Stortinget - Møte torsdag den 9. februar 2023

Dato: 09.02.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 163 S (2022–2023), jf. Dokument 1 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:04:18]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon – fra statsbudsjett til statsregnskap 2021 (Innst. 163 S (2022–2023), jf. Dokument 1 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder): Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet for 2021 og 235 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og fond er gjennomgått.

Jeg har lyst til å trekke fram noen punkter fra Riksrevisjonens konklusjoner og starter med statsregnskapet. Riksrevisjonen mener at statsregnskapet i det vesentlige er riktig avlagt og presentert, bevilgningsregnskapet er i det vesentlige riktig avlagt, kapitalregnskapet er i det vesentlige riktig avlagt, statsregnskapets oversikt over fullmakter er i det vesentlige riktig presentert og Svalbardregnskapet er i det vesentlige riktig avlagt. Riksrevisjonen er ikke kjent med feil eller mangler fra revisjonen av årsregnskaper eller i rapporterte saker som påvirker konklusjonen av statsregnskapet som helhet.

Så går vi til årsregnskapene. Riksrevisjonen mener at alle årsregnskapene for departementene og underliggende virksomheter er riktige, unntatt fire – dvs. 231 av 235 årsregnskaper er uten vesentlige feil og mangler. De fire som inneholder vesentlige feil og mangler, er Eksportfinansiering Norge, Norges forskningsråd, Statens vegvesen og Kystverket. I tillegg er det avdekket brudd på administrativt regelverk i seks virksomheter.

I tillegg til gjennomgangen av statens regnskaper kommer Riksrevisjonen med kritikk på sju områder, som komiteen har gått dypere inn i. Jeg vil starte med de to sakene som Riksrevisjonen mener er «sterkt kritikkverdig». Det er at statlige virksomheter ikke etterlever kravet om å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester. Det øker faren for sosial dumping. I tillegg har vi Helsedirektoratet, som ikke avdekker alvorlige feil og misbruk, og ikke krever tilbake feilutbetalinger av helserefusjoner.

I tillegg har Riksrevisjonen fem saker de mener er «kritikkverdig», nemlig at Nav i begrenset grad har gjennomført etterkontroller av de koronarelaterte ytelsene, at saksbehandlingstiden for klagesaker på skatteområdet er lang og ikke i tilstrekkelig grad sikrer rettssikkerheten til de skattepliktige, at skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad har sikret at utenlandske selskapsaksjonærer trekkes korrekt i kildeskatt, at Nærings- og fiskeridepartementet ikke forvalter nedlagte gruver i samsvar med forurensningsloven, og, til slutt, at det er lite sporbarhet i prioriteringen av prosjekter til Nasjonal transportplan.

Dette er alle funn som må tas på alvor og rettes opp, og det er noe en samlet komité stiller seg bak.

Så vil jeg gi honnør til Riksrevisjonen for et grundig og viktig arbeid med å avdekke og påpeke disse forholdene. Det er betryggende at vi har et grundig system for kontroll og ikke minst etterkontroll av slike funn. Riksrevisjonen har fulgt opp elleve slike saker fra fjorårets rapport. De er tilfreds med regjeringens oppfølging av ni av disse sakene. To revisjoner følges opp videre. Det er Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering og uførereformen. Her nøyer jeg meg med å vise til merknadene i de enkelte sakene som er omtalt i innstillingen.

Avslutningsvis vil jeg bare kort si at Riksrevisjonen, patente som de er, sikkert har merket seg komiteens kommentarer til innretningen og strukturen på rapporten, som med fordel kan justeres og forbedres framover, slik at kontrollarbeidet fra komiteens side blir litt lettere i kommende år.

Til slutt vil jeg takke komiteen for samarbeidet og Riksrevisjonen for nok et godt og solid arbeid.

Even Eriksen (A) []: Takk til saksordføreren for en god redegjørelse om saken, som Arbeiderpartiet slutter seg til. Som saksordfører for sakene under Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartement har jeg tenkt til å si noen ord om disse.

