Om regjeringens lønnsstøtteordning til bedrifter under pandemien Sylvi Listhaug (FrP) [17:10:12 ]: Takk for muligheten til å stille dette spørsmålet, og takk til finansministeren for å være til stede for å besvare det.
Etter at regjeringen har sviktet folk flest ved ikke å stille tilstrekkelig opp for å avlaste folk i strømkrisen, er nå også forvirringen total blant eiere og ansatte i bedrifter som er hardt rammet av koronarestriksjoner. Mange er helt fortvilet, og i morgen, 21. desember, går fristen ut for å trekke tilbake permitteringsvarselet. Jeg registrerer at det nå er utsatt to dager, etter enigheten med SV, men dersom bedriftene ikke har fått informasjon om hva lønnsstøtteordningen inneholder i detalj, vil likevel mange gå inn i juleferien uten å vite om og når de skal tilbake i jobb. Et vedtak i Stortinget der alle detaljer er kjent, vil gi bedriftene den nødvendige tryggheten.
På fredag ble statsråden innkalt av Stortinget til å orientere om innholdet i lønnsstøtteordningen, men vi fikk ikke svar på de spørsmålene som ble stilt, bl.a. hvorfor man la opp til at det enten var alle eller ingen som skulle permitteres. Dette vil føre til at flere enn nødvendig permitteres. Vi fikk heller ikke grundig informasjon om hvordan denne ordningen vil slå ut.
Det vi imidlertid fikk, var flere henvisninger til EØS-regelverket, og inntrykket statsråden skapte, var at EØS-avtalen setter store begrensninger for hvor god denne lønnsstøtteordningen kan være. Inntrykket vi satt igjen med etter fredagen, var at handlingsrommet var fullt ut brukt av regjeringen. Finansministeren sa i Stortinget fredag den 17. desember bl.a.:
«(…) men alle andre partier som har hatt ordet, har tatt til orde for at de ønsker en lønnstilskuddsordning hvor man også har respekt for det internasjonale rammeverket vi er bundet av, at vi ikke må lage en ordning som i Stortinget framstår enda bedre, men når det kommer til stykket, ikke kan bli gjennomført. Derfor har vi også gått de rundene – mer uformelt – med ESA, for å sørge for at man er innenfor det rammeverket som gjør at man kan få det gjennom også i praksis. Det er jeg glad for.»
Videre gikk finansministeren gjennom ordningen før han konkluderte:
«Det er rammene for ordningen: altså 3 000 kr i inngangsverdi og 30 000 kr i maksverdi. Grunnen til at vi er kommet dit, er at det også har vært avstemt med ESA tidligere i dag i en uformell prosess, for å vite at man ikke setter ordningen i fare hvis man går for høyt.»
Statsråden var enda tydeligere på NRK Dagsrevyen. Utfordringen er bare at ESA ikke er enig i finansministerens uttalelser. Kommunikasjonssjef Jarle Hetland i ESA stiller seg overfor NTB uforstående til regjeringens tolkning søndag 19. desember. Han viser til at det 18. november kom på plass et nytt midlertidig rammeverk for statsstøtte som gjelder for covid-rammede bedrifter i EØS-landene. Han sa: «Dette gir statene relativt vide rammer for å støtte bedrifter og disses ansatte» – inntil 80 pst. av lønnskostnader, inklusive arbeidsgiveravgift, i henhold til statsstøtteregelverket. Hvor stor lønn den enkelte har, er irrelevant. Han avviser også at EØS-regelverket legger til grunn at man enten må permittere alle eller ingen. Dette står landene fritt til å bestemme selv. Finansministeren hevder ESA har endret syn. Dette tilbakeviste Hetland.
Det har vært tre hovedutfordringer med regjeringens forslag til ordning der det ikke ser ut til å være dekning for å kunne skyve EØS-regelverket foran seg. Det første er at det er satt et tak på ordningen som gjør at alle de store aktørene med mange ansatte ikke får nytte av ordningen. Disse har tusenvis av ansatte som opplever at hverdagen rives vekk under bena deres for tredje gang. Vi må slutte å snakke om dugnad, for det er stort sett de samme som rammes gang på gang. Fremskrittspartiet mener at taket må bort.
