjer av et selskap som er tungt innen olje og gass, har den kompetansen og investerer i det. Det andre vi ikke ser, men vet, er at 2 km fra denne plattformen er det første hullet for lagring av CO₂ boret. Der vil det gå 100 km med ledning fra Øygarden og ut, hvor CO₂ kan komme ned og deponeres 2 500 meter under overflaten. Dette er teknologi og kunnskap utviklet av et olje- og gasselskap som nå er på vei til å bli et energiselskap med tung fornybarsatsing.

Kirsti Bergstø (SV) [10:42:42]: Det er nettopp den typen vridninger av investeringer vi ønsker, bejubler og inviterer til mer av. Da må man sørge for at man bruker det rommet som finnes nå, til å stille krav om grønn industriutvikling. Det er jo et rom som har åpnet seg i lys av amerikanske og europeiske vedtak, men også våre egne behov. Da må vi tilbake til den gangen vi fant oljen, styrte samfunnet, lagde ti oljebud og sørget for at dette skulle komme fellesskapet til gode. Det var en tid som var helt avgjørende for samfunnsbyggingen. Derfor har jeg undret meg litt over at statsministeren har kalt grepene til USA for proteksjonisme og advart mot det, for det var jo noe vi så på som samfunnsbygging før. Jeg lurer på om statsministeren vil ta like sterke grep for å bygge det grønne skiftet som partiet hans historisk sett har tatt for det fossile.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:43:50]: Jeg hører nå at SVs leder sier «bejubler». Det er det hun sier, og det er jeg veldig glad for, for det må bety en endring i synet, med tanke på at dette selskapet, som nå står for drift av Troll-plattformen, og som også utvikler evnen til å levere gass, samtidig klarer å gjøre det innenfor havvind og innenfor CCS. Men det er jo fordi de er lønnsomme på grunn av gassen de kan gjøre det. Hvis SV bejubler det, har vi kommet et langt stykke på vei.

Det er veldig mye bra med Bidens pakke, men den bryter veldig mange av reglene for internasjonal handel. WTO-regelverket, som har vært viktig for Norge, er i realiteten satt langt tilbake gjennom flere av forholdene i den pakken. Jeg tror at en del av de forholdene som tilsier at man reserverer det for amerikansk industri om man kan levere batterier, deler eller elementer til de prosjektene som skal gjøres, kommer til å gi dårligere prosjekter, mindre effektive prosjekter. Europa og USA jobber nå for å se på om de kan ha mer åpne kanaler, bl.a. i produksjonen av elektriske biler. Det mener jeg er bra, for proteksjonisme fremmer heller ikke det grønne skiftet.

Guri Melby (V) [10:48:49]: I et tidligere svar i denne spørretimen gikk statsministeren ganske langt i å antyde at vi nok har samme syn på Norges deltakelse i Europa, og at en del ting kanskje hadde vært enklere og mer effektivt hvis vi faktisk var medlem. Men situasjonen er nå en gang den den er.

Det er åpenbart at innføring av regelverk må vurderes spesifikt for Norges del, men det er også klart at hvis vi bruker for lang tid på dette, er det helt sikkert to ting som vil lide. Det ene er at vi ikke får klimakutt raskt nok. Det andre er norsk næringsliv. Vi trenger å ha næringslivet med oss i denne omstillingen. Det er de som i stor grad er nødt til å gjøre jobben for at vi skal lykkes med å nå de ambisiøse klimamålene våre, og de trenger forutsigbare rammevilkår for å ha en sjanse til å lykkes med det. Vi brukte ti år på å implementere EUs tredje energimarkedspakke. La oss håpe at vi ikke bruker like lang tid på den neste.

Mitt spørsmål er: Vil statsministeren sikre en rask implementering av ren energi-pakken for å sikre at Norge ikke blir hengende bak EU i klimaarbeidet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:49:55]: Det er ingen grunn til å forsinke gjennomgangen av de direktivene og få oversikten over det. Noe av det ligger fortsatt til behandling i EU, og vi skal se på det når det kommer inn i EØS-sporet.

Jeg er helt enig i at å samordne oss med EU på virkemiddelsiden kan bidra til å få kuttene fortere ned, og det er viktig for næringslivet. Da vil jeg igjen trekke fram den grønne alliansen vi nå skal inngå med EU. Det ble vektlagt fra EU-kommisjonens president at dette er andre gang i historien EU inngår en slik allianse. Første gang var med Japan, og nå er det altså med Norge. Dette er et omfattende samarbeid som jeg vil vektlegge, fordi det gir muligheten til å gå videre på så mange delområder. EU-direktivene er viktige, men dette er en avtale av politisk vilje mellom to parter som åpner muligheten for virkelig å gå langt langs den veien. Det gjør vi i veldig tett samarbeid med næringslivet, energiselskapene og hele den delen av norsk industri som har viktige løsninger de kan levere, både for at Norge skal kutte sine utslipp, og ikke minst – og dette er viktig – for å kunne eksportere mer og bidra også utenfor Norge.

Guri Melby (V) [10:51:00]: Det er veldig bra at det nå ser ut til at Norge blir enig med EU om en grønn omstilling, men for at vi skal lykkes med dette, er jeg helt sikker på at vi trenger å implementere mer av EUs klimapolitikk i Norge. Det er åpenbart at det er en uenighet mellom de to regjeringspartiene i synet på EUs ren energi-pakke.

Mitt konkrete spørsmål til statsministeren er: Kan han garantere at den regjeringen han leder, vil gjennomføre EUs ren energi-pakke i Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:51:37]: Det er en altfor bred og upresis beskrivelse. Vi skal gå igjennom de forskjellige tiltakene i den pakken – det som er EØS-relevant, det som er riktig for Norge å gjøre. Et spørsmål som er kommet opp i noen sammenhenger, er om det i dette er forslag som handler om myndighetsoverføring fra Norge. Tjener det våre interesser? Så man kan ikke gi blankosvar på det.

Vårt ansvar er å leve opp til EØS-avtalen, ivareta norske interesser og gå for den typen samarbeid som gjør at vi raskere kan nå klimamålene og raskere kan gi næringslivet vårt muligheter til å delta og kunne eksportere mer. Det er det vi kommer til å gjøre – gå grundig gjennom det. Så skal vi behandle disse sakene på forsvarlig måte, uten forsinkelser.

Bjørnar Moxnes (R) [10:56:35]: Det er jo helt glimrende hvis statsminister Støre nå har rett i at ACER ikke står i veien for at vi kan sette en innenlands makspris på strøm og skille mellom prisingen innenlands og det som er prisen på eksport. Det er så fall glimrende og interessant for det norske folk, skulle jeg tro.

Et annet ufravikelig krav var at myndighetene i Norge skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten. Da regjeringen skulle lage en styringsmekanisme for vannmagasinene, snakket de hele høsten om å begrense eksporten. Det utredet RME, reguleringsmyndigheten for energi, og viste til en hjemmel i elmarkedsdirektivet til EU som åpnet for kortsiktige krisetiltak, men ikke for langvarige tiltak for å ivareta energisikkerheten. Resultatet var ikke det regjeringen hadde gitt inntrykk av, men det var en begrensning på produksjon, og bare på eksport i helt ekstreme tilfeller, med det resultat at den ordningen som kommer, vil presse strømprisene opp.

Er statsminister Støre enig i at vi mangler selvstendig kontroll om vi ikke kan begrense eksport som et langvarig tiltak for energisikkerhet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:57:41]: Om det å skille mellom pris innenlands og utenlands: Spørsmålet er ikke hva ACER mener om det, spørsmålet er om det europeiske regelverket vi er en del av, åpner for det. Det er én side av det, pluss det praktiske.

Jeg vil også advare representanten mot å tro at hvis det bare er et ensidig tiltak fra Norge, så skal vi gjøre det. Hvis andre land begynner med det samme mot oss, vil det kunne få betydning for vår forsyningssikkerhet – hvis andre land begynner å endre på prisene på den kraften de selger til oss, i forhold til hva vi betaler for den. Det er en større sammenheng, som jeg tror jeg er mer opptatt av enn representanten, som på en måte vil lukke Norge for denne muligheten.

Vi har vist at vi kan bruke handlingsrommet i EØS til å sette krav til fyllingsgrad og sikre forsyningsgraden gjennom det trinnvise systemet vi nå har lagt fram. Det er forklart til våre europeiske partnere. Det er forstått at alle land har ansvar for å ta vare på forsyningssikkerheten sin. Har du gass, fyller du opp lagrene, har du vannkraft, sørger du for at fyllingen i vannmagasinene er god. Det er fordi vi alle er gjensidig avhengig av at det fungerer godt i alle land, og det bidrar Norge til.

Bjørnar Moxnes (R) [10:58:49]: Nå ble jeg litt mer nedtrykt, for i første svar kom det tydelig fram at ACER ikke står i veien for å kunne skille på innenlands pris og prisen på eksport av strøm. Så sier Støre i neste svar at det europeiske regelverket vi er en del av, setter begrensninger. Ja, hva er ACER da, om ikke det europeiske regelverket vi er en del av? Så der er det litt forvirring, muligens, på Støres spor, som det kan være greit å få klarhet i.

I innstillingen til Stortinget om ACER sto det altså at i visse tilfeller har ACER kompetanse til å fatte vedtak ved uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter eller dersom disse i fellesskap ber om vedtak. Det vet vi nå er feil. En dom i EU-domstolen i februar slår fast at ACER kan gripe inn i alle sider av en sak de behandler, også der de nasjonale myndighetene er enige seg imellom. Får det at ACER har større myndighet enn det Solberg-regjeringen framstilte det som, statsminister Støre til å vurdere saken annerledes, sett i lys av betingelsene som da lå til grunn for underleggelsen under ACER?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:59:53]: Nei, det gjør egentlig ikke det. Igjen mener jeg utgangspunktet for Norge er at vi er tjent med at det er kraftutveksling mellom land. Det er en stor teknisk utfordring i mange sammenhenger fordi landene har utviklet sine energisystemer helt ulikt. ACERs viktigste oppgave er å sørge for at man for nett som er koblet opp og kan ha ulik dimensjonering, ulike flaskehalser, ulike stoppunkter, finner løsninger på det, slik at det kan være bedre samarbeid og utveksling.

Når det gjelder det europeiske regelverket, er vi opptatt av at vi skal kunne ta vare på vår forsyningssikkerhet. Vi har et eget ekspertutvalg som nå ser på hvilke muligheter som er. Er det å skille mellom innenlands og utenlands? Vil det tjene norske interesser? Vil det få prisene ned? Vil vi være trygge i neste omgang på at ikke andre land gjør tiltak mot oss?

Det er den typen ting vi må ha godt vurdert. Men ACER spiller altså den rollen, å se hvordan det kan være, og unngå at det blir stopp i utveksling mellom land, i hovedsak fordi det er tekniske og andre forhold i den utvekslingen som hindrer det.

Bjørnar Moxnes (R) [11:00:57]: Spørsmålet gikk egentlig på om ACER har fått større myndighet enn det som lå til grunn da Stortinget behandlet spørsmålet. Det fikk jeg ikke noe tydelig svar på, synes jeg.

Jeg lurer på hvilken status de kravene som ligger i forliket, egentlig har i EU. Det ble framstilt som ufravikelige krav – som sannsynligvis var nødvendig for å få et flertall i Arbeiderpartiets stortingsgruppe med på denne ACER-avtalen. Det var viktige krav for å si ja til ACER. Så har Høyre siden sagt til Nationen, i november, at kravene ikke har noen juridisk status; de var ment å berolige ACER-motstanden i fagbevegelsen og på grasrota i Arbeiderpartiet.

Derfor: Hvilken formell status har de åtte ufravikelige kravene for Norges forhold til EU og energispørsmål, og har regjeringen sørget for at vi kan få unntak fra EU-regler om de tolkes av ACER på en måte som er i strid med disse ufravikelige kravene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:02:02]: Dette er egentlig en herlig sammenblanding av synspunkter på politiske beslutninger fra representanten: vedtak i Arbeiderpartiets stortingsgruppe opp mot vedtak i Den europeiske union, opp mot vedtak i EØS. Hvem står over hva? Dette blir en spaghettigryte av ting.

De åtte kravene var viktige for å forsikre oss om at det vi gikk inn i, skulle følge kravene, og jeg sier i dag: De åtte er innfridd. Vi har kunnet delta.

Dette ACER-spøkelset trekkes fram hele veien. Det vi gikk med på i 2018, var at Norge skulle fortsette å være en del av energisamarbeidet i Europa. Europas viktigste leverandør av gass – Norge, som utveksler kraft med nabolandene – skal være en del av et regelverk som gir oss sikkerhet, som gir oss trygghet, og som gir oss påvirkning på utviklingen av reglene. Og de åtte kravene er innfridd, alle sammen.

Vi hadde rett. Det er mulig å delta i dette på en måte som ivaretar det. Vi eier, vi bestemmer hvordan vi utvikler, vi bestemmer hvordan vi regulerer, vi bestemmer hvordan vi sikrer forsyningssikkerheten. Dette er åtte gripende gode krav som jeg håper representanten er stolt av er vedtatt i dette hus.

Rasmus Hansson (MDG) [11:06:09]: Her er statsministeren åpenbart uenig med FNs klimapanel, som mener at den faktiske situasjonen for utviklingen av jordens klima må få konsekvenser for de målene som stater setter seg – men det til side. Alle vet at statsministeren vil utvikle oljevirksomheten. Alle vet at ingen vil avvikle oljevirksomheten over natten, heller ikke Miljøpartiet De Grønne – så er vi ferdig med det. Men det som er et faktum, er at den oljen og gassen Norge produserer, er en del av årsaken til at klimautviklingen på jorden går enda dårligere enn vi hadde håpet, ifølge nye tall fra FNs klimapanel. Mener statsministeren at disse nye tallene fra FNs klimapanel bør få noen konsekvenser for Norges videre planer om å produsere mer olje og gass?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:07:04]: Det er interessant at representanten må minne om at vi ikke bør snakke om det, for Miljøpartiet De Grønne er for å ikke stenge ned over natten. Hadde vi fulgt Miljøpartiet De Grønnes råd for fem–ti år siden, hadde vi ikke kunnet stå i dag og si at Norge har levert gass til Europa i en krisetid, med krigen i Ukraina, som gjør at de kan fylle opp sine lagre. Det er verdt å ha med seg at det er utgangspunktet nå.

Jeg mener at klimapanelets rapport er veldig viktig å legge seg på minne og handle ut fra. De sier to ting: Vi må kutte utslipp raskere, og det er jeg for, at vi gjennom satsinger på teknologi, satsinger på havvind, satsinger på CCS, får det til å gjelde ikke bare i Norge, men også i Europa og i andre land, er viktig. Det andre rapporten sier, er at vi må forberede oss bedre på de klimaendringene som uansett kommer. Det tredje den sier, er at det er grunn til noe optimisme, fordi det nå er tilgjengelig rimelig og effektiv klimateknologi som faktisk virker. Da må vi ta den i bruk. Alle de tre punktene mener jeg vi må ta med oss når vi planlegger vår klimapolitikk, vår industripolitikk og vår næringspolitikk.

Rasmus Hansson (MDG) [11:08:03]: Det er fascinerende at statsministeren enda en gang gjentar påstanden om at Miljøpartiet De Grønnes klimapolitikk ville ført til at vi ikke kunne levere olje og gass til Europa. Det er feil. Miljøpartiet De Grønnes politikk er å avvikle fram mot 2030. Vi ville kunne levere akkurat den oljen og gassen vi leverer til Europa nå, med Miljøpartiet De Grønnes politikk. Så det er fint om vi kan få lagt det til grunn.

Argumentet for at Norge skal utvikle og ikke avvikle vår olje- og gasspolitikk, er at vår olje- og gassproduksjon er mer klimavennlig enn andre lands olje- og gassproduksjon. Derfor kan vi fortsette, og de andre skal slutte. I Skottland vil Equinor åpne et felt som heter Rosebank, som kan slippe ut like mye CO₂ som de 28 fattigste landene på jorden kommer til å slippe ut i løpet av ett år. Dette er en politikk Norge fører i mange land, hvor vi gjennom Equinor bidrar til å utvikle, ikke avvikle, olje- og gassvirksomheten i land etter land. (Presidenten klubber.) Spørsmålet blir da: Hvordan rimer dette med argumentet om at det er Norge som bør produsere den siste olje og gass, mens andre land … (Presidenten klubber.)

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:09:15]: For regjeringen er det viktig å sørge for at vi i tråd med Parisavtalen gjør vår nasjonale jobb, at vi kutter våre utslipp, at vi har 55-prosentmålet. Så kjenner jeg ikke alle detaljene. Jeg har lest omtalen av dette prosjektet i Skottland. Der er for øvrig Equinor den største aktøren innen utvikling av havvind. De er tungt til stede når det gjelder det fornybare, og hvis dette feltet skal utvikles – jeg har ikke sett sluttdatoen for beslutningene der – vil jeg vil anta at Equinor med sin erfaring og sine prinsipper vil kunne gjennomføre det prosjektet med lavere utslipp enn andre selskap ville gjøre. Vi kommer til å forbruke olje også i 2050 til industrielle formål og til andre formål. Vi kan forlenge levetiden på gass om vi klarer å fange og lagre CO₂. Det er det virkelig store, spennende for Norge nå, at vi da kan produsere hydrogen og bidra til å forlenge Europas sikkerhet framover. Jeg tror at et selskap som Equinor, som er sterkt på olje- og gassiden og også på den fornybare siden, er en del av løsningen for det.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:14:30]: Det jeg mener statsministeren må svare for, er hvordan regjeringen kan sitte stille og se på at behandlingskapasiteten går ned, når statsministeren og regjeringspartiene før avviklingen av fritt behandlingsvalg sa at det ikke skulle skje. Helseregionene inngår jo ikke anbudsavtaler som sørger for at behandlingskapasiteten opprettholdes, og det rammer særlig de pasientene som mer enn noen trenger at fellesskapet stiller opp for dem med forutsigbarhet og livsviktig behandling. Vi må akseptere at fritt behandlingsvalg er avviklet, men vi kan ikke akseptere at helt nødvendige behandlingsplasser legges ned fordi det ikke er gode overgangsordninger som sikrer disse behandlingsplassene, som er helt avgjørende for pasientene. Hvor lenge vil regjeringen sitte stille og se på at behandlingskapasiteten går ned innenfor rus og psykisk helse?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:15:36]: Regjeringen sitter ikke stille og ser på det. Regjeringen gir helseregionene ansvar for å se hva som skal til for å tilby gode tjenester til pasientene. Helse Sør-Øst har f.eks. utvidet sine gjeldende avtaler med private innenfor psykisk helsevern og jobber med anskaffelse av døgnplasser for rusbehandling i Agder. Situasjonen er litt annerledes i andre regioner. Helse Vest har ledig kapasitet i egne helseforetak, og Helse Midt-Norge har økt kapasiteten innen psykisk helsevern. Helse Nord mener at de har tilstrekkelig kapasitet innen sine helseforetak.

Igjen er vi tilbake til dette: Hvis man gjør som representanten, tar ett enkelt behandlingstilbud som ikke kan brukes fullt ut, og henger seg opp i det, er det én måte å se det på. Den andre er å se om vi har et helsevesen som samlet sett tilbyr folk gode tjenester med høy kvalitet for de behovene de har. Fritt behandlingsvalg var dårlig bruk av de ressursene. Det spredte dem, tappet sykehusene for ressurser og viktig personell som skulle til for å løse oppgaver for pasientene våre. Det er en løsning vi ikke har prioritert, og vi styrker sykehusene i stedet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:16:44]: Jeg er helt uenig i den beskrivelsen av fritt behandlingsvalg. Det det skapte, var større valgfrihet og mer mangfold i behandling for pasienter som virkelig trengte det. Helse Sør-Øst har i møte med fritt behandlingsvalg-aktørene selv sagt at kapasiteten vil gå ned. Derfor er det et svært viktig tema å adressere i spørretimen. Er det nok en gang de pasientene som trenger oss aller mest, som trenger fellesskapet aller mest, som nå skal få lavere kapasitet og mindre behandling? Det er den pasientgruppen som lever 15–20 år kortere. Det er i den pasientgruppen vi vet at pårørende har det krevende. Jeg vil rett og slett spørre statsministeren: Er det slik at regjeringen faktisk reduserer kapasiteten innenfor rus og psykisk helse når de har sagt at de vil skjerme den?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:17:49]: Når det gjelder satsing innenfor rus og psykisk helse gjennom forrige periode, den såkalt gylne regel, bør representanten gå tilbake og se på det løftet som Høyre-regjeringen ga om at det skulle være høyere bevilgninger der enn til somatisk helsehjelp. Slik var det ikke gjennom de årene Høyre styrte.

Det er ikke slik at pasientene skal miste behandlingen sin. Sykehusene våre har ansvar for det. De som får behandling gjennom fritt behandlingsvalg, skal fortsatt få dekket sine behov for helsehjelp. De regionale helseforetakene har et tydelig krav om at de må følge opp dette. Det er en overgangsordning på tolv måneder.

Vi mener at det å tappe sykehusene går ut over store pasientgrupper ved at kronikere og andre som får behandling i sykehusene, opplever at det ikke er ressurser til det, at det ikke er fagfolk til å levere. Vi får en bedre samlet bruk av ressursene våre for å møte behovene til pasientene, også de mest utsatte, ved å prioritere vår felles helsetjeneste. Det kommer til å bli en enda viktigere oppgave i årene som kommer.

Tage Pettersen (H) [11:18:54]: Det er ikke bare i helsetjenestene det er køer. Norge mangler flere hundre fosterhjem, og vi har en fosterhjemskrise, men regjeringens politikk gjør vondt verre. Barnevernsutvalget forteller at mange fosterforeldre opplever å bli stående alene. De får for lite hjelp til å utføre det oppdraget de har påtatt seg, og i fosterhjemsundersøkelsen svarer 48 pst. at de ikke kan anbefale eller er usikre på om de kan anbefale andre å bli fosterhjem.

På statsministerens vakt har regjeringen bestemt seg for å kvitte seg med de private fosterhjemmene. Da har jeg ikke lenger lyst til å være fostermor, sa Cecilie Bregner til NRK på mandag, og professor i barnevern Øyvind Kvello sa at de private bidrar med et mangfoldig tilbud, mer kompetanse, tettere oppfølging og ofte er tilgjengelige 24-7. Hvilken kunnskap er det statsministeren besitter som gjør at hans ideologi her åpenbart trumfer omsorgsbehovet til flere hundre barn og unge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:19:53]: Den påstanden vil jeg bestride sterkt. Private aktører kan fortsatt rekruttere fosterhjem og selge disse til både stat og kommuner, og de som tar imot fosterbarn, vil jeg anerkjenne her. Jeg kjenner mange av dem selv. Det er et veldig prisverdig ansvar og samfunnsansvar som de tar for andre medmennesker. Private kan også drive opplæring av fosterhjem som de har rekruttert. Det vi ikke åpner for, og som vi ønsker endring på fra 1. juli, er at kommunene bruker fosterhjem som har inngått avtale med en privat aktør om godtgjøring for og innholdet i fosterhjemsoppdraget. Grunnen til det er at kommunen har et ansvar for å sørge for – det er lovpålagt – at det er riktig omsorg og oppfølging av barnet. Det er krevende for barnevernstjenesten å ha god nok innsikt i barnets situasjon og behov når fosterhjem har inngått en avtale om rammene for oppdraget med en privat aktør som kommunen ikke kjenner til. Det er det vi må sikre, slik at også rettssikkerheten til disse barna er godt ivaretatt.

Tage Pettersen (H) [11:20:55]: Det er helt riktig at Arbeiderpartiet sørger for at barnevernstjenesten fra 1. juli ikke lenger kan inngå avtaler med private leverandører om plassering i ordinære fosterhjem. Nettopp dette er Barneombudet bekymret for med tanke på rekrutteringsutfordringer og lengre ventetid for barna. Og det er urealistisk at små kommuner, med få ansatte, kan gi like gode fosterhjemstjenester uten hjelp fra private allerede fra i sommer, for kompetansen er ikke der, strukturen er ikke der, folkene er ikke der. Norge har 36 kommuner med færre enn fem årsverk i det kommunale barnevernet. Det er i dag et enormt behov for privat bistand i barnevernet, og det offentlige makter ikke den oppgaven alene. Det er en realitet. Professor Kvello var også tydelig på at mange kommuner nettopp ikke er store nok til å løse den utfordringen fra 1. juli. Ser statsministeren at regjeringens innstramminger på dette området samlet sett faktisk vil være med på å redusere tilbudet til sårbare barn?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:21:52]: Nei – målet må være å sørge for at sårbare barn får et godt tilbud, og at det blir et godt samarbeid mellom kommunene med sitt ansvar, de etatene som har ansvar for å sørge for at kvaliteten skal være god nok, og de private og de familiene som er villig til å påta seg et fosterhjemsoppdrag. Det er det vi vil sikre – at rettssikkerheten til disse barna er ivaretatt, og at kvaliteten er ivaretatt. Det tror jeg faktisk det er mulig å få til gjennom god dialog mellom de ulike aktørene.