Først til Kunnskapsdepartementet og oppfølgingssaker: Riksrevisjonen har siden sist fulgt saker knyttet til forskningsetikk, kostnadsføring i forskningsprosjekter, anvendelsen av de statlige regnskapsstandardene, og Utdanningsdirektoratets forvaltning av tilskudd til friskoler. Riksrevisjonen viser til at Kunnskapsdepartementet har iverksatt formålstjenlige formål, og lukker med det sakene. Det er positivt, og komiteen merker seg det.

Under Helse- og omsorgsdepartementet er det imidlertid to presentasjoner av nye saker. Den ene er «Helsedirektoratet avdekker ikke alvorlige feil og misbruk og krever ikke tilbake feilutbetalinger av helserefusjoner», og den andre er «Tilskudd til frivillige organisasjoner brukes til relevante aktiviteter og tiltak». Til sistnevnte har Riksrevisjonens undersøkelse sett på midler som ivaretar sårbare grupper, ettersom det er spesielt viktig at disse midlene blir brukt til formålet. Det er bra og viktig. Komiteen merker seg at helse- og omsorgsministeren, arbeids- og inkluderingsministeren og barne- og familieministeren slutter seg til Riksrevisjonens funn og kritikk, og at statsrådene har iverksatt tiltak for å imøtegå utfordringene.

Når det kommer til helserefusjoner, har Riksrevisjonen avdekket betydelige mangler i Helsedirektoratets etterkontroller. I gjennomsnitt blir bare 33 av de totalt 23 000 helseaktørene som får utbetalt refusjon, etterkontrollert hvert år. Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at folketrygdlovens mål om at feilutbetalinger skal tilbakebetales, neppe blir oppnådd når Helfo bare etterkontrollerer et fåtall av de alvorligste sakene med vesentlige beløp. Det er komiteens syn at det er behov for å finne en hensiktsmessig fordeling av etterkontroll gjennom hele forvaltningskjeden basert på en helhetsvurdering av beløpenes størrelse, risiko og ressurser. Det er positivt at Helsedirektoratet har signalisert at det vil styrke arbeidet med etterkontroller. Komiteen støtter disse signalene og påpeker samtidig behovet for overordnede risikovurderinger av hele forvaltningskjeden med vekt på misligheter.

Avslutningsvis vil jeg takke Riksrevisjonen for jobben som er gjort med rapporten, samt komiteens medlemmer for et godt samarbeid i saken.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil takka Riksrevisjonen for grundig arbeid og komitéleiaren og komiteen for godt samarbeid om dei ulike merknadene i saka. Eg kan slutta meg til det som dei to føregåande talarane har sagt. Eg vil berre gå litt djupare inn i mitt saksordførarområde. Det er Nærings- og fiskeridepartementet, som eig 13 nedlagde gruver som er heimfalne til staten. Når det ikkje vert sett i verk tiltak mot gruveforureining, kan avrenning av tungmetall frå gamle gruver føra til ei omfattande forureining av vatn og elvar. Etter forureiningslova pliktar departementet å hindra forureining frå gruver dei har ansvar for.

Nærings- og fiskeridepartementet skal forvalta dei nedlagde gruveområda dei eig, i tråd med plikta etter forureiningslova for å unngå forureining, og i tråd med pålegga frå forureiningsstyresmaktene og Stortingets føresetnader ved løyvingsvedtaka til miljøtiltak.

Frå 2006 til 2021 har Stortinget løyvt 424 mill. kr til miljø- og sikringstiltak ved dei heimfalne gruvene. I denne perioden har over halvparten av midlane som vart løyvde, ikkje vorte nytta til føremålet. Løyvingane går til tiltak for å redusera forureininga frå gamle gruveområde, vedlikehald og kontroll med forureiningstiltak som er utførde, og til tiltak på Løkken gruver i tråd med tiltaksplanen.

Det som er særskilt i denne saka, er at departementet har fått midlar til å rydda opp, men har ikkje evna å rydda og bruka opp pengane. Riksrevisjonen finn at Nærings- og fiskeridepartementet ikkje oppfyller pålegga frå forureiningsstyresmaktene frå 1993, 2003 og 2008. Departementet har ikkje kunnskap om krava i forureiningslova er oppfylte ved 10 av dei 13 gruvene dei eig. I perioden 2006–2021 har departementet berre nytta halvparten av løyvingane frå Stortinget til sikring og miljøtiltak, og departementet har ikkje rapportert om manglande resultat.

Riksrevisjonen meiner det er kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet ikkje forvaltar dei nedlagde gruvene dei eig, i samsvar med krava i forureiningslova. Riksrevisjonen gjev departementet fleire tilrådingar for å retta opp i dette.

Ein samla kontroll- og konstitusjonskomité støttar Riksrevisjonens konklusjon, kritikk og tilråding i denne saka. Komiteen viser til Riksrevisjonens påpeiking av at gjentakande mindreforbruk over fleire år tilseier at departementet ikkje har lagt fram realistiske budsjett for perioden 2006–2021.

Nærings- og fiskeridepartementet har ikkje følgt opp Direktoratet for mineralforvaltning og Bergmeisteren på Svalbard sin manglande bruk av budsjettmidlar. Komiteen understrekar at løyvingsreglementet § 3 føreset at det skal vera realistiske anslag for utgiftsløyvingar, og det er departementet sitt ansvar å syte for dette. Eg vonar den noverande regjeringa tek dette på større alvor enn den førre.

Carl I. Hagen (FrP) []: Vi behandler i dag flere saker fra Riksrevisjonen og utøver derved en av de tre oppgavene Stortinget har, og som ofte er glemt, nemlig at vi er den bevilgende og lovgivende makt i landet, men også den kontrollerende. Den kontrollerende virksomhet blir, synes jeg, stadig viktigere. Jeg vil også takke Riksrevisjonen for det arbeidet som de der gjennomfører.

I likhet med komiteens leder vil jeg også nevne at når Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at virksomheter i undersøkelsen ikke gjennomfører nødvendig kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider, er det meget alvorlig. Funnene er gjennomgående og gjelder alle departementer og virksomheter i utvalget i større og mindre grad, skriver Riksrevisjonen.

Å bekjempe sosial dumping og sørge for skikkelige arbeidsforhold og likeverdige konkurranseforhold mellom de ulike bedrifter er usedvanlig viktig. Alle de seriøse, og de som følger lover og regler, kan bli utkonkurrert av dem som unndrar seg sine forpliktelser. Her håper jeg at regjeringen merker seg dette og sørger for at særlig staten, som innkjøper, kontrollerer alt det de skal kontrollere.

Det står også:

«Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad har sikret at utenlandske selskapsaksjonærer blir trukket korrekt kildeskatt. Dette betyr at utenlandske aksjonærer kan ha fått redusert kildeskatt uten at de har krav på dette, og at Norge kan ha gått glipp av skatteinntekter.»

Jeg ser frem til å høre finansministerens kommentarer til akkurat dette. Han er jo vanligvis veldig interessert i å få inn mest mulig penger, og da kan det ikke være slik at utlendinger ikke blir særlig undersøkt, mens norske blir – skal vi si – gransket ned til den minste detalj. Så jeg ser frem til at finansministeren kommenterer det.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at klageordningen på skatteområdet ikke i tilstrekkelig grad sikrer forutberegnelighet og rettssikkerhet til skattepliktige. Det er også en meget alvorlig anklage. Her går det ut over vanlige norske borgere. De har altså ikke den rettssikkerhet som de i realiteten har krav på, og saksbehandlingstiden for klagesaker på skatteområdet er lang og sikrer dermed ikke i tilstrekkelig grad rettssikkerheten til de skattepliktige. Dette burde være et helt klart overordnet forhold som finansministeren må gripe fatt i: å sørge for at norske skatteytere kan stole på at det de blir ilagt i skatt, er korrekt, og at når de klager, skal det behandles på en korrekt måte og sikre skatteyterne en rettssikkerhet.

