Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:10:38 ] : For ca. 150
år siden kom meterkonvensjonen i stand. Det skjedde på Den diplomatiske
internasjonale meterkonferansen i Paris, signert 20. mai 1875. Den
innførte metersystemet og bidro til at fysiske måleenheter ble ensartede
på tvers av landegrenser. Allerede 26. mai samme år ble Norge –
i denne sal – det første land i verden som ratifiserte meterkonvensjonen.
Det var en demonstrasjon
av norsk selvstendighet. Sverige hadde nemlig ønsket å representere
både Norge og Sverige. Men det var også et uttrykk for betydningen
av felles standarder – særlig for et land som Norge, med åpen økonomi
og utstrakt handel. Da er det viktig at en kilo faktisk er en kilo, og
at en meter faktisk er en meter, uansett hvilket marked du vil eksportere
til.
Så skal jeg legge
til at jeg anerkjenner at mange nok føler at meteren har vært litt
lang det siste året.
Det er blant dem
som sitter i denne salen, ulike syn på EU og EØS. Det kommer det
også til å være i tida som kommer, men jeg tror at alle her, uansett
hvilket parti de representerer, føler at de er en del av et europeisk
fellesskap. Jeg tror også at de fleste deler tanken om at europeiske
land, i en tid med økende polarisering og stormaktrivalisering,
er tjent med å samarbeide nært. Derfor er også diskusjonen vi skal
ha i Stortinget på torsdag, viktig, og at vi har en aktiv diskusjon
om forholdet vårt til Europa. Hva er utfordringene, og hvordan kan
vi best samarbeide for å møte dem? Her er det flere svar.
Nasjonalstatene
forblir den primære rammen for politisk respons og ansvar, men de
virkelig store utfordringene vi står overfor, krever internasjonalt
samhold og internasjonal solidaritet. Jeg mener at i møtet med de
store utfordringene vi står overfor i dag, står vi ikke sterkest
alene. De må møtes med forpliktende samarbeid på tvers av landegrensene.
Klimakrisen og pandemien er to eksempler som viser dette til fulle.
Vi befinner oss
i en tid hvor maktforhold er i endring, og hvor tidligere faste
holdepunkter oppleves mindre solide. Da er det i Norden og i Europa
at vi kan finne et verdifelleskap.
Hurdalsplattformen
slår fast at nordiske og europeiske land er Norges viktigste partnere
både politisk og økonomisk. Jeg vil stå tydelig opp for et åpent
og samarbeidende Europa.
Hurdalsplattformen
slår også fast at regjeringa ikke vil søke om norsk medlemskap i
EU. Rammeverket for europapolitikken ligger fast. Det består av
EØS-avtalen, Schengen-avtalen og de mange andre avtalene vi har
inngått med EU og europeiske land. Vi skal også hegne om det nære
samarbeidet Norge har med EU innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Innenfor disse rammene ønsker regjeringen å føre en aktiv europapolitikk.
Den skal føres på et bredt felt for å ivareta norske interesser
og bidra til europeiske løsninger. Regjeringas medlemmer vil derfor
prioritere tett kontakt og samarbeid med kollegaer i EUs medlemsland
og institusjoner på sine respektive felt.
Norden er våre
nærmeste samarbeidspartnere i Europa, Tyskland er vår viktigste.
Det nordiske samarbeidet er en viktig del av regjeringas europapolitikk.
Nordisk samarbeid øker sjansene for gjennomslag på den europeiske
arenaen. Vi har veldig mange felles interesser med våre nordiske
venner. Vi har samme politiske utgangspunkt på sentrale områder
som omfattes av EØS, som arbeidsliv, velferdsstat og trepartssamarbeidet.
Nordisk og europeisk samarbeid er tuftet på et sterkt verdifellesskap.
Sammen må vi styrke demokratiet og rettsstaten. Vi må motvirke autoritære
tendenser og fremmedfrykt, både i våre egne samfunn og i resten
av Europa. For å lykkes må vi styrke samarbeidet med likesinnede.
Uavhengig av alliansetilknytning
har vi et sterkt nordisk interessefellesskap. Og uavhengig av landenes
tilknytning til EU deler vi ambisjonen om at Norden skal være en
foregangsregion på klima og miljø. Vi skal ta aktivt del i den grønne gjenoppbyggingen
og omstillingen. Her gir det som kalles Europas grønne giv, en veldig
god ramme. Denne store grønne omstillingsagendaen byr på muligheter
til å utvikle nordisk teknologi, konkurransekraft og vekst i årene
framover. Samtidig er vi helt avhengig av at omstillingen er rettferdig
og sosial dersom vi skal lykkes.
I 2022 overtar
Norge formannskapet i Nordisk ministerråd og det nordiske samarbeidet.
Det vet jeg at det er et stort engasjement for i denne salen, for
det er mange som er aktivt engasjert i Nordisk råd. Det vil vi bruke
til å bidra til en tydelig nordisk stemme i diskusjonen også på
europeisk nivå.
Debatt om Europa
er viktig for Norge. EØS-avtalen og samarbeidet vårt med Europa
berører norske interesser og norsk politikk i bredt – inkludert
mange temaer hvor det innenrikspolitisk er god meningsbryting og
sunn uenighet her på Stortinget. Det kommer vi sikkert til å se
på torsdag. Da skulle det bare mangle at vi debatterer spørsmålene
når de har europapolitisk overskrift.
Regjeringa tar
i Hurdalsplattformen initiativ til en utredning om erfaringene fra
EØS-samarbeidet de siste ti årene. Utredningen om Norges avtaler
med EU fra 2012 ga oss veldig mye innsikt i EØS-samarbeidet og om
EØS-avtalens betydning for Norge. Samme år fulgte den rød-grønne
regjeringa opp med en melding til Stortinget om europapolitikken, om
EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Men veldig mye har
skjedd de siste ti årene. EU har utviklet seg, og det har også Norge
gjort. Det geopolitiske bildet har også gjennomgått store endringer
siden 2012. Vi vil derfor oppdatere vår kunnskap og vurdere erfaringene
fra EØS. Den er den mest omfattende avtalen Norge noensinne har
inngått. Det vil være nyttig og positivt for norsk samfunnsdebatt.
Som erklært EØS-tilhenger
er jeg sterk tilhenger av mye diskusjon. EØS-avtalen blir ofte beskyldt
for å være komplisert, teknisk og vanskelig tilgjengelig. Det sier
også eksperter på området. Det er derfor viktig at utredningen også
bidrar til mest mulig tilgjengelig informasjon. Vi må sørge for
at flest mulig kan delta i debatten om et så viktig tema for Norge.
Vi ønsker at utredningen
skal belyse hvilke utfordringer og muligheter EØS har gitt Norge
det siste tiåret. Vi ønsker også å se på hvilke erfaringer andre
nærstående land utenfor EU har fra sin tilknytning til det europeiske
samarbeidet. I likhet med utredningen fra 2012 skal den nye utredningen
være forsknings- og kunnskapsbasert. Vi vil nå se nærmere på mandat,
organisering og arbeidsform. Målsettingen er at utredningen kommer
i gang på nyåret.
De grunnleggende
premissene for regjeringas europapolitikk og EØS-samarbeidet er
fastlagt i Hurdalsplattformen. Regjeringa vil utrede og bruke handlingsrommet
vi har, til å påvirke felles europeiske regler før de vedtas. Vi
vil også utnytte handlingsrommet som ligger i EØS-regelverket. Vi
skal gjennomføre reglene på en måte som er best mulig tilpasset norske
forhold. Vi ønsker å bidra til rettsutviklingen i EU og EØS gjennom
innlegg for domstolene på europeisk nivå. Vi ønsker også å ha særlig
vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv,
energi og jernbane.
La meg illustrere
med området arbeidsliv: Vi har stor arbeidsinnvandring, og det trenger
vi. Men i Norge er det, uansett hvor man kommer fra, norske lønns-
og arbeidsvilkår som skal gjelde. Den forrige regjeringa varslet
i Prop. 1 S et arbeidsprogram for EU/EØS i januar. Det tenker ikke
denne regjeringa å gjøre. Vi er nå i ferd med å gå gjennom EØS-samarbeidet
på berørte politikkområder. Vi skal se på hvordan vi best kan legge
opp dette arbeidet i tråd med Hurdalsplattformen. Vi vil komme tilbake
til Stortinget med dette på egnet måte.
Europakommisjonen har lagt
fram sitt arbeidsprogram for 2022. Budskapet er kontinuitet og stø
kurs. Hovedprioriteringene ligger fast, herunder den grønne given
og digital omstilling. Dette er prioriteringer regjeringa slutter
helhjertet opp om.
Jeg ser med stor
bekymring på utviklingen i enkelte europeiske land. Demokratiske
verdier undergraves, og rettsstaten utfordres. Jeg vil sitere en
framtredende norsk jurist, Merete Smith, generalsekretær i Den Norske
Advokatforening. Hun sier: «En av de aller viktigste kvalitetene
ved et samfunn er at det med rette kan kalle seg en rettsstat.»
Når rettstaten
undergraves i enkelte europeiske land, får det også konsekvenser
for landene rundt. Både det indre marked og justissamarbeidet er
basert på felles regelverk med gjensidige rettigheter og plikter,
for både bedrifter og den enkelte innbygger. Det forutsetter et
velfungerende og uavhengig rettsapparat i alle landene som deltar.
Innsatsen for å møte disse utfordringene vil bli prioritert høyt
fra regjeringas side. Internasjonalt og europeisk samarbeid fungerer
bare dersom de grunnleggende verdiene og de grunnleggende spillereglene
respekteres.
Angrep på media,
sivilsamfunn og domstoler er helt uakseptabelt. Vi må trappe opp
innsatsen mot spredningen av hatefulle ytringer og vold mot utsatte
grupper, som LHBTI-personer. Det er det spesielt viktig å minne
seg om i dag, da vi fikk beskjeden om at Kim Friele har gått bort,
at selv om vi har kommet veldig langt i landet vårt, er det grupper
som utsettes for vold og hat. Og for å hedre hennes minne er det
viktig at Norge går fremst i den kampen. Vi må også trappe opp innsatsen
når det gjelder kjønnsbasert vold, i tråd med Istanbulkonvensjonen.
Angrepene på LHBTI-personers
rettigheter føyer seg inn i en tendens som også inkluderer innskrenkinger
for abort og kvinners rettigheter og innskrenkinger av ytringsfrihet
og frivillig engasjement. De representerer et angrep på åpenhet,
toleranse og modernitet.
Gjennom fondene
til sivilt samfunn støtter vi en rekke av disse initiativene. De
inkluderer kampen mot hatefulle ytringer og fremme av toleranse
og respekt for mangfold. Et eksempel er i Bulgaria, hvor den bulgarske
organisasjonen «Fine Arts Foundation» gjennomfører en kreativ kampanje
mot hatefulle ytringer. Den har engasjert 35 ledende bulgarske kunstnere,
med en rekke urbane kunstverk, video og illustrasjoner. Målsettingen
er å skape bevissthet om konsekvensene av hatefulle ytringer for
marginaliserte grupper som romfolk, LHBTI-personer og flyktninger
og for samfunnet som helhet. Kampanjen har allerede nådd mer enn
én million mennesker.
Vi ønsker å etablere
en tettere dialog med Europakommisjonen og andre sentrale europeiske
institusjoner og nettverk for å møte demokratiutfordringer i Europa.
Jeg har over lengre
tid sett med stor bekymring på den negative utviklingen i Polen.
Vi har allerede avskåret kommuner og regioner som har erklært seg
som såkalte LHBTI-ideologi-frie soner, fra støtte. Vi har også nedskalert
deler av justissamarbeidet. Jeg tok opp dette da jeg satt på Stortinget, i
et spørsmål til daværende utenriksminister. Jeg er glad for at hun
fulgte det opp.
Til tross for
en negativ utvikling har det også kommet noen positive signaler
denne høsten. Fire polske provinser har opphevet sine anti-LHBTI-erklæringer.
Det viser at det er framgang.
Dette har kommet
som resultat av internasjonalt press og signaler om at de kan miste
økonomisk støtte. Men det er fortsatt veldig mye som gjenstår. Erklæringer
mot LHBTI er virksomme i rundt 50 polske kommuner. I flere av dem
har kommunestyrene senest denne høsten stemt for å opprettholde
erklæringene. Dette er bekymringsfullt. Vi vil følge årvåkent med
på polske myndigheters holdning til inngåtte forpliktelser og felles
spilleregler i det europeiske samarbeidet.
Den polske regjeringas
signal om at den ikke lenger aksepterer prinsippet om EU-rettens
forrang, skaper usikkerhet, også for norske bedrifter og norske
borgere. Norske investorer, reisende, studenter og andre trenger
å være trygge på at det er vårt felles europeiske regelverk som
gjelder også i Polen. Vi vil nå foreta en full gjennomgang av programsamarbeidet
med Polen for å sikre økt overvåking og kontroll av norske midler.
Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget om dette.
Regjeringa Solberg
besluttet i sommer å stanse videre dialog med Ungarn om EØS-midler.
Ungarske myndigheter kunne ikke akseptere at den beste kandidaten
til fondsoperatør for midler til sivilsamfunnet ble valgt. I tråd
med avtalen inngått med Ungarns regjering var det dermed klart at
alle midler for perioden 2014–2021 ville bli stanset. Den nåværende
regjeringa opprettholder selvfølgelig denne beslutningen.
Vi skal om kort
tid starte nye forhandlinger med EU om EØS-midler for perioden 2021–2028.
Både EØS/EFTA-landene og EU la før sommeren fram analyser som viste
at det fortsatt er behov for bidrag til sosial og økonomisk utjevning i
EØS-området. Det ble derfor oppnådd enighet i EØS-komiteen 11. juni
2021 om å starte nye forhandlinger.
I likhet med tidligere
norske regjeringer vil vi stille klare krav og betingelser for norske
midler. EU har nylig vedtatt regler som knytter respekt for rettsstatsprinsippene
til utbetaling av budsjettmidler til medlemslandene. En forutsetning for
en ny periode vil være at vi får på plass minst like effektive mekanismer
for EØS-midlene. I Hurdalsplattformen er det varslet en gjennomgang
av effekten av EØS-midlene. I gjennomgangen vil vi også se på hvordan
arbeidet for å fremme rettstat og demokrati kan styrkes.
Sivilsamfunnet
er under økende press i mange land, og behovene er store. Jeg mener
at Norge skal være en forutsigbar og langsiktig bidragsyter. Størrelsen
på bidragene må imidlertid ses i lys av om den økonomiske utviklingen
i mottakerland fortsatt oppfyller terskelverdien for å motta EØS-midler
og utviklingen i EUs egne bevilgninger til tilsvarende formål.
Vi står overfor
en bekymringsfull og uoversiktlig humanitær situasjon ved den polsk-hviterussiske
grensen. Denne krisen skyldes at hviterussiske myndigheter har vært
kyniske i sin bruk av sårbare mennesker som et utenrikspolitisk
pressmiddel. Migrantstrømmen har pågått siden i sommer, og vi har
sett en kraftig forverring i løpet av den senere tid. Dette er noe
Lukasjenko-regimet aktivt har lagt til rette for. Hviterussland
har det fulle og hele ansvar for migrantstrømmen til grensene mot
Polen og Litauen.
Utnyttelsen av
migranter viser dette regimets sanne ansikt. Vi står i full solidaritet
med Polen, Litauen og EU i deres forsøk på å håndtere krisen som
hviterussiske myndigheter har skapt ved EUs yttergrenser. Hviterussland
ledes av et autoritært regime som slår brutalt ned på alle regimekritiske
røster. Norge vil, sammen med våre nære partnere, opprettholde presset
mot Lukasjenko-regimet for dets grove opptreden mot landets befolkning
og uvennlige opptreden overfor naboland. Vi har sluttet oss til
samtlige av EUs sanksjoner mot Hviterussland. Vi kommer til å fortsette
å koordinere oss tett med våre europeiske partnere i håndteringen
av utfordringene knyttet til Hviterussland.
Europas grønne
giv blir den sentrale drivkraften for grønn omstilling i Norge framover.
Den grønne given er minst tre ting på én gang. Det er EUs vekststrategi.
Det er EUs oppfølging av FNs bærekraftsmål. Og det er gjennomføringen
av klimaforpliktelsene i Parisavtalen. Det er altså et klimaprogram,
men like mye et vekst- og industriprogram. Det skal skape arbeidsplasser
og fortsatt verdiskaping, men også kutte utslipp.
Europas økonomi,
energisystem og forbruk skal legges om, og de fleste sektorer er
berørt: transport, bygg, industri, energi, landbruk, natur, handel
m.m. Målet er et klimanøytralt samfunn i 2050. Innen 2030 skal klimautslippene
kuttes med minst 55 pst. Klar for 55-pakken staker ut kursen mot
dette målet.
For Norge er denne
utviklingen avgjørende. Det er fordi mye av regelverket blir vårt
gjennom EØS-samarbeidet, fordi vi har en egen klimaavtale med EU,
og fordi EU er vårt viktigste marked. Den grønne given åpner nye
muligheter for norsk verdiskaping og eksport. Derfor vil vi utvikle
et strategisk industripartnerskap med EU. Det vil styrke våre muligheter
til å skape arbeidsplasser i hele Norge. Det holder ikke bare med
en analyse. Vi trenger en strategi for industriell satsing og omlegging.
Norge og norsk næringsliv vil være en del av løsningen når Europa
skal nå sine klimamål. Her har vi et godt utgangspunkt:
Vi leder an i
utviklingen av karbonfangst og -lagring. Det er en teknologi Europa
trenger for å nå sine klimamål, og som skal komme norsk industri,
samfunn og næringsliv til gode.
Vi har også sterke
fagmiljøer for utvikling av havvind, som ved SINTEF og i store,
norske offshore-selskaper. I USA er Equinor valgt til å forsyne
delstaten New York med havvindkraft i en av de største tildelingene
for fornybar energi i USA noensinne. Også dette vil Europa trenge
mer av. Satsingen på grønn omstilling i EUs programsamarbeid og
Horisont Europa er derfor viktig for norske forsknings- og innovasjonsmiljøer
og for norske bedrifter.
Vi er en pådriver
for grønn skipsfart. Et eksempel på det er elektrifisering av fergesamband.
Vi er også en av verdens største eksportører av sjømat.
Vi står foran
en gjennomgripende omstilling av vår verdensdel – fra fossilt til
fornybart. Det får konsekvenser for Norge som stor eksportør av
olje og gass, for forholdet mellom EU og Russland, og for forholdet
mellom Europa, USA og Kina. Klimakamp blir også en kamp om framtidas
teknologi. Det griper inn i handelspolitikken og stormaktrivaliseringen.
Vi ser også at klimapolitikk fører til økt interesse for Arktis
og nordområdene, som er Norges viktigste strategiske interessefelt.
Alt dette vil stille skjerpede
krav til Norge som energinasjon, til vår utenrikspolitikk og vår
utenrikstjeneste. Derfor blir det også et naturlig hovedtema for
oss i tida framover.
Pandemien synliggjorde
store sårbarheter i forsyningssikkerhet og innsatsfaktorer for helsetjenesten.
Gjennom krisa har EU vært vår nærmeste, viktigste og mest pålitelige samarbeidspartner.
La meg få rette en spesiell takk til Sverige. Deres støtte og innsats
har vært uvurderlig i denne sammenheng.
EU har ikke minst
gitt oss tilgang til vaksineinnkjøpsavtaler. Det var ingen selvfølge,
men kom til gjennom tett dialog med Europakommisjonen og EU-land.
Uten EU ville vi ikke klart å sikre tilgang til vaksiner for Norges
befolkning så raskt som vi gjorde.
EU styrker nå
sitt samarbeid innen helseberedskap. Dette inkluderer tilgang til
medisinske mottiltak i hele verdikjeden. Regjeringa arbeider for
å få en god norsk tilknytning. En slik tilknytning skal styrke nasjonal
beredskap og kan skape muligheter for helsenæringen. Dette vil være
i Norges interesse. Samtidig vil vi kunne bidra til nytte for andre
land. Vi vil vurdere rammene for dette når samarbeidet er nærmere
avklart.
EU styrker sin
rolle som sikkerhetspolitisk aktør. EUs nye strategiske kompass
skal legges fram neste år. Det vil sette retning for mye av det
videre arbeidet på dette området. Det er i Norges interesse å følge
med på denne utviklingen. Vi vil i den forbindelse særlig forsterke
samarbeidet med våre nordiske naboer, Tyskland, Storbritannia og
andre nærstående land, i tråd med Hurdalsplattformen.
Blant allierte
er det bred enighet om at EU verken er et realistisk eller ønskelig
alternativ til NATO. For å sette ting i perspektiv: I NATO står
land som ikke er EU-medlemmer, fortsatt for over 80 pst. av forsvarsutgiftene.
Men det finnes områder som påvirker vår sikkerhet og som helt eller
delvis faller utenfor NATOs arbeidsområde. Her mener jeg det gir mening
å samarbeide med EU når det tjener Norges interesser.
Et godt eksempel
på det er militær mobilitet. I krise eller krig er det helt avgjørende
at vi raskt kan forflytte personell og materiell på tvers av grensene.
EU sitter her på mange av løsningene. Samarbeid i Europa er ikke
her en konkurrent til NATO. Det bygger direkte oppunder alliertes
evne til samvirke og dermed til NATOs troverdighet. Derfor har Norge
gått med i EUs permanente strukturerte samarbeid, PESCO, på dette
feltet. Det har også andre allierte gjort, bl.a. USA og Canada.
Norge deltar også
i EUs forsvarsfond. Det gir støtte til prosjekter for å utvikle
forsvarsmateriell og forsvarsteknologi. Fondet omfatter forskning,
utvikling og produksjon. At vi er med her, styrker norsk forsvarsindustris
tilgang til det europeiske forsvarsmarkedet. Det er bra for vår
sikkerhet, og det er bra for vårt næringsliv. En forutsetning for
å kunne å delta i forsvarsfondet er at vi er en del av det indre
marked for forsvarsanskaffelser gjennom EØS-avtalen. Men selve deltakelsen
i fondet har kommet i stand gjennom et stort engasjement i denne
salen da langtidsplanen for Forsvaret ble lagt fram.
Vi har også nytte
av dialog med EU på andre områder, som f.eks. eksportkontroll og
screening av utenlandsinvesteringer. Erfaringsutveksling legger
grunnlaget for å utvikle god norsk politikk. Samordning og samarbeid
kan også forebygge press.
I Hurdalsplattformen
framgår det at regjeringa skal bidra til et forsterket justispolitisk
samarbeid i Europa. Målet er bedre å kunne bekjempe digital og annen
grensekryssende kriminalitet. Samarbeidet er særlig forankret gjennom
Schengen-avtalen. Det innebærer bl.a. felles yttergrensekontroll
og et nært europeisk politisamarbeid. En rekke felles IKT-systemer
er rullet ut i Schengen-landene for å støtte samarbeidet. Schengen-landene
har blitt enige om å innføre en rekke nye eller oppgraderte felles
IKT-systemer for bl.a. grensekontroll. Systemene vil være sentrale
i å styrke samfunnssikkerheten i Norge og Europa, herunder for å
avverge og bekjempe grensekryssende kriminalitet og terror.
Regjeringa slår
fast i Hurdalsplattformen at vi så raskt som mulig vil gå i dialog
med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene
i EUs fjerde jernbanepakke. Møtet i EØS-komiteen 29. oktober var
det første etter regjeringsskiftet. Norges representant gjorde EU-siden
oppmerksom på regjeringsplattformen på dette feltet. Representanten
fra EUs utenrikstjeneste svarte at man ville gjøre kommisjonen kjent
med det norske budskapet.
Det er særlig
kravene til anbudsutsetting av persontogtrafikken vi er skeptiske
til. Vi mener anbud ikke er det eneste virkemiddelet som sikrer
gode avtaler for staten som kjøper av togtjenester, og som gir de
reisende et godt jernbanetilbud. Det bør være stor nasjonal frihet
til å velge bort dette.
Våre EØS-partnere
er nå oppmerksomme på våre politiske målsettinger. Vi vurderer nå
handlingsrommet i regelverket for å kartlegge behovet for ytterligere
unntak. Endringer i EØS-forpliktelser som Norge allerede har akseptert,
er en langvarig prosess. Det å utnytte mulighetene som allerede
ligger i EØS-regelverket, er dermed en måte for raskest mulig å kunne
få gjennomført regjeringas jernbanepolitikk.
Hurdalsplattformen
slår fast at handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk, med
særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på bl.a. energiområdet.
Ren energi-pakka står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål
for 2030. Pakka omfatter revisjoner av elmarkedsdirektivet, elektrisitetsforordningen
og ACER-forordningen. I tillegg inneholder pakka regler om energieffektivisering,
energi i bygninger, fornybar energi og et styringssystem for EUs
energiunion og klimamål.
Utviklingen mot
et mer klimavennlig energisystem i EU krever koordinering mellom
land og energimyndigheter. Dette har vi selv god erfaring med fra
det nordiske kraftmarkedssamarbeidet. Vi deler EUs ambisjon om å
utvikle en ren og konkurransedyktig energisektor til lavest mulig
kostnad.
Norge har allerede
ambisiøse mål når det gjelder fornybar energi. Vår fornybarandel
er i dag på rundt 70 pst. God tilgang på fornybar energi gjør oss
i stand til å satse videre på elektrifisering av transportsektoren
og andre sektorer.
Når vi nå vurderer
det vedtatte regelverket, vil vi se på virkningene for den norske
energisektoren og behovet for EØS-tilpasninger. Vi er opptatt av
å ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut sikre norske interesser.
Eventuelle forhandlinger med EU om EØS-tilpasninger vil ta tid.
Det er derfor for tidlig å si noe om når Ren energi-pakka vil bli
lagt fram for Stortinget.
I meterkonvensjonen
ble det fastsatt lønnsvilkår for de ansatte. Lønn til kontorgutten
ble satt til 1 500 francs. Direktøren fikk ti ganger mer: 15 000
francs. Det var en altfor skjev fordeling, spør du meg, men i det
minste en slags form for regulerte vilkår.
Å være del av
et større europeisk arbeidsmarked har tjent Norge godt. Arbeidskraft
fra andre EØS-land har bidratt til at bedriftene får dekket sine
behov for arbeidskraft. I perioder med høy aktivitet i økonomien
har dette vært spesielt viktig. Men det er én forutsetning som står
sentralt. Det er at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde i
Norge.
Som følge av lavere
aktivitet og innreiserestriksjoner under koronapandemien avtok arbeidsinnvandringen
til Norge. Situasjonen i økonomien har nå snudd, og flere bransjer
melder om vanskeligheter med å rekruttere arbeidskraft med nødvendig
kompetanse. Arbeidskraft fra EØS-området er et viktig supplement
til den innenlandske arbeidskraften innenfor visse sektorer. Samtidig
ser vi at det trygge, seriøse og organiserte arbeidslivet i Norge
utfordres av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad
i en god del utsatte bransjer. Det bidrar til å svekke den norske
arbeidslivsmodellen og rekrutteringen til en del viktige yrker.
Regjeringa vil
føre en aktiv arbeidslivspolitikk. Vi vil hindre at arbeidsinnvandring
fører til sosial dumping og press på norske lønns- og arbeidsvilkår.
Dette vil vi også gjøre i de situasjonene der norsk arbeidslovgivning
og tariffavtaler blir utfordret av EØS-samarbeidet. Deler av arbeidskraften
blir leid inn fra bemanningsforetak i et annet EØS-land. Disse arbeidstakerne
har lavere organisasjonsgrad enn andre. De er ofte ikke kjent med
sine rettigheter etter norske lover og regler. For denne gruppen
er kollektiv søksmålsrett et viktig supplement for å sikre at de
får det de har krav på. Jeg foreslo retten til kollektivt søksmål
som arbeidsminister, men det ble reversert av den forrige regjeringa,
og jeg er glad for å kunne være med på å gjeninnføre dette nå.
Kommisjonen presenterte
i fjor et forslag til direktiv om tilstrekkelige minstelønninger
i Europa. Formålet med forslaget er å sikre gode arbeidsvilkår der
alle arbeidstakere skal være beskyttet av en tilstrekkelig høy minstelønn.
Det er bra at Kommisjonen prioriterer bedre levestandard og høyere lønn
til de lavest lønnede i Europa. Intensjonen i direktivforslaget
om å styrke grunnlaget for kollektive forhandlinger er god.
Når det er sagt:
Høy organisasjonsgrad og sterke fagorganisasjoner er kjernen i den
norske arbeidslivsmodellen. Verken partene i arbeidslivet eller
regjeringa ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen
og partenes uavhengige rolle. Utfordringen med minstelønn er dessverre
ofte at den kan bli standardlønn. Lønnsdannelsen skal skje gjennom frie
forhandlinger mellom partene og ikke fastsettes av staten. Det er
en grunnleggende holdning og en holdning vi deler med våre nordiske
naboland på innsiden av EU.
Regjeringa vil følge den videre
prosessen i EU tett. Der saken står nå, ser vi ikke at direktivforslaget
vil endre grunnlaget for norsk lønnsdannelse. Våre endelige vurderinger
av det materielle innholdet og forholdet til EØS-avtalen kan først
tas når direktivet er vedtatt.
På en lang rekke
felt er samarbeid og felles standarder i Europa i Norges interesse
– enten det gjelder lengden på en meter eller respekt for demokrati,
rettsstat og grunnleggende menneskerettigheter. Derfor skal vi føre
en aktiv europapolitikk. I enkeltsaker knyttet til arbeidsliv, jernbane
og energi er vi ikke enig i alt EU foreslår, men vi deler en felles
respekt for inngåtte forpliktelser og for de verdiene vårt samarbeid
bygger på.
Vi har en solid
ramme for samarbeidet. EØS-avtalen og de andre avtalene vi har inngått
med EU, vil fortsatt utgjøre grunnlaget for vårt nære samarbeid
med EU. Innenfor denne rammen skal vi styrke vår innsats for å fremme
norske interesser i det europeiske fellesskapet.