Stortinget - Møte tirsdag den 21. mars 2023

Dato: 21.03.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 231 S (2022–2023), jf. Dokument 8:51 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:26:13]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Stensland, Ine Eriksen Søreide, Mari Holm Lønseth, Hårek Elvenes, Mahmoud Farahmand, Ingunn Foss og Ingjerd Schou om styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning (Innst. 231 S (2022–2023), jf. Dokument 8:51 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Dette er et representantforslag fra Høyre, hvor Høyre konkret har fremmet ni forslag som handler om å styrke rikets sikkerhet og kontraetterretning. Jeg vil bare kort redegjøre for dem.

Det ene handler om å lovfeste og tydeliggjøre PSTs oppdrag, som for øvrig var tema i forrige sak. Så handler det om å revidere bestemmelsene i straffeloven kapittel 17. Det handler om å harmonisere strafferammene for brudd på sanksjonsloven hva gjelder strafferammen for brudd på eksportkontrolloven. Det handler om å kriminalisere samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet. Det handler om å gi bedre hjemler for effektivt å reagere mot ulovlig bruk av droner. Det handler om å revidere Norges dronestrategi. Det handler om kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommende valg. Det handler om å sikre klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning. Til slutt: Det siste forslaget handler om nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, sånn at man kan få mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.

Disse forslagene får støtte fra Fremskrittspartiet, og delvis fra Venstre, med unntak av ett forslag, hvor kun Høyre og Venstre står sammen, forslag nr. 6. Det er det jeg kan si som saksordfører.

På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg bare uttale at vi støtter alle forslagene, minus forslag nr. 6, fra Høyre og Venstre.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Odd Harald Hovland (A) []: Dette Dokument 8-forslaget er eit grundig forslag, og det er eigentleg eit forslag som òg gjev ei god beskriving av iallfall store delar av politikken til regjeringa. Slik sett kan Arbeidarpartiet og Senterpartiet støtte mykje av beskrivingane både i forslaget og i merknadene i saka.

Statsråden har gjeve eit grundig og utfyllande svar til komiteen. Vi i Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner at ein langt på veg arbeider med dei viktige temaa som vert tekne opp i representantforslaget, og at ein faktisk – bl.a. i den førre saka vi debatterte – svarer ut fleire av dei momenta som kjem fram her, og som vi meiner det er viktig at det vert jobba med. Vi meiner òg at vi treng ein gjennomgang på fleire av desse områda som må ende i endringar, i form av både politikk og oppstramming av regelverk.

Vi støttar difor ikkje dei forslaga som vert føreslåtte, rett og slett fordi vi meiner at dette vert jobba med, og at det slik sett ikkje er nødvendig å vedta forslaga slik dei ligg føre.

Det er fleirtal i komiteen for eitt av forslaga. Der òg viser statsråden til at det går føre seg arbeid med dette i Utanriksdepartementet. Det gjeld altså eksportkontrollforskrifta. Vi vil difor heller ikkje støtte det forslaget.

Hårek Elvenes (H) []: Dette representantforslaget omfatter en rekke konkrete forslag som både hver for seg og samlet vil styrke rikets sikkerhet og norske myndigheters innsats i kontraetterretningsarbeidet – en innsats som, gitt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, blir stadig viktigere. Et av forslagene innebærer konkret å be regjeringen snarest gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik at vi får en mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.

Forslaget om å endre eksportkontrollforskriften slik at denne også vil omfatte kunnskapsoverføring, ble sendt på høring for et år siden, og høringsfristen gikk ut i juni i fjor. Problematikken rundt kunnskapsoverføring er ytterligere aktualisert siden den gangen med avsløringen av en mistenkt russisk spion ved Universitetet i Tromsø, en såkalt illegalist. Nå er vedkommende foreløpig ikke funnet skyldig i en domstol, men saken viser klart og tydelig hvordan norsk akademia er et attraktivt etterretningsmål for fremmede makter. Vi har gjentatte ganger sett at aktører fra land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med, forsøker å tilegne seg norsk teknologi og kunnskap til militære formål.

Å legge kunnskapsoverføring inn under eksportkontrollregelverket vil enkelt forklart innebære at et land vi ikke eksporterer forsvarsmateriell eller annen sensitiv teknologi til, heller ikke skal kunne tilegne seg avansert teknologi ved norske universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer.

Autoritære stater som vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med, skal ikke via akademia kunne omgå Norges gjennomgående restriktive praksis og regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Litt spissformulert kan man si at studenter fra land som vi av sikkerhetspolitiske hensyn ikke selger missiler til, heller ikke skal komme til Norge og studere avansert missilteknologi, at hjemlandet deres på denne måten kan tilegne seg kunnskap som vil kunne skade Norges eller våre alliertes sikkerhet.

Det er svært viktig at regjeringen nå sørger for at dette regelverket kommer på plass. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever rask handling.

Jeg tar opp forslaget Høyre har sammen med Venstre.

Presidenten []: Representanten Hårek Elvenes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Vi deler forslagsstillernes bekymring rundt informasjons- og valgpåvirkning, for frie valg er grunnsteinen i demokratiet vårt. At det finnes tillit i samfunnet til at valget gjennomføres uten påvirkning utenfra, er viktig. Vi er likevel bekymret for en rekke av forslagene og kommer ikke til å støtte dem, for en del av forslagene vil kunne føre til overvåkning også av den nasjonale valgdeltakelsen og ha uheldige konsekvenser med overvåkning av frie valg.

Det er også greit å minne om Cambridge Analytica-skandalen, som ble avslørt i 2018. Den omhandlet innsamling av data fra facebookaktiviteten til millioner av brukere som så ble solgt videre, bl.a. til Donald Trumps valgkampstab. Informasjonen ble brukt til å lage algoritmer som målrettet politisk reklame mot amerikanske velgere.

Det er en kompleksitet i den digitale hverdagen som både positivt og negativt bidrar til informasjonsutveksling på tvers av land, folkegrupper og interesser, som igjen påvirker samfunnsutviklingen. Desinformasjon spres på Facebook og andre sosiale medier-plattformer, som en konsekvens av hvordan plattformenes programvare er kodet for å holde brukerne lenger på plattformene. Plattformene har en forretningsmodell der det lønner seg med falske nyheter.

Facebooks egne interne gjennomganger har vist at algoritmene deres bidrar til polarisering i samfunnet. Store plattformer – som Facebook – er likevel fortsatt ikke åpne om hvordan algoritmene deres fungerer, og derfor er det ikke så lett å vite hvorfor noen mottar en viss type informasjon og andre ikke. En bedre regulering av hvordan og hvilken informasjon som hentes inn av disse plattformene, og hvordan data bearbeides og lagres, er et langt mer målrettet tiltak i bekjempelsen av valgpåvirkning enn forslaget om kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører.

Vi støtter i dag komiteens tilråding om å stramme inn eksportkontrollforskriften, slik at man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter. Det er et klokt og fornuftig forslag som vil bidra til mer kontroll over militær teknologi, og det er positivt.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det råder liten tvil om at den sikkerhetspolitiske situasjonen har forverret seg betydelig de siste tiårene, med økt rivalisering mellom stormaktene, framvekst av illiberale og autoritære regimer og en mer sammensatt virkemiddelbruk. Det er også en kjensgjerning at den sikkerhetspolitiske situasjonen har tilspisset seg ytterligere etter Russlands angrepskrig mot Ukraina. I tillegg har den teknologiske utviklingen og økt digitalisering ført til at både statlige og ikke-statlige aktører har fått et større virkemiddelapparat til å utøve påvirkning.

Det råder også liten tvil om at disse utviklingstrekkene fordrer nye sikkerhetspolitiske løsninger. Det er like fullt en krevende øvelse å lande stødig i spørsmål hvor målet er å trygge norske innbyggere og hegne om verdier som vi setter høyt i det norske samfunnet, som ytringsfrihet, åpenhet og personvern – uten at løsningene vi velger, i samme åndedrag går på bekostning av nettopp de grunnleggende rettighetene og frihetene som vi søker å beskytte.

Denne vanskelige balansegangen kommer på spissen bl.a. i spørsmålet om håndtering av informasjonspåvirkning. De siste årene har man sett en økende trussel fra utenlandske aktører knyttet til forsøk på innblanding i og påvirkning av demokratiske prosesser og valg. Selv om det ikke ble avdekket forsøk på påvirkning av stortingsvalget i 2021, har Forsvarets forskningsinstitutt avdekket at utenlandske, ikke-statlige aktører er aktive i å spre desinformasjon til et norsk publikum. I FFIs rapport om utenlandsk påvirkning av stortingsvalget 2021 pekte de på at påvirkningsoperasjoner skjer indirekte og subtilt, og at lignende undersøkelser i framtiden burde skje over et lengre tidsrom.

Venstre mener derfor at regjeringen bør igangsette kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med både kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025.

Venstre mener også at det er behov for å sikre klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning. Venstre skiller imidlertid lag med enkelte av de andre partiene i synet på hvor omfattende en slik kartlegging bør være. Etter Venstres syn er det ikke heldig med en løpende kartlegging og analysering av informasjonspåvirkning på tvers av sektorer. Venstre er av den klare oppfatning at behovet for kartlegging og analyse må følge av konkrete og reelle trussel- og sårbarhetsvurderinger. Det er av essensiell betydning at det nasjonale arbeidet for å håndtere utenlandsk påvirkning på den offentlige debatten ikke i seg selv får en nedkjølende effekt på den offentlige debatten.

Som representanten Unneland viste til, tjener Cambridge Analytica-skandalen som et eksempel på kompleksiteten i vår digitale hverdag. En sterkere regulering av sosiale mediers adgang til å innhente, behandle og lagre informasjon om oss kan etter Venstres syn være vel så formålstjenlig som å kartlegge uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører.

Jeg tar opp forslaget Venstre har alene.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil starte med å takke representantene for mange forslag som setter søkelys på viktige problemstillinger. Regjeringen deler representantenes ønske om å styrke rikets sikkerhet, og vi er allerede godt i gang med dette arbeidet. Etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering høsten 2021, har vi gjort mange tiltak for å bedre vår nasjonale sikkerhet og trygghet. Det skal jeg belyse og begrunne litt i det videre.

Både Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten beskriver i sine årlige trusselvurderinger at fremmedstatlig etterretningsvirksomhet og sammensatt virkemiddelbruk er en trussel mot nasjonal sikkerhet. Vi befinner oss i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, hvor dette for alvor har blitt satt på agendaen i løpet av det siste året. Regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak for å styrke myndighetenes evne til å motvirke etterretningsvirksomhet og øke evnen til å motstå sammensatte trusler fra fremmede stater.

Jeg er veldig glad for at Stortinget sluttet seg til de kraftfulle tiltakene som ble lagt fram i Prop. 78 S for 2021–2022, Ukraina-proposisjonen, som i all hovedsak er videreført i 2023. Vi har fra regjeringens side også vært opptatt av å styrke PST, sånn at de har kapasitet til å avdekke sammensatte trusler og fremmedstatlig etterretning og være til stede i hele landet, for vi ser at disse truslene ikke er lokalisert til et bestemt sted.

Digitale angrep er en del av verktøykassen som fremmede stater kan benytte seg av. Siden 2019 har Nasjonal sikkerhetsmyndighet sett en tredobling i antallet cyberhendelser som kan få alvorlige konsekvenser for virksomheter i Norge. Derfor har regjeringen også styrket NSMs evne til å forbedre den digitale sikkerheten, bl.a. gjennom å øke driftsbevilgningen for å øke antall stillinger i Nasjonalt cybersikkerhetssenter.

Jeg vil også framheve et viktig tiltak: samarbeidet mellom PST, Etterretningstjenesten, NSM, og politiet, som har blitt tettere etter at vi etablerte Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter, som styrker vår nasjonale evne til å oppdage og forstå trusler og sårbarheter, og ikke minst gir beslutningsstøtte til myndighetene.

Regjeringen følger også aktivt opp arbeidet med å tilpasse politiets regelverk og straffeloven til dagens trusselbilde. Da kan jeg vise til debatten vi akkurat hadde om Prop. 31 L for 2022–2023, hvor PSTs etterretningsmandat er klargjort, og vi har gitt dem nye hjemler til å kunne følge med i trusselbildet.

Vi følger opp høringsforslaget om å kriminalisere samarbeid med fremmede etterretningstjenester om påvirkningsaktivitet. Det er høyt prioritert, men det kom mange innspill i høringsrunden, også kritiske, som det har vært viktig å følge opp på en god måte. Det pågår også arbeid både i Utenriksdepartementet og i Kommunal- og distriktsdepartementet som berører forslaget fra representantene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sveinung Stensland (H) []: Det er hyggelig at forslagene våre faller i smak hos regjeringen. Tempoplanen vår er det kanskje litt annerledes med, men det kan vi sikkert snakkes mer om.

Jeg lurer på en sak som jeg har etterlyst før, og det er forslaget om endringer i sikkerhetsloven, bestemmelsene om eierskapskontroll, som ble sendt på høring av forrige regjering i oktober 2021. Det er viktig for å sikre økt kontroll med oppkjøp som kan påvirke nasjonal sikkerhet. Høringsfristen gikk ut 10. januar i fjor. I mai 2022 opplyste departementet at det skulle fremmes over sommeren i fjor. Det skjedde ikke. Så fikk vi opplyst at det skulle komme rundt årsskiftet. Det skjedde heller ikke. I stortingsmeldingen som vi har fått, står det at proposisjonen skal komme tidlig i 2023. Nå er fasten snart over, vi nærmer oss april, og det har ennå ikke kommet noe. Hva er det som tar så lang tid, og når kommer forslaget?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror jeg bare skal si at jeg må komme tilbake til når det blir lagt fram, men det er ønskelig fra regjeringens side, selvfølgelig, at det blir så snart som mulig.

Felles for en del av de forslagene vi har diskutert i dag, og som også tas opp her, er at det er krevende vurderinger knyttet til nasjonal sikkerhet og hensynet til å verne om staten og våre interesser på den ene siden, og det kan være personvern, ytringsfrihet, forutsigbarhet, hensyn til næringsliv eller andre ting på den andre siden.

Det har også vært et år med svært mye jobb for Justis- og beredskapsdepartementet. Det tror jeg vi må være ærlig på: Når det har vært et år med behov for å gjøre en rekke tiltak for å styrke nasjonal sikkerhet, som vi har gjort, så gjør det også at vi må ta oss tid til å gjøre de vurderingene, men vi har den kapasiteten vi har.

Sveinung Stensland (H) []: Det er interessant, og det var et interessant svar. En har hele veien sagt at det kommer, og det kommer. Da blir en litt nysgjerrig på hva som skjer.

Det er grunn til å minne om at det jo var en viss arbeidsbelastning på Justisdepartementet i den tiden Bergen Engines-saken gikk, og da var nåværende justisminister veldig hissig på å få avklaringer. Det var en sak som kom til sin løsning.

En annen sak, som statsråden for så vidt var inne på i sitt innlegg, er saken om å kriminalisere samarbeid med fremmede makter. Det ble sagt i innlegget at det også skal komme snart. Hvor snart er snart? Vi ser nå, uavhengig av alt som sies om Putin og andre statsledere, at det er et taktskifte i måten fremmede makter jobber på opp mot vestlige land.

Statsråd Emilie Mehl []: En kort kommentar til det første, om Bergen Engines-saken: Det var jo en konkret vurdering av en transaksjon. Det som er veldig bra etter den saken, er at regjeringen har fått på plass en screeningmekanisme som gjør at vi i større grad enn før har mulighet til å fange opp den type transaksjoner og gjøre vurderinger. I screeningnettverket som er etablert, er det gjort veldig mange vurderinger – det er jo relativt ut fra hvem man spør, men det er gjort flere titalls vurderinger – av bl.a. transaksjoner i etterkant. Så det fungerer, og vi ønsker å komme tilbake så raskt som mulig med tiltak som ytterligere vil styrke vår mulighet til å følge med på dette.

Det samme må jeg si om forslaget som knytter seg til påvirkningsoperasjoner. Der er en del av de samme hensynene som gjorde seg gjeldende i de prinsipielle spørsmålene som vi diskuterte knyttet til åpne kilder, også noe som er spilt inn i høringsrunden, f.eks. nedkjøling av ytringsfriheten, personvern og så videre.

Hårek Elvenes (H) []: Skal man tro på media – og det bør man kanskje i det lengste gjøre – kan det tyde på at de politiske signalene har nådd fram til akademia med tanke på å stramme inn muligheten til å studere eller ha forskningsopphold ved norske universitet og høyskoler for dem fra land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med.

Ministeren nevnte i sitt innlegg at det var kommet innspill i høringsrunden, at dette var en medvirkende årsak til at det har tatt lengre tid enn annonsert. Da kunne det være interessant å høre fra ministeren om hvilke innspill hun har merket seg som spesielt interessante, utover det som ble nevnt på mer generell basis i den forrige replikken, som gjør at regjeringen må bruke lengre tid enn nødvendig.

Statsråd Emilie Mehl []: Nå sa ikke representanten hvilket forslag han stiller spørsmål om, så da gjetter jeg på at det er om påvirknings…

Hårek Elvenes (H) []: Det gjelder sikkerhetsforskriften.

Statsråd Emilie Mehl []: Ja, og det er knyttet til det forslaget som jeg ser at det er en flertallsinnstilling for. Det er et arbeid som pågår i UD, hvor de jobber med forskriftsendringer. Etter det jeg kjenner til, vil det komme om kort tid.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Sveinung Stensland (H) []: Vi har behandlet en del Dokument 8-forslag de siste årene, men jeg kan sjelden huske at de har blitt mottatt så godt som dette. Alle partier har sagt at det her var mye bra, og så var det litt uenighet rundt omkring. Oppsummert er dette saker som var veldig viktige for Høyre da vi satt i regjering, og saker som vi har vært opptatt av å fortsette arbeidet med, for å holde stø kurs – opp og fram. Som mange har vært inne på, er det i etterkant blitt fremmet forslag av regjeringen, og regjeringen jobber med noe allerede, men vi kommer til å følge med og sørge for at det er fremdrift i disse sakene.

Som vi har sagt til det kjedsommelige i dag: Verdenssituasjonen er annerledes. Det er ikke noe som skjedde brått i fjor, det har skjedd over tid. Ting er ikke som de var. Utviklingen er preget av økt rivalisering og en større vilje til å bryte inn i demokratiske prosesser og rett og slett spionere på ting som ikke var vanlig å spionere på før. Den teknologiske utviklingen har ført til at statlige og ikke-statlige aktører har et større apparat for å utøve påvirkning. Vi har merket det selv, i dette huset, ved at vi har fått besøk av fremmede agenter elektronisk.

Dette er selvsagt alvorlig, og da må vi styrke den sivile beredskapen. Høyre mener at politiet, PST og andre myndighetsaktører mangler en del hjemler og virkemidler for å forebygge og drive effektiv etterretning mot statlige og ikke-statlige aktørers forsøk på påvirkning og innblanding. Vi mener bl.a. det er behov for sterkere strafferettslig vern mot uønskede påvirkningsaksjoner. Vi vil også ha forslag om å kriminalisere samarbeid med fremmed etterretningstjeneste. Vi vil revidere bestemmelsene i straffeloven kapittel 17 med det formål å tilpasse bestemmelsene til den sikkerhetspolitiske situasjonen og gi et sterkere vern av norske interesser og norsk selvstendighet.

Vi vil gi politiet nødvendige hjemler for effektivt å reagere mot ulovlig bruk av droner, og vi vil harmonisere strafferammen for brudd på sanksjonsloven med strafferammen for brudd på eksportkontrolloven og lignende bestemmelser i andre sammenlignbare land. Vi mener det må sikres klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning, herunder ansvaret for å kartlegge og analysere informasjonsmiljøet løpende, på tvers av sektorer.

Vi vet at fremmede makter har påvirket frie valg i flere land. Både under brexit-avstemningen og ved 2016-valget i USA vet vi at det var påvirkningsarbeid. Det er udiskutabelt. Vi vil derfor umiddelbart igangsette kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i år og stortingsvalget om to år. Det er for å fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.

Ingen av disse forslagene får flertall – de blir stemt ned – men vi er enige om at regjeringen snarest skal gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik at en får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9

Votering, se torsdag 23. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel