Eigil Knutsen (A) [10:06:26] (komiteens leder og ordfører for sak nr. 2): Jeg vil på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet begynne med å takke SV for tøffe, men konstruktive forhandlinger om neste års statsbudsjett. Som saksordfører for finansinnstillingen vil jeg takke en tålmodig finanskomité og ikke minst komitesekretariatet for samarbeidet med denne saken.

Stortingsvalget 13. september ga oss et nytt flertall – et flertall som umiddelbart har gitt en ny politisk kurs. Det nye flertallet, som ikke er avhengig av Høyre, er allerede i gang med opprydningen i arbeidslivet. Det nye flertallet, som ikke er avhengig av Fremskrittspartiet, vedtar i dag kraftfulle grep for å kutte klimagassutslipp. Det nye flertallet, som i fellesskap er opptatt av ansvarlig økonomisk politikk, vedtar i dag et budsjett som styrker velferden, uten å øke oljepengebruken. Det nye flertallet vedtar i dag et budsjett som er grønnere og mer omfordelende enn noe annet budsjett Stortinget har vedtatt på mange, mange år.

Årets budsjetthøst begynte med at den avgående Solberg-regjeringen 12. oktober leverte sitt forslag til budsjett for 2022. Det forslaget hadde ikke flertall og mange av forslagene, særlig innen klimapolitikken, ville ikke overlevd budsjetthøsten på Stortinget med Fremskrittspartiet. I tillegg var budsjettforslaget fra Høyre preget av usosiale kutt, svak kommuneøkonomi og ekstra skattekutt til de aller rikeste. To dager senere, 14. oktober, tiltrådte den nye Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, og kursomleggingen var i gang. I regjeringens tilleggsbudsjettforslag 8. november lå det inne en kraftig styrket kommuneøkonomi, et mer omfordelende skattesystem, trygghet for AAP-mottakerne og en mer aktiv næringspolitikk for å kutte utslipp og skape jobber.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fortsatte deretter budsjettarbeidet i Stortinget. Det har vært tøffe, men konstruktive forhandlinger. De tre partiene som står bak dagens budsjettflertall, er enige om å redusere forskjeller, styrke velferden i hele landet og kutte klimagassutslipp. Budsjettet vil bidra til å redusere forskjellene, bl.a. gjennom skattegrepene som tas.

Arbeiderpartiet gikk til valg på at vanlige folk skulle få lavere skatt, mens de med mest må betale mer. I dette budsjettet leverer vi på det. Om lag 82 pst. får lik eller lavere skatt neste år sammenlignet med i år. Samtidig må de rikeste betale mer. Vi innfører et nytt trinn i formuesskatten på formuer over 20 mill. kr, aksjerabatten reduseres, utbytteskatten økes. Det er definitivt en ny kurs, også i skattepolitikken.

Det ser vi også når velferden styrkes. Kommuner og fylker får en realvekst på 4,5 mrd. kr i frie inntekter. Det betyr mer velferd over hele landet, bedre eldreomsorg, mer læring i skolen og kvalitet i barnehagene. Kuttet til ressurskrevende tjenester fra Høyre-regjeringen reverseres. I tillegg blir det gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger fra neste skoleår. Det er et kraftig velferdsløft vi ikke har sett maken til på mange år.

Det vi har sett mye av de siste årene derimot, er en rekke usosiale kutt – smålige, usosiale kutt til uføre, arbeidsledige og barn – alt for å finansiere store skattekutt til dem med mest. Nå snur vi opp ned på dette. Det blir feriepenger til arbeidsledige og permitterte. Ordningen fra i år fortsetter, noe som sikrer at titusenvis av dem som har blitt rammet hardest under krisen, ikke blir stående uten penger i ferien, og vi skal lage et nytt permanent regelverk med opptjening fra 2022. De uføre som kan jobbe litt, skal ikke få avkortet arbeidsinntekt fra første krone. De som mottar arbeidsavklaringspenger, skal ikke lenger risikere å ende opp på sosialhjelp fordi Nav ikke har klart å avklare dem raskt nok.

Det som sikrer at vi har en omfattende velferdsstat også i framtiden, er at vi får flere i jobb. Arbeid til alle er jobb nummer én, og det vises igjen allerede i det første budsjettvedtaket med nytt flertall. Vi øker bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, slik at flere som står utenfor arbeidslivet, får kvalifisering og bistand til å komme i jobb. Vi forsterker innsatsen overfor unge – antall unge uføre doblet seg på Solberg-regjeringens vakt. Derfor gir vi økte ressurser til oppfølging og arbeidsrettede tiltak. Det samme er viktig når det gjelder Nav, som vi varig styrker i budsjettet. Det er fortsatt mange som står utenfor arbeidslivet, og som har behov for individuell og tilpasset oppfølging.

Jeg tror alle i denne salen er opptatt av og bekymret for de høye strømprisene. For mange gjør de høye prisene at det er vanskelig å få endene til å møtes, og at hverdagen blir vanskeligere. Denne regjeringen skal være en regjering for vanlige folk. Derfor var det viktig for oss å følge opp situasjonen så snart vi inntok regjeringskontorene, og vi har foreslått målrettede tiltak:

I november fikk bostøttemottakere en ekstra utbetaling, som hjelper dem med lave inntekter å betale strømregningen. I budsjettet som vedtas i dag, blir elavgiften redusert med 48 pst. i vintermånedene, og 9 pst. resten av året.

Det jobbes nå med flere tiltak for å avhjelpe situasjonen, en situasjon jeg vil presisere at dagens regjering har arvet fra Høyre-regjeringene før oss. Folks mulighet til å betjene høye strømpriser, som vi ser nå, henger også nøye sammen med andre tiltak i budsjettet. Der det borgerlige flertallet i åtte år har gitt store skattekutt til dem med mest, samtidig som de har økt barnehageprisen og økt elavgiften, går vi nå i motsatt retning. Folk med vanlige og lave inntekter får lavere skatt. Elavgiften senkes, barnehageprisene kuttes kraftig, SFO blir gratis for førsteklassingene fra høsten av, feriepenger på dagpenger er sikret, fagforeningsfradraget økes, pendlerfradraget bedres – jeg kunne stått lenge og listet opp tiltak som bedrer økonomien til vanlige folk.

Det er gjennom budsjettene vi viser hvem vi er til for. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV viser tydelig i budsjettenigheten at vi er til for dem som ble rammet av Høyres usosiale kutt – de arbeidsledige og permitterte som mistet feriepenger, familier som nå får reduserte kostnader til barnehage og SFO, de som trenger fellesskapet fra kommunen eller sykehuset. Og vi er til for våre barn og barnebarn, som skal overta en levelig jordklode. Budsjettet som blir vedtatt i dag, er for meg uten tvil det grønneste budsjettet Stortinget noensinne har vedtatt.

Vi kutter utslipp i Norge neste år og på lengre sikt. Et viktig grep er CO2-avgiften, som et bredt flertall stiller seg bak. I tillegg kommer endringer i bilavgiftene, nullutslippsbilene blir styrket og CO2-avgiften på sokkelen øker. Og kanskje vel så viktig for framtidige utslippskutt er den aktive næringspolitikken. I Arbeiderpartiet har vi en grunntanke om at vi får til mest i fellesskap, og det må vi anvende i et tiår hvor næringspolitikken skal kutte utslipp og klimapolitikken skape jobber. Derfor har vi en storstilt satsing gjennom Enova, som skal gå til hurtigladere for elbiler, grønn teknologiutvikling og enøktiltak i husholdningene. Vi øker klimainnsatsen sammen med næringslivet, landbruket og kommunesektoren gjennom Klimasats, miljøteknologiordningen, grønn skipsfart, hydrogensatsingen og opprettelsen av Bionova – for å nevne noe.

Valget i år handlet om hvilken retning samfunnet vårt skulle ta. Det ga et sterkt flertall for en ny kurs. En ny politisk kurs handler selvsagt om alt det nye vi skal få til, men det handler også om å ta vare på noen av de fineste tingene ved Norge – den høye tilliten oss imellom, sterke fellesskap, små forskjeller, pulserende byer og levende bygder. Politikken med Høyre-regjering har gitt oss økte forskjeller og økt sentralisering. Nå skal vi flytte makt og muligheter til vanlige folk gjennom trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester i hele landet. Slik ruster vi Norge til å ta fatt på de store oppgavene. Det beste med landet vårt er at folk er med på de store samfunnsløftene. Folk stiller opp for fellesskapet når fellesskapet stiller opp for dem.

Jeg tar med dette opp de løse forslagene nr. 277 og 278, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV til erstatning for forslag til vedtak I, og jeg tar også opp forslag nr. 284 på vegne av de samme partiene.

Tina Bru (H) [10:26:23]: Det siste Høyre gjorde i regjering, var å legge frem et budsjett, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, som tar tak i utfordringene Norge står overfor. Vi vil legge til rette for at folk kan leve et trygt, godt liv i byene, på landet og langs kysten. Det gjør vi gjennom å sørge for at privat sektor kan skape flere jobber, gjennom å gi folk og bedrifter den kompetansen de trenger, slik at vi kan inkludere flere i arbeidslivet, og gjennom å sette fart på omstillingen mot et grønt samfunn.

Gjennom samarbeid, tillit og handlekraft har vi håndtert den bratteste økonomiske nedgangstiden siden annen verdenskrig, og norsk økonomi er nå ute av krisen, selv om noen bransjer fremdeles er påvirket og pandemien ennå ikke er over. I 2022 ser det likevel ut til at aktiviteten vil være høy og jobbmulighetene gode.

Budsjettet vi la frem, legger til rette for grønn omstilling, for kutt i klimagassutslippene våre og ikke minst for vekst. Men budsjettforliket viser at regjeringen og SV mangler svar på de store utfordringene Norge står overfor. De mangler svar på hvordan de fortsatt skal få flere til å fullføre skolen når de kutter i kunnskap for å prioritere grendeskoler. De mangler svar på hvordan det skal skapes private arbeidsplasser når bedriftene får skattesmell i førjulsgave. Og de mangler svar på hvordan de skal kutte de klimagassutslippene de sier at de skal kutte.

Vi visste at det ville bli SVs oppgave å sette retning på budsjettet. De har dratt regjeringen til venstre, men de har ikke klart å definere et tydelig prosjekt. Budsjettforliket er preget av dyre ideer og dårlige løsninger for landet. Det skal bli dyrere å skape jobber, kunnskapspotten til skolen har blitt en salderingspost, og fremfor å gi et skikkelig løft til dem som trenger det, velger regjeringen og SV å smøre tynt ut og gi litt til alle.

Dersom budsjettet Solberg-regjeringen la frem, hadde blitt vedtatt, ville det betydd betydelige skatteletter for dem som tjener minst. Budsjettforliket derimot betyr en skatteskjerpelse for mange. Lektorer, konduktører og jordmødre skal nå betale toppskatt. De er visst ikke vanlige folk, slik Arbeiderpartiet definerer det. Samtidig skrus skatten på jobber opp, og det skal nå bli dyrere å drive butikk i Norge dersom eieren er norsk.

Norsk næringsliv har nettopp vært gjennom en krise. Store deler er på beina igjen, heldigvis, men enkelte bransjer og enkelte bedrifter sliter fortsatt. Så hvis man ønsker at flere og flere jobber skal skapes, hvis man ønsker et grønt skifte, og hvis man ønsker større verdiskaping, er det litt merkelig at regjeringens første handling er å sende bedrifter på vei ut av krisen en skatteregning på 10 mrd. kr. De har rett og slett ikke ambisjoner om å gjøre det enklere å skape noe i Norge. På statens vegne derimot har de store ambisjoner. Men jeg har ikke merket meg noe rop fra næringslivet, de som driver med hydrogen f.eks., om at det de mangler og ønsker seg, er at staten skal mer på banen gjennom mer statlig eierskap eller egne selskap. Tvert om, det de ønsker seg, er tydelige insentiv til å kutte utslipp og gode støtteordninger som avlaster risiko – nettopp det som er politikken til Høyre.

Høyre i regjering prioriterte kunnskap i skolen. Vår ambisjon var at 90 pst. av elevene skulle fullføre innen 2030. Derfor inneholder vårt budsjett for 2022 en videre satsing på kunnskapsskolen. Gjennom vår tid i regjering har frafallet i skolen gått ned. Flere fullfører, og flere tar fagbrev. Men det kommer ikke av seg selv. Det kommer av en kombinasjon av små og store tiltak for å sikre at elevene lærer mer. Og politikk er jo prioriteringer. Høyre prioriterte en ekstra time naturfag til elever i ungdomsskolen fordi manglende grunnlag i realfag er en stor grunn til at elever senere dropper ut av videregående. Vi prioriterte lærerspesialistordningen. Det er en ny karrierevei for lærere, som gir fordypning for dem og ekstra oppfølging for elevene. Flere lærerspesialister er viktig for tidlig å fange opp elever som sliter.

Etter pandemien sitter mange elever igjen med manglende kunnskap. De fikk ikke den opplæringen som de skulle ha hatt. Derfor prioriterte vi et løft for dem som henger etter og sliter med kunnskapshull som pandemien har skapt. Dette er særlig viktig for faglig svake elever. Disse tiltakene skal nå kuttes av regjeringen og SV, som heller velger å bruke milliardbeløp på at antall skoler i landet skal være konstant. Støre, Vedum og Lysbakken velger å bruke de store pengene på at kommunene ikke legger ned skoler, fremfor på innholdet i skolen, fremfor at elevene skal lære mer på skolen, og fremfor at færre skal falle fra.

Budsjettet som Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti la frem, er et budsjett hvor elevene er vinnere. Dessverre vil flertallet isteden stemme for et budsjett hvor det viktigste i skolen ikke lenger er eleven.

Budsjettet som den forrige regjeringen fremmet i høst, var det grønneste budsjettet i norsk historie. Regjeringen Solberg har vist at det er mulig med økonomisk vekst samtidig som vi kutter utslipp og når klimamålene våre. Det er jeg skikkelig stolt av. I budsjettet vårt videreførte vi en offensiv satsing på nye grønne arbeidsplasser gjennom en aktiv næringspolitikk som støtter opp om bedrifter som vil satse. Gjennom våre år i regjering har vi lagt til rette for ny grønn industri. Vi har løftet havvind, vi har løftet hydrogen, og vi har tatt grep for å sørge for at kraften kommer frem dit den trengs når ny industri vil etablere seg. Alt dette trenger vi i den omstillingen landet vårt skal gjennom.

Regjeringen og SV sier at de nå har et budsjett som kutter mer klimagasser enn Solberg-regjeringens forslag. Det er litt vanskelig å se for seg når SV går med på å uthule effekten av CO₂- avgiften med lavere veibruksavgift. Samtidig innrømmer de selv at dette er umulig å regne på. Men SV har altså muligheten til å stemme for et borgerlig budsjettforslag med tydelige, målbare klimagasskutt for neste år. Isteden velger de å støtte et budsjett hvor klimaprofilen er mer uklar sammenliknet med Solberg-regjeringens budsjett.

Gjennom åtte år valgte Høyre og de andre borgerlige partiene å prioritere at de som trenger det mest, skal få mye. For eksempel valgte vi å gjøre barnehagen mer tilgjengelig for familier med lave inntekter. Derfor innførte vi gratis kjernetid, redusert foreldrebetaling og et makstak på hvor stor del av inntekten til en familie som kan gå til barnehageutgifter. Det er fordi Høyre mener at staten ikke skal være alt for alle, men den skal være mye for dem som trenger det aller mest. Derfor vil vi gi mer til den arbeidsledige enn til advokaten, og vi vil gi mer til den syke enn til styrelederen.

Regjeringen og SV vil heller at nye ordninger skal smøres tynt utover, og alle skal få nøyaktig det samme.

Samme type prioritering gjør vi når vi her i salen i dag fremmer forslag sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre om justeringer og endringer på budsjettet vi la frem i oktober. Mange mennesker rundt omkring i landet står nå i en svært krevende situasjon på grunn av de skyhøye strømprisene. For ganske mange kan strømregningene denne vinteren sprekke husholdningsbudsjettene. Ingen skal måtte legge barna sine i kalde rom om kvelden, og ingen skal føle at de ikke kan lage en varm middag eller ta seg en dusj fordi de ikke har råd til å betale strømregningen som kommer etterpå. Derfor foreslår vi å bruke det ekstraordinære utbyttet fra Statkraft til en strømpakke målrettet mot de husholdningene som rammes hardest av økte strømpriser.

Et flatt kutt i elavgiften er altfor lite målrettet mot dem med lave inntekter og behov for økonomisk hjelp. Vi mener også at det er urimelig å benytte et ekstraordinært høyt utbytte fra Statkraft til å innfri valgløfter på helt andre områder – valgløfter som i tillegg vil innebære varige utgiftsøkninger på statsbudsjettene i årene fremover. Det betyr i praksis økt oljepengebruk eller økte skatter i de kommende årene. Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår heller at de som over strømregningen har betalt for det store utbyttet staten nå kan ta fra Statkraft, skal få pengene tilbake. Det må være målrettet, og de med best råd har ikke behov for denne hjelpen. I ordningen bør støtten derfor avgrenses til dem med lavest husholdningsinntekter og gis basert på antall personer i husholdningen. For en vanlig familie med to barn med en samlet inntekt under 1,2 mill. kr betyr det 3 000 kr i støtte denne vinteren. Samtidig vil vi støtte borteboende studenter og elever med stipend med 1 000 kr ekstra.

Landet har fått en ny regjering, som gjennom forlik med SV i Stortinget får flertall for sitt budsjett. Dessverre svarer ikke budsjettforslaget på de store utfordringene som Norge står overfor. Selv om jeg ikke anser det som særlig sannsynlig, kan flertallet, hvis de vil, gjøre nettopp det. De kan stemme for vårt budsjettforslag og med det gi landet et budsjett som sørger for at vi kutter i utslippene, legger til rette for at bedriftene kan skape nye grønne jobber og får tak i kompetansen de trenger slik at vi kan inkludere flere i arbeidslivet, og – ikke minst – som prioriterer kunnskap og elevenes læring.

Jeg tar med dette opp forslagene fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:47:57]: Norge har fått en ny regjering med en ny plan for Norge. Jeg er glad for at Senterparti- og Arbeiderparti-regjeringen har landet en god budsjettavtale med SV.

Vi har en ny plan for Norge, som innebærer at vi skal redusere forskjellene mellom folk, at vi skal bidra til å se dem som har det mest krevende, og at vi skal ha målrettede tiltak for å forsøke å bidra til at noen av dem som har vært utenfor arbeidslivet, ikke minst noen av dem som har vært lenge utenfor arbeidslivet, kommer i arbeid.

Vi skal ha en politikk for å se hele Norge, for å ha målrettede ordninger for å ivareta dem som bor ytterst, dem som ikke har så mange talspersoner til å kjempe sin sak, og som ikke har overskrifter i avisene hver eneste dag om sin situasjon og det livet de lever. Vi har en regjering som skal se både dem som har en krevende situasjon økonomisk, og dem som bor ytterst geografisk.

Vi skal bidra med offensive tiltak for å bidra til en grønn omstilling i Norge, som både bidrar til å kutte klimagassutslipp, og som samtidig gjør det på en måte der vi ser det landet vi har, sånn at vi kan gjøre det til en politikk der vi også bidrar til å skape arbeidsplasser og økte verdier for framtiden, og der vi ser Norge og det mangfoldige Norge gjennom politikken.

Det er krevende tider for mange i Norge ved inngangen til vinteren i år, ikke minst på grunn av de kraftig økende strømprisene. Det er ingen enkle løsninger på den situasjonen som har oppstått, og som vi har arvet etter den regjeringen og det flertallet som har sittet i åtte år. Men den nye regjeringen har allerede tatt grep umiddelbart for i hvert fall å prøve å gjøre hverdagen litt bedre for noen av dem som strever mest, bl.a. gjennom konkrete reduksjoner i elavgiften. Det blir snakket om at dette er lite snakket om og lite målrettet – vel, for dem det gjelder, har det betydning å få den laveste elavgiften i vintermånedene siden midten av 1990-tallet.

Vi må også komme med andre og målrettede tiltak overfor noen av dem som har det mest krevende. Noe av det vi er veldig glad for å ha fått på plass gjennom budsjettprosessen, er at vi har fått reversert en del av de usosiale kuttene som er blitt gjennomført de siste åtte årene med høyreregjeringen og støttepartiet Fremskrittspartiet – ordninger som har rammet både uføre, arbeidsledige og barnefamilier. Vi har også en rekke tiltak for å gjøre hverdagen lettere for barnefamiliene neste år gjennom å redusere kostnader for barnehagebarn og SFO-barn med nærmere 1 mrd. kr. Det har en betydning, og alle tiltak i sum vil selvsagt ha en effekt for de ulike familiene.

Tilsvarende stiller vi opp med ulike tiltak for noen av dem som bor rundt forbi i Norge. I stedet for å gjøre som den avgåtte regjeringen, som la opp til at en skulle øke fergeprisene igjen, legger vi opp til at en skal redusere dem ytterligere – ikke bare gjennom en generell reduksjon, men gjennom å gå målrettet inn, gjennom å si at i noen av de samfunnene der det er størst behov for ferge, skal vi ha en plan for å gjøre fergene gratis. Det vil bety mye for dem som bor der. I et stort statsbudsjett vises det knapt, men for dem som bor der ute, vil det være en stor nyhet – ja, det vil være en revolusjon i hverdagen deres.

Vi har også andre målrettede tiltak for å styrke distriktspolitikken. Det er en klar styrking av et lokalt, tilstedeværende politi, styrking av bredbånd, styrking av havner og farleder, styrking av borteboerstipend. På område etter område har vi en styrking. Vi vil se hele Norge, vi vil redusere forskjellene, og vi vil også ha en målrettet politikk for å sørge for en grønn omstilling av Norge, der vi skaper arbeidsplasser og styrker grunnlaget for vekst i framtiden i Norge.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:03:29]: Denne høsten har vi opplevd at andre partier kappes om å øke skatter og avgifter for folk og arbeidsplasser i Norge. Budsjettforliket på rød-grønn side øker skatter og avgifter med 9 mrd. kr, og det bare etter ca. seks uker med ny regjering. Over en halv million nordmenn som sparer i aksjer og fond fordi det gir god avkastning, men også risiko, får nå en skikkelig skattesmell når de realiserer en gevinst. Det finnes dessverre mange eksempler på hvordan skatte- og avgiftsskjerpelsene rammer helt vanlige folk.

Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett vist en annen retning. Vi vil redusere avgiftene som rammer mest dem som har minst, og vi vil gi skattelette til lave og middels inntekter. Da må vi også prioritere på budsjettets utgiftsside. Vi kan ikke finansiere alt til alle over statsbudsjettet.

Akkurat nå har vanlige folk i Norge noen uvanlige utfordringer. Strømprisen er ekstremt høy, drivstoffprisene er rekordhøye, og det varsles stor økning i matvareprisene. I sum gir dette noen sjokkeffekter for folks private økonomi, og derfor foreslår Fremskrittspartiet en krisepakke for folk flest.

Vi foreslår å redusere drivstoffprisene ved å senke avgiftene, fjerne elavgiften og merverdiavgiften på strøm og be regjeringen vurdere en reduksjon i merverdiavgiften på mat. Det vil bety noe for vanlige folk i hverdagen. Hvis våre forslag ikke får flertall, har vi et alternativ med kontantstøtte på 4 000 kr til alle landets husstander i inneværende år for å kompensere ekstreme strømpriser. Jeg registrerer at flere enn oss nå har våknet og lanserer ulike forslag, men det må være et felles mål om at kompensasjonsnivået er tilstrekkelig høyt, og ikke minst at utbetalingene kan skje svært raskt. Inndekningen må innarbeides i nysalderingen for 2021, men det er grunn til å minne om rekordhøye inntekter hos både Statkraft og Statnett på grunn av kraftprisene, og i tillegg kommer høye priser på olje og gass. Situasjonen er akutt, men olje- og energiministeren deltar ikke i denne viktige debatten i Stortinget.

Fremskrittspartiet har tidligere sikret flertall for å fjerne og redusere særavgifter på typiske grensehandelsvarer. Det har vært en viktig start for å bringe disse avgiftene ned på svensk nivå og begrense handelslekkasjen til bl.a. Sverige. Resultatet blir økt omsetning, økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Norge. Stengte grenser under pandemien har dokumentert omfanget av grensehandelen. Nå er det åpnet opp, og nordmenn drar igjen over grensen for å handle inn mat, tobakk og alkohol, som de alternativt ville kjøpt i Norge. Virke og NHO roper et varsko, men regjeringen foreslår ingen tiltak for å begrense tap av arbeidsplasser i Norge. Det koster å fjerne avgifter, men alternativet kan fort bli langt verre og mer alvorlig for budsjettets inntektsside på lang sikt.

I løpet av de siste åtte årene har Fremskrittspartiet bidratt til å redusere bilavgiftene for bl.a. å få en raskere utskifting av bilparken i Norge. Reduserte bilavgifter har gjort det mulig for flere nordmenn å velge ny, moderne motorteknologi og større sikkerhet i ny bil. Vi kjører mer bil, men utslippene har gått kraftig ned på grunn av avgiftsendringene. Nå strammes det til, og 20 000 nordmenn som har bestilt ladbar hybridbil med levering i 2022, kan få en prisøkning på inntil 80 000 kr. For disse kundene er ikke elbil et alternativ på grunn av lange avstander og få lademuligheter. Men de velger altså det nest mest miljøvennlige alternativet og blir kraftig straffet. Det er feil avgiftspolitikk.

Fremskrittspartiet har prioritert skatte- og avgiftslettelser i vårt budsjettalternativ for 2022, men har også gjort tydelige prioriteringer på utgiftssiden. Det er helt uforståelig at regjeringspartiene sammen med SV vil bidra til å øke folks sykdomsutgifter ved å øke egenandelen for dem som har frikort. Det rammer altså nærmere 1,5 millioner mennesker og er et veldig usosialt tiltak som Fremskrittspartiet har stoppet tidligere, men så kom det altså på nytt. Det blir nå dyrere å være syk i Norge, og det er ganske oppsiktsvekkende at heller ikke helseministeren deltar i denne debatten i Stortinget, men det er kanskje for å unngå å bli minnet om tidligere uttalelser.

Vi har også prioritert pensjonistene i vårt budsjettforslag, med både økt minstepensjon og redusert avkortning for gifte og samboende. Det hadde vi også forventet at SV hadde gjort i budsjettforhandlingene, men det kom ingenting ut av disse.

Helt til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:18:12]: I dag vedtas det et rød-grønt budsjett, og jeg vil takke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for gode, tøffe og til slutt veldig fruktbare forhandlinger. Vi har fått på plass et forlik som gjør budsjettet rødere og grønnere – bedre.

Budsjettforliket vil bety mer å leve av for uføre, fattige familier og mennesker som ble utsatt for høyresidens usosiale kutt. Avtalen betyr at de på toppen må betale mer i skatt, mens nye velferdsreformer for de mange settes i gang. Det blir et etterlengtet løft for rettssikkerheten, og endelig skal ikke barnetrygden tas fra dem som mottar sosialhjelp.

Og ikke minst: Klimapolitikken skjerpes. For første gang i en budsjettavtale skrinlegges en kommende tildelingsrunde til oljeindustrien, og det blir dyrere å utvinne olje og gass på sokkelen. Samtidig skal den grønne omstillingen av industrien og økonomien gå raskere. Dette er tiåret hvor vi bygger landet grønt for å løse klimakrisen og ruste Norges økonomi for framtiden.

Etter flere tiår med økende ulikhet skal den utviklingen snus. Vi skal omfordele rikdommen og spre makten. Klimakrisen og den stadig voksende ulikheten kan ikke løses hver for seg: De henger sammen og må løses sammen.

I SVs alternative budsjett, som vi også behandler her i dag, viser vi våre helhetlige prioriteringer: politikk som vil få klimagassutslippene ned og forskjellene ned, som vil gjøre Norge langt grønnere, mer rettferdig og solidarisk. Flere av disse tydelige prioriteringene ser vi igjen i budsjettforliket.

Det var umulig for SV å være med på et budsjett som ville ha kuttet mindre i klimagassutslipp enn det den borgerlige regjeringen hadde lagt fram. Nå vedtar vi i stedet et budsjett som kutter mer. Vi har fått til en enighet om en rekke tiltak som gir utslippskutt i Norge – på både kort og lang sikt – innenfor transportsektoren, hvor det vil bli dyrere å kjøre fossilbil neste år, for både personbiler og varebiler. Det er viktig, men det forutsetter at gode alternativer er tilgjengelig, både teknisk og økonomisk. Med SV blir elbilfordelene nå opprettholdt og styrket, for både nye og brukte biler. Nå skal biogasskjøretøy få fritak i bomringen, noe bl.a. Norges Lastebileier-Forbund har pekt på er en viktig gulrot for at lastebileiere skal kunne ta beslutningen om å kjøre grønt.

I industrien skal klimagassutslippene raskere ned, bl.a. gjennom miljøteknologiordningen og betydelig økte bevilgninger til Enova, men også gjennom en større satsing på hydrogen, som vi trenger for å kutte utslippene i industrien og for å få de nye, grønne arbeidsplassene. Nå skal det utredes hvordan man kan erstatte all fossil energi i industrien, og hvordan differansekontrakter og andre virkemidler kan kutte utslippene fra de største punktutslippene i Norge.

SV kommer også til å kreve innflytelse i oljepolitikken, og det viser vi her. 26. konsesjonsrunde for oljeutvinning i nye og sårbare områder blir det ikke noe av til neste år. Det er ett første skritt. SV vil avvikle all leting på sokkelen, men nå skal også CO₂-avgiften for oljeselskapene økes med 28 pst. Det blir dyrere å utvinne olje og gass neste år.

Vi vil også ha på plass en klimaavtale med petroleumsbransjen og et fastsatt utslippstak for å nå klimamålene. Det, og en omstillingsavgift for å redusere klimarisikoen og få fart på grønne investeringer på sokkelen, skal regjeringen nå komme tilbake til.

Vi må ta raskere ned investeringene i olje og få opp investeringene i nye eksportmuligheter, som havvind. Det vil en grønn øremerking av en omstillingsavgift bidra til.

I årene som kommer, kommer det til å bli dyrere å forurense. Det skal koste å slippe ut CO₂, men vi er nødt til å sørge for at folk kompenseres, og at økte miljøavgifter ikke blir en driver for økte forskjeller. Derfor foreslår SV en omfordelende kompensasjon, en grønn folkebonus, der inntektene fra økte miljøavgifter tilbakebetales til alle med inntekt under 500 000 kr. Hadde SVs modell blitt vedtatt, ville det ha gitt 1 450 kr mer til hver person i den gruppen.

Slik kompensasjon har vi et felles ansvar for å finne, for vi kan ikke kompensere på sikt med å redusere andre miljøavgifter. Derfor er det viktig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV nå er enige om å finne andre og mer omfordelende modeller.

Etter åtte år med borgerlig regjering er det hull og mangler i flere deler av velferden vår. Det mest usosiale og smålige er de mange kuttene i velferdsytelser som har truffet dem med dårligst råd aller hardest. Derfor har SV prioritert å bruke forhandlingsmakt dette året på å reversere flere av de verste kuttene, for det er noe av det som haster aller mest. SV stopper forslag om at uføre som klarer å jobbe litt, skal miste trygd. Erna Solbergs kutt i barnetillegg for uføre oppheves endelig. Barn får brillestøtten tilbake, og bostøtten økes omsider. Familier på sosialhjelp skal få barnetrygd uansett hvor de bor i landet, og arbeidsløse og permitterte får feriepenger, slik at de som har betalt den høyeste prisen for koronakrisen, kan ta seg en skikkelig ferie neste år.

Men velferden kan ikke bare repareres, den må også bygges ut. Fra skolestart blir det gratis halvdagsplass i SFO for alle førsteklassinger i hele Norge, slik at alle ungene kan være med på leken – og læringen – og familier over hele landet vil spare store summer. Det er første skritt på veien. SVs mål er at SFO skal være gratis.

Nå starter vi altså det langsiktige arbeidet på veien mot en full tannhelsereform, for det skal ikke være lommeboken som avgjør hva slags tannhelse man har. Flere unge får billigere tannlege, og det blir mer støtte til barn og unge som trenger tannregulering. Kapasiteten i den offentlige tannhelsetjenesten i fylkene skal bygges ut, og regjeringen skal starte arbeidet med å utrede en tannhelsetjeneste med egenandelstak på linje med andre helsetjenester i Norge.

Etter mange år med budsjetter som gir mest til de rike, får vi nå et forlik som gjør det motsatte. Skatten økes på de store formuene og på millionlønninger. De som har minst, er de som får mest. Det skulle også bare mangle. Mens mange i Norge har fått det langt tøffere økonomisk de siste årene, har landets aller rikeste blitt stadig rikere, og de har blitt flere. Skattesystemet sørger for at landets superrike betaler en mindre andel av sin inntekt i skatt enn det en lærer, eller de som vasker kontorene deres, gjør. Det øker forskjellene, og det frarøver fellesskapet midler som vi trenger for å bygge framtidas velferd og framtidas samfunn. Med SV som en del av flertallet skal dette endres.

Det trengs forandring i Norge. Forskjellene skal ned, og klimagassutslippene skal ned. Vi i SV skal bruke vår makt for å sørge for det. Vi er klare til å bruke vår innflytelse til å få skikkelig gjennomslag. Vi kommer ikke til å få til alt, vi skal prioritere det viktigste, og nå er det et mer rettferdig og solidarisk Norge – og en klimapolitikk som tar klimakrisen på alvor. Det er dette SV representerer: en politikk for de mange, ikke for de få.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Bjørnar Moxnes (R) [11:38:50]: Norge er et rikt land, men det virker jo ikke sånn for dem som nå sliter med strømregningene. Det finnes masse penger i Norge, men de er samlet på altfor få hender, og forskjellene øker både i inntekt og enda mer i formue. En liten overklasse rykker stadig lenger fra resten av oss. Sånn var det før pandemien, og krisen har satt forskjellene på speed. De kostnadene har først og fremst blitt tatt, og tas fortsatt først og fremst, av arbeidsfolk, av dem som har mistet jobb og inntekt, og av dem som står på for å holde hjulene i gang.

Det mange trodde skulle bli en kort periode med unntakstilstand, har satt dype spor i hundretusenvis av familier og slitt ut folk som jobber i samfunnskritiske yrker. Samtidig har landets aller rikeste – dagligvarebaroner, matvarekonger, eiendomsmilliardærer – tjent enormt med penger. Det viser seg, som Rødt advarte mot, at altfor mange selskaper som fikk penger av fellesskapet, har sendt utbyttet rett til eierne.

Det er derfor strømprisene treffer ekstra hardt nå, for både lommeboka og tålmodigheten er tynnslitt hos veldig mange. Når man da hører om hundrevis av millioner kroner i krisestøtte som er sendt til utenlandske eiere, eller om statlige ledere som tjener millioner, eller om milliardærer som unnskylder det at de eier flere privatfly, med at de tross alt ikke bruker dem så mye, er det ikke rart at Rødt, og veldig mange med oss, er utålmodige. Det haster å få snudd dette.

Jeg vil si litt om Rødts to forslag i saken. Det ene handler om at når staten håver inn milliarder på høye strømpriser gjennom moms og utbytte, skal disse pengene betales rett ut igjen som strakstiltak for å hjelpe dem som sliter med å betale strømregningene. Her må regjeringen levere, og de må gjøre det raskt.

Det andre er Rødts helhetlige forslag til statsbudsjett for 2022, et budsjett som setter arbeidsfolk både med og uten arbeid først, og som tar klima- og naturkrise på alvor. Rødts budsjett er et budsjett som får ned forskjellene ved å øke inntekten til mange av dem med lavest inntekt – de arbeidsledige, de uføre, studentene, pensjonistene, de som mottar sosialstønad. Det kutter i regningsbunken til folk flest, og regningen for tannlege og barnehage sender vi til de rike, med et mer rettferdig skattesystem hvor særlig de 1 pst. rikeste får bidra mer til fellesskapet. For det tredje reverserer det usosiale kutt – som den økte egenandelen på helsetjenester, som slår inn fra neste år.

Rødts budsjett er et budsjett som også kutter utslipp ved å gjøre billettene på buss, tog, bane og trikk 20 pst. billigere, som skroter store forurensende motorveier og heller bruker pengene på tryggere veier og raskere tog i hele landet, som kutter momsen på det vi vil gjøre mer av, og som innfører rettferdige miljøavgifter som skiller mellom vanlig forbruk og unødvendig luksusforbruk.

Det tok sin tid, men på mandag fikk vi til slutt et budsjettforlik. Det forliket viser at det nytter å si tydelig fra og presse på, som både fagbevegelsen og Rødt har gjort de siste ukene. Det har bidratt til å rette opp mye av den politikken som Solberg-regjeringen etterlot seg, og som Arbeiderpartiet og Senterpartiet av uklare grunner valgte å beholde i sitt forslag.

Det er bra og viktig at kuttet i barnetillegget og fribeløpet for uføre reverseres for neste år, og at det blir slutt på at kommunene får ta barnetrygden fra sosialhjelpsmottakere, noe Rødt mange ganger har foreslått å gjøre noe med.

Man kan iblant lure på hvor stor forskjell regjeringsskiftet har utgjort, men vi har i alle fall sett én ting veldig tydelig de siste ukene, og det er at til forskjell fra med høyreregjeringen har vi nå en regjering som kan levere hvis presset nedenfra og fra venstresiden blir sterkt nok. Men så er det mye som er grått, til og med blått, i det rød-grønne budsjettforliket. Det er skuffende at det skal bli dyrere å være syk med økningen i egenandelstaket på nesten 500 kr. De beholder Solberg-regjeringens store kutt i dagsatsen for de rundt 10 000 personene som deltar i ulike arbeidsmarkedstiltak neste år. Det er et grovt urettferdig kutt som gjør veien tilbake til jobb vanskeligere.

Og så har regjeringen bløffet folk. Før valget sa Støre at krisetiltakene må vare så lenge krisen varer, men 1. januar fjernes koronatillegget på dagpengene. Titusener av permitterte og ledige vil altså rase ned i inntekt, og samme dag vil omtrent 2 000 langtidsledige kunne miste dagpengene helt. Fram mot sommeren står over 20 000 langtidsledige i fare. Dette må løses.

Jeg synes Støre og Vedum kunne vært litt ærligere på at det blodfattige tilleggsbudsjettet de la fram, ikke handlet om for dårlig tid, men om for liten vilje. Det positive med forliket er at det viser litt av det vi kan få til med et mer rettferdig skattesystem og også med en liten økning i skattene for de aller rikeste, men fortsatt gjenstår mye.

De freder altså det skatteforliket som Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk med høyresiden for noen år siden, deriblant det enorme kuttet i selskapsskatten, som SSB i forrige uke viste er en hovedgrunn til at de rikeste blant oss betaler mindre skatt enn folk flest. Hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar av sin selvpåførte tvangstrøye i skattepolitikken og heller trapper opp skatten på selskapsoverskudd de kommende årene, har vi råd til gratis tannhelse med god margin i løpet av inneværende og kommende periode – ikke om flere tiår, som det nåværende tempoet i forliket legger opp til.

Vi skal glede oss over alt som endres av Erna Solbergs politikk, men ingenting skjer av seg selv, og mye arbeid gjenstår. Med sterk folkelig ryggdekning ligger oppdraget hos det nye flertallet i Stortinget. I Rødt er vi utålmodige, men vi er konstruktive, og vi skal fortsette å presse på for at høstens valgseier for venstresiden fører til reell forandring for alle som virkelig trenger det.

Nå trenger folk forandring av energipolitikken, for når Stortinget i vannkraftlandet Norge, som syder og buldrer av evig fornybar kraft, altså må vedta krisestøtte til strømregningene til folk flest, er det noe fundamentalt feil. Årsaken overrasker ingen. De andre partiene har bygd Norge stadig tettere inn i et europeisk strømmarked med langt høyere priser enn vi har hatt i Norge. De sier at utenlandskablene handler om forsyningssikkerhet, men vi fikk jo full forsyningssikkerhet i 1993, så kablene har siden den gang hatt én funksjon, nemlig å knytte oss enda tettere til energimarkeder som alltid har hatt høyere strømpriser enn oss.

Nå trengs handlekraft, ikke en regjering som sitter med hendene i fanget og ser på at kraftbransjen eksporterer i strie strømmer ut av landet mens strømprisene går i taket og vannmagasinene tappes ned. Nei, det trengs en regjering som gjør som Rødt foreslår, nemlig å bremse krafteksporten, bruke mekanismene i inngåtte avtaler og instruere Statnett om å hindre at fyllingsgraden går ytterligere ned.

Det blir interessant å se om regjeringen vil ta politiske grep, eller om Arbeiderparti-toppene i sin overtro på EU og ACER bare vil la markedet styre. Gjør de det siste, blir det vanlige folks tur til å betale skyhøye strømregninger gjennom hele vinteren og våren med. Sånn skal vi ikke ha det. Vi vil ikke ødelegge det kanskje viktigste konkurransefortrinnet for norsk industri i 100 år, det som har bygd landet, det som er et stort lyspunkt i tilværelsen i denne kalde og ganske mørke steinrøysa langt mot nord, nemlig billig strøm fra evig fornybar vannkraft.

Nå må det tas grep. Rødts forslag må få flertall, og regjeringen må ned fra EUs fang. Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Sveinung Rotevatn (V) [11:59:22]: Eit statsbudsjett er ei alvorleg sak for arbeidsplassar, for skule, og for helsevesen, og alt det er viktig for oss i Venstre. Men som eit liberalt miljøparti er det viktigaste for oss alltid at budsjettet er i tråd med klimaforpliktingane våre og forsterkar det grøne skiftet.

Budsjettforslaget til Høgre–Venstre–Kristeleg Folkeparti-regjeringa var eit sånt budsjett, med ei kraftfull satsing på miljøteknologi, med viktige satsingar for å ta vare på natur og ikkje minst med eit kraftfullt grønt skatteskifte der vi auka CO₂-avgifta i takt med vår eigen klimaplan.

Tilleggsnummeret frå Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa føreslo systematiske svekkingar i den miljøprofilen, med kutt i viktige klimasatsingar som Nysnø og miljøteknologiordninga, med kutt i skogvern og andre natursatsingar og ikkje minst med ei utholing av CO₂-avgifta. Summen var eit budsjett som ikkje er i tråd med klimaplanen, ikkje i tråd med klimamåla våre, og som vil føre til auka utslepp med opp mot 2 millionar tonn CO₂ fram mot 2030, ifølgje Finansdepartementet sjølv.

I ein heil valkamp har Arbeidarpartiet sprunge rundt og sagt at dei vil ha billegare drivstoff, så det var for så vidt ikkje uventa, men dei har også sagt at dei skulle gjere noko anna for å vege opp for det. Det viste seg at «noko anna» var absolutt ingenting. Etter forhandlingane med SV har dette heldigvis vorte betre. Eg har vore miljøpolitikar lenge nok til å vite at det er ikkje dit ein skal rette hovudskytset – det har utan tvil vore jobba hardt i forhandlingane for at budsjettet skal verte grønare, og det har det vorte. Viktige svekkingar som Arbeidarpartiet og Senterpartiet føreslo, er reverserte. Den 26. konsesjonsrunden skal iallfall ikkje skje neste år. Det betyr fint lite i praksis, men eg vil seie det er eit viktig symbolsk steg i kampen for ei raskare omstilling av Noreg og oljeindustrien.

Framleis er dessverre dette budsjettforliket mindre grønt enn alternativet vi skal stemme over i dag, nemleg det frå Venstre, Høgre og Kristeleg Folkeparti. I det raud-grøne budsjettforliket skal diesel og bensin framleis seljast med Senterparti-rabatt, og det vert framleis mindre gunstig å ha elbil som firmabil. I sum er det ikkje mogleg å godtgjere at det budsjettet kuttar meir eller eingong like mykje som alternativet, men det er i nærleiken, det har vorte betre, og det er eg faktisk glad for.

Ei hovudutfordring med retninga til det nye fleirtalet – i tillegg til den svekte klimaprofilen – er ei tyngre skattlegging av folk og av næringsliv, og den er for alvor i gang i fyrste vending. Det skal verte dyrare å vere norsk eigar. Gjennom innskjerpingar i formuesskatten, aksjerabatten og utbyteskatten skal det no hentast inn mangfaldige milliardar frå norske jobbskaparar. Det vil ikkje skje utan konsekvensar. Det vil svekkje investeringsviljen, og det er det siste vi treng i eit land som skal gjennom ei kraftfull omstilling, som skal ut av ei koronakrise, og som ikkje akkurat har ei skrinn statskasse frå før.

I budsjettforslaget frå den borgarlege regjeringa la vi opp til ein politikk på lag med næringslivet, ikkje ein politikk som går til kamp mot næringslivet. Samtidig fann vi rom for ei rekkje viktige satsingar. Frå Venstres side vil eg gjerne trekkje fram 800 mill. kr til gjennomføring av den viktige fullføringsreforma i skulen. Vi er stolte av at fråværet i vidaregåande gjekk ned under vår tid i regjering, og at fråfallet gjekk ned, men vi må vidare. I tillegg ligg det inne pengar til fleire lærarspesialistar, ei ordning den nye regjeringa no kuttar heilt ut. Det låg inne pengar til ein time ekstra naturfag, til fleire barnehagelærarar m.m.

Eg vil også trekkje fram den tunge satsinga på jernbane, på toppen av den doblinga av jernbanebudsjettet vi gjennomførte under vår tid ved makta, og viktige summar inn mot sentrale EU-program, styrking av kulturlivet, meir enn 1 pst. av BNI i bistand m.m.

I sum er budsjettforslaget frå den førre regjeringa, som vi framleis skal stemme over i dag, eit forslag for å skape jobbar, for å kutte utslepp, og for å styrkje norsk økonomi og næringsliv på veg ut av ei veldig krevjande tid. Lite tyder på at retninga frå det nye fleirtalet – Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV – vil ta oss dit, men vi får gje dei nokre sjansar til før vi feller den endelege dommen. Til sjuande og sist er det uansett veljarane som skal gjere det.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [12:15:04]: At jeg i det hele tatt kan stå på denne talerstolen i dag, er takket være den usynlige innsatsen fra utallige mennesker – alt fra de som har bygget talerstolen, til VA-ingeniørene som holder meg forsynt med drikkevann i løpet av dagen.

Å ta vare på dette nettverket er så viktig for oss at mange ligger våkne om natten hver gang vi får bekymringer om endringer som skjer med det økonomiske systemet. Men alt dette hviler på et dypere nettverk vi også må være bevisst på. Vi spør hverandre ofte: Hva skal vi leve av i framtiden? Dette spørsmålet har et svar som ikke endrer seg: Vi skal leve av det vi alltid har levd av – frisk luft, rent vann og sunn mat. Vi glemmer at forutsetningen for at vi i det hele tatt har et økonomisk nettverk å bekymre oss for, er at vi har et velfungerende økologisk nettverk under det hele, der planter og alger lager luften vi puster, og insekter og mikroorganismer sørger for maten vi spiser. Dette skjøre nettverket er nå i ferd med å rakne.

Hva gjør vi i denne sal for å redde naturen, selve livsgrunnlaget vårt? Vel, i denne budsjettprosessen ser det ut til at hovedgrepet er først å ta ut, og så ta inn igjen 120 mill. kr til skogvern. Vi har fått folkets tillit til å ta vare på deres framtid; vi kan bedre enn dette.

I går la vi fram Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der vi viser hvordan en faktisk redningsaksjon for naturen kan se ut. Og ja, vi bruker milliardbeløp på naturen fordi det er ansvarlig pengebruk å investere i vårt felles livsgrunnlag. Vi må innse at i vår iver etter å legge naturen under oss har vi glemt at vi fortrenger dette livsnødvendige nettverket. Vi i De Grønne vil rett og slett innføre prinsippet om at det skal koste penger å bygge ned og ødelegge natur. Vi viser også at det er fullt mulig å kutte klimagassutslippene med 80 pst. innen 2030, så vi kan bruke tiden vår på å diskutere de beste tiltakene framfor å diskutere om det i det hele tatt går framover fra et år til det neste.

Hva har dette å si for enkeltmennesket? Hvordan hadde livet for et menneske i Norge sett ut om De Grønne bestemte budsjettet? Når du starter på livet, får dine foreldrene god hjelp til å ta deg imot. Vi styrker engangsstønaden med 9 000 kr ved fødsel og adopsjon, vi gir foreldrene dine fire uker ekstra foreldrepermisjon og bevarer kontantstøtten. Med flere lekeplasser, bilfrie gater og hjertesoner rundt skolene gjør vi barndommen din friere og tryggere. Vi gir deg renere luft ved å prioritere sykkel, gange og kollektivtransport framfor mer biltrafikk og motorveier. På skolen får lærerne dine mer tid til å fokusere på deg idet vi åpner for mer praktisk og variert undervisning i skolen og reduserer et prøve- og kontrollregime. Skolehverdagen din blir sunnere, vi styrker skolehelsetjenesten, vi gir deg gratis frukt og grønsaker og innfører gradvis gratis skolemat, og vi gir deg fritidskortet tilbake.

Takket være De Grønnes storsatsing på psykisk helse får du både forebygging og tidlig hjelp, bl.a. med et styrket tilbud i kommunene og flere døgnplasser i psykisk helsevern. Får du problemer med rus, vil samfunnet møte deg med verdighet og omsorg framfor forfølgelse og straff. Havner du i helsevesenet, kan du nyte godt av at De Grønne vil gi fagfolkene tiden og tilliten tilbake, begynne en reversering av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og få fram alternativer til helseforetaksmodellen. Kapasiteten i helsevesenet skal økes, særlig i intensivavdelingene, men også i andre deler av systemet som gir oss kapasitetsmangel i pandemier. Tennene blir endelig ansett som en del av kroppen.

Et av de største grepene i vårt alternative budsjett er klimabelønning. Istedenfor at man bare skal betale miljøavgifter til staten, kan man nyte godt av denne belønningsordningen, der det man betaler mer for flyreiser og fossilt drivstoff, deles ut igjen til alle, slik at det lønner seg å velge miljøvennlig i hverdagen – vinn-vinn både for deg og for miljøet. Dette er en ordning vi første gang foreslo på Stortinget i 2016, men i år trapper vi den opp og deler ut totalt 21,4 mrd. kr i klimabelønning som skal gå til hver eneste innbygger i Norge, og som tilsvarer ca. 4 000 kr i året til hver nordmann.

Man vil i større og større grad kunne fylle livet med det som betyr mest for de aller fleste: tid til seg selv, venner og familie, framfor stadig mer jobbpress og forbruksjag. Vi utreder kortere arbeidstid og borgerlønnsordninger for å stå klare til å møte framtidens endringer med nye løsninger som kan prøves ut. Når livet begynner å gå mot slutten, kan man føle seg trygg på at alle kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner skal bli Livsglede for Eldre-sertifisert, det skal satses på velferdsteknologi, og ernæring og aktivitet for eldre og pleietrengende har fått økt støtte. Det er det gode, grønne liv i praksis.

Hvordan skal vi skape et så godt liv uten å bryte med naturens tålegrenser? Vi i De Grønne går inn for en grunnleggende systemendring. Vi må forbruke mindre, vi må leve mer. Sirkulærøkonomi framfor bruk og kast-økonomi er et nøkkelord. I næringslivet skal vi gjenbruke, vi skal reparere, satse på resirkulering av materialer, nullutslipps sjøtransport, flytende havvind, CO2-håndtering, satsing på nyskaping og prioritering, og kraftig økt tilgang på risikovillig kapital for grønne næringer gjennom Nysnø og Investinor. Bionova opprettes og finansierer ting som biokull, alternativer til soya og dyrefôr og matproduksjon fra alger. Vi foredler mer trevirke i Norge, biogass skal satses på, og ikke minst kultur, opplevelser og frivillighet.

Hvordan finansierer vi en så stor satsing på det grønne næringslivet? Jo, vi innfører en grønn omstillingsavgift på olje og gass, som sikrer at de midlene som ellers ville blitt brukt til økt aktivitet på sokkelen, i stedet går til grønne tiltak på fastlandet. Akkurat nå investeres det seks til syv ganger mer i olje og gass enn i all annen industri til sammen. Vi tar en avgift på 43 kr per fat oljeekvivalenter og endrer § 4 i lov om Statens pensjonsfond for å gjøre avgiften mulig. Denne avgiften vil ikke øke aktivitetsnivået i økonomien, nettopp fordi aktiviteten i oljesektoren vil gå ned, samtidig som investeringer i bærekraftig industri går opp.

Et kritisk punkt i budsjettenigheten som er lagt fram, er håndteringen av situasjonen for kollektivtransporten. Kollektivbransjen er i en kritisk situasjon, og det budsjettforliket som vi behandler i dag, utsetter bare kuttene i tilbudet med noen få måneder. Dette betyr at avganger kan forsvinne, særlig i helger og på kveldstid. Det rammer i første rekke de som er avhengig av buss, båt og bane til og fra arbeid på ugunstige tidspunkt, som sykepleiere, renholdsarbeidere og transportarbeidere. Folk med lav inntekt som ikke har råd til bil, er de som rammes hardest. Dette er en tapt mulighet. Istedenfor å holde ting ved like i noen få måneder burde vi virkelig satset på å bygge framtidens kollektivtransport som er klar for å møte en ny hverdag etter korona. I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi en pakke på til sammen 5,1 mrd. kr for å kutte prisene og videreutvikle tilbudet i hele landet. Prisene skal ned med 20 pst., og vi vil at folk skal kunne trekke fra månedskort på skatten. For å ta et eksempel vil prisen for et månedskort for en som pendler mellom Lørenskog og Oslo, gå ned fra rundt 1 400 kr til 1 127 kr, og med skattefradraget vil månedskortet i praksis koste 879 kr. I tillegg mener vi at familiebillettene bør gjøre det gratis å ta med barna på tog og buss.

På ett punkt kan vi glede oss over at Stortinget faktisk har lest budsjettet vårt og med stor entusiasme i dag diskuterer forslaget om å dele ut igjen statens inntekter fra strømprishoppet tilbake til folk. Når staten tar inn superprofitt på grunn av økte inntekter på strøm, vil vi at pengene betales rett tilbake til folk. Dette må vi få til i år, men også i framtiden, for strømprisene kommer til å variere framover også. Derfor foreslår vi en løsning nå, for 2022, samtidig som vi vil ha en ny modell som automatisk utjevner urimelige utslag på strømprisen, i tillegg til å sikre at det skal lønne seg å satse på energisparing.

Jeg tar med dette opp våre forslag og legger til at vi subsidiært kommer til å stemme for en rekke forslag om å få til en kontantutbetaling til folk for å dekke høye strømkostnader. Vi synes det er positivt at så mange foreslår konkrete grep, og vi vil gjøre vårt beste for å bidra til at flere av disse får flertall, om mulig. Vi merker oss at regjeringspartiene ikke ønsker å gjøre et konkret vedtak i dag, men heller ber regjeringen komme tilbake med en sak. Et løfte om en kommende sak i Stortinget betyr lite for dem som akkurat nå sliter med strømregningen. Vi i Miljøpartiet De Grønne forventer at regjeringen handler raskt, slik at de som sliter mest, får klare svar.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:34:59]: Norge er verdens beste land å bo i, ifølge FN. Jeg er stolt av å ha vært del av et ikke-sosialistisk samarbeid de siste åtte årene som har bidratt til å legge et godt grunnlag for videre verdiskaping, for trygging av velferden og for en grønn omstilling.

Vi har blitt mindre oljeavhengige, og vi har blitt mer konkurransedyktige nå enn vi var i 2013, og vi lyktes med å få ned arbeidsledigheten raskt etter to store kriser – koronapandemien og oljeprisfallet.

Vi har prioritert investeringer i kunnskap og gode og bærekraftige rammevilkår for verdiskaping i hele landet. Ikke minst har vi prioritert framtidsrettede investeringer i familie og oppvekst.

Mulighetene våre til å lykkes som voksne påvirkes av hvilken start vi får i livet. Jo tidligere vi setter inn innsatsen, desto bedre blir utbyttet senere. Folks arbeidsinnsats er vår viktigste ressurs. Og den mest kraftfulle investeringen i folk er å investere i små barns utvikling, slik også framtredende forskere og økonomer sier.

Derfor er jeg stolt av alt vi har fått til i løpet av årene våre i regjering. Jeg er stolt av økningen i barnetrygda med 8 200 kr for de yngste ungene, en nesten tredobling av engangsstønaden for foreldre som er uten rett til foreldrepenger, og av satsingen på gratis kjernetid i barnehagen for familier med dårlig råd. Og jeg kunne fortsatt.

Mye er bra i de rød-grønnes budsjettenighet for neste år når jeg ser på det med Kristelig Folkepartis øyne. Det er mange gode satsinger på distrikter, sosial velferd og fordeling. Men det er også mange spørsmålstegn og skuffelser.

Jeg er skuffet over innretningen på skatteopplegget, med økt skatt på arbeid som er egnet til å svekke verdiskapingen og grunnlaget for velferden. Det er også store spørsmålstegn ved utslippskuttene i det rød-grønne budsjettet, når de i mindre grad enn oss er villige til å bruke det viktigste virkemiddelet i klimapolitikken, nemlig miljøavgifter.

Det er merkelig at en regjering som sier at den prioriterer vanlige folk, velger å avvikle fritidskortet fra neste år. Fritidskortet på 2 000 kr betyr mest for de ungene som lever i familier med lave eller vanlige inntekter. Jeg er redd mange barn nå ikke får mulighet til å delta i korps eller på fotball eller den fritidsaktiviteten de ønsker. Det gjør meg trist. Visjonen med kortet var at vi endelig skulle gjøre noe med de ungdommene og ungene som dessverre ikke får lov til å delta. Neste år skulle en tredjedel av dem få 2 000 kr. De kunne sittet i klasserommet og diskutert hvilken aktivitet de skulle delta på – alle med en visshet om at de hadde pengene, og alle med et kollektivt, forsiktig press på de som ikke får det hjemmefra, for å delta i sosiale aktiviteter, som vi vet er viktig for å bekjempe utenforskap. Med all respekt: Vi har prøvd å styrke idretten. Vi har prøvd å styrke frivillige organisasjoner. Vi har prøvd ulike tiltak. Vi har ikke lyktes. Dette var et nytt forslag som dessverre ikke får se dagens lys.

På toppen av dette kutter regjeringa i kontantstøtta. De fjerner alle tilskudd til samlivstiltak, og de dropper forslaget om økt foreldrefradrag, som ville gitt størst lettelse til de barnefamiliene med dårligst råd. De rød-grønne har, igjen, sviktet i familiepolitikken.

Samtidig brukes store penger på et lite målrettet tiltak som redusert elavgift, som gir de største lettelsene til de som har store hus og hytter med varmekabler i oppkjørselen. Nå trengs i stedet en rask kontantutbetaling til husholdninger som har problemer med å betale de høye strømregningene, slik vi, Høyre og Venstre foreslår i dag.

De rød-grønne foreslår en rekke kutt i ikke-statlig sektor: Kutt i kapitaltilskuddet til friskoler, kutt til private barnehager, fjerning av tilskuddet til private kirkebygg og halvering av ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige formål. Jeg er overrasket og skuffet over at Senterpartiet ikke sto mer opp for frivillig og ideell sektor.

Budsjettet som Solberg-regjeringa la fram, har bedre prioriteringer. Vi hjelper dem som ble rammet av krisa, og legger til rette for nye grønne jobber, uten å øke skattene så kraftig som regjeringa gjør. Vi prioriterer barns oppvekst og bedre eldreomsorg. Og vi foreslår mer enn en halv milliard kroner mer enn de rød-grønne partiene til bistand til verdens fattigste, fordi det trengs mer enn noen gang midt i pandemi og klimakrise.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:50:17]: Jeg har sittet og fulgt debatten i dag, og det er alltid et spennende privilegium å gjøre det.

Det er én ting jeg synes vi bare skal reflektere litt over når vi har finansdebatt i det norske Stortinget, 50 år etter at Trygve Bratteli var og åpnet Ekofisk. Den eneste diskusjonen som har vært om olje- og gasspolitikken til nå, har vært en runde med Miljøpartiet De Grønne. I dette budsjettet er det 322 mrd. kr som egentlig indirekte kommer fra den åpningen som Trygve Bratteli gjorde for 50 år siden. I samlet inntekts- og formuesskatt er det 319 mrd. kr. Bare for å sette det litt i perspektiv: Hvis man tar det per hode i Norge, er det 60 000 kr som vi får takket være at man først fant olje- og gassressursene, at man klarte å forvalte dem på en klok og god måte og skape verdiskaping, og at man også opprettet Statens pensjonsfond utland. Det gir oss som folkevalgte, både dere som sitter i Stortinget og oss som statsråder, en helt annen mulighet enn noe annet samfunn.

Da vi skulle gjøre opp budsjettet i år, var det viktig for oss å se på om vi burde fase inn enda mer oljepenger, eller om vi ikke burde gjøre det. Så valgte Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV å ikke gjøre det, fordi vi var opptatt av å sørge for at vi skulle klare å forvalte denne formuen på en måte som gjør at også neste generasjon kan ha like stor glede av den som den generasjonen som vi er en del av. Vi har også valgt å ikke gjøre det fordi vi vet at hvis man faser inn bare mer og mer oljepenger, blir det ytterligere press på renter, og det skaper utfordringer ikke minst for småbarnsfamilier og andre som har høy gjeld.

Men hva var det vi prioriterte da Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen fikk lov til å lage en tilleggsproposisjon, takket være støtte i folket og mandatet det ga? Jo, det var å føre politikk for mindre forskjeller mellom folk, både geografisk og sosialt. Det var hovedmantraet da vi skulle legge en ny økonomisk politikk for Norge: Hvordan kan vi føre en økonomisk politikk og en finanspolitikk som gjør at det blir mindre forskjeller sosialt og geografisk? Og vi har gjort det ganske systematisk gjennom hele budsjettet.

La meg først ta den geografiske dimensjonen, som ingen andre partier har valgt å løfte i denne debatten til nå. Vi har valgt å bruke ca. 4 mrd. kr på å utjevne geografiske forskjeller i Norge – en kraftfull satsing.

Hvis man er avhengig av ferge, vil man merke at neste år blir det litt lavere fergepris. Eller ta dem som bor i de minste kystsamfunnene: De vil merke at det blir gratis ferge. Vi har satt av penger til det, og vi kommer til å gjennomføre det. Det var en prioritering som Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde, og som SV støttet.

For dem som er avhengige av bredbånd, valgte Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre å kutte. Vi øker, for vi mener at det skal være lik tilgang til fiber og den typen digital teknologi uansett om man bor på et lite sted eller et stort sted.

Vi ser det på rassikring, vi ser det på politiet, vi ser det på høyere utdanning, vi ser det på helseforetak, vi ser det på hvordan vi fordeler pengene til kommunal sektor: Det er en helt målrettet tenkning om hvordan man skal ha like gode tilbud om man bor på et lite sted, som om man bor på et stort sted – hvordan vi kan utvikle hele Norge.

Man ser det også for dem som er i fiskerinæringen, der vi satser mer på havner og farleder, og vi gjør også tiltak nettopp for å klare å gjennomføre det grønne skiftet innenfor skipsfarten. Det er mange gode tiltak som styrker kysten vår.

Vi tar også grep innenfor norsk matproduksjon på land, der man har en helt annen satsing på ca. 1 mrd. kr på ulike tiltak for å øke matproduksjonen rundt omkring i hele Norge.

Så har vi den sosiale dimensjonen. Med dette skatte- og avgiftsopplegget vil 82 pst. av befolkningen merke at man får enten lavere eller lik skatt neste år sammenlignet med i år. Så det store, store flertallet – alle med inntekt under 750 000 kr – vil få lavere skatt neste år enn de har i år. Det er en klar profil.

Så kan vi gå gjennom listen. Nå har vi sammen med SV bestemt oss for å

• gjeninnføre bedre ordning for brillestøtte

• fjerne avkorting på sosialhjelpen

• ha et ferietillegg for dem som er blitt arbeidsledige og har hatt det ekstra tøft

• gjøre det vi gjorde med arbeidsavklaringspenger

• øke med 300 mill. kr til særlig ressurskrevende tjenester

I tillegg kommer barnetrygd, varig tilrettelagte arbeidsplasser, 1 000 flere tiltaksplasser og en rekke tiltak som kan gjøre at flere som har en økonomisk krevende situasjon, skal få det bedre neste år enn det de har i år.

Så når man ser hvordan Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV sammen har prioritert disse ressursene, er det et budsjett for mindre forskjeller mellom folk og mindre forskjeller mellom ulike deler av landet. Det er gjort med en oljepengebruk som skaper trygghet, og en forutsigbarhet som gjør at man skaper arbeidsplasser og verdiskaping i alle deler av Norge.

Rigmor Aasrud (A) [13:18:40]: I åtte har vi hatt finansdebatter hvor Arbeiderpartiet har kjempet mot høyrepolitikk som har blitt virkelighet – mot skattekutt til dem som har hatt mest fra før, og usosiale kutt til dem som har hatt minst, mot svake kommune- og sykehusbudsjetter, mot sentralisering og privatisering, mot svake satsinger på å få folk i jobb og mot en passiv næringspolitikk.

I høst ga velgerne klar beskjed om at de var enig med oss; de hadde fått nok av høyrepolitikk. Derfor skal vi i dag endelig få vedtatt et budsjett som gir en ny og mer rettferdig retning for Norge – et rød-grønt budsjett som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har samlet seg om etter tøffe og konstruktive forhandlinger, et budsjett som klart og tydelig viser at det nå er vanlige folks tur.

Etter åtte år med en skattepolitikk som har satt dem med størst formuer først, er det nå vanlige folks tur. De som tjener 750 000 kr eller mindre, får lavere inntektsskatt. De med store inntekter og store formuer skal betale mer. Vi holder løftet vårt. Pendlere og barnefamilier får ikke lenger regningen – tvert imot: De får lavere skatt og billigere barnehage og SFO. Elavgiften øker ikke – tvert imot: Den senkes kraftig.

Etter åtte år hvor flertallet har prioritert å øke rikdommen til noen få, styrker vi i stedet vår felles velferd. Kommuner og fylkeskommuner får en realvekst på 4,5 mrd. kr i frie inntekter. Sykehusbudsjettene styrkes, og politiet styrkes. Kommunene får 2,5 mrd. kr mer enn det Solberg-regjeringen la opp til, og i tillegg 300 mill. kr for å dekke utgifter til ressurskrevende brukere.

Etter åtte år hvor vi har fått advarende pekefingre om at velferden blir for dyr, bygger vi den ut. Vi innfører gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger og starter en tannhelsereform som retter seg mot unge og dem med særlig stort behov.

Etter åtte år med usosiale kutt rydder vi opp. De som har vært lenge på arbeidsavklaringspenger, blir ikke stående uten inntekt 1. januar. Vi styrker brillestøtten til barn, sikrer feriepenger til dem som har vært arbeidsledige og permitterte, og en rekke andre tiltak.

Trygge jobber til alle er alltid jobb nummer én for Arbeiderpartiet. Derfor sørger budsjettet for å styrke arbeidsmarkedstiltakene og Nav, sånn at vi får en tettere oppfølging av folk som står utenfor arbeid. Derfor har vi en kraftig satsing på en næringspolitikk og en klimapolitikk som virker sammen for å kutte utslipp og skape nye, framtidsrettede arbeidsplasser.

Det er et historisk grønt budsjett som kutter utslipp i Norge, både neste år og i årene som kommer. Vi øker CO₂-avgiften, med en delvis kompensering for bensin og diesel med reduserte veibruksavgifter neste år. Vi setter av flere hundre millioner kroner til Enova, satser på hydrogen, endrer bilavgiftene og gir mer til klimatiltak i kommunene.

Jeg registrerer at Høyre snakker om utslippskutt i sitt budsjettforslag som om det noen gang hadde blitt en realitet. Men historien har vist at hva Høyre sier, og hva som til slutt blir vedtatt i Stortinget etter forhandlinger med Fremskrittspartiet, er to helt forskjellige ting. Og når Fremskrittspartiets alternative budsjett nå er lagt fram, er det lite som tyder på at de foreslåtte utslippskuttene ville fått flertall her i salen. Heldigvis er resultatet et annet. I dag står vi med et rødgrønt budsjett som leverer en rettferdig klimapolitikk for å kutte utslipp og skape jobber – med lik oljepengebruk som forslaget til Solberg-regjeringen.

Valget i høst ga et klart og tydelig flertall for en ny kurs; velgerne hadde fått nok av høyrepolitikk. Nå etter 49 dager har vi fått en regjering som leverer på Hurdalsplattformen fra dag til dag, fra sak til sak og i budsjettet som vi får vedtatt her i dag. Sammen med SV her i Stortinget vedtar regjeringspartiene i dag et budsjett som leverer det vi gikk til valg på: en ny og rettferdig retning for Norge hvor det er mer igjen til vanlige folk, for nå er det vanlige folks tur.

Erna Solberg (H) [13:33:55]: Et budsjett skal selvfølgelig løse her og nå-utfordringer, men ikke minst skal det adressere de langsiktige utfordringene for et land. De to viktigste utfordringene for Norge i dag er å få ned klimagassutslippene og inkludere flere i arbeidslivet.

Den forrige regjeringen meldte inn ambisiøse mål til FN om reduserte utslipp av klimagasser. Den nye regjeringen stadfestet disse målene på klimakonferansen i Glasgow nylig. Det er bra, men mål alene er ingenting verd uten konkret handling. Budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ville gitt konkrete og målbare reduksjoner i utslipp. Jeg merker meg at forskere sier at det er vanskelig å se at selve forliket som flertallet nå stemmer for, vil gi større reduksjoner enn vårt alternativ – det er ikke engang sikkert at det gir like mye.

Jeg forstår selvfølgelig at flere partier synes det er vanskelig å stemme for forslag som gjør det dyrere å forurense. Det kan jo bety at noen må betale mer. Men det er det prinsippet om at forurenser betaler, handler om. I dag finnes det gode miljøvennlige alternativer for de aller fleste. I vårt budsjett kompenserer vi dem som får økte utgifter, men uten at det svekker klimaeffekten. Flertallets alternativer krymper markedet for grønne løsninger som CO₂-avgiften skulle være med på å skape. Det lager en omvei til klimamålene. Og samtidig bruker man unødvendig av fellesskapets ressurser, som heller kunne vært brukt til sykepleiere, lærere eller å la vanlige folk få beholde litt mer av sin egen inntekt.

Den andre utfordringen er å inkludere flere i arbeidslivet. Det trenger vi fordi vi trenger flere hender når den mest lønnsomme næringen etter hvert kommer til å ha lavere aktivitet. På kort tid har Norge gått fra rekordledighet til stor mangel på arbeidskraft i en rekke bransjer. I går kunne vi lese at Norge topper OECDs liste over hvordan landenes arbeidsstyrke har utviklet seg under pandemien. I mange land, som vi også har sett i Norge før under kriser, har folk falt ut av arbeidsstyrken. Norges arbeidsstyrke derimot har økt med hele 2 prosentpoeng. Så i motsetning til det bildet representanten Aasrud nettopp ga av at det ikke har vært gjort en kraftfull innsats for å få folk i jobb, har det vært det – og det gir altså andre resultater enn tidligere kriser har gitt.

I tidligere kriser har folk også trukket seg ut av arbeidsmarkedet og gått over på pensjon eller helserelaterte ytelser. Nå ser vi at arbeidslinjen har virket under pandemien. Utfordringen fremover blir å inkludere enda flere. Da blir det å sikre at folk har rett kompetanse til å ta de nye jobbene, noe av det viktigste. Også her er det budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som gir de beste svarene.

Satsingen på kunnskap og kompetanse vil løfte vår verdiskaping, skape muligheter for alle og ikke minst bidra til å redusere sosial ulikhet. I vårt budsjettforslag er fullføringsreformen i videregående opplæring finansiert med over 800 mill. kr. Alle skal nå kunne fortsette med opplæring til de har fullført og bestått. Det skal satses mer på tilpasset opplæring. Tilbudet til dem som ikke får læreplass skal bli bedre. Vi foreslår også 240 mill. kr for å ta igjen tapt læring under pandemien. Og vi styrker videreutdanning av lærere, særlig innen spesialpedagogikk, og trapper opp den viktige satsingen fremover.

Det jeg må si, er at regjeringens budsjettforslag og forliket nå viser en annen vei når det gjelder kunnskap. De prioriterer kunnskap og utdanning ned – først i tilleggsproposisjonen og ytterligere i budsjettavtalen med SV. Hvem hadde forventet at etter all diskusjonen om å ta igjen det tapte, kutter man faktisk i midlene til å ta igjen det tapte for elever som ble sittende med dårlig undervisning i fjor?

Vi hører fra regjeringspartiene at det som vedtas her i dag, bare er starten – mer skal komme. På kunnskapsfeltet håper jeg virkelig ikke det, for her går det helt gal vei når vi nå måler budsjettet opp mot de store utfordringene når det gjelder sosial ulikhet, inkludering i arbeidslivet og næringslivets behov for arbeidskraft, som vårt samfunn står overfor.

Marit Arnstad (Sp) [13:49:02]: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen får i dag tilslutning til statsbudsjettet etter grundige forhandlinger med SV om et forlik. Det har vært gode forhandlinger, som også har gitt et balansert resultat.

Med tilleggsproposisjonen og forliket har det skjedd mange endringer fra det budsjettet som regjeringen Solberg la fram den 12. oktober. Det var høyst nødvendig. I Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis budsjettforslag lå det mange snubletråder og veldig mange uheldige forslag. Nå er det satt en ny og bedre kurs.

Kommunene, som løfter velferden vår i hverdagen, kom for dårlig ut i Solberg-regjeringens budsjett. De får nå 2,5 mrd. kr mer til viktige oppgaver innenfor barnehage, skole og eldreomsorg. I forliket med SV blir det styrket ytterligere med ca. 1 mrd. kr. I tillegg styrker vi finansieringen av såkalt ressurskrevende brukere, dem av oss som har mest bruk for samfunnets hjelp.

Til tross for en forpliktelse om tilleggsforhandlinger med jordbruket var ikke disse igangsatt fra den forrige regjeringens side, og ikke en eneste krone var satt av til det i budsjettforslaget. Nå er forhandlingene gjennomført, og landbruket tilføres nesten 1 mrd. kr mer i vårt budsjett enn i budsjettforslaget til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Vi skal løfte matproduksjonen i Norge i årene framover, ikke minst for de små og mellomstore brukene.

Distriktspolitikken har vært sørgelig forsømt av den forrige regjeringen over flere år. Her starter det også en ny kurs. Solberg-regjeringen la opp til et forslag som både slaktet Siva i Trondheim og nedprioriterte Innovasjon Norges distriktsrettede virksomhet. Dette er nå rettet opp, i tråd med det stortingsflertallet også ønsket, og vi skal styrke Siva i årene som kommer. Vi har økt bevilgningene til bredbånd og startet innføringen av bygdevekstavtaler, et helt nytt verktøy i distriktspolitikken. Pendlerfradraget er økt. Det reduserer kostnadene for dem som må pendle langt til jobb. Prisen på ferje er redusert, og det blir gratis ferje for øysamfunn uten fastlandsforbindelse. Lag og foreninger over hele landet får momskompensasjon og trenger ikke lenger å betale skatt på dugnaden sin. Nesten 4 mrd. kr i tilleggsproposisjonen brukes til å utjevne geografiske forskjeller.

For Senterpartiet er det viktig at folk skal oppleve trygghet for at politiet kommer når man trenger det, uansett hvor i landet man bor. Derfor har vi økt bevilgningene til politiet og tar sikte på flere politifolk og tjenestesteder utover i landet. Det samme gjelder de små domstolene som i dag har for få embetsdommere. Nå øker vi bevilgningen, slik at det kan ansettes flere. Det gir både flere ansatte i de små tingrettene og bedre kvalitet.

I skattepolitikken legges det opp til en sterkere omfordeling. De med lav inntekt og lave formuer får mindre skatt, men de som tjener godt, må ta en større del av byrden. Sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag er avgiftene betydelig redusert.

Vi står overfor en vinter med høye strømpriser. Det er ikke veldig mange kortsiktige tiltak som kan løse hele problematikken, men økt bostøtte og lavere elavgift – slik regjeringen allerede har foreslått – vil iallfall være et bidrag til å redusere strømkostnadene for oss alle. Jeg er også glad for at vi i dag får flertall for et forslag om at regjeringen må komme tilbake med nye tiltak. På lengre sikt må vi øke vår egen fornybare kraftproduksjon, og så må vi si et klart nei til nye kraftkabler, som den forrige regjeringen ivret for. Og hvis jeg får lov å si det, må vi også håpe på at norske oljeselskaper produserer og eksporterer mye gass i tida framover, slik at man får lettet litt på det stramme gassmarkedet i Europa.

Senterpartiet ser fram til en effektiv klimapolitikk som får utslippene ned, og som er praktisk og jordnær. Politikken på dette området bør ikke skape nye sosiale og geografiske skiller. Det vil i lengden være ødeleggende for muligheten for en bred folkelig oppslutning om en av vår tids største utfordringer. Derfor bidrar også regjeringen med kompensasjon for deler av den avgiftsøkningen på CO₂ til bilistene som den forrige regjeringen foreslo.

Sammen med Arbeiderpartiet og SV har vi også blitt enige om opprettelsen av et Bionova, som skal få utslippene ned i landbruket. Den forrige regjeringen inngikk en klimaavtale med landbruket, men det forelå ingen virkemidler for faktisk å redusere klimagassutslipp. Nå kommer dette på plass. Det trengs nye verktøy i klimapolitikken, ikke bare diskusjoner om nye mål.

Det har vært en ekstraordinært travel budsjetthøst. Når en regjering går av og en annen kommer, er det mye som skal skje på kort tid. Det er ingen tvil om at vi hadde hatt mulighet til å endre mer dersom vi hadde hatt en normal budsjettprosess, men det hadde vi ikke. Men Senterpartiet er godt fornøyd med tilleggsproposisjonen og det faktum at vi fikk en budsjettavtale med SV.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:04:26]: Det er bra det kommer en møring blant alle disse trønderne.

Fremskrittspartiets alternative budsjett prioriterer syke, eldre, pensjonister og barn. Ja, vi prioriterer å bygge landet. Vi ønsker, for å nevne noe, å stoppe den store sløsingen til bistand, innvandring, integrering og symbolske klimatiltak som pynter på det norske klimaregnskapet, men som ikke har noe å si for verdens klima. Det koster milliarder av kroner, og det er skattebetalerne som betaler regningen.

I motsetning til Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen prioriterer Fremskrittspartiet folk flest – kraftige kutt i avgiftene, fordi vi vet at avgifter rammer mest dem som har minst. Mange er nå bekymret for privatøkonomien. Inkassobyråer roper et varsku om at mange kommer til å få problemer på grunn av de høye strømprisene. Dette skjer på Arbeiderpartiets og Senterpartiets vakt.

Det er rekordhøye strømpriser, og hva gjør regjeringen? Jo, de snakker om hva som skjedde for mange år siden, i en tid da Fremskrittspartiet og Høyre styrte, og da strømprisen var ekstremt mye lavere enn den er nå. Folk vil ikke vite hva som skjedde for fem–seks år siden. De vil vite hva Stortinget har tenkt å gjøre nå for å hjelpe i den vanskelige situasjonen mange har med å greie å betale regningene sine. De vil vite hva regjeringen skal stille opp med nå for at de skal kunne ha råd til å kjøpe julegaver til ungene sine og feire jul. Fremskrittspartiet aksepterer det ikke. Derfor har vi tidligere fremmet forslag om å fjerne både moms og elavgift ut året. Det ble nedstemt. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har nå forhandlet i ukevis, uten at man kommer med noen løsning for dem som nå er redde for at de ikke har råd til å betale regningene sine. Så skal man igjen sette seg ned for å prøve å se på dette. Jeg synes det er utrolig passivt. Jeg tror mange nå er bekymret.

Fremskrittspartiet foreslår igjen for 2022 å fjerne moms og elavgift. Vi foreslår å ta kontroll med strømeksporten, og vi ønsker å stoppe elektrifiseringen av norske oljeplattformer, som er ren symbolpolitikk, og som bare kommer til å føre til at strømmen blir enda dyrere.

I nysalderingen vil Fremskrittspartiet foreslå å kontant utbetale 4 000 kr til alle norske husstander. Det gir mindre byråkrati. Det øker muligheten for at pengene kan komme raskt ut, nå når folk faktisk trenger det. Jeg synes det er underlig at olje- og energiministeren ikke er til stede i salen her, for både å holde innlegg om situasjonen og å svare på spørsmål. Jeg vil be henne om neste uke å komme til Stortinget og redegjøre for situasjonen og hva regjeringen nå har tenkt å gjøre for å hjelpe de mange som sliter.

Fremskrittspartiet prioriterer å få ned avgiftene på bensin og diesel, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet presenterer og serverer løftebrudd på løftebrudd. Det var ikke måte på hvordan dette skulle bli billigere. Nå blir det faktisk dyrere. Det samme blir bilene. Også prisen på strøm, drivstoff og mat, og rentene, er på vei opp. Det er vanskelig for vanlige folk nå. Syke får en ekstraregning på 600 mill. kr i økte egenandeler.

Men det største løftebruddet går til norske oljearbeidere og oljenæringen. Det var rørende å høre finansminister Slagsvold Vedum stå her og snakke om hvor fantastisk denne næringen er, samtidig som Senterpartiet nå skal stemme for å avlyse den 26. konsesjonsrunden. Det betyr mindre leting. Det betyr færre funn. Det betyr lavere inntekter. Det betyr færre arbeidsplasser, ja mindre velferd. Sånn går det når man overlater makt til et parti som vil legge ned norsk oljeproduksjon, som SV de facto vil. Så selv om Jonas og Trygve har flertall på Stortinget for å fortsette letepolitikken, velger de å støtte seg til et parti som vil legge ned denne næringen.

Det er ikke mangel på penger i Norge, men det er mangel på prioritering. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å sette en stopper for at det øses ut penger til klimatiltak, innvandring, integrering og bistand, mens syke folk i Norge kan dø fordi de ikke får tilgang på den beste medisinen, mens eldre ikke får den hjelpen de trenger, og folk er redde for at de ikke kan betale strømregningene sine. Vi har oppskriften på å overlate dette landet (presidenten klubber) i bedre stand til kommende generasjoner. Derfor er det synd at det ikke … (presidenten avbryter).

Audun Lysbakken (SV) [14:21:37]: Budsjettavtalen som SV har forhandlet fram med regjeringspartiene, har skapt ny entusiasme. Den har gjort budsjettet tydeligere rød-grønt. Det nytter. Folk blir hørt. Skikkelig forandring er mulig.

Avtalen betyr at de på toppen må betale langt mer skatt, mens to nye velferdsreformer for de mange – gratis SFO og tannhelsereform – settes i gang. Avtalen betyr at vi likevel får et statsbudsjett som kutter mer klimagassutslipp enn det de blå la opp til, og den betyr at de mange som stemte for å slutte med leting etter fossil energi og redusere avhengigheten av olje, ser at også deres syn skal kunne påvirke oljepolitikken.

Så betyr avtalen mer å leve av for mange uføre, fattige familier og mennesker som ble utsatt for høyresidens usosiale kutt. La meg begynne der, for det er det som er den kanskje viktigste arven etter åtte borgerlige år – et Forskjells-Norge hvor de rikeste har dratt kraftig fra. Mange arbeidsfolk har stått stille, og det har blitt flere fattige. I denne virkeligheten valgte de borgerlige år etter år å sende de store pengene i retning dem som hadde mest fra før. I dette budsjettforliket setter vi i stedet folk med lite først. De med de store formuene og millionlønningene får mer skatt, og så bruker vi noen av de pengene på å reversere det ene usosiale kuttet etter det andre.

Vi stopper forslaget om at uføre som klarer å jobbe litt, skal miste trygden. Kuttet i barnetillegg for uføre oppheves endelig, etter mange år. Det var mange familier som slet på grunn av det. Bostøtten økes igjen. Barna får brillestøtten tilbake, og en stor urett tar slutt når alle familier på sosialhjelp nå endelig skal få glede av barnetrygden og det ikke skal være lov for kommunene å holde pengene tilbake. Arbeidsløse og permitterte får feriepenger, slik at de som har betalt den høyeste prisen for koronakrisen, kan ta seg en ordentlig ferie neste år.

Så har vi fått en enighet om en rekke tiltak som gir utslippskutt i Norge på både kort og lang sikt. Det var umulig for SV å være med på et budsjett som kuttet mindre enn den borgerlige regjeringen hadde lagt fram, og nå vedtar vi i stedet et budsjett som kutter mer. Etter at vi ikke ble enige i Hurdal, har SV vært tydelige på at vi vil kreve innflytelse også i oljepolitikken. I avtalen slås det fast at den 26. konsesjonsrunden for oljeutvinning ikke blir noe av i 2022, og vi får en kraftig skjerping av CO₂-avgiften på sokkelen. SV har også kjempet for naturen og stoppet regjeringens forslag om kutt i skogvernet.

Fra opposisjon tar SV mål av seg til å drive fram to omfattende og utrolig viktige velferdsreformer. Det vil være historisk, men det er mulig. Nå får alle førsteklassinger gratis halvdagsplass i SFO fra skolestart. Det betyr at også de ungene som til nå ikke har fått være med, får være med. Det betyr at skolefritidsordningen i enda større grad kan bli en del av utviklingen av en skoledag hvor alle barn kan lære, lykkes og trives, og det betyr ikke minst store summer spart for mange familier rundt om i landet.

Så markerer budsjettavtalen starten på arbeidet med en tannhelsereform, hvor målet vårt er at vi skal få slutt på at lommeboken bestemmer hva slags tannhelse man har. Flere unge får billigere tannlege, det blir mer støtte til barn og unge som trenger tannregulering, kapasiteten i den offentlige tannhelsetjenesten økes, og utredningen av det som er vårt mål, en reform med et tak på egenandeler for alle, settes i gang.

SV sier, sammen med regjeringspartiene, i dag også tydelig at en annen stor forskjellsutfordring, nemlig et strømmarked som har løpt løpsk, også skal få sine løsninger, på både kort og lang sikt. Det er en tydelig forpliktelse i det vedtaket som gjøres senere i dag om at regjeringen i samarbeid med SV skal og vil komme med tiltak som kan bøte på situasjonen for dem som sliter med regningene. Det er i tråd med det Stortinget gjorde etter initiativ fra SV tidligere i høst for dem har aller minst.

Så må vi også på litt lengre sikt jobbe med å løse systemproblemet – hvordan vi skal ta makt fra markedet og sørge for at den situasjonen vi har nå, ikke oppstår igjen. Vi har vist at vi kan bruke vår nøkkelposisjon i Stortinget til å levere forandring for folk, at våre velgere skal ha uttelling for sin stemme. Men det er jo ikke det viktigste med det som vedtas i dag. Det viktigste er den forskjellen det gjør i livet og hverdagen for mange mennesker i landet.

Guri Melby (V) [14:37:30]: Av erfaring vet jeg at det ikke er enkelt å komme i havn med budsjettforhandlinger, så jeg vil derfor begynne med å gratulere regjeringspartiene og SV med å ha funnet en enighet. For å få et budsjett trenger vi kompromisser, og vi trenger dialog. Det er uten tvil en styrke i det norske systemet at vi har partier som tør å ta ansvar, som finner kompromisser, og som lander flertall. Det vil jeg gratulere posisjonen med.

Jeg er også enig med statsministeren i at budsjettet har blitt bedre etter disse forhandlingene, det er bare synd at Arbeiderpartiet og Senterpartiet først fikk anledning til å gå løs på klimaprofilen i det budsjettet vi la fram, før SV fikk slippe til. SV har gjort mye for å reversere kutt i klimasatsingen til denne regjeringen, men vi har gått fra et budsjett som følger opp klimaplanen, til et budsjett der vi ikke vet om man med enigheten kutter like mye som vi gjorde i vårt forslag. Det hjelper ikke helt om alle i denne salen er enige om at vi må gjøre mer, når vi faktisk ender opp med et budsjett som mest sannsynlig gjør mindre.

Da jeg drev valgkamp i sommer, var det denne regjeringen jeg var mest bekymret for at skulle ta over regjeringskontorene – med to partier som var opptatt av å reversere viktige moderniseringsreformer og vanne ut klimapolitikken, to partier som ikke klarte å se at vi ikke får et grønt skifte med røde tall, og at Norge har større utfordringer enn noen upopulære fylkessammenslåinger. Selv om SV nå har fått noen viktige gjennomslag på klima- og miljøfeltet i disse budsjettforhandlingene, må jeg konstatere at resultatet viser det Venstre lærte i den tiden vi hadde samarbeidsavtale på Stortinget: Det er så usigelig mye mer vi kan utrette fra regjeringskontorene enn fra Stortinget.

Vi måtte inn i regjering for å få til en ordentlig klimaplan, for å få til varige endringer i oljepolitikken, som flytting av iskanten, vern av Lofoten, Vesterålen og Senja og en endring i oljeskatteregimet, og ikke minst for også å få til en kraftfull fullføringsreform som endrer retningen i skolen, i videregående skole. Den typen endringer er det vanskelig å få til fra en forhandlingsposisjon på Stortinget.

Dessverre er det heller ikke sånn at det er det samme hvilket klimaparti som har budsjettmakt. SV og Venstre er enige om mye i klimapolitikken, men SVs største problem er at de ikke har noe problem med å skatte i hjel næringslivet samtidig som de øker den offentlige støtten til grønn omstilling. De tar med den ene hånden og gir med den andre. Resultatet blir fort færre grønne arbeidsplasser og mindre utslippskutt. Resultatet er da 9,2 mrd. kr i økte skatter for næringsliv og privatpersoner.

Det at regjeringen og SV har holdt fast på 28 pst. økning i CO₂-avgiften, som vi foreslo i vårt budsjettforslag, er bra, men at SV lot Senterpartiet vinne kampen om bilavgifter, mener jeg er svært uheldig. Da vil denne avgiftsøkningen kun få delvis effekt på utslippene. Partiene kaller det en rettferdig klimapolitikk, men jeg mener dette er et klassisk politikerbegrep som egentlig er kode for utvannet klimapolitikk.

Et annet kjennetegn ved denne budsjettenigheten er iveren etter å bruke opp det økonomiske handlingsrommet på dyre generelle satsinger, satsinger som ikke er målrettet mot dem som trenger det mest, men som favner såpass bredt at de ikke duger så veldig mye. Solidariteten med dem som trenger litt ekstra støtte, taper for at sånne som meg skal få billigere barnehageplass, og det syns jeg er synd. Regjeringen kunne f.eks. ha valgt å utvide gratis kjernetid i barnehage og SFO for dem som trenger det mest. I stedet har de gitt alle foreldre litt billigere barnehageplass og gratis halvdagsplass på SFO – vel, ikke alle, faktisk, for de som ikke nyter godt av dette, er de over 40 000 barna som allerede i dag har gratis kjernetid. For dem er ikke dette en budsjettenighet som gir noe romsligere økonomi, og det gjør heller ikke at flere barn som trenger å begynne i barnehage eller på SFO for å lære seg språk og bli en del av samfunnet, får til det.

Både Hurdalsplattformen og budsjettavtalen viser med all tydelighet at det er behov for en tydelig liberal og grønn opposisjon til denne regjeringen. Vi kommer til å fortsette å utfordre regjeringen når de foreslår politikk som innskrenker frihet og fratar barn og unge en mulighet. Vi kommer til å si fra når skatteøkningene deres går ut over næringslivets grønne skifte, når de svekker samarbeidet vårt med EU, eller når de utvanner klimapolitikken vi trenger for å nå de klimamålene som hele Stortinget er enige om. Men vi skal også være konstruktive. Vi kommer til å levere troverdige alternativer til regjeringens politikk, alternativer som både utjevner forskjeller, reduserer klimagassutslipp og gjør det lettere å skape sin egen og andres arbeidsplass.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [14:53:47]: Statsbudsjettet i et valgår med regjeringsskifte bygger jo i utgangspunktet på det budsjettet som den forrige regjeringen hadde, så jeg vil også gratulere med en budsjettenighet på kort tid. Det vet noen av oss er ganske krevende.

Budsjettforslaget til Solberg-regjeringen, som også Kristelig Folkeparti var en del av, prioriterte tiltak som ivaretar bærekraften i samfunnet vårt. Vi tar oljepengebruken ned til normale nivåer. Vi hjelper dem som blir rammet mest av krisen, og legger til rette for nye jobber, det grønne skiftet og økt kompetanse.

Vi gjør framtidsrettede investeringer i barn og unge. Vi styrker satsingen på fritidskortet, slik at barn og unge kan delta på aktiviteter uavhengig av familiens og foreldrenes lommebok. Vi foreslår et økt foreldrefradrag på inntil 2 100 kr for hvert barn utover det første barnet, og vi styrker barnehagens kvalitet og kompetanse og foreslår midler til en barnekoordinator. Vi foreslår tusen flere sykehjemsplasser og en pilot med investeringstilskudd for trygghetsboliger, slik at flere eldre kan bli boende hjemme og leve et selvstendig liv lengst mulig. Klimaarbeidet styrkes med høyere CO₂-avgift, satsing på tog og kollektivtransport og en grønn plattform, og bistanden til verdens fattigste land er høyere enn bistandsprosenten.

Heldigvis er det bred enighet om de store linjene i norsk politikk. Mange av disse sakene er også videreført i budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Jeg vil si at fordelingsprofilen på skatteopplegget i budsjettforliket er god, og det foreslås flere gode sosiale satsinger, f.eks. at barnetrygden skal holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp.

Samtidig er jeg også skuffet over at regjeringen faktisk rekker å ta unødvendige og usosiale kutt. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fjerner fritidskortet, det som skal gi barn og unge mellom 6 og 18 år muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av lommeboken til mor og far. Fritidskortet på 2 000 kr betyr mye for unger fra lavinntektsfamilier, for å kunne betale medlemsavgifter og kontingenter for alt fra korps til fotball. Ei heller hadde de rød-grønne partiene plass til vårt forslag om foreldrefradrag, som ville betydd mye for småbarnsfamiliene.

Verken Støre-regjeringens budsjett eller enigheten med SV gir noen signaler om hvordan de vil rigge framtiden, der vi får stadig flere eldre i Norge. Vi trenger å bygge flere eldreboliger i hele landet, som gir eldre en trygg alderdom, og at de rød-grønne kutter forslaget om bygging av trygghetsboliger i distriktet, er dårlig eldrepolitikk og dårlig distriktspolitikk. Alle eldre bør få ha trygge boliger uansett hvor de bor.

Friskolene går en tøffere tid i møte etter at de rød-grønnes kutt i kapitaltilskuddet er en realitet. Det er også vanskelig å forstå hvorfor de rød-grønne partiene ønsker å svekke fradraget for gaver til ideelle og frivillige organisasjoner så kraftig. Det betyr noe for lokalsamfunnene.

Til slutt: Det er uforståelig for Kristelig Folkeparti at SV kan være med på å kutte over en halv milliard kroner i bistanden til verdens fattigste når vi står i en global pandemi og klimakrisen rammer dem som har minst, aller hardest. Pengene skulle bl.a. gått til utdanning og Verdens matvareprograms arbeid for å bekjempe sult, men de rød-grønne partiene har åpenbart andre og viktigere prioriteringer.

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:08:42]: Hurdalsplattformen peker ut en ny og mer rettferdig retning for landet, og statsbudsjettet for 2022 er et tydelig uttrykk for det. Dette er et budsjett som viser at det er vanlige folks tur. Det er det mest omfordelende og grønneste som er vedtatt i Stortinget på mange, mange år.

Budsjettet for neste år, slik det nå legges fram og har flertall, har noen tydelige satsinger. Vi skal få flere i arbeid, og vi skal ha et trygt, organisert arbeidsliv. Vi skal styrke vår felles velferd i hele landet, og vi skal kutte utslipp og skape jobber – i tråd med Arbeiderpartiets valgløfter: arbeid, velferd, klima.

Arbeid først: Arbeiderpartiet lovet i valgkampen en kraftfull satsing på å få unge i jobb. Selv om arbeidsledigheten er på vei ned etter nedstengningen, ser vi et urovekkende mønster. Langtidsledigheten er høy samtidig som det lyses ut mange nye stillinger. De ledige, mange av dem unge mennesker, har ikke den kompetansen som etterspørres i de ledige stillingene. Det er et alvorlig tegn som fellesskapet må ta tak i.

I budsjettet styrker vi Nav, slik at de kan jobbe mer utadrettet og oppsøkende. Det er sterkt å møte de unge menneskene som får jobb fordi Nav gjør jobben sin, og nå skal de nå flere. Vi intensiverer arbeidet med å få på plass læreplasser til alle, vi starter opptrapping til en dobling av fagforeningsfradraget, vi styrker den norske modellen – i sum en kraftfull start på et viktig område for denne regjeringen.

Så velferd: Vi skal sikre at våre viktige velferdstjenester når folk, uavhengig av adresse og lommebok. Derfor styrker vi sykehusene våre, bl.a. for å gi bedre hjelp til dem med psykisk sykdom og for å lette trykket for de mange som nå står i første rekke i kampen mot pandemien. Det er sårt tiltrengt. Derfor styrker vi kommuneøkonomien; det betyr flere lærere, bedre eldreomsorg og trygghet nær folk. Og derfor setter vi ned maksprisen i barnehage, innfører gratis halvdagsplass i SFO for førsteklassingene og sørger for billigere tannlege for unge voksne. Det er viktige velferdsreformer i Arbeiderpartiets program, i Arbeiderpartiets 100-dagersplan og i Hurdalsplattformen – en klart ny retning der vi styrker velferdstjenestene og sørger for at de når alle.

Sist, men ikke minst: Dette budsjettet bidrar til å kutte utslipp og skape jobber. Det gjør vi gjennom å styrke hele statens verktøykasse. Vi bevilger mer til ordninger som utløser private investeringer, som grønne vekstlån, InvestEU og låneordninger for grønn skipsfart. Vi får nå fortgang i utviklingen av viktige reguleringer og rammebetingelser gjennom å prioritere arbeidet med å få lyst ut områder for produksjon av havvind. Og vi styrker statens støtte til aktører som utvikler og skalerer opp klimateknologi, ved økte rammer til Enova, ved å stifte og gå i gang med Bionova, ved å sikre bedre testfasiliteter i Siva og ved å mer enn doble den forrige regjeringens satsing på hydrogen.

Etter åtte år der mange usosiale kutt ble gjennomført, har det nye flertallet ryddet opp. I dette budsjettet sikrer vi at de som går på arbeidsavklaringspenger, og som risikerte å stå på bar bakke etter nyttår, ikke blir kastet ut av ordningen. Vi sikrer feriepenger for permitterte og arbeidsledige både i 2022 og etter hvert som en permanent løsning, etter at det ble avviklet av flertallet i 2015. Og vi sikrer at barn som trenger briller, skal få det uavhengig av foreldrenes økonomi.

De siste nesten to årene med nedstengning og pandemi har vist oss hvor viktig det er at vi har en økonomi som kan møte kriser. Vi har kunnet bruke oljepenger for å holde hjulene i gang. I en virkelighet som er mer normal, vil vi i årene framover ha et helt annet og mindre handlingsrom enn vi har vært vant til. Derfor har det vært viktig for regjeringen og budsjettpartner SV å ikke øke oljepengebruken i dette budsjettet. Det har vi også klart.

Vi har holdt skatteløftet vi ga velgerne. De som har inntekter under 750 000 kr, har fått lettelser; de som har mye, må bidra mer til fellesskapet. Dette er et budsjett som for Arbeiderpartiets del betyr at vi innfrir 100-dagersplanen, og at vi gjennomfører en stor del av Hurdalsplattformen, som regjeringen og SV nå har vært med på.

Jeg ønsker til slutt å takke SV for et godt, nært og konstruktivt samarbeid. Sammen har vi fått på plass et budsjett som tar oss i en mer rettferdig retning, og som kutter utslipp og skaper jobber. Vi har vist at vi hadde det politiske fellesskapet til å finne løsninger. Vi fant det altså her, i arbeidet med budsjettet i Stortinget. Det var et arbeid som krevde mye av oss, men vi kom helt fram i en tone som lover godt for årene som kommer. Vi legger til rette for en bedre hverdag – ikke for de få, men for de mange, vanlige folkene i hele landet vårt.

Terje Aasland (A) [15:30:55]: Aller først så er det med stolthet jeg konstaterer hva Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har fått til sammen med SV i denne budsjettavtalen. Vi ser faktisk de folkene som trenger å bli sett fra denne sal, det er det det handler om. Vi vil sørge for at det blir mindre forskjeller. De som tjener under 750 000 kr, skal få redusert skatt, de over skal få økt. Kommunene, en av våre viktigste velferdsprodusenter, får økte frie inntekter, nettopp for å styrke velferden. Vi kutter i maksprisen for barnehagene, vi innfører gratis kjernetid i SFO, og vi øker pendlerfradraget, noe som selvfølgelig betyr en forskjell for folks økonomi. Vi fjerner usosiale kutt innført av høyreregjeringen. Vi styrker også mulighetene for arbeid, gjennom flere tiltaksplasser, flere varig tilrettelagte arbeidsplasser.

Dette er også et historisk grønt budsjett. Det viktigste virkemiddelet i klimapolitikken er å gjøre det dyrere å forurense, og det er jeg for så vidt enig i. Det er også sagt fra flere Høyre-representanter her, men de har utelatt en viktig forutsetning for det grønne skiftet, og det er å legge til rette for at vi kan veksle inn fossil energi med fornybar energi. Da er vi ved kjernen i noe av det som er den sentrale diskusjonen her i dag, også knyttet til strømpriser. Det er at etter åtte år med høyreregjering har de ikke i tilstrekkelig grad forberedt oss når det gjelder muligheten for å skifte fra fossil energi til fornybar energi i det grønne skiftet. De har heller ikke klart å forberede Norge og den norske energiforsyningen på de svingningene og den utryggheten som kommer når en faser ut grunnlasten i Europa og eksponerer mye av norsk energiforsyning for det som kommer som følge av det. Det er dårlig håndverk, og det er spesielt dårlig håndverk at de kommer i denne debatten og prøver å legge ansvaret på den regjeringen som sitter nå. Det er med beste mulige ord i hvert fall ansvarsfraskrivelse.

Når det gjelder å klare det grønne skiftet, har det kommet en LO/NHO-rapport som viser at vi trenger kanskje opp mot 60 nye TWh fram til 2030. Det som det er innvilget konsesjoner på, og som kanskje er under oppstart, er mellom 7 og 9 TWh. Det viser hvor dårlige forberedelser høyreregjeringen har gjort.

Styringsmålet for den foregående regjeringens energipolitikk ga nettopp Tord Lien uttrykk for. Han ville ha dyrere strøm, han ville gjøre fornybar energi mer lønnsom ved å bygge flere kraftkabler til utlandet, og i 2016, da vi behandlet energimeldingen, var han lei av lav strømpris. Det er jo et uttrykk for hvordan en olje- og energiminister tenker, hvordan han styrer, og hvordan han forbereder landet på den framtiden som ligger foran. Han skrev også, eller i hvert fall ga uttrykk for, at det neste tiåret – dette sa han i 2016 – ville han rebalansere det norske kraftmarkedet, øke forbruket og få ned kraftoverskuddet. Jeg må si at han har lykkes ett hundre prosent. Det er gjort for lite, og i den erkjennelsen kommer krevende situasjoner som denne.

Så er det slik at den regjeringen som nå sitter, har gjort mer på noen få dager enn det den foregående regjeringen gjorde på åtte år. Vi kutter i elavgiften, mens høyreregjeringen økte elavgiften. Vi har lagt til rette for at de som har dårlig råd, skal få økt støtte gjennom bostøtten. Vi har foreslått i dag – og vi mener faktisk noe med det –at vi må komme raskt tilbake til Stortinget med løsninger som gjør at den økonomiske belastningen for husholdningene på kort sikt blir redusert.

Det er en krevende situasjon for vanlige folk nå, det er alvorlig med de høye prisene, og vi tar selvfølgelig det på alvor. Jeg er ikke sikker på om de lettvinte forslagene – mange av dem som er fremmet i dag – faktisk tar det på samme alvor. Nå må vi håndtere situasjonen, og så må vi bygge en energiforsyning og et system som gjør at vi for ettertiden unngår å komme i samme situasjon. Den jobben gjorde dessverre ikke høyreregjeringen. Den jobben må nåværende regjering gjøre.

Heidi Nordby Lunde (H) [15:35:54]: Etter forrige talers innlegg gleder jeg meg allerede nå til neste års trontaledebatt, hvor dette landet kommer til å være helt perfekt.

Men det har de gode forutsetninger for, for etter åtte år med Høyre i regjering er Norge et av de landene som så langt, i hvert fall, har klart seg godt gjennom den pågående pandemien, og sysselsettingen skyter fart i takt med normaliseringen av økonomien, som jeg – bank i bordet – håper holder seg i tiden som kommer.

Det at mye er godt, betyr selvfølgelig ikke at alt er bra. Selv om ulikheten i Norge er lav sammenlignet med andre land, opplever for mange mennesker mangel på muligheter. Fortsatt står for mange utenfor arbeidslivet, men det at norske bedrifter nå melder at mangel på arbeidskraft er deres største utfordring for videre vekst, betyr at Solberg-regjeringen har sørget for at Støre-regjeringen har en helt unik sjanse til å inkludere flere i arbeidslivet.

Jeg tror de to neste årene vil bli avgjørende, men på to viktige områder går regjeringen i feil retning – og sikkert også flere. Vi vet at en god utdanning er grunnleggende for å forebygge ulikhet og fattigdom. Fullført videregående skole er nøkkelen til arbeidslivet. Nå ser vi at færre faller fra, og at flere fullfører videregående skole. Fraværsgrensen har helt åpenbart bidratt til økt nærvær, som særlig er viktig for de svakeste elevene for å fullføre og bestå. Dernest er kvaliteten på læreren i klasserommet den viktigste faktoren for at elevene skal lykkes. Men Støres regjering fjerner fraværskravet for elevene og senker kravene til lærerutdannelsen. Det vitner om mangel på ambisjoner for barna våre og motarbeider sosial mobilitet og muligheter for alle til å lykkes i livet – uavhengig av sosial bakgrunn.

Dette får også følgefeil. Når mangelen på kompetent arbeidskraft er den største utfordringen til norsk næringsliv, er ikke det å senke kravene til skole og utdanning svaret. Samtidig øker mangel på jobb utenforskap og ulikhet. Vi vet at det å ha en jobb å gå til er mer enn bare arbeid: Det er mestring, inkludering og fellesskap. Men nå økes skattene for personer og næringsliv over hele landet, også for bedrifter som fortsatt går med underskudd eller opplever en skjør oppgang. Det gjør at bedrifter kanskje må prioritere skatt framfor ansettelser. Det vil i beste fall bremse veksten Norge og næringslivet trenger – i verste fall stoppe den.

I tillegg kommer nå nyheten om at regjeringen innfører pensjon fra første krone, som også vi er for, men de gjør det allerede fra 2022, uten tid til tilpasning og uten midlertidig kompenserende tiltak.

Regjeringen Støre legger med andre ord opp til det som kalles en perfekt storm, der mange elementer slår til samtidig. Skatteøkninger som gjør det dyrere å opprettholde eller skape nye arbeidsplasser, kommer samtidig med økte utgifter til pensjon. Dette gjelder særlig næringer som nå opplever mest usikkerhet og er mest utsatt for tiltak og nedstenging, som restaurant og reiseliv. Det er tilfeldigvis også de bransjene som nettopp ansetter mange av dem som vil nyte godt av pensjon fra første krone – studenter, kvinner, unge og andre med løs tilknytning til arbeidslivet. En forutsetning for at de skal få pensjon fra første krone, er jo at de har en jobb å gå til. Høyre ønsker begge deler.

Det er mangel på ambisjoner for elever i skolen, noe som fører til utenforskap, det er mangel på kompetent arbeidskraft, og det gjøres dyrere å drive næring og å gi folk jobb. Det høres ikke ut som regjeringen er så glad i hele landet.

Forrige gang Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt i regjering, hadde de også med seg SV. Da hadde de rekordhøye oljepriser, inntekter fra arveavgift og generelt høyere skatter. Likevel sto flere i helsekø, flere unge droppet ut av skolen, og det ble 15 000 flere fattige barn. Høyere skatter er ingen garanti for mer velferd, men nå virker det som om høyere skatter er den mest tydelige garantien vi har.

Norge har alle muligheter til å lykkes med både grønn omstilling og inkluderende vekst som tar hele Norge i bruk. Etter åtte år med Høyre i regjering har vi en robust økonomi som har stått seg gjennom en pandemi, og vi ser at sysselsettingen skyter fart. Det lover godt for Norge.

Jeg sa at de to neste årene vil bli avgjørende, og jeg håper jo egentlig at regjeringen lykkes. Det fortjener Norge og alle som bor her. Jeg skal heie på alle forslag som gir norske barn muligheter, som legger til rette for at norsk næringsliv klarer å skape de arbeidsplassene vi ønsker at folk skal inkluderes i, og at vi får et nytt, grønt industrieventyr på skuldrene av det næringslivet vi har – også om forslagene kommer fra Støre-regjeringen. Men i dag stemmer jeg for Solberg-regjeringens opprinnelige budsjett, for det mener jeg er et budsjett som gir muligheter for folk i hele Norge.

Geir Pollestad (Sp) [15:40:42]: Det er i dag noko mindre enn to månader sidan tidlegare finansminister Jan Tore Sanner la fram statsbudsjettet til Solberg-regjeringa. Han heldt då finanstalen, og den var bygd opp rundt ei jente som heitte Ida, fødd i år 2000. Finansministeren sa ingenting om kvar ho var fødd, men ho var neppe fødd ein plass der bussen gjekk to gonger om dagen. Mykje tyder på at ho levde livet sitt i nærleik av skinnegåande transport, for Solberg-regjeringas budsjett var eit sentralistisk budsjett.

Budsjettet me har fått no, er eit budsjett som ser heile landet. Det er eit budsjett som bryr seg om folk som bur ytst, som ser folk som bur ytst. Difor har me tiltak som billegare ferjer, meir pengar til breiband, ladestasjonar, meir til lokalt politi og – ei av dei viktigaste satsingane – 1 mrd. kr meir til norsk matproduksjon enn det som låg inne frå Solberg-regjeringa.

Landbruksministeren heitte Bollestad. Ho hadde tilleggsforhandlingar på sitt bord, men la dei vekk, for ho fekk ikkje med seg regjeringa på å gje landbruket kompensasjon. Det greidde statsråd Borch raskt. Bollestad 0 – Borch 1.

Men Senterpartiet og regjeringa har ikkje berre eit budsjett som tenkjer på dei som bur ytst. Me tenkjer òg på dei som bur inst. Om ein lurer på kvar inst i Rogaland er, er det Suldal. I Suldal går det ein veg som heiter rv. 13. Der rasar det. Fleire gonger i månaden ligg det store steinar på vegen. Det har det gjort i årevis.

Det har vore statsrådar frå Rogaland. Dei har heitt Horne og Høie, dei har heitt Bollestad og Bru, dei har heitt Nybø, og dei har ikkje minst heitt Solvik-Olsen. Dei har visst at det har landa store steinblokker på denne vegen. Dei har ikkje gjort noko med det fordi det ikkje var kostnadseffektivt. Det var ikkje samfunnsøkonomisk lønsamt. Det var noko anna som var viktigare. Det å spara 4 minutt på ein motorveg var viktigare enn kvardagen til folk i Suldal, og difor prioriterte dei det ikkje. No har me – etter nokre veker – fått pengar på plass, og ein kan starta bygging av ein lang tunnel forbi det rasfarlege strekket på rv. 13 i Suldal. Det betyr at familiane igjen kan køyra i same bilen, ikkje splitta seg opp i to bilar. Det betyr at ein ikkje treng å kikka på klokka når ein veit at skulebussen skal køyra gjennom rasfeltet. Det gjev folk livskvalitet. Om Ida skulle finna på å ha lyst til å busetja seg ein annan plass enn der det finst skinnegåande transport, vil dette gjera det lettare å flytta til Suldal. Det vil gjera det lettare å senda ungane på skulen i Suldal. Det er det som er eit konkret eksempel på ein politikk for heile landet.

Det har i dag vore mykje snakk om straum – og med god grunn. Eg er glad for at me får gjeve regjeringa i oppdrag å sjå på tiltak. Men det er spesielt at dei som har sete med ansvaret dei siste åtte åra, ikkje vil ha diskusjon om kva årsaka er til at me har hamna der me har hamna. Representanten Listhaug sa at ho trudde folk brydde seg katten. Eg tenkjer me kan diskutera dette, så kan folk sjå på og velja om dei vil ta stilling til det eller ikkje, om dei meiner det er viktig eller ikkje. Me i Senterpartiet meiner det er viktig, for me må læra av dei feila som er gjorde. Difor er det relevant at ein gjekk inn med ein olje- og energiminister som ville ha dyrare straum, og som fekk dyrare straum.

Me ser òg no når Framstegspartiet skal kritisera næringspolitikken til regjeringa, at dei snakkar om oljepolitikken som at dette er noko som skal leggja Noreg, Vestland og Rogaland daudt. Men det er ikkje det. Det er små justeringar. Me vidareutviklar olje- og gassnæringa. Det er verdt å minna om at i august skulle representanten Listhaug fella den dåverande regjeringa på ei mindre endring i skattesystemet. Ein hamra laus heilt til Norsk olje og gass var ute og sa at kanskje ikkje den endringa er så dum – ja, me støttar den endringa! Då såg ein tydeleg at Framstegspartiet ikkje eingong les forslaga før dei kritiserer.

Det har vore vanleg å seia at eit godt budsjett har vorte betre. Det skal ikkje eg seia. Eg skal seia at eit dårleg budsjett har vorte bra.

Roy Steffensen (FrP) [15:45:52]: Fremskrittspartiet blir beskyldt for ikke å lese forslag, og da er det fristende å si at det høres ut som representanten Pollestad ikke har lest Arbeiderpartiet og Senterpartiets tilleggsdokument til budsjettet, for han har brukt halvannet minutt på å snakke varmt om gjennomslaget når det gjelder rassikring i Suldal, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke fant en eneste krone til i sitt budsjett. Jeg synes det er litt rart at han bruker halvannet minutt på å skryte så mye av SVs seier uten engang å kreditere SV.

Angående SV: Representanten Kaski sa at de har prioritert forhandlingsinnsatsen sin. Representanten Lysbakken sa at de har valgt det viktigste først. Det tenker jeg er verd å merke seg for minstepensjonistene, for studentene og for strømkundene – at denne gangen nådde de ikke opp, for de er ikke det viktigste for SV.

I de siste åtte årene har Fremskrittspartiet bidratt til redusert avkorting av pensjon, vi har fått fjernet underreguleringer, og enslige minstepensjonister har fått økt pensjonen med totalt 21 000 kr. I statsbudsjettet for 2022 hadde både SV og Fremskrittspartiet satt av penger til økt minstepensjon. Dessverre valgte SV ikke å prioritere dette i forhandlingene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Jeg fulgte nøye med på hva forhandlerne sa både før og etter hvert eneste forhandlingsmøte. Ikke en eneste gang nevnte Kaski og SV at de vil ta et tak for minstepensjonistene. SV ofret dessverre en økning i minstepensjonen, på tross av at de før sommeren sto sammen med Fremskrittspartiet og ville løfte minstepensjonen til over EUs fattigdomsgrense. Vi skulle tro at å løfte minstepensjonen over fattigdomsgrensen var et viktig grep for å bekjempe sosiale forskjeller, men dessverre ser vi nok en gang at når SV får en hånd på rattet, glemmer de pensjonistene.

Fremskrittspartiet mener at minstepensjonen skal økes. Det foreslår vi i vårt alternative statsbudsjett, samtidig som vi foreslår ytterligere å redusere avkortingen av pensjon for gifte og samboende pensjonister, noe som vil bety ca. 10 000 kr mer per år per par. Fremskrittspartiet jobbet for pensjonistene i posisjon, og vi jobber for dem i opposisjon. SV har jobbet veldig for dem i opposisjon, men ikke i posisjon, og jeg frykter nå at dagens debatt signaliserer starten på fire magre år for pensjonistene.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har også vært høylytte kritikere av studentsatsingen de siste åtte årene, noe jeg synes har vært veldig underlig med tanke på historikken. Med Fremskrittspartiet i regjering fikk vi bidratt til et studentløft. Forrige gang de rød-grønne hadde makten, sto studiestøtten stille. Det ble bygget ca. 900 studentboliger i året de åtte årene de rød-grønne styrte sist. Etter 2013 har det i snitt blitt bygget 2 200 studentboliger i året. Studiestøtten er blitt økt, og det er blitt innført elleve måneders studiestøtte, sånn at en student nå har nesten 15 000 kr mer utbetalt i året enn om vi hadde latt studiestøtten stå i ro på rød-grønt nivå.

Fremskrittspartiet er stolt av jobben vi har gjort for studentene, men vi er ikke i mål. Vi ønsker først og fremst at det skal bygges flere studentboliger. Vi vil sette av penger til rehabilitering av gamle studentboliger og at studiestøtten skal økes og låses til 1,5G. Det foreslår vi i vårt alternative budsjett, og vi setter av nesten 300 mill. kr til det. Det ville vært en naturlig fortsettelse av studentløftet vi måtte i gang med i 2013, etter at studentene hadde vært en salderingspost i åtte rød-grønne år.

Jeg trodde virkelig at det nå skulle komme et nytt studentløft etter all kritikken vi har fått de siste åtte årene, og ikke minst alt vi fikk imot oss i alle debattene som var i valgkampen. Arbeiderpartiet og SV gikk til valg på å øke studiestøtten, mens Senterpartiet skulle øke studentenes kjøpekraft. SV var mest offensive, de lovte en økning på 75 000 kr i året. I SVs alternative budsjett foreslo de en økning i studiestøtten på rundt 12 000 kr i året, som en start. Resultatet ble null kroner, og det blir heller ingen flere studentboliger enn det som blir bygget i år.

Mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har jobbet for studentene i opposisjon, viser de igjen at de glemmer dem når de er i posisjon. Fremskrittspartiet jobbet for studentene i posisjon, og vi jobber for dem i opposisjon. Jeg frykter nå at dagens debatt også signaliserer starten på fire magre år for studentene, der de nok en gang blir en salderingspost i budsjettene.

Statsråd Anette Trettebergstuen [15:51:05]: Vi har fått en ny regjering som har lagt fram endringer i et budsjett som er svært godt for landet vårt, som virkelig setter vanlige folk først, og som drar Norge i en mer rettferdig retning.

Også kulturlivet får merke at det er ny regjering. Med de endringene vi har gjort i høyresidens budsjett, peker vi retning for kulturløftet vi skal få de neste årene. Vi prioriterer – og vi lytter til – idretten, frivilligheten og kulturen, og vi setter fart på likestillingspolitikken.

Kultur, idrett og frivillighet har lenge hatt som sitt største krav og behov å få innført full momskompensasjon. Det gjør vi for neste år. Men ikke bare det: Vi innfører full momskompensasjon også for inneværende år, i nysalderingen av budsjettet. Det er veldig godt nytt for lag og foreninger over hele landet, som får mer penger å rutte med til aktivitet for folk og barn og unge.

Vi bruker 300 mill. kr mer enn den forrige regjeringen på kultur og frivillighet. Vi styrker kunstnerøkonomien. Vi mener at det er på tide å kalle kunstnere og kulturarbeidere for arbeidsfolk. De har altfor lenge måttet stå med lua i hånda i arbeidslivet. De skal behandles som arbeidsfolk.

Bransjen har vært gjennom to tøffe koronaår, og derfor bruker vi 80 mill. kr på tiltak som direkte treffer kunstnergruppene godt. Vi legger opp til 120 nye kunstnerstipender, mer til Kulturfondet, mer til Fond for lyd og bilde, til musikkfestivalene, til turnéstøtte og til arbeid og aktivitet over hele landet. Vi bruker 25 mill. kr mer på film, og jeg er spesielt glad for at Samisk filminstitutt får en stor økning – det er på tide.

Så styrker vi journalistikken, bærebjelken i demokratiet vårt, med 10 mill. kr. Alle har vel gjennom koronapandemien fått opp øynene for hvor viktig den undersøkende journalistikken er, og lokalavisene våre, med den grundige journalistikken, er også en av årsakene til den høye tilliten som det norske folk har til myndighetene. Så vi styrker lokaljournalistikken i dette budsjettet.

Etter åtte år med høyreregjering og likestilling i revers har vi skiftet gir og er i gang med en mer offensiv likestillingspolitikk. Folk i Norge skal leve et fritt liv uavhengig av hvem de er, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet eller legning. Men slik er det ikke i dag: Vi har store utfordringer knyttet til økonomisk selvstendighet, negativ sosial kontroll, vold og trakassering i nære relasjoner og i arbeidslivet, og til kvinnehelse. LHBTI-personer har gjennomgående dårligere levekår enn resten av befolkningen, og transpersoner spesielt opplever mye hets og diskriminering.

Det viktigste vi kan gjøre for å komme videre, er å gjøre dem som hver eneste dag jobber for å øke likestillingen i hele landet, der ute hvor folk jobber og bor, i stand til å gjøre mer. Derfor styrker vi og bruker penger på likestillingssentrene, på organisasjonene som jobber med likestilling, LHBTI og antirasisme. 20 mill. kr mer bruker vi på å styrke grasrotarbeidet for en mer aktiv likestilling. Vi vil bygge en regional struktur for likestilling, og derfor gir vi også likestillingssentrene en økning og en anerkjennelse av den gode jobben de gjør.

Vi er så vidt i gang. Likestillingen skal framover. Kulturen, frivilligheten og idretten skal løftes, og dette budsjettet viser en klar retning for den nye Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen. Nå er det vanlige folks tur.

Jan Tore Sanner (H) [16:07:02]: Koronapandemien skaper fortsatt usikkerhet for mange enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og bedrifter. Samtidig skal vi glede oss over at den økonomiske krisen er tilbakelagt.

Vi kom ut av krisen med et sterkt næringsliv. Det har lagt grunnlag for en kraftig nedgang i ledigheten og vekst i sysselsettingen. Vi må tilbake til 2012 for å finne et like høyt nivå på sysselsettingen for bosatte i Norge. Prognosene for 2022 er gode både for norsk økonomi, for ledigheten og for sysselsettingen. Det er derfor bra at regjeringen legger seg på regjeringen Solbergs nivå på oljepengebruk. Vi må regne med trangere budsjetter i årene som kommer, og fondsverdien vil kunne svinge mer. Det er derfor behov for en usikkerhetsbuffer i handlingsregelen. Vi bør ligge klart under 3 pst. i gode tider for å kunne bruke de økonomiske musklene når tidene krever det.

Under krisen var antall ledige og permitterte oppe i over 400 000. Nå mangler bedriftene arbeidskraft. Vi har med andre ord gått fra en ledighetskø til en kø med ledige jobber. Fremover må vi derfor lykkes med utdannings- og kompetansepolitikken om vi skal sikre høy sysselsetting, økt verdiskaping og velferd. Her går de rød-grønne i feil retning. Budsjettavtalen innebærer at arbeidslinjen svekkes, at norsk eierskap svekkes, og at utdannings- og kompetansepolitikken svekkes.

Vår regjering lyktes med å få flere ungdommer til å velge yrkesfag. Flere fullførte videregående skole, og det kom mange nye tiltak på plass for å sikre voksne muligheten til ny kompetanse for å komme i jobb og for å kunne stå i jobb. I tillegg gjennomførte vi en integreringsreform som skal sikre flyktninger kompetanse til å kunne delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv.

For 2022 foreslo vi nye tiltak for at enda flere skulle kunne fullføre videregående skole, tiltak for å tette kompetansehull, penger til flere pedagoger i barnehagene, en sterkere satsing på videreutdanning i spesialpedagogikk og en ekstra time naturfag i ungdomsskolen.

Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er dårlig nytt. Den svarer ikke på de utfordringene Norge står overfor. Når vi har fått en kø av ledige jobber, må politikken bidra til at flere får riktig kompetanse, og vi må styrke arbeidslinjen. Dette er ikke noe som kan gjøres på ett år. Det krever en langsiktig strategi og satsing.

For 2022 bidrar Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV til å svekke utdannings-, kompetanse- og arbeidslinjen. De rød-grønne bruker de store pengene på billigere barnehage og SFO, ikke for dem som har minst, men for alle andre. Vår regjering fikk på plass billigere barnehage og SFO til lavinntektsfamilier. Det var viktig for å inkludere alle, og det bidro til at flere kom i barnehage, særlig barn med innvandrerbakgrunn.

Når de rød-grønne nå skal senke prisen – ikke for lavinntektsfamiliene, men for alle andre – kuttes andre viktige tiltak i skolen. De rød-grønne bruker de store pengene i skolen på å fryse dagens skolestruktur i kommunene gjennom et tilskudd per skole. Samtidig kuttes penger som skulle gått til barn og ungdom som har mistet verdifull undervisningstid under pandemien. Unge som har kunnskapshull, vil kunne miste viktige tiltak.

Lærerspesialistordningen skrotes – en ordning som skulle sikre nye karriereveier og økt kompetanse innen flere fagområder, særlig innenfor begynneropplæring, som var prioritert.

Elever i ungdomsskolen mister en ekstra time i naturfag – en time som skulle bidra til mer variert og praktisk undervisning og styrke elevenes kompetanse innenfor naturfag. Vi ser også at det kuttes innenfor høyere utdanning og forskning. Det er forståelig at det er kommet reaksjoner fra studenter, fra universiteter og fra høyskoler.

Ett budsjett forandrer ikke alt, men det viser en retning, og retningen nå er at kunnskap og kompetanse prioriteres ned.

Tuva Moflag (A) [16:12:25]: I dag er jeg først og fremst veldig stolt. Budsjettet som regjeringspartiene og SV har blitt enige om, er fullstappet av god sosialdemokratisk politikk. Det er politikk som reduserer de sosiale forskjellene mellom folk, det er politikk som styrker de universelle velferdsordningene, og det er politikk som får folk tilbake i arbeid. Ja, det er rett og slett politikk for vanlige folk.

Høyreregjeringen brukte sine åtte år ved roret på å gi aller mest til dem som hadde mye fra før. Skattelettelsene til de rikeste har blitt finansiert med usosiale kutt til dem som har minst, men denne skuta er vi i ferd med å snu nå.

Arbeidsledige og permitterte vil likevel få feriepenger. De som mottar arbeidsavklaringspenger, skal ikke lenger risikere å ende opp på sosialhjelp fordi Nav eller helsetjenesten ikke har klart å behandle eller avklare dem raskt nok. Ordningen med brillestøtte for barn skal forbedres. Uføre skal ikke få avkortet arbeidsinntekt fra første krone. Til det vil jeg dessuten stoppe opp og si: Beklager for den usikkerheten dere har vært utsatt for de siste ukene. Sjelden har jeg fått så mange e-poster, meldinger, telefoner og tagginger i sosiale medier fra folk som var fortvilt over dette forslaget – folk som er uføre, men likevel gjør en samfunnsinnsats med den arbeidsevnen de har, som støttekontakter, som lokalpolitikere, gjennom styreverv i borettslag, som eksamensvakter og med andre viktige bidrag. Dere ble hørt. Det nyttet å si ifra.

I tillegg er jeg glad for at barnetillegget for uføre gjeninnføres. Barn har hatt dårligere mulighet til å delta når familieøkonomien svekkes fordi mamma eller pappa har blitt syk. Arbeiderpartiet stemte imot dette i Stortinget, og nå får vi det på plass igjen sammen med SV og Senterpartiet.

Da jeg ble ordfører i tidligere Ski kommune i 2015, vedtok vi allerede i vårt første budsjett at barnetrygden skulle holdes utenom beregningen av sosialstønad, og i min første høst i posisjon på Stortinget blir dette nå en nasjonal standard. Jeg må innrømme at dette er mer enn jeg turte å håpe på i dette første budsjettet. Så når jeg sier jeg er stolt og glad i dag, mener jeg det helt oppriktig.

For å utjevne sosiale forskjeller må vi ta flere grep. Det handler om arbeid, det handler om universelle velferdsgoder, og det handler om et omfordelende skattesystem. Jeg vil trekke fram to viktige grep denne regjeringen vil ta for å sikre at arbeid blir en reell vei ut av fattigdom. Vi vil sette ned en lavinntektskommisjon med deltakere fra partene i arbeidslivet og følge opp konklusjonene med politiske grep for å redusere inntektsforskjellene i Norge. Det kan ikke være sånn at de på toppen fortsetter å dra ifra. Vi vil gjennomføre et heltidsløft i samarbeid med kommuner, sykehus og partene i arbeidslivet. Vi vil styrke retten til heltid i lovverket ved at arbeidsgiver må dokumentere at det er behov for en deltidsstilling. Det er altfor lett å utlyse små stillingsbrøker for å få kabalen til å gå opp – på arbeidstakers bekostning.

I dette budsjettet tar vi også viktige grep for å få folk tilbake i arbeid. Arbeid til alle vil alltid være jobb nummer én for Arbeiderpartiet. Derfor øker vi bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak slik at flere som står utenfor arbeidslivet, får kvalifisering og bistand til å komme i jobb. Antallet unge uføre har doblet seg på Erna Solbergs vakt. Det har vi ikke råd til. Både enkeltmennesket og samfunnet taper på det. Derfor styrker vi også Nav. Økt bemanning i Nav er et viktig grep for å styrke etatens rolle som arbeidsformidler og innsats overfor prioriterte grupper.

Representanten Sanner pekte på det kompetansegapet vi har i samfunnet i dag. Det er ledige jobber, men de som er ledige, har ikke kompetansen til å ta de jobbene – og det kompetansegapet har vi etter åtte år med den regjeringen som Sanner selv representerer.

Utenforskap starter tidlig og kan få konsekvenser senere i livet. Derfor avslutter jeg min begeistring i dag med en av mine hjertesaker. Én av fem førsteklassinger står helt utenfor SFO i dag – mange fordi prisen har blitt altfor høy. Fra neste år kan vi endelig si at alle førsteklassingene skal få være med.

Nikolai Astrup (H) [16:17:40]: Denne høsten har vi opplevd rekordhøye strømpriser. Årsaken til prissjokket ligger i gassprisene i Europa, som er mangedoblet, og en raskt økende CO₂-pris i det europeiske kvotemarkedet. Ifølge Volue Insight hadde strømprisene ligget et sted mellom 40 og 50 øre per kilowattime denne høsten dersom gassprisene og CO₂-prisen hadde vært på fjorårets nivå. Vi skal ikke lenger tilbake enn til i fjor for å finne en gjennomsnittspris gjennom året på rundt 10 øre per kilowattime.

Fjorårets priser er imidlertid en fattig trøst for alle dem som nå har fått strømregninger som er langt utover det man kan og skal forvente. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår derfor en målrettet ordning for å avhjelpe situasjonen for husholdningene som nå sliter med strømregningene. Vi foreslår økt bostøtte og 1 000 kr ekstra i stipend til studentene. Samtidig foreslår vi at alle husholdninger med en samlet husholdningsinntekt på under 1,2 mill. kr skal få 750 kr per husstandsmedlem i lavere strømregning. For en familie på fire vil det bety 3 000 kr lavere strømregning i vinter. Tre av fire husholdninger vil omfattes av vårt forslag.

De høye strømprisene vi har hatt de siste ukene, var det ingen som kunne forutse for bare noen måneder siden, men de var godt kjent for regjeringen da tilleggsproposisjonen ble lagt frem, og enda bedre kjent da budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene ble lansert for bare tre dager siden. Likevel kom det ingen substansielle forslag som ville hjulpet vanlige folk med strømregningen da budsjettkameratene la frem sitt forslag på mandag. Fra finansministeren har vi i dag ikke fått servert annet enn kunnskapsløse bortforklaringer. Han skylder på Norges tilslutning til ACER, som om ACER er skyld i strømprisene vi har nå. Det er faktisk tvert om: ACER er stedet vi nå kan klage på at svenskene nå holder igjen strøm som skulle gått til Norge. Finansministeren viser også igjen til en åtte år gammel uttalelse fra Tord Lien, som er tatt helt ut av sin sammenheng, og som handlet om noe helt annet enn prisen på strøm til norske husholdninger.

Representanten Aasland har også en mildt sagt spesiell forståelse av situasjonen når han mener at dagens strømpris er et resultat av dårlig håndverk av Solberg-regjeringen. Siden 2013 er det bygget ut mer enn 16 TWh ny fornybar energi, og det har aldri blitt investert så mye i strømnettet som de siste åtte årene, og ikke på noe tidspunkt de siste åtte årene har Arbeiderpartiet ment noe annet enn regjeringen om utviklingen av selve kraftsystemet vårt. Men la meg for all del ikke forstyrre verken Aaslands eller finansministerens resonnementer med fakta, selv om en litt mer redelig tilnærming kunne tilført dem begge et ferniss av troverdighet.

Senterpartiet har også lagt skylden på norske mellomlandsforbindelser, særlig de to siste, som det var Senterpartiet som inngikk avtale om å bygge da de satt i regjering sist.

Men selv om finansministeren og representanten Aasland skulle være ignorante om hvordan kraftsystemer virker, eller om de bevisst snakker mot bedre vitende, kan ingen av dem bortforklare at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår å øke skattene for næringslivet med 10 mrd. kr og øke utbyttet fra Statkraft med 2,3 mrd. kr – uten å finne penger til målrettede ordninger som monner for å hjelpe vanlige folk over hele landet, som vi er så glad i, med strømregningene som skal betales denne vinteren. Det er med respekt å melde altfor svakt. Jeg forstår at representantene fra regjeringspartiene har behov for å snakke seg bort og legge skylden på andre, men velgerne vil ikke la seg forlede av det.

Vi må legge til rette for at Norge skal ha rimelige strømpriser for husholdningene og være et attraktivt sted å legge til rette for ny kraftforedlende virksomhet, enten det er batterifabrikker, datasentre eller ny kraftkrevende industri. Da må det legges til rette for utbygging av mer fornybar energi i stor skala. Solberg-regjeringen la om vannkraftbeskatningen for å gjøre det mer attraktivt å investere i ny produksjon og oppgradering av eksisterende produksjon. Samtidig må vi raskt komme i gang med konsesjonsbehandling av vindkraft på land. Regjeringen skal i den forbindelse revidere plan- og bygningsloven, og dette arbeidet må prioriteres i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det største potensialet for ny fornybar energiproduksjon ligger i havvind. Her haster det at regjeringen avklarer rammevilkårene aktørene skal forholde seg til.

Norges fremtid som energiprovins ligger også i produksjon av hydrogen basert på naturgass, med fangst og lagring av CO₂. Selv med en massiv utbygging av fornybar energi i Europa og energieffektivisering gjennom elbiler, varmepumper og etterisolering av bygg vil det være nødvendig med store mengder tilført energi. Her kan blått hydrogen fra Norge spille en betydelig rolle som utslippsfri energibærer.

For at det skal skje er det viktig at regjeringen presiserer at det ikke skal betales CO₂-avgift for CO₂ som fanges og lagres gjennom produksjon av blått hydrogen. Høyre vil fremme forslag om dette i skatteproposisjonen, og jeg håper det forslaget får bred tilslutning i Stortinget.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [16:22:28]: Jeg må innrømme at som nyvalgt stortingsrepresentant og ny i finanskomiteen har tiden siden tidligere finansminister Jan Tore Sanner overleverte 13,5 kg med budsjettdokumenter til stortingspresidenten og fram til dagens finansdebatt vært en smule overveldende. Det er lett å gå seg vill i alle detaljene: Gul bok, nasjonalbudsjett, fagproposisjoner, tilleggsnummer og budsjettforlik med SV. Men hva er det store bildet? Hvordan vil folk merke at vi har fått et nytt stortingsflertall, som ønsker en ny kurs for landet etter åtte blå år?

I budsjettforslaget Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står sammen om, er det foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge – et Norge der det skal være mulig å leve gode liv, uansett hvor du bor og hvilken bakgrunn du har. Det er et budsjett som legger til rette for trygghet og gode tjenester nær folk.

Et viktig grep i budsjettet er styrkingen av kommunenes frie inntekter og reverseringen av kuttet i tjenester til ressurskrevende brukere. Signalene jeg har fått fra kommunene, er at det er helt nødvendig for at kommunene skal ha råd til å gi folk gode tjenester der de bor, for at de skal kunne sikre at flere barn får en trygg oppvekst, at vi får hjelp når vi blir syke, og at vi vet at de eldre blir tatt godt vare på.

Et godt helsetilbud er viktig for å sikre folk trygghet i hverdagen. Over hele landet meldes det om overbelastning på sykehus og helsepersonell. Budsjettet styrker sykehusene med 700 mill. kr, slik at vi kan få ned ventetidene og stå bedre rustet til å håndtere RS-virus og koronapandemi. Fastlegeordningen er under press, og vi øker derfor innsatsen for å rekruttere fastleger med målrettede tiltak.

Etter åtte år med økte forskjeller i inntekt og formue tas det i dette budsjettet tydelige grep for å legge et grunnlag for gode liv i hele landet – gjennom å gjøre livet lettere for dem som bor ytterst, både bokstavelig og i overført betydning. Vanlige folk skal få mindre skatt på egen inntekt, og færre skal betale formuesskatt. Avgifter som rammer folk flest, er redusert, og velferdstjenester som barnehage og SFO blir billigere.

Høyresiden framstiller det som dramatisk for økonomien og for landet at regjeringen vrir skattebyrden mot dem som har sterkest rygg til å bære den. Solberg-regjeringen har prioritert å redusere skattenivået med over 36 mrd. kr de siste åtte årene – skattekutt som er finansiert med reduksjoner i offentlig tjenesteproduksjon og med kutt i tjenester og ytelser til vanlige folk.

De største skattelettelsene blir gitt til dem med de største formuene og som bor i de mest sentrale strøkene. De 1 000 rikeste personene i Norge har fått til sammen 2,2 mrd. kr mindre i formuesskatt siden 2017. Denne feilslåtte prioriteringen må snus.

Senterpartiet mener det er riktig at folk med store formuer og inntekter skal bidra noe mer til fellesskapet, for på den måten å gi rom for å styrke det offentlige tjenestetilbudet og reversere mange av de usosiale og urettferdige grepene Solberg-regjeringen har foreslått. Vi har derfor sikret forlengelse av stønadsperioden for dem som går på arbeidsavklaringspenger. Dessuten skal permitterte og arbeidsledige også neste år få rett til feriepenger, slik at de kan planlegge ferie med familien. Kutt i barnetillegg og friinntekt for uføre ble også fjernet, og kutt i brillestøtten til barn blir reversert. Det er viktige påplussinger som viser at vi mener alvor når vi sier at vi vil utjevne de sosiale forskjellene.

Budsjettet prioriterer også 4 mrd. kr til å utjevne geografiske forskjeller. Distriktspolitikken forsterkes gjennom satsinger på sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet. Et viktig grep er at vi tar større ansvar for bredbåndsutbygging i områder der det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å bygge ut. Vi jobber for at folk som bor ytterst, gis trygghet for arbeidsplasser og inntekt, for at ungene skal få gå på skole i nærmiljøet, og for gode helsetilbud og trygge fødetilbud.

Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv, interesser og de utfordringene de møter i hverdagen, står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå disse målene.

Morten Wold (FrP) [16:27:15]: De siste 20 månedene har samfunnet måtte leve under en pandemi, og det har vært tungt for mange. Verst har pandemien rammet helsevesenet vårt. Sykepleiere og helsefagarbeidere har stått i frontlinjen siden mars 2020, bitt tennene sammen og vært selve grunnlaget for at samfunnet har fungert mens pandemien har pågått.

For oss i Fremskrittspartiet er det viktig å vise takknemlighet overfor dem som har gått foran i kampen mot koronaviruset, og i vårt alternative statsbudsjett bevilger vi en lønnsøkning på 3 prosentpoeng utover ordinær lønnsvekst til alle sykepleiere og helsefagarbeidere i offentlig sektor. Det betyr at en gjennomsnittlig sykepleier får 15 000 kr mer å rutte med i året enn hva han eller hun får med de rød-grønnes budsjettforslag.

Sykepleiermangelen er en varslet krise. Vi har stor mangel på sykepleiere allerede i dag, men SSBs framskrivninger sier at vi vil mangle så mange som 20 000 sykepleiere i 2035. For å få bukt med sykepleiermangelen trenger vi både lønnsløft og flere studieplasser. Det leverer Fremskrittspartiet på i vårt alternative statsbudsjett.

Gjennom hele pandemien har en forutsetning for tiltakene vært at vi skal sørge for å unngå overbelastning på helsevesenet. Intensivplassene er grunnfundamentet i dette, og for å sørge for å unngå nye nedstenginger er det nødvendig med flere intensivplasser. Derfor setter Fremskrittspartiet av 500 mill. kr til dette. Et robust helsevesen med nok intensivplasser er viktig, både i situasjonen vi står i i dag, og for eventuelle kriser i fremtiden.

Vi ser samtidig at det blir stadig færre døgnplasser innen psykiatrien, noe som fører til at mange ikke får den hjelpen de har behov for. Med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett viser vi tydelig at vi tar psykisk helse på alvor.

Dessuten: Er det noe som gjør meg frustrert, er det at regjeringen ikke evner å reversere forslaget til økning av egenandelstaket. Dette går ut over dem som sliter mest. Dessuten er det ikke slik at de økte egenandelene blir spredd utover hele året. Med regjeringens forslag betyr det at mange må betale nesten 3 000 kr i utgifter til lege og behandling de første par månedene i 2022. Når dette kommer på toppen av de skyhøye strømprisene, blir det en betydelig merkostnad for veldig mange som allerede trøbler med økonomien. Sånn kan vi ikke ha det i Norge. Regjeringen prøvde på det samme ved budsjettet i fjor, men da satte Fremskrittspartiet foten ned og reverserte forlaget om økning i egenandelene. Det foreslår vi å gjøre på nytt i år også, men det får vi jo ikke flertall for, for der har regjeringspartiene og SV funnet sammen om å øke egenandelen.

Det finnes like mange historier som det finnes pasienter. Heldigvis er de aller fleste av dem historier om mennesker som får den hjelpen de trenger – og et bedre liv. Men dessverre finnes det altfor mange historier om mennesker som blir glemt, eller som ikke får tilbudet de har krav på. Når man hører historier om ensomme eldre som er blitt forlatt hjemme uten strøm, uten mat og oppfølging, stikker det som kniver i hjertet på oss alle.

Sånne historier som vi har fått høre fra Grue de siste ukene, er rett og slett ikke verdig i verdens rikeste land. I altfor mange kommuner evner man ikke å prioritere verdige omsorgstjenester, og det må vi få en slutt på. Det må bli slutt på at rådmenn og lokalpolitikere salderer kommunebudsjettet med eldreomsorgen. Derfor setter Fremskrittspartiet av 600 mill. kr til å utvide prøveordningen for statlig finansiert eldreomsorg. Fremskrittspartiet mener nemlig at alle eldre fortjener en verdig eldreomsorg, uavhengig av økonomien til kommunen de bor i. Det handler i bunn og grunn om omsorg og hjertevarme.

Statsråd Tonje Brenna [16:32:01]: I Kunnskapsdepartementet står det en gammel skolepult med bøker, blekkhus og penn. Den har sett regjeringer komme og gå, sett statsråder tiltre og tre av – og til og med overlevd 22. juli. Akkurat som mine forgjengere går jeg forbi den pulten hver eneste dag. Den er en påminnelse om hvem vi som går ut og inn av departementet, er til for. Vi er til for ungene våre, dem vi hver dag skal skape en hverdag for med trygghet, mestring og læringsglede, men også dem vi skal ruste for de store oppgavene som venter oss, i møte med klimakrise, digitalisering og utfordringene velferdsstaten står overfor. Bøkene på pulten er en påminnelse om det som har vært, med sine oppgaver i kjemi og skjønnskrift fra 1930-tallet, men også en påminnelse om det som skal komme. De gamle bøkene er også et bilde på at måten vi driver skole på, endrer seg, samtidig som den er ganske lik nesten 100 år senere.

Vi har kommet langt i å bygge et sterkt barnehagefellesskap og en sterk fellesskole i Norge, men vi vet at vi ikke har kommet langt nok i å gi alle de samme mulighetene til å leve det livet de selv ønsker. Etter å ha bygget ut utdanningstilbudet til norske barn og unge i mer enn 200 år, reproduserer fortsatt utdanningssystemet vårt sosiale forskjeller. Hvilke karakterer man oppnår, hvilket utdannings- og yrkesvalg man tar, og om man klarer å gjennomføre den utdanningen, henger veldig nøye sammen med både sosial og geografisk bakgrunn.

Denne sammenhengen har ikke blitt mindre de siste åtte årene. Politikken under høyreregjeringen har snarere bidratt til å øke sosiale og geografiske forskjeller i Norge. Det er et problem denne regjeringen har satt øverst på dagsordenen, og akter å gjøre noe med. Derfor kan det ikke komme overraskende på noen at en politikk for mer kunnskap og mindre forskjeller var perspektivet vi gikk inn med, da vi gjorde endringer i Solberg-regjeringens budsjettforslag.

For det første vil regjeringen med budsjettforslaget inkludere flere barn i barnehage og skole. Derfor setter vi ned prisen for en barnehageplass for første gang på åtte år, samtidig som vi øker kompetansen og bemanningen i barnehagene. Det kan ikke være sånn at den delen av utdanningsløpet som kan bety mest for barn og unges utvikling, har den høyeste inngangsprisen og det laveste kompetansenivået. Jeg er også glad for at vi i budsjettet sikrer en mer inkluderende skole, ved å gjøre skolefritidsordningen tilgjengelig for flere.

For det andre vil regjeringen at elevene skal oppleve mestring i skolen. Da trenger vi en skole der elevene får jobbe mer praktisk og mer variert. Våre elever tropper opp på skolen som hele mennesker, med alle de talentene og mulighetene de bærer med seg. Som samfunn kan vi velge å utvide eller innskrenke deres mulighet til å lykkes. Vårt mål er at skolen skal bidra til å utvide mulighetene for hver enkelt. Da må også norsk skole ha rom for hver enkelt. Med budsjettforslaget går vi vekk fra den stramme favoriseringen av enkeltfag i skolen og øker antall videreutdanningsplasser i praktiske og estetiske fag.

For det tredje må elever og lærlinger bli bedre kvalifisert til arbeidsliv og høyere utdanning. 7 000 elever manglet læreplass i fjor. Med budsjettforslaget legger vi inn midler til å mobilisere flere læreplasser, sånn at både ungdom og foreldre kan oppleve yrkesfag som et tryggere valg. Elever som sliter med å få læreplass, skal ha tidligere og tettere oppfølging, med mål om at flere ikke bare skal fullføre og bestå, men også være reelt kvalifisert for jobb.

Hvor man kommer fra, må bety mindre for hvor man skal i livet. Det er regjeringens klare ambisjon. Ungene våre skal ved hver korsvei møte et fellesskap som stiller mer opp. De som sliter på skolen, skal få tidligere og bedre hjelp i en mer praktisk skole. De som mangler læreplass og derfor aldri får tatt fagbrev, skal nå få nye muligheter. Skal vi klare det, må vi ruste barnehagen og skolen for å møte et større mangfold av barn og unge, og vi må inkludere alle.

Alle må få oppleve mestring, og vi må sørge for at alle blir reelt kvalifisert, både mellom de ulike nivåene i utdanningen og også videre til arbeid og utdanning. Det er retningen dette budsjettet staker ut, og det er jeg stolt av.

Lise Christoffersen (A) [16:49:03]: Det har vært en spennende debatt så langt. Alle er vi bekymret for hva de høye strømprisene betyr for helt vanlige husstander, og særlig dem med lite, dem det ble flere av under høyrepartienes smålige stønadskutt. Budsjettet for 2022 må derfor handle om mer enn strømpriser.

Det er et budsjett med et tydelig rød-grønt preg. I september ga velgerne klar beskjed: Vi har fått nok av høyrestyre og favorisering av dem som har mest. På rekordtid har den rød-grønne regjeringa endret budsjettforslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i en tydelig og mer omfordelende retning. Med budsjettavtalen i Stortinget mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har vi fått på plass ytterligere grep til fordel for vanlige folk.

Valgløfter er til for å holdes. Erna Solbergs regjering var god på det – det skal de ha, både Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. 38 mrd. kr i skattekutt til de rikeste ble betalt med omtrent nøyaktig samme beløp i kutt på kutt i stønadene til syke, uføre og arbeidsledige, vedvarende gjennom to hele stortingsperioder – med andre ord: god, gammeldags høyrepolitikk. Arbeiderpartiet har særlig vært bekymret for de mange som ikke får nødvendig oppfølging etter de sterke kuttene som høyrepartiene gjorde i arbeidsavklaringspengene, både høyere terskel inn, kortere tid, færre forlengelser og ett års karenstid, til og med for dem som ikke var ferdig utredet, avklart og behandlet i Nav og helsevesen. Budsjettforslaget som kom før regjeringsskiftet, fortsatte i samme spor.

Men så sa altså velgerne at nok er nok. 100 rød-grønne representanter taler sitt tydelige språk. Arbeiderpartiet gikk til valg på et program som viser en ny retning: Nå er det vanlige folks tur. Vi hadde tre konkrete løfter: arbeid til alle, styrket velferd og en rettferdig klimapolitikk for nye, grønne arbeidsplasser over hele landet. Vi la fram en svært ambisiøs hundredagersplan, 40 punkter som vi ville gjennomføre i løpet av de første 100 dagene i regjering.

Hovedoverskriften i hundredagersplanen var: mer igjen for vanlige folk, herunder doblet fagforeningsfradrag, økt pendlerfradrag, reduserte priser i barnehager og SFO, fjerne usosiale kutt, herunder gjeninnføre feriepenger til arbeidsledige, brillestøtte til barn, sørge for at folk på arbeidsavklaring ikke kastes ut av trygden og over på sosialhjelp eller privat forsørging, stanse privatisering av viktige velferdstjenester, skape jobber og kutte utslipp, og sist, men ikke minst, et seriøst arbeidsliv med hele, faste stillinger. Så godt som alle 40 punkter er med i dette budsjettet, kvittert ut eller satt i gang.

I tillegg har regjeringa i dag varslet at pensjon fra første krone for alle skal være på plass fra årsskiftet. Det er ikke en del av behandlingen her i dag, men kommer i egen sak til Stortinget før jul. Dermed er en stor, stor urettferdighet rettet opp. Nå blir det opptjening av pensjon for alle, også i privat sektor, etter samme prinsipp som gjelder i offentlige tjenestepensjoner og i folketrygden. Det vil særlig komme dem som tjener minst, til gode, kvinner, deltidsansatte, sesongarbeidere, studenter og andre unge – en gladmelding til rundt en million vanlige arbeidstakere.

Vi tok over 14. oktober. Alt jeg har nevnt, pluss enda mer, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet fått til sammen i regjering og sammen med SV i Stortinget på under to måneder. Jeg er som Arbeiderparti-representant både stolt og glad.

Arbeiderpartiet er fornøyd, Senterpartiet er fornøyd, SV er fornøyd. Opposisjonen er oppskriftsmessig misfornøyd, men det aller, aller viktigste er de mange tilbakemeldingene om at vanlige folk er fornøyd. Fagbevegelsen er fornøyd med feriepenger til ledige og pensjon fra første krone, men det som gleder aller mest, er at AAP-aksjonen er fornøyd, at uføre er fornøyd med at det ikke blir kutt i stønaden for å jobbe litt, og at barnetillegget økes.

Dette er blant de gruppene Aftenposten denne uka kalte «uvanlige folk». Nei, de er ikke uvanlige, men helt vanlige folk som sliter med problemer som når som helst kan ramme hver og en av oss. Å ta vare på hverandre når livet butter, er det som kjennetegner et velferdssamfunn, og er det som kjennetegner sosialdemokratiet – begge av og for vanlige folk.

Helge Orten (H) [16:54:14]: Regjeringa Solberg la fram sitt forslag til statsbudsjett i oktober. Det er et budsjett som legger til rette for omstilling mot et grønnere og mer digitalisert samfunn, som legger til rette for at det kan skapes flere jobber i norske bedrifter, og at vi har tilgang til den kompetansen vi trenger for å utvikle både privat og offentlig sektor. Det er et budsjett som er tilpasset den økonomiske situasjonen, og som tar opp i seg de utfordringene vi står overfor i årene som kommer.

Dette tiårets store utfordring handler om å redusere klimagassutslippene og ta oss mot fornybarsamfunnet. Etter åtte år i regjering har vi snudd trenden, og de siste fem årene har utslippene gått ned. Samtidig vet vi at vi må gjennomføre betydelige tiltak for å nå 2030-målene.

Budsjettet fra Solberg-regjeringa legger til rette for ytterligere reduksjoner i utslippene gjennom klare prioriteringer. CO2-avgiften er et effektivt virkemiddel for å prise utslipp riktig. Samtidig må vi legge til rette for at de som må betale mer, også blir kompensert på andre måter.

Elbilpolitikken og innfasing av elferger er andre eksempler på hvordan ny teknologi bruker avgiftssystemet, og en offensiv innkjøpspolitikk kan bidra til et skifte i grønn retning. Utviklingsprosjekt for hydrogen og havvind er andre eksempler der det offentlige bidrar i en tidlig fase i utvikling av ny teknologi. Dette er teknologi som har overføringsverdi til andre områder og bidrar til utvikling av ny industri i Norge og eksportmuligheter.

Skal vi få til en vellykket omstilling i grønn retning, er vi avhengig av et godt samspill mellom både det offentlige og private bedrifter og risikokapital. I tilleggsproposisjonen og i budsjettforliket med SV ble beskatningen av norsk eierskap i norske bedrifter kraftig skjerpet – i en situasjon der vi har behov for mer risikokapital for å skape nye arbeidsplasser og bidra til den grønne omstillingen. Det er etter min mening og min oppfatning fullstendig feil medisin og vil gjøre bedriftene dårligere rustet til å håndtere en krevende omstilling.

Budsjettet som ble lagt fram av Solberg-regjeringa i oktober, var godt tilpasset den økonomiske situasjonen, og oljepengebruken er mer tilpasset en normal situasjon. Samtidig ser vi at økningen i smittetall og høye strømpriser kan og vil påvirke den situasjonen i månedene som kommer. Det har derfor vært viktig for oss å bruke det handlingsrommet som bl.a. økt utbytte fra Statkraft gir, til å kompensere dem som sliter mest med økte strømpriser, gjennom en målrettet strømpakke rettet mot husholdninger, eldre, småbarnsfamilier og studenter med lave eller middels inntekter. Dette er en ekstraordinær situasjon som også krever ekstraordinære tiltak.

Det er også interessant at regjeringspartiene og SV nå ser behov for mer målrettede tiltak for å møte de høye strømutgiftene. Mandag denne uka la de samme partiene fram budsjettforliket med en flat reduksjon av elavgiften til alle som det store tiltaket. Det er for så vidt vel og bra. Tre dager senere ser de seg nødt til å fremme et anmodningsforslag for å rette opp i sin egen politikk, og ber regjeringa lage en mer målrettet ordning. Dette kunne og burde vært løst i budsjettforliket.

Så velger vi også å bruke av handlingsrommet til å styrke kollektivtransporten. Vi ser at det fremdeles er betydelige utfordringer knyttet til pandemien, og at dette sannsynligvis vil forsterke seg som følge av økt smitte i samfunnet.

Tilleggsforhandlingene i jordbruket har gitt vel 750 mill. kr mer til norske bønder. Det er bra. Det er selvfølgelig noe vi ville fulgt opp om vi fortsatt satt i regjering, og det er derfor helt naturlig å følge det opp i vårt tilleggsforslag, som er fremmet i dag.

Regjeringa har i tilleggsproposisjonen valgt å kutte i mindre riksveitiltak. Det er tiltak som går til mindre utbedringstiltak langs eksisterende vei, trafikksikkerhetstiltak og tilrettelegging for gående og syklende. Vi mener dette er en underlig prioritering og legger inn 200 mill. kr ekstra på denne posten, heller enn å kutte 280 mill. kr, slik regjeringa sammen med SV gjør. Det betyr at flere viktige prosjekt vil bli gjennomført. Samferdsel er fortsatt et viktig satsingsområde for Høyre, og vi vil fortsette å følge opp Nasjonal transportplan i våre kommende budsjetter.

Uten å gå inn på alle postene i vårt tilleggsforslag vil jeg nevne spesielt satsingen på en ungdomsskolereform, som for så vidt var nevnt her tidligere, som vi også har levert et eget representantforslag om.

Forslaget til statsbudsjett fra regjeringa Solberg er et budsjett for hele landet og legger til rette for et godt liv i hele landet. Det er et budsjett som prioriterer flere jobber i privat sektor, gir folk og bedrifter den kompetansen de trenger, og legger til rette for grønn omstilling og vekst.

Willfred Nordlund (Sp) [16:59:31]: Vi har fått et budsjettforlik som går enda litt lenger for å utvikle hele Norge enn det forslaget som regjeringen rakk å foreslå på kort tid.

Vi skal ruste landet for de store oppgavene som står foran oss. Historien om Norge er en historie om spredt bosetting, store, spredte naturressurser og folk som så og ser muligheter. Sånn bør det fortsette. Budsjettforliket gir, i likhet med forslaget fra regjeringen, en tydelig retning om at vi igjen skal bygge hele landet, satse på de mulighetene som finnes overalt til økt verdiskaping, og sikre at vi får en befolkningsutvikling i alle deler av landet.

Budsjettforliket følger opp en historisk sterk satsing på jordbruket i et enkeltbudsjett fra en regjering. I budsjettforliket er regjeringspartiene og SV enige om at regjeringen skal legge fram en forpliktende og tidfestet plan om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Det er Senterpartiet glad for at vi er enige om. Det er viktig både for matproduksjonen vår og for å videreføre et landbruk i hele landet. I dette arbeidet blir det viktig å ta hensyn til markedsutviklingen, konkurransekraft mot import, tilpasning hos næringsdrivende bønder og at inntektsøkningen skal bli realisert i praksis og ikke føre til overproduksjon.

Landbruket har stor betydning for sysselsetting, lokal verdiskaping, utvikling og ikke minst beredskap i Norge. Det er derfor nødvendig med en kursendring i landbrukspolitikken. Regjeringens aller første grep var derfor å inngå en tilleggsavtale med partene i jordbruket om en foreløpig kompensasjon på 754 mill. kr over statsbudsjettet som følge av den ekstraordinære kostnadsøkningen på gjødsel og bygningsmateriale. Dette er også videreført i budsjettforliket.

Styrking av investeringsvirkemidlene i jordbruket er viktig for å imøtekomme kravet om løsdrift for alt storfe fra 2034. Regjeringens forslag om å øke disse med 200 mill. kr følges opp i enigheten gjennom at investeringsmidlene skal bidra til at løsdriftskravet nås for små og mellomstore bruk.

Jordbruket er en viktig del av løsningen for å nå Norges klimaforpliktelser. Klimaavtalen mellom staten og organisasjonene må derfor ligge til grunn for klimaarbeidet i jordbruket. Et viktig tiltak i den sammenhengen, som regjeringen for øvrig har varslet i plattformen, er at man skulle opprette Bionova. I budsjettforliket prioriteres det 30 mill. kr til å etablere Bionova allerede i 2022. Det er bra. Bionova skal bidra til utvikling av bioøkonomien knyttet til jordbruk, skogbruk og havbruk, som mange representanter har vært inne på tidligere. Det vil være et viktig verktøy for å nå målene i klimaavtalen med jordbruket. Ikke minst skal finansieringen skje utenfor jordbruksavtalen.

Budsjettforliket viser at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er enige om viktige kursendringer i landbrukspolitikken. Det er jeg svært tilfreds med.

Det har vært en diskusjon tidligere i denne salen, nå etter valget, om hvordan regjeringen ønsker å føre en mer aktiv næringspolitikk. Et av de grepene som foreslås, er at man skal revurdere hele virkemiddelapparatet, og det er derfor regjeringen har foreslått, og fått tilslutning til, at man ikke skal overføre Siva til Innovasjon Norge. Tvert imot styrkes Siva gjennom budsjettforliket ved at man overfører 40 mill. kr ekstra til testfasiliteter i distriktene over Sivas rammer. Dette er den såkalte katapultordningen – kjært barn har mange navn – og den tilbyr altså testfasiliteter for industrien, noe vi er avhengig av for å øke handelsbalansen, og ikke minst støtter den effektivt opp om omstilling og innovasjon. Ordningen er blitt tatt godt imot av næringslivet i hele landet, og jeg er derfor glad for at vi får muligheten til å forsterke den. De fem katapultsentrene som finnes, har allerede god geografisk spredning og har etablert nettverk med regionalt næringsliv. Det er en stor styrke. Det danner et godt utgangspunkt for å bygge videre på tilbudet når man nå forsterker testfasilitetene med 40 mill. kr.

Det er en rekke andre styrkinger og endringer i budsjettforliket – og ikke minst i tilleggsproposisjonen fra regjeringen – som jeg mener er veldig gode, særlig for å få en mer aktiv stat som legger til rette for og bidrar til den omstillingen som man nå skal gjennom.

Oppsummert er det budsjettforliket som man nå har på bordet, et budsjett som styrker viktige ordninger for å bidra til omstilling til framtidens næringsliv, og det skal ikke minst skape flere arbeidsplasser i hele landet. Det er et budsjettforlik hvor man også tar ansvar for helheten og sikrer bedre geografisk og sosial fordeling. Det er en kurs Senterpartiet gikk til valg på.

Even A. Røed (A) [17:04:38]: Det er lite som er så godt som å vedta et budsjett som snur pila i så stor grad som dette budsjettet gjør – fra dem som har mest fra før, til vanlige folk.

Valgresultatet var et klokkeklart uttrykk for et ønske om et skifte. Det var ikke lenger oppslutning om en politikk som ikke bidrar til å utjevne forskjeller og styrke velferden. Vi la fram vår plan i valgkampen om hvordan vi skulle prioritere vanlige folk. Vanlige folk er arbeidsledige, de er arbeidsfolk, de har tannlegeskrekk, de bor på sykehjem, de studerer, de trenger briller, de jobber som frivillige, de pendler og mye, mye mer. Felles for dem alle er at de gjennom de siste åtte årene har opplevd Høyre-ledede regjeringer som har gjort det vanskelig for dem. Denne regjeringen prioriterer dem.

Helse- og omsorgstjenestene får en ny kurs framover. Tiden for en underfinansiert helsetjeneste er over. Regjeringen Støre er krystallklar på at våre offentlige helsetjenester, som er tilgjengelige for alle, uansett adresse og lommebok, skal vi ta vare på. Det handler om helsen til hver enkelt, om pårørende og om et produktivt og bærekraftig samfunn.

En styrket spesialisthelsetjeneste er en helt sentral del av dette. Vi sikrer en styrking på 700 mill. kr, som kommer på toppen av det forrige regjering la fram. En økt grunnfinansiering og aktivitetsvekst bidrar til å styrke kapasiteten, og det bidrar til å få ned ventetidene samt å ta igjen behandlingsetterslepet vi ser som følge av koronapandemien.

Vi er tydelige på at det også skal føre til økt behandling innen psykisk helsevern og rus. I tillegg styrker vi satsingen på ACT- og FACT-team fordi vi vet at det er et stort behov for at flere får behandling gjennom oppsøkende team, som møter pasienten der de lever og bor.

Vi har alle opplevd følgene av pandemien: bl.a. sosial distansering og nedstenging. Noen av oss har kjent det litt mer enn andre. Derfor styrkes det psykiske helsetilbudet for studentene med 20 mill. kr, noe som vil bidra til at flere får hjelp i en krevende situasjon.

Vi styrker arbeidet med et kommunalt lavterskeltilbud uten krav om henvisning for barn og unge, noe som vil bidra til at flere kommuner vil kunne være med i piloten. Dette er en start på et omfattende arbeid for bedre psykisk helsetilbud, en styrking av kommunenes tilbud og sikrer at flere får hjelp når de trenger det.

Kommunehelsetjenesten skal rustes for å være nær oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Det er stadig flere eldre som har et sammensatt sykdomsbilde, og vi skal sikre bedre samarbeid om pasienter som trenger hjelp fra ulike deler av helsevesenet.

Fastlegeordningen er et fundament her. Vi er alle klar over at ordningen lenge ikke har vært god, og at situasjonen har vært krevende. Fastlegene våre behandler størstedelen av norske pasienter, men koster bare en tiendedel av helsebudsjettet. Regjeringen styrker fastlegeordningen med tiltak på kort og lang sikt, slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet.

Regjeringen Støre legger inn 100 mill. kr ekstra til økning av tilskudd til allmennleger i spesialisering som en nasjonal ordning og for å etablere et tilskudd til legevakt i de mest rekrutteringssvake kommunene.

Det er ikke bare fastleger vi mangler i landet. Det har lenge vært en utfordring å både rekruttere og beholde sykepleiere, inkludert sykepleiere med spesialkompetanse, noe som har vært tydelig under pandemien. Vi styrker utdanningsstillinger innen anestesi, barn, operasjon, intensiv, kreftsykepleie og jordmødre med 25 mill. kr for å bidra til en mer stabil bemanning og redusert behov for innleie. En helsetjeneste med høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet er avhengig av kompetente fagfolk i tjenesten.

Vi er stolt av at vi i budsjettenigheten har fått en tydelig satsing på tannhelse. Det er etterlengtet. Tannhelse er et av de områdene i dag hvor man ser at det er store sosiale helseforskjeller, avhengig av den enkelte persons økonomi. Dårlig tannhelse får konsekvenser både for den fysiske og psykiske helsen. Vi har fått til 100 mill. kr ekstra til den offentlige tannhelsetjenesten, 168 mill. kr til 50 pst. rabatt for tannhelse til 21- og 22-åringer. I tillegg skal vi styrke ordningen for dem som har traumer og tannskrekk som gjør at tannhelsebesøket er ekstra krevende, og vi skal styrke refusjonsordningen for barn og unge som får kjeveortopedi.

Summen av alt dette er at vi går viktige skritt i riktig retning for at det ikke skal synes på smilet ditt om du har god eller dårlig råd. Det er lite som føles så godt som å vedta et budsjett som i så stor grad snur pila fra dem som har mest fra før, til vanlige folk.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [17:09:45]: Høyres viktigste helsepolitiske prosjekt er å skape pasientens helsetjeneste. Det er en tydelig bunnplanke i Solberg-regjeringens statsbudsjett. Det er et viktig verdibudskap i det å være pasientens helsetjeneste og ikke helsetjenestens pasienter.

Det er særlig tre elementer i pasientens helsetjeneste som jeg ønsker å trekke frem. Det første handler om å flytte makt til pasienten. For Høyre skal pasienten kunne være en aktiv deltaker i spørsmålet om egen helse. I vår helsetjeneste skal ingen beslutninger om deg tas uten deg. Målet er at pasientene blir møtt som hele mennesker, og at helsetjenesten bidrar til at den enkelte selv kan mestre eget liv.

Det andre er å ta alle gode krefter i bruk, både offentlig og privat. For at du som pasient skal kunne velge den behandlingen eller omsorgen som passer best for deg, må du ha mulighet til å kunne gjøre egne valg. Da må både offentlige og private aktører få bidra. Høyre i regjering innførte fritt behandlingsvalg, som betyr at pasientene selv kan velge blant offentlige og godkjente private behandlinger. Det gir pasienten større frihet til å velge den behandlingen som er best for seg, uavhengig av størrelsen på lommeboka. Regningen tas av det offentlige. Til nå har over 40 000 pasienter brukt denne pasientrettigheten. Mange tusen av dem trenger rusbehandling eller psykisk helsehjelp. Det er personer som det er viktig at får mulighet til å ha makt over egen behandling. Men med det statsbudsjettet som vi vedtar i dag, fratar Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV dem den muligheten til å velge annerledes, med mindre pasientene kan betale for det av egen lomme. Det er en todeling av helsetjenesten som Høyre ikke vil akseptere.

Valgfrihet er like viktig når vi blir eldre og trenger hjelp hjemme eller en institusjonsplass. I september fikk jeg lov til å komme hjem til Lillian, som bor hjemme i leiligheten sin i Drammen. Hun lovpriste muligheten kommunen ga henne til selv å kunne få velge hvem som skulle komme hjem og hjelpe henne, og hun lovpriste forholdet til hjemmehjelpen, Eva, som alltid var den som kom til henne, som var blitt en venn, og det føltes trygt. Altfor få kommuner lar eldre få bestemme selv. Det er nok dessverre ikke noe som kommer til å endre seg med ny regjering, som samarbeider med SV, og det ser vi i det statsbudsjettet som vi skal vedta i dag. Mangfold, valgfrihet og pasienters rett til å velge selv er ikke en del av deres ordforråd eller deres politikk, snarere tvert imot.

Det tredje, å fornye, forenkle og forbedre, er til beste for pasienten. Vi har innført pakkeforløp for kreft, psykisk helse, rus og hjerneslag, og Høyre gikk til valg på å innføre flere pakkeforløp. Pakkeforløp betyr at pasienten skal få vite hva som skal skje, når det skal skje, og hvem som har ansvar for det. Det skal bidra til rask utredning og hurtig oppstart av behandling, uten unødig ventetid. Det skaper trygghet, og det skaper forutsigbarhet.

Også 2021 har vært et annerledes år. I romjula 2020 ble første vaksinedose satt, og nyåret startet med optimisme. Helsepersonell, studenter og pensjonert helsepersonell har gjort en formidabel innsats landet rundt for å vaksinere befolkningen, slik at vi kan leve tilnærmet normalt. Samtidig har helsepersonell jobbet på spreng for å spore, smitte, teste og gi god behandling, men ikke minst gjøre det de kan for å ta seg av alle de andre behandlingene folk har trengt fra helsetjenesten. Vi vet at det har krevd mye av helsepersonellet vårt, og vi vet også at situasjonen knyttet til pandemien er uavklart og kritisk fortsatt. Kjære helsetjenesten vår: Takk for at dere er på vakt – alltid.

Psykisk helse har også stått høyt på dagsordenen i hele Høyres regjeringsperiode. Vi mener at det skal være like selvfølgelig at man får god helsehjelp om man har en psykisk lidelse som om man brekker beinet. Når flere barn og unge sier at de sliter psykisk, må vår innsats for å hjelpe dem settes inn tidligst mulig. Høyres valgløfte var å gi raskere psykisk helsehjelp for barn og unge, og målet var en halvering av ventetiden. Raskere og bedre psykisk helsehjelp vil fortsatt være av våre viktige satsinger. I pasientens helsetjeneste er pasienten viktigst. I dag stemmer jeg for det statsbudsjettet som sikrer det, nemlig Solberg-regjeringens.

Terje Sørvik (A) [17:15:09]: Vi skal nå vedta et godt budsjett for vanlige folk. Vi gjør det vi har sagt at vi skal gjøre. Sykehusøkonomien, velferdstjenester, kommune- og fylkesøkonomien styrkes. Maksprisen i barnehage kuttes, gratis kjernetid i SFO innføres, vi starter på en tannhelsereform. Vi reverserer en rekke usosiale kutt fra den avgåtte regjeringen, som i barnetillegget for uføre. Vi forlenger retten til arbeidsavklaringspenger. Vi avkorter ikke uføres inntekt fra første krone. Vi styrker brillestøtten for barn. Arbeidsledige og permitterte skal få feriepenger. Vi skrur opp tempoet i arbeidet med å skape jobber og kutte utslipp.

I dag er det 49 dager siden velgerne fikk sitt ønske innfridd om en ny regjering med en ny politikk for en ny retning for landet. Vi i Arbeiderpartiet drev valgkamp bl.a. med en plan for hva vi ville starte opp med de 100 første dagene med vår regjering. Vi leverer nå på den, punkt for punkt. Vi styrer etter Hurdalsplattformen og fører en mer rettferdig politikk for å minske forskjeller både mellom folk og mellom by og land.

Vi skal sørge for at folk kan bo, jobbe og leve sitt liv i alle deler av landet. Vi gjør det billigere å reise med ferje. Det skal bli gratis for en god del øysamfunn. Vi gjør det enklere å pendle ved å senke bunnfradraget og forenkle kilometersatsen. Vi legger inn mer midler til bredbånd. Vi skal få flere som står utenfor, inn i arbeidslivet igjen. Vi øker tallet på tiltaksplasser og bedrer mulighetene for at flere kan delta i jobb og bidra med sine evner i en meningsfylt hverdag.

Det er mange som nå er urolig og fortvilet over høye strømpriser. Det hjelper lite at markedet sørger for at strømprisen i perioder er nede på nesten null, når vi opplever prisrekorder i perioder hvor behovet i husstandene er størst, nå på den hardeste vinteren. Her må vi finne løsninger som avhjelper situasjonen. Vi må gi svar som er bedre enn det som ble gitt i 2016, da den største bekymringen til ansvarlig statsråd den gangen var at strømprisen var for lav.

Vår viktigste oppgave er å føre en politikk som sørger for en god og trygg hverdag for folk. Neste års budsjett blir et godt verktøy for det.

Liv Kari Eskeland (H) [17:18:13]: Me har no lagt bak oss åtte år med ei Høgre-styrt regjering – ei regjering som frå dag éin visste kva vårt viktigaste prosjekt skulle vera. Me skulle utvikla Noreg. Me hadde hatt fleire år til å førebu oss på korleis me skulle ta nye grep, og då me kom i posisjon, var me klare. Me rulla ut den eine strategien etter den andre. Me sette kurs mot det grøne skiftet, teikna retning i ukjent terreng. Me visste kva som måtte til for å få fart på norsk næringsliv, for å skapa jobbar og med det byggja velferdsstaten vår. Me hadde det travelt, for me hadde mykje å ta fatt i. Me sette i gang reformarbeid, for Noreg anno 2013 var noko anna enn det var fleire år tidlegare.

Me var opptekne av at alle skulle ha ein jobb å gå til, for det er det viktigaste tiltaket for å hindra utanforskap og ulikheit, for å fremja inkludering og gode samfunn. Folk i arbeid er vår viktigaste økonomiske resurs. Og skal me greia det, må me begynna med skulen, med utdanning, med folk sin kompetanse. Her legg diverre Arbeidarparti-regjeringa opp til å svekkja budsjettet me skal vedta i dag.

Kompetanse er viktig, kunnskap er viktig, men det er også eit sterkt næringsliv, for det er her jobbane vert skapte. Når Arbeidarparti-regjeringa no tappar næringslivet og pålegg auka skattebyrde, begynner varselklokkene å ringja.

Noko av det viktigaste for å skapa nye, grøne arbeidsplassar er å byggja landet – byggja landet med kunnskap, men også med infrastruktur. Det legg grunnlag for varig endring for eit næringsliv som får tak i den kompetansen dei treng, som får varene fram dit dei skal, og som får folk trygt fram, frå heim til arbeid og fritidsaktivitetar. Me har teke formidable løft innan sektoren gjennom dei siste åra. Me har omstrukturert, og me har effektivisert. Me har fått meir ut av kvar krone, og me har innovert og søkt å finna nye løysingar. Ikkje berre er det nye løysingar, men også løysingar som skaper morgondagens arbeidsplassar i det grøne skiftet, som me har gjort med grøn skipsfart og vår satsing på å byggja ut elinfrastruktur og lademoglegheiter.

Me har fått ein NTP, som er det overordna dokumentet me styrer etter. For Høgre er det no viktig at me held oppe dette tempoet og følgjer den planen me i fellesskap har vorte einige om. Det gjer diverre ikkje Arbeidarparti-regjeringa med sitt framlegg til budsjett. Allereie frå år éin i NTP-perioden sakkar me akterut, og i tillegg ser me at ein ikkje følgjer opp den offensive satsinga Solberg-regjeringa har lagt opp til med tanke på teknologi og forsking på området. Her vert det diverre òg kutta.

Skal me byggja landet, er det viktig å koma rett ut frå hoppkanten. Det gjer me diverre ikkje med dette budsjettet.

Morten Stordalen (FrP) [17:21:36]: Det er rørende å høre på regjeringspartienes representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som forteller om at nå er det en ny kurs. Ja, det er helt riktig – det er en ny kurs. På samferdsel kutter man viktige investeringsmidler, og det går ut over trafikksikkerheten. Det handler om hverdagen til folk. For meg er det også vanlige folk som ferdes på de veiene. Det er strekninger som er farlige, som kunne vært utbedret og trygget, noe som hadde gjort hverdagen enklere og ikke vanskeligere.

I budsjettframlegget til regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ser man en rørende omsorg. En ny kurs – ja, det er det. Man øker drivstoffavgiftene. Man øker bilavgiftene. Det er en ny kurs. For meg handler ikke det om å trygge hverdagen – tvert om. Man snakker om alle arbeidsgrupper, inntektsgrupper, vanlige folk, arbeidsfolk. Det gjør det ikke lettere når vi har en strømkrise. Vi har en drivstoffkrise med tidenes høyeste priser. Det er en varslet matvarekrise. Da handler ikke dette budsjettet til regjeringen om å løse utfordringer for folk flest.

Jeg er skuffet over dagens debatt. Når man i replikkordskifter snakker om strøm og de høye prisene og hva regjeringspartiene og regjeringen vil gjøre, er regjeringspartiene med statsråder og representanter mer opptatt av å drive retorikk på utspill som ble gjort i mediene i 2013. Jeg tror ikke folk som hører på eller ser debatten der ute, som sliter med regningene og er bekymret for hvordan de skal klare seg gjennom vinteren, er veldig imponert over dagens styring eller dagens storting.

Jeg håper på en litt mer redelig og ryddig debatt som tar folk på alvor. Fremskrittspartiet gjør det. Derfor fremmer vi en krisepakke. Det handler om drivstoffpriser som er skyhøye. Folk er helt avhengig av det. Det handler om matvarepriser, det handler om strømpriser, og det handler om arbeidsfolk, som man sier her fra talerstolen. Det er heller ikke noen god hilsen Arbeiderpartiet og Senterpartiet inkludert SV sender næringen som ligger med brukket rygg, luftfartsnæringen, når de i dagens budsjett gjeninnfører passasjeravgiften. Vi er mange som har hatt møter med dem, og dette er det siste de trenger. De ligger med brukket rygg. I den næringen er det meg bekjent også vanlige folk som jobber.

Jeg skulle ønske at dette storting kunne samle seg om Fremskrittspartiets forslag og gi en krisepakke, tiltak som virker umiddelbart, som kan gi en tryggere hverdag for folk flest. Man må slutte med tom retorikk og snakke om hva som skjedde for åtte år siden. Dagen i dag, situasjonen nå, er helt ekstraordinær.

Erling Sande (Sp) [17:24:38]: Det betyr noko kven som styrer landet. Det betyr noko fordi vi som politikarar og som politiske parti har ulike verkemiddel for å nå måla i politikken vår. Den regjeringa som Senterpartiet har danna i lag med Arbeidarpartiet, har som eit viktig mål å sikre utjamning mellom dei som har mest og dei som har minst, og mellom by og land. Dei små geografiske og sosiale forskjellane er viktige for å utvikle Noreg vidare og for å tryggje den høge graden av tillit som er så utruleg viktig for landet vårt.

Målet om sosial og geografisk utjamning blir følgd opp på dei ulike politikkområda, og eg har lyst til å løfte fram nokre av dei grepa som Senterpartiet og Arbeidarpartiet gjer på transport og kommunikasjonsområdet, og som er vidareførte og delvis òg styrkte gjennom budsjettavtalen med SV.

Senterpartiet er oppteke av at heile landet skal ha ei positiv utvikling. Budsjettet vi vedtek i kveld, vil ha viktige prioriteringar som gjer at folk i heile landet blir sett. Ferjereisene blir billigare, og vi skal starte arbeidet med å gjere tilbodet gratis for dei minste sambanda. Dette er viktig. Det er viktig, for folk tek ikkje ferje for moro. Folk tek ferje fordi dei må – fordi dei skal til skulen, fordi dei skal til arbeidsplassen sin, eller fordi ein skal frakte viktige varer til og frå byar og bygder langs kysten vår. Med reduserte prisar på ferje styrkjer vi grunnlaget for busetjing og verdiskaping, og vi lettar arbeidskvardagen og kvardagen til folk.

Vi styrkjer arbeidet med rassikring. Ras og skred stengjer årleg mange viktige vegar og hindrar transport av folk og varer. Ikkje minst er det ei belastning for folk å leve med trusselen om at det kan kome eit ras. Regjeringa har varsla ein gjennomføringsplan for strekningar med høg og middels skredfaktor, og i budsjettet som blir vedteke her i kveld, styrkjer ein dette viktige området med 130 mill. kr.

Sist, men ikkje minst: Tilgang på høghastigheitsinternett er blitt grunnleggjande viktig for oss i arbeidskvardagen og på fritida. Det er avgjerande for næringslivet, for utvikling av verksemdene våre og for informasjonsinnhenting og kommunikasjon for oss som enkeltmenneske. Regjeringa har difor varsla at alle bustader med fast busetjing skal ha tilgang til høghastigheitsinternett innan 2025, og ein aukar innsatsen på dette viktige området allereie i årets budsjett.

Vi legg sterkare til rette for pendlarar. Vi styrkjer løyvingane til fylkeskommunane, sånn at dei kan oppretthalde meir av kollektivtilbodet rundt om i ei vanskeleg tid.

Det betyr noko kven som styrer landet, og vi ser det i budsjettet vi skal vedta her i kveld. Frå Senterpartiets side er vi veldig glade for dei tydelege omprioriteringane som viser at vi har ei regjering som ønskjer vekst og utvikling i heile landet.

Truls Vasvik (A) [17:28:03]: Ordet kommuneøkonomi er omtrent like spennende som ordene midtdeler, brannslukningsapparat og sykkelhjelm. Det er kjedelige ord som kan utgjøre forskjellen på å være og ikke være. Der midtdeler, brannslukningsapparat og sykkelhjelm kan redde oss enkeltvis, er bedre kommuneøkonomi et sikkerhetsnett for de mange kommunene som sliter med å gi innbyggerne sine de tjenestene de har krav på og fortjener.

Vi har i flere år hørt mantraet «aldri har kommunene fått mer penger». Det som ikke har vært utbasunert like stolt og tydelig, er at staten har knepet igjen på andre overføringer, som f.eks. tilskuddsordningene for ressurskrevende tjenester. For mange kommuner har dette utgjort titalls millioner kroner årlig.

Den 21. oktober fikk jeg en SMS fra økonomisjefen i Larvik kommune. Der sto det: Jeg har på ledersamling i kommunen lovet at dersom ny regjering reverserer innstramningene i tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester, ja, da skal jeg på neste samling framføre My Way fra scenen.

Den 8. november svarte jeg at jeg så fram til framførelsen på video. Med mindre økonomisjefen lykkes med å søke politisk asyl på Island, som han sa, får vi i Arbeiderpartiet noe å glede oss over nå i førjulstiden.

Hvorfor forteller jeg dette? Jo, for det budsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i dag får igjennom, utgjør en forskjell. Det utgjør en forskjell for vanlige folk som får lavere skatt. Det utgjør en forskjell for dem som er arbeidsledige og likevel kan ta ferie sammen med ungene sine. Det utgjør en forskjell for dem som sliter psykisk og nå lettere skal få hjelp. Og det utgjør altså en stor forskjell for kommunene våre. Det er jeg stolt av, og det gir mening i det å være politiker – og attpåtil så uendelig privilegert at jeg får stå på denne talerstolen.

Ifølge Store norske leksikon er politikk en aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen. Så vet vi at de forskjellige partiene har ulike målsettinger og ønsker knyttet til den styringen.

Dette budsjettet viser en annen retning enn den som har vært førende de siste åtte årene. Dette budsjettet bringer ulikhetene ned, ikke opp. Det styrker det offentlige helsevesenet. Det gir flere barn mulighet til å leke med vennene sine på SFO. Det gir yngre mulighet til å fikse tennene sine uten å ta opp forbrukslån. Og det styrker den norske modellen ved at det skal bli enda mer lønt å fagorganisere seg. For å få til dette må de med sterkest rygg bære den største børen. De som tjener mest, skal betale mer. Noen påstår at det er gjort av misunnelse og sjalusi. Det er feil. Det er rett og slett fordi det er mest rettferdig.

Tore Vamraak (H) [17:31:02]: Norge står overfor flere store utfordringer:

• For det første har vi den store globale klimakrisen.

• For det andre trenger vi økt vekst for å trygge framtidens velferd.

• For det tredje må vi yte god velferd til dem som trenger det mest.

Budsjettforslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er innrettet for å gi svar på nettopp disse utfordringene.

Når vi skal redusere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor, er det mest effektive tiltaket økte CO₂-avgifter. Regjeringen Solberg la i klimameldingen fram et forslag til en forpliktende opptrappingsplan fram mot 2030, som beklageligvis ikke fikk flertall i Stortinget den gangen. Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2022 innebærer en økning av CO₂-avgiften i tråd med opptrappingsplanen. Regjeringen Støre spente raskt bein på dette tiltaket ved å redusere veibruksavgiften, slik at det er høyst usikkert om like store utslippskutt som det Solberg-regjeringen la opp til, kan oppnås med det rød-grønne flertallsbudsjettet.

Vi må skape mer, ikke skatte mer, for å trygge framtidens velferd. Vi trenger jobbskaperne som er villige til å satse sin trygge økonomi for å skape noe de har tro på, og skape nye arbeidsplasser. Vi trenger en god skole, med faglig oppdaterte lærere og med satsing på bl.a. naturfag, som dessverre regjeringen nå fjerner.

God velferd til dem som trenger det mest, handler om å løse problemene for dem som har dem, ikke for alle andre som ikke har disse problemene. Når strømprisen er høy, må de som har dårlig råd, få økonomisk støtte i stedet for at vi reduserer strømprisen for alle, noe som treffer best dem med boblebad og varmekabler i oppkjørselen.

Fordi vi så at de med lav inntekt hadde problemer med foreldrebetalingen i barnehagen, innførte regjeringen Solberg et tak på 6 pst. av inntekten, noe som treffer nettopp dem med lavest inntekt. Så når flertallet nå vil redusere maksprisen for barnehage, treffer det oss med høye og middels inntekter, og ikke dem med dårlig råd.

Fordi vi så at enkelte barn ikke får delta på fritidsaktiviteter på grunn av familiens økonomi, etablerte regjeringen Solberg fritidskortet for barn. Dette er en målrettet og god ordning som dessverre regjeringen nå vil fjerne, uten at det finnes andre tiltak som treffer denne sårbare gruppen.

Det er vår oppgave som politikere å levere virkelige løsninger på virkelige problemer for virkelige mennesker. Det ligger til grunn for budsjettforslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Rune Støstad (A) [17:33:55]: I dag vedtar Stortinget et historisk godt budsjett for folk i hele landet. Kommunene er kjernen og fundamentet i vår velferdsstat. Det er mange år siden vi har sett et budsjett som løfter Kommune-Norge og kommuneøkonomien slik vi gjør nå. Det kommer ikke av seg selv, og det er heller ikke tilfeldig at det skjer. Det handler om å prioritere, om å innfri valgløfter – om å holde det en lover.

For åtte år siden, i august 2013, holdt daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre et foredrag på Litteraturhuset her i Oslo om Arbeiderpartiets framtidsprosjekt. Han sa da at det handler om å gi alle mennesker størst mulig frihet, der fellesnevneren er rettferdighet og like rettigheter for vanlige folk, i alle deler av landet. Og mens høyreregjeringen brukte åtte år på å skape et samfunn med større forskjeller og en dårligere kommuneøkonomi, har Støre brukt tiden på å forme en politikk og et parti som går i motsatt retning.

Det går en rød tråd fra Støres tale i 2013 til dagens regjering, ledet av Støre, som i stedet for skattekutt til de rike bruker pengene på å skape et mer rettferdig samfunn, der vanlige folk på nytt skal oppleve at deres liv og deres utfordringer står øverst på den politiske dagsordenen. Det viser vi i Stortinget i dag når vi fremmer forslag som vil redusere belastningen for folk som rammes av høy strømpris. Vi rydder opp i en sak som er arvet fra forrige regjering. Vi viser det ved at folk med høye inntekter skal betale mer i skatt, og at de som tjener under 750 000 kr, skal få mindre skatt.

Kommunene og fylkene får en realvekst på 4,5 mrd. kr i frie inntekter. En styrket kommuneøkonomi gir ansatte og folkevalgte i hele landet den nødvendige støtten de trenger for å fortsette den enorme jobben som blir gjort ute i kommunene. Når vi samtidig sørger for feriepenger på dagpenger, gjenoppretter barnetillegget for uføre, gir mer penger til brillestøtte og tannhelse, kutter maksprisen i barnehagen, innfører gratis kjernetid i SFO, øker pendlerfradraget og sier at bredbånd skal være en rettighet på linje med strøm, da kan vi med stolthet si at dette budsjettet gir vanlige folk muligheten til å leve et godt liv i hele landet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [17:36:55]: Venstre er opptatt av frihet og muligheter for den enkelte. Vi er spesielt opptatt av at barn skal sikres like muligheter uavhengig av utgangspunkt og av utfordringer som de har hatt tidlig i livet.

Det er lite som er så begrensende som å bli fulgt resten av livet av et valg man har tatt som barn eller ungdom, f.eks. i form av utøvd kriminalitet. Når barn utfører kriminelle handlinger, er det som regel et symptom på andre, vonde ting som de bærer med seg. Det de trenger da, er oppfølging, hjelp til gjenoppretting og behandling – ikke straff.

Barn skal som den sterke hovedregel ikke sone i fengsel, og da er det utrolig viktig at samfunnet kan stille opp med et godt og tilpasset tilbud til den enkelte ungdom, sånn at man kan sørge for at barnet ikke gjør nye kriminelle handlinger. Et sånt tilbud finner vi i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som konfliktrådet følger opp. Regjeringen og SV kutter i sitt budsjett i posten til kriminalomsorgen med ansvar for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, noe som både fører til lengre saksbehandlingstid og går ut over midlertidige stillinger med allerede opparbeidet kompetanse og nettverk.

I underveisrapporten om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging laget på bestilling fra Justisdepartementet i 2016 anbefalte forskerne hurtigere oppstart av oppfølgingen etter lovbruddet for at ordningen skulle fungere bedre og hindre tilbakefall til ny kriminalitet. Allerede i dag er saksbehandlingstiden for lang, med typisk 54 dager før oppfølgingen hos konfliktrådet starter. Det er utrolig lang tid for en ungdom, særlig for en ungdom i en sårbar livssituasjon. I tillegg til dette vil det med kuttet fra regjeringen og SV ikke være mulig å videreføre en del av de midlertidige stillingene som er opprettet knyttet til ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.

For å gjennomføre denne oppfølgingen og straffen er man helt avhengig av at ungdommen er motivert, og da er det viktig at oppfølgingen treffer gjennom individuell tilpasning. For noen kan det bety terapi eller sinnemestringskurs, og for andre kan det bety oppfølging gjennom f.eks. en fritidsaktivitet. Da er det nødvendig at de som jobber med ordningen, kjenner til folk som kan bistå den enkelte ungdom, og vet hva den enkelte ungdom trenger. Begge deler krever at man opparbeider den kompetansen over tid, og da er det fryktelig synd at dette kuttet fra regjeringen og SV fører til at man mister ansatte som allerede ivaretar denne kompetansen og dette nettverket.

Dette budsjettkuttet fra regjeringen og SV vil få store konsekvenser både for ungdommer og for fagmiljøet i konfliktrådet, for tar man tak i noe tidlig og ordentlig, er sjansen større for at tiltakene virker, og at ungdommen kan få leve et kriminalitetsfritt liv – et liv med mer frihet og flere muligheter.

Sivert Bjørnstad (FrP) [17:40:09]: Den mest åpenbare slutningen man kan trekke av forliket som får flertall her i dag, er at SV har fått utrolig stort og godt gjennomslag. La meg derfor benytte anledningen til å gratulere Kaski og Lysbakken med et svært godt resultat. Det er et resultat jeg er dypt uenig i politisk, og som tar Norge i feil retning, men det er også et resultat som må være tungt å svelge for Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet brukte mye tid og energi i valgkampen på å forklare velgerne at det bare ville komme moderate, nærmest ubetydelige skatteendringer, skatteøkninger, den kommende perioden bare Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk makt. Nå sitter vi med fasiten – ikke for hele perioden, men for ett år. Moderasjonen er kastet på båten. Neste år øker summen av skatter og avgifter med om lag 8,7 mrd. kr. Sannsynligvis har aldri, i hele Norges historie, skatter og avgifter økt mer fra ett år til et annet. Til sammenligning ble summen av skatter og avgifter under den rød-grønne regjeringen økt med 5,2 mrd. kr – ikke på ett år, men over åtte år. Senterpartiet og Arbeiderpartiet øker altså skatter og avgifter mer på seks uker enn de gjorde på åtte år sist. Det er ikke moderat. Tvert imot er det svært radikalt, og det er næringslivet som må betale regningen.

Formuesskatten øker med nær 70 pst. Det tapper bedriftene for kapital. Utbytteskatten, som man må betale på utbytte man skal bruke til å betale formuesskatten med, øker med over 10 pst. Dette svekker bedriftenes mulighet til å investere i arbeidsplasser, i maskiner, i bygninger og i teknologi og innovasjon. Hvis man er likegyldig til om bedrifter i Norge er eid av utlendinger eller av nordmenn, er det ikke noe problem å øke en skatt som bare nordmenn betaler. Hvis man er likegyldig til om det er familien Vestre eller «Western Private Equity» som eier møbelfabrikken, hvis man er likegyldig til om det er Lerum og Sylte som eier saft- og brusfabrikken, eller om det er storkapitalisten Coca-Cola, ja, da er dette nærmest et fornuftig grep. Men for oss som mener det har en verdi at vi har lokalt eide bedrifter, bedrifter eid av nordmenn, er dette fullstendig revers fra den nye regjeringen.

Marian Hussein (SV) [17:43:18]: Tennene er en del av kroppen, og tannhelsetjenester bør være en del av det offentlige tannhelsetilbudet. Det å være fattig skal ikke bety at man må gå med store smerter. Det skal ikke bety at man ikke tør å smile. Det skal ikke bety at man ikke har råd til grunnleggende helsetjenester. Velferdsstaten er et spleiselag der vi alle tar vare på hverandre og hverandres grunnleggende behov for å leve verdige liv. Tannhelse har lenge vært et skammelig hull i velferdsstaten. Vi i SV er stolte av at vi med dette statsbudsjettet sørger for at startskuddet går for å fylle dette hullet.

Dette budsjettet er faktisk helt historisk. For første gang i historien settes det nå i gang et viktig arbeid for å fylle dette hullet i velferdsstaten, noe man har ventet på siden før første verdenskrig. Det er på tide å starte dette ambisiøse arbeidet med en tannhelsereform nå, og vi i SV mener at de som har størst behov, skal prioriteres i utbyggingen av den offentlige tannhelsetjenesten.

Tannhelse er i dag et marked der det store flertallet i befolkningen er avhengig av tannhelsetjenester der tannlegene har fri prissetting. I overgangen til en offentlig finansiert tannhelse ønsker vi i SV å bygge opp og utvide det offentlige tannhelsetilbudet og sikre god kontroll med private tannlegekontor og tannlegekjeder. Tannhelsen til nordmenn er i stadig bedring, og man vil i årene framover se et redusert behov for spesialisert behandling. Det vil bety at tannhelsesektoren kan få en dreining mot at flere går mer jevnlig til tannpleiere.

Kunnskapen om tannhelsesektoren i Norge er lav fordi det ennå ikke har kommet på plass pasientregister, og fordi tannlegene i motsetning til andre avtalespesialister har fri prissetting. For å sikre at refusjonen fra staten ikke benyttes til urimelig overskudd hos enkelttannleger, må det innføres faste priser for tjenester som utløser refusjon.

Familier med barn og ungdom som trenger tannregulering, har store utgifter. En rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2019 viste at det var lavere sannsynlighet for at barn fra familier med lav inntekt fikk tannregulering. Hele tannhelsetjenesten for barn bør være kostnadsfri og på sikt i regi av det offentlige. Derfor foreslår SV i forbindelse med budsjettet en opptrapping av refusjonen ved tannregulering der det gis faste priser. Barn skal ikke merke at foreldrenes lommebøker påvirker deres helse mer med SV og regjeringens budsjettforslag.

Tove Elise Madland (A) [17:46:43]: Landet vårt får no eit budsjett som tek landet i ei ny, betre og meir solidarisk retning, ei retning der me alle har like moglegheiter til å vere ein del av fellesskapet. Budsjettet til Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV ser den enkelte innbyggjar i byen, men òg i distriktet – eit budsjett som tek heile landet i bruk.

Vårt viktigaste mål er ein økonomisk politikk som bidreg med arbeid til alle. Arbeid til alle har alltid vore Arbeidarpartiets viktigaste mål – og ikkje minst eit arbeidsliv som gjev tilsette tryggleik i kvardagen. Ein noregsmodell for seriøst arbeidsliv – regjeringa og SV har sett og lytta til ulike kommunar og fylke som alt har innført seriøsitetsreglar i arbeidslivet, som bl.a. Rogaland. På Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SVs vakt blir det utført seriøsitetsreglar som hindrar useriøse aktørar og sosial dumping, og dette gjer meg glad.

Regjeringa styrkjer òg Arbeidstilsynets kapasitet til kontroll. Eit velorganisert arbeidsliv gjer at me etter åtte år endeleg er på veg til betre tider for dei tilsette.

For dei som dessverre står utanfor arbeidslivet og har behov for individuelt tilpassa oppfølging, vil auka bemanning på Nav-kontora vere ekstra viktig. At vår felles arbeids- og velferdsstat skal kunne tilby gode tenester framover, betyr at løyvingane må styrkjast. Også her tek regjeringa og SV grep, grep som gjer at alle kan bidra i arbeidslivet, same kor stor arbeidsevne ein har.

For Arbeidarpartiet er det svært viktig at velferdsstaten blir bygd opp ved at alle deltek. Me tek ein for laget. Landet vårt er best når alle deltek. Ingen skal kastast ut i utryggleik om ein er på arbeidsavklaringspengar. Me har med dette budsjettet vist at me har tryggja dei som treng det. Ingen skal bli kasta ut før ein er ferdig greidd ut, verken av Nav eller av helsevesenet. Det viser at regjeringa har tru på menneske – og ikkje blindt på systemet.

Velferdsstaten, tryggleiksnettet, fellesskapet, oss alle saman – det er nettopp det dette budsjettet handlar om å leggje til rette for. Saman bidreg me, saman skapar me, saman er me med. Dei som har mest, bidreg mest. Nettopp slik er sosialdemokratiet på sitt beste.

Marianne Sivertsen Næss (A) [17:49:32]: Jeg er stolt over å være en del av et lag som har fått til en enighet om et sosialt og rettferdig statsbudsjett – et budsjett som prioriterer vanlige folk, som prioriterer kommunene, og som er det grønneste statsbudsjettet vi har hatt i nyere tid.

Gjennom valgkampen brukte jeg mye tid på å reise rundt i Finnmark og snakke med folk. Budskapet fra alle jeg traff, var tydelig – ja, så tydelig som det bare kan være i Finnmark: Nå trengs en regjering som prioriterer folk i hele landet.

Det kjennes utrolig godt å kunne stå her i dag og melde tilbake til alle dem som har stemt på oss: Vi følger opp det vi har lovet. Jeg kan nå si til fortvilte innbyggere at mange av de usosiale kuttene Solberg-regjeringen gjennomførte, nå skal reverseres. Jeg ble faktisk varm langt inn i hjerterota av å se gleden til en av de uføre som tok kontakt med meg, og da jeg så hennes reaksjon da jeg fortalte at vi skal reversere Høyres avkortning av uføres friinntekt – eller av å kjenne på de reaksjonene vi får på at feriepenger på dagpenger er på plass.

Som tidligere ordfører og kommunepolitiker gjennom mange år har gratis SFO stått høyt på ønskelisten lokalt. Det er derfor bare fantastisk at statsbudsjettet allerede nå støtter opp om et så viktig tiltak ved å legge inn gratis halvdagsplass i SFO for alle førsteklassinger. I tillegg styrkes kommuneøkonomien, sånn at våre kommuner settes enda bedre i stand til å yte gode tjenester til sine innbyggere – mer eldreomsorg, en bedre skole og kvalitet i barnehagene.

Som energi- og miljøpolitiker er jeg veldig glad for at vi har fått et historisk grønt budsjett. Norge står overfor store oppgaver. Vi skal få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene. Disse fire målene skal vi nå i fellesskap gjennom en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk.

Listen over tiltak som vil gjøre vanlige folks liv bedre, er lang. Som mamma, som stortingsrepresentant fra Finnmark og som medlem av Arbeiderpartiet er jeg både stolt og optimistisk.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [17:52:21]: Høyre mener at vi skal ha et så rikt kulturliv som mulig i Norge, og for å få det til må alle gode krefter mobiliseres. Det innebærer også at vi må ha et stort privat engasjement for kulturen. Det er en styrke at private engasjerer seg.

I denne debatten har Arbeiderpartiet snakket mye om regjeringens smålige kutt, men er det noe som virkelig er smålig, er det at Arbeiderpartiet vil skrote den vellykkede gaveforsterkningsordningen. Private gaver blir toppet opp av staten med 25 pst. av summen. Siden ordningen ble innført, har små og store kulturinstitusjoner – ja, hele 2 500 – fått glede av dette. Flere og flere benytter seg av ordningen. På de mange besøkene til enten festivaler, museer eller konsertarrangementer er meldingen klinkende klar: ikke rør denne ordningen.

Den gir litt ekstra til dem som får midler fra enten stiftelser eller andre private selskaper. Det er ikke kommersielle selskaper, som jeg aner en angst for at skal støtte og påvirke kulturen, det er stort sett fond og stiftelser.

Jeg synes det er synd at små festivaler som Johan Halvorsen Musikkfest i Drammen, Glogerfestspillene i Kongsberg og Vestfossen Kunstlaboratorium for samfunnskunst, som kanskje ikke er så store institusjoner, og som har hatt glede av dette, nå får det strøket ut.

Jeg lurer på om regjeringen kan garantere for dem som har fått midler fra denne ordningen og har hatt glede av det, når staten eller Arbeiderpartiet skal overta disponeringen. Jeg tror ikke det. Og jeg er veldig spent på hvordan den berømmelige énprosenten vil deles ut.

For Høyre er det et viktig prinsipp at offentlige penger skal brukes der private penger ikke alltid strekker til, nettopp for å utløse private bidrag. Det gjør kulturlivet mer robust, og de får flere ben å stå på.

Den offentlige kulturfinansieringen skal selvsagt alltid være bunnplanken. Gaveforsterkningsordningen er et supplement, den skal ikke erstatte offentlige midler. Det er andre store ordninger på kulturbudsjettet som skal sikre geografisk spredning, som vi er opptatt av, og det at vi har kultur over hele landet.

Jeg undrer meg over at det er så greit å sponse idretten, mens penger til kultur vekker stor mistenksomhet.

Maria Aasen-Svensrud (A) [17:55:35]: Altfor lenge har det vært sånn at offer for kriminalitet har stått i uverdige køer, mens de kriminelle har fått strafferabatt. Når regjeringen nå legger fram sitt forslag til statsbudsjett, ser vi at trenden snur. For første gang på flere år er det endelig balanse i justisbudsjettet. Straffesakskjeden ses som én. Dette er veien å gå for å unngå flaskehalser og uheldige opphopinger som til syvende og sist går utover vanlige folk.

Regjeringen styrker påtalemyndigheten, og dermed staker vi ut veien for å løse den pågående krisen i påtalemyndigheten. Vi har de siste årene sett flere eksempler der overgrepssaker med kjent gjerningsperson henlegges med begrunnelse i lav kapasitet. Dette er ikke vår rettsstat verdig. Derfor er jeg glad for at regjeringen nå tar tak i denne alvorlige problematikken og legger til rette for å øke kapasiteten og kvaliteten i påtalemyndigheten.

Nå legger også regjeringen opp til et styrket nærpoliti, som vil være i tråd med intensjonene Arbeiderpartiet hadde for nærpolitireformen. Vi styrker politiet med 200 mill. kr over Solberg-regjeringens budsjett, og med dette vil vi styrke grunnbemanningen, styrke dialogen med kommunene og legge til rette for et tilstedeværende, synlig og tilgjengelig politi.

I det videre er det for meg en glede endelig å kunne konstatere at kriminalomsorgen i år for første gang på lenge ikke står igjen med kutt etter at statsbudsjettet er lagt fram. Vi styrker kriminalomsorgen med 50 mill. kr nå, og i 2023 blir det 100 mill. kr. Dette skal gå til å styrke den helt nødvendige grunnbemanningen i førstelinjen. Dette er selve suksesskriteriet når vi skal gjenreise norsk kriminalomsorg. Jeg håper folk ute i fengslene og på friomsorgskontorene nå endelig ser at det er lys i enden av tunnelen. Det vil ta tid, men gjenreisingen har begynt.

Det er stor forskjell på å ha rett og det å få rett. Denne uretten er vi nå i gang med å ta tak i. Rettshjelpssatsen økes i dette budsjettet, den frie rettshjelpen styrkes, og barns særskilte vern styrkes. Nå er arbeidet startet. Jeg ser virkelig fram til å jobbe videre for en ny og rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at det er deres liv, interesser og utfordringer i hverdagen som står øverst på dagsordenen.

Freddy André Øvstegård (SV) [17:58:41]: Velgerne krevde forandring i årets valg. Folk har fått nok etter åtte år med økte forskjeller i makt og rikdom, med usosiale kutt for dem med lite og store skattegaver for dem med mest fra før.

Ungdom gikk ut av klasserommene og tok til gatene for å kreve handling mot klimakrisa. Nå har SV brukt sin nøkkelrolle i Stortinget til endring – og tydelig skiftet retning med denne budsjettenigheten: Fra økende forskjeller til rettferdig fordeling, og fra et altfor tregt tempo i klimakampen til mer klimagasskutt.

Så til to eksempler på at dette budsjettet er et vendepunkt: For det første, etter mange år med forsvarskamp for velferdsstaten mot usosiale kutt, snur vi om og utvider velferden. I denne budsjettavtalen har SV fått gjennomslag for den største velferdsutvidelsen siden full barnehagedekning, nemlig gratis SFO for alle barn – i første rekke for første trinn. Ingen barn skal på grunn av foreldrenes økonomi måtte gå alene hjem mens de andre ungene får fortsette leken og læringen. Alle barn skal få delta, og mange familier sparer en stor utgift hver måned. Vi fjerner dette klasseskillet i skolen – i første omgang for første klasse. Det er utjevning av forskjeller i praksis, men det er også det å fylle slagordet «Tidlig innsats» med innhold, for leken, inkluderingen og fellesskapet som skapes i SFO, bidrar til utvikling av hele barnet. Når SFO blir gratis, kan vi gå skikkelig i gang med også å øke kvaliteten i innholdet fordi alle unger har mulighet til å være der. Da kan vi bedre kompetansen og bemanningen, og vi kan få inn flere gode aktiviteter i samarbeid med kulturskolen, lokalt kulturliv eller frivilligheten.

Denne budsjettenigheten er også et vendepunkt i oppgjøret mot profitt, kommers og markedsretting i velferden vår. Etter årevis med frislipp for store kommersielle konserner til å hente ut profitt fra skattefinansiert velferd, setter vi i gang ryddejobben. SVs krav er helt tydelig og veldig rimelig; hver krone fellesskapet og foreldrene gir til barnehage, skal gå til barnas tilbud – ikke en krone til privat berikelse for kommersielle eiere.

Nå skal det utredes nullprofittmodeller bl.a. for barnehagene, vi skal få på plass et skille mellom kommersielle og ideelle i loven, og vi skal få på plass en rekke andre endringer i reglene for å hindre store kommersielle ensrettinger med stadig større konserner og mindre mangfold. Men dette er bare ett budsjett. Vi skal ikke bare ha gratis SFO for første trinn, vi skal også ha gratis SFO for alle barn fra 1. til 4. trinn. Og SV kommer til å gyve løs på de neste kampene videre.

Karianne B. Bråthen (A) [18:02:08]: Michelangelo sa en gang, da han ble spurt om hvordan han klarte å lage så vakre skulpturer, at det er bare å hugge bort det som ikke er skulpturen – puss og slip den litt, så er den der. Det samme vil jeg si at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har gjort de siste ukene. De tok utgangspunkt i tilnærmet gråstein, et arvet budsjett som var for de få og ikke for de mange. Prosessen fikk hugget bort det som ikke er politikk for vanlige folk, pusset på det som gir rettferdig og klimavennlig politikk, og finslipt politikken som reduserer forskjeller. Vi har nå fått det grønneste og mest rettferdige budsjettet Norge har sett på åtte år. Vi utjevner de geografiske forskjellene og forskjellene mellom folk, og vi gjør det mulig å bo, leve, arbeide og drive næring i hele landet.

Nordland, som jeg representerer, er et Norge i miniatyr. Det er langstrakt, har lang kystlinje, er et øysamfunn, har innland og tilgang på viktige ressurser som mineraler, fisk og natur – og har et bredt spekter av næringsaktører som er både framoverlente og nyskapende. Men vi er også det fylket som virkelig har merket åtte år med høyrepolitikk, sentralisering, stram kommuneøkonomi, reduserte midler til utvikling, usikkerhet rundt nødvendige havneutbygginger fordi man har flyttet det til fylkeskommunen, en kvotemelding som ikke svarer på det næringen trenger, generelle kutt for dem med minst, og vi har fått et skatteparadis i Bø for dem som har mest fra før.

Med den politikken Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV legger opp til, mener jeg at Norge, Nord-Norge og Nordland har de beste mulighetene til å ta ut potensialet sitt. Med en aktiv stat vil vi bidra til å kutte klimagassutslipp samtidig som vi skaper nye jobber og tar en ledende posisjon i det grønne skriftet. Det gjør vi best om folk opplever å ha det godt på jobb, i livet sitt og der de bor. Men det som er viktig nå, mer enn noen gang, er det som skaper limet mellom oss mennesker. Om jeg skal trekke fram noe som virkelige skaper magi, i tillegg til politikk for folk flest, så er det alt det positive som skjer på sportsarenaen, i korpset, i teaterklubben, på gamingtreff – altså tilbudene etter skoletid, der våre barn og unge finner fellesskap og tilhørighet, for mestringsfølelse og for å knytte nye bekjentskaper. I disse miljøene legges det ned en enorm kapital av frivillig innsats, og da er det gledelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har hatt fokus på magien i samfunnet vårt og bevilget full momskompensasjon, i tillegg til brillestøtte og alt det andre som er bra.

Dette budsjettet gjør livet bedre for den enkelte, for bedriftene, for samfunnet og for landet. For når det går bra i Nordland og folk kan leve et godt liv, da går det også bra for AS Norge. Og jeg er enig med Marianne Sivertsen Næss: Jeg er stolt over det budsjettet som vi har tryllet fram på få uker.

Frank Edvard Sve (FrP) [18:05:31]: Som ny i Stortinget må eg seie at eg har respekt for den jobben som tidlegare regjering har gjort med omsyn til behandlinga av pandemien. Like mykje har eg respekt for det regjeringa gjer i dag med omsyn til pandemien og utfordringar rundt det. Men eg må ærleg innrømme at eg faktisk ikkje forstår kva som skjer, når eg høyrer på debatten i dag om den store krisa vi har med straumsituasjonen i landet. Vaksne folk som tek mål av seg til å verte statsrådar og styre landet, og andre, er mest opptekne av å sjå bakover i tid og diskutere kven som skal ha skuld, og kven som har gjort ditt og datt for mange år tilbake, i staden for å fokusere på at folk sit heime og frys i eit land som er avhengig av straum. Straum er ein av dei viktigaste ressursane vi har, og noko av det viktigaste vi har i eit kaldt land.

Eg såg litt på yr.no. Det er minus 10, minus 15, minus 20, minus 25 grader rundt omkring i Noreg. Vi går mot jul, og vi høyrer om eldre som låser seg inne på nokre få rom, for dei har ikkje råd til å fyre opp heile huset med straum. Vi høyrer om bønder som har fem, seks, sju gonger høgre straumrekning. Vi høyrer om mange folk som har kjempeproblem med å betale rekningar. Når vår eigen finansminister då er mest oppteken av å skryte av at ein kuttar heile 49 pst. av 350 kr i ei elavgift, som er å gje eit par hundre kroner til dei som får ei rekning på kanskje 8 000 kr, 10 000 kr, 15 000 kr, og som har hatt ei rekning på eit par tusen kroner før – ja, då må eg berre ærleg innrømme at som ny i Stortinget er eg skuffa.

Eg synest faktisk denne salen burde ta mål av seg til å kunne løyse utfordringar – slik den tidlegare regjeringa gjorde med omsyn til pandemien, og som dagens regjering står oppe i med pandemien – også i ei straumkrise og sørgje for at landet har nok straum, stoppe eksporten ut av landet og gjere noko med straumprisane med ein gong i denne sal, i dag. Det har dagens fleirtal, på ein glitrande måte sett frå deira side, klart å blokkere gjennom å kome med eit framlegg som er så lite informativt at når eg ser på det, er det omtrent som å sjå på måling tørke. Eg klarer ikkje å få eit komma ut av det framlegget. Eg må seie at eg er skuffa på vegner av det norske folk.

Frode Jacobsen (A) [18:08:42]: Valg er en vakker ting, særlig når det går bra og det ender med en Arbeiderparti-ledet regjering. For 49 dager siden fikk Norge en ny regjering. Om 30 dager viser kalenderen et nytt år. Fra første dag i det nye året vil folk i Norge merke en forskjell. Med det budsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV stemmer sammen om i dag, kan vi slå fast at kursen legges om i tråd med velgernes ønsker.

Etter åtte år med Høyre-dominerte regjeringer, der budsjettvinnerne har vært dem som har mest fra før, er det nå vanlige folks tur. Stortinget vedtar i dag et historisk grønt og rettferdig budsjett. Forskjellene reduseres, velferden styrkes, klimagassutslippene kuttes, de usosiale kuttene fra høyreregjeringen avlyses, og familieøkonomien styrkes.

I de seks foregående årene har jeg ledet finanskomiteen i Oslo kommune og vært med på å få vedtatt budsjettene i min by. Derfor vet jeg godt hva kommuneøkonomi handler om – det er plasser og kvalitet i eldreomsorgen, det er lærere for ungene våre, det er bemanning og kvalitet i barnehagene, det er barnevern, psykisk helse og kultur- og fritidstilbud. Kommuneøkonomi handler om vår felles velferd. Når stortingsflertallet i dag gir kommunene en realvekst i frie inntekter på 4,5 mrd. kr, kan det omsettes til mer velferd i norske kommuner. Det er der folk bor og lever sine liv. Derfor må vi oversette styrket kommuneøkonomi til hva det faktisk handler om, og satsingen på kommuneøkonomi og velferd som Stortinget i dag vedtar, betyr bl.a. at budsjettet i Osloskolen øker. Det blir mer kunnskap for alle, men det blir særlig styrking av skolene i de levekårsutsatte områdene, bl.a. på Stovner, Furuset og Holmlia. Skolene med flest elever som trenger ekstra oppfølging, får mest ressurser. Det er rettferdig og nødvendig for å bidra til sosial utjevning i Oslo. Samtidig skjer det en styrking av skoler og spesialskoler i hele byen, noe som vil komme alle elever til gode.

Det psykiske helsetilbudet for barn og unge styrkes i Oslo. Psykiske utfordringer for barn og unge er en av vår tids store utfordringer. Behovet har økt under koronaen. Med penger fra Stortinget kan flere barn og unge i Oslo få hjelp.

Hjemmetjenesten i Oslo styrkes, og det blir flere forsterkede plasser i sykehjemmene. Det settes av ressurser for å gi de eldre på sykehjemmene bedre mat.

Dette var bare noen få eksempler fra min hjemby. Lignende eksempler ser vi nå rundt om i hele landet. Styrket kommuneøkonomi betyr mer velferd til folk i bygd og by. Så det spiller en rolle hvem som styrer. Nå legges kursen om, slik velgerne har bedt om, og de skal få det som de vil.

Kathy Lie (SV) [18:11:44]: Endelig skal alle barn få glede av hele barnetrygden. Mange lokalt folkevalgte i kommuner over hele landet har kjempet en lang kamp i sin kommune for å stoppe avkortingen av barnetrygden ved utbetaling av sosialhjelp. For SV har dette vært en av de viktigste sakene for å utjevne forskjeller og hjelpe flere fattige familier denne høsten. Nå har vi endelig en enighet med regjeringen både om at vi skal endre sosialtjenesteloven, så det ikke lenger er lov å avkorte, og om at vi skal kompensere kommunene, sånn at de har råd til å endre praksis. Det er ikke snakk om mye mer penger til familier som mottar sosialhjelp, men det kan være det lille ekstra som letter hverdagen litt for de om lag 34 000 barna i familiene som dette gjelder. Hurra!

Barnetrygden skal være en universell ytelse for alle barn. Forrige regjering har foreslått økt barnetrygd for barn fra 0 til 6 år, og det er bra, men barns behov blir ikke mindre når de blir eldre. En undersøkelse utført av Kirkens Bymisjon blant ungdom som har vokst opp i fattige familier, viser at ungdomstiden, og særlig ungdomsskolen, er den vanskeligste tiden å ha dårlig råd. Det er da de begynner å sammenlikne seg med andre og føle på stigmaet rundt det å ha brukte klær, lite eller ingen mat til lunsj og å ikke kunne være med på fritidsaktiviteter. SV mener derfor at vi må øke barnetrygden for alle barn, og har i vårt alternative budsjett en stor satsing på å øke barnetrygden for dem mellom 6 og 18 år.

Den 1. januar 2022 trer barnevernsreformen i kraft. Samtidig har vi fått en ny regjering, som sier at de vil jobbe med utfasing av kommersielle aktører og anbudsutsetting av våre sårbare barn. Regjeringen foreslo å styrke det statlige barnevernet med 100 mill. kr, og vi har klart å øke dette med ytterligere 50 mill. kr. Styrkingen av det statlige barnevernet er vesentlig for å kunne fase ut de kommersielle og få profitten ut av barnevernet. Jeg har likevel en stor bekymring når barnevernsreformen nå trer i kraft og det ikke er øremerket midler til flere stillinger og mer forebygging i kommunene. SV har foreslått en økning på 250 nye stillinger i det kommunale barnevernet, med opptrapping til 1 000 i løpet av fireårsperioden. En viktig forutsetning når man innfører en reform, hvor mer av både forebygging og inngripende tiltak skyves ut i kommunene, er økte ressurser og klare føringer.

SV mener derfor at midler til det kommunale barnevernet må øremerkes, så pengene blir brukt til det de skal brukes til, og ikke til alle andre gode og nødvendige formål som en kommune trenger penger til.

Ole André Myhrvold (Sp) [18:14:43]: Løft for pendlerne, sa vi i valgkampen. Hver dag må hundretusenvis av nordmenn pendle for å komme seg til jobb. De bruker av egen og ofte familiens dyrebare tid til å reise til arbeidsplassen. Det å pendle kan være både utmattende og kostbart for den enkelte. For samfunnet derimot er pendling positivt fordi det gir en fleksibilitet i arbeidslivet, det sikrer økt sysselsetting, og det bedrer tilgangen på arbeidskraft samt at det gir mulighet for spredt bosetting – og understøtter dermed samfunnets mål om liv i hele landet.

Gjennom åtte år har Høyre og Fremskrittspartiet konsekvent gjort det dyrere å pendle. Jeg er derfor glad for at vi nå har fått en regjering som verdsetter dem som må reise langt til jobb. Nå økes kilometersatsene, flere vil få fradrag på skatten, fradragene økes slik at de som allerede har reisefradrag, får redusert mer av sine reiseutgifter. Pendlerne vil rett og slett sitte igjen med mer i lommeboken.

Med opplegget fra regjeringen senkes også kravet til daglig reiseavstand fra 66 km til 37 km. Det betyr at flere vil få fradrag. Det kan f.eks. gjelde personer bosatt i Asker, Lommedalen, Lillestrøm eller Oppegård som jobber i Oslo. Det er kanskje ikke så langt, men tidsbruken er ofte vel så høy som det andre med lenger avstand har. Dette monner overfor alle dem som bruker egen tid for å komme seg på jobb for fellesskapet.

Jeg er glad for at løftet for pendlere nå blir en realitet.

Så over til noe helt annet: Den forrige regjeringen inngikk en bindende klimaavtale med landbruket der næringen forpliktet seg til et utslippskutt på 5 mrd. tonn innen 2030. Det er den eneste bindende avtalen staten har på klima med en enkeltstående næring. Senterpartiet er for avtaler og partnerskap med næringslivet. Utfordringen var at fra regjeringen Solberg var det en ensidig avtale der regjeringen ikke stilte opp. Regjeringen stilte ikke opp med ett eneste tiltak for å bidra til å hjelpe jordbruksnæringen med å nå klimamålene. Og det er ganske utrolig all den tid dette er den eneste avtalen staten har med en næring.

Jeg er derfor glad for at Senterpartiets løfte om å opprette et Bionova for å kutte utslipp og binde karbon nå blir en realitet. Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil etablere et slikt organ, og det er derfor svært gledelig at budsjettenigheten førte til at vi om ett år kan si at Bionova er etablert og vil bidra til å nå utslippskutt og karbonbinding i landbruket.

Mímir Kristjánsson (R) [18:17:42]: Jeg vil bare takke regjeringen og SV for det store forbedringsarbeidet som har skjedd med statsbudsjettet de siste ukene. I en periode før tilleggsproposisjonen kom, kunne det se ut som om det ville ta opptil hundre år å gjennomføre arbeidet på deres hundredagersplan, men etter et betydelig press nedenfra og utenfra har det heldigvis skjedd en viss fortgang i sakene.

Men til tross for en rekke gode og viktige utjevnende grep i statsbudsjettet som nå blir vedtatt, står vi i Norge overfor en sosial krise dersom det ikke tas omfattende grep for å løse problemene med rekordhøy strømpris. Alt det gode som blir vedtatt i statsbudsjettet i dag, vil bli spist opp av første strømregning i de fleste husholdninger hvis man ikke tar ekstraordinære grep for å kompensere vanlige folk i Norge for de økte strømprisene. Vi er på vei inn i en situasjon hvor minstepensjonister er usikre på om de har råd til å dusje, og hvor uføre og lavtlønte ikke tør å fyre opp i husene sine.

Jeg vil minne denne sal om at i Norge er ikke strøm noe man kan velge å ikke bruke. Det er en livsnødvendighet gjennom en lang vinter, og det er nettopp derfor disse sjokkprisene er så alvorlige. Paradoksalt nok sitter staten og blir rikere og rikere på den rekordhøye strømprisen, og det er derfor bekymringsfullt at flertallet velger å saldere store deler av sine sosiale grep med utbytte fra Statkraft framfor å øke skattene til de rike. Da sendes regningen i stedet til strømkundene, mens man burde brukt de pengene som kommer inn gjennom Statkraft og moms, direkte til å hjelpe strømkundene.

De fleste av oss hadde nok håpt at pandemien nå etter hvert skulle gå mot slutten. Jeg registrerer at det har vært en viss krangel mellom den sittende og den foregående statsministeren om noen egentlig har sagt at pandemien var over eller ikke, men det er i hvert fall helt åpenbart at pandemien ikke er over nå. Det var også hovedbudskapet i statsministerens koronaredegjørelse tidligere denne uken. Nettopp derfor er det så alvorlig at de pandemitiltakene som har vært for de arbeidsløse, kommer til å gå ut 1. januar. Det betyr at alle landets arbeidsløse umiddelbart vil få et kutt i dagpengene, og at tusenvis på tusenvis vil begynne å falle ut av dagpengeordningen. Det er nødt til å tas grep. Dersom pandemien ikke er over, kan ikke krisen for de arbeidsløse heller være over. Det kan ikke være sånn at vi bare innfører støttetiltak for næringslivet og lar arbeidsfolk seile sin egen sjø. Derfor er vi nødt til å få på plass en forlenging av de ekstraordinære koronatiltakene for de arbeidsløse.

May Britt Lagesen (A) [18:20:55]: I dag vedtar Stortinget et budsjett som tar Norge i en ny og mer rettferdig retning. Jeg ønsker også å benytte denne anledningen til å takke finansministeren for den gode redegjørelsen han ga i forbindelse med tilleggsproposisjonen over de viktige omprioriteringene som regjeringen nå vil gjøre i sin regjeringsperiode.

Som folkevalgt fra et distriktsfylke med færre som har høyere utdanning og en spredt bosetning, er jeg svært glad for at man nå ser ut til i større grad å ta inn over seg viktigheten av å få flere mennesker i arbeid og i langt større grad bruke utdanningssektoren og kommunene til å kunne utjevne ulikheter i tjenestetilbudet. Det at vi nå sørger for at det blir gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger, starter en ny tannhelsereform, sørger for mindre forskjeller, fjerner de smålige sosiale kuttene og leverer et historisk grønt budsjett, er faktisk å ta landet i en helt ny retning.

Når det er sagt, er det likevel svært viktig for Arbeiderpartiet at vi ikke går på akkord med en stabil finanspolitikk, hvor arbeidsplasser og nyskapende vekst i privat sektor trues som følge av fristelsen til å bruke for mye penger på en gang. Der jeg kommer fra, er det som å tisse en viss plass for å holde varmen. Det vil kunne gi kortsiktig glede og øke utgiftssiden i statsbudsjettet raskt – gjennom økte bevilgninger til formål, med de beste intensjoner. Bruker vi ikke hodet, men bare hjertet, vil vi på lengre sikt true private virksomheter, spesielt i Distrikts-Norge. Det er allerede nå krevende for enkelte små og mellomstore bedrifter å konkurrere på lønn og boforhold med større virksomheter her på Østlandet. Og en stor påplussing på offentlige budsjetter vil kunne medføre enda større konkurranseulempe for disse virksomhetene.

Det vil helt sikkert være partier, både langt til venstre for Arbeiderpartiet og til høyre, som vil komme med store utgiftsøkninger og svartmale denne regjeringens budsjett for ikke å bygge nok velferd. Det er feil. Norsk velferd og den norske velferdsstatens evne til å levere gode og rettferdige tjenester over hele landet er tuftet nettopp på en klok finanspolitikk, som denne regjeringen fører.

Jeg vil advare mot en overbudspolitikk som vil kunne sette både arbeidsplasser og folks hjem på spill, ved faren for økte renter. Vi ser nå rundt om i verden at inflasjonen øker faretruende, og det er utopi å tro at dette ikke vil berøre Norge. Vi må sikre stabile arbeidsplasser i hele landet og en stabil rente, sånn at hus og hjem ikke settes i fare.

Kirsti Bergstø (SV) [18:24:09]: I åtte mørkeblå år har SV kjempet mot usosiale kutt. Nå er snuoperasjonen i gang. Nå har vi startet med å reversere usosiale kutt, vi har startet med å bygge velferd og trygge folk.

Det er noe veldig sterkt ved å få tilbake noe som er tatt fra deg, og det vitner de mange fortellingene og takkemeldingene om – fra foreldre som har unger som trenger briller, fra uføre som sikres barnetillegg, eller fra arbeidsløse og permitterte som nå skal få ferie med familien.

For hva er det egentlig som gir oss gode og frie liv? Hva er det som gjør at vi kan reise oss også de gangene vi treffer bakken hardt? Jo, det er nettopp sterke fellesskap, for i fellesskap kan vi stå opp og stille opp for hverandre på en måte som vi aldri kan hver for oss, i hvert fall ikke med vanlig inntekt. Derfor er jeg veldig glad for den velferdsstyrkingen som starter med budsjettet i dag – med barnetrygd også for folk som må søke om sosialhjelp, SFO, så alle unger kan få være med på leken, og tannhelse, sånn at smilet ikke lenger skal ha et klasseskille.

Livet kan være ganske uforutsigbare greier. Det har jo de fleste kjent på i den tiden vi har bak oss, der folk har hatt utrygghet på jobb, der mange har slitt med å beholde boligen, og der frykt for helse har blitt større. Derfor er det nettopp så viktig at vi har universelle velferdsordninger som når alle, og som sørger for at ikke bare de som uansett kan betale om livet er variabelt, kan stå oppreist når det butter.

Selv om livet er uforutsigbart, er det noen ting som er ganske lett å forutse, og den strømkrisen vi er inne i nå, har det blitt advart mot. Vi har advart mot hva som ville skje idet man åpnet opp totalt markedsstyre for kraften, og idet vi delvis underlegger oss det europeiske markedet og bygger eksportkabler for å importere høye strømpriser. Derfor er det litt underlig at folk står og peker på hverandre i dag og har mesterskap i ansvarsfraskrivelse. Jeg minner om forslaget SV fremmet for en drøy måned siden, som ville sikret alle med lav inntekt hjelp til strømregningen. Vi jobber nå videre med både å regulere markedet og å sørge for at de som trenger hjelp med strømregningen, skal få en utstrakt hånd.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [18:27:26]: Budsjettet som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV no er einige om, viser at no er det vanlege folk sin tur. Dette budsjettet sikrar at folk skal ha noko å leve av, og ikkje minst òg å leve for. Det er eit budsjett for vanlege folk som bruker søndagen på dugnad, som er mamma eller pappa og heiar på linjesida i ein fotballkamp, og som er stolt korpsforelder.

Noko av det finaste med landet vårt er frivilligheita. Idretten og frivilligheita har gjennom koronatida stått på for å gje tilbod til barn og unge. Forskjellane i samfunnet aukar, og pandemien har forsterka desse forskjellane. Idretten og frivilligheita har spelt ei viktig rolle i å bøte på det gjennom tilboda dei har om aktivitet og inkludering.

Dei som er frivillige, fortener å bli vist at ein set pris på dei. Full momskompensasjon har vore det viktigaste kravet til frivilligheita og idretten. Det betyr meir pengar å rutte med for aktivitet i heile landet. Dessverre har ikkje høgreregjeringa dei siste åra prioritert dette, for under budsjettet frå høgreregjeringa i 2020 fekk dei om lag 80 pst. momskutt. Det betyr at frivilligheita i 2020 gjekk glipp av om lag 395 mill. kr som skulle ha gått til meir aktivitet ute i heile landet.

Men ved valet gav veljarane tydeleg beskjed om at dei ønskte eit skifte, og med Arbeidarpartiet i regjering blir valløftet til verkelegheit. Hundredagarsplanen vår blir følgt opp, punkt for punkt, for vår regjering leverer. Vi sikrar no full momskompensasjon til frivillige organisasjonar. Dermed får idretten og frivilligheita innfridd det viktigaste kravet sitt. Slik skal vi sikre at dei kan bruke meir tid til å gje aktivitet og inkludere, framfor å drive med pengeinnsamling og administrasjon. Eg er stolt av at vi i dag skal vedta nettopp full momskompensasjon for neste år. Men ikkje nok med det: Vi innfrir allereie for inneverande år full momskompensasjon.

For kulturen, idretten og frivilligheita i landet vårt betyr det noko kven som styrer. Som ein klok mann, Tage Erlander, sa så godt – og som i høgste grad gjeld òg i dag: Oppgåva til politikarane er å byggje eit dansegolv, slik at enkeltmenneska kan danse livet sitt.

Det dansegolvet blir no endå breiare, òg for kulturen, frivilligheita og idretten i heile landet.

Maren Grøthe (Sp) [18:30:19]: Budsjettet som skal vedtas i dag, er godt nytt for Norge, det er godt nytt for Trøndelag, og det er godt nytt for alle de velgerne som i høst stemte for et skifte i norsk politikk. Etter åtte år med sentralisering og større forskjeller mellom folk er det mye vi skal ta tak i, og vi i Senterpartiet har mange løfter vi har tenkt å innfri. Dette budsjettet tar oss langt på vei.

Et godt bilde på det er situasjonen til landbruket, som etter åtte år med å stange hodet i veggen i forsøk på å prøve å få høyreregjeringen til å forstå, endelig opplever å bli hørt. I tilleggsforhandlingene ba de om 754 mill. kr. Høyreregjeringen hadde satt av kroner null, men nå får de det de ba om, og det de trenger. Det er et tydelig taktskifte og viser at denne regjeringen faktisk mener det når vi sier at vi skal satse på norsk matproduksjon.

Et annet bilde på dette er kommuneøkonomien, som vi nå styrker med 2,5 mrd. kr mer enn Solberg-regjeringen ville gjort. For min hjemkommune, Melhus, betyr det 7,5 mill. kr – 7,5 mill. kr som kan gå til bedre eldreomsorg, flere lærere i skolen, bedre fritidstilbud til barn og unge eller noe helt annet kommunen selv ser de har behov for. Det er med på å sikre at vi skal ha gode tjenester nær folk.

Samtidig stopper vi flere av de usosiale kuttene som har blitt innført de siste årene. Brillestøtten til de ungene som trenger det, er tilbake. Feriepenger på dagpenger blir en realitet. Samtidig får storparten av vanlige folk lavere skatter og avgifter. Sånn vil vi løfte dem som trenger det mest.

Det har vært veldig viktig for oss i Senterpartiet at vi skal styrke pendlerfradraget, senke prisene på ferge og doble satsingen på bredbånd. Vi har vært veldig opptatt av at vi også skal styrke borteboerstipendet, for de som må flytte for å gå på videregående, skal ikke tape økonomisk på det, og vi skal sette av 200 mill. kr til å ruste opp politiet i hele landet. Vi mener at man skal ha like muligheter, uavhengig av om man vokser opp på Røros, i Leka eller på Grünerløkka.

Disse satsingene viser at Norge har fått en ny regjering, en ny regjering med en ny kurs. Det viser Hurdalsplattformen, det understreker dette budsjettet, og det er jeg så glad for at folk over hele Norge og i hele Trøndelag kommer til å merke det neste året.

Mari Holm Lønseth (H) [18:33:10]: De fleste av oss får heldigvis de grunnleggende velferdstjenestene vi trenger, i kommunen vi bor i. Det er kommunene som har ansvaret for skole, barnehage og eldreomsorg, og derfor er det utrolig viktig med en god kommuneøkonomi. Det er nettopp derfor Høyre de siste åtte årene i regjering har valgt å prioritere nettopp kommunesektoren, noe vi også gjør neste år.

Da må jeg innrømme at det er veldig spesielt å høre noen av representantene fra Arbeiderpartiet i denne debatten. For eksempel var representanten Rune Støstad oppe på talerstolen og sa at høyreregjeringen hadde brukt de siste årene til å svekke kommuneøkonomien. Det er med respekt å melde helt feil. Tvert imot har man valgt å styrke kommuneøkonomien, og det har også vært viktig for å gi folk gode velferdstjenester der de bor.

Vi har også sørget for å gi mer til dem som trenger det mest, selv om vi i debatten her har hørt mange påstå det motsatte. La meg ta noen få eksempler: Vi har innført gratis kjernetid i barnehagen og SFO, sånn at flere av de som trenger det mest, får tilgang på tilbudet. Vi har sørget for å få på plass flere lavterskeltilbud innen psykisk helse, sånn at alle kan få hjelp når de trenger det. Vi har økt barnetrygden, styrket rusomsorgen, prioritert gratis fritidskort, ført en politikk for å få flere ut i jobb og satset på tidlig innsats og bedre lærere, noe som har ført til at flere har fullført videregående.

Vi har også styrket det boligsosiale arbeidet. Bostøtteordningen er forbedret. Startlånsordningen i Husbanken er også forbedret og har ført til at også barnefamilier, særlig de med dårlig råd, har fått mulighet til å fullfinansiere sin egen bolig gjennom Husbankens startlånsordning. Det har faktisk aldri blitt utbetalt så mye startlån som det har blitt med Høyre i regjering. Det er viktig nettopp fordi det å eie sin egen bolig har en stor egenverdi for den enkelte.

I denne debatten er det også mange som snakker om ulikhet, men jeg synes venstresiden bruker for mye tid på å snakke om dem som har mest, framfor å snakke om hvordan man kan løfte noen av dem som har minst.

I dag har SSB lagt ut en artikkel som beskriver hvem som lever varig i lavinntekt, og hvorfor man gjør det. Noe av årsaken er at man har for svak tilknytning til arbeidslivet, og dessverre ser vi at innvandrere er overrepresentert i statistikken – rett og slett fordi man ikke har en varig tilknytning til arbeidslivet, ofte fordi man ikke har den kompetansen som næringslivet etterspør. Da kan det godt være at det er fint med tiltaksplasser, men man må faktisk ta tak i de grunnleggende utfordringene som gjør at folk ikke står i arbeid. Det er kunnskap og kompetanse. Det er også områder hvor denne regjeringen og SV velger å nedprioritere den satsingen som Høyre i regjering ville ha styrket, og også foreslår å styrke i dag.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [18:36:21]: I kveld vedtar flertallet på Stortinget et nytt budsjett, og jeg er glad for at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har landet en god budsjettavtale. Budsjettet peker i den retningen vi lovte velgerne at det skulle gjøre. Det er en budsjettavtale som vil føre til mindre forskjeller mellom folk. Budsjettet vil føre til en mer rettferdig klimapolitikk. Og for første gang på åtte år vil det vedtas et budsjett som bremser sentraliseringen, framfor et budsjett som fremmer tiltak som øker sentraliseringen. Det er jeg veldig glad for.

Når vi øker støtten til utbygging av bredbånd, er det fordi vi vet at det veldig mange steder i landet blir bygd ut lite bredbånd fordi man i stor grad har latt markedskreftene styre. Statens bidrag økes nå.

Når vi setter av midler til å starte arbeidet med bygdevekstavtaler, er det fordi distriktene skal bygges opp og satses mer på. I Aust-Agder er det helt klart muligheter for noen av setesdalkommunene til å se nærmere på denne ordningen.

I valgkampen hørte jeg stadig om reduksjon i antall årsverk på flere av de gjenværende politistasjonene i Agder. Når vi øker bevilgningene til politiet, er det for at vi skal få et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi i hele landet.

Et budsjett med en økning på nærmere 1 mrd. kr til matprodusentene i dette landet er en start på en ny retning for landbruket i Norge.

Økning av kommunenes frie inntekter er godt nytt. Tusen nye VTA-plasser og økt ramme til ressurskrevende brukere er uten tvil til hjelp for kommunene.

Den strømprisen vi opplever i Norge nå, kan ikke stå over tid uten at vi setter inn tiltak. Derfor er jeg veldig glad for at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV ber regjeringen om mulige tiltak som kan redusere den økonomiske belastningen på kort sikt. Det er vi enige om. Men deler av denne debatten og den ansvarsfraskrivelsen som forrige regjering og Fremskrittspartiet gjør i salen her i dag, er det mildt sagt underlig å være vitne til. Kraftprisene vi opplever nå, er helt klart sammensatt av ulike faktorer, men én ting som er helt sikkert, er at den energipolitikken som forrige regjering har gjennomført, er én av flere årsaker til at vi er der vi er i dag. For det er sånn at politikk virker.

Vi har hatt noen uker på å gjøre endringer på dette budsjettet. Jeg er så visst glad for at det er enda flere saker i Hurdalsplattformen som det skal jobbes med framover, for med de endringene vi gjør på dette budsjettet, peker vi i den retningen vi lovte velgerne at vi skulle. Dette er et budsjett som ser hele landet, og som reduserer forskjeller mellom folk.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [18:39:27]: I åra og tida før årets val fekk ein høyre frå mange fortvilte og sinte innbyggjarar. Me fekk høyre om viktige tilbod og tenester som blei flytta frå folk, om større sosiale forskjellar, om nedbygging innan psykisk helse, om folk som var redde for å sende ungane sine på skulevegen, om barselopprør, bondeopprør og distriktsopprør.

Me gjekk inn i valet i år med den mest sentraliserande regjeringa. Me fekk høyre om utryggleik og eit samfunn der nærleik var erstatta med fråvere. Å sikre tryggleik og føreseielegheit er ei av dei viktigaste oppgåvene til velferdsstaten, og velferdsstaten er vårt spleiselag.

I årets val opplevde me at røysta vår betyr noko. Den mest sentraliserande regjeringa måtte gå av og blei erstatta med ei regjering som tek Noreg i ei ny og meir rettferdig retning, der det skal vere mogleg å leve eit godt liv, uansett kvar ein bur. Me skal leggje til rette for gode tenester nær der folk bur, fleire arbeidsplassar og god infrastruktur i heile landet.

Det var mykje å ta tak i etter årets val, og me skal fortsetje å ta tak i all skeivfordeling så lenge me kan. I årets budsjett har me sikra meir midlar til kommunane og til sjukehusa. Årets budsjett gjorde bl.a. at heimkommunen min, Vindafjord, sannsynlegvis for fyrste gong i kommunen si korte historie kan stemme for eit samrøystes budsjett for neste år. Det gjer at kommunen min kan tilby gode tenester til innbyggjarane. Me skal ruste opp psykisk helsevern, og regjeringa har vist at me lyftar fødetilbodet, ved å sikre Kristiansund ein tiltakspakke, sånn at dei kan opne opp igjen fødeavdelinga. Me har omfordelt midlar sånn at fleire får mindre skatt, og dei som har mest, må betale meir. Me har sett ned prisane på barnehage, me gjev gratis kjernetid i SFO for fyrsteklassingar, me har innført brillestøtte for barn igjen, og ikkje minst har me allereie frå dag éin svart på bondeopprøret.

Lista er lang, men ikkje utfyllande, og me har knapt starta. Då har eg ikkje nemnt det som har vore det viktigaste for oss i Rogaland, nemleg oppstart av tunnel på riksveg 13 som kan ta unna rasa, sånn at lokalbefolkninga i Suldal kan føle seg litt tryggare når dei sender ungane sine av garde til skulen om morgonen.

Senterpartiet gjekk til val for å ta eit oppgjer med sentraliseringa og dei geografiske og sosiale forskjellane. Det gjer me no.

Åsmund Aukrust (A) [18:42:18]: Dette er en historisk dag. Etter åtte år med privatisering, sentralisering og økte forskjeller får Norge i dag en ny kurs. Dette er det grønneste og mest omfordelende budsjettet Norge har hatt på svært mange år. Nå er det vanlige folks tur, utslippene skal ned, og forskjellene mellom folk skal reduseres.

Vanlige folk får mindre skatt, mens landets millionærer må betale mer. Det er i stor kontrast til det som har vært politikken de siste årene, hvor de rikeste har stukket av med stadig mer, og det har blitt kuttet til dem som trenger fellesskapet aller mest. Det har vært en så urettferdig politikk at vi knapt tror det er mulig, hvor de arbeidsløse og de uføre er de som har måttet finansiere skattekuttene til landets millionærer. Og det var dette Norge sa nei til den 13. september; landet stemte ned høyrepartiene og ønsket en ny kurs for Norge.

I dag leverer regjeringen og det rød-grønne flertallet en ny kurs: mer velferd, mindre forskjeller og mer fellesskap. Nå står rettferdighet og solidaritet øverst på blokka når politikken skal formes, både i Norge og internasjonalt. Vi har en regjering hvor solidariteten ikke stopper ved våre landegrenser. Martin Tranmæl sa i en tale at vi skal stå med beina godt plantet på norsk jord med blikket vendt ut mot verden. Det samme kan vi si om dagens regjering. Norge kan ikke redde verden, men vi kan gjøre mer, og vi kan arbeide klokere. Og penger er ikke det viktigste, det er det politikken som er. Da må vi tenke strategisk på hvordan vi kan bruke penger på å forandre politikken, sånn som Norge bl.a. har gjort gjennom regnskogsmilliardene. I utviklingspolitikken sier vi at vi skal prioritere hardere. Vi prioriterer klima, likestilling, helse, sult og ulikhet. Vi øker støtten for å bekjempe sult og marin forsøpling. Der den forrige regjeringen kuttet i fornybar energi og likestilling, gjør dagens regjering det motsatte. Og vi setter kampen mot ulikhet på den internasjonale dagsordenen – for forskjellene innad i et land er like store i dag som de er mellom land.

Vi har fått en regjering som vil mer, og som tør mer. Det ser vi bl.a. når Norge nå støtter unntaket fra patentrettigheter for koronavaksinen. Vi støtter de fattigste lands krav om vaksiner; det handler både om solidaritet med dem som trenger det mest, og om vår egeninteresse, for koronapandemien har virkelig på alvor lært oss at ingen er trygge før alle er trygge.

Even Eriksen (A) [18:45:16]: Jeg er glad for at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i lag med SV har kommet til enighet om det mest grønne, rettferdige og omfordelende budsjettet på over åtte år. Et bra budsjettforslag fra regjeringen er blitt enda bedre, rett og slett. Budsjettet gjør at permitterte og arbeidsledige får feriepenger. Uføre som klarer å jobbe litt, skal få lov til det uten å miste trygden, og barn får tilbake brillestøtten.

Det som er så bra med den norske velferdsstaten, er at den er bygd opp slik at vi alle løfter i lag. Med det nye budsjettforslaget vil alle som tjener 750 000 kr og mindre, få lik eller mindre skatt, mens de med sterkest rygg skal løfte litt mer.

Et løft får også kommuneøkonomien, med hele 4,5 mrd. kr mer. Det betyr mer penger til skoler, barnehager og sykehjem i hele landet. Gode lokalsamfunn skapes nedenfra og opp.

For å ta et eksempel: I min hjemkommune Trysil behandlet man tidligere i uken kommunebudsjettet. Nå, ved hjelp av det nye budsjettforslaget, får de 3 mill. kr mer i økte inntekter sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjett. Det gjør at de faktisk kan opprettholde Vestre Trysil barneskole. I stedet for å legge ned et helt lokalsamfunn kan de nå satse og skape verdens beste skole i Søre Osen, som grenda heter.

Selv om det er mye bra med Arbeiderpartiets, Senterpartiets og SVs endringer i statsbudsjettet, må vi også ta på alvor at mange føler på en usikkerhet når vi nå går vinteren i møte. Rekordhøye bensinpriser og strømpriser i kombinasjon med økte bankrenter gjør at det kan bli vanskelig – ja, kanskje til og med umulig – for noen. Det går ikke an at det skal koste opp mot 50 kr å ta en dusj.

Derfor går flertallet på Stortinget i lag og ber regjeringen raskt finne tiltak som kan avhjelpe situasjonen framover, helt i tråd med det innspillet jeg senest i går fikk av formannskapet i Åmot kommune – i likhet med mange andre innspill vi alle har fått den siste tiden. Det handler om å lytte til folk. Selv om vi i dag vedtar det største kuttet i elavgiften siden 1990-tallet, må vi gjøre mer. Det er ikke nok, og jeg vet at regjeringen har tenkt å gjøre mer.

Til slutt: Alt jeg har pratet om nå, har regjeringen i lag med SV fått til på bare 49 dager. Tenk så mye vi skal få til på fire år – minst.

Tom Kalsås (A) [18:48:20]: I dag vedtar Stortinget et budsjett som tar Norge i en ny og mer rettferdig retning, og som betyr noe for hverdagen til folk. Vi reduserer forskjellene, vi styrker velferden, vi kutter klimagassutslipp, og vi fjerner høyreregjeringens usosiale kutt. Skatteendringene vi gjør, gir mer omfordeling og bidrar til å redusere forskjellene. Vi holder løftet vårt fra valgkampen om at de som tjener 750 000 kr eller mindre, får lavere inntektsskatt.

I tillegg gjør vi andre viktige grep som har betydning for folks økonomi. Vi kutter maksprisen i barnehagen med 3 000 kr i året, og vi innfører gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger. Gratis timer i SFO vet vi gir resultater. Arbeiderparti-styrte Stavanger har allerede innført gratis SFO for alle førsteklassinger, og det har gitt en betydelig økning i andelen unger som er med på SFO. På enkeltskoler går faktisk samtlige elever nå på SFO. Da blir det slutt på at unger i familier som ikke har råd til SFO, må gå hjem alene eller stå utenfor skolegården og se på de andre.

Vi styrker velferden. Kommuner og fylkeskommuner får en vekst på 4,5 mrd. kr i frie inntekter. Det betyr noe for tjenestetilbudet rundt om i kommuner i hele landet. I min egen kommune, Gjesdal, gir det rom til f.eks. å styrke arbeidet med tidlig innsats allerede i barnehagen, en etterlengtet million til nye læremidler og utstyr på skolene, en ny hundreprosentstilling som helsesykepleier, eldreomsorgen blir styrket, og det settes av en ekstra million til økt vedlikehold for å ta tak i vedlikeholdsetterslepet en ser på både bygg og veier.

For litt over en uke siden kom det en buss full med folk fra Suldal og Ryfylke for å markere sin kamp for en trygg skole- og arbeidsvei forbi Rødsliane på rv. 13. En av dem som tok turen, var Arin Eirikssønn, leder i Suldal ungdomsråd. Han holdt en glitrende appell her utenfor, på Eidsvolls plass, der han beskrev hvordan utryggheten for skoleunger og de som daglig kjører forbi strekningen, går på helsa løs.

Høyre og Fremskrittspartiet har vært kjent med at det jevnlig går ras på denne strekningen. De har hatt åtte budsjett hvor de kunne prioritert rassikring og gitt folk i Suldal en tryggere reisevei, men ikke ett eneste år har de funnet rom til dette prosjektet. Det som Fremskrittspartiet og Høyre ikke klarte å gjøre noe med på åtte år, klarte Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV å gjøre noe med på mindre enn to måneder. Nå har vi en regjering og et stortingsflertall som lytter til folk og prioriterer de viktigste tingene først.

Nils-Ole Foshaug (A) [18:51:47]: Vi er nå inne i en periode av året der det er kommunestyremøter og fylkestingsmøter rundt omkring i hele landet. Det er utfordrende og krevende møter der neste års budsjett skal vedtas, alle med det mål for øye å forvalte kommunenes og fylkenes penger til beste for innbyggerne og gi best mulig tjenester til dem som bor og lever der. Mange lokalpolitikere har kjent på utfordringen det er når man skal prioritere innenfor de stramme rammene og ta vare på dem som trenger det mest – diskusjonen om man skal legge ned skolen, fjerne ungdomsklubben eller kutte i sykehjemsplassene.

På få uker har forutsetningene for disse møtene endret seg, for i dette budsjettet tar vi Norge i en ny og mer rettferdig retning. Vi vil legge til rette for gode tjenester nær folk, tjenester som kommunene svært ofte har ansvaret for. Da er det meget viktig at man i budsjettet vi skal vedta i dag, foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med 4,5 mrd. kr. Dette vil bety mer velferd over hele landet, mer eldreomsorg, en bedre skole og kvalitet i barnehagene. Reverseringen av Solberg-regjeringens foreslåtte kutt på 300 mill. kr i tilskudd til ressurskrevende tjenester vil styrke økonomien i kommunene og gjøre dem i stand til å gi et bedre tilbud til innbyggere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester.

I løpet av de siste årene har jeg møtt mange med økt avmaktsfølelse i Distrikts-Norge. I mange distriktskommuner ser vi dessverre at folketallet går nedover, og gjennomsnittsalderen på dem som blir igjen, øker. Evnen til både å se problemene og ønske å gjøre noe med dem er nå etter høstens valg til stede i denne forsamlingen, og vi ser det i forliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

I tillegg til å styrke kommuneøkonomien styrkes landbruket. Det settes av midler til desentralisert og distriktsrettet utdanning, og vi går i gang med å utvikle bygdevekstavtaler, som et nytt distriktspolitisk virkemiddel for å styrke næringsliv og bosetting i utsatte områder i Distrikts-Norge.

Når man i tillegg kan legge til mer tilgjengelig og lokalt tilstedeværende politi, mer til bredbåndsutbygging og reduserte ferjetakster, gir dette et klart og tydelig signal om en kursendring, en kursendring som vil øke optimismen i hele landet, også i Distrikts-Norge.

I budsjettet tar vi Norge i en ny og mer rettferdig retning. Vi vil legge til rette for gode tjenester nær folk, arbeid til alle og god infrastruktur i landet. Og når det gjelder god infrastruktur i landet, har det historiske vedtaket fra i vår blitt forsterket av forliket, for nå sies det tydelig fra om at vi skal sikre en fullverdig KVU for Nord-Norge-banen, som skal bli en del av grunnlaget for neste NTP.

Jorodd Asphjell (A) [18:55:04]: Valgresultatet i høst ga oss et historisk flertall på Stortinget – et flertall som skal bruke sin posisjon til å endre Norge og til å gi en ny retning for folk og for samfunn. Etter åtte år med borgerlig regjering, med Fremskrittspartiet i finansministerposten, vet vi at det er store ting som må rettes opp. Det kan ikke rettes opp i løpet av noen få uker, men mange av de kuttene som har blitt gjort gjennom disse årene, og inntektsøkningene som de aller rikeste har fått, skal det nå bli endringer på.

Etter bare noen få uker har Støre-regjeringen, sammen med SV, lagt fram et historisk budsjett, som vil gi ny retning. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne med det som allerede har skjedd:

Skatteendringer bidrar til mer omfordeling og rettferdighet. Alle med under 750 000 kr i inntekt vil få skattelettelse. Åtte av ti som mottar lønnsslipp i dag, vil få uendret eller mindre skatt. Det er en kraftig omlegging.

Kommuner og fylker får en realvekst på 4,5 mrd. kr. Det er i kommunene folk bor og lever sitt liv. Det er der velferdstiltakene i barnehager, skoler, eldreomsorg og frivillighet er. Det er gjennom en styrket kommuneøkonomi vi greier å mobilisere all den frivilligheten vi trenger.

Vi kutter maksprisen i barnehager med 2 915 kr. Vi innfører gratis kjernetid i SFO. Det betyr veldig mye for alle de som har barn i barnehage, og som har barn i SFO.

Vi øker pendlerfradraget, og vi sikrer feriepenger.

Vi er med på å øke skattefradraget for de fagorganiserte, de som ønsker et organisert arbeidsliv. Dette betyr en omfordeling til de som har store kostnader med å komme på arbeid, og de som ønsker å være organisert.

Vi øker bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak. Vi skaper tusen flere tiltaksplasser – 250 VTA-plasser for de som trenger det aller mest i samfunnet.

Dette greier vi å gjøre på bare noen få uker, der den borgerlige regjeringen kuttet år etter år. Vi rydder opp i høyreregjeringens usosiale kutt. Nå sikrer vi feriepenger for de som har vært arbeidsledige og permitterte. Vi forlenger retten til arbeidsavklaringspenger, gjeninnfører barnetillegget for uføre og avkorter ikke uføres inntekt fra første krone. I tillegg ordner vi det slik at man får pensjon fra første krone. Dette er en ny retning for samfunnet, for folk flest, for vanlige folk som sliter – og det etter bare noen få dager, noen få uker. Vi kan tenke oss hvordan det blir i løpet av fire år.

Tobias Hangaard Linge (A) [18:58:24]: Etter en kveld med fest og moro skal jeg være helt ærlig på at første nyttårsdag sjelden er en dag jeg ser fram til. Men denne gangen kan ikke det nye året komme fort nok, for etter åtte år med en regjering som har prioritert de som har mest, på bekostning av de som har minst, er det endelig vanlige folks tur. Og vanlige folk skal ikke bare ha noe å leve av, men også noe å leve for.

Etter snart to år med pandemi og kjedsomhet i lange baner er det kulturen og idretten som skal være med på å fylle livene våre med mening igjen – på julekonsert eller stand up, på galleri og utstillinger. Vi kan heie på favorittlaget på tribunen eller hoppe i sofaen mens vi følger med på en nervepirrende stafett eller duell i fekting.

For oss i Arbeiderpartiet er det nettopp bredden i både kulturen og idretten som betyr noe – om det er pop eller rock, olje på lerret eller fingermaling, om idrettsgrenen er stor eller liten, om det er lagsport eller individuell, mann eller kvinne, om det er i nord, sør, øst eller vest.

Med Arbeiderpartiet vil det komme et kulturløft som skal sikre et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv og skape trygghet i hverdagen for dem som lever av å gi oss kulturopplevelser. Vi er opptatt av å styrke kunstnerøkonomien og å legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter.

Det viser vi allerede i vårt første budsjett ved å styrke kunstnerøkonomien gjennom hundre nye arbeidsstipender, styrke Kulturfondets ordninger for turne- og festivalstøtte og – ikke minst – øke satsingen på internasjonalisering av kunst- og kulturlivet.

Vi skal videre satse på norsk film gjennom styrking av Filmfondet, Bygdekinoen og Internasjonalt Samisk Filminstitutt. Og vi skal styrke frivillige lag og organisasjoner gjennom full momskompensasjon.

I tillegg er jeg helt overbevist om at en bedring i kommuneøkonomien vil gi et skikkelig kulturløft i fylker og kommuner over hele landet. Det er en ny tid for kulturen, idretten og frivilligheten – både for de utøvende og for oss som har glede av å få oppleve den. Og det er jeg veldig glad for.

Hans Inge Myrvold (Sp) [19:01:10]: Eg vil innleiingsvis få lov å takka både saksordføraren og ikkje minst grupperinga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som har arbeidd saman for eit budsjettforlik som i dag har danna grunnlag for rammer og løyvingar for eit statsbudsjett for 2022. Det framforhandla statsbudsjettet har ei tydeleg kursendring for samfunnet og er eit statsbudsjett med tydeleg sosial og geografisk utjamning, som vil gje innbyggjarar, kommunar og næringsliv eit grunnlag for å utvikla gode liv, tenester og vediskaping i heile landet.

Etter talrike rapportar gjennom dei siste åtte åra, som har gjeve oss farevarsel om stadig aukande sosiale forskjellar, har ein no ei regjering som vil omfordela og innretta skatte- og avgiftspolitikken på eit nivå som er meir rettferdig og tek vare på dei mest sårbare i samfunnet. Etter at den nye regjeringa la fram sin endringsproposisjon til statsbudsjettet for Stortinget, har eg prata med mange av ordførarane i landet, som kjem med særs gode attendemeldingar. Desse ordførarane ser no eit tydeleg taktskifte, som sikrar lokalsamfunna og kommunane eit handlingsrom for å skapa dei beste helse- og omsorgstilboda. Kommunar over heile landet kan no innretta politikk og lokale tilpassingar som tek hand om behova til innbyggjarane. Regjeringa si styrking av kommuneøkonomien vil gje varige og gode effektar for det primære helse- og omsorgsbehovet til folk.

I tillegg vil det no koma ei tydeleg styrking av midlar for ressurskrevjande tenester, der kommunane gjennom åra med Solberg-regjeringa har måtta ta ein større og større del av desse kostnadene over kommunebudsjetta sine. Totalt 300 mill. kr vil gje auka moglegheitsrom for dei ressurskrevjande tenestene, men ikkje minst eit rom for omfordeling og auka innsats i alle kommunane i landet.

Den store fastlegekrisa som har vore varsla frå mange hald i fleire år, er – og vil vera – eit viktig satsingsområde for Senterpartiet. Den førre regjeringa har ikkje evna å koma med tiltak tidsnok. Difor føreslår ein no ei tydeleg styrking av tilskotsordninga for ALIS-avtaler og samstundes til legevaktsordningar i dei mest sårbare kommunane. Dette er berre starten for ei fastlegeordning som er berebjelken i det norske helsevesenet.

Det gler meg at lokale folkevalde no kan arbeida målretta og godt med å tilpassa sine respektive budsjett, og sjølv om gradestokken ute no kryp uhyggjeleg ned mot eit blått og kaldt nivå, gjev det nye statsbudsjettet varme og framtidsvon, som sikrar eit meir rettferdig velferdssamfunn.

Siv Mossleth (Sp) [19:04:41]: Forrige periode var min første på Stortinget. Da var det opprør: fergeopprør, kystopprør, distriktsopprør og folkeaksjoner, og bunadsgeriljaen brettet opp ermene. Det var opprør mot sentraliseringen og mot den politikken høyreregjeringa, inkludert Fremskrittspartiet, førte. Men nå er det en ny regjering, og jeg gleder meg over at Senterpartiets sterke distriktspolitiske satsing er tydelig i det nye rød-grønne budsjettet for 2022. Vi husker de som bor ytterst. For oss er det viktig med små forskjeller, både sosialt og geografisk.

En bedre fergepolitikk har Senterpartiet jobbet for lenge. Nå blir det sånn. Det skal også kompenseres for det grønne skiftet i båt- og fergetrafikken, og dette er gode takter for kystfylkene og for miljø og klima. Så skal det jobbes videre med å klare å inkludere hurtigbåtene og flyene på kortbanenettet i priskuttene.

Budsjettet har 2,3 mrd. kr mindre i avgifter enn høyreregjeringas budsjett. Det er bra. Så er det funnet løsninger på flere usosiale kutt, eksempelvis på avkorting av uføretrygd og feriepenger på dagpenger. En stor takk til dem som lot uføre slippe å miste den lille inntekten de hadde, de som hadde litt restarbeidskraft igjen. Det var en hyggelig melding å få.

Så vil jeg si noen ord om Nesna. Kommunen får bedre fergetilbud, for fylkeskommunen får mer penger med ny regjering. Det var fint å høre fylkesråden i Nordland med ansvar for finansene i fylket si at når fylket får 61 mill. kr mer, brukes mye av pengene til billigere ferge og bedre rutetilbud. Pengene skal brukes til bedre tjenester for folk.

Det blir opptak av nye studenter på Nesna allerede neste høst. Sju uker etter at den nye regjeringsplattformen ble lagt fram, vet vi det. Da den nye regjeringas tilleggsproposisjon ble lagt fram, var det helt tydelig at det skal satses mer på utdanning, men begrepene som ble brukt om høyere utdanning på Nesna, har skapt uro. Jeg mener at teksten der burde speilet begrepene i Hurdalsplattformen bedre. Men en tilleggsproposisjon legges fram under stort tidspress. Det vi vet nå, er at det legges inn vilje, kraft og penger for å få både reetablert og videreutviklet Campus Nesna.

Mona Fagerås (SV) [19:07:54]: Transportsektoren står for om lag en tredjedel av alle klimagassutslipp i Norge, og disse skal halveres innen 2030.

Det er behov for en radikal omlegging av samferdselsbudsjettet. SV vil bevilge langt mer til miljøvennlig transport enn regjeringen, og inndekningen hentes fra å foreslå kutt i miljøfiendtlige motorveiprosjekter, og høyere miljøavgifter.

Jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Det må bli billigere og bedre å reise kollektivt. Vi må skape et attraktivt og landsdekkende togtilbud for passasjerer og gods. Gods på bane taper stadig i forhold til gods på vei. Det er i strid med god klima- og miljøpolitikk, og i strid med Stortingets mål for godstransporten.

Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige. Færre skal trenge å bruke bilen til jobb, skole og barnehage. Derfor har vi også hentet inn igjen beløpet til de mindre byene som er en del av byvekstavtalene, i budsjettforliket med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi vil også utvide disse byvekstavtalene og gi mer kollektivstøtte til flere byer i landet.

Så har vi vært bekymret for situasjonen til kollektivtransporten. Ruter var blant de selskapene som varslet at det ville bli rutekutt om ikke støtten kom. Det ville ha hatt dramatiske konsekvenser, for vi vet at et godt tilbud er avgjørende for at folk skal velge å reise med kollektivtransport. Derfor er jeg glad for at vi i budsjettet nå fikk etablert en kompensasjonsordning for å motvirke de negative ettervirkningene av pandemien for kollektivtransporten.

Men fortsatt er det slik at vi er et langstrakt land, og behovet for bilen er stort mange steder. SV har derfor fått flere viktige budsjettseire for elbiler, og det har vært viktig for oss å prioritere det for at vi nå skal nå elbilmålet for 2025. Det har lenge vært varslet at man ikke ville nå elbilmålet i 2025 uten ytterligere tiltak. Særlig leasingmarkedet og varebiler har hengt langt bak på elbilsalget, noe som kunne ha torpedert elbilmålet, og dermed også hatt alvorlige konsekvenser for hvorvidt Norge skulle klare å kutte nok utslipp fra transportsektoren og nå klimamålet som vi er forpliktet til etter Parisavtalen. Med disse elbilseirene håper SV at vi får en ny giv i elbilrevolusjonen.

Odd Harald Hovland (A) [19:11:09]: I dag vedtek Stortinget eit budsjett som tek Noreg i ei ny og meir rettferdig retning, ei retning med mindre ulikskap, meir velferd, meir tryggleik og betre beredskap. Dette er eit historisk grønt og rettferdig budsjett. Det er eit budsjett som varslar ein kamp mot Forskjells-Noreg, og det er ein kamp for å bevare samfunnsmodellen vår. Vanlege folk skal jobbe i eit trygt arbeidsliv og betale mindre skatt på eiga inntekt. Velferdstenester som barnehage og SFO vert billigare for alle. Dei med store formuar og inntekter skal bidra meir til fellesskapet.

Uansett kvar ein bur i Noreg, skal fellesskapet stille opp når det verkeleg trengst. Dei siste åra har folk i delar av landet opplevd meir utryggleik. For å få tryggleiken tilbake er det avgjerande at politi, ambulanse og brann- og redningsteneste er meir til stades og kjem raskare, spesielt i distrikta. Dette budsjettet styrkjer kommuneøkonomien vesentleg. Kommunar og fylke får ein realvekst på 4,5 mrd. kr i frie inntekter. Det betyr meir velferd over heile landet, som meir eldreomsorg, ein betre skule og kvalitet i barnehagane, men det betyr òg meir og betre beredskap i kommunal sektor. Ressursane som skal handtere krisene, må vere tilgjengelege over heile landet. Den viktigaste beredskapsressursen er det lokale politiet i samarbeid med kommunane, helsetenesta og brann- og redningstenesta.

Dette budsjettet vil styrkje tryggleik og tenester for innbyggjarar i heile landet. Det norske samfunnet med høg tillit, levande lokalsamfunn og ein sterk offentleg sektor dannar eit solid utgangspunkt for ein god beredskap. Då er styrkinga av kommuneøkonomien eit vesentleg bidrag. Det er ved å byggje på det beste ved landet vårt at me får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høg tillit og små forskjellar er avgjerande for at folk trygt kan vere med på å utvikle Noreg. Når regjeringa i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarar på utfordringar folk opplever i kvardagen, og som byggjer opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellane mellom folk, rustar det også Noreg for å løyse dei store utfordringane som ligg framfor oss, som klimakrise, digitalisering og å løyse dei store oppgåvene til velferdsstaten.

Målet for regjeringa er ein justissektor som gjev rettstryggleik, førebyggjer betre, der ressursane er tilgjengelege og finn kvarandre, og der politiet og nødetatane er til stades i heile Noreg. Det viktigaste er å sørgje for at kriminalitet og uønskte hendingar ikkje skjer. Regjeringa skal kjempe mot kriminalitet, men òg årsakene til kriminalitet, gjennom å førebyggje og etterforske betre. I dette budsjettet møter regjeringa desse utfordringane med å leggje inn 200 mill. kr meir til politiet og 30 mill. kr meir til auka kapasitet i påtalemyndigheita.

Summert opp: Budsjettet til regjeringa stakar ut ein ny og meir rettferdig kurs for landet.

Grete Wold (SV) [19:14:22]: Ordningen med fri rettshjelp er en av de viktigste ordningene vi har for å sikre at folk får ivaretatt sine rettigheter. Derfor er jeg stolt av at SV i budsjettenigheten fikk gjennomslag for at barn som berøres i utvisningssaker, skal få gratis rettshjelp. Dette er alvorlige saker, det er saker med store konsekvenser for de barna det gjelder. Det er barn som har vært på flukt, barn som lever i usikkerhet i familier med en usikker framtid, og de er ekstra sårbare. Det er derfor helt avgjørende at apparatet rundt jobber godt og sikrer tilstrekkelig juridisk hjelp.

Jeg er også glad for at vi har fått på plass en skikkelig styrking av heltene våre i Jussbuss og NOAS. Det er mennesker som utgjør en forskjell i asylsøkere og innvandreres liv med sitt arbeid, dyktige fagpersoner som jobber grundig, objektivt og humant med saker der vårt system ikke alltid når opp. Flere saker ender i domstolene, og utfall i 60 pst. av dem viser at utlendingsmyndighetene ikke alltid har rett. Men med økte midler vil enda flere kunne få hjelp, ikke bare til å ha rett, men også til å få rett. Dette er ikke kun saksnummer og juridisk tolkning av paragrafer. Det er menneskeskjebner. Det er en start – det er en start på et arbeid for å sikre rettssikkerheten til asylsøkere, og ikke minst gjennom å få på plass en topartsprosess i Utlendingsnemnda. Alle skal ha rett til å bli hørt i saker som berører dem og deres liv.

Det er skuffende at heller ikke denne regjeringen ønsker å lytte til FN og gi beskyttelse til det antall kvoteflyktninger det bes om, og de vil heller ikke ta imot flere asylsøkere fra Hellas. Vi stenger våre grenser mens det fortsatt er overfylte, fengselslignende leirer ute i Europa.

Integrering er et ord vi politikere ofte bruker, enten fordi vi mener det ikke er godt nok, fordi vi gjerne vil plassere ansvar et sted, eller kanskje også som en unnskyldning for ikke å ta imot flere mennesker på flukt. Men innholdet i det ordet bør vi kanskje snakke høyere og mer om – alle de små og store tingene vi som samfunn kan legge til rette for så den enkelte kan bli en del av vårt fellesskap. Det handler om penger, men det handler også om holdninger, hvordan vi snakker med hverandre og ikke om hverandre, og i et møte mellom kulturer og mennesker. Vi ser hvordan mange lokalsamfunn tar imot sine nye naboer – de stiller opp sent og tidlig på frivillig basis for å ønske naboene velkomne – og hvordan de protesterer når myndighetene urimelig sender noen ut av landet etter at de har blitt integrert. Dette er ikke noe vi politisk kan vedta, men vi kan og må vedta en asyl- og flyktningpolitikk som legger til rette for at det faktisk er mulig. Her har vi fortsatt mye ugjort. SV lover å fortsette dette arbeidet.

Rune Støstad (A) [19:17:34]: Nylig besøkte jeg over 100 tillitsvalgte i jordbruket i Innlandet. Ny regjering har skapt forventninger og en endret stemning blant gårdbrukerne. Det er bra, for landbruket er en bærebjelke i vårt samfunn. Det handler om trygg matproduksjon, tusenvis av arbeidsplasser i hele landet.

Men det handler også om en næring som har gått lei, som vil ha en annen politikk enn det vi har hatt de siste årene. Det har ikke minst det kraftige bondeopprøret det siste året vist. Ny regjering gjør at både optimismen og troen på framtiden er tilbake, for vår regjering leverer allerede med dette budsjettet.

Noe av det første vi gjorde, var å bli enige med jordbruket om en foreløpig kompensasjon på 750 mill. kr over statsbudsjettet. Vi har store ambisjoner på vegne av norsk landbruk, og Hurdalsplattformen meisler ut en ny retning, der samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre nok trygg mat produsert på norske naturressurser. Skal vi lykkes med det, må gårdbrukeren ha en lønn å leve av. Derfor sier vi at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må tettes.

Her om dagen hørte jeg tidligere statsråd Victor Norman omtale Gudbrandsdalen som landets vakreste dal. Det var godt sagt. Og så er det slik i Gudbrandsdalen, der jeg bor, at det vakre kulturlandskapet kommer ikke av seg selv. Et aktivt jordbruk, utmarksbeite og setring gjennom generasjoner har formet det unike landskapet. For å bevare det må vi snu en utvikling med sentralisering og størst mulig bruk. Vi må legge til rette for en variert bruksstruktur tilpasset det landet vi bor i. Derfor er det også lagt inn en styrking av investeringsmidler på 200 mill. kr for små og mellomstore bruk.

Samtidig vil vi sette et kvotetak på melkeproduksjon som er tilpasset det jordbruket vi har, og vi skal føre en mer restriktiv rovdyrforvaltning. Det er godt nytt, ikke minst for landets vakreste dal.

Noe av det fineste med Norge, er at det bor folk i hele landet, og at vi kan produsere verdens beste mat av egne naturressurser. Ny regjering, i godt selskap med SV, slår ring om nettopp dette, med en ny og mer offensiv retning i landbrukspolitikken.

Seher Aydar (R) [19:20:39]: Strømprisene skyter i været, helse blir dyrere, og forskjellene øker. Det er gledelig at flere av Solberg-regjeringens smålige kutt blir reversert. Det som ikke er like gledelig, er at egenandelstaket i helsetjenestene øker med 461 kr. Det blir dyrere å være syk neste år. Hilsen regjeringen for vanlige folk.

Høyere egenandeler på helsetjenester vil forsterke forskjellene, og jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor regjeringen vil videreføre en slik økning fra høyresiden. Og dessverre er budsjettet i tillegg ganske tannløst på tannhelse. Det er ikke i nærheten av å leve opp til målet om å likestille tannhelsetjenester med andre helsetjenester. Faktisk, hvis det går med dette tempoet – som er fra budsjettforliket – vil det ta mange, mange år før målet er oppfylt. Altfor mange år for folk som lever med smerter og lidelser og en tannlegeregning de ikke kan betale for.

Og det er uforståelig at regjeringen tviholder på skatteforliket med høyresiden. De freder skattekutt som har hatt mest å si for økt ulikhet, altså den lave selskapsskatten. Det gjør faktisk at den ene prosenten som er de rikeste, betaler lavere skatt enn ganske mange vanlige arbeidsfolk. Øker du den skatten fra 22 til 23 pst., vil det gi 4,4 mrd. kr – penger som kunne gått til faktisk å ha en ordentlig innføring av tannhelsereformen og reversering av økningen av egenandelstaket. Det velger regjeringen å ikke gjøre. Tiden der den rikeste prosenten fredes, må være over. Tiden der helse blir dyrere, må også være over, for etter åtte år med borgerlig regjering har privatiseringen blitt bygget opp og helseberedskapen blitt bygget ned. Helsekriser forsterker behovet for å styrke offentlige helsetjenester. Men vi kan ikke si at vi ikke visste. Sykehuskapasiteten var allerede for lav før pandemien, vi visste at beredskapen var for dårlig, og vi visste at vi trengte flere sykepleiere.

Vi har hatt åtte år med høyreregjering, så kom Arbeiderpartiet og Senterpartiet til makten med et budsjettforlik, og så får vi alltid høre: Vi har hatt så dårlig tid. Men ærlig talt: Det går faktisk an å gjøre mer hvis man ønsker det. Og er det én ting som jeg håper denne regjeringen nå tar tak i, så er det sykehuskapasiteten, og det er å styrke velferden, for vi trenger de sykepleierne som er der nå, og da trenger de lønns- og arbeidsvilkår for faktisk å fortsette å være der.

Marianne Dobak Kvensjø (H) [19:23:57]: Det grønne skiftet handler ikke om hvorvidt vi skal kutte utslippene, men hvordan vi skal gjøre det. Når målet er å kutte utslipp og skape nye grønne arbeidsplasser, gjør dagens regjering det motsatte av dette sammenlignet med Solberg-regjeringen. Selv sier regjeringen og SV at de kutter mer klimagasser i sitt budsjett enn det Solberg-regjeringen gjorde i sitt forslag. Det er vanskelig å se at det kan stemme. Men det vi kan si med sikkerhet, er at de tre partiene vil skape færre nye grønne arbeidsplasser i framtiden. De vil rett og slett svekke forutsetningene for det grønne skiftet, svekke verdiskapingen, svekke nyskapingen og dermed også svekke den økonomiske forutsetningen for omstilling, for det skal bli dyrere og mindre forutsigbart for dem som ønsker å skape nye jobber. En ekstra skatteregning på 10 mrd. kr er 10 mrd. kr mindre til grønn jobb- og verdiskaping. Det vil virke demotiverende for omstillingsdyktige bedrifter, som først og fremst legger til rette for å skape nye verdier.

Vi trenger flere grønne, nye industriarbeidsplasser. Vi trenger nye løsninger, men det eneste vi har hørt av såkalt nyskaping og nytenkning fra regjeringen, er gamle ideer om at staten skal drive industrisatsingen selv. Vi trenger ikke et statlig hydrogenselskap. Det viser etableringen til Gen2 Energy i Mosjøen og Aker Solutions’ industriplaner i Narvik. Dette er gode eksempler på det. Dette handler om gode rammebetingelser, for ringvirkningene og optimismen disse etableringene skaper, er store, ikke bare lokalt, men i hele Nord-Norge. For Nord-Norge er det grønne skiftet i praksis en realitet. Det skjer akkurat nå. Men det hjelper lite når det legges opp til kutt og løftebrudd i nordområdepolitikken, og når staten vil konkurrere ut private selskaper når det gjelder å skape de grønne arbeidsplassene og verdiene som skal bygge velferden i årene som kommer.

I Hurdalsplattformen mener regjeringen at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Regjeringen vil gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling. Da virker det som om Arbeiderpartiet og Senterpartiet har glemt dette, når de sammen med SV velger å kutte mange millioner kroner i nordområdetiltak og varsler at staten ønsker å sparke bein under dem som faktisk ønsker å etablere ny norsk grønn industri, fordi regjeringen mener de kan drive den best selv.

Trine Lise Sundnes (A) [19:26:51]: I dag er det en bra dag – en dag der vi skal vedta et budsjett som bringer Norge i en mer rettferdig retning, et budsjett med et tydelig sosialdemokratisk fotavtrykk. Det er mye å glede seg over – og, president, jeg må få dele gleden med deg: I dag våknet jeg til verdens beste nyhet fra arbeidsminister Hadia Tajik: pensjon fra første krone allerede fra neste år – et forslag vi får gleden av å forhandle om i denne sal om kort tid.

Jeg registrerer at representanten Asheim fra Høyre, i replikkordskiftet med parlamentarisk leder Aasrud, er bekymret for Arbeiderpartiets utrulling av ny politikk for vanlige folk, og at det attpåtil rulles ut så fort. I denne saken er det nok riktigere at regningen Asheim bekymrer seg over, er «long overdue» – altså så «long overdue» at mange av virksomhetene allerede har innført dette for lenge siden.

Nå står det igjen én million arbeidstakere som først får pensjonsopptjening fra arbeidsgiveren etter at man har tjent 106 000 kr. La meg løfte fram en arbeidsgruppe der dette er vanlig. Det er en gruppe jeg kjenner godt, og det er den arbeidsgruppen som kanskje møter befolkningen oftest av alle arbeidstakere, hver dag, noen ganger flere ganger om dagen, også under pandemien. Det er de som tar oss imot, bistår oss og hjelper oss i jungelen av produkter og varer. Det er de som muliggjør julegrisen, juletorsken, juleribba og riskremen for deg, om du ikke skal ut i skogen og skyte maten selv, nemlig landets butikkmedarbeidere. Dette er flotte arbeidsfolk som har god grunn til å glede seg over dagens budskap om pensjon, og bare i Oslo teller de 51 000.

Jeg synes vi skal skjenke disse en ekstra tanke neste gang vi er i butikken. De fortjener vår respekt, og de fortjener at vi hegner om dem når vi handler, ved at vi bruker munnbind, så de holder seg friske om vi bærer covid-smitte vi ikke vet om. Og jeg synes vi skal hente pakkene våre så raskt som overhodet mulig før jul. Når vi ser haugen av pakker på Postens mottak, skal vi huske på at det er butikkmedarbeidere som hver eneste dag sjauer disse fra bil og inn i butikkene, slik at du og jeg kan hente dem. Jeg synes de fortjener hver eneste krone pensjonsopptjening – fra første krone.

Anna Molberg (H) [19:29:48]: Like muligheter er avgjørende for å utjevne sosiale forskjeller. Den største ulikheten mellom mennesker beror på om man står i jobb eller om man står utenfor. I en usikker pandemitåke er det derfor helt avgjørende å holde tempoet oppe når det gjelder å få folk tilbake i arbeidslivet, og å skape nye jobber.

Det er påfallende at jobbskaping ikke er et tema når regjeringen og SV presenterer sin budsjettenighet. Det er ingen politiske signaler om at regjeringen har noe som helst mål om å skape arbeidsplasser. Et avgjørende mål for Høyre har hele tiden vært at koronapandemien ikke skal bidra til at flere blir stående varig utenfor arbeidslivet. Hvor i dette budsjettet er det noe som stimulerer til jobbskaping? Hvor i dette budsjettet finner vi løsninger som gjør at det skal lønne seg å jobbe?

Budsjettenigheten vi debatterer i dag, øker først og fremst de offentlige utgiftene med overskuddet fra ekstraordinære strømpriser. Det sendes en skatteregning på 10 mrd. kr til jobbskaperne, til små og mellomstore bedrifter og til store bedrifter. Lærere, jordmødre og konduktører faller utenfor definisjonen «vanlige folk» og skal nå begynne å betale toppskatt. NHO-direktøren var så tydelig som man bare kan være: Forliket med SV gjør det vanskeligere å drive bedrift i Norge.

Tiden vi lever i, er helt særegen. Ikke bare skal vi holde liv i økonomien vår til tross for en pågående pandemi, men vi skal også omstille oss og skape nye grønne arbeidsplasser. Hvordan det skal gjøres. har regjeringen og SV dårlige eller ingen svar på. At staten i større grad skal drive næringsvirksomhet og utkonkurrere eksisterende private bedrifter, er ikke en god løsning. Å utfase private bedrifter som bidrar til velferdstjenestene våre, utvanner et helt arbeidsmarked, og det gir brukerne mindre valgfrihet.

De som skal bygge vårt framtidige jobbmarked, får nå en økt skatteregning og en tydelig beskjed om at det blir vanskeligere å drive næringsvirksomhet. Vi er helt avhengige av å skape noe før vi kan øke de offentlige utgiftene. Det er god sosialpolitikk å skape arbeidsplasser og inkludere folk i arbeidslivet – å øke skattene er ikke det.

Kathy Lie (SV) [19:32:41]: I kulturbudsjettet har regjeringen i tilleggsproposisjonen styrket mange av områdene. Det er vi glad for, men satsingene er på en del områder for forsiktige og små. SV er glad for styrkingen av kunstnerøkonomien, hvor vi ble enige om en solid økning i kunstnerstipender. Vi ser på dette som en god start og vil jobbe videre for en opptrapping med 500 hjemler i løpet av fireårsperioden.

Vi er glad for at vi klarte å framforhandle en økning i tilskuddet til Skuespiller- og danseralliansen, slik at de kan ansette flere kunstnere som får en stabil inntekt også mellom betalte oppdrag. Det er også enighet om at det skal settes av midler til å starte opp en musikerallianse etter samme prinsipp i 2022.

Noen små, men viktige bevilgninger som vi har kjempet for, er verdt å nevne. Vi har fått 1 mill. kr ekstra til TV BRA – tv-kanalen for, med og av mennesker med funksjonsnedsettelser. Noen fikk sikkert stiftet bekjentskap med dem da de lagde valgsendinger tidligere i år. Har man ikke sett dette, anbefaler jeg på det varmeste å laste ned TV BRA-appen.

Vi har fått økt bevilgning til KODE museer og kunstnerhjem i Bergen, vi har fått 5 mill. kr ekstra til Samisk Filminstitutt, og verdt å nevne er også 2 mill. kr ekstra i driftsstøtte til den vernede, verdens eldste seilende skonnert «Anna Rogde» i nord.

SV er opptatt av at kulturfeltet selv skal fordele midlene gjennom de store ordningene. Derfor ønsker vi å styrke budsjettet kraftig med økning til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde, filmfondet, regionale filmsentre og regionale kulturfond. Dette er det som vil gjøre at de som kan fagfeltet, fordeler pengene, og at vi på politisk nivå holder den armlengdes avstand som er nødvendig for det frie og uavhengige kulturlivet.

SV er også opptatt av å skape leselyst og interesse for litteratur i alle aldre og samfunnslag. Særlig viktig er satsing på leselyst for barn og unge. I SVs alternative budsjett har vi satt av 90 mill. kr til styrket innkjøpsordning for sakprosa, innkjøpsbudsjett og utvikling for bibliotekene og en nasjonal lesestrategi.

SV anerkjenner de frie redaktørstyrte mediene som en viktig premissleverandør for demokratiet og den allmenne folkeopplysningen. Derfor har SV også foreslått en betydelig styrking av mediestøtten. I tillegg er vi glad for at det i dette budsjettet sikres midler til likestillings-, antirasisme- og ikke-diskrimineringsarbeidet. Vi hadde også et ønske om å bevilge penger til Safemuses residens for forfulgte og truede kunstnere, for mange kunstnere trues, fengsles og tortureres rundt om i verden. De trenger beskyttelse for å kunne utøve sin kunst og for å overleve.

Mona Nilsen (A) [19:36:02]: I dag er jeg veldig, veldig stolt av å være med på å vedta et budsjett som tar Norge i en ny og mer rettferdig retning, for nå leverer vi både et historisk grønt og rettferdig budsjett. Vi reduserer forskjellene, vi styrker velferden, vi kutter klimagassutslippene, og vi fjerner høyreregjeringens usosiale kutt.

Vi leverer et budsjett som gir kommuner og fylkeskommuner muligheten til å gi gode tjenester til innbyggerne og drive utvikling, ikke avvikling. Altfor mange kommuner har i flere år opplevd kutt på kutt og en stat som stikker av. I Nordland alene får kommunene 116 mill. kr mer og fylket over 30 mill. kr ekstra i frie inntekter og nesten like mye til å redusere billettpriser på ferger.

Det betyr mer velferd over hele landet, mer eldreomsorg, en bedre skole og økt kvalitet i barnehagene. Vi reverserer også Solberg-regjeringens foreslåtte kutt på 300 mill. kr i tilskudd til ressurskrevende tjenester. Til sammen vil det både styrke økonomien i kommunene og gjøre dem i stand til å gi et bedre tilbud til innbyggerne, som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester.

Nå er det heldigvis slutt på den tiden da det ble brukt 50 mrd. kr bare på å kutte i formuesskatten, mens vi andre fikk økte egenandeler, dyrere barnehager og SFO og økte avgifter, samtidig med at de som sitter nederst ved bordet, fikk en uendelig liste med smålige kutt. Vi må ikke glemme at for under to måneder siden hadde vi en regjering som kuttet fysioterapi til brannskadde og til folk som hadde fått amputert en arm eller en fot, som kuttet i tannregulering til unger med skjeve tenner, i brillestøtten til unger med dårlig syn, i barnetillegget for uføre og i uføres inntekt for dem som kunne jobbe litt ekstra. Listen over usosiale kutt er så ond som bare åtte år med høyrepolitikk kan skape.

Nå sikrer vi feriepenger på dagpenger, forlenger retten til arbeidsavklaringspenger, gjeninnfører barnetillegget for uføre og kutter ikke uføres inntekt fra første krone. Med Arbeiderpartiet i regjering gjøres valgløfter til virkelighet. Vanlige folk vil merke en forskjell allerede fra første dag i 2022 gjennom budsjettet som vedtas i dag.

Linda Monsen Merkesdal (A) [19:39:09]: I dag er det ein gledesdag for fellesprosjektet K5 – ny veg mellom Bergen og Voss. No byrjar me å sjå lys i tunnelane på Vestlandet, for no skal trygg veg og bane bli ein realitet. E16 og Bergensbanen er ei hovudåre mellom aust og vest, ei hovudåre med veg og bane som har vore rasutsett, og som har skapt bekymring med betydeleg risiko for liv og helse for dei som har ferdast på denne vegen.

I dag skal eg ikkje snakka om alle rasa som har gått på E16, eller alle dei som har stått langs denne rasutsette strekninga og lovd midlar. Eg vil snakka om alle fordelane me får.

Med 214 mill. kr i planleggingsmidlar for 2022 kan me endeleg planleggja for ei framtid der yrkessjåførane våre skal få ein tryggare arbeidskvardag. Me kan trygt senda barna og familiane våre på køyretur mellom Bergen og Voss. Me får klimavenleg transport mellom Bergen og Oslo fordi ein god del varer og gods kan gå over på jernbanen, og Bergensbanen vil for persontrafikken bli eit reelt alternativ til fly. Dette er konkrete tiltak som vil kutta utslepp. På toppen av alt dette får me redusert køyretid mellom Oslo og Bergen.

Dette er ei strekning som både næringslivet og privatpersonar har hatt høgst på ønskjelista si over vegstrekningar som treng utbetring. Solberg-regjeringa løyvde ikkje nok midlar til å oppretthalda framdrifta i planlegginga av både veg og jernbane for heile strekninga Bergen–Voss. Med ekstraløyvingane på 114 mill. kr får no Statens vegvesen og Bane NOR dei nødvendige midlane for å oppretthalde framdrifta i vidare planlegging av ny veg og jernbane heilt til Voss. Og med oppstart av Ringeriksbanen i aust i 2022 vil endå ein time i reisetid vera spart.

Bergensbanen var ein revolusjon i 2009, og no skal me igjen revolusjonera reisa mellom dei to største byane med ei togtid ned mot 4 timar mellom Bergen og Oslo. Eg vil seia takk til regjeringa og SV som har lytta til oss på Vestlandet, sett alvoret og no set sine lovnader og ord ut i handling.

Grete Wold (SV) [19:42:07]: Landet vi nå skal vedta et budsjett for, er langstrakt og mangfoldig. Det er store og mindre byer, det er landsbygd og fiskevær, ulike muligheter og ulike utfordringer. Felles for alle er at det være seg i sør eller i nord bor det folk i disse kommunene – folk som er avhengige av en sterk og handlekraftig kommuneøkonomi.

Norske kommuner har over flere år fått stadig flere oppgaver og forventninger knyttet til seg. Det er et ønske – og det er kanskje også et behov – at flere oppgaver skal løses ute i kommunene, men det krever. I tillegg er det flere eldre som selv med gode reformer kommer til å trenge helse- og omsorgstjenester i årene framover, og for mange er det ressurskrevende tjenester. Vi har også en yngre generasjon som har helt andre krav og forventninger, og det skal dekkes i skole, aktivitetstilbud og etter hvert også med lett tilgjengelig helsetilbud.

SV er derfor lettet over at vi har fått et budsjett som styrker innholdet i de oppgavene som kommunene har. En styrket kommuneøkonomi er et viktig skritt på vegen. Vi skulle ønske at beløpets størrelse var noe mer i samsvar med SVs alternative budsjett. Det ville gitt kommunene betydelig økning i frie midler. Men tiltak som gratis SFO er en begynnelse. Barnetrygd som tilfaller alle, er viktig. Det vil forebygge, spesielt for barn som nå vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier, og det er også en ordning som mange kommuner allerede har vedtatt.

Økt tilbud til studenter som trenger psykisk helsehjelp, er bra. Det er en begynnelse på en økt satsing også på dette området. Det er også bra at flere usosiale kutt reverseres – som mange har nevnt her i dag. Barnetillegg for uføre, brillestøtte for barn og ikke avkortning i uføretrygd vil gi en bedre hverdag med noe økt kjøpekraft for mange.

Det er mange uløste oppgaver og mange behov som ikke er møtt i dette budsjettet – for både kommuner og fylkeskommuner. SV vil jobbe videre med den politikken og de satsingene vi har i vårt alternative budsjett. Vi kan nevne gratis kulturskole, styrking av kommunale fritidsklubber, økt tilskudd til kommunale folkebibliotek og ikke minst en opptrapping av lavterskel psykisk helse- og rustjenester. Vi ser et stadig økende behov hvor tidlig innsats kan være helt avgjørende, men det krever midler, og det krever fagpersonell i hele landet.

Det er derfor behov for ytterligere styrking av frie midler til kommunene slik at vi styrker de offentlige tjenestene der folk bor, men på en slik måte at det lokale demokratiet får jobbe og selv prioritere ut fra de muligheter og de utfordringer de ser.

SV er fornøyd med en god start. En snuoperasjon er i gang, og vi skal fortsette det viktige arbeidet for dem som trenger oss aller mest.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [19:45:13]: Det har vært en interessant debatt å følge. Den ene etter den andre fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har vært oppe og applaudert budsjettet som de er enige om, men det har vært lite entusiasme om framtiden, og det er forståelig. Det har vært snakket om snøen som falt i fjor, og således også i 2013.

Lite har de snakket om studenter, som også er forståelig. Det de har å tilby elever i videregående skole som bor på hybel, er 170 kr mer i måneden. Intensjonen i opplæringsloven om videregående skole til alle blir vanskeligere og vanskeligere å nå for dem som bor på hybel rundt omkring i Norge.

Lite har de snakket om maritim næring, og forslaget som ligger på bordet innenfor nettolønnsordning, setter arbeidsplassene i fare. Derfor er det også forståelig. Men mest alvorlig – lite har de snakket om pensjonistene. De samarbeidende partiene har alle lovet økt minstepensjon, men dette følger de ikke opp. Alderspensjon skal bidra til at alle eldre får en verdig alderdom basert på opptjente rettigheter. Pensjonsreformen ble innført i 2011, mot Fremskrittspartiets stemmer, og reformen førte til at alderspensjonen ble underregulert, og at landets pensjonister gjennom flere år tapte kjøpekraft. Heldigvis fikk vi endret det i februar i år, slik at de sikres en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisvekst.

Vi har gjennom regjeringsdeltakelsen klart å bøte på deler av den svake inntektsveksten for landets alderspensjonister. Ved å heve minstepensjonen flere ganger og redusere avkortning mellom gifte og samboende reduseres det samlede skattetrykket. Dette har styrket økonomien til landets pensjonister. Men på tross av dette gjenstår det flere kamper. Gifte og samboende pensjonister får fortsatt sin pensjon avkortet hvert eneste år.

Det bør bekymre flere enn Fremskrittspartiet at landets minstepensjonister har flere titusen mindre å leve for i året enn det som er nivået på EUs fattigdomsgrense. Fremskrittspartiet er opptatt av at de som har lavest pensjon, skal få økt sin pensjon. Det er svært viktig at de får en normal hverdagsøkonomi. Vi foreslår derfor i vårt alternativ å øke minstepensjonen med 5 000 kr.

I og utenfor regjering har vi totalt økt minstepensjonen med 21 000 kr, og med denne økningen hadde vi fått en økning på 26 000 kr. Det vil gjøre hverdagen enklere for dem som har aller minst å rutte med.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [19:47:57]: Spør en folk på gaten i Norge om hvordan de opplever rettssikkerheten i hverdagen sin, kan vi slå oss til ro med at vi lever i det landet der folk oppgir den nest høyeste følelse av rettssikkerhet i hele verden. I så måte er alt godt i rettsstaten Norge. Men folks opplevelse av rettssikkerhet samsvarer ikke alltid med hvordan systemet faktisk er. Rettsstatens ve og vel er nok neppe noe folk tenker over i hverdagen sin, men når man står ansikt til ansikt med et stort system eller en sterk motpart, føler man seg fort maktesløs. Da merker man fort at det er et behov for å styrke rettssikkerheten i Norge.

Hva gjør man når huseieren prøver å kaste en ut uten grunnlag, eller man står i en betent barnefordelingssak, eller man vil klage på et Nav-vedtak og har ikke råd til advokat? For å bøte på dette innførte man i sin tid ordningen med fri rettshjelp, men fordi inntektsgrensen ikke har fulgt pris- og lønnsutviklingen i samfunnet, er det nå sånn at enslige uføre faller utenfor ordningen, fordi minsteytelsen overstiger inntektsgrensen på 246 000 kr.

Det er i dag for store klasseskiller i rettssystemet. Det finnes eksempler på at mennesker med svært lav inntekt som er rett over denne grensen, tar opp forbrukslån for å kunne betale for rettshjelp. Vil vi ha det sånn? Mener vi at det er bra nok?

I land som Sverige og Danmark er rundt 40 pst. av befolkningen dekket av en rettshjelpsordning. I Norge er kun 8,5 pst. dekket av en sånn ordning. Da er det kanskje ikke så rart at til og med FNs menneskerettighetskomité har kritisert nettopp denne ordningen. For å bruke Kim Larsens ord: Jeg kan ikke forstå hva en regjering skal gjøre godt for, hvis det ikke er for å hjelpe de svake. De sterke skal nok klare seg.

SV gikk inn i forhandlingene med regjeringen for å sikre en politikk som minsker forskjellene mellom dem som har mye, og dem som har lite. Et av de godene som er skjevest fordelt i samfunnet, er rettssikkerhet. Derfor var det viktig å styrke rettssikkerheten for dem som trenger det mest. 100 mill. kr ekstra til fri rettshjelp-ordningen er det kraftigste løftet på flere tiår. Ikke bare økes inntektsgrensen, men vi har også forpliktet regjeringen til å komme med forslag til en ny rettshjelpslov innen våren 2023. Da får vi virkelig gjennomgått ordningen og sett på hvilke områder vi skal utvide den til. SV har lenge vært opptatt av å utvide denne ordningen, og derfor gjør vi det allerede i dette budsjettet. Vi innfører gratis rettshjelp for barn som berøres i utvisningssaker. Det er en viktig start. Jeg er veldig glad for at vi får til dette. SV har i løpet av to uker klart å styrke rettshjelpsordningen mer enn det den forrige regjeringen gjorde på åtte år, og det er jeg stolt over.

Tobias Drevland Lund (R) [19:51:06]: Historien til Norge har vist oss at fellesskap fungerer. Det at vi har en velferdsstat der vi tar vare på hverandre, et offentlig helsevesen og offentlig skole, er ikke noe som har kommet av seg selv, det har kommet fordi arbeiderbevegelsen gjennom hundre års kamp har kjempet fram goder og rettigheter som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i. Det skal vi være stolte av.

Men vi skal aldri hvile på laurbærene og ta noe for gitt. For den grunnmuren velferdsstaten vår er bygd på, og som er vi stolte av, har de siste årene begynt å slå sprekker, og tre bokstaver er helt sentrale i angrepet på velferdsstaten: ikke ABC, men ABE. ABE-reformen, populært kalt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, ble innført av Solberg-regjeringen i 2015 og innebærer at statlige virksomheter står overfor årlige budsjettkutt.

Man kan jo lure på om SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet rotet bort markeringstusjen sin under forhandlingene, for i neste års budsjett, for 2022, og i budsjettforliket, er det fortsatt spor etter Erna Solberg når de legger inn foreslåtte kutt for neste år.

ABE-reformen er en av den tidligere høyreregjeringens mest ideologiske reformer. Vi kan ikke la den leve videre også i 2022. Det Rødt gjør i sitt budsjett, er å reversere de kommende kuttene, de friske kuttene for 2022, på 1,9 mrd. kr. Å reversere det som ikke har skjedd, burde være et slags minimum.

La meg minne om at i denne salen har det tidligere kommet uttalelser fra Arbeiderparti-politikere, bl.a. fra statsråd Hadia Tajik, om ABE-reformen:

«Dette går ut over pasienter og ansatte ved sykehusene, voldsofre som venter på dom og sikkerheten for ansatte i fengslene. Det vil også ha en sterkt sentraliserende effekt.»

Rødt er helt enig og skulle ønske Arbeiderpartiet også fulgte opp i handling.

Et annet argument som jeg har hørt – et merkelig et som sådant – er at alle virksomheter har planlagt for kutt i 2022, og det vil derfor være uforutsigbart å fjerne dem. Det som hadde hjulpet, hadde vært å endelig gi de ansatte i de offentlige virksomhetene ro. Særlig på grunn av pandemien og høyt press vil jeg tro de ansatte i Nav, FHI, Helsedirektoratet mfl. er ganske slitne, som mange andre. Og det hadde faktisk hjulpet å få det litt romsligere over nyttår.

La meg minne oss om at det fortsatt er svært usikre tider. Hvis smittesituasjonen endrer seg og det kommer ny økonomisk nedstengning og nye innstramminger, er det ikke bra at f.eks. Nav får et større press på saksbehandlere som jobber med dagpenger. Jeg mener at arbeidsfolkene på sykehusene, på Nav-kontorene og i fengslene hadde fortjent mer og bedre enn fortsatt ostehøvelkutt i 2022.

Sandra Bruflot (H) [19:54:11]: Hadde jeg ikke visst bedre etter noen timer i salen i dag, ville jeg trodd at det fortsatt var valgkamp, og jeg er litt usikker på om jeg er mest imponert, eller om jeg synes det er mest skummelt.

Vanlige folk har også barna sine i private barnehager. Vanlige folk jobber der. De har familiemedlemmer som rammes av sjeldne sykdommer, og som trenger en litt annen oppfølging enn den de kan få på sykehuset. Vanlige folk melder seg som fosterfamilier. Rusavhengige er vanlige folk, selv om straffepolitikken til regjeringen skulle tilsi noe annet. Det er vanligere nå enn før å slite med spiseforstyrrelser. Mange vanlige folk vil velge mer selv, og vanlige folk er ofte avhengige av at staten stiller private med kapasitet tilgjengelig fordi det ikke er alle vanlige folk som kan kjøpe seg forbi køen. For alternativet for vanlige folk er nettopp det: at de blir stående i kø – kø for få ungen sin i barnehage, kø for å få hjelp med et rusproblem, kø for å få den operasjonen som gjør at man igjen kan reise på jobb eller være med på fotballtreningen til barnet ditt.

I åtte år med høyreregjering har vårt mål vært at flere skal ha valgfrihet og bestemme mer over sitt eget liv. Flere skal få behandling raskere, og flere skal kunne skape sin egen arbeidsplass. Og jeg tror presidenten tar poenget mitt: at vanlige folk er forskjellige folk.

Nå skal man se på hvordan man skal fjerne private i velferdstjenestene. Da tror jeg at man kan spørre ganske mange Senterparti-ordførere i hele landet vårt – eller de som bor ytterst, og de som bor innerst, som jeg nå har lært at det heter – om hvordan det kommer til å funke i deres kommune, hvordan tilbudet i deres kommune for deres innbyggere kommer til å bli. Min mistanke er at det ikke blir bedre omsorg, det blir ikke flere plasser, og det blir ikke mer valgfrihet. Jeg tror også vi kan slå fast at de uvanlige folkene, hvem det enn måtte være, klarer seg ganske greit. Det er kanskje verre for vanlige folk. Ja, kanskje er det til og med sånn at det ikke var deres tur likevel.

Lars Haltbrekken (SV) [19:56:48]: Det er ikke hver dag vi legger hindringer i veien for oljeselskapenes elleville framferd i jakten etter mer fossil energi. Det gjorde SV på mandag da vi fikk gjennomslag for at det ikke skal lyses ut noen 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel neste år. I tillegg skal CO₂-avgiften for oljeselskapene økes kraftig. Det skal utredes et omstillingsfond som skal finansieres av en avgift på produksjon av olje og gass, og det skal ses på en klimaavtale mellom regjeringen og oljeselskapene.

SV mener at en sånn avtale kan bygges over den samme lesten som næringslivets NO_X-fond. Det var en avtale SV fikk gjennomslag for at staten og næringslivet skulle opprette da Norge slet med å oppfylle sine forpliktelser til å kutte i utslipp som førte til sur nedbør. Avtalen har ført til at vi nådde våre internasjonale forpliktelser.

I tillegg har SV fått økt bevilgningene til kollektivtrafikken og dermed bidratt til å sikre den gjennom pandemien. Og ikke minst fikk vi på plass mer penger til Enova. Det er viktig, for det gir folk mulighet til å sette i verk enøktiltak som vil gi dem en varig reduksjon i strømregningen.

I vinter har strømprisene eksplodert. Jeg snakket i går med en alenemor som satt på badet og jobbet. Hun turte ikke å bruke strøm av frykt for den neste regningen. Hun har heller ikke vært blant dem som har hatt råd til å sette i verk enøktiltak. Derfor må vi nå få en satsing på energieffektivisering som også kommer folk med dårlig råd til gode.

I går ettermiddag inviterte SV regjeringspartiene til å komme til oss og bli med og få på plass en ordning som hjelper folk som nå sliter med en skyhøy strømregning. Vi er glad for at regjeringspartiene i dag tidlig svarte ja på vår invitasjon og vil komme med et sånt forslag. Det er bra, for det haster å få på plass tiltak som hjelper folk som nå sliter med strømregningen.

Vi i SV forventer at forslaget fra regjeringen kommer raskt, at det kommer før jul, sånn at folk kan gå jula i møte med sikkerhet for at de får hjelp til å få betalt de skyhøye strømregningene.

Tobias Drevland Lund (R) [19:59:38]: Du er ikke kvitt meg ennå!

Når jeg sier 1 pst., hva tenker dere på da? Det er ikke skattesatsen Høyre ønsker seg, men det er faktisk 1 pst. av verdens befolkning som nå er på flukt. Det betyr over 82 millioner mennesker, anslår FN. Ikke siden andre verdenskrig har flere mennesker vært på flukt, og det er alvorlig. Ofte hører vi prat om flyktningkrisen. Sannheten er at denne krisen ikke er over. Det er bare å se på alle menneskene som i dag befinner seg på grensen mellom Hviterussland og Polen, alle dem som risikerer livet over Middelhavet, eller alle dem som befinner seg i flyktningleirer i de såkalte nærområdene. For disse menneskene er det fortsatt krise.

Vi kan ikke gjøre alt for alle, men vi kan gjøre noe. Da skuffer det meg at budsjettforliket fortsatt ikke klarer å innfri det FNs høykommissær for flyktninger ber oss om, nemlig å ta imot 5 000 kvoteflyktninger. Rødt mener at Norge har både plass og mulighet til dette, og i tillegg setter vi av penger til å ta imot ytterligere 1 500 fra de overfylte leirene i Hellas og Italia.

Vi må sørge for en ordentlig og rettferdig behandling av de menneskene som allerede er her. I morgen skal jeg møte Helene Austad på utsiden her, en kvinne som kjemper for å få tilbake sin mann til Norge. Mannen Haji er blitt sendt ut av landet på tross av at han har to barn, på tross av at han har en sønn som har dødd her. I tillegg har Haji arbeidskontrakt og jobb, men han er ikke norsk nok for Norge. Han har ikke sterk nok tilhørighet til riket. Forstå det den som kan.

Et annet eksempel er Delnaz, Khairi og Della, som alle er født i Norge og bor i Tønsberg sammen med sine foreldre Amat og Dakhwaz. Delnaz og Khairi går på skole og Della i barnehage. Barna hadde midlertidig oppholdstillatelse i Norge, men den norske stat har trukket den tilbake. Familien vant ikke fram med sin klage til UNE.

Disse barna er våre. Det er våre barn, og de bør få lov til å bo i Norge og ha en trygg oppvekst. Familien har ingenting å dra tilbake til i Nord-Irak. De er jesidier, en forfulgt religiøs minoritetsgruppe, og det er umenneskelig å sende familien til et liv i flyktningleirer. Norge kan bedre enn dette.

Derfor mener Rødt at alle barn født i Norge automatisk skal få norsk statsborgerskap. I tillegg mener vi at det er behov for en foreldelsesfrist på fem år for tilbakekalling av statsborgerskap. I vårt alternative budsjett fjerner vi også midler avsatt til uttransportering og tilbakekallelse av statsborgerskap i årets budsjett.

Det trengs en ny solidarisk, human og menneskelig asyl- og innvandringspolitikk – som et brudd med den politikken som har rådet altfor lenge, uavhengig av hvem som har sittet i regjering. Det er dessverre noe jeg tror vi også kommer til å se langt etter med denne regjeringen, men Rødt skal fortsette å kjempe sammen med alle andre der ute for en ny politikk.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [20:02:48]: «Måten de stoppet meg på var aggressiv og kom ut av det blå. Det var ingen forklaring, de bare slang meg inn i nærmeste vegg. De fikk ID-en min, men de ble ikke overbevist om at jeg ikke var den de var ute etter».

Og videre:

«Det skjedde foran folk, og det var ganske traumatiserende. Det skapte unødvendig oppmerksomhet».

Dette fortalte Abdi i fjor til Dagsavisen om ransakelsen som skjedde da han var 15 år, den første av flere ransakelser han skulle oppleve.

«Jeg var 14 år gammel og hang med vennene mine i nærmiljøet mitt på Lindeberg da en patrulje kjørte forbi. De stoppet og spurte: «Hva gjør dere her? Har dere noe på dere?» Deretter ville de ransake oss. Da jeg spurte hvorfor, ble jeg slengt hardt i veggen.»

Dette fortalte norsk-somaliske Mubarak Omer til Aftenposten i fjor. Mubarak Omer er blitt stoppet over ti ganger av politiet uten grunn, og han er tydelig på at dette har gått ut over hans tillit til norsk politi.

Advokat Awon Amidu fra Trondheim fikk i år medhold i Diskrimineringsnemnda i at politiet hadde stoppet ham langt oftere enn befolkningen ellers, og at dette var på bakgrunn av hans hudfarge. 22 år gamle Moin opplyste for få år siden til TV 2 at han hadde blitt stoppet over 30 ganger av politiet de siste årene. Jeg er aldri blitt stoppet av politiet tilfeldig på gaten, og det er fordi jeg ser ut som jeg gjør.

Etnisk profilering har skjedd i Norge, og det skjer. Det er ikke mine ord, det er ordene til daværende statsminister fra Høyre, Erna Solberg. Politiet er avhengig av tillit for å kunne gjøre jobben sin på en god måte. Mange opplever å bli stoppet av politiet på bakgrunn av hudfargen sin, og det er behov for mer kunnskap om omfanget av en slik praksis både for politiets del, for dem som stadig opplever å bli stoppet, og for å utvikle god politikk for å motvirke dette. Derfor er det stort og viktig for mange at vi nå skal starte et pilotprosjekt for å sikre notoritet ved personkontroller. Som SV-er og som antirasist er jeg stolt over å ha sikret gjennomslag for å starte med en kvitteringsordning. Det er mange som har kjempet i årtier for dette. Vi har diskutert det flere ganger i denne salen, og nå skjer det endelig. Å stå opp mot diskriminering og rasisme handler ikke bare om fine festtaler, det handler om den politikken vi fører. For SV er det viktig at den politikken er tydelig, og at den er antirasistisk.

André N. Skjelstad (V) [20:05:45]: Landet får vedtatt et budsjett i kveld, men jeg mener at flere element i det som er framforhandlet, vil ta Norge i gal retning.

Jeg forstår at det tas grep for å sikre Nesna drift innenfor høyere utdanning, men å legge utdanning på Nesna igjen, under Nord universitet, vil med høy sannsynlighet måtte føre til en intern kamp om midler. I min del av det nordlige Trøndelag har vi flere studiesteder som er tilknyttet og organisert under Nord universitet. Jeg frykter at disse nå vil konkurrere med Nesna om de knappe midlene, og at dette vil kunne gi en negativ utvikling for studiestedene, som er truet allerede. Jeg håper at jeg tar feil, men gjør jeg ikke det, vil dette være negativt for de andre studiestedene underlagt Nord universitet. Utdanning er alfa og omega om vi skal lykkes med å få tak i kvalifisert arbeidskraft og sørge for bolyst i distriktene.

Landbruksnæringen er viktig for distriktene. Det er bra at budsjettavtalen legger opp til et inntektsløft i næringen, men jeg stusser likevel litt over at regjeringen og SV skjerper det inntektsmålet som alle parter var enige om i 2016. Dette er vedtak om at inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper skulle reduseres, og at en god markedstilpasning og produktutvikling ville være en forutsetning for inntektsdannelser. Men jeg frykter at dette løpet regjeringspartiene og SV nå legger opp til, vil medføre at kanaliseringspolitikken svekkes, og at sentrale områder i Norge, som Østlandet og Jæren, kommer bedre ut av dette vedtaket enn distriktsjordbruket, som er den delen av landbruket som virkelig trenger et løft.

Skatteøkninger er det mange av i budsjettforliket. Det er i seg selv dramatisk for norsk næringsliv og norske arbeidstakere. Jeg frykter en negativ utvikling i årene som kommer, spesielt for det arbeidskrevende arbeidslivet i distriktene.

En av skatteøkningene som er virkelig dramatisk for næringslivet i distriktene, er skatteøkningen knyttet til verdsettelse av oppdrettstillatelser. En kan gjerne ha en diskusjon om dette. Sjømatnæringen er en av våre viktigste næringer, ikke bare i distriktene, men også nasjonalt. Dette grepet som nå er tatt, er direkte distriktsfiendtlig og rammer kapitalen og arbeidsplassene i distriktene knallhardt. Det er nesten utrolig at et slikt grep tas på Senterpartiets vakt. Grepet kunne kanskje hatt noe for seg om man hadde tatt andre, næringsvennlige grep. I dette forliket finnes det svært få spor av tilrettelegging for privat initiativ og entreprenørskap. Jeg frykter at dette forliket vil være negativt for distriktsnæringene og spesielt for sjømatnæringen.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [20:08:41]: Nord-Norge har hatt stor fraflytting over tid. Dette er ikke bare dramatisk, men om få år ville det desentraliserte Norge slik vi har kjent det, kunne ha vært historie om vi ikke hadde fått en ny politikk.

Finnmark har hatt noen tøffe år, med stor fraflytting fra mange kommuner, men heldigvis får vi nå en ny sjanse. Vår kurs er en helt annen enn den Solberg-regjeringen hadde staket ut. Fra nå av skal det satses på Finnmark og distriktene. Det skal bo og leve folk her, og vi skal ha mål om bosetting, ikke fraflytting.

Det første signalet vi fikk, var det såkalte finnmarksfradraget. Det skulle økes til 20 000 kr. Det er ikke så stor økning, men det handler om signalverdien dette viser. Her skal en ikke stramme inn – nei, en skal gjøre det lettere for folk som bor ytterst.

Regjeringen vil få mer gods fra vei til sjø og sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn. Regjeringen vil derfor styrke satsingen på tiltak innen kyst, havn og farled.

Jeg bor på en øy langt ute i havet og er derfor meget fornøyd med den nye retningen vi ser komme for oss som bor slik at vi må bruke ferge. Her vil en sørge for godt fergetilbud og sikre at overføringene til fylkeskommunal fergedrift samsvarer bedre med det behovet de reisende og og næringslivet har. Vår finansminister tok opp dette med ferger og sa at nå starter arbeidet med å få til gratis ferge for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet, og gjøre alle fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis. Det blir kanonbra.

Uansett hvor vi velger å leve livet vårt, må vi ha de samme mulighetene i livet. Store og mindre næringsformer må bli heiet på. Ulike samfunn må ha de samme godene, f.eks. politi, helsetilbud og skole. Dette burde være en selvfølge. Det er slike målsettinger vi nå skal jobbe for.

Ordføreren i Båtsfjord sa at vi må ha selvtillit i fiskeripolitikken. Vi har verdens beste fisk, og vi har foredlet fisk i hundrevis av år. Dette kan vi. Kysten vil ha mer arbeid, og vi må slutte å sende fisken til utlandet for produksjon. Vi må fiske fisken selv, og vi må produsere den selv.

Alle ønsker utvikling, ikke avvikling. Regjeringen tar nå de nødvendige grep, slik at sentraliseringen stopper. Vi har vilje til å utvikle flere arbeidsplasser med de ressursene vi har.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:11:54]: Folk opplever skyhøye strømpriser. Prissjokk er på alle måter skadelig for en nødvendighetsvare. Folk opplever avmakt. Stadig flere retter søkelyset mot Stortinget. Hva blir vår beskjed til regjeringen?

Den direkte årsaken til dagens ekstremt høye norske strømpriser er at prisene i tilknytningspunktene for Statnetts sjøkabler til Tyskland, Nederland og Storbritannia er svært høye, 1–4 kr per kilowattime. Avvikling av kull og kjernekraft på kontinentet har gitt økt etterspørsel og ekstremt høye priser på strøm. Vind, som er Tysklands viktigste fornybarløsning, kan ikke erstatte stabil produksjon fra kull eller kjernekraft. Tyskland skal videre nå i løpet av dette og neste år fase ut ytterligere to ganger 4 000 MW kjernekraft. Norge kan utveksle til utlandet 9 000 MW, tilsvarende om lag en tredjedel av norsk maksimal belastning i våre kraftverk.

Dagens kraftmarked virker. Vi importerer skyhøye strømpriser. Utenlandskablene har blitt drenering, ikke utveksling av strøm med utlandet. Om ikke situasjonen i Tyskland er alvorlig nok, er det også et faktum at kabelen til Storbritannia nå bare leverer 700 MW. Det skal økes til 1 050 og deretter 1 400 MW. Det vil knapt komme noe strøm i retur, bortsett fra under ekstreme vindforhold.

Dagens strømpriser er ikke resultatet av spesielle og ekstraordinære forhold, som Statnett sier. Det er en villet politikk i tråd med klimapolitikken. Overgang fra konvensjonell produksjon av gass, kull og atomkraft til uregulerbar strømproduksjon fra vind og sol har destabilisert prisdannelsen, samtidig som vi blir sårbare for utviklingen i det europeiske gassmarkedet, hvor også Russland er viktig. Dette gir høye strømpriser – ja, høyere strømpriser – det gir ustabile strømpriser og ekstreme prisvariasjoner på strøm.

Olje- og energidepartementet har på vilkår gitt konsesjon på legging av kabler. Eksempelvis ga statsråd Tord Lien fra Fremskrittspartiet konsesjon til Statnett for Norlink-kabelen fra Tonstad i Vest-Agder til Wilster i Tyskland den 13. oktober 2014. I punkt 12 i konsesjonen heter det:

«Olje- og energidepartementet forbeholder seg retten til å endre vilkårene i konsesjonen i konsesjonsperioden dersom allmenne hensyn gjør dette nødvendig.»

I Norge har Olje- og energidepartementet kontroll gjennom vårt statlig heleide Statnett. Dagens situasjon viser at forutsetningene for konsesjon til likestrømskabelen til utlandet er fullstendig endret. Stortinget må kunne ta tilbake makten over strømmarkedet. Jeg er enig med dem som mener at det må legges inn en restriksjon på hvor mye strøm som kan flyte ut av Norge, når vannmagasinnivået for våre vannkraftverk er på et minimum, samtidig som prisnivået i våre nabosystemer er skyhøyt. Det vil prinsipielt innebære et maksimalprissystem.

Det haster med at Stortinget nå drøfter nødvendige systemendringer. Internasjonale markedskrefter for en nødvendighetsvare som strøm må kunne styres fra Stortinget.

Tove Elise Madland (A) [20:15:17]: Kommunen er innbyggjaranes beste ven. Alle bur i ein kommune – ja, alle bur i den beste. Eg bur i ein slik kommune – ca. 9 000 innbyggjarar – med gode offentlege tenester.

Difor er eg svært glad for at Arbeidarpartiet og Senterpartiet saman med SV no styrkjer økonomien til kommunane. Ein auke på 4,5 mrd. kr i frie inntekter er svært viktig. Det gjev kommunar som bl.a. Vindafjord moglegheit til tenester nær folk – tenester utførte av stolte tilsette som kan jobben sin. Å styrkje kommuneøkonomien betyr å styrkje fellesskapet. Ein styrkt kommuneøkonomi gjev no bl.a. billegare barnehagar og gratis kjernetid i SFO. Dette kjem innbyggjarane til gode. At innbyggjarar som mottek sosialhjelp, ikkje skal få trekk i barnetrygda, betyr mykje. Det er ei universal ordning som dei med aller minst har mista i fleire år. Det viser at landet vårt dei siste åtte åra ikkje har vore eit fellesskapssamfunn, men eit samfunn for enkeltmenneske. No snur dette. Det er godt nytt for landet, og det er godt nytt for alle.

Regjeringa leverer på viktige fellesskapsordningar. At regjeringa og SV innfører barnetillegget for uføre igjen, er eit anna eksempel. Budsjettet har det beste i seg – at det òg blir gjort noko med resurskrevjande tenester. Formålet med toppfinansieringstilskotet for resurskrevjande tenester er nemleg å sikre at dei av kommunane sine innbyggjarar som treng omfattande helse- og omsorgstenester, skal få nettopp det.

Husbanken, som gav folk moglegheit til å byggje eigen bustad – som gav mine foreldre moglegheit til å byggje eige hus på 1960-talet – skal styrkjast. Regjeringa og SV innfører sosial bustadbygging igjen. Det er sosial utjamning. Som lokalpolitikar i mange år har eg sett kor viktig det er med eigen og eigna bustad. Det sikrar ro og tryggheit – ein god stad å bu. Det gjev sosial utjamning, og det gjev fleire moglegheit til å få sin eigen bustad. No får nemleg kommunane moglegheit til å gje fleire startlån. Det er eit gode for alle det gjeld. Mange kommunar slit òg med negativ folkevekstutvikling. No er det mogleg å flytte heim.

Eg sluttar der eg begynte. Kommunen er menneskets beste ven. Kommunen yter tenester til innbyggjarane frå livet startar og til det sluttar – kommunen din og kommunen min i alle fasar. Dette budsjettet gjev kommunane endå større musklar til gode offentlege tenester, så det er eit budsjett for liten og stor kommune, eit budsjett for heile landet.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [20:18:24]: Det var umulig å være i Glasgow uten å kjenne på alvoret – at vi for første gang i verdenshistorien skal klare å løfte folk ut av fattigdom, vi skal kunne ha mer velferd uten å øke klimagassutslippene. Det kommer til å være krevende, og det må vi være ærlige om. Men lykkes vi i å kombinere effektiv klimapolitikk med god næringspolitikk og energipolitikk kan det også skape enorme muligheter for Norge og for norske arbeidsplasser.

Høyre har i åtte år gått i bresjen for ny, grønn industri, for et næringsliv som er i full gang med omstillingen. Vi har løftet havvind, vi har løftet hydrogen, og vi har tatt grep for å sørge for at kraften kommer dit den trengs. Vi vil bruke statens innkjøpsmakt til å fremme ny teknologi, og vi vil ha målrettede støtteordninger til bedrifter og folk.

Men vi kommer ikke utenom CO₂-avgiften: Forurenser skal betale. Det er det viktigste verktøyet vi har for å utvikle teknologi, for å gjøre alternativer til fossil energi konkurransedyktig og for å kutte utslipp – ikke om fem år, men neste år. Derfor er det overraskende at SV har latt Arbeiderpartiet og Senterpartiet få gjennomslag og uthule CO₂-avgiften, vel vitende om at det blir mindre klimagasskutt neste år enn ellers. Det er enda mer overraskende at regjeringspartiene, ja, til og med statsminister Gahr Støre, tør så skråsikkert å påstå at budsjettforliket kutter klart mer enn Solberg-regjeringens budsjettforslag – særlig når de knapt kan nevne ett eneste ekstra tiltak som faktisk vil ha effekt allerede neste år.

Det eneste vi vet sikkert med dette budsjettet, er at forurenser må betale mindre, at det blir billigere å bo rett utenfor byene og pendle inn med bil, og at små og mellomstore bedrifter får en skattesmell på toppen av økt CO₂-avgift. Det er faktisk verdt å minne Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at rettferdig grønn omstilling ikke handler om å bremse og utsette klimapolitikken av hensyn til folk; det handler tvert imot om å øke tempoet i omstillingen samtidig som man omfordeler og støtter dem som kan havne utenfor.

Dette er et budsjett som smører pengene tynt utover istedenfor å prioritere dem som trenger det mest. Mange får litt billigere barnehage, men de 40 000 barnefamiliene i Norge som har dårligst råd, får ikke noen nytte av det. Alle får litt billigere elavgift i budsjettet, men vanlige familier som faktisk trenger hjelp, får ikke målrettet støtte. Distriktskommuner med mange skolebygg får ekstra penger – ja, det er til og med kommuner som får 28 ganger mer i støtte per elev enn det elevene i Osloskolen får. Samtidig velger Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV å kutte i ekstrastøtten til sårbare elever i byene, som er veldig hardt rammet av pandemien.

Høyre vil sette fart på den grønne omstillingen, skape flere jobber og ha et velferdssamfunn som er mest for dem som trenger det mest. Det er vår retning for landet.

Eivind Drivenes (Sp) [20:11:32]: I det statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV nå har presentert, ser vi at det er sårbare mennesker og mennesker med lav inntekt som er prioritert – og det er jammen meg på tide. Norge har en mangfoldig befolkning, både geografisk, kulturelt og sosialt.

I min korte tid som fungerende stortingsrepresentant og medlem av arbeids- og sosialkomiteen er det en ting som har opptatt meg, og som har ført til mange henvendelser fra hele landet. Den saken det gjelder, er å gjeninnføre fribeløpet for uføre på 0,4G. Det betyr at en ufør kan ta litt ekstra arbeid eller delta i politisk arbeid uten å bli straffet økonomisk. Der regjeringen Solberg fremmet dette forslaget etter å ha jobbet med det i mange måneder, har det nye flertallet klart å rette det opp i løpet av bare sju uker. Det viser en ny retning for hvor det nye flertallet vil ta landet.

Det nå å bruke 250 mill. kr på dette tiltaket er en god investering i livskvalitet og verdighet for de menneskene det gjelder. Vi skal ikke undervurdere den følelsen og verdien det har for det enkelte menneske å kunne jobbe litt og føle seg til nytte, å bidra etter evne. Det skaper verdighet i folk.

I mitt liv på siden av det å drive med politikk – nå som stortingsrepresentant – har jeg gleden av å være speiderleder, med 43 års medlemskap i Norges speiderforbund. Som frivillig i mange organisasjoner over mange år har jeg – som alle andre som driver frivillig arbeid – ikke tall på hvor mange vafler, doruller og timer med varetelling osv. som det frivillige arbeidet i Norge gjør hvert eneste år.

For alt det vi kjøper inn til alle organisasjonene, det være seg musikkorps, Røde Kors eller idrettslag, betaler vi moms. De siste årene har momskompensasjonen stått uendret. Den nye Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har nå fått på plass full kompensasjon for momsen. Det er en ordning som kommer alle til gode, uansett om man er rik eller fattig, uansett hvor man bor, og det er heller ikke styrt etter hvor Kristelig Folkeparti i forrige regjering prioriterte at det skulle komme.

Her kan hver organisasjon gjøre sine prioriteringer fritt og lette arbeidet for de mange ledere som bruker sin fritid for andre uke etter uke i årevis. Her kan alle få billigere kontingent i organisasjonene; selv de små foreningene kan det. Det er heller ikke avhengig av en rik onkel, som i gaveforsterkningsordningen som regjeringen Solberg tviholdt på.

Frivilligheten i Norge er gjennom det mangfoldet av lag og foreninger vi har, én av vinnerne i dette budsjettet. Det er veldig gøy å være politiker og kunne gi den håndsrekningen til alle de fritidsheltene i det ganske land som står på året rundt.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [20:24:40]: Vi har bak oss åtte år med en sentraliseringsregjering, der Høyre og Fremskrittspartiets politireform førte til mer politi på kontor, lengre avstander mellom folk og politiet og en ganske så stemoderlig behandling av justissektoren i sin helhet.

Nå har arbeidet med å rydde opp i dette startet. Et viktig steg for Senterpartiet og regjeringen er et offensivt politibudsjett for hele landet, med en styrking på 200 mill. kr. Noe av fasiten etter den forrige regjeringen er bl.a. at man la ned godt over 100 lensmannskontorer i sin iver etter å sentralisere politiet, og 42 domstoler etter samme sentraliseringsiver.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har pekt ut en tydelig retning for landets politi, der alle innbyggerne har krav på lik rett til beredskap og skal kunne føle seg trygge i hverdagen. Det skal bli flere politifolk på gatene og mer synlig politi nær folk, uavhengig av hvor man bor. Derfor er det godt at vi gjennom budsjettforliket med SV står sammen om satsingen på politi og påtale, som legger til rette for både økt lokal tilstedeværelse og styrket innhold i politiet gjennom styrking av kriminalitetsbekjempelse, bedre forebygging og etterforskning.

De tidligere regjeringspartiene har forsøkt å skape et inntrykk av at alt er i skjønneste orden. Etter forrige regjerings åtte år er det nok ikke slik. Situasjonen etter den forrige regjeringen er bl.a. mindre lokal tilstedeværelse, med svekkelse av det forebyggende arbeidet og dårligere politiberedskap mange steder. Innbyggerne i de minste kommunene føler mindre trygghet.

Stortingsvedtaket fra 2018 om at alle de gjenværende tjenestestedene skulle styrkes, ble ikke fulgt opp av forrige regjering. Tillitsvalgte, ansatte og kommuner i hele landet melder om at polititjenestetilbudet har blitt dårligere under forrige regjering, og gjennom nærpolitireformen har oppklaringsprosenten for flere typer straffesaker gått ned.

Jeg kunne ha fortsatt med flere ting, men utfordringen er krystallklar: Det trengs en styrking av politi, påtale og hele straffesakskjeden. Det er vi i gang med gjennom budsjettforliket mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV. Det er lokalt politi som utgjør grunnstammen i både forebygging og kriminalitetsbekjempelse, enten det er på Stovner, i Sogndal eller på Ibestad. Det vet vi, det vet folk, og det gjør vi noe med. Derfor har vi forpliktet oss til at arbeidet med å opprette nye tjenestesteder for politiet skal begynne allerede i 2022, med en minimumsbemanning som sikrer politi ute blant folk, og også et kontor som er åpent, der folk kan komme.

Skal vi nå de målene regjeringen har satt seg for politiet, er det avgjørende at politiet har nok ressurser til å gjøre jobben. Vi har startet med jobben – 200 mill. kr ekstra i det statsbudsjettet som blir vedtatt. Det er en god begynnelse, og det er grunn til å glede seg over det.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [20:27:52]: I kveld skjer det. Nå har vi hatt åtte år med usosiale høyrekutt, økte forskjeller mellom folk og – ikke minst – det har vært pengemakta som har styrt samfunnsutviklingen. Men i kveld vedtas et budsjett for vanlige arbeidsfolk og familier.

Budskapet «vanlige folks tur» har inspirert grasrotorganisasjoner og lokalsamfunn over hele landet. Blant de få som har vært negative, er Høyre, og særlig representanten Tina Bru, som brukte store deler av sin landsmøtetale til å kritisere budskapet. Hun lurte på hvem vanlige folk er. I kveld får Tina Bru svaret. Vanlige folk er bl.a. barnefamiliene, som får 2 900 kr i lommeboka hvis man har én unge i barnehagen, eller 4 900 kr hvis man har to. Men Bru påstår: «veldig lite penger, så lite at det egentlig ikke merkes av de fleste». For oss som er så privilegerte å være valgt inn her på Stortinget, er kanskje ikke 4 900 kr et være eller ikke være, men for veldig mange er dette faktisk budsjettet for f.eks. en ferie. Vanlige folk er også uføre, som nå slipper å bli fratatt motivasjonspengene for den jobben de gjør, både på arbeidsplasser og for lokaldemokratiet. For ikke å snakke om de arbeidsledige, som har tatt den største støyten på vegne av oss alle på grunn av nedstengingen av samfunnet og koronatiltakene da de mistet jobben. Heldigvis kan alle arbeidsfolkene våre nå gå en lysere sommer i møte, med trygghet for feriepengene.

Etter at vi fikk et sårt tiltrengt nytt stortingsflertall, har debatten stort sett gått i: Hvor raskt kan den nye Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen rette opp i høyreregjeringens usosiale politikk? Men i dag dukket det opp en pussig ny kritikk. Høyres Asheim mente plutselig at nå går det for fort med å gjennomføre Arbeiderparti-politikken, fordi NHO visstnok ikke hadde fått med seg at alle sammen skal få pensjon fra den første krona de tjener, og at dette særlig vil hjelpe mange av våre flotte butikkmedarbeidere, som enten har lavere lønninger eller lavere stillingsbrøker.

Jeg mener at Henrik Asheim burde ha fått med seg dette, for vi har sagt: Nå er det vanlige folks tur. Endringen skjer «nu!». Derfor tilhører kvelden i kveld de arbeidsledige, barnefamiliene, de uføre og butikkmedarbeiderne. Dette er deres kveld – for nå er det vanlige folks tur.

Marianne Sivertsen Næss (A) [20:31:01]: Som stortingsrepresentant fra Finnmark vil jeg rette oppmerksomheten mot nettopp Finnmark. De senere års befolkningsutvikling gir all grunn til bekymring. Lykkes vi ikke med å snu denne, kan vi se et folketomt Finnmark, særlig i Øst-Finnmark ved grensen til Russland. Som Norges viktigste sikkerhetspolitiske region kreves det nå radikale grep. Jeg har sagt det før og jeg vil gjenta det til det kjedsommelige: Det er en sikkerhetspolitisk trussel at folk flytter fra nord.

Jeg er likevel optimist. Nordområdene har alle forutsetninger for å bli et senter for grønn omstilling. Vi har naturressursene, vi har areal og vi har ikke minst en gunstig kraftsituasjon som gir gode vilkår for industrietableringer.

Hydrogen har aldri vært så relevant og aktuelt som i dag. Norge har gode forutsetninger for å ta andeler i et marked for hydrogen, og ikke minst gjelder dette lengst nord i landet. Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at vi vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. I statsbudsjettet styrkes dette arbeidet, hvor vi skal starte et helhetlig utredningsarbeid for hydrogen. Videre har vi foreslått å styrke Enova ytterligere, en styrking som skal bidra til en grønn omstilling av næringslivet, og disse midlene kan også bidra til å støtte hydrogenprosjekter.

Hurdalsplattformen er tydelig på at vi nå har fått en regjering som vil jobbe for en ny giv i nordområdepolitikken. Den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utvikle de lokale verdiene til å skape vekst og gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling. Her ligger det store muligheter. Som stortingsrepresentant fra den aller nordligste delen av nordområdene vil jeg være en pådriver og en vaktbikkje for at disse ordene blir omsatt til handling.

Finnmark har noen helt klare fortrinn for produksjon av hydrogen, som god tilgang på fornybar energi, lavere pris på strøm, tilgang på naturgass, kaldt klima med dertil kaldt sjøvann til nedkjøling, tilgang til lagringsfelt for CO2 og en etablert energibransje. Og med et av de største markedene for hydrogen, som i dag er Asia, kan trafikken gjennom Nordøstpassasjen bli en enda viktigere fartsåre for godstrafikk til sjøs.

La oss starte jobben med å skape en framtid i nord og samtidig gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling. Nå er det Nord-Norges tur.

Sofie Marhaug (R) [20:34:10]: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig energipolitikk. Jeg vil starte med å oppfordre olje- og energiministeren, som jeg ser sitter i salen, til å tegne seg og gi sin vurdering av alle forslagene som har blitt debattert i dag, som angår strøm og energi. Disse griper direkte inn i statsrådens ansvarsområder.

Akkurat nå er prisene skyhøye, og høyere kommer de til å bli om ikke regjeringen gjør en politisk helomvending. Da må regjeringen også redegjøre for sin politiske vurdering, for strømkrisen er ingen naturlov, det er en politisk skapt krise.

Som sagt, verre skal det bli. Norske myndigheter planlegger, som representanten Lundteigen var inne på, å øke kapasiteten på utenlandskablene fra neste år. Det har vært et politisk mål at prisene skal gå opp, at vi skal knytte oss tettere til det europeiske strømmarkedet – fra Tord Lien i Fremskrittspartiet til Arbeiderpartiets statsråd i dag. Selv om været skifter og regjeringer skifter, føres den samme elendige energipolitikken, der kraftbransjens fortjeneste er det styrende prinsippet.

Statsråden har i debatter begrunnet denne politikken både i forsyningssikkerhet og i internasjonale forpliktelser. Men å tappe magasinene for vann for å selge til høystbydende, slik det har skjedd i høst, handler ikke om forsyningssikkerhet. Det handler om å tjene mest mulig, koste hva det koste vil. Samtidig ser vi at andre europeiske stater legger begrensninger på sine markeder, det være seg Tyskland eller Sverige, og da handler det heller ikke om internasjonale forpliktelser, da handler det om hemningsløs markedstro.

Husholdningene må også belage seg på økte kostnader, både på grunn av høye markedspriser og på grunn av planlagte økte avgifter. Kuttet i elavgiften kommer til å nulles ut med økning i nettleien og rushtidsavgift på strøm, som innføres 1. januar. Hvis vi ikke bare skal ha en ny regjering, men også en ny politikk, trenger vi en ny energipolitikk. Vi trenger strakstiltak – vi kan ikke sende regningen for markedsstyringen til husholdningene. For hva er vitsen med et rikt land hvis det har et fattig folk?

Så må vi gjøre noe med årsakene til krisen. Nå må vi sette samfunnsmessige behov og hensyn først. De må veie tyngre enn kraftbransjens lønnsfest og bonuser.

Else Marie Rødby (Sp) [20:37:25]: For alle som er opptatt av trygge lokalsamfunn, er dette budsjettet gode nyheter. Senterpartiet har sammen med Arbeiderpartiet og SV sikret styrkninger på justisfeltet, som er viktig for folk. Å styrke politiet med 200 mill. kr er et konkret eksempel på politikk som viser en ny retning. Det å åpne 20 nye polititjenestesteder og si tydelig at vi skal styrke de eksisterende, betyr noe for folks hverdagstrygghet i hele landet.

Målet er at det skal bli færre hendelser hvor politiet ikke har kapasitet til å rykke ut, hvor brann og redning eller helsepersonell må stå i farlige situasjoner i politiets sted, og at politiet kan komme raskt når folk trenger det. Senterpartiet har blitt møtt med påstanden om at vi er for opptatt av hus og bygg når det gjelder politiet, og at det viktigste må være at de er på veien og kjører patrulje. Vel, når regjeringen nå styrker politiet og er opptatt av tjenestestedene, er det jo fordi det ikke er likegyldig hvor politiet rykker ut fra. I vårt bilde er det ikke det samme om politiet rykker ut fra et sentralisert tjenestested mange mil unna, eller om de rykker ut fra det tettstedet hvor hendelsen faktisk har skjedd.

Tilbakemeldingene fra Distrikts-Norge de siste årene er at politiet er blitt mer fraværende. Målet med regjeringens politikk nå er derfor naturlig nok et mer tilstedeværende og synlig politi, fordi den tryggheten som kommer av lokalkunnskap og nærvær, betyr noe for folk.

Regjeringen prioriterer også å styrke domstolene, fordi tilgang til rettshjelp er viktig for folk og for folks rettssikkerhet. Det er klart det betyr noe at vi har domstoler spredd over hele landet, og at disse har selvstendighet, fagkompetanse og stedlig ledelse. Det er forskjell på tingrett og rettssted, selv om Solberg-regjeringen prøvde å få det til å høres mer ut som et spørsmål om begrepsbruk enn det sentraliseringsgrepet det faktisk var.

Denne regjeringen vil derfor gjenopprette en desentralisert domstolstruktur. Domstolene er til for folk, og domstoler i lokalsamfunnene er viktig for tilliten til rettssystemet vårt. Derfor vil regjeringen bruke 20 mill. kr på å ansette flere dommere ved de minste domstolene og rettsstedene, for erfaring viser at når man legger ned tingretter, medfører det, i tillegg til et dårligere rettstilbud, at det stedlige jurist- og advokatmiljøet svekkes, noe som åpenbart også har betydning for lokalt næringsliv, offentlige arbeidsplasser og lokalsamfunnene som sådanne. Alt henger sammen med alt, som de sier.

Regjeringen tar trygghet og rettssikkerhet på alvor, tar på alvor at politi og domstol er en del av lokalsamfunnene våre og ikke kan løses som en fjernstyrt tjeneste uavhengig av geografi.

Geir Inge Lien (Sp) [20:40:34]: Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa i samarbeid med SV har no fått til eit budsjett på kort tid. Dette er òg eit budsjett som gjev eit signal om at jobben har starta med å ta landet i ei ny retning og å ta heile landet i bruk. Den jobben startar med dette budsjettet. Der den andre regjeringa kutta, satsar vi meir på t.d. breiband, rassikring, politi, kommunar og fylkeskommunar, for å nemne nokre område.

Eg sit i transport- og kommunikasjonskomiteen og har òg lyst til å seie litt om den satsinga som fylkeskommunane får. Vi har over lang tid satsa på klimavenlege ferjer og hurtigbåtar, som er viktige bidrag for å få ned klimagassutsleppa. Dessverre har anskaffing av klimavenlege ferjer og hurtigbåtar ført til ein auka kostnad for fylkeskommunane. Dermed har vi òg sett at billettprisane har auka i takt med det.

I budsjetteinigheita mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV sikrar vi no at staten skal kompensere fylkeskommunane for meirkostnadene knytte til klimavenlege ferjer og hurtigbåtar. Senterpartiet har vore oppteke av å få ned prisane på ferjer og hurtigbåtar og er tydeleg på at fylkeskommunen og kommunane må kompenserast for dei auka utgiftene når billettprisane no skal reduserast. Heldigvis har vi fått eit nytt fleirtal på Stortinget som tek ansvar for å få ned prisane, og som har starta med det i dette budsjettet.

Regjeringa startar no arbeidet med å få til ei ordning med gratis ferje til øyer og andre samfunn utan vegsamband til fastlandet, og gjer alle ferjesamband under 100 000 passasjerar årleg gratis. Vi skal òg på sikt få halvert ferjeprisane på dei andre strekningane. Eg er utruleg glad for den satsinga. Det betyr utruleg mykje, både for næringsliv og for folk som bruker ferjene.

Eg har lyst å kome inn på eit par område til. Når det gjeld dei tvangssamanslåtte kommunane og fylkeskommunane, er eg veldig glad for at det no skjer ting i Ålesund – at Haram kommune no får moglegheita til å halde ei folkerøysting, og at Ålesund kommunestyre har lytta til dei. Eg er òg glad for dei signala som kjem om at dei kommunane som no skal køyre desse prosessane, får kompensert utgiftene sine.

Heilt til slutt har eg lyst til å snakke om ei næring som òg skal få sjå ei endring med denne regjeringa, og det er drosjenæringa. Regjeringa vil no sikre at drosjenæringa skal få gode og ordna forhold, der kundane kan føle seg trygge og sjåførane kan leve av jobben sin. Vi ønskjer no å gjere slutt på det frisleppet vi har sett i drosjenæringa, og få ei seriøs næring på plass.

Kathy Lie (SV) [20:43:48]: SV har som en av sine hovedsaker i dette budsjettet å få til en full regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten. Å gjøre momskompensasjonen regelstyrt er et viktig grep for å skape forutsigbarhet og raskere utbetaling. Regjeringen har lagt inn det de mener er tilstrekkelig finansiering, og jeg ble i dag glad for at kulturministeren varslet at full momskompensasjon også vil bli gitt for 2021. Men noe av det viktigste for frivilligheten, nemlig en regelstyrt ordning, fikk vi ikke gjennomslag for i budsjettforliket. Derfor er jeg glad for at kulturministeren i svar på min replikk tidligere i dag lovet at hun ville jobbe med kriteriene for en regelstyrt ordning fram mot budsjettet for 2023 – for de frivillige organisasjonene, som idrettslag, korps, fritidsklubber, friluftsliv og andre lokale tilbud, skal ikke betale moms på inntekter av frivillig arbeid.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [20:44:55]: Vi har nå fått en regjering som tror på hele Norge, som kjemper for hele Norge, og som vil utvikle hele Norge. Vi bretter opp ermene og går i gang med en skikkelig satsing på distriktene våre. Det ser vi også i budsjettet. Vi vil gjøre tilgangen på høyhastighets bredbånd til en rett, på lik linje med strøm, og vil sikre at alle husstander der det bor fastboende, skal ha tilgang til høyhastighet bredbånd innen 2025. Allerede i år øker vi satsingen på bredbånd.

Vi innfører nå også noe helt nytt: bygdevekstavtaler. Dette er et nytt virkemiddel for å satse på næringslivet og bidra til vekst og utvikling i distriktene våre. Ikke minst styrker vi velferden over hele landet. Dette gjør vi bl.a. gjennom å øke de frie midlene til kommunene og fylkene med 2,5 mrd. kr. Dette betyr at mange eldre får bedre omsorg, og at det blir flere lærere på skolene til å lære ungene å lese, skrive og regne, at det blir bygd ut flere idrettsanlegg, og at det blir satset på lokalt næringsliv over hele landet.

Vi vil gi vanlige folk mer innflytelse over lokalsamfunnet og landet sitt. Nå er tiden for tvang, sentralisering og sammenslåing over. Ingen kommuner eller fylker skal nå oppleve press om nedleggelse eller sammenslåing.

Det er interessant at Fremskrittspartiet i denne debatten har kritisert nåværende regjering for de høye strømprisene. Det er egentlig ganske utrolig at det går an. Fremskrittspartiet hadde jo gjennom hele sin tid i regjering både olje- og energiministeren og finansministeren, og Fremskrittspartiets Tord Lien hadde knapt rukket å bli olje- og energiminister før han gjorde det klart at han ville ha dyrere strøm. Og ikke bare det: Det ble gjentatt at han var lei av lav strømpris. Fremskrittspartiet økte avgiften på strøm med nesten 50 pst. Norsk lov ble endret for å tillate private eksportkabler av norsk strøm. Det var Fremskrittspartiet i regjering som meldte Norge inn i ACER, en organisasjon som har som eksplisitt oppdrag å skape et fullt integrert energimarked i hele Europa.

I debatten viste Fremskrittspartiets leder til at Fremskrittspartiet nå foreslår å ta kontroll med eksporten av strøm ut av Norge. Da er det ironisk at Fremskrittspartiet i regjering undertegnet en erklæring om at en ikke ville begrense eksporten av norsk strøm. Faktisk skrev daværende regjering på egne hjemmesider: «Erklæringen bidrar til økt europeisk kraftutveksling.»

Fremskrittspartiets mål i regjering var altså noe ganske annet enn det vi får høre nå.

Per Olav Tyldum (Sp) [20:47:54]: Den nye regjeringen har i samarbeid med SV levert et budsjettforslag som gir god grunn til optimisme i landbruket. Regjeringen reagerte raskt og fikk dekket den ekstraordinære kostnadsveksten som har oppstått i høst. Nyvalgt landbruks- og matminister fikk knapt satt sitt nye nøkkelkort i kontordøren før hun hadde en avtale med partene om en kompensasjon. I tillegg dekkes det opp med en investeringsstøtte på 200 mill. kr for neste år. Dette er ekstra investeringspenger som er svært etterspurt, og som er nødvendig for framtiden om vi skal lykkes med et levende landbruk i hele landet.

Ikke minst gir regjeringens raske og positive handling en vitamininnsprøyting i næringen. Nesten 1 mrd. kr er i høst lagt på bordet som strakstiltak. 754 mill. kr blir utbetalt nå i februar, 200 mill. kr legges da oppå i investeringspotten neste år. Det er til beste for jordbruket, det er også et godt bidrag til lokal bygge- og anleggsbransje, det er et godt signal fra en regjering som har satt en ny kurs.

I åtte år har Høyre-regjeringen i lag med Fremskrittspartiet nedprioritert et løft for jordbruket. Norske matprodusenter har blitt møtt av en regjering som ikke har vært villig til å komme næringen i møte med tiltak de sårt trenger. Siste år har da altså Solberg-regjeringen utsatt tilleggsforhandlingene i frykt for å måtte ta en kostnad.

La det ikke være noen tvil: Norske matprodusenter har et viktig samfunnsoppdrag. De skal produsere ren og trygg mat til vår befolkning. Derfor er det både rett og rimelig at vi gir næringsutøverne i landbruket samme inntektsmuligheter som andre grupper.

La meg avslutningsvis nevne to viktige punkter som også ligger i budsjettavtalen med SV, og som gir god retning framover: Gjennom etablering av Bionova skal vi få en verktøykasse som er enda bedre rigget, slik at vi når klimamålene som er satt, også for landbruket. Bionova skal bidra til utvikling av næringsvirksomhet i hele landet. Denne verktøykassen skal være tilgjengelig allerede fra siste halvår 2022 og finansieres utenfor jordbruksforhandlingene.

Jeg er glad for at partene også har kommet til enighet om å legge fram en forpliktende og tidfestet plan i løpet av kommende år. Planen er å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon eller landsdel.

Denne regjeringen skal bidra til et levedyktig landbruk over hele landet.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [20:51:07]: Med ei Arbeidarparti–Senterparti-regjering blir det ein ny kurs for landet. Budsjettet som skal vedtakast i dag, viser dette gjennom ei offensiv satsing på likestilling. Arbeidarpartiet har sjølvsagt alltid stått fremst i kampen for likestilling og for å sørgje for at alle blir inkluderte i samfunnet – uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Men den kampen er ikkje over. Det er vårt ansvar å fremje likestilling. Vi skal fortsatt stå i front for å nedkjempe hat og diskriminering, og vår oppgåve som folkevalde er at alle skal kunne leve frie liv og vere seg sjølve.

Under Høgre-regjeringa dei siste åtte åra har likestillinga dessverre gått i revers. I haust gav veljarane oss eit klart svar på at dei ville ha eit skifte – eit skifte for Noreg, og eit skifte i likestillingspolitikken – og med Arbeidarpartiet i regjering blir likestilling igjen prioritert høgt. Llikestilling skal prioriterast på alle samfunnsområde, òg i arbeidslivet, for det er likestilling å sikre at alle har rett på heile, faste stillingar. Kvinner og menn skal sikrast dei same mogelegheitene, og ingen skal bli utsette for trakassering eller vald i arbeidslivet, for vald og overgrep skadar helsa vår og er eit alvorleg samfunnsproblem. Difor styrkjer vi no arbeidet mot det.

Dette budsjettet er offensivt for å fremje likestilling og inkludering. Med det budsjettet vi vedtek i kveld, blir det regionale likestillingsarbeidet prioritert gjennom å styrkje likestillingssentra. Vi sørgjer for ei auka satsing på organisasjonane sitt arbeid for å betre levekår og livskvalitet for personar som bryt med dei tradisjonelle normene for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Difor aukar vi òg støtta til kvinneorganisasjonane og styrkjer tilskotsordninga mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar. Gjennom alle desse styrkingane gjev vi dei som jobbar dagleg for å auke likestillinga, i betre stand til å gjere endå meir.

Likestilling og inkludering kjem ikkje av seg sjølv. Det veit vi altfor godt. Likestilling og inkludering kjem gjennom handling, og det må prioriterast òg i dette rommet. Denne regjeringa viser i budsjettet og i handling at likestilling blir prioritert – og det gler meg.

Grete Wold (SV) [20:54:04]: Det å ha en jobb å gå til er viktig. Egen inntekt, å oppleve mestring, sosialt fellesskap og bidra til å betale skatt, ja, i det hele tatt å kunne delta i fellesskapet, gir livskvalitet. Når mange faller utenfor arbeidslivet, må vi se på ulike måter å løse det på. Nav gjør en kjempejobb og har et godt samarbeid med mange ulike aktører. I tillegg har vi frivillige organisasjoner som legger til rette og finner kreative måter å løse individuelle utfordringer på. Det er ikke alt dette vi som politikere skal styre for mye med, men vi må legge til rette slik at mangfoldet kan blomstre.

Vi er i SV spesielt fornøyd med at vi i dette budsjettet styrker ordninger som Jobbsjansen, slik at flere kvinner som mottar sosialhjelp, fortsatt kan delta. Det gir resultater. SV vil ytterligere styrke frivillige organisasjoner på integreringsfeltet, da vi ser at dette arbeidet nytter ved at vi lytter til dem det gjelder, og skaper læringsarenaer mellom folk. Samspillet mellom offentlig og frivillig sektor må styrkes, og det må vi fortsatt holde høyt i det videre arbeidet.

Marius Arion Nilsen (FrP) [20:55:31]: Dagens finansdebatt på Stortinget kan oppsummeres ganske kort: klima, kamp om de høyeste avgiftene og flest forbud og det grønne skiftet fra alle mulige vinkler, der Norges mikroskopiske bidrag til verdens klimagassutslipp skal kuttes, uansett hva det koster, og uansett hvilke negative konsekvenser en slik ugjennomtenkt politikk kan få.

Partiene kappes om å ha mest mulig klimagasskutt, men har ikke fokus på hva det koster, eller hva konsekvensen er – verken for staten eller for næringslivet, og absolutt ikke for befolkningen. Fokus på energipolitikk, forsyningssikkerhet og forslag for å gjøre livet enklere og hverdagen rimeligere for folk flest, med lavere skatter og avgifter, er det kun Fremskrittspartiet som fokuserer på.

Dagens debatt gjør meg bekymret og trist med tanke på framtiden til vårt land når man ser hvor de andre partiene ønsker at vi skal gå. Politikken de ønsker, vil ruinere folk flest, ødelegge norske konkurransefortrinn og ikke bety noe for globale klimagasskutt, som de påstår at de er så opptatt av.

Europa har allerede ført politikken disse partiene ønsker, en stund, hvor klimapolitikken trumfer energipolitikken, og resultatet ser vi nå: et Europa som har en omfattende energikrise, hvor det er utfall og utkobling av strømnettet på grunn av kraftmangel, og hvor folk står i fare for å fryse i hjel på grunn av ublu kraftpriser. Vi ser allerede skremmende trender også i Norge, men likevel vil ikke de andre partiene på Stortinget engang revurdere kursen.

Det virker som de andre partiene ikke forstår at befolkningen og næringslivet etter en lang pandemi, der mange har vært permittert, arbeidsledige og sett livsverket gå til grunne, trenger oppløftende politikk og støtte – ikke høyere priser og avgifter. Flere partier må ta skylden for dagens situasjon i kraftmarkedet. I hovedsak har politikerne satt klimapolitikk og profitt framfor forsyningssikkerhet og rimelig, stabil strøm til eget land. Økonomer, blåruss og fantaster har styrt energipolitikken i Europa og til dels i Norge.

Fremskrittspartiet ser hvor galt dette bærer av sted og jobber målrettet for å korrigere kursen. Det er et omfattende arbeid og tar tid, men vi skal ikke følge blindt etter et EU med en feilslått energipolitikk. Det er ikke akseptabelt. Før den tid er det umiddelbare problemer som står foran oss. Dagens strømpriser er ødeleggende, og regjeringen og Stortinget må agere kjapt. Det er ikke tid til å vente i uker eller måneder. Vi behøver handling nå. Frankrike har innført pristak på strøm og gir støtte til lavinntektshusholdninger, Spania tilbakebetaler penger fra kraftselskapene til befolkningen, og flere andre land har også innført tiltak. Tyskland har f.eks. begrenset eksporten fra utenlandskabelen til Norge i fem år, og Sverige har nylig begrenset overføringen til Norge. Alle andre land enn Norge kan visst gjøre tiltak.

Dagens problem er politikerskapt, og da må Stortinget og regjeringen komme på banen og komme med tiltak som hjelper. Fokuset kan ikke være på svindyr klimapolitikk og mikroskopiske klimagasskutt når befolkningen ikke har råd til mat eller til å varme opp sitt eget hjem engang. Det norske storting: Husk at dere er valgt av folket – for folket!

Per Vidar Kjølmoen (A) [20:58:51]: Hva i all verden har Rødt imot norske industriarbeidere? Arbeiderpartiet vil utvikle petroleumsnæringen og ta en sterk posisjon på havvind. Rødt sier nei til begge deler. Maritim industri langs hele norskekysten står i en av sine største omstillinger noensinne. Norsk petroleumsvirksomhet vil over tid bli mindre viktig, og hvis Rødt hadde fått bestemme, ville dette ha skjedd nærmest helt ukontrollert. De sier nei til all videre leteaktivitet – også etter norsk gass. Den gassen bidrar ikke bare til sterk verdiskaping og trygge arbeidsplasser i hele Norge, men den vil være et sterkt bidrag til klimavennlig omstilling i hele Europa, med løsninger for karbonfangst og -lagring.

Det er ille nok at Rødt sier nei til arbeidere og petroleumsindustrien, men de sier også blankt nei til å ta en ledende rolle i det som kan bli et av Norges viktigste industrieventyr noensinne. Menon har beregnet at flytende havvind kan skape 128 400 årsverk i Norge, men ikke bare sier Rødt nei til de arbeidsplassene, de sier nei til all den elektrisiteten som norsk havvind kan skape. En kan jo bare tenke seg hvor høye strømregningene vil bli for vanlige folk om Rødt får det som de vil.

Organisasjoner så forskjellige som Greenpeace og Industri Energi har ristet samstemt på hodet over denne industrifiendtlige politikken fra Rødt. Arbeiderpartiet er enig med både Greenpeace og en samlet fagbevegelse. Arbeiderpartiet mener at petroleumsindustrien må utvikles, ikke avvikles, og vi mener det er på skuldrene av offshoreindustrien vi skal skape nye, trygge arbeidsplasser til vanlige folk, f.eks. ved å bygge sterke industrimiljøer på havvind. Det er sånn vi tar Norge i en grønnere og mer rettferdig retning, og det er sånn vi skaper grunnlaget for de offentlige inntektene som Rødt er så glad i å bruke.

Spørsmålet tvinger seg fram: Hva i all verden har Rødt imot norske industriarbeidere?

Frode Jacobsen (A) [21:01:11]: Alle vi i denne salen har drevet valgkamp i månedsvis og hatt mange møter med vanlige folk for å kunne møtes her i kveld for å vedta dette budsjettet. Selv har jeg vært rundt i Oslos 15 bydeler og møtt engasjerte velgere som i stort flertall ønsket seg en ny kurs for landet. Dette var min 19. valgkamp, og sjelden kan jeg huske å ha delt ut et så tydelig valgprogram som jeg gjorde – Arbeiderpartiets 100-dagersplan.

Og i dag, 49 dager etter regjeringsskiftet, kan jeg med rak rygg stolt holde opp 100-dagersplanen og si at vi gjør valgløfter til virkelighet – 40 konkrete saker som Arbeiderpartiet lovte å starte jobbingen med innen 100 dager etter regjeringsskiftet.

Resultatene er intet mindre enn imponerende. Gjennom budsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i dag vedtar, gjøres valgløfter til virkelighet:

• For korpset vårt på Bøler eller for idrettslaget på Grorud betyr det mye at det innføres full momskompensasjon for frivilligheten. Ikke nok med at det kommer fra 2022, det skjer allerede i inneværende år.

• De som tjener mindre enn 750 000 kr, skal betale mindre skatt neste år. De som tjener mest, skal betale mer skatt. Slik skaper vi et mer rettferdig Norge.

• Feriepengetillegget for arbeidsledige og permitterte gjeninnføres.

• Barnehageprisene reduseres.

• Alle førsteklassinger i hele Norge kan glede seg over at det fra neste skoleår blir gratis kjernetid i SFO. Det er lenge siden vi har hatt et tilsvarende velferdsløft i Norge.

• Vi starter endelig opp en tannhelsereform som retter seg mot de unge og dem med særlige behov.

• Det satses på lavterskel psykisk helsehjelp.

• Sykehusøkonomien styrkes.

• Fagforeningsfradraget økes.

• CO₂-avgiften økes, for det er nødvendig for å nå klimamålene.

• Barn skal igjen få brillestøtte.

• De som mottar arbeidsavklaringspenger, skal ikke lenger risikere å ende opp på sosialhjelp fordi Nav ikke har klart å avklare dem raskt nok.

• Fergeprisene kuttes.

• Vi styrker kulturbudsjettet.

Det leveres også på punkter som ikke har direkte budsjettrelevans:

• Anbudsregimet på jernbanen er avlyst.

• Arbeidet med å fjerne generell adgang til midlertidige ansettelser er i gang.

• Arbeidet med innføring av kollektiv søksmålsrett er i gang.

• Vi er i gang med å stramme inn på bruk av innleid arbeidskraft.

Dette er status etter 49 dager, og tiden tillater meg ikke å gå gjennom alle punktene.

Jeg gleder meg allerede til neste valgkamp – ikke fordi det blir min 20. valgkamp, men jeg gleder meg til å stå og dele ut løpesedler på T-banestasjoner og kjøpesentre i hele Oslo, til å fortelle velgerne at de kan stole på Arbeiderpartiet. Valgløfter har blitt til virkelighet. Vi holder det vi lover.

Tobias Hangaard Linge (A) [21:04:24]: I Arbeiderpartiet sier vi at en god oppvekst varer hele livet. Derfor er det så utrolig viktig at vi har et barnevern som gir trygghet og hjelp til barn og familier som trenger det. Dessverre har vi de siste åtte årene sett en høyreside som ved hver korsvei har benyttet anledningen til å outsource viktige velferdstjenester til private aktører, det være seg innen helse, flyktningmottak eller barnevern.

Det bidrar til å ta penger vekk fra tjenesten og ta viktige ressurser ut av det offentlige. Vår felles velferd skal kun ha én prioritet: å levere barnevernstjenester til barnas beste. Nettopp derfor skal hver eneste krone som går til barnevern, gå til tjenesten og til barnas beste, ikke tas ut av bedrifter og konserner som utbytte til private eiere. Sammen med en bedret kommuneøkonomi styrker vi nå det offentlige og ideelle barnevernet, og vi vil gå i gang med arbeidet med en kvalitetsreform der vi sørger for å løse de utfordringene vi har i barnevernet i dag, og sikrer at barna og familiene blir godt ivaretatt.

I tillegg ønsker vi i Arbeiderpartiet et løft for familier rundt om i landet vårt. Dessverre har vi en situasjon der 150 000 barn vokser opp i vedvarende fattigdom, og forrige regjering gjorde fint lite for å bedre deres situasjon. I vårt budsjett gir vi nå familiene mer pusterom økonomisk. Det gjør vi ved å senke skattene for vanlige folk, innføre gratis SFO for førsteklassinger, gode utlånsordninger for idretts- og fritidsutstyr, f.eks. gjennom BUA, og full momskompensasjon for frivillige foreninger og organisasjoner, noe som vil bidra til å senke terskelen for å delta i idrett og kultur.

I landet vårt lever det mange forskjellige mennesker i ulike livssituasjoner og livsfaser. I Arbeiderpartiet er vi helt klare: Felleskapet skal stille opp alltid, uansett – både når livet er fint og lett, og også når livet er vondt og vanskelig.

Lise Selnes (A) [21:06:57]: Utdanningssystemet, slik det fungerer i dag, er med på å reprodusere sosiale forskjeller i samfunnet vårt. Ungdom fra familier og lokalsamfunn med liten tradisjon for høyere utdanning tar i mindre grad slik utdanning selv enn de som har fått utdanningskulturen inn hjemmefra. Har foreldrene lang utdanning og bokhyller med bøker, øker sjansen for at barna selv tar høyere utdanning betraktelig.

Det er klare geografiske forskjeller også: Nye tall fra SSB viser at 22,3 pst. av befolkningen i Oslo har det som regnes som lengre høyere utdanning, altså mer enn fire år. Oslo skårer høyest på den statistikken, mens mitt eget fylke, Innlandet, skårer dårligst. Her og i Møre og Romsdal gjelder dette bare 6,1 pst. Også når det gjelder kortere høyere utdanning, ligger Innlandet på bunnen av statistikken.

Når vi ser på de ansatte i universitets- og høyskolesektoren, blir disse forskjellene enda tydeligere. For en tid tilbake hadde Forskerforum et oppslag om Terje Lohndal fra Lyngdal, som ble landets yngste professor i en alder av 27 år. Lohndal har bakgrunn fra arbeiderklassen og følte at alt var veldig fremmed for ham da han begynte å bevege seg inn i akademia. Han skulle ønske at veien inn dit var enklere for slike som ham. Hadde ikke talentet hans for språk og lingvistikk blitt oppdaget, er det tvilsomt om han hadde valgt denne karriereveien. I dag er han en anerkjent språkprofessor.

Sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen viser til at arbeiderklassen utgjør mer enn 30 pst. av befolkningen, mens bare 7 pst. av doktorgradskandidatene har en slik bakgrunn. Rundt 78 pst. har bakgrunn fra overklassen eller øvre middelklasse. Hun sier:

«Det er veldig stabile og store sosiale forskjeller. Det er helt klart at utdanningssystemet ikke er et egalitært system.»

Arbeiderpartiet vil skape et samfunn med mindre forskjeller. Når utdanningspolitikk er oppe på sakskartet, er det viktig at vi også tar debatten om klassebakgrunn og legger til rette for sosial mobilitet. Selvsagt må utdanningsinstitusjonene møte studentene fra ulike bakgrunner på en inkluderende måte, men dette handler også om geografiske forskjeller, der avstanden til lærestedene kan være avgjørende for hvilke valg som tas i en avgjørende fase. Derfor mener vi det er viktig å legge langt bedre til rette for desentralisert utdanning. På denne måten kan vi bidra til en utdanningskultur over hele landet – ikke bare i de store byene. Samtidig vil vi dekke behovene for kompetanse både i næringsliv og i offentlig sektor.

Kirsti Leirtrø (A) [21:10:13]: Vi skal få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslipp med 55 pst. Vi står overfor store utfordringer, selv uten en pandemi og høye strømpriser.

Det norske samfunnet er verdens mest digitaliserte, og befolkningen har høy digital kompetanse. Allikevel er behovet for økt digitalisering stort. Bredbånd må bli en rettighet og tilgjengelig for alle. Det gir like muligheter i hele landet. Bredbånd må bli vårt fremste våpen mot sentralisering. Vi trenger mer IKT-kompetanse for å dekke samfunnets behov, spesielt når det gjelder datasikkerhet, og vi trenger en etter- og videreutdanningsreform og stadig mer IKT-kunnskap i alle yrker og på alle områder i samfunnet.

Store mengder data ligger ubrukt i f.eks. bygg- og anleggsbransjen. Tilrettelegger man for at bedriftene skal lykkes digitalt, vil man ta et kraftig steg mot en bærekraftig utvikling. Det holder ikke bare med krav om at maskinparken må elektrifiseres innen 2030. Det må være det totale utslippet som teller, og krav til innovasjon og gjenbruk av data må være en del av kriteriene i anbud.

Vi vil være avhengig av at entreprenørbransjen blir med for å nå vårt mål om 55 pst. reduksjon av utslipp fram mot 2030. Teknologi vil være avgjørende for å lykkes med de store utfordringene samfunnet står overfor. Det gjelder for å både utvikle offentlig sektor, utvikle eksisterende industri og skape nye næringer for å løse klimautfordringene. En målrettet satsing på teknologi og kompetanse er også en forutsetning for å sikre framtidige arbeidsplasser. Vi er på full fart inn i en kompetansekrise, og uten at vi klarer å utnytte ressursene og utdanne flere, vil resultatet bli dårligere innbyggertjenester og lavere produktivitet.

Skal vi klare dette, må staten bidra mer. Vi trenger en aktiv stat med ambisjoner. Dette løses ikke av markedskreftene.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [21:13:05]: I kveld tar vi Norge i en ny og mer rettferdig retning. Det er et historisk grønt og rettferdig budsjett vi har lagt fram. Vi reduserer forskjellene, styrker velferden og kutter klimagassutslippene. Velgerne ga klar beskjed om at de ønsket en kursendring. I dag leverer vi starten på den kursendringen.

Vanlige folk vil merke at vi styrker velferden. Kommuner og fylker får en realvekst på 4,5 mrd. kr i frie inntekter. Det betyr mer i velferd i hele landet.

I tillegg blir det gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger, og vi starter på en tannhelsereform som retter seg mot unge og mot dem med særlige behov.

Vanlige folk vil merke at vi øker bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, skaper tusen flere tiltaksplasser og om lag 250 flere VTA-plasser. Nav styrkes med 100 mill. kr, og det gir rom for tettere oppfølging av personer som står uten arbeid. Dette er et budsjett som får flere i jobb. Det er bra for den enkelte og for samfunnet.

For Arbeiderpartiet er den enkeltes mulighet til å få seg en jobb og kunne forsørge seg selv og sin familie det aller viktigste målet i integreringspolitikken. Arbeid er jo nøkkelen til resten, og veien til arbeid går via utdanning og kvalifisering. Skal vi få flere i jobb, er tidlig innsats avgjørende. Derfor er det så viktig at vi kutter maksprisen i barnehagene med 2 915 kr i året og innfører gratis kjernetid i SFO for førsteklassingene. Og hva betyr så tidlig innsats for arbeid og kvalifisering?

Politikk virker. Stoltenberg-regjeringen startet i sin tid forsøk med gratis kjernetid i barnehager i utvalgte Oslo-bydeler allerede i 2006, og nå har forskere fulgt disse barna over tid og funnet flere positive resultater når elevene nå har tatt nasjonale prøver på 8. trinn. Disse elevene har faktisk oppnådd bedre mestring på den nasjonale leseprøven. Barn i familier med lav inntekt, hvor mor ikke jobber, ser ut til å ha hatt størst utbytte av gratis kjernetid, i både lese- og regneferdighetene på prøvene på 8. trinn, og guttene har hatt aller størst utbytte når det gjelder lesing.

Politikk virker. Se bare på hva vi har fått til i byrådet i Oslo. De siste årene har elevene i Oslo fått bedre avgangskarakterer både på ungdomsskolen og i videregående opplæring. Flere ungdom søker seg til yrkesfag, og flere elever fullfører og består skoleløpet. Dette er resultater som taler for seg.

Heidi Greni (Sp) [21:16:08]: I dag skal vi vedta et budsjett som gir en helt annen kurs for landet vårt, en kurs som reduserer sosiale og geografiske forskjeller. Vi får et budsjett som legger til rette for at alle innbyggere skal ha tilgang på gode offentlige tjenester nært der de bor, og vi starter en omfattende operasjon for å snu sentraliseringen.

I tilleggsnummeret øker vi kommunesektorens frie inntekter med 2,5 mrd. kr – 2 mrd. kr til kommunene og 0,5 mrd. kr til fylkene – og i budsjettforliket med SV styrkes kommunesektoren ytterligere. Samlet er det en påplussing på ca. 3,5 mrd. kr utover Solberg-regjeringens forslag. Dette er mye penger, men helt nødvendig for at kommunene skal settes i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne, styrke barnehage, skole, eldreomsorg og helse. Utgangspunktet var skralt og ga kommunene null handlingsrom til å jobbe med næringsutvikling eller til å videreutvikle tjenestene sine. Særlig små og mellomstore kommuner har blitt sultefôret i mange år. Skjevfordelingen må rettes opp over år, men dette er en god start.

Solberg-regjeringens foreslåtte kutt på 300 mill. kr i tilskuddet til ressurskrevende tjenester reverseres. Dette er et område vi må ha en nøye gjennomgang av. De siste åtte årene har en stadig større andel av disse utgiftene blitt skjøvet over til kommunene, og dette har gitt dem store utfordringer. Særlig i mindre kommuner, der behovet svinger veldig fra år til år, utgjør dette mange steder en stor andel av kommunebudsjettet.

Grunntilskuddet på 500 000 kr per kommunale grunnskole vil gi kommunene insentiver til å satse på en desentralisert skolestruktur og sikre innbyggerne et godt skoletilbud nært der de bor.

Den tydeligste kursendringen ser vi i distriktspolitikken. Hurdalsplattformen slår fast at sentraliseringen må stoppes. Distriktspolitikken gjennomsyrer politikken på alle områder, og det har også satt et tydelig preg på budsjettet. Der Solberg-regjeringen mer enn halverte innsatsen på åtte år når det gjaldt distriktspolitiske og regionalpolitiske tiltak, satser vi. Blant annet settes det av penger til arbeidet med å utvikle bygdevekstavtaler. Her skal kommunene definere behovet, og det kan være ulikt fra region til region. Bygdevekstavtalene skal rulles fullt ut i neste budsjett.

Ellers er det distriktspolitiske konsekvenser i alt vi gjør. Det er økt pendlerfradrag, bredbånd, politi, rassikring, billigere ferger osv.

Dette er et budsjett som forbereder Norge på framtiden, som stimulerer til næringsutvikling og boligbygging i hele landet. Åtte års sentralisering er ikke snudd på noen uker, men dette budsjettet er en ny kurs for landet.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [21:19:21]: Slagordet om at nå er det vanlige folks tur, begynner nærmest å bli en parodi, for mens vanlige folk sliter med å betale strømregningen, er det fest i Finansdepartementet fordi staten tjener milliarder på den høye strømprisen.

På bordet i dag ligger det konkrete forslag som vil avhjelpe situasjonen umiddelbart for folk flest. Fremskrittspartiet foreslår å gi en kontantutbetaling på 4 000 kr til hver husstand, for å hjelpe å betale strømregningen. Regjeringen svarer med å si at de vil gjøre noe snart – kanskje, i framtiden. Svaret fra Senterpartiet på hva man skal gjøre for å bøte på de høye strømprisene, er å vise til åtte år gamle avisoppslag med tidligere olje- og energiminister, som om det hjelper innbyggerne med å betale strømregningen. Det hjelper ikke vanlige folk en døyt.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett sier vi nei til å bruke milliarder av kroner på symbolske klimatiltak og bistand uten effekt. Norge har et statsbudsjett på 1 500 mrd. kr. Fremskrittspartiet vil prioritere det viktigste først. Vi vil øke pensjonene for dem som har bygd landet. Vi vil øke sykehusbudsjettene. Vi vil beholde statlig finansiert eldreomsorg fordi det fungerer, og fordi brukerne og kommunene ønsker det. Vi vil bygge ut mer vei og infrastruktur. I mitt valgdistrikt, Vest-Agder, vil vi reparere den vernede Bakke bro. Vi vil rassikre Haukomfjellet i Sirdal. Vi vil gi mer penger til Nye Veier AS sånn at E39 mellom Kristiansand og Stavanger kan bli utbygd raskere. Vi vil gi mer penger til arbeidsmarkedstiltak, bl.a. 2 mill. kr til Hopeful i Kristiansand, som gjør en kjempejobb for å få ungdom som sliter, ut i arbeidslivet. Alt dette stemmer de rød-grønne partiene imot.

For et halvt år siden doblet Fremskrittspartiet vrakpantordningen for offshoreskip for å sikre sysselsetting og aktivitet på norske verft og resirkuleringsbedrifter langs hele kysten. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen avvikler ordningen og sender hundrevis av industriarbeidsplasser ut i usikkerhet som en følge av det. Verftsarbeiderne langs kysten er tydeligvis ikke vanlige folk nok. Det samme er tydeligvis ikke pensjonistene eller strømforbrukerne, for det er heller ikke deres tur denne gangen. Hvem regjeringen definerer som vanlige folk, har blitt en godt skjult hemmelighet.

Innbyggerne i dette landet fortjener å vite hva regjeringen akutt skal gjøre for å avhjelpe deres situasjon her og nå.

Øystein Mathisen (A) [21:22:12]: Norge har fått en ny regjering og en ny retning, og det skal vanlige folk merke. Det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi kan få med folk på de store samfunnsløftene. Nå prioriterer vi flere større grep innenfor skole og utdanning som kommer til å hjelpe folk i hverdagen, og som kommer til å ruste Norge for de store utfordringene vi står foran.

I budsjettet blir maksprisen i barnehager kuttet for første gang siden 2013, altså siden sist de rød-grønne la budsjettene. Det vil gi en årlig besparelse på nesten 3 000 kr for dem som har ett barn i barnehagen, og nesten 5 000 kr for dem som har to barn i barnehagen. Å senke barnehageprisen er viktig for å gjøre tilbudet tilgjengelig for alle og for å gi småbarnsforeldre mer å rutte med.

Samtidig innfører vi gratis kjernetid i SFO. SFO er en stor utgift for mange småbarnsfamilier. På landsbasis er det 100 000 unger som ikke deltar på SFO. At vi nå innfører gratis kjernetid, er en viktig velferdsreform som hjelper oss å inkludere flere.

For oss er det viktig å redusere prisen, men også å se på kvaliteten, for det er stor variasjon kommunene imellom når det gjelder hvordan de gjennomfører SFO, hvordan de organiserer, hva innholdet er, og hvilken kompetanse de ansatte har. Derfor styrker vi potten til kompetanseheving for de ansatte, for å høyne kvaliteten for barna som er i SFO.

Vi har fått høre at tiden for de store utvidelsene i vår felles velferd er over. Dette var nok en sannhet som hjalp fint under den forrige regjeringen, men det budsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står sammen om, viser at det trenger ikke være sånn.

Vi trenger å satse på en sterk fellesskole der alle elever kan mestre og trives i lag. Skolen er en viktig arena for å utjevne forskjeller, og for å bygge tillit i et samfunn. Det er en stor verdi at barn med ulik bakgrunn lærer sammen, og for det bygger vi et fellesskap, og vi bygger ned forskjellene. Det skaper tillit, og det gir alle like muligheter.

Det ligger flere store, uløste oppgaver igjen etter Høyre & Co. En av disse oppgavene er lærermangelen. Vi må utdanne flere nye lærere. Vi må gjøre det mulig å være lærer hele yrkeslivet, og vi må hente tilbake alle dem som har forlatt yrket. Vi har allerede begynt denne jobben. Vi har stoppet avskiltingen av dyktige lærere som har masse å bidra med, og vi har fjernet et rigid firerkrav som stoppet unge som hadde en drøm om å bli lærer.

I løpet av de neste fire årene skal vi gjøre mye mer, men vi er allerede i gang. Alt dette har vi levert på bare noen måneder, og en ny regjering er på plass.

Torbjørn Vereide (A) [21:25:18]: Eg har lyst til å fortelje om ei oppleving som eg hadde ei stund tilbake. Eg var stolt medlem av LOs lærlingspatrulje. Eg fekk reise rundt og møte ungdom som hadde sine første år i arbeidslivet som stolte lærlingar. Men det var ikkje alle opplevingane eg fekk der, som gav meg ein god følelse i magen. Eg hugsar spesielt eitt møte godt.

Eg var på ein omsorgsheim i ein kommune ikkje så veldig langt frå der eg bur, og møtte ei som hadde ein utruleg stor gneiste for det arbeidet ho heldt på med. Ho hadde nemleg alltid drømt om å jobbe med eldre, om å dele den omsorga ho hadde i hjartet sitt, med andre menneske. Det som blei verkelegheita for ho, var at ho ikkje berre fekk mangelfull oppfølging då ho skulle trå til som lærling, men at dei var så underbemanna at ho i nokre tilfelle måtte lyge til dei eldre om kva klokka var – at det var leggjetid, og at det stellet som ho elles skulle gjeve, og dei samtalene som ho gjerne skulle hatt, ikkje var moglege å innfri. Dei var så tynt bemanna.

Den følelsen som eg kjende på då eg høyrde historia og ho braut ut i gråt, seier noko om kva realitetane av ein strupt kommuneøkonomi handlar om. Det handlar ikkje om berre tal, figurar og statistikkar. Det handlar om menneske, om omsorg, om moglegheita til å gje omsorg. Nettopp difor er eg så utruleg glad for at vi endeleg har fått ei regjering som tek dette på alvor – 4 500 mill. kr meir til kommuneøkonomien. Det har noko å seie for folka våre som skal levere tenestene ute i omsorga, å ha det romsleg nok til å sleppe å springe kvar einaste time, og å få det romsleg nok til å kunne ta dei samtalane og gjere meir enn det som gjeld berre stell og medisinar. Det er det det eigentleg handlar om.

Denne regjeringa er no på sin 49. dag, og vi leverer.

Ola Elvestuen (V) [21:28:14]: Nå må denne regjeringen vise at de kan levere. På samme dag som vi diskuterer budsjettet for neste år, varsler finansministeren at det vil komme en ny krisepakke til Stortinget allerede i januar på grunn av de tiltakene mot koronapandemien som er varslet i dag.

Å komme med nye tiltak til Stortinget i januar er nok for kollektivtransporten. Den må styrkes. Det er ikke nok, det som er lagt inn av regjeringspartiene og SV der vi er nå. Det kan være tidsnok for togselskapene som ikke får noen kompensasjon slik det nå er, men som må få det når vi kommer utpå våren.

Det er ikke nok og tidsnok for alle ansatte i utelivsbransjen, alle de som igjen er i en situasjon hvor de vil bli møtt med permittering, og det vil komme fort. Det finansministeren må gjøre, er for det første: Heldigvis lagde det blå-grønne flertallet i revidert i fjor en reservepott til ordningen via kommunene på 500 mill. kr. Der er det igjen 200 mill. kr. De må ut via kommunene umiddelbart. Den fullmakten har regjeringen. Den saken trenger ikke å komme tilbake til Stortinget.

For det andre må vi lære av det vi gjorde i fjor. Da bevilget det blå-grønne flertallet 250 mill. kr fra nysalderingen direkte til kommunene ut til utelivet. Det virket. Det ble levert ut i løpet av to uker, og det fungerte. Det trenger vi å gjøre også i år.

For det tredje: Arbeidsgiverperioden som bedriftene skal betale for, kommer til å begynne å løpe nå allerede i helgen for de første permitteringene. Jeg ser NHO varsler at de vil ha en reduksjon fra ti til fem dager. Den løsningen sitter NHO på selv sammen med LO, for dette er en del av Hovedavtalen, og LO og NHO må bli enige om å forlenge den avbruddsperioden, altså perioden hvor en bedrift kan gjeninnsette og ansette permitterte uten å risikere ny arbeidsgiverperiode ved nye permitteringer. Den ble forlenget i vår ut september. Nå må den forlenges på nytt. Dette må LO og NHO gjøre i morgen 3. desember, ellers vil arbeidsgiverperioden begynne å løpe for ansatte allerede i helgen. De ansatte i utelivsbransjen skal også betale strømregninger, og de skal feire jul. Det regjeringen må gjøre, er umiddelbart å gi en garanti for at en slik regelendring ikke påvirker retten til dagpenger ved permitteringer. De tre tingene må finansministeren gjøre. Det må varsles i morgen, og det må gjennomføres i morgen.

Terje Halleland (FrP) [21:31:35]: Samferdsel og satsing på offentlig infrastruktur blir avgjørende for hvordan Norge som nasjon vil klare den omstillingen som vi står foran. Selv uten hjelp fra regjeringen med å svekke attraktiviteten til norsk sokkel kommer investeringene, aktiviteten og ikke minst inntektene fra oljenæringen til å falle.

Det kommer mange forslag til hva vi skal leve av etter oljen, men helt uavhengig av det vil vi mer enn noen gang være avhengig av å ha en god og effektiv offentlig infrastruktur. Den nye regjeringen svikter på mange av disse områdene. Det kuttes i riksveiinvesteringene, rammevilkårene for maritim sektor svekkes, og for luftfarten – som ligger nede med brukket rygg – gjeninnfører en altså flypassasjeravgift, øker momsen og øker CO₂-avgiften. Det er en håndsrekning i disse tider. I tillegg skal det forsøkes innført en høyere terskel for å bygge firefeltsvei, og konkurranse på jernbane skal fjernes. Det er tydeligvis ikke morgendagens utfordringer som skal løses, men en skal gjeninnføre gårsdagens problemer.

Vi er helt avhengig av å kunne gi stabile, forutsigbare og effektive rammebetingelser til vårt næringsliv om vi skal lykkes. Fremskrittspartiet skal satse på kysten og på godstransport til sjøs, vi skal sikre et godt flytilbud over hele landet, og vi skal prioritere vedlikehold på jernbanen som stopper etterslepet. Men kanskje viktigst av alt: Vi skal bygge bedre og tryggere veier. Siden 2013 har Fremskrittspartiet nesten doblet bevilgningene til veier.

Gjennom Fremskrittspartiets budsjettforslag bygger vi landet, og vi binder Norge sammen. Samtidig som vi prioriterer å bygge ut et stamveinett mellom regionene og de store byene, kutter vi ut bompenger som en finansieringskilde til veibygging. Når Fremskrittspartiet bygger veier, bygger vi veier for at de skal brukes. Og som alle som har en kalkulator, selv kan sjekke: Det er bruken av prosjektet som er forskjellen på et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt og et som ikke er det.

Til slutt ønsker jeg å uttrykke min skuffelse over regjeringens svekkelse av maritim sektor og nettolønnsordningen. Fine ord om godsoverføring og grønn skipsfart hjelper lite om vi mislykkes med å rekruttere og ivareta den norske sjømann og -kvinne. Det er veldig trist at de tre partiene som nå utgjør flertallet for neste års statsbudsjett, er de samme tre partiene som i valgkampen lovte dyrt og hellig å styrke nettolønnsordningen, og som nå svikter en hel næring.

Tellef Inge Mørland (A) [21:34:35]: Noe av finansdebattens dynamikk er å få fram motsetningene mellom partiene, der opposisjonen kritiserer posisjonen og motsatt. Jeg vil likevel starte med å si at jeg er glad for å bo i et land der vi tross alt har en stor grad av stabilitet, uavhengig av hvem som har styrt. Det er en styrke for Norge og gir trygghet for både folk og næringsliv.

Men så er det likevel politiske forskjeller mellom oss – heldigvis, for det er det som er et demokrati. For Arbeiderpartiet er det avgjørende å styrke sikkerhetsnettet som fellesskapet gir. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå sørger for trygghet for inntekt for dem som ikke er avklart på AAP i tide, at vi stopper avkortingen fra første krone for uføre, og at det nå blir feriepenger for dem som har gått arbeidsledige. Men jeg vil også trekke fram at vi nå ser starten på en satsing innen tannhelse. Mens den forrige regjeringen strammet inn på flere områder på dette feltet, får vi nå en betydelig utvidelse for unge voksne, for barn og unge som trenger tannregulering, en styrking av den offentlige tannhelsetjenesten og ikke minst en kraftfull satsing på ordninger for dem med sterk tannlegeangst, som folk som har vært utsatt for tortur eller overgrep. Det er uverdig når enkelte i denne gruppen har måttet gå opptil fire år for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling.

Høyre har tidligere i denne debatten gått til angrep på Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet for å utvide de universelle ordningene, enten det gjelder kuttet i barnehageprisene eller gratis tid i SFO for førsteklassingene. Men jeg ser altså ikke Høyre innføre en egenandel for å ha barn i den offentlige skolen eller egenbetaling for sykehusopphold for dem med god økonomi – heldigvis. Og jeg tenker: Det må jo være et tegn på at utbyggingen av universelle velferdsordninger har vært ganske vellykket. Så er Arbeiderpartiets svar at de med sterkest rygg heller kan betale litt ekstra over skatteseddelen.

Vi får nå også en betydelig styrking av kommunene, kanskje ikke så spenstig for de tidligere regjeringspartiene. En representant fra den forrige regjeringen ble utfordret før i dag på deres kutt til brukere med store ressursbehov og mente det ikke var så farlig, for det var bare kommunen det gikk ut over. Men kommunen er jo alle vi som bor der. Det handler om hva slags tilbud man får innen tilrettelagte tjenester, eller rus, psykisk helsevern eller skole.

I statsbudsjettet henter vi nå om lag 320 mrd. kr basert på inntekter fra olje- og gassnæringen. Det viser hvor tett ordene «skape» og «dele» henger sammen, og det bør være et tankekors for de partiene som ønsker å slukke lysene uti Nordsjøen samtidig som de gjerne bruker hver eneste krone i statsbudsjettet uten å blunke.

Så er det selvsagt slik at det ikke er nok, det som ligger i budsjettet i kveld. Politikken er skrudd sammen på en slik måte at en aldri blir ferdig. Men dette er et godt sprang i rett retning.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [21:37:46]: I dagens budsjett er det mange viktige skriftlige forslag som ikke direkte berører statsbudsjettet for 2022, men som viser en ny kurs. To av dem gjelder matproduksjon fra norsk jordbruk. Det første er å «legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel». Det andre er å «sikre at investeringsvirkemidler bidrar til å realisere løsdriftskravet for små og mellomstore bruk». Dette er svært framgangsrikt.

Disse forslag må ses i sammenheng med Hurdalsplattformen, hvor det heter: «Leggje fram og gjennomføre ein opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressursar og setje eit mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent.»

I forrige storting ble det gjort et vedtak med alle partier, unntatt Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, om at vi skulle ha minst 50 pst. sjølforsyning av jordbruksmat innen 2026. Dette skal nå realiseres, jamfør alle de krav vi også skal realisere når det gjelder et seriøst arbeidsliv. Det som er samfunnsoppdraget for jordbruket, er matvareberedskap/sjølforsyning. Jordbruket skal skaffe nok mat – brød, melk, frukt, grønnsaker og kjøtt. I tillegg må vi sjølsagt ha fisk.

Til dette er gårdbrukerens inntekt et virkemiddel. Gårdbrukerens inntekt er ikke målet, det er et virkemiddel for å sikre det samfunnsmessige målet. Det historiske problemet med dette når det gjelder inntektsjamstilling mellom jordbruk og andre grupper, er overproduksjon. Overproduksjon gir fallende markedspriser og er ødeleggende for inntektsjamstillingen. Da må vi huske på det at Norge får ikke overproduksjon på egne jordbruksarealer. Overproduksjon er resultat av overimport. Elefanten i rommet er import av korn og soya. Derfor har vi det gamle slagordet til Norges Bondelag om å bygge jordbruket på plogfjøl og ikke skipskjøl.

Det som da er viktig, er at vi får en ny kurs hvor det er mer lønnsomt å dyrke større arealer i Norge og dyrere å importere soya og korn fra utlandet. Det vi kan gjøre, er å starte med økt avgift på soya fra Brasil – med en stor endring, som krever bedre importvern i henhold til WTO-regelverket, som Norge er en del av, kan vi innføre det beste tollvernet av kroner og prosenttoll. Den nye utenriksministeren har gitt lovende signaler på det punktet. Vi kan starte med opprusting av jordbruksarealer i Norge, sette i stand jorda i Storfjord og Hamarøy, få til ny teknologi for å gjøre det attraktivt i driftsbygningene, for å følge opp det andre punktet, om løsdriftskravet på små og mellomstore bruk i husdyrbruket.

May Britt Lagesen (A) [21:40:58]: Det er med stor uro og bekymring vi i Arbeiderpartiet ser at strømprisene øker dramatisk. Ja, vi er vant til at strømprisene svinger, og at vi i perioder med lite nedbør og kalde vintre har måttet belage oss på høye strømregninger. Men det vi ser nå, er langt utover det jeg kan huske i de 30 årene jeg har måttet betale mine egne strømregninger – 3–4 kr per kWh og 30 kr for å ta en dusj, og der familier i enkle tomannsboliger må belage seg på økte strømutgifter i januar, fra opprinnelig 3 000 kr til 10 000 kr.

Sånne strømregninger klarer man ikke over tid. Derfor må vi finne gode løsninger på kort sikt for pensjonistene, enslige og familier som nå ikke evner å få hjulene til å gå rundt. Men på lengre sikt må vi legge til rette for en større kraftproduksjon i form av å bygge mer egen grønn, fornybar energi, og vi må få på plass et linjenett som kan frakte strømmen mer effektivt rundt om i landet, slik at vi unngår å få høye priser i én del av landet og lave priser i en annen. Dette jobber regjeringen med, og det vil løse mange av de utfordringene folk opplever i dag.

Som ny representant på Stortinget er det på godt trøndersk språk finurlig for meg å høre Fremskrittspartiet i denne debatten. De har da vitterlig hatt en hånd på rattet i bortimot alle de siste åtte årene, og dessverre har ikke dette arbeidet hos forrige regjering gått raskt nok. Dette er ikke en bortforklaring, det er en realitet som må plasseres.

Vi nærmer oss jul, og det viktigste nå er hva vi gjør på kort sikt. Her må alle steiner snus, alle innspill vurderes, og ikke minst må det være tempo i arbeidet, noe jeg er trygg på at det er. Ingen i Norge skal være nødt til å fryse verken gjennom jula eller vinteren.

I budsjettet er det mange gode tiltak som omfordeler våre felles ressurser – mer til dem som trenger det aller mest, og mindre til dem som trenger det minst. Kommuneøkonomien styrkes betraktelig, og det bevilges nå langt mer penger til enøktiltak. Kommuneøkonomien kan nå bidra til at de som har akutte problemer med å klare strømregningene nå i vinter, kan få hjelp.

Så må vi sørge for at alle som kan, gjør energiøkonomiserende tiltak gjennom å skifte ut gammel teknologi med ny teknologi. Det er mye å spare for dem som velger å bytte ut gamle panelovner med varmepumpe. Imidlertid kan det for mange være en dyr investering, og da må vi som velferdsstat sørge for at alle gis denne muligheten gjennom målrettede, styrkede enøktiltak. Det er bra for den enkelte, men det er også bra for samfunnet på lengre sikt.

Åsmund Aukrust (A) [21:43:59]: Den viktigste saken på 2020-tallet for dette storting og for alle verdens parlamenter kommer til å være klimasaken. Dette er tiåret hvor vi skal løse den største utfordringen menneskeheten har. Der vår forrige statsminister, Erna Solberg, fikk erfare hvordan det var å være statsminister i en regjering der hun sa at det er tøft å stå opp for klimaet i en regjering hvor folk ikke er så opptatt av det, slipper vår nye statsminister å være i samme situasjon. Der har han fått med seg hele laget, som gir resultater fra dag én. Resultatet ser vi i dag: Vi har fått det grønneste budsjettet i norsk historie. Vi leverer det vi lovet i valgkampen: en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber.

Vi ser hva slags muligheter dette gir norsk næringsliv. Vi har fått en ny næringsminister som snakker om dette på inn- og utpust. Som bedriftsleder gikk han fremst for å ta ansvaret for klima og natur i sin bedrift. Nå skal han få til det samme for hele Norge. Der den forrige regjeringen brukte sju og et halvt år på å legge fram en klimamelding, har vår regjering gitt resultater fra dag én. Når vi skal diskutere statsbudsjettet neste år, skal vi også legge fram et klimabudsjett som viser hvordan vi skal komme i mål med våre veldig ambisiøse mål om å kutte 55 pst. av norske utslipp. Der den forrige regjeringen førte en klimapolitikk som gjorde at man brøt klimaforliket for 2020, skal vi komme i mål.

Vi må gjøre det enkelt for folk å leve miljøvennlig. Vi vil derfor jobbe for å øke støtten til kollektivtrafikk sånn at flere kan reise med tog, buss, båt og bane. Men skal man reise med buss, må bussen gå, og på grunn av pandemien er kollektivtrafikken i en svært vanskelig situasjon. Der jeg bor, i Akershus i Viken, er Ruter nå i en svært alvorlig situasjon. Uten ekstra hjelp ville man risikert å måtte kutte en tredjedel av tilbudet. Bussen hadde sluttet å gå kl. 20 og i helgene. Jeg er i hvert fall veldig glad for at budsjettet i dag gir 500 mill. kr i nødhjelp til kollektivselskapene. Det gir oss mer tid til å sikre kollektivtrafikken og vite mer om hva som vil være den nye normalen.

Mens debatten har pågått i salen i dag, har folk i min del av landet fått beskjed om igjen å komme seg på hjemmekontor for å hindre smitten. Det understreker hvor viktig det er, det vi gjør i dag. Jeg vil i dag takke fylkesrådet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Viken og det rød-grønne byrådet i Oslo for den utrolig viktige jobben de har gjort med å sikre at bussen går når verden igjen blir normal, og for at Stortinget i dag er med og gir dem den nødvendige støtten.

Maren Grøthe (Sp) [21:46:58]: Utdanningspolitikken er et av de viktigste virkemidlene vi har for å nå målet om å få forskjellene ned mellom folk og ta hele landet i bruk. Her legger budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV et godt grunnlag.

Oppvekstløpet berører oss alle. Det er navet i mange lokalsamfunn i hele Norge, og det er her vi har muligheten til å gi alle barn og unge de verktøyene de trenger for å greie seg videre i livet. Jeg registrerer at flere representanter fra Høyre og Venstre, både i debatten i dag og i mediene de siste ukene, sprer bekymring om at det er en ny retning i utdanningspolitikken. Representantene fra Høyre og Venstre har helt rett i at vi skal ha en ny retning i utdanningspolitikken, for det er det et stort behov for. Vi trenger en retning som støtter opp om målet om å få flere gjennom skoleløpet. Her vet vi at det er de elevene som ikke er sterkest teoretisk som ofte faller gjennom. De trenger mer praktisk undervisning tilpasset sitt behov. Derfor styrker vi de praktisk-estetiske fagene i videreutdanningene og innfører ikke den ekstra timen i naturfag. Samtidig skal vi sikre at veien til å få en læreplass skal bli kortere.

Så trenger vi en retning som satser på flere kvalifiserte lærere i skolen. Derfor oppretter vi lærerutdanningen på Nesna igjen, som et tydelig signal, og derfor fjerner vi firerkravet i matte. For det er ikke sånn, det kan ikke være sånn, at hvor god man var til å derivere en potens da man var 16 år, skal avgjøre om man kan bli norsklærer eller ikke.

I dette budsjettet senker vi også maksprisene i barnehagene og innfører gratis kjernetid i SFO for 1. klasse. Det er også en ny retning for å sikre at alle sammen skal kunne ta del i tilbudet uavhengig av familiens økonomi. Ikke minst sikrer vi en ny retning i utdanningspolitikken, der man skal ha lik rett til et godt utdanningstilbud uavhengig av hvor man bor. Vi styrker arbeidet med desentralisert utdanning, sikrer nærskoleprinsippet i flere fylker og øker borteboerstipendet for alle de elevene som må flytte for å gå på videregående. Dette er kombinert med 2,5 mrd. kr ekstra til kommunene i frie midler og med 500 000 kr i tilskudd per grunnskole. Sånn styrker vi handlingsrommet til kommunene og sikrer samtidig at de ikke trenger å legge ned nærskoler på bakgrunn av stram kommuneøkonomi.

Spør du meg, er dette et godt signal for utdanningspolitikken de neste årene. Det er starten på et arbeid for å få enda flere gjennom skoleløpet, flere lærere i norske klasserom og at man skal ha like muligheter uavhengig av hvor mye foreldrene tjener, og hvor man vokser opp. Etter åtte år med en regjering som har sentralisert og gjort forskjellene mellom folk større, er det få ting i utdanningspolitikken som er viktigere enn å gjøre akkurat det.

Roy Steffensen (FrP) [21:50:06]: Jeg forstår at statsrådene har en form for vaktordning, hvor de rullerer på hvem som sitter her og lytter på debatten. De færreste tar ordet, men jeg har registrert at olje- og energiministeren har tegnet seg. Det syns jeg er veldig gledelig, for da håper jeg at vi kan få en klargjøring av hva forslag nr. 284 innebærer, hvor en skal komme tilbake til Stortinget med mulige tiltak, en skal se på tiltak. Jeg lurer på hva i det vedtaket de har tenkt å fatte i dag, som er annerledes enn det olje- og energiministeren har sagt til TV 2, NTB, NRK, VG og Dagbladet de siste dagene. Er det ikke akkurat det samme olje- og energiministeren har sagt?

Hvis det er mulighet for å få noen flere tiltak og få vite litt hva som er tanken bak, hadde jeg satt pris på det. Er det f.eks. kontantutbetaling til alle som ligger bak? Er det til enkeltgrupper? Skal det være målrettet? Kan det være minstepensjonistene nå kan forvente å få noe? Er det kanskje målrettet mot studentene? Kan bøndene, som nå har dyre strømregninger, forvente å få noe ekstra? Eller skal det være en behovsprøvd ordning?

Det hadde vært veldig greit å få vite om dette er noe regjeringspartiene og SV har tenkt skal komme før jul, eller om det er en utbetaling som skal komme på nyåret. Jeg lurer også på hvordan det er tenkt løst. Vi vet at forrige storting vedtok å gi minstepensjonistene 5 000 kr ekstra, tror jeg, men fordi Nav ikke hadde systemene i orden, tok det nesten fem måneder å få det på plass. Kan olje- og energiministeren være tydelig og si at det i hvert fall ikke kommer til å ta fem måneder å få på plass kontantutbetaling, hvis det er det regjeringspartiene har tenkt?

Når olje- og energiministeren skal opp her, håper jeg også jeg kan få en kommentar på det representanten Lysbakken sa tidligere i dag, i replikkordskiftet. Da jeg utfordret Lysbakken, spurte jeg om han var fornøyd med seieren på stans i konsesjonsrundene og økt CO₂-avgift for oljenæringen, eller om dette bare var begynnelsen. Lysbakken bekreftet at dette bare var begynnelsen, nå skulle han sette i gang og få mer år etter år. Jeg håper olje- og energiministeren eller noen av de andre representantene fra Arbeiderpartiet eller Senterpartiet kan komme opp på denne talerstolen i dag, se inn i kamera og si til oljearbeiderne som er avhengig av jobbene sine, at det ikke er fare for at jobbene kan ryke med det flertallet som nå er, når SV nå skal jakte nye oljeseire i årene som kommer. Jeg håper noen av dem kan komme opp her og si til Lysbakken: Det dere fikk nå, var hit, men ikke lenger.

Heidi Nordby Lunde (H) [21:53:20]: Det er jaggu litt av en branntomt den nye regjeringen overtar, hvis man skal tro denne debatten. Jeg må innrømme at selv om det er litt hyggelig å høre nye representanter stolt framsnakke den nye regjeringen og dens politikk – det mener jeg faktisk – så skjer det jo gjennom å snakke andre ned.

Jeg har lyst til å minne om at Norge gjennomgående topper listene over verdens beste land å bo og leve i, også de siste åtte årene. Stødig styring gjennom oljekrisen i 2014 og migrasjonskrisen i 2015 – med omstilling for ny vekst i økonomien og nye arbeidsplasser – gjorde da også at Solberg-regjeringen ble gjenvalgt, fordi politikken virket. Man skulle ikke tro det når vi hører virkelighetsbeskrivelsene her, og nå skal landet i en ny retning.

Det er nesten så man hører faklene slukkes, høygaflene settes vekk og protestbunadene pakkes ut. Ja, de som har stått med lua hånda kan nå ta den på, og godt er det. For selv her i stortingssalen er det kaldt, og det er ikke bare nærværet av høyrefolk som sørger for det.

Det er litt farlig å legge seg til en så polariserende tone allerede nå, for noen husker at AAP-mottakerne ikke fikk den raske og tette oppfølgingen de var lovet, under de rød-grønne. Ordningen ble også kalt et rullebånd ut av arbeidslivet og inn i varig utenforskap. Når de rød-grønne snakker om usosiale kutt, tør jeg også påstå at det mest usosiale vi kan gjøre, er å se på ordninger som ikke fungerer, uten å gjøre noe. En ny retning for landet kan ikke være full stagnasjon eller reversering av nødvendige endringer.

Det å gi mer penger er ingen løsning for varig å løfte dem som trenger det mest, dersom pengene smøres utover. Når maksprisen i barnehagen reduseres for vanlige folk, er det flott, men 40 000 barnefamilier med lavinntekt får allerede godt under makspris, betaler mindre og treffes ikke av dette i det hele tatt. Det samme gjelder skrytet av en historisk reduksjon i elavgiften til alle. Det gir mye til dem som forbruker mest – minst til dem som allerede sparer der de kan.

Dette er et av skillene i norsk politikk – vi som ikke bare fordeler mellom vanlige folk, men målretter til dem som trenger det mest.

Jeg minner også om at det var de to regjeringspartiene som punkterte muligheten for den største sosiale reformen i nyere tid: rusreformen. En ny retning kunne jo være å gjennomføre denne. Det er ingen branntomt den nye regjeringen kommer til. Norge er faktisk godt rustet for å møte de utfordringene mange beskriver her, og komme best ut av pandemien med en robust økonomi. Det skyldes åtte år med stødig styring gjennom flere kriser.

Jeg ønsker den nye regjeringen godt. Jeg gjør jo det, for jeg ønsker godt for Norge og alle som bor her. Jeg ønsker at man skal lykkes med de reformene man skal gjennomføre. Men vi kan også dra ned tempoet i denne debatten lite grann og forsøke å forholde oss til virkeligheten slik den er. Dette er et godt land å bo i for de aller fleste.

Mahmoud Farahmand (H) [21:56:40]: Det har vært interessant å følge debatten de siste tolv timene. Som representanten Bruflot så fint påpekte: Man skulle nesten tro det fortsatt er valgkamp i denne salen. Representanter fra regjeringspartiene har i tur og orden kommet opp hit og fortalt om alt som skal bli så meget bedre med det budsjettet som nå er framlagt. Men ingen nevner hva denne budsjettenigheten har kostet, og hvordan den kom på plass. Bruken av ekstraordinære inntekter fra Statkrafts overskudd – som kom på grunn av de høye strømprisene – har vært helt sentralt for å få til denne enigheten. Det er de samme høye prisene som mange i denne sal i den pågående debatten har kritisert og forarget seg over; det er de inntektene som nå brukes til å få til en budsjettenighet. Disse inntektene ble ikke brukt til å redusere de såkalt vanlige folks strømregning i utgangspunktet, nei disse pengene ble brukt til å påføre statsbudsjettet varige utgifter. Altså påfører man statsbudsjettet vedvarende utgifter med det som forhåpentligvis er en engangsinntekt. Dersom sittende regjering ikke regner med å få disse inntektene årlig i de framtidige statsbudsjettene, må de dekke dette inn med andre inntekter, altså enten skatteinntekter eller økt bruk av oljepenger. Dette er altså utgifter som kommer til å påføres framtidige generasjoner.

Finansministeren kunne stolt fortelle at oljefondet bidrar med 60 000 kr per innbygger til dette budsjettet. Det er ca. 9,5 pst. av BNP. Men det statsråden ikke nevnte, er det som står nederst på side syv i statsbudsjettet. Der står det skrevet at oljepengebruken i årets budsjett er vesentlig høyere enn i perioden før pandemien. Da brukte vi 50 000 kr per innbygger, ca. 7,7 pst. av BNP. Videre står det skrevet at vi ikke kan forvente at oljefondet skal vokse med samme rate i årene som kommer, og at vi må redusere oljepengebruken til godt under handlingsregelen, altså 3 pst. Det vil altså si at den sittende regjeringen må finne pengene til å finansiere de varige utgiftene som er påført statsbudsjettet, et annet sted enn i oljefondet. Og ut fra den retorikken som er anført i denne sal i løpet av den debatten som nå er pågått, vil privat næringsliv få unngjelde. De skal påføres høye skatter, spesielt dersom de er lønnsomme.

Det er jobbskaperne som skal påføres kostnadene for budsjettenigheten. Det er kun norskeide bedrifter og norskeid næringsliv. Flere talere har vært opptatt av vanlige folk, og la meg få lov til å påpeke at de vanlige folkene jobber i det næringslivet som skal påføres disse skattene, det næringslivet som skal fratas evnen til å skape nye jobber. Det er jobber i distriktene vi snakker om, og det er næringslivet som driver det aller største inkluderingsarbeidet. Og dersom vi ønsker å skape varig sosial utjevning, må folk i jobb, og da er vi helt avhengige av næringslivet. Politikken som anføres av denne regjeringen, vil mest sannsynlig bidra til å utarme næringslivet, som vi er avhengige av for å sikre inkludering i framtiden.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [21:59:58]: I løpet av denne debatten har jeg lært noe nytt. For det første er det ikke måte på hvor forferdelig det har vært å bo i Norge de siste åtte årene. Hvem skulle tro det gikk an i verdens beste, rikeste og mest likestilte land? For det andre er det visstnok kun partier på venstresiden som har monopol på å definere hva som er usosialt eller ei. De gangene Høyre har prioritert spissede velferdsordninger, slik at de faktisk treffer dem som trenger det, bedre, eller styrket arbeidslinjen, er det usosialt. Men når regjeringspartiene kutter fritidskortet for barn i familier med lav inntekt, er det ok. Å kutte 15 mill. kr til fontenehusene – arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske utfordringer – det kan man gjøre. Det er visst heller ikke usosialt å kutte 662 mill. kr i utdanning til jenter i fattige land etter en pandemi, selv om vi vet at det er et av de viktigste tiltakene man har for å hindre at jenter blir giftet bort som barn.