Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:05:33]: Når statsråden har kalt inn de regionale helseforetakene til foretaksmøte, antar jeg at det kanskje er fordi statsråden har noe å presentere utover pressemeldingen som hun sendte ut på mandag. Selv med 2,5 mrd. kr utover den varslede prisjusteringen er det fremdeles helt uklart hvilket økonomisk handlingsrom sykehusene har i 2023. Jeg opplever at helseministeren egentlig ikke svarer på spørsmålet mitt om hvilket estimat Finansdepartementet kommer til å legge seg på. Det kommer jo først i mai.

Hvem skal ta den økonomiske risikoen dersom sykehusene foretar et estimat som viser seg å bomme på det Finansdepartementet legger frem 11. mai? Jeg spør om det fordi finansministeren sto her i Stortinget for en uke siden og sa at man skulle legge opp til den samme aktivitetsveksten som regjeringen hadde lagt opp til i budsjettet. Hvem skal ta risikoen hvis sykehusene bommer?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:06:36]: Den forutsigbarheten som helseregionene nå får, gir noen avklaringer. Det å få økt driftsbudsjettene med 2,5 mrd. kr vil sykehusene våre forholde seg til. Så vet de også at i revidert nasjonalbudsjett vil vi måtte gjøre ytterligere påplussinger. Det har finansministeren annonsert, og hvilke beregninger og tallstørrelser som ligger til grunn for det, har finansministeren også redegjort for at ikke er kjent per nå. Men dette er jo en kontinuerlig dialog.

Det er fortsatt sånn at sykehusene må foreta tøffe prioriteringer. Nå får de en mulighet til å skille mellom det som er rene økonomiske utfordringer, og det som skal bidra til en varig omstilling, sånn at vi bruker den viktigste ressursen i sykehusene våre, nemlig fagfolkene, på en best mulig måte og også håndterer de pågående byggeprosjektene.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:07:41]: Det er vanskelig å forstå av svaret fra helseministeren hvem det egentlig er som skal ta den økonomiske risikoen. I forrige uke sa sykehusene at de måtte fortsette å styre på det budsjettet som var vedtatt i Stortinget. Nå vet de at de får 2,5 mrd. kr ekstra, men de vet ikke hva budsjettet for 2023 vil være, gitt at man ikke kan gi noen tydeligere signaler om det. Det betyr antakeligvis at sykehusene fortsatt vil måtte kutte.

I pressemeldingen på mandag denne uken sa helseministeren at den økte bevilgningen til sykehusene skulle sette sykehusene bedre i stand til å prioritere psykisk helsevern. Det er en sektor hvor vi ser at ventetidene øker kraftig, og mange som sliter, venter nå lenger enn på mange år. Høyre mener at regjeringen, både gjennom å fjerne fritt behandlingsvalg og med svak sykehusøkonomi, har redusert kapasiteten i den offentlig finansierte helsetjenesten. Kan statsråden garantere for at kapasitet innen psykisk helse og rus ikke blir redusert i 2023?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:08:47]: Årsaken til at vi nå gir en større driftsramme til sykehusene, er at det oppdragsbrevet sykehusene har fått, hvor det står veldig tydelig at man skal prioritere psykisk helsevern, skal sette dem bedre i stand til å gjøre den jobben. Så vil jeg hevde at representanten Trøen leverer en forenklet framstilling av utfordringene i sykehusene nå. Gjennom hele 2022 hadde sykehusene en uforutsigbar økonomisk situasjon å forholde seg til. Vi hadde en prisvekst på nesten 7 pst., og i mitt første innlegg redegjorde jeg for de kontinuerlige påplussingene gjennom hele 2022 som regjeringen Støre måtte legge fram for Stortinget, til sammen 4,7 mrd. kr fra det budsjettet Solberg-regjeringen la fram høsten 2021. Enda fikk de ikke kompensert nok for lønns- og prisstigning i 2022.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:09:54]: Anerkjente Modum bad vil måtte kutte 3 000 liggedøgn i 2023 etter avviklingen av fritt behandlingsvalg, samtidig som ventetiden til behandling øker. Jeg tror ingen tviler på kvaliteten i behandlingen ved Modum bad. Det er en spydspiss innenfor psykisk helsevern, med sin lange erfaring og sitt omfattende forskningsarbeid.

Lovnadene fra regjeringen om å sikre tilbudet til pasientene selv om de fjernet fritt behandlingsvalg, ser ikke ut til å være verdt noen ting, for nå ser vi det motsatte: Kapasiteten tas ned. Spørsmålet mitt blir da: Er det den svake sykehusøkonomien som gjør at Modum bad ikke kan få levere den samme behandlingskapasiteten i 2023 som i 2022?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:10:45]: At Modum bad skal miste 3 000 liggedøgn på grunn av bortfallet av fritt behandlingsvalg, som flere representanter fra opposisjonen har hevdet, samsvarer ikke med tall som departementet har fått fra Helse Sør-Øst.

Modum bad vil fortsatt kunne tilby i underkant av 34 000 liggedøgn i 2024, og Helse Sør-Øst har utvidet sin ordinære driftsavtale med Modum bad og flere andre avtalepartnere med 10 pst. Det gjelder både døgnbehandling for alvorlige traumer, depresjon og angst og døgnbehandling for spiseforstyrrelser. Det innebærer at Modum bad fortsatt vil kunne tilby døgnbehandling i samme omfang som det de leverte i 2023, for å ivareta pasientene våre på en god måte, som Modum bad har gjort i årtier som en integrert del av vår felles helsetjeneste.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:11:46]: Det er ikke den virkelighetsbeskrivelsen aktøren selv forteller om. De har fått økt anbudet noe fra Helse Sør-Øst, men ikke i nærheten av den kapasiteten de leverte i fjor. Det er en stor utfordring for veldig mange av de pasientene som sliter, og som får veldig god hjelp ved Modum bad.