For det andre: Bedriftene må permittere enten alle eller ingen. For Fremskrittspartiet er det viktigere at vi beholder så mange på jobb som mulig, heller enn at lønnsstøtteordningen ikke brukes fordi man ikke har mulighet til å beholde alle ansatte på jobb. Bedriftene må selv bestemme hvor mange som må permitteres, og beholde flest mulig.
For det tredje: Maksbeløpet som nå er forhøyet opp til 40 000 kr per ansatt, treffer heller ikke alle bedrifter. Derfor mener Fremskrittspartiet at maksbeløpet må fjernes, slik ESA tillater.
Med bakgrunn i det statsråden uttalte sist fredag i Stortinget, og det som har kommet av informasjon fra ESA, vil jeg stille følgende spørsmål: Har statsråden feilinformert Stortinget og brukt EØS-avtalen feilaktig for å innskrenke mulighetene for en akseptabel lønnsstøtteordning? Kan statsråden redegjøre for hvilket handlingsrom Norge har?
Presidenten: Presidenten vil da gi ordet til statsråd Trygve Slagsvold Vedum, som også har en taletid på inntil 5 minutter.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:15:22 ]: Først vil jeg redegjøre for forslaget til ny lønnsstøtteordning og prosessen rundt det.
Fredag 10. desember ble det bestemt at regjeringen skulle lage en ny lønnsstøtteordning i dialog med partene i arbeidslivet. Arbeidet ble påbegynt samme dag. Fredag 17. desember la jeg fram forslag til ordning her i Stortinget – og i påfølgende pressekonferanse. Hensikten med ordningen er å gi støtte til bedrifter som er sterkt rammet av de seneste innstrammingene i smitteverntiltakene, slik at de kan holde de ansatte i arbeid. Det er en ordning for alle arbeidstakere i bedriften. Det er lagt opp til at den skal være et alternativ til permittering, så bedriftene kan velge enten lønnsstøtte eller permittering. Arbeidstakersiden har vært spesielt opptatt av dette, for å verne om de mest sårbare i arbeidslivet. I utformingen av lønnsstøtteordningen er det lagt vekt på at ordningen skal være målrettet og treffsikker og gi best mulig insentiver til aktivitet. Det er videre lagt vekt på at den skal være innenfor rammene av statsstøtteregelverket, og at misbruk skal unngås. Den må også være gjennomførbar for skatteetaten, som skal utvikle, forvalte og kontrollere ordningen.
Støtten skal bidra til å dekke lønnen til arbeidstakere som bedriften ellers ville permittert eller gått til oppsigelse av. Det er et grunnleggende prinsipp i statsstøtteregelverket at det ikke skal gis subsidier for ansatte det ellers er lønnsomt å beholde. Omsatt til et eksempel: Dersom omsetningen har falt med 50 pst., er det rimelig å anta at bedriften har grunnlag for å lønne halvparten av sine ansatte selv. Statsstøtten må da innrettes mot den resterende halvparten, som ellers ville mistet jobben. Dette er grunnleggende i det midlertidige statsstøtteregelverket for covid-pandemien, som jeg viste til i mitt innlegg på fredag.
Kapittel 3.10 i dette regelverket uttrykker at staten kan dekke inntil 80 pst. av bruttolønn til dem som ellers ville mistet jobben. Å avdekke hvem som ellers ville mistet jobben, er krevende. Det anses ikke gjennomførbart at bedrifter som benytter ordningen, skal identifisere hvem de ellers ville sagt opp eller permittert. I den foreslåtte løsningen er det følgelig ikke lagt opp til det. I stedet gis et støttebeløp for alle ansatte i bedriften, men støtten kan fortsatt ikke være høyere enn 80 pst. av bruttolønnen til dem som ellers ville mistet jobben. Her må vi gjøre noen vurderinger og beregninger som underbygger at samlet støtte til bedriften ikke overstiger 80 pst. av bruttolønnen til dem som ellers ville mistet jobben.
Det er dette vi igjen har diskutert med ESA i dag. I regjeringens forslag tar støtteformelen utgangspunkt i omsetningsfallet til dem som er rammet av smitteverntiltakene. Omsetningen må ha falt med minst 20 pst. for at man kan få støtte. Støttebeløpet per ansatt ved 20 pst. omsetningsfall er satt til 3 000 kr i regjeringens forslag. Beløpet er en balanse mellom å gi støtte og å unngå for store tilpasningsproblemer. Jo høyere beløpet settes, desto mer attraktivt blir det for bedriftene å senke omsetningen til grensen for å komme inn under ordningen. Det maksimale støttebeløpet på 30 000 kr var satt ut fra SSBs lønnsstatistikk for de antatt mest berørte bransjene, f.eks. overnatting og servering, og med sikte på å ligge under 80 pst. av bruttolønn for disse bransjene.
Jeg har hele tiden vært opptatt av å være på den konservative siden og ønsket ikke å lage en ordning der bedriftene sto i fare for å måtte betale tilbake støtten dersom vi brøt med statsstøtteregelverket. Dette er grunnen til at vi parallelt har hatt en uformell prosess med ESA, for å avstemme at man ikke setter ordningen i fare dersom vi går for høyt. Med de forslagene som regjeringen kom med på fredag, var jeg trygg på dette, slik jeg informerte Stortinget om.
Basert på dialogen med ESA de siste dagene har departementet fått forståelse av at regelverket gir noe større handlingsrom enn den vurderingen vi hadde etter møtene i forrige uke. Etter helgens dialog og dagens møter mener vi det er mulig å foreslå noen nye tiltak:
at vi kan gå høyere på den maksimale grensen uten å bryte statsstøtteregelverket – den maksimale grensen som regjeringen foreslo på fredag
at vi kan åpne for at virksomheten selv skal kunne velge sammenligningsgrunnlag, mellom samme måned for to år siden eller gjennomsnittet for oktober og november i år
Jeg har i tillegg selv hatt en konstruktiv telefonsamtale med ESA-presidenten i dag og fått bekreftet at det er en hovedprioritet for ESA å få på plass en god ordning. Men jeg har også fått bekreftet at 80 pst.-grensen i det midlertidige statsstøtteregelverket er å anse som absolutt.
Til slutt: Hele poenget med denne ordningen er å skape trygghet – mer trygghet for de arbeidsfolkene som er i en usikker situasjon, og mer trygghet for bedriftene. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV også nå sammen støtter opp under en ny lønnsstøtteordning.
Presidenten: Presidenten vil åpne for at de andre partigruppene kan få ordet én gang hver, med en taletid på inntil 3 minutter, og at spørrer og statsråd får det samme til slutt.
Terje Aasland (A) [17:21:14 ]: Takk til finansministeren for nok en redegjørelse i Stortinget om denne lønnsstøtteordningen.
Jeg har lyst til å starte med realitetene. Finansministeren sa sist fredag:
«Grunnen til at vi er kommet dit, er at det også har vært avstemt med ESA tidligere i dag i en uformell prosess, for å vite at man ikke setter ordningen i fare hvis man går for høyt.»
Det er ingen unormal setning eller et forbehold for en finansminister. Tvert om, det er en ganske naturlig påpekning av at en må være trygg på at de ordningene man innfører for næringslivet, ikke medfører en sånn situasjon at det etterpå kan volde ulemper for bedriftene. Der vil jeg bare si at jeg synes finansministeren på en god måte understreket det som jeg synes er helt nødvendig og riktig at finansministre skal uttrykke.
Så håper jeg heller ikke at det blir en ny normal at opposisjonen bruker § 54 for å reise debatter i Stortinget. Det er mange andre, fine måter å gjøre det på. Jeg er også opptatt av at en skal håndtere denne typen saker med ryddighet og ordentlighet.
For det første: Smitteverntiltak og økonomiske tiltak har vi uttalt at vi mener må gå hånd i hånd. Jeg mener dagens regjering leverer på det. Den 10. desember varslet regjeringen at den ville utrede en lønnsstøtteordning. Nå, ti dager etterpå, foreligger det en avtale, en enighet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om en lønnsstøtteordning som etter min vurdering vil møte bedriftene på en god måte, og i tillegg ha i seg en solidaritetstanke om at det må omhandle alle. Det synes jeg er ganske naturlig. Vi har et sikkerhetsnett for dem som vil velge å permittere gjennom en god permitteringsordning, men det som ligger i den ordningen slik som den er blitt presentert nå, virker å være bra.
Det er ingen tvil om at det er noen begrensninger i den ordningen som er foreslått, og finansministeren redegjør for det nok en gang. Ikke minst er 80-prosentgrensen absolutt. Så jeg kan ikke se at det er noe galt i det finansministeren har redegjort for overfor Stortinget. Tvert om synes jeg det er en ganske naturlig presisering fra finansministeren. Jeg håper, og ser i møte, at vi skal få den lønnsstøtteordningen som er blitt presentert nå i ettermiddag, på plass, og at vi kan komme videre med det. Utgangspunktet nå burde være at det er stor trygghet for bedriftene til å kunne bruke lønnsstøtteordningen som et alternativ til å unngå permitteringer, holde folk i jobb, sikre kompetansen, sikre aktiviteten og sørge for at det er noe meningsfylt i hverdagen for dem.
Tina Bru (H) [17:24:23 ]: Forrige uke mottok Nav 14 800 permitteringsvarsler. Det ble varslet masseoppsigelser for 400 mennesker. Om fire dager er det jul. Ansatte og bedrifter står nå i en svært fortvilende situasjon. De er frustrerte, de er lei seg, og de er sinte. Og på toppen av det som er en nølende, bakpå og kaotisk håndtering av de økonomiske støtteordningene, der regjeringen måtte presses til å gå inn for en lønnsstøtteordning, har denne siste saken skapt enorm frustrasjon og stor fortvilelse blant både ansatte og arbeidsgivere.
Så er det bra at det endelig kom en lønnsstøtteordning på plass. Det er ikke bra at det har vært en uendelig usikkerhet rundt hvordan ordningen skal fungere, hvem som kan motta støtte, og når dette blir endelig avklart. Ordningen ble presentert fredag kveld, den ble sterkt kritisert, og det ble raskt tydelig at partene i arbeidslivet ikke var enige om innretningen på ordningen.
Så ble det varslet endringer i går kveld, og nå nettopp fikk vi vite at regjeringspartiene har blitt enige om justeringer i ordningen med SV. Det gjenstår å se om dette fører til et vedtak i Stortinget før jul, men denne prosessen mener jeg rett og slett har vært uholdbar for alle dem som driver og jobber innenfor næringene som er hardest rammet av smitteverntiltakene. Fortsatt får vi jo justeringer og nyheter på løpende bånd. Dette har vært som en pinefull minutt-for-minutt-serie som alle håper skal bli ferdig før jul.
Dette er et resultat av at regjeringen ikke har hatt tilstrekkelig kontroll på denne situasjonen, og at regjeringen har insistert på å snakke med SV om dette, men ikke før nå, til tross for våre mange invitasjoner til et bredt forlik, som jeg fortsatt mener hadde vært det beste for ro og trygghet for dem som rammes. SV mente jo så sent som i går at det ikke hastet å få en lønnsstøtteordning på plass før jul.
Men det er bra og nødvendig at finansministeren nå kommer til Stortinget for å oppklare uttalelsen han kom med i denne salen forrige fredag, fordi hva som er riktig, er ufattelig viktig akkurat nå, for nå er det to problemer og begge må løses. Statsråden ga et inntrykk av at 30 000 per ansatt var det høyeste man kunne gå. ESA sier at det ikke er riktig. Nå har vi fått fasit, siden de har justert ordningen. Det er greit å få bekreftet at det ikke var en endelig grense.
På grunn av bl.a. makstaket har det også enormt stor betydning at arbeidsgivere får muligheten til å kombinere lønnsstøtte med permitteringer. Det har regjeringen og SV dessverre avvist at de skal få lov til, og det mener Høyre at det bør ryddes opp i. For dette er ikke en lek, dette er vanlige folks arbeidsplasser.
Neste gang vil jeg sterkt anbefale finansministeren å ikke skylde på ESA, EØS-avtalen eller EU når sannheten er at regjeringen selv har tatt et valg, satt en maksgrense på 30 000 og latt LO bestemme at det ikke går an å kombinere lønnsstøtte og permitteringer. At det er det som er tilfellet, har i hvert fall blitt helt tydelig nå, med den nye enigheten med SV.
Det er bra at finansministeren endelig kom til Stortinget for å forklare regjeringens politikk, men jeg håper dette er en lærdom til senere for finansministeren. Politikk og ord fra denne talerstolen har konsekvenser.
Marit Arnstad (Sp) [17:27:46 ]: Jeg vil få lov til å takke finansministeren for en god redegjørelse.
Ja, representanten Bru har helt rett, dette er ingen lek. Det er heller ikke noen lek og pingpong i stortingssalen. Dette er blodig alvor for alle dem som blir berørt. Derfor er jeg veldig glad for at Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet i dag har kommet fram til en løsning, og jeg ønsker å berømme SV fordi de har vært raske og effektive for å få på plass en god løsning.
Det er faktisk veldig godt gjort av denne regjeringen å få en slik ordning på plass i løpet av ni dager. Det sier også litt om alvoret i saken. Jeg vet ikke om noen andre regjeringer som kunne klart det samme. Den forrige regjeringen brukte en og en halv måned på å gruble på om de i det hele tatt skulle ha en lønnsstøtteordning, før de laget en ordning som ingen kunne bruke.
Jeg synes det er positivt at en i dag åpner for forbedringer i ordningen, og særlig vil jeg peke på to. Det ene er at referansegrunnlaget gjøres mer fleksibelt. Det gjør at Britannia Hotel i Trondheim, i mitt hjemdistrikt, allerede har trukket tilbake sine permitteringer og ønsker å bruke lønnsstøtteordningen i stedet. Det andre er at fristen for å trekke permittering forlenges med to dager, slik at bedriftene får noe mer tid på seg til å avgjøre om de vil være med i en lønnsstøtteordning.
Etter mitt syn har ikke finansministeren feilinformert om noe som helst. Han har tvert imot vært veldig imøtekommende med å komme til Stortinget når Stortinget ber om det. Han har gitt generelle uttalelser fra denne talerstolen om at prosessen avstemmes løpende med ESA, og det er det naturlig å gjøre.
Så velger representanten Listhaug å tolke det som at han sa i Stortinget at 30 000 kr var et maksimalt tak, men det sa han faktisk ikke. Det han sa, var at det ble avstemt for å vite at en ikke gikk for høyt, men han sa aldri at det var det maksimale taket. Det Listhaug gjør, er å tolke, og det er lov. Det er lov å tolke, men det er hennes egen tolkning av saken, og vi vet at hun sjelden tolker saker i favør av dagens regjering.
Så må jeg få lov til å si til slutt at det sjølsagt er parti i salen som har lov til å være uenig og mene at det er andre modeller som er bedre enn den som nå blir valgt. Det er lov, det er tillatt. Det har jeg all respekt for at folk tar til orde for, og det er helt greit, men jeg er veldig godt fornøyd med den løsningen Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har kommet fram til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [17:30:47 ]: I over et år har SV tatt til orde for å få på plass en lønnsstøtteordning for å klare å holde folk i arbeid i den pandemien – og de økonomiske konsekvensene av den – som vi har stått i i snart to år. Det førte også til at Stortinget i januar for snart et år siden vedtok at den daværende borgerlige regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en lønnsstøtteordning for å ivareta akkurat det – arbeidstakerne, arbeidsfolk som må beholde jobben sin.
Likevel var det en høyst svekket ordning som ble lagt fram av den borgerlige regjeringen. Den innebar at man skulle få en lønnsstøtteordning for å ta de permitterte tilbake, men ikke for å unngå permittering. Vi kan i dag, i dagens situasjon, tross alt konkludere med at vi ville vært på et helt annet sted dersom den borgerlige regjeringen hadde brukt tiden på å utarbeide den ordningen som Stortinget ba om. Høyresiden gjør seg høy og mørk i salen her nå, og det har den gjort i flere uker, men realiteten er at ordningene som den regjeringen etterlot seg, ikke har vært tilpasset den situasjonen som Norge står i i dag.
Vi har arvet en kompensasjonsordning for næringslivet som i stor grad har innebåret at man har hatt enorme overføringer av midler til bedrifter som har gått med stort overskudd, og som ikke har hatt de store økonomiske tapene som enkelte andre, mindre bedrifter har hatt gjennom de siste to årene, bedrifter som på langt nær har vært truffet så godt av den kompensasjonsordningen. Og det har altså heller ikke vært noen lønnsstøtteordning.
Det er altså på overtid at det kommer på plass en slik ordning, og etter at SV gikk inn i dette nå, får vi også en bedre ordning enn den regjeringen la fram for Stortinget og i mediene på fredag. Vi mente da at det var et større handlingsrom enn hva finansministeren presenterte, og det viste seg at det var det.
Gjennom de siste ukene og helgen har også jeg, i likhet med veldig mange andre her, snakket med fortvilte folk i hardt rammede bransjer. Ordningen som ble presentert fredag, traff ikke godt nok for å hjelpe dem. Nå har vi tatt grep. Støttebeløpene skal opp både for dem med lavt og høyt omsetningsfall, fristen for å trekke permitteringene tilbake, utsettes, og regjeringen skal revidere og justere ordningen i dialog med partene og komme tilbake til Stortinget med en oppdatert ordning, inkludert en revidering av maksimumsbeløp, i januar.
Avslutningsvis kommer vi i morgen også til å vedta å bevilge 500 mill. kr inn i den kommunale kompensasjonsordningen. Med det får man umiddelbart penger ut til kommunene for å kunne avhjelpe bedriftene lokalt i en vanskelig situasjon.
Sofie Marhaug (R) [17:34:07 ]: Takk til finansminister Vedum, som kommer til Stortinget en gang til. Det setter vi pris på. Men hadde ikke regjeringen vært så bakpå med å legge fram krisetiltak som fagbevegelsen har krevd, kunne vi kanskje slutte å treffes på akkurat denne måten.
Det har gått mer enn ni dager. Jeg har ikke tenkt å unnskylde noen tidligere borgerlig regjering, men det har gått mer enn ni dager siden Stortinget visste at vi var nødt til å treffe målrettede tiltak for dem som rammes hardest av krisen, nemlig arbeidsfolk. Den 29. november besluttet Stortinget å avlyse sin egen julelunsj. Siden da har vi visst at vi må gjøre noe for å sikre inntekter og arbeidsplasser i uteliv, kulturliv og reiseliv, i samarbeid med partene, og komme til Stortinget med det. Det har regjeringen visst siden da.
For to uker siden, 7. desember, la statsråd Vedum og regjeringen fram flere økonomiske tiltak, men sa ingenting om lønnsstøtteordningen, som var LOs hovedkrav. Den 10. desember startet regjeringen endelig arbeidet med ordningen. Fredag kveld presenterte regjeringen hovedtrekkene i denne lønnsstøtteordningen, og umiddelbart ble det klart at regjeringens skisserte lønnsstøtteordning ikke var god nok.
Da statsråd Vedum presenterte ordningen i denne salen på fredag, ble det gitt inntrykk av at grensene for støtte per ansatt var styrt av EU. Dette forutsetter jeg at statsråden ser det problematiske i, og i forlengelsen av det behovet for å informere og involvere Stortinget bedre i utformingen av de økonomiske tiltakene.
Jeg vil gjerne ha en forsikring fra statsråden om at Finansdepartementet sørger for at handlingsrommet i EØS-avtalen ikke bare utforskes, men også utfordres og utnyttes fullt ut i gjennomføringen av helt nødvendige krisetiltak for arbeidsfolk og bedrifter i Norge. Dette stod Senterpartiet, SV og Rødt – inkludert finansministeren og min gode partikollega Bjørnar Moxnes – sammen om i en samlet merknad i finanskomiteen i februar.
Noen permitteringsvarslinger er trukket tilbake, og det er gledelig. Bedriftene har også et ansvar for ikke å sende folk ut i ledighet. Men at ordningen har tatt så lang tid, kan ha gjort stor skade, for noen uopprettelig. Rødt bidrar gjerne konstruktivt til å forbedre og avklare kriseordningene. Vi har sagt at vi gledelig – ekstra gledelig! – setter julevask, men også julefri på vent så lenge det bidrar til å dempe krisen for vanlige arbeidsfolk.
Ola Elvestuen (V) [17:37:38 ]: Jeg vil også takke finansministeren for en orientering – og en presis orientering. Det var ikke det vi fikk på fredag. Da var det mye mer en omtrentlig gjennomgang av en lønnsstøtteordning. Og selv om ordlyden som kom fra posisjonen, er at man sier at det var «avstemt med», er det ingen tvil om at inntrykket som ble gitt, var at dette var avstemt på en sånn måte at det var grensen for det vi kunne gjøre innenfor EØS.
Så til selve innholdet i lønnsstøtteordningen som vi ble presentert for: Den fikk jo voldsom kritikk, og med én gang, også med demonstrasjoner på lørdag, og en kritikk som har vært gjennom hele helgen. Først og fremst har det gått på at man ikke kan ha både lønnsstøtte og permittering samtidig. For har man en bedrift hvor mye av omsetningen avhenger av at en selger alkohol – det får en ikke lov til lenger – er det vanskelig å opprettholde driften uten at en henter ned noe. Det er mange som er i situasjoner hvor den fleksibiliteten burde vært der, også i den ordningen som nå er kommet på plass.
Så er jeg glad for at man har økt taket fra 30 000 til 40 000, og at man har økt også fra 3 000 til 4 000, men den fleksibiliteten som vi trenger, er fortsatt et problem.
I enigheten med SV i dag er det endelig – endelig – kommet på plass at en også vil dele ut penger via den kommunale ordningen, gjennom kommunene, ved nysalderingen i morgen. Det har Venstre etterlyst fra 2. desember, at vi skulle gjøre det samme nå som vi gjorde i fjor. I fjor, i sitt siste vedtak, ga det blå-grønne flertallet 250 mill. kr til bedrifter gjennom kommunene. Det virket, de kom ut i løpet av 14 dager. Da er jeg glad for at vi nå også får den samme ordningen, sånn at vi kan få de midlene ut der det trengs så fort som mulig.
Så vil resultatet være i det som for fryktelig mange er en veldig vanskelig situasjon – bedriftseiere, de som jobber, de som nå både skal betale strømregninger og feire jul –om vi med denne bedringen klarer å få færre permitterte, eller om det egentlig ikke er den store effekten av akkurat de grepene som er gjort nå.
Sylvi Listhaug (FrP) [17:40:51 ]: Jeg vil takke finansministeren for en langt mer presis orientering i dag enn sist gang han var i denne salen.
Til representanten Aasland, som lurer på om det blir en ny normal å bruke § 54 annet ledd i forretningsordenen, må jeg si at det kommer helt an på hvordan regjeringen håndterer de krisene vi står i. Så langt, må jeg legge til, har det vært langt fra imponerende.
Representanten Arnstad var inne på at det var min tolkning som lå til grunn for dette. Vel, nå har jeg lagt merke til at både NHO og Virke har hatt akkurat den samme tolkningen som den undertegnede har. NHO har gjentatte ganger vært ute og bedt om at maksbeløpet blir hevet, men Finansdepartementet var tydelig på at lønnsstøtteordningen da ville stange mot statsstøtteregelverket i EØS, og at det ikke var mer å gå på. Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO uttalte: «Vi er svært overrasket hvis dette nå viser seg å ikke stemme.» Ivar Horneland Kristensen fra Virke fulgte opp og sa til NTB at saken overrasket stort. Videre sa han: «Vi fikk den samme beskjeden. At Vedum skylder på EØS, er merkelig.»
Situasjonen er vanskelig for mange. For mange handler det nå om at man kan bli permittert inn i jula. Det kommer på toppen av strømkrise, økende matvarepriser, økende rente og skyhøye drivstoffutgifter. Så for mange begynner det nå å tære på.
Så er det viktig å få sagt at det er ingenting som er lagt fram for Stortinget. Alle detaljer rundt denne ordningen er ennå ikke kjent, og det er utrolig viktig at det blir gjort tilgjengelig for de bedriftene som nå teller på knappene om de skal trekke tilbake permitteringsvarslene eller ikke. Da er spørsmålet når dette vil komme til Stortinget og bli lagt fram der.
Jeg tolker fremdeles finansministeren slik at man må velge enten lønnsstøtte eller permittering. Da er hovedproblemet ennå til stede, noe som vil bety at flere enn nødvendig sannsynligvis blir permittert.
Jeg registrerer at statsråd Vedum snakket om at han var på den konservative siden. Jeg vil vel si at «den konservative siden» er kreativt. Han skjøv i realiteten EØS-avtalen foran seg fordi det kom kritikk mot ordningen, og det synes jeg er kritikkverdig.
Så registrerer jeg også at SV, denne regjeringens støttehjul, nå stiller gladelig opp, enten det er strømkrise, lønnsstøtteordning eller alt mulig. Det kommer til å forplikte når vi nå ser hvilke konsekvenser dette har. Jeg synes det er rart at SV ikke sørger for at man får et vedtak om dette før jul, slik at bedriftene kjenner alle detaljer.
Men alt i alt: Jeg synes det er fint at statsråden har vært her, men jeg synes fremdeles at det han sa til Stortinget sist gang, ikke var presist.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:44:03 ]: Det som er bra, hvis man legger bort partipolitikken, er jo at det denne gangen virker som det er et samlet storting som er for en ny lønnsstøtteordning, og at det også er en regjering som har et ønske om å innføre det. Det har vi jo ikke hatt tidligere i pandemien. Hvis man skreller bort alle diskusjonene, er det det som er substansen.
Så er det noen som har et ønske om å så tvil om at det blir en lønnsstøtteordning, men det er nå et avklart flertall mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV om at det blir det. Da er det ingen grunn til å spre uro rundt det til de bedriftene og arbeidsfolkene som nå vurderer hva de skal gjøre, for nå vet vi at det blir flertall for en ny lønnsstøtteordning. Det gir mer forutsigbarhet for bedriftseierne, og det kan gi mer forutsigbarhet for de arbeidsfolka som er i bedrifter som står ved valget om de skal permittere eller gi lønnsstøtte. Når vi skreller bort det andre, er det dette det handler om: Hvordan kan vi gjøre ting litt mindre vanskelig for folk? Hvordan kan vi gjøre det litt mindre vanskelig for bedriftene?
Det er viktig for regjeringen at når vi kommer med våre forslag, med våre vurderinger, må vi være trygge på at vi ikke i neste omgang blir stoppet av de avtalene vi er en del av. Jeg ble utfordret – ikke i stortingsalen, men direkte, som jeg har et par ganger, etter en demonstrasjon – og jeg skjønner den fortvilelsen de som var på demonstrasjonen, hadde. De mente at en skulle få 100 pst. lønnsdekning. Derfor tok jeg det opp igjen i dag med ESA-presidenten og spurte: Er den 80-prosentgrensen sånn som vi har forstått den? Da sa ESA-presidenten muntlig, og bekreftet skriftlig, i et lite intervju, at den er absolutt. Når vi felles skal lage de ordningene vi skal, må vi jo også vite at vi ikke blir stoppet i neste omgang. Det er ansvaret vi som regjering har når vi legger fram våre forslag og våre vurderinger. Det var det jeg sa også på fredag, at det er vurderinger, og at vi har hatt en konservativ og forsiktig tilnærming.
Er det én sal jeg har stor respekt for, er det stortingssalen, med det folkevalgte skjønnet og nettopp den diskusjonen vi har mellom posisjon og opposisjon, for det gjør ordninger bedre. De blir mer kvalitetssikret, og i sum kommer vi bedre ut av det.
Jeg vil takke SV for at SV har valgt å tenke at det er viktig at vi får trygghet rundt ordningene så raskt som overhodet mulig, for det gir trygghet for både arbeidsfolk og bedrifter, og jeg er glad for at det i denne salen i bunn og grunn er enstemmighet om at vi ønsker en ny lønnsstøtteordning. Det er litt ulike meninger om hva som er best, men nå er det et flertall, og vi mener vi kan få en ordning som kan hjelpe en god del bedrifter og gjøre hverdagen til arbeidsfolk litt bedre.
Presidenten: Da er ordskiftet omme, og presidenten vil presisere at § 54 annet ledd håndteres strengt. Det har blitt gjort, og det vil bli gjort, men leddet skal brukes i spesielle tilfeller der det ikke er andre hensiktsmessige måter å få avklart spørsmål på i rimelig tid. Det gjør seg jo spesielt gjeldende ved f.eks. sesjonsavslutning rett før jul eller rett før sommeren. En må ikke tenke at dette er normalen; dette vil bli håndtert strengt.
Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.