Presidenten
[10:10:47 ]: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Inge Lien (Sp) [10:11:20 ] (ordførar for saka): Først
vil eg få takke både komiteen og ikkje minst forslagsstillarane
for eit godt samarbeid og for eit godt representantforslag.
Dette er ei sak
som har fått stor merksemd. Det er òg gjennomført høyring i saka,
der heile sju organisasjonar deltok og var rimeleg samstemde om
kva som er retninga når det gjeld lademoglegheiter og korleis ein
skal gjere betalingane i framtida.
Regjeringa har
jobba med saka. Dei har hatt ein ladestrategi. Det vart gjennomført
ei høyring om «tæpping» i 2022, og om å stille krav om kortbetaling
eller kontaktlaus betaling ved alle nye ladepunkt over 50 kW frå
2023. Det vert òg sett ein frist for ettermontering ved eksisterande
ladepunkt. For å konkretisere tidspunktet har Senterpartiet i lag
med Arbeidarpartiet, SV og Venstre i dag fremja eit felles forslag
om krav om ettermontering av kontaktlaus kortbetaling på eksisterande
ladeinfrastruktur innan utgangen av 2025.
Appar og fortviling
må no vere over. Det er mange som er fortvilte når ein skal ha ein
app for kvart selskap. Dette er noko som har kome klart fram i høyringa,
og som òg er breitt politisk forankra. Ikkje minst har regjeringa
gripe tak i dette og vil gjere tiltak.
Forbrukarane har
rett på å vete kva slags pris dei skal betale under ladeøkta. Det
er allereie stasjonar i dag som gjev slik informasjon. Det vil etter
mitt syn opne for meir konkurranse, der ladepunkta legg til rette
for at du kan betale med kort eller vipse eller på annan måte. Det
vil føre til større konkurranse, og eg trur dette på sikt vil føre til
at alle ladepunkt får ein betalingsmåte som er forbrukarvenleg.
Det skulle berre mangle. Når vi ser korleis ein kan gjere det på
fossilt drivstoff, bør dette òg vere noko som kan gjerast for elbilar.
Det er viktig
å vidareutvikle den nasjonale ladeinfrastrukturen slik at ikkje
tilgangen på offentlege lademoglegheiter vert ein barriere mot rask
innføring av elektriske køyretøy. Dette er ei sak med brei politisk
forankring, som kjem til å verte teken vel imot av dei som har skaffa
seg elbil, og ikkje minst av dei som skal gjere det i framtida.
Kirsti Leirtrø (A) [10:14:31 ] : Det er et godt representantforslag
fra SV vi skal behandle her nå.
Vi har alle hørt
historier om vanskeligheter med elbillading og ladeangst – manglende
ladepunkter, manglende standardisering, dårlige brukerløsninger,
ladekø, langt mellom ladepunkter eller betalingsvanskeligheter.
Det er et stort behov for standardisering, bedre tilrettelegging
og raskere saksbehandlingstid for å øke antall ladepunkter der de
i dag mangler.
Det er fortsatt
nødvendig med støtte der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge
ut, men nødvendig for å bedre dekningen. Vi må også hensynta arealbruk,
bedre fremføringen av strøm og bidra til kommersialisering av ladetjenester.
Derfor har vi kommet med en ladestrategi hvor bedre samhandling
og bedre tilrettelegging, og også brukervennlighet, er en del av
tiltakene. Vi må gjøre flere ting samtidig, sammen med og i dialog
med andre offentlige etater, utbyggere og organisasjoner. Dette gjør
vi for å nå klimamål og oppfylle klimaavtalen. Det er helt nødvendig
med store kutt i transportsektoren.
Vi hadde en muntlig
høring om forslaget, og selv om de syv organisasjonene som deltok
i høringen, hadde ulike syn på «tæpping» på eksisterende ladepunkter,
var det enighet om at kravet om kontaktløs kortbetaling skal gjelde
alle nye ladepunktetableringer. Flertallet i komiteen har derfor
kommet fram til at det vil være hensiktsmessig å gi utbyggerne litt
tid på eksisterende ladeinfrastruktur. Dermed tilrår Stortinget
å be regjeringen stille krav til ettermontering innen utgangen av 2025.
Sånn imøtekommer vi bekymringene utbyggerne har med kostnadene det
medfører, og vi gir dem da litt tid.
