Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:07:47] (ordførar for saka): Stortinget skal debattere representantforslaget frå stortingsrepresentant Sofie Marhaug og Raudt om full revisjon av Røldal–Suldal kraftanlegg.

Det er fremja fem forslag i innstillinga, og SV fremjar i tillegg eit laust forslag i lag med Raudt om å sjå vassdraga Ulla–Førre og Røldal–Suldal i samanheng i revisjonen. Alle forslaga går ut på å få ei best mogleg handsaming av revisjonssaka, slik at dei store skadane og ulempene som er påførte av andre frå før det kom skikkelege miljøkrav i lovverket, ikkje blir vidareførte, men oppretta.

Komiteen har gjennomført skriftleg høyring og har mottatt 48 høyringssvar, som syner at det er stort engasjement rundt denne saka, både i lokalsamfunn og i organisasjonar. Ingen som kjenner saka, er upåverka av dei store negative konsekvensane kraftutbygginga fekk, særleg for Røldal.

Konsesjonen blei omgjort til ein tidsuavgrensa konsesjon i 2021, og NVE opna vilkårsrevisjon 17. mars 2022, dette i tråd med Stortingets vedtak frå 2021. I sitt brev til komiteen anbefalte olje- og energiministeren komiteen om ikkje å behandle saka, sidan Stortinget hadde ei grundig handsaming av representantforslaget om Røldal–Suldal-konsesjonen så seint som i 2021, og at revisjon er opna. Ved likevel å behandle den forsterkar komiteen signalet om at saka er spesiell i norsk krafthistorie, og at det trengst å gjerast det som kan gjerast for å dempe konflikt og miljøavtrykk.

Utbygginga førte i si tid til neddemming av Noregs største seterdal, Valldalen, ei naturperle. Driftsgrunnlag og livskvalitet for lokalsamfunnet blei ofra for industriutvikling og kraftproduksjon. Det blei teke svært lite miljøomsyn då regelverk og utbygging blei gjennomført i stor hast for å skaffe kraft til industrien. Dei store reguleringshøgdene og kraftmarknaden, med endra drift og stadig effektkøyring, har skapt eit auka ferdselsproblem og erosjon i Valldalen, som var demd ned. Dette er problem som det faktisk kanskje er mogleg å gjere noko med no, når konsesjonen skal reviderast.

Fleirtalet i komiteen understrekar at det er NVE sitt ansvar å behandle sjølve saka, det skal eigentleg ikkje Stortinget gå inn i, og det skal gjerast etter gjeldande lovverk og retningslinjer. Men alle er einige i at føresetnadene og forventningane til regjeringa er å få ei grundig handsaming av revisjonen, i tråd med ny kunnskap og lovverk.

Med denne innleiinga er debatten opna, og eg ser fram til ein god og viktig debatt om full revisjon av Røldal–Suldal kraftanlegg.

Eg tek opp forslaga SV er med på.

Stein Erik Lauvås (A) [10:10:54]: Utbyggingen av Røldal–Suldal på 1960-tallet ga oss et av Norges største vannkraftanlegg, som representerer store verdier og inntekter til eiere, storsamfunnet og kommunene. Anleggene vi snakker om her, innebærer også store naturinngrep, og innbyggerne i området lever fortsatt med konsekvensene av de betydelige inngrepene og behandlingen av grunneierrettighetene som kraftutbyggingen førte med seg den gangen på 1960-tallet.

Norge vil i framtiden ha behov for store mengder ny fornybar kraft, og lokal aksept er i denne sammenhengen veldig viktig. Det er derfor avgjørende i saker der det har vært betydelig lokal motstand mot dagens kraftproduksjon, at revisjonsprosessene tar hensyn til lokale bekymringer, noe som kan bidra til å styrke og gjenoppbygge den lokale legitimiteten til kraftproduksjonen.

Byggingen av Røldal–Suldal kraftanlegg innebar som sagt store naturinngrep som har hatt en betydelig påvirkning på lokalbefolkningen. Den belastningen lokalsamfunnet opplever, har kommet tydelig fram i høringssvarene. Vi mener det er riktig at opprettelse av næringsfond skal vurderes i den pågående revisjonssaken, og understreker viktigheten av en god prosess som kan motvirke mange av de negative effektene for lokalsamfunnene. Det er oppfatningen til en samlet komité at det i denne saken finnes spesielle hensyn i behandlingen av revisjonssaken som må ivaretas.

Komiteens flertall, altså medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, vil påpeke at Stortinget ikke skal drive saksbehandling, og at regjeringen er ansvarlig for at dagens lovverk følges opp i tråd med lovgivers intensjon.

Den 23. mai 2022 ble det gjennomført et oppstartsmøte mellom Norges vassdrags- og energidirektorat, berørte kommuner, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar og Lyse Kraft, der aktørene fant en omforent løsning på veien videre for revisjonsprosessen. Flertallskonklusjonen er derfor at representantforslaget ikke vedtas, slik også statsråden foreslår i sitt svarbrev til Stortinget i saken.

Ove Trellevik (H) [10:13:19]: Høgre oppfattar det slik at hovudformålet med revisjon av vilkåra i vasskraftkonsesjonar er å betra miljøtilstanden i regulerte vassdrag ved å setja nye vilkår for å retta opp miljøskadar og ulemper som har oppstått som følgje av reguleringar. Dette gjeld også revisjonssaka for reguleringane i Røldal–Suldal-vassdraga. Dette må naturlegvis avvegast mot formålet med konsesjonen, som er kraftproduksjon. NVE er ansvarleg revisjonsstyresmakt for vilkåra i konsesjonen. Vilkårsrevisjonen for Røldal–Suldal kraftverk vart opna for snart eit år sidan, og prosessen er i gang.

Høgre meiner at revisjonssaka må behandlast i tråd med gjeldande rettslege rammer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringar. Forslaga i representantforslaget synest å føresetja at det er ein vesentleg vidare tilgang til å endra eller fastsetja nye konsesjonsvilkår enn det som følgjer av dei lovsette rammene for revisjonsinstituttet. Høgre støttar ikkje eit slikt syn.

I arbeidet med å revidera vilkåra for kunngjorde vasskraftkonsesjonar må omsynet til å betra miljøtilstanden i vassdraget verta avvege mot formålet med konsesjonen, som er kraftproduksjon. For Høgre er det viktig at ein i revisjonssaker utnyttar både miljødesign og gode metodar for å vareta miljøomsyn med minimale konsekvensar for vasskraftproduksjonen. Me treng meir kraft i åra som kjem, ikkje mindre, men miljøomsyn skal varetakast på ein god måte.

For å skapa god legitimitet i denne spesielle saka støttar Høgre framleis at det vert vurdert eit næringsfond, slik me gjorde i innstillinga sist me hadde saka oppe her i denne salen. Men det er viktig at denne vurderinga vert gjord på sjølvstendig grunnlag i samsvar med gjeldande regelverk, slik at ei eventuell oppretting av næringsfond ikkje skaper presedens i andre revisjonssaker, men vert godt heimla i dei spesielle tilhøva i Røldal–Suldal.

Det er fremja eit laust forslag i saka i dag. Høgre støttar ikkje dette. Konsekvensane er ikkje greidde ut, og det lause forslaget har openbert også negative konsekvensar.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:15:56]: Saken om Røldal–Suldal kraftanlegg er en sår historie. Det er en historie om storsamfunnets behov for kraft på bekostning av lokalsamfunn. Alle vi som over tid har jobbet med saken, ser at den har skapt dype sår – menneskelig og i naturen. Det skriver også Hydro om i sin bok om utbyggingen:

– Det var et veldig skjevt styrkeforhold mellom lokalsamfunnet og Hydro, som på den tiden var selve forbildet for industriutbygging i landet.

Norsk industrireising framheves ofte som et premiss av norske vannkraftressurser. Det framstilles som en suksesshistorie, men historien har også skyggesider. Energiproduksjon kommer sjelden eller aldri uten konflikt, heller ikke i 2023. Noe av det som har gjort det lettere å bære i norsk historie, har vært den særnorske hjemfallsretten og premisset om at lokalsamfunnet som bærer kostnadene ved de omfattende naturinngrepene, skal belønnes for det gjennom gunstige økonomiske ordninger.

I 2021 behandlet Stortinget sist en sak om Røldal–Suldal kraftanlegg. Da handlet det om hjemfall. Da besluttet Stortinget å be regjeringen om å åpne vilkårsrevisjon av Røldal–Suldal-anleggene, og at det ble prioritert etter at konsesjonen ble omgjort til konsesjon på uavgrenset tid. Stortinget vedtok også å be regjeringen sørge for at konsesjonsstyresmaktene skulle vurdere om det på faglig grunnlag er spesielle forhold som tilsier etablering av næringsfond eller andre økonomiske vilkår, basert på eksisterende praksis og retningslinjer.

Snart etter dette ba departementet NVE åpne revisjonssak, og i mai i fjor ble det første møtet om revisjonen holdt. Vurdering av næringsfond eller andre økonomiske vilkår skal gjøres her. Senterpartiet merker seg, og er glad for, at det nå er bred enighet, og at en samler seg rundt kravet om å hensynta lokalsamfunnets bekymringer i saken, og at en skal søke å finne løsninger for å dempe konfliktnivået lokalt. Det vil også være avgjørende for nye kraftutbygginger framover.

Videre kan jeg ikke få understreket nok at det er en samlet komité som nå skriver at

«det er riktig at opprettelse av næringsfond skal vurderes i den pågående revisjonssaken for Røldal–Suldal, og understreker viktigheten av en god prosess som kan motvirke mange av de negative effektene for lokalsamfunnene. Det er oppfatningen til komiteen at det i Røldal–Suldal-saken finnes spesielle hensyn behandlingen av revisjonssaken må ivareta, i tråd med føringene fra Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:82 S (2020–2021).»

Dette er tunge føringer som må få betydning for den videre revisjonssaken. Røldal lever, over 60 år etter at anleggene ble satt i drift, med konsekvensene av betydelige naturinngrep. Røldølingenes og kommunens krav om oppreisning, gjennom bl.a. et næringsfond, er etter Senterpartiets syn rett og rimelig sett i lys av de verdiene kraftanlegget årlig representerer for sine eiere og ikke minst for storsamfunnet.

Terje Halleland (FrP) [10:19:11]: Denne saken ble behandlet i Stortinget i 2021, og for dem som husker godt, er ikke det så fryktelig lenge siden. Da ga Stortinget en marsjordre om at Røldal–Suldal skulle prioriteres i køen av vilkårsrevisjoner, og den 17. mars i fjor ble det åpnet revisjon. Vi forventer en god prosess framover som ivaretar hensynet til de lokale, og at det skal arbeides aktivt med å dempe konfliktnivået slik stortingsvedtaket fra 2021 legger opp til.

Jeg tror at alle er tjent med gode prosesser i en sak hvor alle parter kan komme ut som vinnere. Det er faktisk mulig i denne saken. Det forutsetter at man kan få arbeide videre med revisjon og ikke gjøre som mindretallet i saken ønsker: å fjerne siste rest av forutsigbarhet.

Når det er sagt: Hovedformålet med revisjonen er å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader og andre ulemper som har oppstått som følge av reguleringen. Samtidig vet vi at det foreligger et ønske om både opprustning og utvidelse på det saken dreier seg om: miljø og natur framfor kraftproduksjon. I dag er det kraftproduksjon i anlegget. Det kommer det til å være også framover, og jeg håper at ingen har intensjoner om noe annet. Vi vet at produksjonen har stor verdi for involverte selskap og samfunn. Det må gjenspeiles lokalt, og framover kan dette utgjøre en forskjell fra tidligere eier.

Det er mye historie i denne saken – om vannkraft og betydningen den har hatt for både Norge og lokalsamfunn, og om inngrep som hadde flere sider. Vi har nok lett for å se på kraftproduksjonen, verdiskapingen og arbeidsplassene vannkraften har gitt oss, men vi må vel si at Røldal–Suldal kraftanlegg viser at alt som har skjedd, ikke bare er positivt. Da tenker jeg ikke bare på etableringen, naturinngrepene og byggingen av kraftverket, men også på gjennomføringen av eksisterende konsesjonsavtale og hvordan den har blitt overholdt.

Til slutt har jeg lyst å gjenta det jeg har sagt flere ganger i denne saken: Jeg har tro på Lyse Kraft som ny eier av anleggene, og at de vil legge til rette for godt samarbeid med lokale og berørte parter, og at dette kan bli et godt samarbeid framover som alle sider – Lyse Kraft, kommuner, grunneiere og lokalsamfunn – kan bære gode frukter av.

Sofie Marhaug (R) [10:22:09]: Først av alt vil jeg takke saksordføreren for å ha satt seg grundig inn i denne saken. Flertallet i komiteen velger likevel å ikke gå inn i alle realitetene i saken. De mener det er feil å gå inn i enkeltsaker, og dermed ender både regjeringspartiene og andre partier opp med å ikke støtte forslaget om oppdaterte og strengere miljøvilkår når konsesjonsvilkårene skal revideres. Det er ikke støtte til en full gjennomgang og oppgradering av anlegget for å utnytte vannet bedre, til oppdatering av manøvreringsreglementet eller til at de nye vilkårene for vertskommunene skal bygge på forutsetninger og løfter om hjemfall etter 60 år, slik Stortinget gjorde da de fattet vedtak om å bygge ut Røldal–Suldal kraftanlegg i 1962.

For et drøyt år siden, da Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt i opposisjon, hadde pipen en annen lyd. Da fremmet de nemlig et eget Dokument 8-forslag om nettopp Røldal–Suldal kraftanlegg, så jeg kjøper ikke argumentet om at det ikke går an å gå inn i enkeltsaker, særlig ikke når disse enkeltsakene går bort fra tidligere premisser om hjemfall og dermed setter en farlig presedens for lignende saker. Det er storsamfunnet som har gjort dette til en enkeltsak det er verdt å behandle politisk på Stortinget ved at Hydro og Lyse har fått overta anlegget og innbyggerne i Ullensvang og Suldal sitter igjen med null og niks.

Den norske staten har nylig forpliktet seg til en ny naturavtale som handler om både vern og restaurering av natur. Oppdemmingen av Valldalen, som anlegget har medført, er en naturødeleggelse av aller verste sort. Én ting er at dette fikk finne sted på 1960-tallet. En annen ting er at vi ikke gjør noe særlig med det når vilkårene skal behandles på nytt i 2023. Jeg har heller ingen tro på at naturen kommer i høysetet når Lyse planlegger mer effektkjøring. Jeg viser her til det løse forslaget i denne saken, som har blitt spilt inn av innbyggerne i Røldal og Suldal, for hvordan man kan effektivisere på en mer skånsom måte.

Til sist vil jeg advare om at måten Stortinget behandler Ullensvang og Suldal på, bør stå som en advarsel når presset nå øker for å bygge ut og bygge ned naturen. Samfunnskontrakten har blitt brutt når ikke engang en Arbeiderparti–Senterparti-regjering klarer å gjøre mer for å rette opp i det jeg mener er et regelrett ran av lokalsamfunnene i Røldal og Suldal.

Ola Elvestuen (V) [10:25:27]: Vi trenger fornybar energi, og vi skal kutte klimagassutslipp, men vi skal også ta vare på natur. Som representanten Marhaug påpekte, underskrev Norge rett før jul en ny avtale – konvensjonen for biologisk mangfold – i Montreal, der det å restaurere natur er en viktig del av avtalen. Vilkårsrevisjonene på gamle vannkraftanlegg er viktige tiltak for å restaurere natur. Det må også gjelde for Røldal–Suldal.

Derfor stemmer Venstre for forslag nr. 1 i saken, som handler om at vi må legge moderne miljøkrav til grunn – de siste miljøkravene, den siste muligheten og teknologien for å stille miljøkrav også i den vilkårsrevisjonen som skal gjennomføres for Røldal–Suldal. Vilkårsrevisjonen er en mulighet for å reetablere miljøkvaliteter som ble borte på 1960-tallet, da området ble bygget ut. Venstre vil også stemme for det løse forslaget som er lagt fram i saken i dag, som jeg mener forsterker den holdningen.

Røldal–Suldal har gitt veldig store negative natureffekter, og det er store naturinngrep. Det har ført til store verdier, men i befolkningen er det også en stor bitterhet i saken, som komiteen også har fått møte.

Denne saken var også oppe i energi- og miljøkomiteen tilbake i 2021, og da de nye konsesjonsvilkårene for Røldal–Suldal ble avgjort ved kongelig resolusjon 11. juni 2021, ble det samme dag satt i gang en vilkårsrevisjon. Det er den vi nå må legge vekt på at må ha den nødvendige kvaliteten det er behov for.

Jeg vil til slutt legge vekt på at spørsmålet om et næringsfond også må følges opp i revisjonsprosessen, og det må følges opp i tråd med de vedtakene som ble gjort i energi- og miljøkomiteen i 2021.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:28:03]: Vi kan ikke skru tiden tilbake og gjøre om på de naturødeleggelsene og det overgrepet mot lokalbefolkningen som Røldal–Suldal har innebåret, men vi kan beslutte hva vi gjør framover.

Vi i Miljøpartiet De Grønne ønsker en full revisjon av Røldal–Suldal. Vi mener vi må styrke miljøkravene, for med god miljødesign kan vi faktisk sikre god kraftproduksjon innenfor naturens tålegrenser. Vi mener man må kompensere lokalbefolkningen for konsekvensene og støtte næringsfond eller andre mekanismer for dette for å gjenopprette tilliten mellom lokalsamfunnet og storsamfunnet.

Vi støtter selvfølgelig også det utmerkede løse forslaget fra SV.

Statsråd Terje Aasland [10:29:07]: Jeg viser til innstillingen og representantforslaget vedrørende den pågående revisjonen av Røldal–Suldal kraftanlegg. Forslagene som nå tas opp, er i stor grad de samme som ble behandlet av Stortingets energi- og miljøkomité i 2021, i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:82 S for 2020–2021. Dette er altså spørsmål som allerede er grundig behandlet av Stortinget.

Norges vassdrags- og energidirektorat er nå i gang med revisjonsprosessen av anleggene. Hovedformålet med revisjon av vilkår i vannkraftkonsesjoner er å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader og ulemper som har oppstått som følge av reguleringene. Dette gjelder selvfølgelig også her.

Revisjonen ble åpnet 17. mars 2022, og det er avholdt oppstartsmøte med berørte aktører. Revisjonssaken skal selvfølgelig behandles i tråd med gjeldende lovverk, og de berørte kommunene og deres innbyggere skal bli hørt i prosessen. NVE og regjeringen tar lokale bekymringer på alvor, også i vilkårsrevisjoner.

Representantforslaget synes å forutsette at det er en vesentlig videre adgang til å endre eller fastsette nye konsesjonsvilkår enn det som følger av de rammer Stortinget som lovgiver har satt. Selv om hovedformålet med en revisjon er miljøforbedringer, kan i prinsippet alle vilkår for konsesjon endres, inkludert økonomiske vilkår, selv om lovforarbeidene og praksis her er veldig restriktive. Dette er det nå opp til NVE å vurdere i første fase.

Vi må være forsiktig med å sammenligne ulike saker uten å ha vurdert grundig hvilke likheter og forskjeller som foreligger mellom de ulike sakene. Større vannkraftutbygginger har generelt store miljøkonsekvenser. Det søker vi nå å forbedre ved gjennomgangen av vilkårsrevisjonene for Røldal–Suldal kraftanlegg. Miljø og vassdragsnatur er fokus.

Det er ingen gode grunner til at Stortinget eller regjeringen skal gjenoppta behandlingen av forslaget, som i realiteten ble grundig behandlet og avgjort av Stortinget for kort tid siden. Jeg mener derfor, i tråd med komiteens innstilling, at representantforslaget ikke bør vedtas. Når det er sagt, mener jeg at miljø, vassdragsnatur og eventuelle andre forhold er viktig å få godt gjennomarbeidet i gjennomgangen av vilkårsrevisjonene.

Mímir Kristjánsson (R) [10:38:28]: Bakgrunnen for denne saken er at det er blitt gjort en stor urett mot kommunene Ullensvang og Suldal. Da dette kraftverket ble bygd ut i 1962, var det klart at det skulle komme hjemfall etter 60 år. Man har så fintet seg forbi dette hjemfallet gjennom noen endringer i lovverket som gjør at i stedet for at det blir hjemfall til staten, og en tredjedel av den samlede kraftinntekten til kommunene, har det endt opp med at det er Lyse og Hydro som nå sitter på kraftressursene. Lyse er riktignok et offentlig eid selskap, men det er ikke eid av Suldal kommune, det er ikke eid av Ullensvang kommune. Det er eid av 14 kommuner, for det meste i Sør-Rogaland, bl.a. min hjemkommune, Stavanger, som er største eier. Så det foregår her en enorm overføring av verdier fra kommunene som har hatt kraftutbyggingen, som har fått naturødeleggelsene, som har levd med dette gjennom 60 år, til noen kommuner i Sør-Rogaland som overhodet ikke har hatt noen negative konsekvenser av denne kraftutbyggingen – ikke i det hele tatt. Det er urettferdig, og det er galt at Stortinget har akseptert det. Stortinget burde omgjøre det vedtaket.

Det andre som er viktig å si her, er at man må forstå hva slags kommune Suldal er. I Suldal kommune bor det 3 784 personer. Det er ikke flere. De har, sammen med nabokommunene, gjennom sine kraftverk, på den ene siden Ulla–Førre og på den andre siden Suldal–Røldal, bygd ut slik at 13 pst. av all kraften som lages i Norge, er i denne kommunen og nabokommunene – 13 pst. av all kraften som lages i Norge. De 3 784 sjelene der står for mer kraftproduksjon i sin kommune enn Oslo kommune klarer å bruke på ett år, enda det bor 700 000 personer der.

Spørsmålet man er nødt til å stille alle dem som ivrer for store kraftutbygginger i Norge, vannkraftutbygginger, vindkraftutbygginger – og det er vel stort sett alle andre partier enn Rødt – er: Hvilken lokalbefolkning er det som skal være fornøyd med de utbyggingene dersom de kan oppleve at hjemfallsinntektene de ble lovet, 60 år senere blir tatt fra dem? Jeg ville tenkt at en sånn presedens var svært uheldig hvis målet var å bygge ut mer fornybar kraft, hvis målet var å bygge ut vannkraft og vindkraft rundt omkring i landet – som det er for de store partiene.

Det minste man kan gjøre for disse kommunene, er å lytte til de innspillene som kommer fra kommunestyrene der om hvordan dette skal løses miljømessig. Men aller helst burde dette vært omgjort. Det er befolkningen i Røldal og Suldal som må betale prisen og ta regningen for disse utbyggingene, gjennom ødelagt natur, og da er det åpenbart også de som burde sitte igjen med inntektene – ikke min hjemkommune, Stavanger.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:41:48]: Røldal–Suldal kraftanlegg omfattar 17 reguleringsmagasin, 9 kraftverk og eit nedbørsfelt på 790 km² – dette er ei stor sak. Det er også ei stor prinsipiell sak: Kvar går grensene i dag for akseptable miljøpåverknader i vasskraftsaker? Og korleis blir lokalsamfunnet involvert og kompensert – korleis er eigentleg dei gode prosessane?

Multiconsult kom i 2021 med ein rapport som avdekte at det var veldig mange dårlege konsekvensutgreiingar. Det er noko eg tenkjer at vi som storting og regjering må følgje opp nøye, særleg i denne saka som er så konfliktfylt.

Vi skal produsere meir kraft, vi skal oppfylle klimaavtalen og naturavtalen. Ein skal kutte klimagassutslepp og stanse naturtapet. Det er ikkje lenger godt nok å følgje gamal praksis, vi må gjere det på nye måtar som tek meir omsyn til både å byggje tillit og forvalte arvesølvet på best mogleg måte for alle.

Eg meiner bygda Røldal har ein legitim rett til oppretting av traume denne bygda vart påført som følgje av den svært brutale kraftutbygginga. Det var faktisk også den gongen snakk om meir skånsame løysingar enn det som vart resultatet. Men det var hastverk, ein måtte skaffe kraft til industrien fort, og utbyggjarane fekk det som dei ville.

50 pst. av vasskrafta i Noreg treng å fornyast i åra som kjem. Vi står framfør store investeringar, og vi treng å byggje tillit til saksgrunnlag og det som er kalla gode og grundige prosessar. I høyringa er det peika på at det er mogleg å finne løysingar der ein kan både få restaurert natur og nytta vatnet meir samfunnsnyttig, dersom ein ser på området og vassressursane heilskapleg.

Representanten Sofie Marhaug nemnde Ulla–Førre, som også er spelt inn til oss i denne saka, og som NVE skal vurdere. Det er NVE som skal gjennomføre revisjonane. Eg tenkjer at Stortinget bør forsterke forventningane til regjeringa og NVE om ein ny praksis, i tråd med naturavtalen og ny kunnskap. Lokalbefolkninga har venta på revisjonen i 60 år, og dei har venta på det tidspunktet dei kan få ta opp sakene sine igjen. Det trur eg er viktig å ta på djupt alvor. Sjølv om ikkje alle forslaga våre får fleirtal, trur eg debatten her er kjempeviktig for det vidare arbeidet.

Statsråd Terje Aasland [10:44:52]: Som jeg sa i mitt innlegg, er det sånn at vilkårsrevisjonene skal ta hensyn til miljøforbedringer, forbedringer av vassdragsnaturen. NVE vurderer også om det er annen type kompensasjon som er naturlig ut fra det inngrepet som har skjedd. Det gjøres nå i vilkårsrevisjonen. Jeg tror det er klokt at det er NVE som gjør dette og også ser det i sammenheng med andre saker som har vært behandlet tidligere.

Så er diskusjonen innom om dette er et overgrep. Jeg forstår veldig godt at de kommunene som nå er berørt, føler at de blir avspist med noe i forhold til den endringen da Stortinget behandlet hjemfallsretten i 2008. De hadde kanskje en forventning om hjemfall og at de skulle få en tredjedel av den verdien som staten da fikk.

Bare for å understreke det, så følger det veldig klart av lovforarbeidene som lå til grunn for Stortingets behandling av hjemfallssaken i 2008, at lovgiver var klar over at dette ville være virkningen av lovvedtaket som da ble gjort. Det ble da lovfestet en rett til å søke omgjøring av vilkår om hjemfall dersom private kraftverk med slike vilkår finner en løsning som oppfyller kravene til offentlig eierskap, slik Hydro har gjort i dette tilfellet, og hvor konsolideringsmodellen ble lagt til grunn da Hydro og Lyse inngikk denne avtalen i 2019 eller der omkring.

I forarbeidene til hjemfallssaken framgikk det bl.a. av Ot.prp. nr. 61 for 2007–2008, hvor det står:

«Det oppstår også et tap for vertskommunene, som ikke vil få tilgang på inntil 1/3 av de hjemfalte verdier slik industrikonsesjonsloven bestemmer.»

Det var i utgangspunktet klarlagt for Stortinget da Stortinget behandlet loven og hjemfallssaken, at dette var forholdet. Det skal ikke unnskylde og på en måte danne grunnlaget for den videre behandlingen nå. Jeg mener at de vilkårsrevisjonene og det arbeidet NVE skal gjøre, skal gjøres på en grundig måte, en ordentlig måte og også reflektere noe av det som er situasjonen i disse anleggene.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:47:20]: Jeg kan garantere at Senterpartiet står på røldølenes side i den saken. Derfor fremmet vi i 2020 et forslag som handlet om oppfølging i forbindelse med hjemfall. Det er jo som Mímir Kristjánsson sier her, at røldølene har gitt av sin natur i 60 år og forventet at man skulle få et hjemfall, og så blir det altså solgt til private eiere. Det var feil, det er ingen tvil om det.

Siden både 2008, da denne lovendringen skjedde, og 2021, da vi behandlet saken, har det rent mye vann forbi turbinene i Røldal, men vi forventer at både stat og ikke minst Lyse som eier av kraftverket viser samfunnsansvar, involverer, lytter og finner løsninger som nå kan bøte på og dempe sårene i Røldal-samfunnet.

Jeg registrerte også at det ble sagt at vi på en måte hadde kastet kortene i og med at vi ikke kan gå inn i enkeltsaker. Da vil jeg presisere: Vi fremmet denne saken i 2020, og den ble behandlet i 2021. Det var en enkeltsak, men det var på riktig tidspunkt. Nå er revisjonsprosessen i gang, og da må Stortinget – innenfor denne prosessen, som er i gang innenfor lovsatte rammer for revisjon – forholde seg til det. Vi kan ikke da gå inn og detaljstyre den. Det blir feil tidspunkt. Derfor har Senterpartiet gått imot forslaget som er fremmet i dag.

Vi er som sagt veldig glad for at hele komiteen understreker at det er spesielle hensyn i denne saken. Det er spesielle hensyn og tungtveiende grunner for å vurdere økonomiske ordninger, inkludert et næringsfond. Det regner jeg med at konsesjonsmyndighetene merker seg når man nå er i gang med prosessen.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:49:54]: Det er NVE og Olje- og energidepartementet som skal utøve revisjonen. Det er også sånn at vi er i ei ny tid. Vi er i eit brytningspunkt der energispørsmåla er endå meir på dagsordenen enn før – og også naturspørsmåla.

Eg håpte vi skulle få sterke styringssignal til regjeringa i denne saka, sjølv om ho er til behandling nettopp på grunn av at vi er i denne spesielle tida. Eg håper enno, og eg trur, at NVE og regjeringa vil ta dette på stort alvor og faktisk gjere det som kan gjerast. Eg tenkjer også at Stortinget bør gå grundig gjennom lovene og sjå om dei er gode nok til å møte dei utfordringane vi har med å byggje tillit framover.

Eit AS, anten det er eigd av det offentlege eller av private aksjonærar, har først og fremst til føremål å auke innteninga, fortsetje investeringar osv. Det er viktig, og det er ein viktig motor i samfunnet, men det er og blir alltid rolla til staten, myndigheitene og oss som folkevalde å sørgje for at lovverket er sånn at det i tilstrekkeleg grad varetek dei svake partane. Det blei sagt i eit innlegg her at dette maktforholdet var ulikt allereie i 1960. Det med maktforholdet i desse prosessane trur eg det er veldig viktig at vi tek på djupt alvor – at ein sørgjer for at ein er på rett side av det, så dei som har valt oss, folket der ute, ser det som rimeleg og rettferdig. Eg tenkjer at det er der denne saka skurrar først og fremst.

Klagen til ESA og dermed dommen osv. førte til lovendringar som gjorde at denne selskapsfinta for å setje heimfallet på sidelinja, var mogleg. Vi er der no. Lovene er sånn no, men no må vi tenkje framover. Korleis må dette forbetras for at vi skal kunne vareta både denne store saka og også andre saker som kjem? Dette tenkjer eg blir eit veldig viktig arbeid som må kome i kjølvatnet av denne saka.

Sofie Marhaug (R) [10:52:47]: Det er helt riktig som forrige taler kalte det: en selskapsfinte. Her har man på en måte brutt forutsetningene for hva hjemfallsretten egentlig innebar. At Stortinget har gjort det kollektivt, er ikke en unnskyldning, det er bare beklagelig.

Jeg tok ordet fordi jeg ønsker å si noe om at dette ikke bare er en sak som tilhører fortiden, det er en sak som helt riktig skaper en uheldig presedens, og som påvirker nye generasjoner i samfunnene i Ullensvang og Suldal kommuner. Jeg vil referere noen av høringsinnspillene som kom.

Et høringsinnspill er fra 21 år gamle Maria, som er røldøl. Hun forteller at familiens støl ligger på feil side av Valldalsvatnet, og familien føler seg utrygge når de skal til og fra stølen. En annen røldøl er 16 år gamle Halvard. Han peker på at Valldalsveien er livsfarlig. Han spør hvor det har blitt av løftene fra 1962. Han er 16 år gammel og spør hvor løftene fra 1962 har blitt av, og krever full revisjon av Røldal–Suldal-anlegget. 19 år gamle Stig som bor i fjellbygden Røldal, understreker at Valldalen har vært neddemt i 60 år, og at den i utgangspunktet skulle tilbakeføres med hjemfallsretten. Det skjedde ikke, og innbyggerne ble snytt. Som han skriver:

«I 60 år har innbyggarane her ikkje berre venta på heimfall, men også for eksempel opprusting og rassikring av vei og kontrollerte rutiner for nedtapping og fylling av magasinet.»

Vi lever i en annen tid enn 1960-tallet, men likevel er det de samme forholdene som på 1960-tallet.

Det er helt riktig å peke på hvor skjeve maktforholdene var i fortiden, men det vi må spørre oss, er om maktforholdene har blitt noe bedre i nåtid, når det er helt andre eiere enn innbyggerne i Suldal og Ullensvang som sitter igjen med gevinsten når Valldalen fortsatt tappes ned til det ugjenkjennelige, og når Lyse planlegger nye oppgraderinger, som vi slett ikke kan være sikre på gjør miljøforholdene noe bedre for de vassdragene og anleggene som det her er snakk om. Det er tvert imot grunn til å frykte at det ikke tas større miljøhensyn i framtiden.

Dette er ikke en sak som tilhører fortiden, dette er en sak som tilhører framtiden.

Terje Halleland (FrP) [10:55:50]: Vi skal ikke drive saksbehandling på Stortinget. Det er vel det vi er i ferd med å gjøre nå. Detaljene begynner å bli omfattende. Vi vet at i det vedtaket som ble gjort for bare to år siden, ble det bedt om en prioritering av vilkårsrevisjon. Den har en fått. Det gjorde en for å opprettholde trykket på saken. Jeg tror også alle har forståelse for den skuffelsen det innebar, med tanke på hjemfall, med det er altså ikke den saken som er til behandling her i dag. Det var en enorm verdioverføring, men en sa under lovarbeidet at det ikke hadde noen betydning.

Denne saken handler ikke om lovendringen fra 2008; den handler om konsekvensen av den lovendringen som ble gjort av Jens Stoltenberg og Lars Peder Brekk i 2008 for å sikre offentlig eierskap. Nå trodde jeg for så vidt at Rødt var for offentlig eierskap, men dette er tydeligvis feil offentlig eierskap. Som sagt: Dette har vært et tap for kommunen, men det er konsekvensen av det arbeidet som er blitt gjort av tidligere rød-grønn regjering.

Flertallet i dag er veldig tydelig på at vi ønsket en vilkårsrevisjon. Den vilkårsrevisjonen ønsket en skulle prioriteres. Den skulle tas ut av den vanlige rekkefølgen for at en skulle holde saken varm, og en skulle prøve å rette opp igjen alle de feil, også tidligere feil, som tidligere konsesjonær har gjort overfor Røldal-samfunnet.

Nå må vi la det virke, vi må la myndighetene få lov til å jobbe med det. Vi har et vedtak fra 2021, som jeg tror flertallet her viser til, som er veldig tydelig på at revisjon skal prioriteres. Det skal komme et vedtak som kommer Røldal til gode, og det skal også vurderes økonomiske vilkår.