Jeg synes også det er alvorlig når Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at alvorlige feil og misbruk av helserefusjoner ikke avdekkes eller tilbakekreves. Det gjennomføres få etterkontroller, og bare 33 av de totalt 23 000 helseaktørene som får utbetalt refusjon, blir i gjennomsnitt etterkontrollert hvert år. Det er alltid slik at når det er gode muligheter for å øke inntektene på en feilaktig måte, fordi kontrollen er for svak og muligheten for å bli tatt er veldig liten, vil det kunne virke fristende for mange å sende inn krav om refusjoner som de i realiteten ikke har krav på.

I sum synes jeg Riksrevisjonen i Dokument 1 for 2022–2023 har kommet med veldig, veldig mange nyttige opplysninger til Stortinget. De har gjennomført en dramatisk kontroll på flere områder, og det kan også nevnes, når det gjelder helserefusjonene, at det er en samlet komité som også ber Riksrevisjonen følge opp disse sakene for fremtiden. Jeg håper at vi da neste år får en klar beskjed fra Riksrevisjonen om at nå er forholdene på de fleste områder som de har påpekt i Dokument 1 blitt langt, langt bedre enn det de var i dette dokumentet vi nå har til behandling.

Seher Aydar (R) []: Jeg ønsker å fokusere på det som angår sosial dumping i arbeidslivet. Det pågår en veldig viktig kamp der ute: Det er en kamp om et verdig arbeidsliv. Vi har i årevis sett at vilkårene som fagbevegelsen har kjempet fram, blir utfordret fra flere hold samtidig. Vi har sett kriminelle aktører slå seg ned på byggeplasser. Vi har sett arbeidsgivere kreve at man oppretter enkeltpersonforetak for å dekke alle mulige utgifter av egen lomme. Vi har sett lønnstyveri, usaklige oppsigelser og betaling som ikke går an å leve av. Vi har til og med sett nærbutikker som opererer som menneskehandlere.

Offentlig sektor er storkunde i nettopp de bransjene hvor verstingene på sosial dumping trives. Staten alene kjøper varer og tjenester for 293 mrd. kr i året. En stor andel av innkjøpene går til bygg, renhold, hotell og transport. Som største kunde har staten stor makt over hvordan disse bransjene er å jobbe i, og med stor makt følger også stort ansvar.

I forbindelse med sin årlige rapport har Riksrevisjonen undersøkt hvordan staten ivaretar ansvaret sitt. Riksrevisjonen har undersøkt 49 anskaffelser i statlige virksomheter under elleve departementer. Vi kan lese at virksomhetene ikke har kontrollert om leverandørenes ansatte har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende tariffavtaler. Virksomhetene har i liten grad etablert rutiner for internkontroll som sikrer at kravene i forskrift om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter etterleves. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke gitt tydelig nok informasjon om hva kontrollen av lønns- og arbeidsvilkår innebærer. Jeg må si at det er graverende. Det er graverende at statlige virksomheter fører så dårlig kontroll. Da risikerer vi at skattebetalernes penger går til å motvirke et ordnet arbeidsliv.

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter sier klart og tydelig at de som jobber på oppdrag fra offentlig sektor, ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som ligger i landsdekkende tariff- eller allmenngjøringsforskrift. Offentlige virksomheter skal stille krav når de tegner kontrakt, og de har plikt til å kontrollere at kravene blir fulgt.

Regjeringen har varslet en storrengjøring mot sosial dumping, og det er veldig bra. Det er nødvendig. Samtidig finner Riksrevisjonen at staten ikke følger de reglene vi allerede har. Det betyr at regjeringen må fram med sterkere lut og gjøre jobben skikkelig, både ved nye regler og for å sørge for at de vi allerede har, blir fulgt opp. Vi kan ikke akseptere at norske skattebetaleres penger forsvinner ut i sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, for det er konsekvensen av disse funnene.

Staten er en enorm innkjøper av varer og tjenester, og jeg er nødt til å understreke hvor enormt mye det betyr for det organiserte arbeidslivet at statens innkjøpsmakt skiller mellom seriøse og kriminelle aktører. I dag gjøres det dessverre ikke i tilstrekkelig grad. Hadde staten gjort jobben sin, hadde man ikke bare fått sparket ut en rekke skurker av arbeidslivet, men også økt skatteinntektene.

Jeg fokuserer på dette fordi det er alvorlig. Det er alvorlig for staten som innkjøper, men også alvorlig for alle dem som jobber i bedrifter som leverer til staten. Og det er alvorlig for samfunnet vårt. Dette kan ikke fortsette, og det må ryddes opp i umiddelbart. Vi har ikke tid til å la disse kriminelle aktørene få fortsette i arbeidslivet vårt, og vi kan ikke la det offentlige bidra til det.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg forstår at finansministeren motstår fristelsen til å prøve å svare på mine spørsmål. Da vil jeg gjerne gjenta dem, slik at han kan få en anledning til å besvare dem. Det gjelder spørsmålet om hva han vil gjøre for å sørge for en bedre kontroll med kildeskatteinnkrevingen fra utenlandske aksjonærer, hva han vil gjøre for å sikre en langt bedre rettssikkerhet for skattepliktige som velger å klage på skatten de er blitt ilagt, hvor Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig. Kanskje finansministeren også på vegne av regjeringen kan si litt mer om hva man vil gjøre for å bekjempe sosial dumping, som flere av komiteens medlemmer har vært inne på i sine innlegg, og som har vært nevnt.

Jeg må innrømme at jeg ble litt forbauset da jeg fulgte med på skjermen foran meg og så at finansministeren ikke hadde tegnet seg. Så jeg vil gjerne en gang til få lov til å anmode finansministeren om å kommentere på vegne av regjeringen hva den vil gjøre med de tre forholdene, hvorav ett er sterkt kritikkverdig. Det er den sterkeste kritikken som kommer fra Riksrevisjonen, og det er to andre som er kritikkverdige. Det er viktig å få avklart hva regjeringen vil gjøre, og om vi får de samme kommentarene fra Riksrevisjonen om ett år. Det vil jo være noe som Stortinget muligens er nødt til å beklage.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg har stor respekt for representanten Carl I. Hagen, så når han spør en gang til, skal jeg selvfølgelig svare.

Det er et veldig viktig arbeid som Riksrevisjonen hele tiden gjør for å sikre at Stortingets vedtak blir fulgt opp, og kontrollkomiteen gjør også det ved å gå gjennom de anbefalingene og vurderingene som Riksrevisjonen gjør. Når det gjelder Skatteklagenemnda, som ble opprettet i 2016, var det nettopp for å sikre rettssikkerheten for de skattepliktige. Det var et godt tiltak som ble gjennomført, og erfaringene så langt er at rettssikkerheten er styrket.

Så er det blitt påpekt at saksbehandlingstiden er for lang, og derfor må vi framover følge utviklingen i klagesaksbehandlingen tett, både ved skattekontorene og i Skatteklagenemnda. Det er viktig for folk, selvfølgelig, at de får avklart sine saker så raskt som mulig. Det skjønner alle som har en skattesak over seg, og det er bra å få det avklart.

Også når det gjelder kildeskatt, som representanten Hagen var opptatt av, er det viktig å si at kontrollvirksomheten til skatteetaten går ikke jeg som statsråd inn og styrer, hvilke ulike deler av sin kontrollvirksomhet de skal styre. Det gjør skatteetaten selv når de gjør helhetlige prioriteringer av hva som er den beste ressursbruken for etaten samlet sett.

Vi må selvfølgelig vurdere om det er behov for å styrke kontroll og veiledning på områdene som gjelder kildeskatt. Skatteetaten vil i tråd med Riksrevisjonens anbefaling og komiteens innstilling fortsette arbeidet for at det blir trukket korrekt kildeskatt, slik at det bare er forvaltere med tillatelse som kan opprette forvalterkonti med redusert kildeskattetrekk. Vi kommer selvfølgelig til å følge opp det som står i komiteens innstilling, og også det som Riksrevisjonen påpeker.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel