Helge Orten (H) [10:06:08]: Vi deler den bekymringen – konsekvensene av for lave prisanslag for budsjettet for 2023. Det er helt åpenbart. Bakgrunnen for at vi har den bekymringen, er at anslagene var for lave i utgangspunktet. Det er finansministerens ansvar å legge fram for Stortinget så godt oppdaterte anslag som mulig, slik at vi kan ha en mest mulig reell behandling av budsjettet når vi har det til behandling her i Stortinget. Det er finansministeren som er ansvarlig for å legge fram dette for Stortinget. Tok finansministeren noen initiativer til å få oppdaterte anslag på prisveksten mens budsjettet var til behandling i Stortinget?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:06:50]: Jeg var opptatt av å informere Stortinget om usikkerheten rundt prisvekst i den perioden vi er i, for det har vært mye større svingninger enn vi nesten noen gang har hatt.

Fordelen når en har en prisvekst på rundt 2 pst., som er det styringsmålet vi har satt for Norges Bank, er at da forholder folk seg nesten ikke til prisvekst i det hele tatt. Det er rolig, det er stabilt. Folk kan planlegge både privatøkonomisk, i bedrifter og i offentlig virksomhet. Det er en av grunnene til at regjeringen er så opptatt av å få ned prisveksten: Den skaper mer uforutsigbarhet. Men gjennom dette brevet gir vi forutsigbarhet – at aktivitetsnivået skal være i samsvar med det som var målsettingen.

Vi må fortsatt si at det er usikkerhet rundt hvor stor prisveksten blir i år. Nå har vi vært igjennom én måned, og vi så at måneden med høyest prisvekst var i fjor, med 7,5 pst. Det har vært lavere prisvekst nå i januar. Vi får nye prisvekstanslag fra SSB i løpet av kort tid. Det er fortsatt for tidlig å si hva tallene blir, men da skal vi justere dem inn i revidert nasjonalbudsjett.

Helge Orten (H) [10:07:58]: Det er for så vidt ikke så unaturlig å gjøre oppdaterte anslag i revidert nasjonalbudsjett. Nå har finansministeren, bare en måned ut i dette året, varslet at det er behov for det, og det er forholdsvis kort tid siden budsjettet ble vedtatt i Stortinget.

De der ute, om det er sykehus, skoler, kommuner eller andre som skal legge sine budsjett for inneværende år, må ta utgangspunkt i det Stortinget har vedtatt. Er det slik at det er Stortingets budsjettvedtak de skal styre etter, eller er det pressemeldinga fra finansministeren, som egentlig indikerer at de bør legges på et høyere driftsnivå enn det regjeringspartiene og SV faktisk vedtok her i Stortinget for kort tid siden?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:08:44]: Regjeringspartiene, SV, Høyre og alle partiene her vedtok et visst aktivitetsnivå. Hvor mange politifolk skal en ha på jobb, hvor mange skal det være i sykehusene, hvor mange lærere skal vi ha i skolene? Vi la rammer for aktiviteten.

Det som presiseres i det brevet, er at regjeringen mener man kan ha den aktiviteten også gjennom hele året. Hvis vi ikke foreslår justeringer i revidert nasjonalbudsjett, vil aktiviteten bli lavere enn det partiene på Stortinget ønsket før jul. Det ønsker ikke vi.

Så er det selvfølgelig sånn at Stortinget må vedta revidert nasjonalbudsjett, men jeg kan på vegne av regjeringen si hva vi mener er rett. Regjeringen mener det er feil at man skulle ta ned aktiviteten i politi, forsvar og sykehus fordi man får en høyere prisvekst enn det som ligger til grunn i budsjettet. Så er det opp til regjeringspartiene på Stortinget, SV, Høyre og andre å vurdere hva de mener, men regjeringen mener at vi ikke skal dra ned aktiviteten i politi og forsvar på grunn av høyere prisvekst.

Helge Orten (H) [10:09:51]: Helseministeren holdt sin sykehustale for et par uker siden. I den var hun ganske tydelig på at det ble stramme budsjett for helseforetak framover, bl.a. på grunn av pris- og lønnsveksten. Det helseministeren da gjør, er selvfølgelig å følge det budsjettet som regjeringspartiene og SV fikk gjennomslag for og fikk vedtatt i Stortinget. Vi er bekymret for hva dette vil bety for både helsetilbudet til pasientene og de ansattes arbeidsforhold i norske sykehus. Er det helseministeren, som følger det budsjettet som Stortinget har vedtatt, man skal høre på, eller er det finansministeren, som egentlig varsler at man bør overskride budsjettrammene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:10:41]: Vi så også før jul at det var krevende for sykehusene, og vi la inn ekstra penger i nysalderingen på grunn av de økte kostnadene sykehusene hadde i fjor på 2,5 mrd. kr, som vi mente var riktig da. Så la helsekomiteen, Stortinget og regjeringen opp til et aktivitetsnivå i sykehusene. Det er det aktivitetsnivået vi mener skal videreføres. Det er likevel krevende valg, det er alltid krevende valg i helseforetakene og sykehusene våre. Men det som er min styringsinstruks, og som jeg kommer til å foreslå for Stortinget på vegne av regjeringen, er at man ikke skal ta ned aktivitetsnivået på grunn av prisvekst. Så er det viktig å huske: Hvis man tar prisveksten i Norge på 5,9 pst., som den var det siste året, er kjerneproblemet at vi må få prisveksten ned. Heldigvis ligger Norge i lavere sjikt når det gjelder prisvekst i Europa, f.eks. var de siste tallene fra Sverige på over 10 pst. Så vi må klare fortsatt å føre en ansvarlig politikk, slik at vi får prisene ned. Vi ligger i det laveste sjiktet, men det skaper mange utfordringer når prisene går for mye opp.

Helge Orten (H) [10:11:47]: Det er fremdeles litt uklart for meg om finansministeren nå egentlig sier at de skal forholde seg til det budsjettet som er vedtatt, eller om det skal baseres på at det kommer en justering i mai som en ikke kjenner per i dag. Helseforetak og andre må legge sine budsjett nå, ikke vente til mai med å legge sitt aktivitetsnivå for det året vi er inne i. Det er veldig uklart for meg hva finansministeren egentlig mener.

Et annet spørsmål er hvordan dette vil påvirke den samlede oljepengebruken når vi kommer til revidert budsjett. Finansministeren har jo flere ganger påpekt at vi skal ha et stramt budsjett. Dette vil åpenbart påvirke også budsjettet. I tillegg vet vi også at det sannsynligvis kommer flere flyktninger til Norge i løpet av 2023 enn det som ligger i anslagene. Har finansministeren noen formening om hvordan dette vil se ut når vi kommer til revidert budsjett, og hvordan dette vil påvirke økonomien?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:12:42]: At dette var så uklart, tror jeg har litt med ørene som hører å gjøre også, for det er egentlig veldig klart. Regjeringen mener at det aktivitetsnivået som sykehusene la opp til med basis i den prisveksten man la til grunn, skal kunne videreføres. Vi mener at politiet heller ikke skal kutte – med basis i at prisveksten kan bli høyere enn det vi la til grunn – eller at man skal kutte i Forsvaret. Det er helt, helt klart. Det kommer vi selvfølgelig også til å si i vår styringsdialog med de ulike offentlige virksomhetene. Men regjeringen er ikke bevilgende myndighet, vi må ta det forbehold at Stortinget er enig med regjeringen. Hvis regjeringen får sin vilje gjennom, skal det ikke kuttes i politiet på grunn av de prisanslagene. Hvis regjeringen får gjennomslag, skal det ikke kuttes i Forsvaret på grunn av de prisanslagene. Og da er min utfordring til Høyre: Er de enig i det, eller er de uenig i det? Jeg vil tro at de er enig, og da er det helt klart. Jeg er sikker på at det brede flertallet i Stortinget er helt enige om det.

Roy Steffensen (FrP) [10:13:52]: Som representanten Orten sa, var det mange som allerede i oktober sa at finansministeren hadde brukt helt feil tall i kalkulatoren når det kom til beregninger av prisvekst og andre anslag, så det er ingen overraskelse at finansministeren har sett seg nødt til å korrigere. Men i desember var ikke finansministeren til å rokke, og han var veldig tydelig på at en eneste krone mer over statsbudsjettet ville føre til press i økonomien, til økt inflasjon, til økt rente. Til NRK sier statsråden at det er snakk om milliarder av kroner mer. Altinget har regnet ut at det kanskje er snakk om så mye som 30 mrd. kr. Jeg lurer litt på hvordan dette skal finansieres. Er det ved økt bruk av oljepenger, er det ved økte skatter og avgifter, eller er det ved kutt i andre ting i offentlig sektor? Jeg lurer også på om februarversjonen av Vedum har noen beroligende ord å sende til desemberversjonen av Vedum med tanke på frykten for økt rente.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:14:55]: I motsetning til Fremskrittspartiet har jeg vært opptatt av å få ned prisveksten hele tiden, for jeg vet at prisvekst rammer så hardt som det gjør, og det rammer spesielt folk med vanlige og middels inntekter hardt. Derfor må vi få prisveksten ned. Det er en hovedoppgave. Så må man tenke på hva det er vi diskuterer: Hvor er det vi skal bruke samfunnets ressurser? Det regjeringen legger opp til, er at aktivitetsnivået i offentlig sektor skal være akkurat likt som det vi planla før jul – ikke mer, ikke mindre. Det er det det handler om når man snakker om press – om det skal være mer aktivitet eller mindre aktivitet. Vi skal ha lik aktivitet. Så får eventuelt Stortinget, hvis man ønsker det i revidert nasjonalbudsjett, øke aktiviteten på visse områder. Dette er ikke snakk om noen aktivitetsøkning. Det er en videreføring av aktiviteten i politiet, i Forsvaret, i sykehusene, i skolene, i veivedlikehold – akkurat som vi har planlagt. Hvis Fremskrittspartiet mener det er rett å kutte i politi, forsvar, sykehus og veivedlikehold, får de mene det. Vi mener det ikke.

Roy Steffensen (FrP) [10:15:52]: Det blir sagt at vi må få prisveksten ned, og samtidig at aktiviteten skal være lik, men det vil kanskje koste så mye som 30 mrd. kr mer. Vil 30 mrd. kr mer over statsbudsjettet føre til økt prisvekst?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:16:06]: Roy Steffensen burde som medlem av finanskomiteen vite at det er både en inntektsside og en utgiftsside på et statsbudsjett, og at det er altfor tidlig å si hvilke tall som kommer til å ligge i revidert nasjonalbudsjett. De kommer i revidert nasjonalbudsjett, og så får vi diskutere det da. Det som ligger til grunn her, er at man skal videreføre den aktiviteten man har planlagt for. Da er det interessante spørsmålet: Mener Fremskrittspartiet det er feil at vi skal videreføre aktiviteten? Mener de at vi burde dratt politiets aktivitet ned? Mener de at det burde vært mindre veivedlikehold, mindre til Forsvaret, mindre til sykehusene? Eller er det bare kritikk for politisk spill? Poenget nå for regjeringens del er én ting: at det aktivitetsnivået som Stortinget vedtok før jul, skal videreføres, ikke kuttes.

Roy Steffensen (FrP) [10:16:51]: Finansministeren innrømmer nå at anslaget for prisvekst i statsbudsjettet var for lavt, og at det offentlige skal kompenseres krone for krone for de økte utgiftene. Men det er jo ikke bare det offentlige som nå opplever økte priser og utgifter som er langt høyere enn det de forventet for bare et halvt år siden. Dette gjelder i høyeste grad vanlige folk og næringslivet, som opplever økte kostnader på mat, på drivstoff og på strøm, men jeg har ikke registrert at det er sendt ut noen pressemeldinger som handler om å hjelpe disse. Er det sånn å forstå at offentlige etater, virksomheter, departementer og direktorater skal forholde seg til den rause og forståelsesfulle februarversjonen av Vedum og bli kompensert, mens vanlige folk og næringsliv må forholde seg til den strenge og formanende desemberversjonen av Vedum?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:17:42]: Hvis Roy Steffensen husker hva som gjøres gjennom et år i Stortinget, blir f.eks. mange av de ytelsene som gis til dem som trenger det mest, regulert gjennom grunnbeløpet i folketrygden, som har et eget opplegg. Det blir regulert i vår fordi vi er opptatt av at nettopp de ytelsene til de som har ulike offentlige ytelser, selvfølgelig skal reguleres når pris- og kostnadsveksten går opp på den måten den gjør. Det ligger det automatikk i. Regjeringen vil gjennomføre det for å skape trygghet for folk. Dette handler ikke bare om offentlig sektor. Det handler selvfølgelig også om privatøkonomien, spesielt for dem som er på ulike typer ytelser. Det kommer til å skje fordi vi må sørge for at det blir minst mulig vanskelig for folk. Vi skal få Norge gjennom denne perioden raskest mulig. Vi ligger nesten an til å være på det laveste i Europa på prisveksten – heldigvis gjør vi det. Vi ligger mye lavere enn mange av de landene vi pleier å sammenligne oss med, men det er fortsatt ikke godt nok. Vi skal få prisene ned. Vi skal sørge for at folk sitter igjen med mer, og vi skal skape mer stabilitet uten at ledigheten går for mye opp.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:18:54]: Nå fikk statsråden veldig mange spørsmål som jeg også fikk lyst til å svare på, men jeg har forstått det slik at spørretimen handler om å stille spørsmål.

Som ministeren vet godt, kan liten tue velte stort lass, og i denne sammenhengen kan små prosenter velte norsk økonomi. Det er ganske små prosentenheter vi snakker om, men som vi vet kan få ekstremt stor effekt for både offentlig sektor og folk flest. Jeg og resten av Rødt har mast ganske mye om disse små prosentene, som kan virke ganske tørt og kjedelig, men som er høydramatisk for sykehus, politi og folk flest. I pressemeldingen ministeren sendte ut, nevnes det at «verdien av tilskudd til bedrifter og organisasjoner og overføringer til folk, som for eksempel barnetrygd,» også skal justeres.

Det ble nevnt at grunnbeløpsjusterte ting er en egen greie, men hva med sosialhjelpen? Den justeres ikke med grunnbeløpet. Den er i seg selv lav, og jeg vil spørre om det også er noe av det som skal justeres nå, med den økte prisveksten?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:20:01]: Det er et generelt svar på det: Vi mener at grunnprinsippet skal være i samsvar med det Stortinget vedtok før jul. Så er det noen ting Stortinget valgte ikke å justere, men det skal være mest mulig i samsvar med det som Stortinget vedtok før jul, slik at stønadsnivåer, tilskudd, virksomhet i politiet og i Forsvaret skal være i samsvar med det.

Når det gjelder det at liten tue kan velte stort lass, har vi erfart det i et av våre naboland, Storbritannia. Der var det bare noen taler som veltet et stort lass. Tidligere statsminister Liz Truss holdt en tale om en helt ny økonomisk politikk. Det skapte en grunnleggende mistillit, det skapte enorm uro i økonomien, og det rammet hardest dem som hadde minst fra før. Derfor er det viktig, i den urolige tiden vi er inne i nå, at vi tar ansvarlige og gode valg, men vi må også justere slik at budsjettet kommer i samsvar med det som var målsettingen. Det er det vi gjør nå.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:20:55]: Da tolker jeg det dithen at også sosialhjelpssatsene skal oppjusteres, siden de er blant de satsene som ble justert 1. januar, med det gamle og uriktige prisvekstanslaget man hadde for 2023.

Dette er ikke noe nytt. I fjor var det egentlig enda verre. Da trodde man at prisveksten i 2022 skulle bli 1,3 pst., men fasiten er 5,9 pst. – altså en differanse på 4,6 prosentpoeng. Det er ikke en liten tue; det er faktisk en veldig stor tue for veldig mange. Det gjør at det er et stort etterslep, ikke bare i offentlig sektor, men også for f.eks. barnetrygden. Der er det et etterslep på flere tusen kroner i året for barnefamilier, nå som barnetrygden er mindre verdt, uansett om man velger å justere for prisveksten i år. Det samme gjelder sosialhjelpen, der man helt riktig gjorde en justering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i fjor, men det viste seg ikke å være tilstrekkelig i det hele tatt. Så også der er det snakk om store beløp.

Gjort er gjort og spist er spist. Rødt foreslo å gjøre noe med dette i fjor, men det ble ikke gjort. Er ministeren villig til å se på etterslepet på spesielt de ytelsene som går til dem som har aller minst?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:22:01]: Vi gjorde veldig mange nye tiltak i fjor. Vi var nødt til å gjøre det fordi prisveksten rammet så hardt. Det var f.eks. økninger i bostøtten, som var avgjørende viktig og riktig for dem som har aller minst. Det var også viktig det vi gjorde for å nå det brede lag av befolkningen, f.eks. gratis SFO for førsteklassingene. Det blir nå også innført gratis SFO for andreklassingene. Vi valgte aktivt å holde prisene for barnehage lavere. Vi gjorde tiltak for dem som nå har store reisekostnader, ved å forbedre pendlerfradraget. Vi gjorde også forbedringer for dem som må bo mye borte, ved å ha et bedre brakkefradrag. Vi gjorde mange tiltak for å avhjelpe situasjonen med høy prisvekst.

Det aller viktigste vi gjør, er at vi, sammen med en god fagbevegelse, Norges Bank og Stortinget, fører en ansvarlig økonomisk politikk, slik at vi får ned prisveksten. Vi er blant de landene i Europa som ligger lavest, og vi skal også ned.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:27:13]: Nå er det vel et faktum at den berømmelige kalkulatoren ble trukket frem etter februar og etter at lønnsoppgjøret i frontfagene var i havn. Men jeg registrerer at finansministeren igjen har sett inn i glasskulen, og i motsetning til hva mange andre tror om den økonomiske utviklingen i 2023, varslet statsministeren i intervju med TV 2 den 10. januar at han tror det verste er over. Med historien fra fjoråret friskt i minne, med brutte løfter om økt kjøpekraft, hvordan har finansministeren tenkt å bidra til at hans forventninger til utviklingen i 2023 innfris?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:27:55]: Limi er en dyktig representant, men han er litt selektiv med hva han plukker ut. Hvis Limi velger å huske det han egentlig vil huske, så var det partene i lønnsoppgjøret som trodde at det skulle bli en liten reallønnsvekst i fjor, fordi man la det til grunn, men så var det mange ting som endret seg. Det som diskusjonen gjaldt, var jo ulike tall fra SSB og partene i lønnsoppgjøret. Så var det mye mer usikkerhet enn det en har vært vant til, og det som skaper sikkerhet i Norge, er nettopp at vi jobber sammen. I mange andre land jobber man mot hverandre. I Norge har vi tett dialog med NHO, de store arbeidsgiverorganisasjonene. Vi har tett dialog med fagbevegelsen. Vi har en sentralbank som er uavhengig, og som gjør sin jobb, og vi har en ansvarlighet i regjering og storting. Derfor kommer vi i Norge til å klare dette, men det har vært krevende. Så er målet at det skal være krevende så kort tid som overhodet mulig, og derfor må vi få prisene ned, for det er den høye prisveksten som har skapt de mange problemene, for både privatpersoner og mange bedrifter.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:28:58]: Det var lite konkret i det svaret. Men en mulighet som regjeringen har, er å forbedre den gjeldende strømstøtteordningen for å gjøre det enklere for private husholdninger å komme gjennom en periode med ekstreme energipriser. Regjeringen fremhever ofte den norske ordningen som den aller beste i Europa. Så viser vel nærmere sammenligninger med ordninger i andre land at den er ikke absolutt best, til tross for at Norge er i en helt unik situasjon, med enorme ekstrainntekter på grunn av høye energipriser. Det er noe med innretningen av denne strømstøtteordningen som gjør at den reelle kompensasjonen ikke blir 90 pst., men den blir kanskje i underkant av 60 pst. over 70 øre. Jeg registrerer at Fellesforbundet har foreslått en endring av strømstøtteordningen, slik at den blir basert på gjennomsnittlig forbruk per time og ikke et uvektet gjennomsnitt per måned. Vil finansministeren ta initiativ til å følge opp dette forslaget fra Fellesforbundet, og i så fall når kan vi forvente det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:30:07]: Strømstøtteordningen er ikke mitt konstitusjonelle ansvar, så akkurat innretningen på den må tas med olje- og energiministeren. Mitt konstitusjonelle ansvar direkte er avgiftspolitikken. Noe av det første vi gjorde da vi kom inn i Finansdepartementet, var nettopp å kutte de avgiftene Fremskrittspartiet hadde økt. Fremskrittspartiet hadde økt elavgiften ca. 50 pst., og vi kuttet den. Vi kuttet elavgiften mer enn det Fremskrittspartiet økte den gjennom sine år i regjering. Derfor er elavgiften nå i vintermånedene, januar, februar, mars, ca. halvparten av det den var da vi kom inn i regjeringskontorene. Vi mener det er feil å avgiftsbelegge strøm, noe Fremskrittspartiet mente var rett da de hadde finansministeren. Det viser i praksis hva man gjør når man har ansvar. En måte for Fremskrittspartiet å saldere budsjettene sine på var å øke avgiftene på grunnleggende goder. Senterpartiet var imot det da, og vi fjerner det nå når vi sitter i posisjon.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:34:39]: Eg registrerer at statsråden ikkje heilt svarer på spørsmålet mitt. Lågendeltaet er ikkje kva område som helst, men eit av Noregs største innlandsdelta. Eit naturreservat blei oppretta allereie i 1990, etter ein omfattande verneprosess. Då er det utplukka skikkeleg – dette er det vi må verne. Vegstyresmaktene har altså visst om naturverdiane heile tida og kunne ha lagt planar for å unngå det. Det er ikkje berre å erstatte eit elvedelta med eit unikt areal, med eit anna. Kan statsråden forklare meg korleis det å vurdere å endre verneforskrifta for å tillate motorvegbygging akkurat der, er ei god oppfylling av naturavtalen?

Statsråd Espen Barth Eide [10:35:22]: Det er viktig i spørretimen at statsråden svarer godt, men også at representanten lytter til det som blir sagt. Vi har ikke forskuttert hvilken løsning det blir her. Jeg legger til grunn at det faktisk må gjøres noe med denne veistrekningen fordi det er en belastning for både folk og natur med dagens løsning. Omtrent ingen som mener noe om dette, mener at bare ikke å gjøre noe er riktig. Løsningen, om det er en bro over Lågendeltaet eller andre løsninger, er ikke endelig landet. Det som er viktig, er at vi skal ta med oss det viktige prinsippet om at naturen samlet sett må komme bedre ut.

Det skal være en veldig høy terskel for å endre et vern, men det er altså 3 200 ulike vernetiltak rundt omkring i Norge, og en sjelden gang kan det komme samfunnsmessige mål som er i konflikt med det opprinnelige vernet. Jeg sier ikke at det er tilfellet her, men det kan være det, og det er rom for å gjøre justeringer i verneforskriften når man vet nye ting. Det gjør man sjelden, men av og til. Men da må helheten og verneformålet ivaretas så godt som mulig og gjerne bedre enn før. (Presidenten klubbar.)

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:36:32]: Eg merkar meg at verneområda våre er sette under stort press frå store utbyggingssaker og motorvegplanar. Ofte taper naturen i desse kampane, og det er bekymringsfullt. Det er dessverre ikkje berre Lågendeltaet som står i fare for å bli rasert. Den kjempedyre, ferjefrie E39 med Møreaksen og særleg Hordfast er eit anna eksempel på motorvegar som vil skjere brutalt gjennom landskap og også natur- og verneområde. Eg meiner at naturavtalen må få konsekvensar for desse sakene dersom han skal ha verdi i det heile, for desse areala er ikkje-fornybare ressursar. Det er ikkje slik at ein berre kan erstatte det med noko anna, for det finst kanskje ikkje. Vil regjeringa i det minste setje naturøydeleggjande motorvegar på pause og vurdere dei på nytt i lys av naturavtalen?

Statsråd Espen Barth Eide [10:37:26]: Regjeringen har allerede kunngjort veldig tydelig, og jeg mener at samferdselsministeren har vært forbilledlig klar på det, at når vi planlegger videre utbygging av norske veier, skal vi prioritere infrastruktur som allerede er der. Det kan være å utvide eksisterende vei med en veiskulder, få krabbefelt, reversibelt kjørefelt, rette ut noen svinger – å bruke infrastrukturen bedre istedenfor å bygge sånn som forrige regjering gjorde, en masse nye firefelts motorveier for å kunne kjøre i 110 km/t. Det er et skifte i samferdselspolitikken som er veldig i tråd med det naturavtalen anbefaler. Det står – igjen – ikke i naturavtalen at man ikke skal bygge noe mer noe sted, men det står at man skal ta mye mer hensyn til og forstå den samlede belastningen på natur. Og hvis man kan reparere, videreutvikle og bygge videre på, er det gunstig for finansene fordi det ofte er billigere og samtidig mye gunstigere i naturregnskapet. Vi har derfor også satt i gang arbeidet med et naturregnskap, for at vi skal bli flinkere til å ta de valgene på en klokere måte enn før.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:38:31]: Dette er godt å høyre, for det er summen av alle inngrep og all arealbruksendring som truar naturen. Vi må få stansa denne bit-for-bit-utbygginga, og difor må nokon snart ta ansvaret for heilskapen, for det er det som faktisk gjev naturtapet.

Det kunne vere interessant å vite om Klima- og miljødepartementet har tenkt å gjere noko med dette. Vil KLD ta initiativ overfor Kommunaldepartementet og leggje føringar på kva som skal skje med dei gamle, ikkje-utbygde arealplanane og nye arealinngrep, enten det er hytter, vindkraft eller vegar? For å ta heilskapen: NINA har f.eks. funne ut at areal tilsvarande 200 000 fotballbaner er avsett til fritidsbustader, i tillegg til det som allereie finst. Har statsråden planar om korleis naturavtalen kan gje styringsrett til arealbruk som faktisk gjev naturen ein sjanse i framtida i Noreg?

Statsråd Espen Barth Eide [10:39:28]: Svaret på det er ja. Ikke bare vil vi ta initiativ, vi har også tatt initiativ. Så sent som på mandag hadde jeg et møte med kommunal- og distriktsministeren om nettopp disse spørsmålene, og vi er enige om at hvis man ser på summen av alt som ligger i planer, på alle nivåer, er det en enorm utbygging, ikke minst av hyttefelt, som går altfor langt. Derfor har vi allerede nå kommet med en veileder for fritidsboliger som legger vekt på mer konsentrert bygging, mindre bygging, ikke bygging over tregrensen og mer hensyn til f.eks. vannforekomster i området og samlet belastning. Så dette er vi i full gang med, og det kommer definitivt mer. Det vil komme i forbindelse med stortingsmeldingen om oppfølging av naturavtalen, men vi skal ikke bare vente på den; vi jobber også med dette løpende.

Det jeg er helt enig med representanten Kjerstad i, er at det viktigste vi kan gjøre for naturen, er å redusere arealnedbyggingen. Da må vi bruke de arealene vi allerede har, mye smartere, og der vi kan, må vi restaurere tapt natur.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:40:31]: Det er bra at det blir tatt tak i dette, og vi er veldig utolmodige. Så er det også snakk om store spørsmål knytte til areal i havet. Havet er viktigare for miljø og klima enn vi visste, og det er eit faktum at det står svært dårleg til med havet. Likevel opna regjeringa for olje- og gassleiting i ei rekkje nye blokker i den siste TFO-utlysinga, som går inn i særleg verdifulle og sårbare område i m.a. Barentshavet. Ikkje berre vil det føre til store klimagassutslepp, men utlysinga går inn i SVO-område, i iskantsona, på Eggakanten og på Tromsøflaket, område som er svært viktige for både fiskeri, altså matproduksjon, og naturmangfald.

Meiner statsråden at ein kraftig auke i oljeaktiviteten i sårbare og verdifulle område er i tråd med naturavtalen, og vil statsråden føreta seg noko som helst som kan leggje press på og endre OEDs praksis med å lyse ut blokker inn i SVO-område?

Statsråd Espen Barth Eide [10:41:36]: Regjeringen jobber godt sammen om disse spørsmålene. Det store klimaspørsmålet er jo hvor mye olje og gass en samlet skal produsere, og hvor fort får vi til overgangen til et fornybart energisystem, slik at det blir mindre behov for det. Det er svært viktig i klimasammenheng. Så vil også enkeltutbygginger ha miljø- og naturkonsekvenser. I Norge er vi ganske gode på å vurdere dem før man faktisk åpner opp for bygging. Det er jo stor forskjell på leting og endelige utbyggingstillatelser, men dette er en sentral del av de diskusjonene.

Så har jeg lyst til å nevne at denne regjeringen har gjort noe som i veldig mange år har vært etterlyst fra miljøbevegelsen, som har ønsket at naturmangfoldloven også skal kunne gjelde utenfor 12 nautiske mil, eller at man skulle få en tilsvarende lov. Vi har nå sagt at vi utarbeider en havmiljølov for størstedelen av norsk farvann, som er fra 12 til 200 nautiske mil pluss fiskevernsonene, gjennom en lov som skal gjøre at vi blir enda flinkere til å ta hensyn til dette.

Trond Helleland (H) [10:42:51]: Hovedspørsmålet begynte ved Mjøsa og endte ut mot havet, men jeg går tilbake i Mjøsa.

I 2019 vedtok et bredt flertall i Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet, å bygge ut landets hovedpulsåre, E6, fra Mjøsbrua til Øyer. Nye Veier fikk oppdraget og var klar til å sette i gang i 2023. Rett før jul kom Miljødirektoratet på banen og slo fast at basert på signaler fra regjeringen om reduksjon i veistandard var E6 gjennom Lågendeltaet ikke lenger å betrakte som av stor samfunnsmessig interesse. Den 24. november deltok statsråd Barth Eide på Zerokonferansen og sa bl.a. at de borgerlige «bygde ko-ko mye motorvei». På spørsmål om vi bygger for mye motorvei i Norge, sa han også at vi ikke skal fortsette å «bygge i hytt og pine».

Tror statsråden at hans signaler inspirerte Miljødirektoratet til å nedklassifisere E6 til å være en vei uten vesentlig samfunnsinteresse og dermed gå imot vedtak i Stortinget som er fulgt opp og støttet av kommunene i området, Nye Veier og statsforvalteren?

Statsråd Espen Barth Eide [10:43:57]: Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det sentrale her var signalene om at man må se på veinormalen, altså veibredde, hastighet og en del annet som er kommet formelt, og som ligger i Samferdselsdepartementet. Det er i hvert fall det Miljødirektoratet viser til.

Så mener jeg at de spørsmålene som representanten Kjerstad har, er viktige å ta opp, for det er ingen tvil om at dette prosjektet hadde kommet veldig langt før man på egnet måte hadde sjekket om det i det hele tatt gikk an å få dispensasjon fra et strengt naturvern. Jeg har også lyst til å si at Miljødirektoratet ikke vurderte helheten i dette prosjektet. De vurderte et isolert spørsmål, som var – alt annet likt: Kan man bygge og kan man få dispensasjon gjennom dette området? Så sier de selv: Det kan man ikke, men det går an å se på hele verneforskriften i en helhetlig sammenheng. Og det er akkurat det vi gjør, for vi er veldig klar over at man må finne en løsning her, og at nullopsjonen «ingenting» ikke er bra – som sagt flere ganger – for verken mennesker eller miljø, og da skal vi finne en løsning som gjør at begge kommer bedre ut.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:45:13]: «Klima og natur skal være en ramme rundt all politikk», heiter det i Hurdalsplattforma. Likevel vel regjeringa å gå vidare med motorvegprosjekt som byggjer ned natur og aukar klimagassutsleppa. Me ser det i samband med planane om motorveg gjennom Lågendeltaet, der regjeringa har varsla at dei vurderer å endre verneforskrifta for å få bygd vegen. Me ser det her i Oslo-regionen, der regjeringa har pressa gjennom ei utviding av E18 vestover, noko som vil auke trafikken i strid med nullvekstmålet. Samtidig har Oslo nettopp fått avslag på søknaden om å innføre nullutsleppssoner, som er eit viktig tiltak for å kutte eigne utslepp lokalt.

Korleis synest statsråden at desse eksempla harmonerer med den fine programerklæringa i Hurdalsplattforma?

Statsråd Espen Barth Eide [10:46:00]: Jeg mener på fullt alvor at vi jobber seriøst med å ta klimaet mye mer konkret som en sentral premiss i alle beslutninger, men det er ikke det samme som at man over natten skal slutte å kjøre bil. Det er altså en overgang til utbygging av mer kollektiv der det egner seg, overgang til mer nullutslippstransport og en helhetlig løsning. Det krever en omstilling fra noe vi har, til noe annet, og det er ikke alltid sånn at det er gjort over natten.

Så er det viktig å skille på det som går på klimagassutslipp, og jeg er enig i at det som berører E18 inn til Oslo og veier i Oslo, har med klima å gjøre. Det har ganske lite med natur å gjøre, for dette er jo allerede nedbygd natur. Det vi snakker om i Lågendeltaet, er et naturvern og sånn sett en helt annen type sak, og det tar vi på stort alvor. Det er altså slik at av de 3 200 vernetiltakene vi har, står de aller fleste seg over tid, men av og til må man – og det er rom for det i lovverket – se på om det er noe som bryter med helt andre, viktige hensyn. Da må man gjøre kompenserende grep som gjør at helheten likevel kommer bedre ut for naturen.

Ola Elvestuen (V) [10:50:18]: Jeg vil trekke fram en av høringsinstansene, Miljødirektoratet, som er helt klokkeklare i sin advarsel mot å åpne opp for havbunnsmineraler og utvinning av det. De skriver bl.a. at det ikke finnes faglig eller rettslig grunnlag for å åpne havbunnen for gruvedrift og peker på betydelige mangler i regjeringens konsekvensutredning.

Statsråden sier at man skal ta hensyn til de innspillene som kommer inn, men spørsmålet blir egentlig om et ja eller et nei: Skal man si nei til å åpne for gruvedrift på havbunnen, eller skal man åpne opp, med disse hensynene?

Mitt spørsmål blir: Hvis rammen for regjeringen ikke bare skal være at klima og natur skal danne rammen for all politikk, men at det å ta vare på natur skal være rammen for all politikk, er det ikke da nødvendig å si nei til å åpne opp for gruvedrift på havbunnen?

Statsråd Espen Barth Eide [10:51:25]: La meg først minne – også presidenten – om at vi nå er langt inne i en annen statsråds konstitusjonelle ansvarsområde. Dette er olje- og energiministerens hovedansvar, men jeg svarer på spørsmålet fra Elvestuen fordi det har åpenbare natur- og miljødimensjoner. Og igjen: I den tidligere nevnte naturavtalen snakker man både om «protection», altså det vi ofte kaller vern eller tilsvarende hos oss, og om bærekraftig bruk.

Et grunnprinsipp er at all vår omgang med naturen skal være bærekraftig, men det er ikke et prinsipp at vi skal slutte å utnytte naturens ressurser. Da må man finne ut hvordan man kan utnytte naturens ressurser klokest, mest mulig sirkulært, bærekraftig, miljøvennlig og naturvennlig og samtidig utnytte dem til å skape et godt liv for de menneskene som lever i dag, i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Hele poenget med en høring er å få kommentarer, innsikt og råd fra dem man hører. Nå er høringsperioden nettopp avsluttet, og regjeringen jobber med hva som skjer videre. Det vil vi komme tilbake med på egnet måte.

Ola Elvestuen (V) [10:52:32]: Det høres på statsråden ut som vurderingen bare er hvordan det skal gjennomføres, og ikke om det skal gjennomføres. Statsråden har det overordnede ansvaret for miljøforvaltningen i regjeringen, og under arbeidet med naturavtalen i Montreal gikk statsråden og Norge høyt på banen og jobbet for økt vern og beskyttelse av havet. Norges statsminister leder også det internasjonale havpanelet. Spørsmålet er hvilke betraktninger statsråden har gjort seg om Norges rykte internasjonalt når land etter land, selskap etter selskap, forskningsmiljø etter forskningsmiljø advarer mot utvinning av havbunnsmineraler fordi vi mangler kunnskap om konsekvensene av slik aktivitet i det som er helt unike naturområder. Det er heller ikke sånn, som man sier, at dette er mineraler vi har behov for for å nå klimamålene. De kan nås med sirkulær økonomi og med å ta i bruk helt andre metoder, og også med mineraler som vi har på land.

Statsråd Espen Barth Eide [10:53:39]: Jeg har en viss følelse av at jeg får det samme spørsmålet flere ganger, men da kan jeg også gi samme svar flere ganger, for vi skal jo svare her i salen. Poenget er at når man opplever at man har for lite kunnskap, er det å forsøke å skaffe seg mer kunnskap et godt sted å starte. Det er fullt mulig at den samlede vurderingen tilsier at gruvedrift på land alltid og i enhver sammenheng er bedre enn gruvedrift til havs, men det forutsetter jo kunnskap før man helt kan si det.

Mange av dem som har vært kritiske, spiller inn at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap nå. Da kan man selvfølgelig si at vi egentlig ikke vil ha tilstrekkelig kunnskap noen gang, eller man kan prøve å skaffe seg den kunnskapen. Her forutsetter jo Elvestuen at det ved enhver anledning vil være bedre å ha gruvedrift på land ut fra troen på at vi kan sirkulere alt. Ja, kanskje en gang midt i dette århundret har vi kommet så langt i mineralutvinningen at vi har nok i sirkulasjon (presidenten klubber), men det er veldig mye som skal til for vindmøller, batterier og alle de tingene vi trenger for å erstatte den fossile tidsalderen.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:58:39]: Det er veldig fint at regjeringen hadde et innspillsmøte. Det hadde også Høyre for over et år siden, og vi fremmet forslag i mai, bl.a. dette forslaget om å stille målrettede krav, som regjeringspartiene stemte imot. Grunnen til at jeg nevner det, er fortgangen i EU. Der er det en omfattende lovgivningsprosess, en omfattende kartleggingsprosess, og Norge er dessverre ikke på ballen – ikke på urban gruvedrift og heller ikke på mer mineralutvinning på land.

Næringsministeren sa før jul at nå skal regjeringen lage et hurtigspor for mineralutvinning. Det er vanskelig å vite hva som er substansen i det, men mye tyder på at det bare gjelder de direktoratene som næringsministeren rår over. Skal vi sikre bærekraftig mineralutvinning for å lykkes med det grønne skiftet, må faktisk miljøministeren ha mer effektive miljøundersøkelser i forbindelse med nye gruveprosjekt også på land.

Da er spørsmålet til statsråden: Hvordan vil han sørge for at statsforvalterne og Miljødirektoratet også etablerer et hurtigspor for kritiske mineralprosjekter.

Statsråd Espen Barth Eide [10:59:39]: Her har min kollega, næringsminister Vestre, vært tydelig på at vi skal lage en helhetlig strategi for mineralutvinning i Norge, hvor disse spørsmålene kommer til å stå helt sentralt. Det mitt departement og underliggende etater driver med, skal selvfølgelig være en del av det, for vi ønsker både å ha mer av det, og at det skal være blant verdens mest bærekraftige mineralutvinning. Det går an. Det går an å gjøre det bedre i dag, det går an å bruke det som er avgangsmasse fra én næring, mye mer som innsatsfaktor i andres sirkulærøkonomi. Det er et stort utappet potensial, og dette snakker vi løpende om for å komme med løsninger.

Innspillsmøtet var ikke ment som et innspillsmøte for sin egen del, det var et bidrag til en handlingsplan for sirkulærøkonomi hvor alle disse tingene skal presenteres i sammenheng. Mange av de gode forslagene representanten Tybring-Gjedde la fram, ble jo støttet av regjeringspartiene, og andre ting – som vi sa i den diskusjonen vi da hadde – er ting vi arbeider med, men som vi som regjering gjerne vil komme til Stortinget med i en helhetlig sammenheng.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:00:53]: Den mineralstrategien har jo blitt utsatt fra regjeringen i mange omganger, og det kan ikke være noen tvil om at regjeringen ligger langt bakpå i arbeidet med mineralpolitikk. Derfor har Høyre startet sitt eget arbeid for en styrket mineralpolitikk i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet i det grønne skiftet. Mens EU har identifisert 30 forskjellige kritiske mineraler og sjeldne jordarter, ser vi ingen parallell på norsk side. Norge mangler en oversikt over hvilke av de 30 som er mest kritisk for norsk industri, norsk energiomstilling og det norske samfunn, og hvilke av disse vi har store forekomster av. Regjeringen stemte faktisk imot Høyres forslag om en sårbarhetsanalyse knyttet til mineraler.

Vil regjeringen sette fart på mineralarbeidet og kartlegge hvilke mineraler og verdikjeder som er mest kritisk for norsk industri, det norske samfunn og ut fra denne oversikten utforme en langt mer offensiv mineralpolitikk?

Statsråd Espen Barth Eide [11:01:54]: Igjen er vi solid inne på næringsministerens ansvarsområde, men det er offentlig kjent at han har sagt at det skal vi, og at vi jobber med det. Jeg er i møter med ham, og mine folk og etater er i inngrep med det arbeidet.

Så har jeg lyst til å si at, som både forrige spørrer og representanten Thorheim nå nevnte, også mye av dette skjer i Europa, som en del av Europas grønne giv. Der er vi tungt involvert hele veien. Vi er aktivt med i mange av de møtene, og vi har gått inn i European Battery Alliance, som nettopp har veldig tydelig referanse til råvarer og til det at de må utvikles i Europa eller i land europeere har et godt forhold til. Vi er også i diskusjoner med sentrale kommisjonærer i EU om disse spørsmålene. Vi er med i utviklingen av det som skjer i Europa også. De ser på oss med stor interesse, og det kommer opp i alle møter vi har med EU i disse dager.

Terje Halleland (FrP) [11:06:45]: Jeg skulle gjerne takket for en oppklaring, men jeg synes ikke akkurat jeg ble så veldig mye lurere, for Fremskrittspartiet har selv hatt forslag i denne salen om å bruke flom som et av argumentene for å kunne gå inn i vernede vassdrag, noe regjeringspartiene har stemt ned.

Jeg går ut fra at jeg da kan fastslå at statsråden her begraver sitt eget energiutvalg og gjerne den viktigste anbefalingen det utvalget hadde besluttet. Vi kan håpe at den beslutningen nå holder seg utover dagen.

Jeg kunne likevel tenke meg å spørre om det går an å få tilgang til en liten hemmelighet når det gjelder motstanden mot å gi kraftselskapene tilgang til vernede vassdrag. Den er veldig stor på grunn av miljøinngrep. Det å plassere tusenvis av vindmøller på land rundt omkring blir sjelden oppfattet som et miljøinngrep. Kan han forklare hvorfor?

Statsråd Espen Barth Eide [11:07:51]: Representanten Halleland sa at han ikke ble lurere av mine svar. Jeg vil gjerne bidra til at representanten blir lurere, hvis jeg får anledning til det. Det å si at vindmøller sjelden oppfattes som et naturinngrep, tror jeg kanskje ikke fullt ut reflekterer den offentlige debatten om vindmøller. Jeg har opptil flere ganger hørt folk som mener at det er et ganske betydelig naturinngrep, og det er faktisk også riktig i noen tilfeller. Derfor snakker både utvalget og kommisjonen om større bruk av grå områder, altså der naturen allerede er bygget ned, f.eks. der det allerede er næringsparker, nettopp for å verne de mest verdifulle områdene.

Som jeg nevnte i svaret til Kjerstad tidligere i dag, skal naturregnskapet også hjelpe oss i å ta de riktige valgene. Når det gjelder vindmøller, er det ikke minst veibyggingen knyttet til vindmøller som skaper store utfordringer. Vi må bli flinkere til å ta det inn, men det står også i det vedtaket vi gjorde i fellesskap i Stortinget i forbindelse med vindkraftmeldingen for noen år siden.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:13:28]: Alt finansministeren sier nå, vet vi. Spørsmålet er: Hva gjør vi med det? Når jeg utfordrer finansministeren på at kassen for å bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger ute i kommunene nå er tom, kommer det ikke et tydelig svar på hvordan en har tenkt å følge det opp. Det synes jeg er veldig bekymringsverdig. Når vi bl.a. i NRKs Brennpunkt-dokumentar ser de store behovene som er ute i kommunene og regjeringen bruker tiden sin på å kutte i investeringstilskuddet for sårbare eldre, for mennesker med utviklingshemning, som har behov for heldøgns omsorgsplasser, synes jeg det er bekymringsverdig at finansministeren ikke kan svare på det.

Jeg spør en gang til: Hva vil regjeringen og finansministeren nå konkret gjøre, når vi ser at Husbankens investeringstilskudd er slutt allerede i januar og en har store behov for å bygge ut flere heldøgns omsorgsplasser i kommunene? Kan finansministeren gi et mer konkret svar enn det vi allerede vet? For vi må gjøre noe.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:14:30]: Hvis vi spoler én time tilbake, sto en representant fra Høyre og kritiserte at vi skulle kompensere for høy kostnadsvekst i offentlig sektor. Han hadde veldig kritiske merknader til det. Hvorfor varslet vi det nå? Jo, det var nettopp for at man ikke skulle kutte innen pleie og omsorg i kommunene, for at man skulle kunne videreføre det nivået, for at man ikke skulle kutte i sykehustilbud på grunn av høy kostnadsvekst. Man skulle ha forutsigbarhet rundt det, og kommunene skulle kunne planlegge og også kunne gjøre de investeringene de mener er rett. Så Høyre må iallfall bli enig med seg selv. Mener de det var feil at vi sa at man skulle kompensere for det, eller mener de at det var rett? Hadde vi ikke gjort det, hadde det blitt kutt.

Vi må se på de ulike tilskuddsordningene hele tiden, hva som er mest hensiktsmessig for å bygge pleie og omsorg, men det aller viktigste er at kommunene har en solid økonomi. For mange kommuner er det til det pengene reelt sett går. Mange småkommuner bruker oppimot 50 pst. – hvis jeg ikke husker helt feil – på pleie og omsorg. Når vi diskuterer situasjonen innen norsk pleie og omsorg, handler det i bunn og grunn om å styrke kommuneøkonomien.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:15:39]: Dette handler om hvilke prioriteringer en velger å gjøre. Der regjeringen i høst valgte å foreslå store kutt i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser, valgte Høyre å prioritere det å kunne sette i gang med 1 000 nye heldøgns omsorgsplasser fra 2023. Så der har Høyre prioritert nettopp utbygging av sykehjemsplasser for sårbare eldre og omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemning.

Men det er ikke bare denne tilskuddsordningen regjeringen har kuttet i. Regjeringen har også i statsbudsjettet kuttet tilskuddsordning for flere tilrettelagte boliger for eldre i distriktene, altså i distriktskommunene. En har foreslått å kutte heistilskuddet, som bidrar til at en kan tilrettelegge bedre for at når en kommer i en sårbar situasjon, skal en fortsatt kunne bo hjemme. Dette er på en systematisk måte å bygge ned muligheten for kommunene til å kunne bygge heldøgns omsorgsplasser.

Med utgangspunkt i de kuttene som jeg nå refererte til, investeringstilskudd, tilskudd til trygghetsboliger og heistilskudd, er mitt spørsmål: Mener finansministeren det er politikk som setter kommunene bedre i stand til å møte behovene som vil være i framtiden?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:16:44]: Det blir litt hult å høre på Høyre her nå. For hva var det første Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde da de kom i regjering? Jo, de prioriterte milliardbeløp ekstra til kommunene, nettopp for at kommunene skulle kunne gjøre sine kjerneoppgaver bedre. Vi styrket grunnøkonomien til norske kommuner med milliardbeløp. Høyre var imot den styrkingen som vi gjorde, og de stemte imot den styrkingen som vi gjorde i 2022.

Så kan vi diskutere disse mindre tilskuddene, der det er snakk om millionbeløp, men det viktigste er hvordan vi prioriterer milliardene. Vi prioriterte da kommunal sektor tyngre fordi vi var opptatt av sykehjem, opptatt av omsorg, opptatt av at vi skulle ha nærskolen.

Når vi ser på rammene framover, skal vi selvfølgelig se på om man bør prioritere mer ulike øremerkede tilskudd, men grunntenkningen til regjeringen er at det å ha et solid fundament for kommuneøkonomien er den beste måten å styre kommunene på. Man vet best lokalt hvordan man skal prioritere, og man prioriterer i all hovedsak pleie og omsorg og skole.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:17:50]: Jeg skal ikke begynne å diskutere kommuneøkonomi. Jeg registrerer iallfall at det var flere kommuner som kom ut av ROBEK-listen med Høyre i regjering.

Jeg synes det er vanskelig å få svar fra finansministeren når jeg utfordrer konkret på tre tilskuddsordninger for å ruste kommunene når det gjelder heldøgns omsorgsplasser. Når en ikke får et svar på det, må det bety at regjeringen bare har tenkt å se på at kassen er tom, bare har tenkt å se på at situasjonen er at kommuner ikke får bygd sykehjemsplasser for sårbare eldre, og heller ikke får satt i gang bygging av omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemning, som har behov for det.

Da kan jeg være litt mer konkret med tanke på f.eks. revidert nasjonalbudsjett, som skal legges fram i mai. Jeg skjønner at finansministeren ikke kan forskuttere hva som kommer der, men jeg kan iallfall spørre finansministeren om dette er en utfordring som en vil følge opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, for å sikre at en også får fylt på mer midler til å kunne bygge flere heldøgns omsorgsplasser ute i kommunene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:18:49]: Det som er viktig med tilskuddsordninger, er at der er det ofte snakk om millionbeløp, mens i den totale kommunerammen er det snakk om milliardbeløp. Med tanke på den økte inntektsveksten for kommunene i fjor, der det kom nye tall nå rett over jul, var det mange milliarder i økte inntekter. Det er det aller viktigste.

Det som regjeringen er opptatt av, er nettopp at kommunene skal ha ressurser til å kunne ansette sykepleiere, helse- og omsorgsarbeidere, sørge for at man har en god hjemmetjeneste for dem som trenger det, sørge for at vi har fastlegekontorer i ulike deler av landet. Vi må ha en bredde av tilbud for å kunne ta vare på landets eldre.

Vi skal selvfølgelig diskutere om det er rett å gi mer øremerkede tilskudd, eller om det er rett at man skal ha mer tillit til at de lokale vet bedre. Regjeringens grunnholdning er at de som sitter og styrer en kommune i Nordland, kjenner nordlandskommunen bedre enn de som sitter i Oslo. Det er grunnholdningen vår. Vi har selvfølgelig tradisjon for noen øremerkede tilskudd, men kjernetenkningen vår er tillit til de lokale og mer penger så man kan ta vare på landets eldre.