Liv Kari Eskeland (H) [10:16:59 ] : Innleiingsvis vil eg få
takka forslagsstillarane for å ta opp eit problemområde innan elbillading
som har ergra mange. Denne jungelen som har vore for ladeinfrastruktur
for privatbilar, har vore til stor irritasjon for ein del elbilbilistar. Men
parallelt med dette representantforslaget som vart lagt fram i Stortinget,
jobba òg regjeringa med sin ladeinfrastrukturstrategi – ein strategi
som vart lagt fram før me gav frå oss innstillinga i den saka me
i dag diskuterer. Det gjev oss her i Stortinget ei moglegheit til
å kommentera eit par forhold knytte til denne strategien, ei moglegheit
me ikkje ville fått dersom me ikkje hadde hatt dette framlegget
i Stortinget i dag.
Me er innleiingsvis
glade for at strategien tek opp i seg at me no må ha ein open prisinformasjon
om kva ein kan forventa å betala på dei forskjellige ladepunkta, men
ein strategi har liten verdi om han ikkje vert etterfølgd av ein
handlingsplan. Me ser difor fram til ein slik frå regjeringa, ettersom
strategien berre er ein strategi, med lite forpliktande datoar,
tiltak og verkemiddel.
Under høyringa
av representantframlegget var det relativt stor einigheit om at
ein bør få på plass eit meir forbrukarvennleg betalingssystem på
nye ladepunkt. Det springande punktet var om dette skulle ettermonterast
på allereie eksisterande anlegg. Her gjekk åtvaringane på at kostnadene
nok ikkje ville stå i forhold til fordelane, og at det ville gå
ut over andelen nye ladepunkt som ein tenkjer etablert – eventuelt
at kostnadene vert dytta over på elbilbilistane. Ingen av desse
alternativa er særleg attraktive. Det er truleg også derfor departementet
meiner at det bør ut på ei breiare høyring før ein går inn for eit
sånt påbod, slik det står beskrive i ladestrategien.
Men regjeringspartia
– saman med SV – meiner, i motsetning til regjeringa, at det ikkje
er så viktig å lytta til kva bransjen og aktørar meiner om kompleksitet
og kostnader på ettermontering av kortbetaling eller kontaktlaus
betaling. Der ladestrategien legg opp til ei brei høyring, gjer
stortingsfleirtalet i dag kort prosess og gjer vedtak, utan interesse
for kva konsekvensar det vil ha med eit vedtak om ettermontering
av kontaktlaus kortbetaling på eksisterande ladeinfrastruktur innan
utgangen av 2025.
Høgre har respekt
for høyringsinstituttet. Me undrar oss over at regjeringspartia
overkøyrer eiga regjering, og me deler bransjen sitt syn på dette
området. Samtidig ser me at ladepunkt på tungbilsektoren har store
utfordringar og kostnadar for å få på plass ein effektiv og hensiktsmessig
ladeinfrastruktur. Det undrar oss derfor at regjeringspartia og
SV vel å prioritera som dei gjer, i staden for å leggja trykk på
den delen av ladeinfrastrukturen som verkeleg treng ein politisk
dytt.
Morten Stordalen (FrP) [10:20:18 ] : La meg først gi honnør
til SV, som egentlig reiser en viktig debatt. Det er ingen tvil
om at ladekaos er ganske utbredt og kjent i det norske vokabularet.
Det er ingen tvil om at det er utfordringer, og det har vært mange
meninger om det med betaling for lading. For Fremskrittspartiet
er det helt klart: Vi mener at for framtidige installasjoner er det
riktig at det skal tilbys også å kunne betale med bankkort, eller
«tæpping», som det heter i forslaget. Det er fortsatt et betalingsmiddel
vi er godt kjent med.
Men så er det
noe med det å kortslutte prosessen når det er varslet en ladestrategi
for å se på helheten. Det er ikke første gangen det reises en debatt
om lading og ladeinfrastruktur i Stortinget. Fremskrittspartiet
er nok enig med Høyre i at her er det ikke alle parter og alle instanser
som er hørt, med tanke på å se helheten. Det er det man har etterlyst
i Stortinget de siste årene, å få på plass en helhetlig ladestrategi,
og det tror jeg vi alle har vært enige om. Det at man da velger
ikke å høre alle sammen, er litt spesielt for Fremskrittspartiet.
Spørsmålet er
hva man gjør med de offentlige. Skal det kompenseres i et statsbudsjett?
Vi vet at de private selvfølgelig må legge på for kunden. Det spriker
litt hva kostnadene egentlig er, for det er klart at på de ladepunktene
hvor man har mange – de store ladestasjonene – går kostnadene ned,
men for dem som har enkeltpunkter, lading på hver enkelt, kan det
bli kostbart, særlig ute i distriktene.
Fremskrittspartiet
er enig i det med prisinformasjon. Det er bra at man legger til
rette for at man skal vite hva man betaler. Jeg tror faktisk ingen
andre bilister ville akseptert å skulle fylle bensin eller diesel
og ikke vite hva man har fått og betalt, så sånn sett støtter vi
det.
Vi er som sagt
positive til at man stiller krav om at en betalingsløsning som «tæpping»
skal monteres på framtidige ladepunkter, men jeg synes det er veldig
spesielt å skulle drive med et pålegg på alle eksisterende uten
å ha hørt alle sammen. Det kan være en dårlig idé. Uansett vil kundene
til slutt velge det som er best for seg og sine, og sånn sett vil
markedet bestemme det, så dersom kundene etterspør en annen betalingsløsning,
vil nok også selskapene etterkomme det.
Mona Fagerås (SV) [10:22:50 ] : «Tæpp» – ikke app. Jeg kunne
egentlig stoppet innlegget mitt der, for det forklarer forslaget
mitt ganske godt. Men jeg må vel begrunne det.
Den norske elbilpolitikken
er et av de mest effektive tiltakene vi har for å redusere utslipp.
Elbiler kan bidra til store utslippskutt i årene framover, og vi
kan derfor komme nærmere målet om å halvere utslippene fra transportsektoren
innen 2030.
Elbil er etter
hvert også blitt et populært alternativ for oss som bor i distriktene.
Skal alle bilister i hele landet skifte fra fossile biler til nullutslippsbiler,
mener vi i SV at dette krever at forbrukerne kan lade bilen sin
uansett teknologisk kompetanse og kundeforhold. Ladeselskapene har
dessverre vært mest opptatt av å eie kundene og låse dem til sine
monopoler gjennom apper og kundeforhold. Det må bli enklere å være
elbilist og dermed også enklere å lade.
For forbrukere
som ønsker å ta et grønt valg, er lading av elbil vanskelig. Forbrukerne
er kastet inn i en app-jungel, opprettelse av en haug med kundeforhold og
brikker som virker her, men ikke der. Forbrukernes signal er ikke
til å ta feil av. I Elbilforeningens årlige undersøkelse – med l6 500
respondenter fra hele landet – sier 83 pst. at de synes det er komplisert,
og 75 pst. av elbilistene ønsker å kunne betale med betalingskort
direkte på laderen, altså «tæpping».
Jeg merker meg
at Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken er på bransjens parti
– ikke forbrukernes.
Vi i SV mener
behovet forbrukerne etterspør og trenger, er kortbetaling på alle
offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere, inkludert en frist
for ettermontering på eksisterende ladeinfrastruktur. Ved å sikre
mulighet for betaling med bankkort vil det bli enklere for alle
å gå over til elbil, også for flere som i dag vegrer seg.
Det som ville
løse problemene i elbilsektoren, er at man kan betale med «tæpp»
– ikke app.
Jeg tar til slutt
opp forslaget fra SV.
Presidenten
[10:25:57 ]: Da har representanten Mona Fagerås tatt opp det
forslaget hun refererte til.
André N. Skjelstad (V) [10:26:11 ] : Venstre viser til at veitransporten
i 2021 sto for nesten 18 pst. av de norske utslippene. Utslippene
i transportsektoren må reduseres kraftig for at vi skal innfri Norges
internasjonale forpliktelser om utslippsreduksjoner. Vi vet at når
vi skal nå klimamålene, hjelper det ikke at regjeringen og SV slår
beina under Norges mest vellykkede klimasatsing, nemlig elbilsatsingen.
Ikke bare fjernet de elbilfordelene i statsbudsjettet for 2023,
men de gjorde også elbiler dyrere enn fossilbiler relativt sett
på grunn av innføring av vektavgift.
Jeg vil understreke at en kraftig
reduksjon i utslippene fra transportsektoren krever mer sykkel,
gange og kollektivtransport blant bilbrukere og økt bruk av sjøtransport
og tog blant godstransportører. I tillegg mener jeg at man sterkt
må tilrettelegge for redusert transportbehov med bruk av biodrivstoff,
biogass og hydrogen samt overgang til nullutslippskjøretøy innen
både persontransport og godstransport.
Jeg må også påpeke
at biltransporten må over på strøm for både personer og varer. Ladetilbudet
langs veiene må være godt utbygget og enkelt å bruke. Og nettopp
at det er enkelt å bruke, gjør at jeg mener at forslaget som i utgangspunktet
kom fra SV, er et veldig godt forslag. Det vi er nødt til å komme
inn på, er en klar forenkling. Det er, som representanten Mona Fagerås
sier: Vi skal ha mulighet til «tæpp» – ikke app.
Vi må gjøre en
forenkling, og dette er en forenkling. Derfor er Venstre med på
forslaget, og jeg er veldig fornøyd med at det er et flertall som
gjør at vi får en forenkling også for elbilister. Det er viktig
at Stortinget gjør dette, og også at vi nå får fart i dette. Selv
om regjeringspartiene har sakket litt av på farten, som jeg nevnte
tidligere, er i hvert fall dette viktig for å komme i mål.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:28:24 ] : Skal vi lykkes med
vår tids store utfordringer, er det én viktig ting vi må gjøre.
Vi må sørge for at for oss alle sammen må det enkleste og billigste
alternativet i hverdagen alltid være det beste for både mennesker
og miljø. Det er det dette forslaget går ut på, at det ikke lenger
skal være vanskelig og komplisert å være elbilist, men at det skal være
det enkleste og billigste.
For forbrukerne
spiller det liten rolle om det er en ny eller gammel ladestasjon
de skal lade på. Derfor er det fornuftig at vi nå – forhåpentligvis
– går inn for å ettermontere denne «tæppe»-løsningen også på eksisterende
ladestasjoner innen 2025. Vi vil derfor også takke SV for et utmerket
forslag, som vi tror kan ha mye å si og utgjøre et stort steg på
veien til å gjøre det å være elbilist til den mest attraktive formen
for bilisme.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:29:42 ] : Som komiteen er jeg
opptatt av at det skal være enkelt å lade elbiler, og at brukervennligheten
må bli bedre enn det den er i dag. Det er nødvendig for at alle
skal velge elbil framfor diesel- og bensinbil, som er målet til
regjeringen og Stortinget, og bl.a. derfor la regjeringen fram en
ladestrategi før jul i fjor.
Mulighetene for
å betale for lading, som forslagsstillerne også er opptatt av, er
spesielt utfordrende. I dag er det slik, som flere vel allerede
har vært inne på, at man må ha flere apper og brikker, og at man
må registrere seg og ha brukeropplysninger hos mange forskjellige
ladeoperatører. Et viktig punkt i ladestrategien som regjeringen
la fram, er derfor at vi skal stille krav om at det skal være mulig
å betale med bankkort på hurtigladere fra 2023. Jeg er glad for
at dette får støtte fra en samlet komité.
Komiteens flertall
mener at det også må stilles krav om ettermontering av kontaktløs
kortbetaling på eksisterende ladeinfrastruktur, og at det må være
på plass innen utgangen av 2025. Av den ladestrategien som regjeringen
har lagt fram, går det fram at vi vil stille krav om ettermontering
av kortbetalingsløsninger ved eksisterende hurtigladere. Derfor
har jeg bedt Statens vegvesen om å framskaffe et anslag for kostnadene
knyttet til ettermontering av kortbetalingsløsninger på eksisterende
hurtigladere. Som flere har vært inne på, er det kjent at det er
kostnader knyttet til dette kravet. Det er selvfølgelig bransjen
opptatt av, og det vil vi selvfølgelig få fram i bestillingen vi
har gitt til Statens vegvesen. EU ligger an til å innføre krav om
ettermontering i 2027. Det vil selvfølgelig sette fart i teknologiutviklingen
og øke sannsynligheten for at det også vil finnes gode tekniske løsninger
for ettermontering.
Jeg vil selvfølgelig
følge opp Stortingets vedtak om at dette skal ettermonteres innen
utgangen av 2025.
Presidenten
[10:31:42 ]: Det vert replikkordskifte.
Liv Kari Eskeland (H) [10:31:58 ] : Det ligg i dag an til at
me får eit vedtak om ettermontering av kontaktlaus kortbetaling
på alle ladepunkt innan 2025. Har statsråden gjort seg nokre tankar
om korleis ettermontering av kortbetalingsautomatar på gamle ladepunkt
vil gå ut over etableringa av nye ladepunkt?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:32:22 ] : Jeg erkjenner at det
kan være en problemstilling knyttet til dette hvis kostnadene blir
svært høye. Nå skal dette utredes grundigere, men det er jo enighet
om at det bør innføres et krav, og så har det vært litt diskusjon
om når kravet bør inntreffe. Dette er viktig ut fra et forbrukerperspektiv, og
det er særlig viktig ut fra regjeringens og Stortingets ambisjoner
om at vi skal få enda flere til å ta i bruk elbil, at vi får på
plass gode løsninger fra forbrukerperspektivet. Så i denne saken,
som i veldig mange andre, må man avveie interesser mot hverandre.
Liv Kari Eskeland (H) [10:33:00 ] : No har ladestrategien lagt
opp til at dette skulle ut på ei brei høyring, men kvifor vart det
ikkje implementert i ladestrategien med ein gong dersom ein trur
at det går såpass greitt?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:33:23 ] : Regjeringen har sagt
at vi ønsker å innføre krav om ettermontering, men vi har ikke vært
tydelig på årstallet for det. Nå kommer Stortinget i en retning
hvor de vil presisere det. Det vil vi forholde oss til.
Mona Fagerås (SV) [10:33:46 ] : Den norske elbilpolitikken
er et av de mest effektive tiltakene vi har for å redusere utslipp,
og jeg er glad for at stortingsflertallet – inkludert ministerens
parti – i dag støtter SVs forslag om «tæpping» og ikke app. Men
vi i SV er mer utålmodig enn som så. Den neste utfordringen er ladeinfrastruktur
for tungbiler, sånn at lastebiler som frakter varene våre, også
kan bli nullutslippsbiler.
Har regjeringen
en plan for det?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:34:24 ] : Det korte svaret på
det er ja, dvs. at vi skal bestille en plan for det. Vi vil bruke
Statens vegvesen til å utarbeide en plan som skal følge opp strategien,
slik at vi selvfølgelig får konkrete resultater av dette. Vi må
analysere viktige godsruter hvor det kan være aktuelt å starte opp
med elektrifisering, slik at vi får helhetlige verdikjeder langs
disse rutene. Dette er regjeringen i gang med, og jeg vil benytte
anledningen til å ønske SV velkommen etter. Vi la jo fram vår strategi
før jul.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:34:59 ] : Det blir i debatten
løftet fram at mange næringsaktører har sagt det vil være en særskilt
oppgave for dem å gjennomføre denne ettermonteringen. Det er jo
et legitimt poeng. Samtidig må vi innse at hvis man skal ta vare
på forbrukerinteressene, er det heller et spørsmål om når og hvordan
det kan gjøres, framfor om det kan gjøres. Vi mener fortsatt det
er en god løsning at ettermonteringen faktisk skal skje etter det
tidsskjemaet man vedtar per i dag.
Kan statsråden
berolige oss med at det vil være en god prosess – en bred prosess
– som også vil involvere disse næringsaktørene, når man nå skal
jobbe med de konkrete løsningene for faktisk å rulle ut denne ettermonteringen,
som må på plass?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:35:47 ] : Jeg mener det er helt
naturlig å ha tett og god dialog med bransjen i den prosessen, for
det er åpenbart slik – som flere allerede har vært inne på i debatten
– at det er ulike utfordringer knyttet til dette. Det er åpenbart
kostnader knyttet til det, og det er åpenbart slik at det nok vil
være litt ulikt for de ulike variantene av ladestolper og ladeinfrastruktur
hva slags løsninger som finnes. Der er kanskje ikke teknologien
for noen av disse kommet langt nok, så det vil være behov for å
ha tett og god dialog med bransjen i denne prosessen.
Presidenten
[10:36:17 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel