Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:49:15 ] : I lag med 192 andre
land skreiv Noreg under ein historisk viktig naturavtale i Montreal
den 19. desember 2022. No trengst det ein nasjonal plan for korleis
vi skal nå måla for naturavtalen. Det trengst eit system for rapportering
og planlegging som er enkelt å bruke, og vi treng planar for restaurering
av natur og midlar til betre overvaking av vassmiljø og kontroll
av miljøgifter, og til å ta vare på trua artar.
Vi har verna høgfjell
og lite produktive område i Noreg, men havet, kysten og lågareliggande
område er underrepresenterte i verneplanar. Verneplanane står ofte òg
svært svakt i møte med utbyggingsinteresser, jf. Lågen-feltet. Klimaendringar
og tap av natur heng nøye i hop med vår måte å bruke – for ikkje
å seie forbruke – ressursar og areal på. Vi kan ikkje fortsetje
som før. Stortinget treng å løfte diskusjonen om korleis naturavtalen skal
fylgjast opp. Difor har eg stilt dette spørsmålet til statsråden.
Med naturavtalen
har Noreg forplikta seg til mål om å
verne
minst 30 pst. av landområda i verda innan 2030
verne
eller ta vare på 30 pst. av hava, innsjøane og elvane i verda
restaurere
30 pst. av all natur som er skada
Vernet skal vere
representativt, fange breidda av ulike naturtypar med store nok
og samanhengande område til at det er mogleg å sikre økosystem og
økosystemfunksjonar.
Vern handlar om
mykje meir enn geografisk vern. Berekraftig bruk og hausting og
– sist, men ikkje minst – å stanse miljøgifter og forureining er
også kjempeviktig. I lys av dette er det frustrerande at regjeringa
ville kutte både skogvernmidlar og midlar til vassområdesatsing
i det førre budsjettet, og at handlingsplanen for sjøfugl nok ein
gong blei skubba ut i tid.
Naturavtalen inneheld
også viktige punkt om finansiering, og det er eit mål å redusere
skadelege subsidiar med minst 500 mrd. dollar innan 2030. Ein skal
også skaffe til vegar minst 200 mrd. dollar per år i innanlandsk
og internasjonal finansiering av varetaking av biologisk mangfald,
frå både offentlege og private kjelder.
Retten til informasjon
frå genmateriale er også ein del av avtalen. Det skal opprettast
ein naturdatabank, eller genbank, der alle kan få tilgang til kunnskap
om genetisk informasjon, og der private selskap og andre som bruker
informasjonen, skal betale ei avgift som så igjen skal gå til bevaring
av natur i mindre rike land.
Heilt nytt i avtalen
– det var altså ikkje med i den førre naturavtalen frå 2010 – er
at det skal på plass eit system for rapportering, og at landa jamleg
må melde frå om status for måloppnåing.
Formuleringa i
Hurdalsplattforma om at klima og natur skal leggje grunnlaget for
all politikk, forpliktar regjeringa. Arealbruksendringar er den
største trusselen mot naturen. Difor må vi få slutt på bit-for-bit-utbygginga
av natur, og regjeringa må gje kommunane betre juridiske verktøy
og kompetanse om korleis vi kan utvikle samfunnet utan å gå på akkord
med klima- og miljømål. Tilliten til styresmaktene toler ikkje ein
ny runde med store ambisjonar som ikkje blir oppfylte, slik det
skjedde med Aichi-måla frå 2010.
Naturomsyn må
gjennomsyre alt. Difor undrast eg på kvifor berre klima og ikkje
omsyn til natur er nemnt i høyringsbrevet frå OED til energikommisjonen
sin rapport «Mer av alt – raskere». Reknar ein på tala, kan vi –
om vi ikkje tek dei rette teknologivala – stå framfor dei største
naturinngrepa i norsk historie.
Eg meiner det
er openbert i konflikt med naturavtalen når regjeringa køyrer på
med olje- og gassutvinning i Arktis og inn i særleg verdifulle og
sårbare område i havet, i TFO-utlysingane. Det er og blir store
utfordringar knytte til motorvegbygging, kraftutbygging, vindkraft
i reinbeite, myrer og fugletrekk og opning av mineralutvinning i
havdjupet.
Det er klima-
og miljøministeren som representerer regjeringa her, men for å nå
måla må alle ministrane og departementa stille opp på sine område
for at vi skal oppfylle måla i naturavtalen og gje etterkomarane
våre ei framtid med reint vatn, rein luft og trygg mat. Det vil løne
seg for Noreg å ta grep no. Derfor hastar det, for naturen er det
viktigaste vi har for framtida.
Statsråd Espen Barth Eide [10:54:29 ] : Jeg setter svært stor
pris på denne anledningen til å diskutere oppfølgingen av naturavtalen
fra Montreal her i Stortinget og hva vi skal gjøre hjemme i Norge.
Før jeg gjør det, har jeg lyst til å minne om at for ganske nøyaktig
to år siden tok undertegnede, da som stortingsrepresentant fra den
daværende opposisjonen, initiativ til en initiativdebatt som gikk
her i salen den 11. februar 2021, om nettopp samme tema. Da trodde
vi det var like før naturtoppmøtet skulle holdes i Kunming i Kina,
og initiativet var tatt fordi vi ønsket å få Stortingets oppmerksomhet
og en slags felles diskusjon om hele problemkomplekset, men også
fordi vi ønsket å pålegge den daværende regjeringen et ansvar for
å komme raskt tilbake til Stortinget med oppfølging av den avtalen
som ville komme.
Siden jeg tok
initiativet til det som stortingsrepresentant, synes jeg det er
naturlig å si her at vi ønsker å gjøre akkurat det vi ba forrige
regjering om, nemlig å komme raskt tilbake til Stortinget med en
stortingsmelding om oppfølgingen av naturavtalen. Det betyr, som representanten
Kjerstad påpekte, at oppfølgingen av naturavtalen ikke bare er noe
klima- og miljøministeren, mitt departement og min sektor kan ta
ansvaret for. Dette er gjennomgripende, og derfor vil regjeringen
lage en stortingsmelding hvor vi går igjennom konsekvensene av avtalen
for Norge, men det blir også en melding om Norge og naturen i årene
som kommer, slik vi har meldinger om klima.
Vi sier i Hurdalserklæringen,
som det ble referert til, at klima og natur skal være en ramme rundt
all politikk, og da er det naturlig at vi behandler begge deler
med samme alvor og samme intensitet. Derfor er jeg glad for å kunne
si at det kommer en melding.
Det er også et
viktig poeng at det nettopp var Norge som sto i spissen for de landene
som insisterte på at det skulle komme et rapporteringssystem ut
av Montreal, at man både skulle stille strenge krav om 30 pst. beskyttelse
av hav og land, og at man skulle være i gang med minst 30 pst. restaurering
av forringet natur – alt dette innen 2030 – og også at landene skulle
rapportere løpende om hvordan det gikk. Vi fikk gjennomslag, gjennom
arbeidet i høyambisjonskoalisjonen og til slutt i endelig vedtak
i plenum, for at ved neste møte i biodiversitetskonvensjonen, som
skal holdes i 2024, skal landene komme tilbake med handlingsplaner
for gjennomføring av avtalen i eget land og så i 2026 med rapport
om hvordan man har fulgt opp handlingsplanene.
Da er intet mer
naturlig enn at vi setter i gang selv for å gå foran med et godt
eksempel. Så denne meldingen som blir som vanlig en melding fra
regjeringen til Stortinget, som gir grunnlag for en bred diskusjon
her og en forhåpentligvis bred forankring, vil også legge grunnlaget
for Norges første innrapportering av en slik handlingsplan, slik
vi er forpliktet av i FN, fordi vi selv ønsket å bli forpliktet
av det i FN.
Det går på vern
og andre typer bevaring, men det går faktisk på mer enn det. Det
går på hele vår omgang med naturen, som må bli mye mer bærekraftig,
mye mer sirkulær, og som må ha som mål å få en naturpositiv økonomi.
Lite gleder meg mer enn å se at det er engasjement for dette ikke
bare i politikken, men også i næringslivet og hos mange forbrukere.
Stadig flere bedrifter snakker nå om naturpositivitet og om naturregnskap.
I forrige regjeringsperiode
tok Arbeiderpartiet m.fl. initiativ til at vi skulle sette ned et
naturrisikoutvalg. Det skjedde ikke da, men det skjedde kort etter
at vi overtok, så nå har vi et eget utvalg som utreder naturrisiko.
Noe annet vi satte i gang med en gang vi overtok, var et arbeid
om naturregnskap for Norge, en oversikt over naturkapitalen og hvordan
en kan regne på dette. Det er nettopp for å lage de verktøyene,
som Kjerstad med rette ber om, for at også kommunene skal være i
stand til å bruke dette i sin arealplanlegging.
Det er ingen tvil
om at vi må tenke nytt om vår omgang med natur og dermed også vår
omgang med areal. Når det gjelder tap av biologisk mangfold, er
arealtap den største trusselen. Klimaendringene er også en stor trussel,
men arealtap er nummer én. Derfor er det en viktig del av den debatten
jeg tror vi skal ha i minuttene framover, og så i året som kommer
gjennom dette meldingsarbeidet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:00:00 ] : Eg vil takke for denne
orienteringa. Det er ikkje tvil om at statsråd Espen Barth Eide
har gjort ein stor jobb internasjonalt i desse spørsmåla, men no
handlar debatten mest om det me skal gjere her, og det er bra at
statsråden seier litt om det også. For, som statsråden seier, det
er arealbruken vår som er det største problemet – og så kjem klimaendring
på ein tredjeplass.
Men dette heng
nøye i hop. Våre kommunepolitikarar rundt om i landet sit ofte med
store saker på bordet, og dei etterlyser betre kvalitet på konsekvensutgreiingar i
store utbyggingssaker og verktøy for å kunne møte dette på ein ny
måte.
For mykje av samfunnsplanlegginga
har vorte overlate til private eigedomsutviklarar utan at det er
teke nok overordna natur- og miljøomsyn. Areal er ein ikkje-fornybar
ressurs. Difor trengst kommunale arealbruksrekneskap og kommunale
arealbudsjett som byggjer på god kartlegging i kunnskap om naturen
i området. Vi må ha eit mål om å bli arealnøytrale og naturpositive. Det
trengst at kommunar får tilført ressursar og verktøy for å ha god
kvalitet og gode prosessar for godt planarbeid. Vil regjeringa ta
initiativ til å styrkje klima- og naturomsynet, særleg i plan- og
bygningslova, for å gje kommunane verktøy og heimel for å halde
igjen på naturbruken?
Noreg forvaltar
dei siste villmarkene i Europa, med tilhøyrande fugle- og dyreliv,
og langt fleire artar enn dei som no er på lista over prioriterte
artar, treng å bli tekne omsyn til og bli varetekne. Vil det følgje
med finansiering? Vil Klima- og miljødepartementet sørgje for å
få på plass betre tiltak for å stanse tapet av biologisk mangfald,
gjennomføre skogvernet og få på plass handlingsplan for sjøfugl?
Eit av natursluka
er vegutbygging, og saken like før denne interpellasjonen handla
om vegutbygging. Eksempel er motorvegen gjennom Lågendeltaet, ferjefri E39,
Møreaksen og Hordfast, der vegen mange plassar er lagd rett gjennom
myr- og verneområde. Vil KLD påverke til at det blir stilt grunnleggjande
krav til miljø og natur ved revisjonen av Nasjonal transportplan,
og vil kostnader for utslepp og naturtap bli oppjusterte for å synleggjere
dei store samfunnskostnadene ved auka klimagassutslepp og redusert
CO2 -opptak som følgjer med store
vegprosjekt?
Statsråd Espen Barth Eide [11:03:08 ] : Jeg takker igjen representanten
Kjerstad for gode og viktige spørsmål. Det er nøyaktig disse tingene
denne meldingen bl.a. vil ta opp. Hvordan setter vi bedre pris på
naturen, altså bokstavelig talt anerkjenner dens verdi for oss – både
verdi i den forstand at den lagrer karbon, produserer ren luft,
rent vann og viktige naturtjenester og legger grunnlaget for at
vi kan dyrke mat, og verdi i regnskapet?
Derfor har vi
nettopp satt i gang et omfattende arbeid, som jeg nevnte i mitt
hovedinnlegg – som Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet, NINA
og flere andre nå jobber med – bl.a. for at kommunene skal få bedre verktøy
og et bedre kunnskapsgrunnlag for det mange kommuner faktisk vil,
nemlig å ta mye bedre ansvar for sin nærnatur, naturen i sin kommune.
Vi gir også tilskudd
til kommunedelplaner for natur, og vi har en nær dialog med KS,
som jeg tidlig inviterte inn i dette arbeidet med å utarbeide en
oppfølging i Norge – med en veldig positiv respons fra ledelsen
der. Det ønsker de å være med på, for all natur på land ligger som
kjent i en kommune. Kommunene er derfor ekstremt viktige i det,
så svaret på det er ja.
Jeg er også veldig
opptatt av at vi jobber med tematikken skog. Der vil jeg nevne tre
ting: Ja, vi skal ha skogvernmidler, og vi skal sørge for å nå målet
om 10 pst. skogvern. Det er veldig viktig. Gammel skog og særlige biotoper
må tas vare på. Enda viktigere er det hvordan vi forvalter den skogen
som faktisk forvaltes. Veldig ofte drukner det i debatten om skogvern.
Det er minst like viktig hvordan man forvalter skog som faktisk
brukes som skog.
I den forbindelse
er jeg glad for å kunne fortelle at det nå kommer en ny skogstandard,
som trer i kraft i år. Den er blitt til i nært samarbeid mellom
partene – altså skogeierne og sentrale miljøorganisasjoner som Sabima,
WWF og andre – og legger bl.a. mer vekt på plukkhogst framfor flatehogst.
Den medfører også en del annet når det gjelder oppdatert og moderne
skogdrift, slik at også den skogen som forvaltes, blir brukt på
en bedre måte. Det vil bety mye for både CO2 -regnskap og biologisk mangfold.
Når det gjelder
planer som allerede ligger der, kan vi i hvert fall svare konkret
for NTP. Det har også samferdselsministeren, som nettopp var her,
sagt ved flere anledninger. Veinormalene skal oppdateres, og der
det er relevant, skal eksisterende planer ses i lys av nye og til dels
innskrenkede veinormaler. Grunnprinsippet for videreutvikling av
infrastruktur er fortrinnsvis å bruke veier og infrastruktur som
man allerede har, før man bygger nytt. Det har vært altfor mye nedbygging
av natur gjennom de ville veiutbyggingene som var under forrige regjering.
Dette må vi gjøre noe med; vi må bruke gamle veier om igjen.
Linda Monsen Merkesdal (A) [11:06:28 ] : Komiteen var for kort
tid sidan på komitéreise til India. Her fekk me i realiteten sjå
menneska sin kamp for naturen og dei overveldande problemstillingane
me menneske står overfor. Kloden står overfor to store, langsiktige kriser:
klimakrisa og naturkrisa. Begge desse krisene må løysast samtidig.
Naturen har aldri
stått så høgt på den politiske dagsordenen som han gjer i dag. Me
veit at me treng intakte og robuste økosystem for å stansa klimaendringane
og for å vera betre rusta til å møta klimaendringane, som allereie
er her. Me må jobba heilskapleg med å redusera utslepp og bevara
natur og biologisk mangfald. Difor jobbar denne regjeringa på tvers
av departementa for å vareta måla våre. Grøn bok er eit nybrottsarbeid
og ligg som ei ramme rundt all politikken vår. Eit eksempel er at
både næringsministeren og klima- og miljøministeren har sirkulær
økonomi som verkemiddel for nettopp å bevara natur og bremsa klimakrisa
som ein felles politisk verkstad.
Før jul var landa
i verda samla om eit nytt globalt rammeverk for naturen. Noreg,
ved statsråd Espen Barth Eide, var i front for å leia dette arbeidet.
Den nye naturavtalen skal følgjast opp nasjonalt og er eit viktig verktøy
for å stansa tap av natur både nasjonalt og globalt.
Arbeidarpartiet
gjekk til val på at klima og natur skal vera ramma rundt all politikken
vår. Det held me høgt, og me er på god veg. Det blir utforma politikk
som vil få både nasjonale og globale effektar, for er det ein ting
turen til India lærte meg, er det at me har hastverk med å få politiske
verkemiddel til å bli omgjorde til faktisk handling. Dette gjeld
både nasjonalt og globalt, for tap av natur er ei like stor utfordring
som klimaendringane, og desse to tinga heng tett saman.
Den nye naturavtalen
viser veg og gjev oss konkrete mål som skal bidra til at me klarer
å løysa naturkrisa og klimakrisa samtidig. Eg er glad for at klima-
og miljøministeren vil koma tilbake til Stortinget med ei stortingsmelding.
Eg vil takka representanten
Kjerstad, som løfta denne viktige saka, slik at me fekk debattera
dette i dag. Dette var ein viktig interpellasjon.
Hurdalsplattforma
og politikken til Arbeidarpartiet ligg klar: Klima og natur er ramma
rundt all politikken vår.
Naomi Wessel (R) [11:10:06 ] : Vi står som kjent ikke bare
i en klimakrise, vi står også i en naturkrise. De to krisene forsterker
hverandre. Når naturen bygges ned, forsvinner jordens egne CO2 -lagre, og når temperaturen
stiger, forsvinner flere arter. Naturkrisen byr også på helt egne
utfordringer.
Det er arealnedbygging
som ifølge FNs forskerpanel er den aller største trusselen mot artsmangfoldet.
Denne nedbyggingen finner sted også i Norge og fra mange hold. Det
planlegges for nye store motorveier som skal skjære tvers gjennom
sårbar natur, med både E39 Hordfast gjennom Reksteren og E6 gjennom
Lågendeltaet. Det er satt av areal til én million nye fritidsboliger
i Norge. Dersom en brøkdel av disse blir realisert, ligger vi dårlig
an. Vi har ikke minst store planer om å bygge ut og bygge ned naturen
med enda mer vindkraft. Det er ikke grenser for hvor mye vindkraft
som skal bygges ut.
Jeg kommer fra
et fylke der vi har fått kjenne vindkraftutbyggingen på kroppen,
bokstavelig talt. I Tysvær kommune ble det bygd ut, på tross av
at kommunestyret sa nei. Turbinene var så dårlig konsekvensutredet
at det ikke var tatt høyde for den faktiske støyen turbinene produserer.
I tillegg til å ødelegge naturskjønne friluftsområder går støyen
på helsa løs. Folk sliter med migrene og hjertebank. I perioder
er det så ille at Norges vassdrags- og energidirektorat har måttet
stenge av noen av turbinene på nattestid.
Når det nå skal
bygges ut mer vindkraft, skal det fortsatt gå på bekostning av naturen
i Rogaland. I Bjerkreim kommune planlegges det to nye anlegg med
turbiner på henholdsvis 250 og 270 meters høyde. Det ene anlegget
ble avslått i forrige runde, av naturmangfoldshensyn. Det skal settes
opp midt i hubroens rike, sånn som i Hervik i Tysvær, hvor den rødlistede
hubroen nå er sporløst borte. Allikevel prøver Statkraft seg på
nytt. Det andre anlegget kjenner vi ikke eierne til, for eierskapet fordufter
en plass i skatteparadiset Delaware.
Presset for å
produsere mer kraft øker. I Rødt savner vi en diskusjon om forbruk
og prioritering. Vi løser nemlig ikke klimakrisen ved å forsterke
naturkrisen. Konsekvensene er svært negative for både mennesker
og natur.
Rogaland er et
av de fylkene som har bygd ut mest vannkraft. De siste ti årene
har vi også fått en massiv vindkraftutbygging. Parallelt har naturen
blitt rasert, og strømprisene har faktisk bare steget. Nå ber politikerne og
toppene i kraftbransjen oss om å bygge mer. Det er ikke rettferdig
miljøpolitikk. Regjeringen kan gjemme seg bak løfter om mer selvstyre.
Misforstå meg rett, det er bra at kommunene kan si nei, men i en
tid med dårlig kommuneøkonomi, et massivt press på lokalpolitikere og
med planer som aldri var tema i valgkampen, får vi også en demokratisk
utfordring.
Statsråden må
svare på hvordan vindkraftutbyggingen, som skal skje i et raskere
tempo enn noensinne, kan være forenlig med naturavtalen vi har inngått.
Selv om vi kan prøve å restaurere så mye som mulig, kan noe være
tapt for alltid, og det hjelper ikke å restaurere om vi uansett
bygger ned mer enn vi tilbakefører. Det er en stor selvmotsigelse
på den ene siden å snakke om å verne mer, og på den andre siden
godta eller legge opp til å bygge ned naturen med motorveier, hytter
og vindturbiner.
Ola Elvestuen (V) [11:14:31 ] : Jeg vil også takke interpellanten
– og også statsråden, for hans svar på det som er et viktig og stort
tema som vi nå skal følge opp i årene framover, særlig fram mot
2030. Det er kort tid, sju år, for å få på plass innholdet i naturavtalen
fra Kunming-Montreal. Selve avtalen tror jeg er bedre enn det man
kunne ha fryktet eller forventet tidligere, og nå er det den vi
må bygge på. Jeg håper også statsråden tar med seg at der vi legger
ambisjonene, er i den dynamiske utviklingen innenfor de mest ambisiøse
landene, innenfor høyambisjonskoalisjonen for natur og folk, for
akkurat som for Parisavtalen, er det med naturavtalen: De ambisiøse
landene må gå foran for at vi skal nå målene.
Jeg er også glad
for at det kommer en stortingsmelding – det må det gjøre som oppfølging
av denne – og at den settes i gang med en gang. I den forrige, fra
2016, Natur for livet, er det fortsatt vedtak vi trenger å gjennomføre.
Jeg håper f.eks. at vi nå tar et stort steg framover for å få en
helhetlig forvaltning av alle naturtyper, til og med kanskje også
med forvaltningsplanene for de ulike naturtypene på land, og ikke
bare til havs, som vi har i dag.
Et av vedtakene
fra Stortinget i forbindelse med Natur for livet i 2016 er 10 pst.
vern av skog. Vi skal ha 30 pst. vern, men 10 pst. vern av skog
ble vedtatt i 2016. Jeg håper vi får en framdrift for hvordan dette
skal oppnås, også fram mot 2030. Det må gjøres samtidig som skogbruket
for øvrig også blir mer miljøvennlig. Jeg håper at når EU får vedtatt
sin skogstrategi, er det en strategi som vi følger også i det norske
regelverket.
Det er vern både
av land og hav, og når det gjelder 30 pst. vern av hav, er det bra
at regjeringen har lagt opp til en endring i lovverket for å gi
mulighet ut til 200 mils sone. Men jeg blir også bekymret, for da
den marine verneplanen for Lopphavet ble vedtatt, var den kraftig
redusert fra de opprinnelige planene, også de som var der da statsråden
gikk inn i sin posisjon.
Vi må restaurere
natur, myr og enkeltarealer, men også store områder, som f.eks.
Oslofjorden, slik at vi får tilbake livet i Oslofjorden. At man
ser en klar bedring i løpet av de neste sju årene, må være et mål
som er en tydelig oppfølging av naturavtalen. Og vi må bruke naturmangfoldloven.
Vi har kvalitetsnorm både for villaks og for villrein. Nå må det
gjennomføres tiltak for å følge opp også kvalitetsnormen, at vi
kan gå fra der det er rød sone, til gul, og der det er gul sone,
til grønn. Det krever omfattende politikkutvikling og en sterk vilje
for å få tilbake den kvaliteten vi trenger etter kvalitetsnormen.
Så er det også
gjort andre vedtak. For det første: Fra Sharm el-Sheikh er det viktigste
budskapet til verden at 1,5-gradersmålet fortsatt er mulig å nå.
Rystad Energy har gitt ut en god rapport som viser hvordan det kan
gjøres: med rask teknologiutvikling for å få ned utslippene for
å nå målene for kutt i metanutslipp som ble vedtatt i Glasgow, men
også med å stoppe avskoging. Det går også inn i denne prosessen.
Jeg håper statsråden
kan si litt om hvordan han ser for seg det parallelle løpet, for
vi kan ikke bare vente på en ny stortingsmelding, vi må også levere,
både på at vi skal stoppe avskoging innen 2030, som vi sluttet oss
til i Glasgow, og ikke minst at vi må følge opp klimaavtalen med
EU, der vi også skal stoppe utslipp fra skog- og arealbruksendringer,
der vi har store utslipp i dag. Det er vel 4,5–4,6 millioner tonn.
Dette er jo et regnskap. Her kan vi ikke vente, vi må få ned utslippene
med en gang. Vi er en del av det europeiske arealnøytralitetsmålet
mot 2030, og det nye målet blir at vi skal ha et konkret opptak
også i den sektoren. Det arbeidet må skje parallelt med en stortingsmelding
for å følge opp naturavtalen.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [11:19:52 ] : I Montreal fekk
verda parisavtalen sin for naturen. Avtalen er langt frå perfekt,
men han er ei veldig viktig anerkjenning av at dagens samfunnsutvikling
fører til eit så stort naturtap at det vil få enormt negative konsekvensar
for samfunnet, og at denne utviklinga må snuast.
To av hovudgrepa
i avtalen er å verne minst 30 pst. natur innan 2030 og å restaurere
minst 30 pst. øydelagd natur innan same år. Det er ein bra ambisjon,
men det store spørsmålet står igjen: Kva betyr dette i praksis for politikken
til regjeringa her heime? Førebels ganske lite, kan det sjå ut til.
For noko av det første klima- og miljøministeren gjorde etter å
ha teke med avtalen heim, var å opne for å endre verneforskrifta
for å kunne byggje ein motorveg gjennom Lågendeltaet etter at Miljødirektoratet
gav avslag. Det er omtrent det motsette av det han signerte på i
Montreal.
Landbruks- og
matministeren har avvist å bruke kjøpet Statskog føretok av giganteigedomen
Meraker Brug til å utvikle metodar for meir berekraftig skogdrift, sjølv
om den økologiske tilstanden i norsk skog langt frå er god nok.
Regjeringa jobbar gjennom det internasjonale havpanelet for at minst
30 pst. av havområda i verda skal vernast, og det er veldig bra,
men i Noreg har me førebels berre verna 3,6 pst.
Det heilt grunnleggjande
kravet i naturpolitikken må vere at me set like høge ambisjonar
for Noreg som me gjer for resten av verda. Det betyr i praksis minst 30 pst.
representativt vern av norsk natur, både til lands og til havs,
30 pst. restaurering av øydelagd norsk natur, og 100 pst. berekraftig
forvalting av alle naturområde i Noreg.
Me går inn i eit
lokalvalår, og veldig mykje av naturnedbygginga i Noreg skjer gjennom
lokale vedtak. Det skjer når ein kommune prioriterer alpinanlegg
framfor utmarksvern, vindkraft framfor urørt natur, hyttebygging
framfor utryddingstruga artar eller bustadbygging framfor hundremeterskogane.
Me kan ikkje fortsetje sånn. MDG vil kjempe hardt i kommunestyre
over heile landet for å oppfylle krava i naturavtalen.
Me registrerer
at regjeringa har starta arbeidet med ein handlingsplan for natur,
og han vil bli behandla i Stortinget i form av ei stortingsmelding.
Det er eg glad for. Eg håpar og forventar at denne handlingsplanen
vil vise korleis Noreg skal oppfylle dei viktige måla i den internasjonale
avtalen: representativt vern av minst 30 pst. av norsk natur, restaurering
og berekraftig forvalting.
Ein truverdig
handlingsplan føreset at regjeringa sluttar å oppføre seg som om
naturpolitikk ikkje heng saman med alle andre politikkområde. Ein
kan ikkje drive «business as usual» eller «business» med bitte små «tweaks».
Ein kan ikkje byggje ein motorveg gjennom Lågendeltaet og samtidig
påstå at ein forvaltar naturen berekraftig. Ein kan ikkje byggje
ferjefri E39, og dermed rasere store delar av kysten i Sør-Noreg,
og påstå at ein tek naturvern på alvor.
Rett før jul la
MDG difor fram to forslag som, om dei blir vedtekne, langt på veg
vil oppfylle forpliktingane Noreg har etter naturavtalen. Me føreslår
å stanse ei rekkje naturøydeleggjande prosjekt, medrekna Hordfast, planlagde
inngrep ved Nordre Tyrifjorden naturreservat i samband med bygginga
av Ringeriksbanen, og mykje meir. Me føreslår å styrkje moglegheita
statsforvaltaren har til motsegn, og me føreslår å be regjeringa
føreta ein full gjennomgang av planlagde naturinngrep i Noreg, med
mål om å redusere nedbygging av natur i tråd med ambisjonane i naturavtalen.
Me føreslår – ikkje minst – eit mål om å gjere Noreg arealnøytralt
innan utgangen av 2025, og eit nytt mål om ei vesentleg betring av
tilstanden i norske økosystem innan 2035.
Om me skal oppfylle
naturavtalen og unngå at ein katastrofal økologisk kollaps skjer
i vår levetid, må me faktisk endre på ting, og me må starte no.
Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [11:24:01 ] : De beste løsningene
på vern finnes i samarbeid med kommunene. I motsetning til representanten
Elvestuen er vi veldig glad for at klima- og miljøministeren tok
hensyn til det som kom fra lokale myndigheter når det gjelder vern
av Lopphavet. Det ble mottatt med glede, og det viser at man alltid
skal ta flere hensyn. I Finnmark gjelder det også sikkerhetspolitiske
hensyn. Noen av løsningene på framtidens utfordringer finnes i den
grønne omstillingen, med mer kraft og mer nett. Det vil kreve areal,
og det er da viktig å ta de hensynene som skal til for å få en bærekraftig
forvaltning av naturen, og som også virker inn på miljøet. Det er
vi nødt til å gjøre, det er et ansvar vi har.
De beste løsningene
får vi når vi snakker i lag. Derfor er det veldig bra og riktig
at det kommer en stortingsmelding som man vil få innspill på. Både
bruk og vern løses best når flere involveres – også de lokale myndigheter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:25:37 ] : Eg vil takke for mange
gode innlegg og for ein god debatt. Det som vi i alle fall kan vere
einige om, er at vi har dårleg tid, og vi må ta nye grep for å kome
vidare med det viktige arbeidet med å stanse tap av natur og leggje
til rette for at etterkomarane våre skal kunne leve eit godt liv
og ha intakt natur rundt seg.
Eg vil avslutte
med å snakke litt om havet. Vi hadde knapt nok kome frå Montreal
før det var ei utlysing av nye TFO-område i Arktis, i dei nordlege
områda i Barentshavet. Då vi var i Goa, såg vi at havet begynner
å få store problem med at det blir surare på grunn av CO2 -utsleppa. Vi fekk sjå i
elektronmikroskop korleis kalkplankton blir tært opp på grunn av
surare hav. Dette er noko som skremmer meg veldig, for eg veit at
plankton og dei minste organismane er dei som ber heile matproduksjonen
i havområda. Difor er det så utruleg viktig at vi tek betre vare
på havet.
Kampen om areala
blir mykje større framover. Nye næringar krev plass, i tillegg til
olje og gass og tradisjonelt fiskeri. Havet er viktigare for klimaet
enn ein trudde, og det står dårlegare til enn vi trudde. Det eg
ventar så på, er at vi på alvor begynner å ta inn over oss dette
alvoret og avgrensar oljeleiting, særleg i desse særleg verdifulle
og sårbare områda, at vi kartlegg betre kvar korallreva er, at vi
følgjer betre med på kva som skjer med ålegrasenger og korallrev,
for det er det som gjev den enorme verdien til Noreg frå fiskeri
og sjømat.
Vi treng å overvake
fjordane våre betre og sørgje for at vi følgjer med på kva som skjer,
slik at det som har skjedd med Oslofjorden, ikkje skjer med resten
av fjordane, og at dei nesten døyr av overgjødsling. Der er det teikn
som tyder på at vi trur at systemet toler meir enn det gjer.
Eg lurer på om
Klima- og miljødepartementet vil sørgje for at ein ny naturmangfaldlov
som skal gjelde i heile havområdet, kjem på plass før havforvaltingsplanen
skal reviderast, slik at ein kanskje får vurdere å ha heilt olje-
og gassfrie område i SVO-området og i nordlege Barentshavet – få
det inn i havforvaltingsplanen, få betre arealplanar som tek omsyn
til natur i den runden som vi skal gjennom til neste år.
Statsråd Espen Barth Eide [11:28:54 ] : I tillegg til igjen
å takke interpellanten, Birgit Oline Kjerstad, vil jeg også takke
for mange gode innlegg. Det er vanskelig å tolke salen annerledes
enn at ideen om en melding er mottatt med glede. Så det skal vi
jobbe hardt med – og veldig mye i retning av det mange nå har tatt
opp.
Jeg vil, som Kjerstad,
begynne med havet. Det er vårt største økosystem. Det meste av naturen
er hav, både på kloden og med tanke på Norges ansvarsområder. Det har
i veldig mange år vært et ønske fra miljøorganisasjoner, miljøinteresserte
mennesker at vi også skulle få en slags naturmangfoldlov for havet
utenfor territorialfarvannet. Det har det vært vanskelig å få gjennomslag
for i tidligere regjeringer. Nå gjør vi altså det. Vi har kunngjort
at vi lager en havmiljølov som nettopp skal regulere hele området
fra 12 nautiske mil og ut til enten kontinentalfarvannets ende,
eller 200-milsonen eller i fiskevernsonen – de områdene. Det er
88 pst. av Norges havområder. Det aller meste er utenfor territorialfarvannet.
Der har vi helt
siden havretten ble til, hatt folkerettslig adgang til å erklære
marine verneområder, men vi har ikke hatt internrettslig grunnlag,
vi har ikke laget lovverk her i Stortinget. Det kommer nå. Det jobber
vi med nå, og det jobber vi med parallelt med forvaltningsplanene.
Jeg kan ikke svare på hva som kommer først, men vi har begge på
vårt bord og jobber grundig med det med samme filosofi. Det er viktig
å huske på at statsministeren er en av de to lederne for det internasjonale havpanelet.
De anbefaler nettopp helhetlige arealplaner for havet, og det vil
selvfølgelig inspirere arbeidet med begge deler, også i Norge –
for alt som ble sagt her om betydningen av havet, er riktig.
Også mer lokalt:
Miljødirektoratet kom nylig med en rapport som sa at det hadde vært
et taktskifte i arbeidet med Oslofjorden det siste året. Det er
jeg glad for. Nå ser vi at det kommer konkrete tiltak på både landbruk, begrensning
av høstpløying, overvintring i stubb og kantsoner og slikt – og
sterkere krav til kommunene rundt Oslofjorden og i hele nedbørsområdet
om avløpsrensing.
Flere, bl.a. Naomi
Wessel, var innom valg vi må ta. Det er riktig, det er jeg enig
i. Vi har bygget altfor mange hytter. Vi må få ned den enorme hyttebyggingen.
Det er faktisk en av verstingene med tanke på arealtap. Jeg har allerede
vært inne på veier og gjentar ikke det, men vi må heller bruke gamle
veier om igjen. Vi kommer til å trenge en del mer fornybar energi
for å løse klimakrisen, men vi kan ikke gi carte blanche til enhver
utbygging uten å tenke på natur. Derfor er jeg glad for at bl.a.
Energikommisjonen snakker om å bygge mer i grå områder, altså industriparker,
langs veier, steder som allerede har mistet sin opprinnelige naturtilstand,
framfor å ta nye, rene områder. Det er en viktig debatt å ha framover.
Dette er konkrete ting som vi kommer til å følge opp.
Det blir mange
anledninger til å snakke mer om dette, og jeg ser fram til å presentere
en helhetlig melding.
Presidenten
[11:32:03 ]: Då er debatten i sak nr. 2 avslutta.
Stortinget tok
pause i forhandlingane kl. 11.33.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 15.
President: Morten Wold