I et møte mellom Helse Sør-Øst og fritt behandlingsvalg-leverandørene i forrige uke ble det slått fast at den totale døgnkapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal bli redusert med avviklingen av fritt behandlingsvalg. Helseministerens statssekretær, Ellen Rønning-Arnesen, uttalte følgende til Bergens Tidende i juli i fjor om nedlegging av behandlingsplasser som følge av avviklingen:

«Det er ikke gitt at man har behov for det samme antallet døgnplasser år etter år.»

Er det en bevisst nedbygging av behandlingsplasser til ruspasienter vi nå ser med denne regjeringen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:12:46]: Representanten Trøen viser til en generell uttalelse fra min statssekretær om behovet i stort. Hvis vi fortsatt skal forholde oss til aktøren Modum bad: De hadde i 2021 900 behandlingsdøgn gjennom godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg og over 30 000 behandlingsdøgn gjennom avtalen med Helse Sør-Øst. Vi har, i tillegg til den avtalen de hadde i utgangspunktet, økt kjøpet fra denne aktøren og andre, og den samlede kapasiteten er både på døgn, poliklinisk og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som er en basistjeneste som sykehusene skal ha over hele landet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:13:41]: Når Helse Sør-Øst i møte med fritt behandlingsvalg-leverandørene sier – eller det kommer frem og blir slått fast – at den totale døgnkapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling vil bli redusert med avviklingen av fritt behandlingsvalg, må jeg bare gjenta spørsmålet: Når vi ser at kapasiteten går ned og behovet ikke går ned – veldig mange pasienter trenger døgnbehandling for å komme ut av sin rusavhengighet og få livet sitt stablet på bena igjen, og det har også veldig stor betydning for dem som er rundt hver enkelt rusavhengig, nemlig de pårørende – er det en bevisst nedbygging av behandlingsplasser til ruspasienter vi nå ser, når regjeringen avvikler fritt behandlingsvalg?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:14:33]: Det er et spørsmål jeg har svart på med konkrete tall i to svar nå. Jeg mener det ikke er grunnlag for den beskrivelsen. Jeg er også litt overrasket over at Trøen opererer med tallstørrelser på døgnkapasiteten i en godkjenningsordning som først og fremst viser sin kapasitet etter at pasientene har valgt en fritt behandlingsvalg-aktør. Den mest begrensende ressursen vi har for å få til god døgnkapasitet, er fagfolkene våre. Om de får flere arbeidsgivere, blir det ikke større kapasitet.

Det som har vært viktig for denne regjeringen, er å sikre at vi prioriterer ressursene i den offentlige helsetjenesten, og at vi samarbeider med private med størst mulig forutsigbarhet, gjennom avtaler. Vi har økt omfanget av avtaler med private behandlere i 2023.

Morten Wold (FrP) [10:15:45]: La meg følge litt opp det komitéleder Trøen sa om sykehusøkonomi. For kort tid siden fikk vi vite at byggingen av det nye sykehuset i Drammen blir anslagsvis 2,4 mrd. kr dyrere enn antatt. Dermed er styringsrammen nå utvidet til hele 14 mrd. kr av Helse Sør-Øst. Ifølge Helse Sør-Øst er dette penger som Drammen sykehus selv må finansiere over sykehusets drift, sammen med at Vestre Viken helseforetak skal håndtere alle kapitalkostnadene fullt ut selv. Legeforeningens Christian Grimsgaard uttalte til Drammens Tidende før helgen at dette kan bety at man må spare inn ca. 300 årsverk ved det nye sykehuset, noe som vil medføre at færre pasienter vil få behandling. Det vil igjen spesielt ramme pasienter i det snart gjenoppståtte Buskerud fylke. De 2,5 mrd. kr statsråden med stolthet nå viser til, er altså ikke nok.

Kan og vil statsråden akseptere situasjonen for Drammen sykehus og Vestre Viken helseforetak, og hvem mener hun eventuelt skal ta den store ekstraregningen sykehuset får på grunn av dyrtiden vi nå står midt oppi?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:16:50]: Jeg mener først og fremst det er en viktig avklaring som gir sykehusene større forutsigbarhet, at vi allerede nå kommuniserer at de vil få en varig økning i sine budsjetter på 2,5 mrd. kr, og ikke bare den engangsbevilgningen Stortinget ga dem i salderingen i fjor høst.

Det vil være viktig å se på hvordan lønns- og prisstigning kompenseres i revidert nasjonalbudsjett. Det er klart at for de helseregionene som også gjennomfører store byggeprosjekt, er byggindeksen krevende; det er en stor kostnadsøkning som reflekteres i byggeprosjektene. Det får Stortinget anledning til å ta stilling til når RNB legges fram.

Guri Melby (V) [10:18:00]: Da Ingvild Kjerkol var stortingsrepresentant, var fødetilbudet hyppig oppe til debatt. I en sak som ble behandlet på Stortinget da, sa representanten Kjerkol:

«Stortinget har bestemt at vi skal ha et trygt fødetilbud som er desentralisert og differensiert.»

Videre sa hun:

«Foretaksmodellen gir muligheter for politisk styring, men hvem som er helseminister, har også stor betydning. Høie har så langt i denne saken gjemt seg bak helseforetaksmodellen.»

Venstre har gjentatte ganger tatt opp sin bekymring for konsekvensene av kuttene ved alle landets sykehus, og nesten uavhengig av hvilke temaer vi har tatt opp – om det har vært kutt i tilbudet for psykisk syke, om det har vært utsettelse av byggeprosjekter eller nedleggelse av fødetilbud – har svaret fra ministeren vært at det er helseforetakene som har ansvar for sykehusene, og at det er opp til dem hvor de tar kuttene.

Venstre mener vi ikke kan overlate dette til helseforetakene alene, og mitt spørsmål er dermed: Hvilken betydning har det for fødetilbudet ved landets sykehus at det nå er Ingvild Kjerkol som er helseminister, og ikke lenger Bent Høie, som gjemte seg bak helseforetaksmodellen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:19:09]: Regjeringen jobber kontinuerlig med å bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. Som helseminister har jeg gitt flere konkrete oppdrag og iverksatt flere tiltak for å sikre at vi fortsatt har en god fødselsomsorg i Norge.

En av de største utfordringene våre er riktig bruk av fagfolkene våre – at ikke de jordmødrene vi har, sliter seg ut på de store fødeavdelingene, og at de mindre fødeavdelingene har nok jordmødre. Jeg har økt utdanningskapasiteten av jordmorstillinger i sykehusene, og det har vært viktig, men vi ser også på hele finansieringen av fødselsomsorgen og vil legge fram det for Stortinget i forbindelse med Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

I tillegg har jeg endret innslaget av innsatsstyrt finansiering fra min forgjenger. Det er viktig at basisbevilgninger som er viktige for føde- og barseltilbudet, sikres i større grad enn det forrige regjering bidro til.

Guri Melby (V) [10:20:20]: Statsråden tar selv opp behovet for å ta vare på dyktige fagfolk, og jeg kunne ikke ha vært mer enig i akkurat det. Nå ser vi at det er en kritisk situasjon mange steder, og det har vært mye debatt om situasjonen ved Oslo universitetssykehus spesielt. Der er den populære ABC-enheten vedtatt nedlagt. Den er ikke bare populær blant de fødende, den er også veldig populær blant jordmødre. Vi ser at stillingene som har vært utlyst ved denne enheten, blir besatt. Jordmødrene står i jobbene sine, og de ønsker å bli der helt til pensjonsalder.

Når vi nå ser at denne enheten legges ned, at jordmødrene flykter fra OUS og at de i stedet etablerer et privat tilbud, blir jeg veldig usikker på hva slags retning regjeringen egentlig ønsker for helsetilbudet i dette landet. Man legger altså ned fritt behandlingsvalg, som er en måte å gi private tilbud for alle på, uavhengig av lommebok, men så fører man en politikk som dytter kompetansen ut i private tilbud som kun er tilgjengelige for dem som har god råd. Hva vil egentlig helseministeren med denne politikken?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:21:25]: Helseministeren og Støre-regjeringen vil, med den politikken vi fører, sikre kritisk kompetanse til svangerskaps-, fødsels- og barseltilbudet. Mitt ønske er at flere damer skal oppleve en individuell oppfølging gjennom svangerskapet, på fødeavdelingen og i barseltiden, slik mange har opplevd å få gjennom tilbudet på ABC-klinikken.

Da representanten Melby satt i regjering, la man til rette for ganske sterke økonomiske insentiver til å ansette kommunale jordmødre. Vi har satt ned en helsepersonellkommisjon som har gitt oss en analyse av den viktigste ressursen framover, nemlig fagfolkene våre, og hvordan de bedre kan bruke kompetansen sin. Helsepersonellkommisjonen har mange gode forslag, bl.a. det som kalles «hus-og-hytte»-stillinger. Vi mener at jordmorressursen og belastningen på et jordmorårsverk må ses mer i sammenheng. Kanskje kan jordmødre i større grad jobbe i kommunen og følge svangerskapet, og med det også få mindre vaktbelastning enn det jordmødrene som jobber på fødeavdelingene, opplever i dag.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:22:42]: Vi i De Grønne er bekymret for mange av de grepene som tas i helsesektoren i dag, og særlig hvordan de rammer fødsels- og barseltilbudet. Som diskutert i debatten tidligere har ABC-klinikken vært av de første som ble rammet av denne effektiviserings- og strømlinjetankegangen som nå ser ut til å være av de viktigste grepene statsråden gjør for å få kontroll på helsepolitikken.

Vi i De Grønne mener at en ABC-fødsel kanskje burde være idealet for hvordan en fødsel skal gjennomføres med mindre man har spesielle behov som gjør at man krever andre tilbud. Når alt skal strømlinjeformes og puttes inn i et stramt skjema for å nå effektiviseringsmålene, ser det ut til at den type fødsels- og barselstilbud – som kanskje innebærer en ekstra innsats for mor, barn og pårørende i det avgjørende øyeblikket – blir kuttet ut. Mener statsråden at den type fødsel man kan få på ABC-klinikken, ikke skal være en del av det offentlige tilbudet?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:23:47]: Jeg mener tvert imot. ABC-klinikken har vært et tilbud til svært få kvinner. En lang rekke kriterier må være oppfylt for å få lov til å bruke ABC-klinikken. Målet til Støre-regjeringen er at alle fødekvinner i hele Norge skal oppleve en god og tilpasset svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg ut fra sine behov og uavhengig av hvor de bor. Veldig få av fødekvinnene i Oslo har hatt tilgang til ABC-klinikken. Vi mener at sårt tiltrengte jordmødre som velger å gå ut av den offentlige tjenesten og starte et privat tilbud, er noe som er med på å svekke muligheten til å gi en god og differensiert fødselsomsorg i hele landet. Vi kommer til å legge fram et eget dokument i forbindelse med Nasjonal helse- og samhandlingsplan som inviterer Stortinget til å vedta en framtidsrettet fødselsomsorg for alle fødekvinner.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:25:08]: Statsråden sa «forutsigbarhet». I desember var det salderingsbudsjett, i januar ble det holdt sykehustale – strammere rammer, ble det sagt – rett etter sa finansministeren at rammene blir justert, så sa sykehusene selv at de likevel må kutte, og så kom det løfter om økte rammer ut over prisjusteringen. Dette skjedde i løpet av noen få uker.

Regjeringen og statsråden styrer ikke en vanlig pølsebod, de styrer en av de største virksomhetene i dette landet, som skal ivareta folks helse og sikkerhet. Opplever virkelig statsråden at disse ukene, fra desember til nå, skaper forutsigbarhet, sikkerhet for pasientene og trygghet for de som jobber der, når det endres fra dag til dag?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:26:12]: Det viktigste for forutsigbarheten som sykehusene er helt avhengig av, er også at vi har en ærlig samtale om utfordringene. Selv om vi nå styrker driften til sykehusene med 2,5 mrd. kr og kommer tilbake med lønns- og prisstigningen for 2023 i RNB, vil det fortsatt bli krevende for sykehusene. De har ikke fått kompensert fullt ut for kostnadsøkningen de opplevde i 2022, og det er heller ikke noe partiene i opposisjon har prioritert i sine alternative sykehusbudsjett – det må også sies.

Mitt mål er selvsagt at vi i størst mulig grad skal kompensere for de ekstraordinære kostnadene, slik at vi får prioritert psykisk helsevern og får gjennomført nødvendige byggeprosjekter og nødvendig kompetanseheving for våre fagfolk i sykehusene.

Bård Hoksrud (FrP) [10:31:18]: Statsråden har sørget for at vi ikke lenger skal få vite hvor mange eldre som venter på å få en sykehjemsplass. De siste tallene vi har, viste at det i fjor var 743 personer som fikk vedtak om sykehjemsplass, men som nå venter på at en annen pasient skal dø, slik at de kan få plassen. Tilskudd for å bygge nye plasser for hele 2023 var brukt opp allerede nå i januar. Tilsagnet er bare nok til å dekke 93 sykehjemsplasser. Det første året Fremskrittspartiet satt i regjering, ble det gitt tilsagn til 1 433 sykehjemsplasser. Med det tempoet Arbeiderpartiet legger opp til, vil det ta over syv år bare å ta igjen dem som ventet sist statistikken kom. Da er ikke de økte behovene vi vet vil komme, inkludert.

Dette holder ikke. Nå er det på tide at statsråden kommer seg ut av dvalen og begynner å gjøre noe. Hva vil statsråden si til de mange hundre eldre som venter på en sykehjemsplass, når hun ikke en gang klarer å bygge 100?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:32:13]: Til representanten Hoksruds krav om flere byråkratiske rapporteringer vil jeg bare være veldig ærlig. Vi kommer til å gå kritisk gjennom hvilke rapporteringskrav vi legger på fagfolkene våre – det er rapporteringer politikerne strengt tatt er avhengig av for å kunne prioritere riktig. Den viktigste oversikten kommunene trenger, er oversikten i egen kommune. Jeg vil oppfordre kommunene til å fortsette å planlegge for økt kapasitet innen heldøgns omsorgsplasser. De må fortsatt henvende seg til Husbanken for bistand og veiledning. Selv om pengene ikke når ut til alle som ønsker å bygge, er dette en ordning som vi var med på å innføre i 2008, og som har gitt god effekt. Det er et sterkt insentiv, en sterk pådriverfaktor, for at kommunene skal bygge ut nok sykehjemsplasser. Men kommunene vil også trenge en bedre hjemmetjeneste og nye boformer for de friskere eldre som kan klare seg selv.

Morten Wold (FrP) [10:33:32]: Forleden kunne Nettavisen fortelle at flertallet av nordmenn tror at de ikke vil få noen god eldreomsorg når de selv en gang blir pleietrengende. Faktisk har bare 10 pst. i Arbeiderparti-styrte Oslo tillit til at de vil få den hjelpen de trenger, når de en gang har behov for den.

Dette er alvorlig, dette er skremmende og dette er uverdig. Folk mister tilliten til at velferdsstaten vil være der for dem når behovet oppstår. Dette skjer mens helseministeren snakker på inn- og utpust om at det offentlige helsevesenet skal styrkes. Realiteten er dessverre en helt annen.

Mitt spørsmål til statsråden blir rett og slett: Hva synes statsråden om at så mange ikke stoler på de offentlige helsetjenestene på hennes vakt?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:34:31]: De historiene som har kommet fram de siste ukene, er bekreftelser på at eldreomsorgen ikke er god nok alle steder i dag. Det gjør selvsagt sterkt inntrykk. Selv om jeg er den første til å si at det ikke er slik vi skal ha det, vil jeg takke alle eldre og ansatte som viser mot og sier fra. Så tror jeg at vanlige folk i dette landet er ganske kloke. Den rapporten som helsepersonellkommisjonen ga oss 2. februar, viser at vi er nødt til å gjøre ting annerledes for å kunne ivareta god helsehjelp for våre eldre i årene som kommer. Det har en konsekvens å ikke ta den rapporten inn over seg.

Til det at vi blir flere eldre: Fra 2000 til 2020 ble vi 40 000 flere over 80 år, og fra 2020 til 2040 blir vi 250 000 flere over 80 år. Vi er nødt til å gjøre omstillingen raskere for å ivareta våre eldre.

Carl I. Hagen (FrP) [10:35:53]: Som en som snart er 80 år, er det klart jeg er opptatt av eldreomsorgen.

Så lenge det er kommunene som har det finansielle ansvaret, er det klart at dette vil variere fra kommune til kommune. I november–desember er det mange kommunedirektører som sier til inntakskontoret at de må være litt forsiktige og ikke være så snille. Hvorfor vil da ikke regjeringen og statsråden vurdere å overføre det finansielle ansvaret til folketrygden, slik at pengene automatisk kommer når noen får innvilget hjemmehjelp, hjemmesykepleie eller en sykehjemsplass? Slik ville mangel på finansielle ressurser fjernes som årsak til at man ikke får de nødvendige tjenester. Vi har det jo slik når det gjelder sykepenger, uføretrygd og alderspensjon – at pengene kommer automatisk. Overføring til folketrygden fjerner altså en av årsakene til problemene.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:37:04]: Først vil jeg si til representanten Hagen at det gleder meg å se hans aktivitetsnivå, til tross for at han har noen flere år på baken enn undertegnede. Det synes jeg er utrolig flott. Det er et uttrykk for at mange eldre er friske og aktive, men vi vet også at mange trenger mer helsehjelp når det går mot slutten. Regjeringen ønsker å jobbe sammen med kommunene for et likeverdig tilbud, slik at ikke postnummer skal avgjøre. Kommunene har ansvaret ute i tjenestene fordi de kjenner sine innbyggere og de lokale forholdene best, men staten må også bruke sine virkemidler for at vi sammen når målene om en trygg og god alderdom. Dette er et viktig lagarbeid. Staten bruker både økonomiske virkemidler, organisatoriske virkemidler og virkninger gjennom regelverk for at dette skal bli nettopp det gode lagarbeidet vi er nødt til å lykkes med.

Carl I. Hagen (FrP) [10:38:06]: Nå gjorde ikke engang statsråden et forsøk på å svare på spørsmålet, og dette er en spørretime hvor statsråder skal svare på spørsmål. Jeg kan gjenta det.

Når vi har et folketrygdsystem som bygger på regler, og når vi har et system hvor det er folk på inntakskontorer rundt om i kommunene som fatter vedtak om at personer skal få hjemmehjelp, hjemmesykepleie eller en sykehjemsplass, hvorfor kan ikke regningen for denne tjenesten sendes til folketrygdsystemet, slik at det ikke er mangel på penger som er årsaken til at kommunene eller eventuelt andre ikke kan levere de ønskede og nødvendige tjenester som det offentlige har innvilget, men som veldig mange ikke får, fordi man ikke har midler til å betale for de tjenestene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:39:10]: Jeg skal selvsagt svare på de spørsmålene jeg får. Jeg beklager det, men det er jo en kjent uenighet at Fremskrittspartiet er det eneste partiet i denne salen som ønsker at staten skal ta over ansvaret for eldreomsorgen. Støre-regjeringen har ingen planer om å skille finansieringsansvaret fra det vi omtaler som sørge-for-ansvaret, som kommunene har i dag. Vi mener det er viktig å se dette i sammenheng. Hvis man har ansvar for å finansiere løsningene, er man også bedre i stand til å prioritere riktig og ivareta sine innbyggeres behov. Jeg beklager, jeg anså det som en kjent uenighet. Jeg er særlig opptatt av å svare ordentlig på spørsmål jeg får i spørretimen.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:40:19]: Statsråden står her og snakker om at regjeringen har gjort tøffe prioriteringer, og det er helt opplagt at eldre ikke har vært en del av de prioriteringene. Nå står altså kommunene i en vanskelig situasjon fordi kassen for å bygge nye sykehjemsplasser er tom, fordi regjeringen har bevilget for lite, og hadde det vært opp til regjeringen alene, hadde det vært enda mindre penger. Et godt eksempel er Sortland kommune i Nordland, som skal bygge et nytt sykehjem. Der har de nå begynt gravingen på tomten, men de kan ikke sette i gang byggingen av sykehjemmet fordi kassen er tom. Det går ut over sårbare eldre som trenger en sykehjemsplass, men det går også ut over pårørende som trenger trygghet for at deres nærmeste får den hjelpen de har behov for. Og nå ser jeg at Arbeiderpartiet i flere kommuner er ute og krever at regjeringen tar grep i den saken.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor tar ikke regjeringen denne situasjonen på større alvor? Kan statsråden gi en tydelig avklaring på hvordan regjeringen følger dette opp, og om en vil fylle på kassen som nå er tom, for å bygge nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger ute i kommunene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:41:26]: Jeg tror nok jeg har mine ord i behold når jeg sier at regjeringen la fram et stramt statsbudsjett, hvor det ble gjort tøffe prioriteringer. Jeg registrerte samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram at representanten Svardal Bøes partileder, Erna Solberg, mente at dette ikke var et stramt statsbudsjett for offentlig sektor. Jeg er veldig glad for at budsjettforhandlingene med SV førte til at tilskuddet til heldøgns pleie og omsorg kom tilbake med friske midler.

Jeg skjønner frustrasjonen til de kommunene som har planlagt for å bygge nå, og så er kassen tom. Jeg vil derfor oppfordre kommunene til å fortsette å planlegge for økt kapasitet innen heldøgns omsorgsplasser, og så vil jo også disse midlene bli gjenstand for prioritet når man legger framtidige statsbudsjett, opp mot alle andre viktige ting som skal løses over statsbudsjettet.

Marian Hussein (SV) [10:46:51]: Det er godt å høre at statsråden fortsatt tror på trepartssamarbeidet, og at vi ikke skal lovregulere eller lovfeste sterkere rettigheter til arbeidsgiversiden, for hvis vi skal fortsette å rekruttere og beholde helsepersonell, kan vi ikke gjøre det umulig å være et menneske også utenom arbeidstiden. En av de store utfordringene i norsk helsevesen, og som vi stadig ser når det gjelder sykehusbygging eller organisering i disse dager, handler om helseforetakene. Nå for tiden ser vi at helseforetakene – særlig Thorbjørn Brook Steens fortelling – forteller om et helsevesen som ikke klarer å beholde erfarent helsepersonell. Da lurer jeg på:

Hvilke tiltak planlegger statsråden for å beholde helsepersonell i det offentlige? Vi kan ikke bare utdanne oss ut av dette; vi må også ha en plan for å beholde.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:47:57]: Helsepersonell har nok en ganske sterk dedikasjon til jobben sin. De føler en sterk forpliktelse overfor de pasientene de møter, og det er et politisk ansvar å passe på at arbeidsforholdene blir levelige og at vi har en ledelse som gjør at man opplever å bli sett og anerkjent. Men det er også leger som jobber veldig mye, og som jobber for flere arbeidsgivere, og som også deltar i undervisning av nytt helsepersonell. Den samlede belastningen fra alle engasjementene kan jo også bli i overkant. Jeg mener at helsepersonellkommisjonen kommer med flere spennende forslag. Jeg har allerede, i en tidligere utspørring her, nevnt hus-og-hytte-stillingene, at man kan jobbe flere steder, men ha en samlet arbeidsbelastning på ett årsverk – og andre gode forslag.

Marian Hussein (SV) [10:49:04]: Det kan være at hus og hytte passer for noen, men veldig mange vil jo bare leve i det huset de har. Veldig mye helsepersonell opplever også at belastningen i det ene arbeidsforholdet er stor nok. Det sies at når en båt lekker vann, er det viktigste tiltaket å tette lekkasjene for å hindre at båten går ned. I disse dager lekker det offentlige helsevesenet verdifull og viktig kompetanse. Jeg besøkte sykehuset i Nordland, der de fortalte at de sliter med å rekruttere psykologer og personell til psykisk helsevern, og at de betaler enormt mye penger til vikarer. Da er spørsmålet:

Hvordan kan vi både stabilisere og gjøre det attraktivt å jobbe i det offentlige helsevesenet? Jeg opplevde ikke at statsråden hadde gode svar på mitt forrige spørsmål, så da spør jeg igjen:

Hvordan planlegger statsråden å gjøre det anstendig – greit – å jobbe i det offentlige helsevesenet? Et paradigmeskifte må jo skje snart.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:50:09]: Vi jobber langs flere spor for å beholde de fagfolkene vi har. Tillitsreformen er ett grep. Det å digitalisere, sånn at vi fjerner plunder og heft og lar fagfolkene bruke tiden sin på pasientene, er et annet eksempel. Jeg håper også at SV ikke avviser gode modeller for en bedre og mer sammenhengende helsetjeneste. Jeg synes jordmødrene våre er et godt eksempel: Belastningen for en kommunal jordmor, som tar imot svangerskapskontroller på dagtid, og belastningen for en jordmor som går vakter på en stor fødeavdeling i en by, kan oppleves ganske ulik. Det å kunne jobbe begge steder vil f.eks. kunne gi en jevnere belastning og en mer faglig spennende hverdag. For kvinnene som skal føde barn, vil det også i større grad kunne legge til rette for at man møter den samme jordmoren gjennom svangerskapskontroller, og kanskje også på føden og i barseltiden. Så vi er veldig åpne for og spent på disse gode forslagene og ønsker at SV skal være med på dem.

Marian Hussein (SV) [10:51:18]: Jeg har hørt fortellingen om jordmødrene i byene, men mange av de jordmødrene på helsestasjonene i byen som jeg har truffet, forteller at de ble jordmødre fordi de hadde lyst til å ta imot barn. Nå var de nødt til å begynne å jobbe på helsestasjon, for livet på sykehusene ble uutholdelig. Da må vi også se på hvordan vi kan gjøre det anstendig å være på sykehus.

Mitt neste spørsmål dreier seg om Kirkenes. Den 3. juni 2021 sto helseministeren omtrent her hvor jeg står nå – da som stortingsrepresentant, som meg – og etterlyste oppfølgingen av et stortingsvedtak for å sikre intensivnivået ved Kirkenes sykehus. Drøyt tre måneder senere tok Ingvild Kjerkol selv over som helseminister, og nå er det hun som legger ned et tilbud som hun sikret flertall for. Spørsmålet mitt er:

Vil helseministeren vurdere å endre finansieringssystemet for å sikre likeverdige helsetilbud i hele landet og sikre tilbudet hun kjempet for som representant?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:52:26]: Jeg vil kjempe for et godt helsetilbud i hele landet, også for Finnmarks og Øst-Finnmarks befolkning. Det anmodningsvedtaket som representanten Hussein viser til, om å definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2, har blitt fulgt opp. I juni 2020 ble Helse Nord bedt om å vurdere nivådeling av intensivavdelingene i regionen på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak. I juni i fjor informerte Helse Nord om at intensivvirksomheten i Kirkenes var tilsvarende nivå 2 – altså én sengeplass i kategori 3 etter den nye definisjonen, som et samlet fagmiljø har blitt enig om. Dette blir litt teknisk, men Helse Nord står i en situasjon hvor de er nødt til å gå igjennom alle sine tjenester for å komme i økonomisk balanse og sikre seg fagfolk for framtiden. Den jobben må de få lov til å gjøre.

Marian Hussein (SV) [10:53:35]: Helse Nord har et ansvar, men vi i denne salen har også et ansvar. Akutt- og intensivberedskap er en avgjørende del av befolkningens totalforsvar. Det siste året har det ikke manglet på ministere som har reist til Finnmark for å fortelle hvor viktig det er at det bor folk i den delen av landet. Det rimer dårlig med å redusere akutt- og intensivberedskapen til en reisevei som fort kan bli 80 mil lang. Det er avstanden mellom Oslo og Namsos, hvis jeg skal forklare det med bruk av en målestokk som jeg og ministeren kjenner til. I tillegg kommer et vær og en vind som vi her i sør ikke kjenner til. Det er flertall i denne salen for at befolkningen i Øst-Finnmark skal ha likeverdige helsetjenester, samtidig klarer statsråden å skyve Helse Nord foran seg i denne salen. Spørsmålet mitt er:

Hvordan kan helseministeren sikre flertall for det forslaget hun kjempet for?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:54:39]: Denne salen har det overordnede ansvaret for alle pasientene i Helse Nord. Finnmarkssykehuset har vurdert at de kan opprettholde en beredskap på det som er nivå 2, men at det vil medføre en redusert kapasitet til å håndtere andre pasientgrupper. Det er jo en helhetlig tilnærming vi må ha for å sikre alle pasientene likeverdige og gode helsetjenester. Helse Nord har over mange år hatt både en struktur og en økonomi som ikke er tilpasset deres evne til å gi gode og likeverdige tjenester. Man har hatt for mye innleie, og man har en struktur som er krevende å bemanne. Nå har de fått et oppdrag om å se på oppgave- og funksjonsfordeling. Det er en jobb de må gjøre, slik at Stortinget kan sørge for at Helse Nord og jeg, som helseminister, ivaretar befolkningen i Nord-Norge.

Bjørnar Moxnes (R) [11:00:13]: Ja, ressursene må finne hverandre, men hvis det ikke fins intensivavdeling, er det litt vanskelig å få gjennomført f.eks. respiratorbehandling av pasienter. Man kan jo lytte til fagfolk på Kirkenes sykehus, f.eks. lege Hilde Wara, som sier at hun er 100 pst. sikker på at liv vil gå tapt, og at hvis intensivavdelingen legges ned, forsvinner også grunnlaget for akuttkirurgi, traumefunksjon og fødeavdeling.

Nylig sa Støre at bosetting i Finnmark ikke bare er av distriktspolitisk betydning, men også av sikkerhetspolitisk betydning. Folk vil jo bare bli boende der hvis det er trygghet for liv og helse og det fins trygge helsetjenester – også hvis man blir skadd eller akutt syk. I et sånt perspektiv: Er det ansvarlig å la spørsmålet om dette stortingsvedtaket bli avgjort som et budsjettspørsmål av styret i Finnmarkssykehuset?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:01:16]: Det er helt feil premiss for det spørsmålet. Det er ikke et spørsmål om økonomi, det er et spørsmål om hvordan man skal ivareta helsetjenesten i nord. Det er heller ikke riktig å sette dette på spissen – som et spørsmål om å legge ned sykehuset i Sør-Varanger. Det dette handler om, er hvordan de ulike funksjonene i først og fremst Finnmarkssykehuset, men også i hele Helse Nord skal virke godt sammen. Det er en jobb vi må ta på største alvor. Jeg inviterer partiet Rødt til å ta inn over seg hvordan fagfolk må kunne jobbe for å ivareta behovene i dag, i morgen og om fem og ti år. Og så vil avklaringen på Kirkenes få riktig oppmerksomhet. Anmodningsvedtaket er fulgt opp, og det vil bli sett på når man lander funksjons- og oppgavefordeling i Helse Nord.

Bjørnar Moxnes (R) [11:02:22]: Jeg vil invitere statsråden til å vaske ørene sine og høre etter – både på Rødt og også på fagfolkene på Kirkenes sykehus.

Det er som sagt veldig bra at ressursene finner hverandre, men hvis intensivavdelingen ikke lenger kan fungere fordi de ikke har respiratorplass, er det vanskelig å få behandlet folk som blir akutt syke. Statsråden kan gjerne forklare fagfolkene på Kirkenes sykehus at de tar helt feil, at de ikke har skjønt noe av hva som er forutsetningene for å kunne ha en intensivavdeling, men Stortinget vedtok altså dette av en grunn i 2020, og Kjerkol forsvarte jo selv vedtaket aktivt og offensivt og på en svært god måte – av en grunn. Så vet vi at disse kuttene som skal gjennomføres, kan gå ut over også Kirkenes sykehus, og det er bakgrunnen for spørsmålet.

Hvordan vil statsråden sørge for at stortingsvedtaket etterleves også i fortsettelsen? Det er spørsmålet.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:03:35]: Takk for det, president. Jeg kan opplyse presidenten om at jeg har vasket ørene mine. Det gjorde jeg i morges, det gjør jeg hver dag.

Jeg vil også vise til at dagens bemanning ved sykehuset i Kirkenes skal opprettholdes i påvente av de utredningene som nå pågår i saken, og det er ingen som har sagt noe annet enn det. Risikoanalyse er en sak for styret i Finnmarkssykehuset, og de vil behandle den 29. mars 2023.

Det å opprettholde en god beredskap i Øst-Finnmark handler om de samlede ressursene vi har tilgjengelig. Det handler også om hvordan sykehusene i Finnmark samarbeider godt med Universitetssykehuset Nord-Norge, som er en kjempeviktig ressurs for å ivareta tryggheten og kvaliteten for alle pasientene i Nord-Norge.

Bjørnar Moxnes (R) [11:04:42]: Da noterer jeg daglig ørevask som en helseanbefaling fra statsråden.

De samlede ressursene er viktige, det er klart, men avstand har også noe å si. Hvis det er 80 mil til der man får behandling, er det kanskje for langt, særlig med tanke på vær og føreforhold og at det kan være umulig å ha fly tilgjengelig til enhver tid.

Dette handler også om en større debatt om helseforetaksmodellen, og Hans Inge Myrvold fra regjeringspartner Senterpartiet sa nylig følgende:

«Regjeringen har en tydelig linje om å endre styringsmodell og finansieringsformer. Det haster med å få vurdert reelle alternativer, som igjen kan sikre økonomisk bærekraft, framdrift og organisering.»

Hvilke endringer i styringen av sykehusene mener statsråden skal til, sånn at folk blir trygge på at vedtak som er gjort i landets lovgivende forsamling, også blir gjennomført ute i det enkelte helseforetak?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:05:48]: Vi har satt ned et sykehusutvalg som vil komme med sine anbefalinger til oss – nå ble jeg litt usikker på datoen, men jeg tror det er i februar/mars. Jeg skal komme tilbake til det, slik at representanten Moxnes kjenner det eksakt. I tillegg har vi fra dag én endret måten vi finansierer sykehusene på – over på mer basisfinansiering og mindre av den aktivitetsbaserte finansieringen. Vi har også gitt flere oppdrag som gjør at finansiering bedre skal understøtte god kvalitet i pasientbehandlingen og bidra til at fagfolkene får brukt sin kompetanse i møte med pasienten, slik vi alle ønsker.

Så det vil være flere forslag Stortinget får anledning til å ta stilling til, når vi legger fram en ny nasjonal helse- og samhandlingsplan mot slutten av 2023.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:09:54]: Utredningen viser altså klart at å redusere de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren vil gi økt maktkonsentrasjon og dermed øke risikoen for høyere priser. De aller fleste høringsuttalelsene i saken forsterker det inntrykket og sier i realiteten at vi kan ende opp med ett av to krevende scenarioer. Det ene er at melkemonopolet kan vende tilbake, og det andre er at vi får full vertikal integrering og en masse egne merkevarer også på melk.

I tillegg går Konkurransetilsynet enda lenger. De sier rett ut at konkurransen er for svak, og at de konkurransefremmende tiltakene må styrkes istedenfor å avvikles. Med andre ord har ikke regjeringen faglig grunnlag for å gjøre endringer i disfavør av konkurransen i meierimarkedet. Jeg forstår at regjeringens synes saken er vanskelig, og jeg forstår at statsråden ikke har lyst til å konkludere og har lyst til å vente, men statsråden har jo lest alle innspillene som har kommet, og står selvfølgelig helt fritt til å mene noe om både økt maktkonsentrasjon, konkurransesituasjon og muligheten for økte priser.

Er statsråden immun mot de faglige rådene som kommer?

Statsråd Sandra Borch [11:10:58]: Jeg regner med at representanten har lest hele rapporten som Landbruksdirektoratet har levert i denne saken. Her vurderer man de tre tiltakene som ligger innenfor prisutjevningsordningen for melk, og så konkluderer man litt ulikt på de ulike tiltakene.

Som sagt jobber departementet nå med å gå gjennom høringsinnspillene. Vi har også hatt en rekke møter med aktørene – fysiske møter – i anledning saken. Så har jeg merket meg at det er stort engasjement og stor avstand mellom høringsinstansene, og igjen kan jeg bare si at eventuelle endringsforslag også vil bli lagt fram på ordinær høring.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:11:44]: Det konkluderes jo ikke ulikt. Det er ikke riktig. Det konkluderes likt, og så konkluderer man i ulik styrke. Altså: Landbruksdirektoratet sier det samme som Konkurransetilsynet – som er veldig tydelige – og Forbrukerrådet, så det konkluderes ikke ulikt. Det er jo ikke stort sprik i høringssvarene som har kommet heller. Det er en veldig sterk overvekt av høringssvar som er veldig negative til de endringene som regjeringen har lyst til å gjøre. De er tydelige på at dette vil svekke konkurransen, de er tydelige på at dette vil øke matvareprisene, og de er tydelige på at det betyr at en aktør som allerede har 77 pst. av markedet, sannsynligvis kommer til å bli enda mer dominerende.

Er statsråden tilhenger av at vi får tilbake melkemonopolet?

Statsråd Sandra Borch [11:12:28]: Jeg har gang på gang svart representanten i denne salen – og sagt i møter med aktørene – at jeg ønsker meg en sterk og ikke minst konkurransedyktig norsk meierisektor. Det er også viktig for denne regjeringen, men det må også kunne gå an å vurdere endringer innenfor en ordning som evalueres hvert femte år. Landbruksdirektoratet konkluderer i rapporten med at tiltakene har fungert, men konkluderer også med at det kanskje bør gjøres endringer innenfor de tre tiltakene i prisutjevningsordningen, eller at enkelte ordninger bør avsluttes.

Bård Hoksrud (FrP) [11:16:35]: Sykehusene har gjennom to års pandemi sett at køene øker, og da må vi sørge for å bruke all ledig kapasitet for å behandle pasientene. Noen ganger er paradoksene så åpenbare at man lurer litt på hvordan det er mulig. Det er virkelig sant, som de sier, at i bakvendtland, der kan alt gå an. Region Värmland i Sverige har inngått avtale med det norske private sykehuset Aleris for å redusere sine egne helsekøer og sikre flere svenske pasienter behandling. Hver uke kommer det flere busslaster med svenske pasienter til Oslo for å få behandling.

Hvorfor mener statsråden det er riktig at norske pasienter skal stå i en lang helsekø samtidig som svenske pasienter får «fast track» til ledig kapasitet i Norge? Hvorfor vil ikke statsråden strekke seg like langt som svenske myndigheter for at flest mulig pasienter i Norge raskest mulig skal bli friske?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:17:26]: Jeg mener at de fagfolkene vi har i Norge, må få lov til å gjøre jobben sin og bruke tiden sin på pasientene i Norge – som dette Stortinget har ansvar for, og som jeg har ansvar for som helseminister. Det kan ikke være sånn at norske fagarbeidere skal behandle svenske pasienter. Vi får ikke flere fagfolk inn i vår felles helsetjeneste gjennom at de har flere arbeidsgivere. Vi må bruke de folkene vi har.

Det høres ut som man har et større engasjement, nærmest, for at private skal kunne søke seg til det markedet som finnes, og akkurat nå er det i det eksemplet Hoksrud nevner, svenske pasienter.

Denne regjeringen kommer til å prioritere fagfolkene våre. Det er derfor vi veldig tydelig sier at vi må få en sterkere vi-følelse, og at vi må få helsetjenesten til å henge tettere sammen. Da får vi også ventetidene ned.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:22:12]: Spørsmålet mitt er hva regjeringen skal gjøre med den situasjonen vi står i nå, ikke hva som har blitt gjort, og det registrerer jeg at statsråden ikke svarer på.

Det er også andre tilskuddsordninger som har vært under kniven hos regjeringen. Et godt eksempel på det er tilskuddsordningen for trygghetsboliger, som Solberg-regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2022, og som regjeringen nå kutter helt bort. Trygghetsboligene skulle jo være et virkemiddel for at eldre kunne planlegge egen alderdom, og behovet for trygghetsboliger har også blitt løftet gjentatte ganger, spesielt i distriktene. Tanken med disse trygghetsboligene som Solberg-regjeringen foreslo, og som regjeringen har fjernet, var at de skulle bygges av kommunene, som eldre kunne eie eller leie, og som var sentralt plassert i nærheten av butikker, bibliotek, kafé og legesenter. Flere trygghetsboliger ville da bidra til å redusere ensomhet, øke trivsel og utsette hjelpebehovene. Med utgangspunkt i at regjeringen nå er i gang med en bo trygt hjemme-reform, lurer jeg på om statsråden angrer på at hun med et pennestrøk kuttet bort hele tilskuddsordningen for å bygge flere trygghetsboliger for eldre i distriktene.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:23:19]: Regjeringen vil legge fram en helhetlig eldrereform i løpet av denne våren. Det er klart at eldre skal kunne ha mulighet til å bo i egen bolig lengst mulig dersom de kan og vil. Da må vi ha en god hjemmetjeneste, og vi må ha muligheten til å kunne tilpasse boligene, slik at vi også gjør noe med det høye sykefraværet som vi vet finnes i hjemmetjenestene. Vi har en bred tilnærming til bo trygt hjemme-reformen. Det er flere departementer som jobber med den. Hovedformålet er at man skal bli bedre i stand til å kunne velge en aldersvennlig bolig og utvikle boligløsninger som gjør at man opplever trygghet, sosial kontakt og det å kunne ta del i næringslivet. Det skal komme på plass gjennom et eget eldreboligprogram under Husbankens viktige virkemidler.