Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hege Bae Nyholt (R) [10:38:47 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Komiteen deler regjeringens vurdering av at det er viktig
å ivareta rettighetene til barnehagebarn, elever og deltakere på
ordninger etter introduksjonslovgivningen der det er behov for lokale
smitteverntiltak. Komiteen slutter seg til regjeringens vurdering
av at det er nødvendig å videreføre de tre midlertidige lovene for
å sikre nødvendig forutsigbarhet og klare regler ved innføring av
smitteverntiltak. Komiteen merker seg at reglene i de midlertidige
lovene kun åpner for tilpasninger som er nødvendige som følge av
smitteverntiltak, og at departementet derfor mener det er forsvarlig
å videreføre de midlertidige lovene fram til 31. juni 2022.
Det er lagt inn
kommentarer fra flertallet i komiteen, og jeg antar at de vil redegjøre
for disse selv i debatten. Det er også lagt inn kommentarer fra
et mindretall i komiteen, og jeg vil nå gå over til å redegjøre
for Rødts forslag og merknader.
Høsten 2020 ble
det gjennomført en undersøkelse av Respons Analyse på oppdrag av
Utdanningsforbundet blant lærere. Halvparten svarte at de under
pandemien hadde jobbet noe mer enn vanlig. 13 pst. svarte at de
hadde jobbet mye mer enn vanlig. Ni av ti lærere fikk imidlertid
ikke kompensert for ekstraarbeidet som fulgte av pandemien.
Vi vet at lærere
har måttet snu om på undervisningsopplegget på få timers varsel.
Vi vet at lærere har brukt kvelder – kanskje også netter – og helger
for å planlegge og lage nytt undervisningsmateriell som kunne brukes
digitalt. Vi vet at barnehageansatte ikke har fått tatt ut plantid,
samarbeidstid og møtetid og har måttet bruke av fritiden sin for
å planlegge det pedagogiske og organisatoriske opplegget for sin
kohort. Vi vet også at ledere, rektorer og styrer har jobbet kvelder
og helger.
Ansatte i skole
og barnehage må bli kompensert for ekstraarbeidet hvis det blir
behov for lokale smitteverntiltak. Videre må kommunene bli kompensert
for eventuelt ekstraarbeid til skoler og barnehage, og det må sikres
at pengene kommer helt fram til skolen. Derfor fremmer Rødt, sammen
med SV, et forslag om at
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at ansatte i barnehage og skole kompenseres for merarbeid som
følge av pandemien, eksempelvis smitteverntiltak.»
Videre mener Rødt
at foreldre og foresatte ikke skal belastes økonomisk dersom barnehagen
må redusere åpningstiden grunnet koronapandemien. Hvis man må slutte
tidligere på jobb, må man kanskje ta ulønnet permisjon, kanskje
må man finne andre løsninger. Vi har derfor også fremmet et forslag
om at
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at foreldre får redusert foreldrebetaling hvis barnehagen har redusert
åpningstid på grunn av smitteverntiltak.»
Med dette tar
jeg opp både fellesforslaget og det Rødt står bak alene.
Presidenten: Representanten
Bae Nyholt har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Øystein Mathisen (A) [10:42:12 ] : Norge står fortsatt i en
usikker situasjon. Få hadde vel sett for seg, da vi hørte om korona
for første gang rundt juletider i 2019, at dette skulle slå så hardt
ut og vare så lenge. For mange har dette vært utfordrende og vanskelige
tider. Folks helse, arbeidsplasser og økonomi har blitt rammet.
Sykehus og helsevesen har stått i en ekstraordinær situasjon i snart
to år.
Pandemien og dens
følger har også rammet barn og unge hardt. Nedstengning av barnehager,
skoler og andre undervisningstilbud er noe man så langt det går
an, ønsker å unngå. Men når helsemessige hensyn og smittesituasjonen
tilsier at det må gjøres, må regjeringen ha en mulighet til å kunne
handle raskt og sette i gang nødvendige tiltak. Denne og forrige
regjering har vist trygg styring og fornuftig bruk av tiltak til
rett tid ut fra den smittesituasjonen man har stått i. Det er jeg
også trygg på kommer til å fortsette framover.
Kommunene står
nærmest vurderingene av hvilke smitteverntiltak som må settes inn
til enhver tid. En sterk kommuneøkonomi er viktig for å takle de
lokale utfordringene på en best mulig måte – om det er utgifter til
utstyr, ekstra personell eller andre uforutsette utfordringer og
utgifter som oppstår. Regjeringen legger inn 1,5 mrd. kr ekstra
til kommunene, og dette er viktig for deres økonomiske situasjon.
Det er også viktig at regjeringen følger utviklingen i kommunene
når det gjelder de utgiftene som følger av ytterligere pandemihåndtering.
Det er viktig at kommunene gis de ressursene og tiltakene de trenger
for å gjøre den jobben som må gjøres – spesielt i den ekstraordinære
situasjonen vi står i – om en nedstengning blir nødvendig. Foreldre
skal også være trygge på at barnehagen ikke får ekstrautgifter om
smittevernhensyn tilsier at en må gjennom en ny nedstengning.
Selv om Norge
har lært mye om å håndtere en pandemi og om hvordan vi kan prøve
å leve et normalt liv i en nokså unormal situasjon, er fortsatt
ekstraordinære tiltak viktig og nødvendig. Nå hadde vi ikke trodd
at vi enda en gang skulle forlenge disse midlertidige tiltakene,
men trygg og rask håndtering er nødvendig når vi fortsatt står i
en ekstraordinær situasjon.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:45:03 ] : Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
har overtatt styringen av landet etter valget. Trygghet, nærhet
og tillit er nøkkelverdier Hurdalsplattformen er fundert på og regjeringen
styrer etter.
Covid-19-pandemien
er fortsatt over oss, og vi må følge opp forvaltningen av restriksjoner
og regler som tidligere under pandemien. Senterpartiet er derfor
glad for at regjeringen nå bidrar til forutsigbarhet og ro i utdanningsløpet
og oppveksten til barn, unge og deltakere på introduksjonsprogram.
Når pandemien og smittetallene er uforutsigbare, må i det minste
evnen til å tilpasse seg situasjonen være god. Vi må skape størst
mulig forutsigbarhet der det lar seg gjøre. Stengte barnehager og
skoler er ikke et ønske, men det kan være nødvendig for å håndtere
og redusere smitte.
Med endringer
i de midlertidige lovene om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven,
friskoleloven, introduksjonsloven og integreringsloven avhjelper regjeringen
nettopp konsekvenser av utbrudd av covid-19 i lokalsamfunn i hele
landet. De midlertidige lovene skulle blitt opphevet 1. desember
2021. Komiteen innstiller nå – i tråd med forslag fra regjeringen
– på at lovene videreføres til 30. juni 2022. Ellers videreføres
lovene uten innholdsmessige endringer.
Det vil i praksis
si at de ansatte innen oppvekst og kunnskap skal måtte slippe å
følge pressekonferanser nasjonalt hver uke, men i hovedsak forholde
seg til det som skjer i kommunen de bor og jobber i. Det er bedre for
arbeidshverdagen og arbeidsoppgavene de har. Barn, unge og elever
i skole kan forholde seg til det som skjer lokalt.
Nå har vi få nasjonale
tiltak, men det forutsetter at vi klarer å få ned smittetallene,
at flere vaksinerer seg, og at man er hjemme når man er sjuk. Det
er fortsatt en felles innsats fra folk i hele landet som er avgjørende
for at vi skal kunne gå tilbake til en mer normal hverdag.
Fra Stortingets
utdanningskomité vil jeg si tusen takk til alle som legger ned en
enorm innsats for barn, unge og deres oppvekst hver eneste dag.
Dere er uunnværlige!
Himanshu Gulati (FrP) [10:47:37 ] : Vi blir stadig påminnet
om at pandemien ikke er over, og vi ser hvordan lokale utbrudd påvirker
lokalsamfunn over hele landet med jevne mellomrom. Jeg er derfor
glad for at det er stor enighet i salen om det viktigste i denne
saken. I og med at det er to separate forslag her, vil jeg framheve
det at foreldre ikke betaler for barnehageplass dersom barnehagen
er stengt som følge av smitteverntiltak. Jeg mener at det mest grunnleggende
for å ivareta foreldrenes betaling for barnehageplass dersom det
skjer lokale utbrudd og man må stenge ned, er ivaretatt.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:48:42 ] : Det er fortsatt nødvendig
å sørge for at alle elever får en god opplæring i trygge rammer
i møte med nye lokale smitteutbrudd. Det har den siste tiden vist
altfor tydelig for oss. Jeg vil understreke hvor sterk retten elevene
har til opplæring, er, etter både barnekonvensjonen og opplæringsloven,
og jeg er derfor glad for at regjeringen har lagt fram denne saken
om å passe på at den opplæringen får fortsette i møte med nye smitteutbrudd.
Jeg vil slutte
meg til det som er sagt om den ufattelige innsatsen som de ansatte
i både skoler og barnehager rundt omkring i landet har lagt ned
for å få oss gjennom det halvannet året vi har vært gjennom, og
mange steder fortsatt står i nå. Det merarbeidet de legger inn,
den store fleksibiliteten de utviser, har gjort at vi på tross av
en vanskelig situasjon fortsatt i det store og hele har klart å gi
elevene et godt tilbud og en opplæring som de har krav på.
Men da er det
desto mer skuffende å se at lærerne i starten av pandemien ikke
fikk kompensert sitt merarbeid – det viser undersøkelser – men at
vi fortsatt i dag er i en situasjon hvor skoleledere ikke får kompensert
sitt merarbeid. Dette kunne vi lese om bl.a. i Utdanningsnytt for
kort tid siden, om rektorer som på kort varsel har måttet ta både
helgen og kveldene fatt for å tilpasse opplæringen til nye smitteutbrudd.
Dette pågår fremdeles. Derfor er SV med på å fremme forslag om å sørge
for at det merarbeidet som legges inn, må bli kompensert. Det tror
jeg er viktig når vi ser at det strekker ut i tid, for det er mye
som blir ofret, både familieliv og annet på det private plan.
Så til slutt til
forslaget om foreldrebetaling: Vi ser ikke behovet for å gå inn
på et sånt forslag nå, men dersom det skulle bli aktuelt at vi igjen
ser nedstengning av barnehager og foreldre vil kunne, ganske rimelig,
etterspørre en lavere foreldrebetaling, vil vi selvsagt følge opp
det når det blir aktuelt.
Statsråd Tonje Brenna [10:51:36 ] : Under pandemien har det
i lange perioder ikke vært mulig for barnehager og skoler å drive
som normalt. Det har heller ikke vært mulig for kommuner og deltakere
å gjennomføre ordningene i introduksjonsloven og integreringsloven som
normalt. Stortinget har derfor vedtatt tre midlertidige lover: midlertidig
lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven,
midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven og senere midlertidig
lov om tilpasninger i den nye integreringsloven. Varigheten for
disse lovene er nå satt til 1. desember 2021.
Smittesituasjonen
er per i dag heldigvis slik at behovet for tilpasning er veldig
redusert sammenlignet med det året vi har lagt bak oss. Det er ikke
lenger nasjonale smitteverntiltak i skoler og barnehager. Reglene
i de midlertidige lovene vil derfor kun komme til anvendelse dersom
det fattes kommunale vedtak som påvirker driften av skoler, barnehager
og ordningene etter integreringsloven. Kommunene må være beredt
til å fatte slike vedtak raskt ved behov. Det kan oppstå situasjoner med
midlertidig stengning av lokaler eller andre tiltak for å begrense
kontakten. Der dette skjer, vil de midlertidige regelverkene gi
elevene rett til hjemmeopplæring dersom skoler i perioder har redusert
tilstedeværelse på grunn av smitteverntiltak. Det vil gi regler
om hva som i slike tilfeller skjer med foreldrebetaling i barnehage
og skolefritidsordning, og sikre at begrensninger i tilbudet etter
integreringslovgivningen ikke gir stans i introduksjonsstøtten.
Jeg foreslår derfor
å videreføre den midlertidige loven om tilpasninger i barnehageloven,
opplæringsloven og friskoleloven til 30. juni 2022. I samråd med
arbeids- og integreringsministeren, som har ansvaret for integreringsområdet,
foreslår jeg også å videreføre de midlertidige lovene om tilpasninger
i integreringsloven og introduksjonsloven til 30. juni 2022. De
midlertidige lovene åpner bare for avvik som er nødvendige på grunn
av smitteverntiltak. Det åpnes ikke for avvik fra de ordinære reglene
lenger eller i større grad enn det som er nødvendig på grunn av
smittesituasjonen.
Jeg foreslår å
forlenge de midlertidige lovene uten innholdsmessige endringer.
Forlengelse vil fortsatt gi stabile rammer og forutsigbarhet for
kommuner, barnehager, skoler samt barnehagebarn, elever og deltakere
i ordningene etter introduksjonsloven og integreringsloven.
Det er mange som
har gjort og fortsatt gjør en stor innsats for å ivareta barn og
unge i denne vanskelige perioden, og jeg er imponert over hva barnehager
og skoler får til. Kommunene har også gjort en solid innsats for å
ivareta deltakelse i opplæring og introduksjonsprogram i denne vanskelige
perioden. Jeg håper og tror at forlengelsen av de midlertidige reglene
gir stabile rammer og nok fleksibilitet til at det gode arbeidet
kan fortsette i det videre.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H) [10:54:50 ] : Høyre støtter forslaget og
står også bak flertallsinnstillingen. Det gir nødvendig fleksibilitet
i den situasjonen vi fortsatt er i.
Det som imidlertid
har vært en bekymring gjennom hele pandemien, er kunnskapshull hos
elevene. Der foreslo regjeringen Solberg å sette av noen ekstra
midler for første halvår 2022, og så vidt jeg forstår, følges det også
opp fra den nye regjeringens side. Jeg ønsker bare å forsikre meg
om at statsråden er bevisst den utfordringen som ligger i de kunnskapshull
som elever kan få med fravær og hjemmeskole i en alvorlig smittesituasjon.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Tonje Brenna [10:55:40 ] : Jeg kan forsikre om at
dette følger vi tett og er opptatt av.
Så tenker jeg
at det er en påminnelse til oss alle i representanten Sanners spørsmål,
nemlig at alle kunnskapshull vil ikke komme til uttrykk så umiddelbart som
vi kanskje i dag tenker at vil skje. Det kan tenkes at det i år
framover vil dukke opp situasjoner eller gjøres funn i elevenes
kunnskap som peker tilbake på at dette var en svært krevende periode
for våre elever. Så ikke bare kan jeg bekrefte at vi følger det
tett nå og i nær framtid, men jeg vil også følge dette tett i lengre
tid framover. Det er et arbeid som jeg er helt overbevist om at også
Stortinget vil være svært engasjert i.
Hege Bae Nyholt (R) [10:56:43 ] : Det har i salen flere ganger
blitt påpekt at foreldrebetalingen er ivaretatt hvis barnehagen
stenger ned, men Rødts forslag er at man skal se det i sammenheng
med når åpningstiden reduseres. Et barnehagetilbud som går fra f.eks.
9 til 15, er ikke nødvendigvis mulig å kombinere med en vanlig normalarbeidsdag.
Derfor har jeg behov for å spørre statsråden om det også er ivaretatt
når barnehagens åpningstid er redusert, ikke bare når man har full
nedstengning.
Statsråd Tonje Brenna [10:57:20 ] : Som representanten helt
presist selv understreker, beskriver dette lovverket hvilke lover
som gjelder dersom man av smittevernhensyn må stenge helt ned eller
f.eks. ha endret innretning på undervisningsopplegget til elevene.
For barnehagesektoren vet vi at det har vært krevende både for ansatte,
for ledere og for foreldre å forholde seg til at det har vært perioder
med varierende åpningstider. Men det er også sånn at våre barnehager
har varierende åpningstider landet over. Det kan være endringer
som skjer på kort sikt. Det kan være mindre justeringer som må gjøres
av hensyn til de ansattes anledning til å være til stede. Men dette
lovverket regulerer hva som skjer hvis man må stenge fullstendig,
og det er da jeg mener det er rimelig at foreldrene slipper foreldrebetaling.
Så får man heller gjøre opp med barnehageeier lokalt dersom det
skulle bli aktuelt å ha redusert åpningstid.
Hege Bae Nyholt (R) [10:58:22 ] : Det er sånn at man har sett
det som nødvendig å redusere åpningstiden i barnehagen for å kunne
gjennomføre renhold i forbindelse med smittevern og for å kunne
ha samarbeidstid og å planlegge. Jeg anser dette som smitteverntiltak.
Vi står også i en situasjon nå der man i flere kommuner som en slags
senvirkning av den ekstremsituasjonen ansatte i barnehager har vært
i, sender meldinger til foreldre og ber om at de kommer og henter
barna sine på grunn av høyt sykefravær. Mange vil nok påstå at dette ikke
er pandemirelatert, men vi kan helt sikkert enes om at det er utfordring
å være på jobb og få en melding om at barnet ditt bør hentes fordi
det er for få ansatte. Derfor mener vi at Rødts forslag er relevant
med hensyn til videreføringen av koronalovgivningen.
Statsråd Tonje Brenna [10:59:11 ] : Målet må være at alle våre
barnehager har en god nok grunnbemanning til at renhold og andre
variasjoner som måtte oppstå, og ting man har behov for å få løst
i løpet av en arbeidsdag, kan løses uten at barna skal måtte være
fraværende fra barnehagen av den grunn. Dette lovverket regulerer hva
som vil skje med foreldrebetaling dersom man med smittevern som
utgangspunkt må stenge en barnehage. I så måte mener jeg at dette
forslaget ikke nødvendigvis hører hjemme akkurat her.
Når det er sagt,
er det åpenbart en utfordring mange steder – jeg har selv opplevd
det – at man ved høyt sykefravær blir bedt om å hente barna tidligere
eller legger opp til noe redusert åpningstid. Men da vil jeg tilbake
til det grunnleggende, nemlig at grunnbemanningen må være god nok
til at det er situasjoner vi unngår å havne i.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Maren Grøthe (Sp) [11:00:21 ] : Siden 13. mars 2020 har Norge
som følge av pandemien stått overfor store utfordringer og oppgaver
som vi har måttet håndtere i lag. Klemmer har vært byttet ut med
albuer, og hverdagens ansikt har vært erstattet av en skjerm – også
for alle de ungene som skulle ha brukt tiden sin på en skolebenk
eller ved en sandkasse.
Vi er på riktig
vei ut av koronapandemien. Likevel ser vi fortsatt store lokale
smitteutbrudd og behov for tiltak enkelte ganger. Gjennom endringene
i disse midlertidige lovene sikrer vi at regjeringen fortsatt kan
ta avgjørelser raskt – til det beste for å begrense smitte og ikke
minst for å ta elevene og de ansatte i utdanningssektoren på alvor.
Ett av grepene
som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tatt, er å midlertidig
oppheve fraværsgrensen i videregående skole helt ut skoleåret. Senere
i dag skal vi behandle et forslag fra SV knyttet til det, men dette
arbeidet var ved framleggelse av forslaget allerede igangsatt, og
tiltaket har nå blitt iverksatt. Engasjementet fra elever, fylkeskommuner,
lærere og fastleger i denne saken understreker hvor viktig det er
å ha mulighet til å handle raskt. Det gjelder også for tiltak i
grunnskole og i barnehager, som denne saken sikrer.
Vi skal gjøre
det vi kan hver eneste dag for å skape ro. Det handler om at vi
som folkevalgte skal legge til rette for så mye forutsigbarhet som
vi bare kan i en ellers usikker tid, og ikke minst gi så mye tillit
som vi kan, tilbake til dem som arbeider i førstelinjen. Det vil
være Senterpartiet og Arbeiderpartiets fokus i alle disse sakene
og i tiden framover i regjeringens håndtering av pandemien.
Elise Waagen (A) [11:02:37 ] : Som flere har gjort rede for
her før i dag, er det helt nødvendig å forlenge de midlertidige
lovene. Krisetiltakene må vare så lenge krisen varer. Etter halvannet
år med pandemi har vi blitt kjent med at smittesituasjonen kan svinge.
Det er ikke lenge siden vi feiret gjenåpning, men igjen ser vi en alvorlig
situasjon flere steder i landet. Det bare understreker viktigheten
av at man har det nødvendige handlingsrommet hvis det skal bli nødvendig,
lokalt.
Jeg vil rette
oppmerksomheten mot forslagene som fremmes av Rødt og SV i saken.
Når det gjelder foreldrebetaling for barnehage, er det regulert
i den midlertidige loven § 4. Foreldre skal ikke betale når barnehagen
er stengt på grunn av koronapandemien. Det slås fast, og vi i Arbeiderpartiet
stiller oss helhjertet bak, i likhet med resten av komiteen. Som
det riktig ble påpekt i replikkrunden, handler forslaget om redusert
åpningstid. Det viktigste bolverket vi nå har i håndteringen av
koronapandemien, er jo kommunene, og som statsråden så riktig påpekte,
er det ulike åpningstider og ulik smittesituasjon rundt om i kommunene.
Det å finne en perfekt håndtering av det herfra, i denne sal, tror
jeg vil være vanskelig når det kommer til åpningstid. Nettopp derfor er
det helt avgjørende at kommunene har det nødvendige handlingsrommet
og er økonomisk robuste til å kunne finne de gode lokale løsningene
som ivaretar både barn, ansatte og foreldre. Nettopp derfor har
Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet i sin tilleggsproposisjon
til statsbudsjettet for neste år fremmet en økning i de frie inntektene
til kommunene på hele 2,5 mrd. kr. I tillegg vil vi følge situasjonen
i kommunene nøye og sørge for at de får kompensert merutgiftene
man har med koronapandemien.
Videre vil jeg
gi noen kommentarer knyttet til forslaget om kompensasjon for merarbeid,
for det er mange lærere og barnehageansatte som har stått på lenge
og er slitne – og med god grunn. Selvsagt skal ikke ansatte jobbe
gratis. For oss er det helt grunnleggende at de ansatte er trygge
på jobb, at dette organiseres godt, og at man får betalt. Dette
henger også tett sammen med kommuneøkonomien, som vi nå legger opp
til en styrking av. Vi forventer at der det er utfordringer med
dette lokalt, må det løses i dialog med partene.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel