Presidenten
[12:48:25 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Seher Aydar (R) [12:48:53 ] (ordfører for saken): ABC-klinikken
ved Oslo universitetssykehus er en jordmorstyrt enhet der svangerskapsoppfølging,
fødsel og barsel foregår på samme sted og med samme personale. Klinikken
har drevet i 25 år og har bidratt til utvikling av metoder som vannfødsel,
og den har utviklet løp for å trygge kvinner med fødselsangst.
Forslaget vi behandler
i dag, handler om å sikre helårig drift av ABC-klinikken. Forslagsstillerne
viser også til at det er foretatt kutt, og planlagt ytterligere
kutt, i fødselsomsorgen andre steder i landet, og at jordmødre rapporterer
at de ikke klarer å oppfylle kravene om en-til-en-omsorg under fødselen.
Flertallet i komiteen
går inn for å avvise forslagene, og jeg antar at de vil redegjøre
for sitt syn i debatten.
Før jeg går videre
til Rødts syn i saken, vil jeg takke komiteen for både raushet og
samarbeid i denne saken.
Mens komiteen
behandlet denne saken, ble enheten vedtatt stengt. Oslo universitetssykehus
sier at de stenger denne avdelingen fordi de mangler jordmødre og
må drive mer effektivt, men de får ikke flere jordmødre ved å stenge
denne avdelingen, som i utgangspunktet ikke har problemer med rekruttering.
Resultatet er at flertallet av jordmødrene som har jobbet i enheten,
nå har sagt opp. Noen av dem har startet et privat tilbud. Resultatet
av kuttene er at det offentlige tilbudet til kvinner i Oslo er svekket,
og at det ABC-enheten kunne tilby, nå bare er tilgjengelig for dem
som kan betale for det selv.
Protestene mot
nedstenging av ABC-enheten har vært høylytte. Folk har tatt til
gatene, mange har delt sine fødehistorier, og jordmødre har fortalt
om uforsvarlig hektiske vakter.
All forskning
viser at enheter som ABC er god ressursbruk, men finansieringen
av sykehusene i Norge gjør en frisk kvinne som føder et friskt barn,
til en veldig lite lønnsom hendelse. Verken jordmødre eller fødende i
Norge kan håpe på bedre rammer for fødsel og barsel før vi endrer
denne finansieringsmodellen. Det må være slutt på at fødende og
nyfødte skal være salderingspost i helseforetakene, det må være
slutt på å bygge sykehus uten ordentlige barselavdelinger, og det
må være slutt på å presse jordmødre så mye med hensyn til arbeidsbelastning
at de ikke orker å jobbe på sykehusene lenger.
Denne nedleggelsen
av ABC-enheten er et skritt i feil retning. Vi må gå den andre veien.
Vi må bygge opp en differensiert fødselsomsorg i hele landet. Alle
partier kan være helt enige og dele bekymringen over jordmormangelen,
men jordmødrene har prøvd å si fra i årevis. De har ikke blitt lyttet
til, og de varsler fortsatt, de sier fortsatt fra. Skal vi sørge
for at våre kompetente jordmødre fortsetter i jobben sin, og har
tid til å gjøre jobben sin, må de bli lyttet til. Da må arbeidsvilkårene
deres styrkes.
Jeg tar opp de
forslag Rødt er en del av.
Presidenten
[12:51:49 ]: Representanten Seher Aydar har tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Tove Elise Madland (A) [12:52:07 ] : Me har eit godt føde-
og barseltilbod i Noreg. Det skal me ta vare på, og me skal forbetre
det. Me må heile tida jobbe for at fødande skal ha det godt og ha
eit trygt og godt barseltilbod i heile landet. Regjeringa har difor
sett i verk ein del initiativ for å sikre ei god oppfølging av gravide,
og det er eg svært glad for.
Gravide skal følgjast
godt opp uansett kor dei bur i landet, og det kjem ein heilskapleg
gjennomgang av føde- og barseltilbodet. Arbeidet vil omfatte både
bemanning, følgjeteneste, heiltidsstillingar og finansieringsmodell.
Kvinnehelse har
over mange år vore nedprioritert og sett på vent. Det er det me
no dessverre ser resultat av. Kvinner som skal føde, har ikkje fått
god nok oppfølging, og det merka ein særleg godt under pandemien.
Problema er strukturelle og handlar om prioriteringar. Me må endre
finansieringa, slik at sjukehusa prioriterer føde- og barselomsorg
høgare. Her er regjeringa godt i gang.
Den viktigaste
ressursen i føde- og barseltilbodet er fagfolk. Fagfolka våre er
limet og gullet i vår felles helseteneste. Difor er eg bekymra når
ei undersøking frå Jordmorforbundet viser at 90 pst. av jordmødrene
vurderer å slutte på grunn av stort arbeidspress og ikkje får gje
fødande ein–til–ein-omsorg. Det er alvorleg.
Når det gjeld
ABC-klinikken, er ikkje det eit tilbod for alle kvinner. Klinikken
stod i 2021 for 5,3 pst. av det totale fødetalet ved Oslo universitetssykehus,
501 av i alt 9 405 fødslar. I tillegg blei 164 kvinner flytta over
på andre fødeeiningar på grunn av komplikasjonar, så det reelle
talet er 3,5 pst. av dei fødande i Oslo – dette i tillegg til mange
andre kriterium som gjer at ikkje alle fødande får oppfylt at dei
kan føde der. Ein kan f.eks. ikkje ha fylt 36 år, og ein kan ikkje
ha BMI over 30 før graviditet. Ein kan ikkje ha hatt keisarsnitt.
Lista er mykje lengre enn dette. Slik sett er det eit tilbod for
berre nokre få fødande kvinner.
Det viktigaste
Stortinget kan gjere, er å sikre at me utdannar og rekrutterer nok
jordmødrer og gjev dei ein arbeidssituasjon som gjer at dei ønskjer
å jobbe i føde- og barselomsorga. Regjeringa har gjeve sjukehusa
i oppdrag å utarbeide ein behovsanalyse og ein plan som sikrar god
tilgang på jordmødrer på kort, mellomlang og lang sikt. Relevante
aktørar blir involverte i arbeidet, og det arbeidet skal vere klart
neste år.
Me som politikarar
har eit stort ansvar for korleis me uttaler oss om utfordringane
i føde- og barselomsorga, og eg blir opprørt av nokre av dei kommentarane som
kjem frå ein del parti. Me har utfordringar me skal løyse, og me
må sørgje for ei trygg barselomsorg.
Sandra Bruflot (H) [12:55:28 ] : Vi skal ha en desentralisert
sykehusstruktur, samtidig som vi skal sikre et godt fødetilbud i
de store byene. Norge er verdens tryggeste land å føde i, og det
er bra, men målet for fødetilbudet bør være at det er verdens beste,
i tillegg til verdens tryggeste. Å gi mor og barn en god start på
livet og en god start på livet som mamma og forelder, er en investering
for resten av livet. Fødetilbudet burde være differensiert og mangfoldig,
med nok og riktige folk.
I 2019 satte Solberg-regjeringen
ned et hurtigarbeidende utvalg sammen med Jordmorforbundet og Jordmorforeningen
for å se på endringer i fødselsomsorgen og konsekvenser for bemanning,
seleksjonskriterier og finansieringssystem. Helseforetakene fikk
i oppdrag å følge opp og også vurdere endringer i finansiering.
Det er bra at det skal vurderes på nytt, for selv om tallene på fødsler
går ned, krever fødsler likevel gjerne den samme beredskapen som
før, nettopp fordi når en fødsel starter, hvor lang tid den tar,
eller hvor mange som føder samtidig, ikke alltid kan planlegges.
Fra 2015 til 2019
var det en stor økning i jordmorårsverk i kommunene, på nesten 60 pst.,
etter at Solberg-regjeringen gjeninnførte lovkrav om jordmorkompetanse
i kommunene. Det er viktig, det bidrar til å gjøre oppfølgingen
i svangerskap og etter fødsel bedre og tryggere, og det gir økt
trygghet for kvinner som har lang vei til fødestedet. Vi må ha nok
jordmødre i både kommuner og sykehus, men det er også en styrke
at gravide kan velge å gå til jordmor framfor fastlege eller andre dersom
de ønsker det.
Det er ingen som
mener det er greit når jordmødre forteller at de ikke rekker å gå
på do i løpet av arbeidsdagen – at dersom de har mensen, blør de
rett gjennom uniformen sin, at de ikke har fem minutter til seg
selv når de samtidig hjelper andre i deres livs mest sårbare timer.
Det er helseforetaket
og i dette tilfellet Oslo universitetssykehus som har ansvaret for
å sørge for en god og forsvarlig føde- og barselomsorg. Når ABC-klinikken stenges
med begrunnelse i pasientsikkerhet fordi man har ansvar for alle
som skal føde barn i Oslo, også de som ikke kan føde på ABC-klinikken,
vil det etter vår mening være prinsipielt uheldig å sette til side
og overprøve de faglige vurderingene som helseforetaket har gjort
med en slik begrunnelse i pasienters sikkerhet. Det betyr ikke at
ikke Høyre også mener ABC-klinikken burde vært opprettholdt, og
at fødende i Norge fortjener et differensiert og mangfoldig tilbud,
også utenom de store byene for den saks skyld.
Høyre er enig
i at ABC-klinikken burde vært opprettholdt, men vi mener ikke det
er riktig å overstyre OUS fra Stortinget.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:58:23 ] : Fleire har teke
til orde for at ein treng fleire fødslar i dette landet. Sjølv om
det høyrest ut som ein floskel, er det heilt sant. Det blir fødd
færre barn per kvinne, og eg er sjølv eit godt eksempel på ei vaksen
barnlaus kvinne. Det er fleire grunnar til at eg er det, og det
er fleire grunnar til at me kvinner anten ikkje får barn eller får
færre barn.
Det er viktig
at staten legg til rette for at det blir fødd barn. Nærleik til
ein trygg plass å føde er viktig. Me har gode tenester for kvinner
i alle fasar knytt til det å få barn, men i dei seinare åra har
sentrale og viktige fagmiljø og ikkje minst barselkvinnene sjølve
gjeve uttrykk for at tenestene til kvinner under svangerskap, fødsel
og i barselperioden er blitt gradvis svekte. Det kan me ikkje tolerere.
Me i Senterpartiet har stått på barrikadane i mange år for dette.
Kampen handlar om å sikre gode tilbod i framtida og at vårt dyktige
helsepersonell har moglegheit til å møte pasienten ut frå deira
ønske og behov.
Regjeringsplattforma
har varsla ein heilskapleg gjennomgang av føde- og barseltilbodet.
Det omfattar bl.a. bemanning, følgjeteneste, heiltidsstillingar
og finansieringsmodellar. Prinsippa hos ABC-eininga er gode. Me
ønskjer å vidareføre desse til andre einingar i heile landet. Det
er viktig for både mor og den eller dei som er med på fødselen,
at dei kjenner seg trygge. God oppfølging i forkant, nærverande
helsepersonell og tett oppfølging i etterkant er nokre av tiltaka,
i tillegg til ei meir heilskapleg oppfølging gjennom heile graviditeten,
fødselen og barselperioden, som skaper ei betre oppleving.
I prosessen med
å føde barn er ei god og trygg jordmor viktig. Dessverre ser me
at mange jordmødrer har det tøft på jobb, og at fleire vel å forlate
yrket. Det tar me på alvor. Me har auka talet på studieplassar og
utdanningsstillingar for å auke rekrutteringa til yrket. Likevel er
det slik at det aller viktigaste er å behalde dei jordmødrene me
har i dag. Me må ha ein finansieringsmodell som gjer at dei ikkje
skal måtte springe beina av seg. Helsepersonellkommisjonen har peikt
på fleire tiltak. Det er òg sett i gang fleire arbeid, bl.a. med
kvalitetskrav til fødselsomsorga og ein plan for å sikre tilstrekkeleg
tilgang på jordmødrer på kort og lang sikt. Planen som blir etterspurd
i dag, vil kome i år, men blir levert av regjeringa.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Bård Hoksrud (FrP) [13:01:07 ] : Siden dette forslaget ble
fremmet, har ABC-klinikken dessverre gått fra å skulle helgestenges
til å legges helt ned. Det er i hvert fall én ting som er helt sikkert,
og det er at vi gjerne skulle sett at vi produserte flere barn.
Da hadde ikke dette egentlig vært noe stort problem, for da hadde man
sørget for at man kunne opprettholde alle fødeklinikkene.
Dette betyr altså
at fødende kvinner i Oslo nå går glipp av et viktig tilbud med jordmorstyrte
fødsler. Kvinner som har født ved ABC-klinikken, forteller at de
opplever trygghet og forutsigbarhet fordi de blir ivaretatt av det
samme personalet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Dette
er et viktig tilbud. Kritikerne av tilbudet mener det er et elitetilbud
for kvinner med god råd, og at det bare gis til kvinner i Oslo-området
og derfor ikke er viktig å bevare.
For det første
er det feil at det er et elitetilbud, for ABC-klinikken er et av
få eksempler på at det har vært valgfrihet også innenfor det offentlige
helsetilbudet. For det andre er det ganske spesielt å mene at fordi
det finnes et godt alternativt tilbud i Oslo, bør det fjernes framfor
å tilby det til flere. For eksempel har Bærum sykehus nettopp bestemt
at de vil opprette en egen jordmorstyrt fødeenhet etter modell av
ABC-klinikken.
Jeg forstår at
Oslo universitetssykehus er nødt til å prioritere, men jeg er veldig
skeptisk til det som nå skjer, og til argumentasjonen bak nedleggelsen.
Det som nå skjer med fødetilbudet rundt om i landet, har vært en varslet
krise. Samtidig velger man altså å legge ned en av de få fødeklinikkene
i landet som har lavt sykefravær og ansatte som trives på jobben.
Det er et paradoks. Heller enn å legge ned ABC-klinikken burde vi
lære av dem.
Oslo universitetssykehus
besluttet å kutte 30 årsverk ved kvinneklinikken og stenge to til
fire fødestuer. Begrunnelsen var at det var færre fødsler i Oslo. Det
høres logisk ut. Det er likevel slik at da man besluttet å legge
ned ABC-klinikken, begrunnet man det med at det var uforsvarlig
å holde åpent fordi det var mangel på personell, og at drift av
klinikken kunne gå ut over fødetilbudet. Dersom man kan avse 30 årsverk
ved kvinneklinikken, er det veldig rart å hevde at det er mangel
på personell.
Dette handler
først og fremst om økonomi. Oslo universitetssykehus er nødt til
å gjøre store kutt på grunn av økte kostnader de ikke blir kompensert
for, og på grunn av store utgifter til det nye storsykehuset på Gaustad.
Fremskrittspartiet har over tid merket seg regjeringen og helseministerens
engasjement mot et todelt helsevesen, men det er nettopp regjeringens
politikk som fører til et todelt helsevesen. Når det offentlige helsevesenet
underfinansieres og blir bedt om å kutte, er fødetilbudet det første
som reduseres. Nå blir ABC-klinikken i stedet et privat tilbud forbeholdt
dem med tjukkest lommebok framfor å være tilgjengelig for alle.
Nå er det dessverre
for sent for ABC-klinikken på Ullevål. Det er et stort tap for fødende
kvinner og for det offentlige helsevesenet, som har mistet viktig
kompetanse bygget opp over flere år. Et flertall i Stortinget hadde kunnet
si klart og tydelig: Dette aksepterer vi ikke, tilbudet skal fortsette.
Det er derfor synd å registrere at Høyres representant sier dette
er et viktig tilbud, men at Høyre ikke vil være med og sikre at
ABC-klinikken ikke legges ned. Det synes jeg er trist. Jeg skulle
gjerne sett at Høyre snur. Det er lov å snu selv om det er i siste
time.
Marian Hussein (SV) [13:04:17 ] : Jeg hadde ikke vært folkevalgt
i mange månedene første gang jeg ringte en av de tillitsvalgte ved
Oslo universitetssykehus. Hun kunne fortelle om slitne jordmødre,
høyt sykefravær, høy belastning og mange som ikke orker mer. Hun fortalte
videre om få muligheter til å fordype seg faglig fordi belastningen
i jobb var så stor, og kursdager ble inndratt. Dette var de vanlige
avdelingene.
Noen måneder senere
sto vi på barrikadene sammen med jordmødrene i ABC-klinikken. De
fortalte om heltidskultur, lav «turnover», lavt sykefravær og et helhetlig
tilbud som trygget både de ansatte og de kvinnene som skulle føde.
Dessverre, i et sykehus og en spesialisthelsetjeneste drevet av
helseforetaksmodellen og DRG-poeng, som gir lite til de gode avdelingene,
lønner ikke avdelinger som ABC-klinikken seg.
Vi debatterte
kvinnehelse i sted. Norsk Sykepleierforbund uttalte, i forbindelse
med framleggelsen av kvinnehelseutvalgets rapport, at de grunnleggende strukturene
må endres, og at kvinnehelse må gå fra å være et særhensyn til en
skikkelig satsing i de strukturene som er. Samtidig ser vi et Høyre
som i det ene øyeblikket snakker om kvinnehelse som et særhensyn,
men svikter når det gjelder: når vi må satse på kvinnehelse og strukturene.
Det er en stor
sorg å se det flertallet som danner seg i denne salen for å tvinge
igjennom et sykehus ingen vil ha, og som svekker helsetilbudet til
befolkningen i Oslo. Det trengte ikke å være få fødsler på ABC-klinikken
for oslokvinner. De ønsker å benytte seg av ABC-klinikken hvis de
får mulighet, men barrierene har vært for mange. Undertegnede er
en av dem som aldri fikk muligheten til å velge det.
Når vi i årene
som kommer, skal tvinge igjennom et sykehus som befolkningen i Oslo
ikke vil ha, risikerer vi også å presse pasientsikkerheten skikkelig.
På den måten går vi glipp av muligheten til faktisk å satse på god offentlig
helsetjeneste, og vi tvinger fram etableringen av mange private
helsetilbud i en delt by, noe som svikter oss alle.
Guri Melby (V) [13:07:39 ] : Vi får ofte høre at Norge er verdens
tryggeste land å føde i, og det er knapt andre land som har like
gode tall som det vi har når det gjelder mors og barns overlevelse.
En fødsel handler likevel om veldig mye mer enn å overleve. Trygghet
handler om mer enn å overleve.
I dag er det for
mange kvinner som opplever fødselen som et traume. Omsorgen er ikke
der når de trenger den aller mest, og de opplever at de blir oversett,
overhørt og overkjørt. Lav bemanning gjør at jordmødre frykter for
både kvinners og barns helse.
ABC-enheten i
Oslo har vært et fødetilbud som veldig mange kvinner har vært fornøyde
med, og det mest populære i hovedstaden, både for de kvinnene som
føder, og for jordmødrene som jobber der. ABC-enheten har lagt til
rette for å føde trygt, på naturlig vis og med minimal bruk av medisinske
inngrep, og har vært en attraktiv arbeidsplass for jordmødre. Likevel
besluttet altså ledelsen ved Oslo universitetssykehus å stenge dørene
på ABC-enheten fra 4. mars i år, og det gjør meg opprørt. Det rammer
ikke bare de kvinnene som føder der, men også det totale fødetilbudet.
Det betyr at det nå er færre jordmødre til å ta seg av flere fødende,
på færre fødestuer.
Det at regjeringen
og Høyre stemmer ned Venstres forslag om å sørge for at ABC-enheten
opprettholdes som en egen jordmorstyrt enhet ved Oslo universitetssykehus,
er dypt skuffende. Når man hører Arbeiderpartiets retorikk, kan
det høres ut som at ABC-enheten har vært et slags eksklusivt tilbud
kun forbeholdt noen få ressurssterke kvinner, men det er jo ikke
det dette handler om. Bevaring av ABC-enheten handler ikke om å
prioritere de friske foran de syke; det handler om å få behandling
på rett nivå. Det handler om å få den omsorgen som en trenger akkurat
der og da, ut fra ens situasjon, og det gagner både de friske fødende
og de fødende som trenger en annen type hjelp og en annen type tilbud.
Det å sette disse to gruppene opp mot hverandre mener jeg rett og
slett er helt uredelig i en sånn debatt. Dette forslaget handler
om å gi frihet til kvinnene om å velge selv hva slags fødselsomsorg
de vil ha.
Det skal være
trygt å føde barn i Norge, men da er vi nødt å sikre nok ressurser
og en bedre organisering av tilbudet til fødende kvinner. Fødsels-
og barselomsorgen må organiseres på en måte som legger til rette
for en best mulig fødselsopplevelse og reduserer risikoen for fysiske
og psykiske plager. En god og trygg barselomsorg er viktig for både
barnets og foreldrenes beste og kan forebygge fysiske og psykiske
plager senere.
Til tross for
vedtatte kvalitetskrav for trygg fødsel rapporterer over 90 pst.
av jordmødre at de ikke klarer å oppfylle kravet om en-til-en-omsorg
for kvinner i fødsel. Dette kan Stortinget gjøre noe med allerede
i dag. Vi har levert to løse forslag – som jeg herved fremmer –
som handler både om en konkret plan for å løse en akutt mangel på
jordmødre og om å kjempe for en bedre fødselsomsorg for alle kvinner
i landet.
Presidenten
[13:10:46 ]: Representanten Guri Melby har teke opp dei forslaga
ho refererte til.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:10:57 ] : Først vil jeg takke
Venstre for et meget viktig forslag. Føde- og barseltilbudet har
nemlig blitt systematisk nedprioritert i helsevesenet i mange år.
Årsaken er at på tross av skiftende regjeringer, enten de er røde
eller blå, styres helsepolitikken av en grå politisk ideologi hvor
effektivitet står i forsetet. Man ser på helseforetakene og sykehusene
som en slags form for fabrikker hvor alt skal effektiviseres, og
enhver utfordring møtes med krav om effektivisering, nedskjæring
og å kutte bort det man ser på som daukjøtt. ABC-klinikken er noe
av det første som ryker. Det kommer ikke til å bli det siste.
Det er også en
av mange konsekvenser av planene om å legge ned Ullevål og bygge
et gigantsykehus på Gaustad, for Ullevål sykehus har nå tross alt
blitt bedt om å spare, så de kan betale for et nytt sykehus. ABC-klinikken
har vært et jordmorstyrt tilbud, der svangerskapsoppfølging, fødsel
og barseltid foregår på samme sted, med samme personale. Det gir
trygghet og forutsigbarhet for den gravide og gir trygghet og forutsigbarhet
for jordmødrene og de som jobber på klinikken.
Som helse- og
omsorgskomiteens medlemmer har merket seg, har flere jordmødre fra
ABC-klinikken varslet at de skal starte en egen privat fødeklinikk
etter de samme prinsippene som ABC-enheten, for at tilbudet ikke
skal forsvinne. Det betyr at de som har god nok råd, kan benytte
seg av et godt privat tilbud. Det betyr også at regjeringens politikk
her er fullstendig feilslått.
Istedenfor å forbedre
den delen av fødetilbudet som ikke fungerer tilfredsstillende i
dag, legger man ned det som faktisk fungerer kanskje aller best.
ABC-klinikken burde blitt utvidet, ikke avviklet, så alle kvinner
– med mindre man har egne medisinske forutsetninger som krever andre
former for behandling – fikk sjansen til å føde best tilpasset dem.
Fødselen og tiden
etterpå kan være det viktigste og fineste som skjer i livet, men
det kan også være det aller mest utfordrende. Helse- og omsorgsministeren
har lovet at fødetilbudet i Norge ikke skal bli dårligere, og at det
fremdeles er trygt å føde i Norge, men i jaget etter effektivitet
betaler helsearbeiderne og de fødende prisen. For helsearbeiderne
kan det fort bety overtidsarbeid, tunge løft, for lave lønninger
og utbrenthet når det er flere som må jobbe enda hardere og enda
lenger, under helt andre forutsetninger.
Derfor støtter
vi i Miljøpartiet De Grønne forslagene fra Venstre og mindretallet
i helse- og omsorgskomiteen om at ABC-enheten må opprettholdes,
at det må utvikles et mer variert fødetilbud, og at regjeringen
må jobbe for en finansiering av fødselsomsorgen som ivaretar og
belønner god fødselsomsorg for alle i hele landet.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [13:14:04 ] : Det ble sagt i ordskiftet
her at ABC-klinikken er et tilbud for de få. Det burde vært snudd
helt på hodet og vært sagt at det burde vært et tilbud for de fleste.
Det burde vært et tilbud over det ganske land – jordmorstyrte avdelinger hvor
jordmor får lov til å være jordmor.
Jeg var på besøk
på ABC-klinikken 27. februar, og der var det ganske tomt, men det
var ganske flott å komme inn og se. Det er helt andre fødestuer
der enn hvis en går lenger inn i gangen. En har brukt estetikk og
inventar for å skape ro og fred, slik at kvinnen og den partneren som
er med, kan føle ro. Det er ikke slik at en trenger å ringe etter
jordmor hele tiden, for jordmor er der. Dette er et tilbud, ikke
et supplement, for at vi skal ha et mangfold av muligheter, for
ingen kvinner er like.
Jeg har fått lov
til å føde fire barn. Det var ingen av de fødslene som var like,
og jeg var avhengig av å ha en jordmor som skjønte akkurat meg.
Derfor synes jeg det er ganske ufattelig at vi legger ned en jordmorstyrt
avdeling med argumentasjon om at foretaket bestemmer, og at det
er for de få, istedenfor å se på hva denne avdelingen har tilført,
slik at vi faktisk kan skape noe av dette tilbudet, som noen store
og noen mindre sykehus har tatt inn over seg og gjort.
Det blir heller
ikke flere jordmødre av at det på Arbeiderpartiet og Senterpartiets
vakt kommer avdelinger ute i det private, noe som i andre tilfeller
blir sett ned på. Nå startes private klinikker fordi disse jordmødrene opplever
at de ikke får være jordmødre slik de var på ABC-klinikken, på de
andre fødeavdelingene. Derfor støtter Kristelig Folkeparti mindretallets
forslag, for vi tror på ulike måter å møte ulike kvinner på for
å skape en best mulig fødsel – noe som gjør at en får med seg en opplevelse
som gjør at en tør å få flere enn ett barn. Trygghet handler om
tillit, og tillit skaper trygghet.
Irene Ojala (PF) [13:17:14 ] : Når babyer blir til tall og
statistikker, mistes det ofte av syne hva som er viktigst når barn
kommer til verden. Et helseforetak er ikke synonymt med et sykehus.
Den optimistiske offentligheten som satte sin lit til helseforetakenes
håp om en enklere måte å styre sykehustjenestene i Norge på, skapte
konkurranse med én eneste kjøper til tjenestene, og det var den
til enhver tid sittende helseminister. Det folkevalgte styret som
vi egentlig skulle hatt her på Stortinget, måtte vike for proffe
konsernstyrer, og økonomi, ikke pasienter, ble satt i fokus.
De regionale helseforetakene
er moderselskapet, og sykehusene har blitt til datterselskap. Spørsmålet
er om staten er blitt en maktesløs eier – det har jeg lurt på mange
ganger – hvor helseministeren og politisk styring må vike når helseforetakene
har tatt en beslutning. Hvor mange sykehus kan helseforetakene tvinge
gjennom selv om driftsunderskuddene er i hundremillionersklassen
og pasientene fra fødsel til livets slutt blir en salderingspost?
Hvis vi folkevalgte i denne sal ikke skal kunne stille spørsmål
ved dette, hvem skal da snakke gravide og fødende kvinners sak?
Staten, altså
folket, er pålagt å betale helseforetakene en fast takst per avsluttet
fødsel på sykehuset ut fra hvilken prislapp den enkelte fødsel er
gitt, med tanke på igangsetting, medisinering osv. Det er mange
av oss fra folket som er uenig i hvordan skattebetalernes penger brukes
i denne saken. Vi er ikke alene om å mene dette. I 2009, for 14
år siden, ga en samlet helsekomité tydelig beskjed og påpekte følgende
i Innst. S. nr. 240 for 2008–2009:
«Komiteen savner imidlertid en problematisering
av de økonomiske intensivordningene i fødselsomsorgen.»
Og videre:
«Komiteen påpeker at fødende i utgangspunktet
er friske, og mener det gir feil signal når intervensjon i fødselshjelpen
premieres økonomisk. Komiteen vil derfor henstille til Regjeringen
om å ta hensyn til dette i vurderingen av finansiering av fødselshjelpen.»
Det var svaret
i 2009. I den komiteen satt f.eks. nåværende finansminister, Trygve
Slagsvold Vedum, og Høyres Sonja Irene Sjøli var også der. Det er
en vi har jobbet og snakket mye med.
Det er trist at
tradisjonell overførbar jordmorkunnskap fra en jordmor til en annen,
selve tryggheten for enhver kvinne, blir fragmentert og endret til
at kvinner som skal føde, behandles som syke mennesker.
Når det gjelder
det løse forslaget Høyre har kommet med om stortingsmeldingen i
sak nr. 6, som vi snakket om tidligere, hørte jeg på en klok dame,
Olaug Vervik Bollestad, og fant ut at vi i Pasientfokus kommer til
å støtte Høyres forslag.
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:20:18 ] : Vi har en god fødsels-
og barselomsorg som vi må ta vare på og forbedre. Vi har satt i
verk flere initiativ for god oppfølging av gravide og for en trygg
fødsels- og barselomsorg.
Vi har i regjeringsplattformen
varslet et arbeid om det helhetlige føde- og barseltilbudet. Arbeidet
skal bl.a. omfatte bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og finansieringen
av fødselsomsorgen.
Tilgang til fagfolk
er den største utfordringen framover. Oslo universitetssykehus har
de samme utfordringene med å rekruttere fagfolk som resten av landet.
Ifølge ledelsen ved fødeavdelingen er bakgrunnen for at ABC-enheten,
Føde A og Føde B ble slått sammen, en situasjon med færre fødsler
og økende utfordringer med tilgangen på jordmødre i sykehus. Da
er det viktig å bruke kompetansen til fagfolkene våre på best mulig
måte og på det som gir best mulig fødselsomsorg til flest mulig kvinner.
I 2022 hadde ABC-enheten i underkant av 5 pst. av fødslene ved Oslo
universitetssykehus.
Helsepersonellkommisjonens
utredning er nå sendt på høring. Utfordringene de trekker opp når
det gjelder tilgangen på fagfolk i svangerskaps-, føde- og barselomsorgen,
krever at vi tenker nytt. Her må vi få til en mer sammenhengende
svangerskaps-, føde- og barselomsorg, slik at flere kvinner kan
få tilgang til de gode prinsippene som lå til grunn for ABC.
Arbeidet for å
utdanne flere spesialsykepleiere, inkludert jordmødre, er i gang.
I fjor bevilget regjeringen til sammen 64 mill. kr til å opprette
200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere for jordmødre og
anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie. Satsingen
videreføres i år. Bevilgningene er økt for å dekke helårseffekten
av de 200 stillingene som startet i fjor, og for å starte opp 200
nye stillinger høsten 2023. Samlet bevilger vi 224 mill. kr til
dette formålet i år.
Regjeringen er
i gang med arbeidet med å styrke fødsels- og barseltilbudet. Det
er Oslo universitetssykehus som har ansvaret for føde- og barselomsorgen
og som må vurdere organiseringen av tilbudet, og hva som gir best
mulig fødselsomsorg til flest mulig kvinner i Oslo.
Presidenten
[13:22:48 ]: Det blir replikkordskifte.
Marian Hussein (SV) [13:23:04 ] : I kampen for en bedre føde-
og barselomsorg virker det som om det for regjeringen har vært en
egen strategi, uttalt eller ikke uttalt, å sette fødende kvinner
i Oslo opp mot fødende kvinner i resten av landet og å sette Oslo
øst opp mot Oslo vest.
Det gjenstår et
spørsmål, og det er: Hvordan har regjeringen tenkt å jobbe for å
beholde og rekruttere jordmødre til spesialisthelsetjenesten? Vi
ser at det er manglende heltidskultur, vi ser at tillitsvalgte sier
fra om ganske store belastninger, og vi ser avisoppslag etter avisoppslag
om jordmødre som ikke rekker å gå på do, som ender med å slutte
å jobbe i vår felles helsetjeneste, og som går til det private.
Spørsmålet er: I stedet for å sette opp motsetninger mellom mennesker
som har behov for helsetjenesten, hva skal vi gjøre for å styrke
den?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:24:07 ] : Karakteristikken om
å sette ulike kvinner opp mot hverandre ut fra hvor de kommer fra,
må stå 100 pst. for representanten Husseins regning. For denne regjeringen
er alle fødekvinnene i Norge like viktige.
Den mest begrensende
ressursen vi har når vi hver dag jobber for å gi dem en god svangerskapsoppfølging, et
godt fødetilbud og et godt barseltilbud, er tilgangen på fagfolk.
Tilgangen på fagfolk tok vi tak i fra samme dag vi kom inn i regjeringskontorene.
Vi har økt og styrket utdanningsstillingene i sykehusene. Det gjorde
vi allerede i forbindelse med det budsjettet Solberg-regjeringen
hadde lagt fram, hvor vi la fram en tilleggsproposisjon. I årets
budsjett viderefører vi det.
Det første jeg
gjorde som statsråd, var å sette ned helsepersonellkommisjonen.
Der må løsningene finne sted. At jordmødre får mer avlastning og
jobber mer variert, er også viktig for å beholde dem.
Marian Hussein (SV) [13:25:15 ] : Statsråden svarte ikke på
mitt spørsmål. Spørsmålet mitt gjaldt: Når vi har sett alle avisoppslagene
om alle de jordmødrene som ikke rekker å gå på do, om den belastningen
som fører til at kvinner til tross for at de har et ønske om å jobbe
heltid, ikke klarer det på grunn av belastningen, og om alle de
fagpersonene som har måttet forlate jobben i føde- og barselomsorgen
fordi det har blitt for tøft å stå i den i det offentlige, og går
til det private – hvilken strategi har statsråden for å beholde
og rekruttere helsepersonell tilbake til det offentlige?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:25:54 ] : Jeg måtte dessverre
bruke innlegget mitt på å tilbakevise en karakteristikk som representanten
Hussein brukte mesteparten av innlegget sitt på.
Vi har satt i
gang et arbeid for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg,
og vi har startet med den viktigste ressursen, nemlig fagfolkene.
Det har vært sterke insentiver for å ansette kommunejordmødre, og
vi ser at belastningen på et årsverk for jordmødrene på føden er
tung. Her har helsepersonellkommisjonen gitt oss klare anbefalinger,
som vi vil ta med inn i arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan, hvor
det helhetlige svangerskaps-, fødsels- og barseltilbudet vil bli
gjenstand for utvikling, og hvor Stortinget inviteres til å slutte
seg til disse strategiene.
Bård Hoksrud (FrP) [13:27:06 ] : Det er litt spesielt at vi
nå har en statsråd som sørger for å sende ansatte i offentlig helsevesen,
altså disse jordmødrene, over til å etablere private tilbud. Det
kunne Fremskrittspartiet i utgangspunktet vært glad for, hvis det
offentlige hadde finansiert det, slik at alle fikk den samme muligheten.
Hva tenker statsråden
om at hun faktisk sørger for et mer todelt helsevesen, sørger for
at det ikke er likebehandling, at ikke alle får den samme muligheten,
fordi hun sørger for å legge ned et vanvittig godt tilbud i det offentlige,
som nå noen velger å opprette privat fordi statsråden ikke går inn
og sier klart og tydelig at ABC-klinikken skal opprettholdes?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:27:50 ] : Denne regjeringen mener
at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er et offentlig anliggende.
Derfor har vi fra første dag prioritert vår felles helsetjeneste,
den som er til stede over hele landet, og som gir alle fødekvinnene
i Norge tilgang på trygghet i en spennende og sårbar tid for familien.
Vi har tatt tak i det viktigste, nemlig fagfolkene.
Jeg må si at da
jeg hørte representanten Hoksruds innlegg om at situasjonen i fødsels-
og barselomsorgen er en lenge «varslet krise», lurte jeg på hvorfor
Fremskrittspartiet ikke gjorde mer på sin vakt.
Utviklingen med
helprivate tilbud er ikke noe denne regjeringen ønsker. Derfor vil
vi konsekvent prioritere vår felles helsetjeneste, som er til stede
over hele landet.
Bård Hoksrud (FrP) [13:28:45 ] : Det er interessant at statsråden
sier at det er et offentlig anliggende å sikre et godt føde- og
barseltilbud, og at det skal være likt i hele landet. Det betyr
altså at statsråden er fornøyd med at det blir et dårligere tilbud
for mange kvinner i stedet for å sørge for at man har det beste
tilbudet, og ved å opprettholde ABC-klinikken ville man jo oppnådd
det. Hva tenker statsråden? Jeg opplever en statsråd som før hun
ble statsråd, hadde helt andre tanker, både i hodet sitt og i hva
hun sier fra denne talerstol, enn det hun har nå, etter at hun ble
statsråd, når det gjelder det med å sikre fødsels- og barselomsorgen. Man
mente at det var for lite, mens vi nå altså ser en handlingslammet
regjering som ser på at et viktig tilbud for mange kvinner blir
lagt ned.
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:29:31 ] : Først vil jeg påpeke
at representanten Hoksrud ikke er kompetent til å uttale seg om
hvilke tanker statsråden har i hodet. Det er langt utenfor representanten
Hoksruds kompetanseområde!
Så har jeg lyst
til å stå opp for det fødetilbudet som Oslo universitetssykehus
gir kvinner i Oslo også utenom ABC-klinikken. Det framstilles her
som at ABC-klinikken var det beste, og at det andre tilbudet er
annenrangs. Det er ikke tilfellet. Det som er viktig, og som Stortinget sluttet
seg til den gangen man behandlet en egen stortingsmelding for svangerskaps-,
fødsels- og barselomsorgen, var at vi skal ha et differensiert fødselstilbud hvor
fødekvinnens egne behov står i sentrum. Jeg har født ved Levanger
sykehus tre ganger, og jeg har bare møtt jordmor, men der er det
også anestesilege og gynekologer «standby». Det er kvaliteten og
den enkelte kvinnens behov som er førende for fødselsopplevelsen.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:30:49 ] : Som statsråden var inne
på, var den opphavlege grunngjevinga for nedlegging av ABC-avdelinga
frå helseføretaket si side at ein skulle ha ein best mogleg kvalitet
på det samla fødetilbodet i Oslo og bruke personellressursane best
mogleg. Det vi veit har skjedd i praksis, er at iallfall 14 av 20 jordmødrer
som jobbar ved ABC-eininga, har sagt opp etter at ABC-klinikken
blei varsla lagt ned. Det betyr at det no er færre jordmødrer til
å ta seg av fleire fødande på færre fødestover enn før. Det er konsekvensane
av vedtaket om å leggje ned ABC-avdelinga.
Eg må få lov til
å spørje statsråden: Meiner statsråden at dette har vore eit vellukka
tiltak for å heve kvaliteten på det samla fødetilbodet for kvinnene
i Oslo?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:31:46 ] : Jeg beklager at jordmødre
går ut av vår felles helsetjeneste og etablerer helprivate hjemmefødseltilbud.
Jeg mener vi trenger dem i vår felles helsetjeneste for å gi alle
fødekvinner et godt tilbud.
Det som er begrunnelsen
fra Oslo universitetssykehus, er at Føde A og Føde B, som er de
to fødeklinikkene, ble slått sammen i en situasjon med færre fødsler
og økende utfordringer med tilgang til jordmødre i sykehus. I 2022
hadde ABC-enheten i underkant av 5 pst. av fødslene ved OUS. Det
sier seg selv at for at man skal kunne gi alle fødekvinnene muligheten
til en individuell oppfølging ut fra sine behov i fødselssituasjonen,
må man bruke fagfolkene best mulig. Det mener jeg at Oslo universitetssykehus
har lagt et godt faglig belegg for å kunne hevde.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:32:47 ] : Statsråden må gjerne beklage
at det har dukka opp private tilbod etter at det offentlege legg
ned det mangfaldet i tilbodet som har gjort at det offentlege fram
til no har vore i stand til å gje eit så godt tilbod at vi har gjeve
eit offentleg godt fødetilbod til alle kvinner. No er det ikkje
slik lenger, og det ser vi faktisk konsekvensane av.
Eg merkar meg
at statsråden seier ho meiner det er lagt eit godt grunnlag for
å gje best moglege tenester i Oslo universitetssjukehus innanfor
føde og barsel no. Det vi får rapportar om, både gjennom media og
på andre måtar, er at det faktisk er ei stadig aukande krise innanfor
tenestene til fødande på Ullevål. Det er mangel på folk, det er
opna for 60 timars veke for å dekkje inn vakter som står ubemanna.
Det er ein kritisk situasjon for fødekvinnene i Oslo slik det no
er.
Eg må spørje statsråden:
Følgjer statsråden tett med for å halde oversikt over kva som faktisk
no skjer i Oslo, ikkje berre kva det bør vere grunnlag for å anta
at skal skje?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:33:55 ] : Vi følger tett med på
fødetilbudet i Oslo og andre steder i landet. Jeg mener vi har fått
et godt oppspill fra helsepersonellkommisjonen, som lanserer nye
tanker, f.eks. dette med hus-og-hytte-stillinger. Vi ser at årsverksbelastningen
for en jordmor på fødeavdelingen er tøff, det er stor vaktbelastning
og høyt arbeidspress. Vi ser også at de kommunale jordmødrene innebærer
en kvalitet for fødekvinnene, gjennom at de tar imot kvinner på
dagtid til svangerskapskontroller.
Hvis de samme
jordmødrene kunne ha jobbet i hele tjenesten, ville vi kunnet oppnå
mange fordeler: en jevnere belastning på årsverket, mer faglige
utfordringer og også muligheten for fødekvinner til å møte samme
jordmor gjennom svangerskapet som hun kanskje også møter på føden.
Dette er tanker vi jobber med, også sammen med byrådet i Oslo.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:35:05 ] : Jeg tenkte jeg skulle
gi statsråden anledning til å oppklare et utsagn som det kanskje
er lett å misforstå om det tas ut av sammenheng. Statsråden sa fra
talerstolen nå nettopp at regjeringen ønsker å gi jordmødre tilgang
på kunnskapen og kompetansen som ligger bak det velfungerende tilbudet
på ABC.
Er statsråden
åpen for at det kanskje først og fremst er organiseringen av arbeidet
som er den store forskjellen, nettopp at man i større grad lener
seg mer på kompetansen som jordmødrene allerede har i ABC-enheten?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:35:38 ] : Jeg verken kjente igjen
sitatet eller forsto spørsmålet. I og med at dette var siste replikk,
er det da vanskelig å svare.
Det som er målet
for meg som helseminister og for regjeringen, er at hver enkelt
fødekvinne får dekket det behovet hun har når hun skal føde barn.
Det er derfor Stortinget har sluttet seg til at vi skal ha en differensiert og
i størst mulig grad individuelt tilpasset fødselsomsorg. Mange fødekvinner
opplever at det er tilstrekkelig å ha jordmor hos seg under fødsel.
En normal fødsel er jo normal helt til den ikke er det lenger og
det kanskje blir behov for mer spesialisert behandling og også ofte
kirurgi. Det er det helhetlige tilbudet som avgjør hvor trygt og
godt det er, og det er tilgangen på personell som må avgjøre hvor
individuelt vi kan innrette disse tilbudene.
Presidenten
[13:36:41 ]: Då er replikkordskiftet avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:36:50 ] : Debatten går mot slutten,
og Guri Melby har gjort godt greie for kvifor saka med å halde oppe
ABC-klinikken og å sikre kvaliteten i fødetilbodet over heile landet
er ei viktig sak for Venstre. Eg har likevel lyst til å utdjupe
eitt perspektiv som har vore lite framme i debatten, om kvifor nettopp denne
ABC-klinikken er viktig.
Det har vore halde
fram av representantar frå regjeringspartia at dette er eit marginalt
tilbod, at det angår berre 5 pst. av fødekvinnene i Oslo, at det
ikkje er for alle, berre for dei få, osv. Det er i seg sjølv ei
sanning med modifikasjonar, men det eg meiner er eit endå viktigare poeng,
er at dette handlar om noko mykje meir enn det: ABC-klinikken er
– eller var, dessverre – det beste og mest spissa fagmiljøet i heile
landet på å hjelpe kvinner til å føde mest mogleg naturleg, utan
medikament og inngrep.
Jordmødrene på
ABC-klinikken var spesialistar i eit fagmiljø på å la kvinner føde
slik kroppen er skapt for, og gripe inn berre når det trengst. Det
betyr at når ABC-klinikken no har forsvunne, har dette fagmiljøet
forsvunne og blitt pulverisert, òg den kompetansen og kunnskapen
dei kan tilføre fødetilbod over heile landet. Tilbod om fødsel,
naturleg fødsel, i trygge og stabile omgjevnader, med god tid og
plass for begge foreldra til å vere saman, er noko som bør gjevast
til flest mogleg. Det treng vi kunnskap om og kompetanse på. Det
fagmiljøet var det kanskje aller mest unike med ABC-klinikken i Oslo.
Når vi no legg
ned dette fagmiljøet, som er eit fagmiljø på at naturlege fødslar
er standardløysinga, meiner eg at vi har tapt noko vesentleg i den
norske fødeomsorga samla sett. Eg har vore så heldig å få vere med
då begge barna mine blei fødde på ABC-klinikkar, først i Bergen
og deretter i Oslo. Ein fødsel er ei fantastisk oppleving uansett
kva klinikk det er på, men det er iallfall ikkje tvil i mine auge
om at dette gjev noko spesielt, det er noko unikt i forhold til
eit anna fødetilbod. Difor beklagar Venstre sterkt at dette no blir
lagt ned.
Vi beklagar òg
sterkt at Høgre gjer felles sak med regjeringspartia og sørgjer
for at foten ikkje blir sett ned i Stortinget. Vi er samtidig godt
vane med det. Høgre og Arbeidarpartiet er kanskje dei to partia
som har størst utveksling av veljarar, og dei finn forbløffande
ofte også saman i sak. Det er bl.a. difor Venstre trengst.
Uansett: Tusen
takk til jordmødrer rundt om i Noreg for den jobben dei legg ned,
uansett type fødetilbod, sjukehus eller barsel- og svangerskapsomsorg
elles. Den politiske kampen for eit best mogleg fødetilbod er ikkje slutt,
han må halde fram med full styrke.
Bård Hoksrud (FrP) [13:39:55 ] : Først en forklaring: Vi kommer
til å støtte forslagene nr. 4 og 5, fra Venstre. Vi mener det vil
være fornuftige forslag å stemme for. Det å forebygge er smart,
og det er i hvert fall mye billigere for samfunnet totalt sett.
Statsråden sa
at jeg mente noe om hva som skjedde inne i hodet på statsråden,
men jeg har ingen tanker om det. Det var i hvert fall ikke det jeg
mente. Heldigvis skal jeg ikke mene noe om hva som skjer i hodene
til folk, men det jeg i hvert fall kan mene noe om, er at det var
en annen tydelighet fra statsråden knyttet til fødsels- og barselomsorgen
da hun var opposisjonspolitiker, i forhold til den statsråden vi
nå opplever som posisjonspolitiker.
Jeg synes det
er spesielt at en person som har vært opptatt av og ment mye om
dette, og vært tydelig på det, er med og sørger for at det ikke
blir fødeavdeling i Kristiansund, og at ABC-klinikken nå blir nedlagt,
fordi statsråden ikke vil ta grep og gjøre noe her. Jeg synes det
er litt synd.
Jeg tror kanskje
vi mannfolk skal være litt forsiktige med å mene mye om fødende
kvinner osv., men det jeg tror vi kan mene veldig mye om – for jeg
tror alle som er fedre og har fått barn, vet hvor viktig det er
– er den tryggheten de som skal bli mamma har når man kommer til
en fødeklinikk, og de ansatte som gjør en fantastisk jobb hver eneste
dag. Derfor er dette en bra debatt, og jeg synes det er viktig at
den kommer opp, men det er veldig synd at det ser ut til at flertallet
allikevel kommer til å sørge for at ABC-klinikken ikke blir videreført.
Jeg tror det ville vært et bra tilbud.
Det er også litt
spesielt at man nå har en regjering som er veldig opptatt av at
ting skal være i offentlig regi og det offentlige skal drive alt,
men som sørger for at det kommer et privat tilbud. Det har Fremskrittspartiet
ikke noe som helst imot, for vi synes det er bra med konkurranse,
men da burde det også vært finansiert av det offentlige, så det
ikke er lommeboka til den enkelte som avgjør hvilke tilbud man får
eller ikke får.
Presidenten
[13:41:54 ]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel