Guri Melby (V) [11:25:59 ] : I høst har det kommet en del avsløringer,
bl.a. i Dagens Næringsliv, som tyder på at norske bedrifter opplever
flere jevnlige forsøk på målrettet utenlandsk etterretningsaktivitet
enn det som tidligere har vært offentlig kjent. Den konkrete saken
som Dagens Næringsliv rapporterte om, handlet om kritisk infrastruktur
i Nordsjøen og norsk undervannsteknologi som var utsatt for interesse
fra utenlandske aktører. Undervannsinfrastrukturen vår er det som
på mange måter binder Norge sammen med verden og sikrer både handel
og informasjonsflyt. Det er derfor spesielt alvorlig når vi får
rapporter om at denne typen infrastruktur blir forsøkt kartlagt
av utenlandsk etterretning.
Det kan også være
et tegn på at denne infrastrukturen har blitt et mer aktuelt etterretningsmål
de senere årene, både som et resultat av en stadig mer datadrevet økonomi
og som et resultat av en verden der autoritære regimer opplever
at andre dører til etterretningsaktivitet mot allierte i Nord-Amerika
og Europa er lukket som følge av sanksjonsregimer.
Utover det konkrete
tilfellet med kritisk infrastruktur i Nordsjøen har DNs reportasjer
avdekket noen mer systemiske utfordringer knyttet til sektorprinsippet,
sikkerhetskompetanse i norske offentlige etater og samarbeidet mellom
offentlige myndigheter og næringslivsaktører. Jeg er derfor glad
for at statsråden deltar i denne debatten i dag, og for at statsråden
i offentligheten har vært åpen på at det kan være grunner til å
se på sikkerhetsloven og måten vi håndterer denne typen utfordringer
på i Norge.
Det er all grunn
til at dette temaet ikke skal være gjenstand for klassiske partipolitiske
skillelinjer, og for at det politiske Norge står samlet i spørsmål
som dette. Det er også grunnen til at jeg har bedt justisministeren delta
i denne interpellasjonsdebatten, nettopp fordi jeg mener at dette
er en kompleks sak som fortjener en bred og saklig diskusjon.
Ut fra reportasjene
i Dagens Næringsliv og tilbakemelding fra Næringslivets sikkerhetsråd
er min forståelse at utfordringene som norske bedrifter møtte i
disse konkrete tilfellene, var mangel på klare kontaktpunkter inn
mot det offentlige, manglende sikkerhetskompetanse hos de offentlige
instansene som de henvendte seg til – altså instanser som kanskje
ikke først og fremst har et ansvar knyttet til nettopp sikkerhet,
men som har et ansvar på andre områder – og mangel på smidige måter å
kunne innrapportere aktivitet som disse bedriftene selv opplevde
som mistenkelig, på.
For næringslivet
representerer denne aktiviteten potensielt store tap av verdier,
men det kan også representere et svekket omdømme i saker der kritisk
infrastruktur blir kompromittert. For oss som samfunn er det først
og fremst et beredskapsspørsmål, men det er også et spørsmål om
hva det betyr hvis vi ikke har de strukturene på plass som gjør
at vi greier å se sammenhengen mellom dette og andre typer etterretningsaktivitet.
Den nye sikkerhetsloven
ble først vedtatt i 2017. Jeg mener det er åpenbart at det kan være
behov for justeringer i den i lys av erfaringer vi har hatt siden
loven ble vedtatt. Utover det er kanskje det som først og fremst
bekymrer meg i denne saken, at aktører i næringslivet ikke opplever
at de blir møtt med noen form for interesse når de melder fra om
mistenkelig aktivitet. Jeg tror at vi kan lære noe fra andre samfunnsområder
der vi har klart å løse utfordringer som går på tvers av sektorer.
Et godt eksempel på det er arbeidslivskriminalitet. Videre tror jeg
vi kan høste erfaringer fra utlandet om hvordan vi kan greie å koble
næringslivet nærmere på offentlige myndigheter.
I det korte løpet
mener jeg også at dette er et spørsmål om hvorvidt ulike offentlige
etater som sitter med sektoransvar, som Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet eller
Kystverket, må få styrket sin kompetanse til å håndtere denne typen
henvendelser fra næringslivet.
Jeg mener det
finnes både langsiktige og mer umiddelbare grep som regjeringen
kan ta for å redusere etterretningsutfordringer som oppstår gjennom
at det i dag er gråsoner mellom ulike sektorer. Jeg gleder meg til
å høre hvilke initiativer statsråden er klar til å ta i denne sammenhengen.
Statsråd Emilie Mehl [11:30:50 ] : Jeg vil først takke representanten
for å sette et viktig tema på dagsordenen. Dette er ikke bare aktuelt
i lys av det som kommer fram i DN. Den trusselen som utenlandsk
etterretnings- og påvirkningsvirksomhet utgjør mot Norge, norske verdier
og interesser, har vært vel kjent og rapportert om fra tjenestene
våre i mange år. Det var også et sentralt tema i Stortinget i vår,
under Bergen Engines-saken, da Stortinget både rettet kritikk og
vedtok forslag om hvordan vi skal bedre sikkerhetsarbeidet i disse
sakene.
Aktørene kombinerer
jo gjerne flere virkemidler i tillegg til etterretningsmessige virkemidler
for å nå sine målsettinger. Virkemiddelbruken er gjerne distribuert bredt
og langsiktig i sin tilnærming, og den kombinerer åpne og fordekte
metoder. Det er flere stater, men særlig Russland og Kina, som anvender
virkemidler mot Norge og norske interesser på en måte som utfordrer
våre nasjonale sikkerhetsinteresser.
Såkalte hybride
eller sammensatte trusler kan inntreffe i ulike sektorer, og de
kan inntreffe både i privat og offentlig virksomhet. Drivkrefter
som teknologiutvikling og digitalisering gir økt sårbarhet, samtidig
som trusselaktørene får flere angrepsflater. Vi ser også enkelte
staters bruk av økonomiske og finansielle virkemidler til andre
formål enn forretninger. Fremmede stater bruker store ressurser
på tradisjonelle virkemidler, som å rekruttere norske borgere eller
egne borgere som bor i Norge, for å få tilgang til informasjon eller
andre verdier som er av betydning for den aktuelle staten.
I tråd med Hurdalsplattformen
vil regjeringen sette oss bedre i stand til å håndtere disse utfordringene.
Det har regjeringen fra begynnelsen av fokusert mye på. Å ha et
oppdatert situasjonsbilde og en felles risiko- og situasjonsforståelse
er veldig viktig i den sammenhengen. Mitt departement, Forsvarsdepartementet
og etterretnings- og sikkerhetstjenestene har et særlig ansvar for
å bidra. Det er et utstrakt samarbeid med Utenriksdepartementet,
og det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid på området.
Likevel er det
viktig å understreke at det er viktigere enn noen gang før at alle
departementer innenfor sine sektorer tar det ansvaret de har for
forebyggende sikkerhet, fordi sammensatte trusler rammer bredt.
De som er virksomhetseiere, må selv ha en viss kunnskap om hva slags
trusler som finnes. Dette er, sammen med kunnskap om egne verdier
og sårbarhet, avgjørende for at de på egen hånd skal kunne iverksette
tilpassede og tilstrekkelig forebyggende tiltak.
Et sentralt kunnskapsgrunnlag
for virksomhetene er etterretnings- og sikkerhetstjenestenes årlige
ugraderte trussel- og risikovurderinger. På det digitale området
har Nasjonalt cybersikkerhetssenter i Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
NSM, en sentral rolle for å bedre situasjonsforståelsen og utnyttelsen
av ressurser på tvers av offentlige og private virksomheter.
Justis- og beredskapsdepartementet
har samarbeidet med forskningsmiljøer for å utvikle bedre kunnskapsgrunnlag
og forståelse for ulike former for sammensatte trusler. Det inkluderer
prosjekter om personellsikkerhet, om innsidetrusselen samt forsknings-
og påvirkningsaktivitet.
Revisjon av lover
og forskrifter i takt med de nye sikkerhetsutfordringene er et annet
sentralt tiltak som treffer på tvers av alle sektorer. Implementering
av sikkerhetsloven handler om å kartlegge de verdiene som er viktige
for å ivareta vår nasjonale sikkerhet, og vil bidra til økt dialog
og samspill mellom private og offentlige virksomheter. For å møte
utfordringene knyttet til bruk av økonomiske virkemidler til sikkerhetstruende
virksomhet har mitt departement ute på høring forslag til bestemmelser
i sikkerhetslovens kapittel om eierskapskontroll. Allerede tidlig
neste år sendes forslag til ytterligere endringer i sikkerhetsloven
på alminnelig høring. I forslag til tilleggsproposisjon for statsbudsjettet
har regjeringen foreslått å bevilge penger til en screeningmekanisme
som vil styrke vårt arbeid mot uønsket økonomisk aktivitet som en
sikkerhetstrussel.
Den nye etterretningstjenesteloven
trådte i kraft 1. januar 2021. Vi arbeider også med hjemmelsgrunnlaget
for Politiets sikkerhetstjeneste. Forslagene vil styrke PSTs evne
til å avdekke, vurdere og motvirke fremmede staters etterretnings-
og påvirkningsoperasjoner i Norge. Vi oppdaterer også annet lovverk.
Forsvarsdepartementet sendte i høst forskriftsforslag knyttet til
kartlegging av havbunnforhold. Forskrift om utenlandske fartøyers
anløp til og ferdsel i norsk territorialfarvann og forskrift om
fremmede statsfartøyer er også begge under revisjon.
Guri Melby (V) [11:36:16 ] : Jeg vil takke justisministeren
for svaret og for at hun deltar i debatten. Jeg tror det er viktig
at det faktisk er en offentlig debatt om dette, selv om kanskje
ikke alle ting i saken kan snakkes veldig høyt om i offentligheten.
Jeg setter også
pris på at hun ikke inntar en veldig skråsikker holdning i saken
– jeg opplever det i hvert fall ikke slik – men er åpen for å jobbe
med ulike typer saker for å bedre den måten vi greier å håndtere
denne typen trusler mot både næringslivet og vår egen trygghet på. Jeg
er glad for at statsråden er åpen for at det kan bli endringer framover.
Det som jeg imidlertid
er litt bekymret over, er at det kanskje er litt vel mye fokusering
på både sikkerhetslov og sektorprinsippet, at vi ikke greier å tenke
på tvers, og at vi ikke greier å involvere alle de aktørene som
er nødvendig å involvere. Det gjelder f.eks. næringslivet og den
opplevelsen de har når de møter norske myndigheter. De opplever
at det er veldig uklart hva som skal være riktig kontaktpunkt, og
hva som skal være riktig måte å henvende seg på. Det er selvsagt
åpenbare begrensninger i hva slags informasjon næringslivet kan
få i en del spesifikke saker, men jeg tror likevel det er et stort behov
for å se på hvordan vi kan greie å involvere næringslivet mer, både
for å redusere gråsoner og for å trygge alle aktører. Jeg tror at
det går an å gjøre det uten at vi på en måte legger sektorprinsippet
dødt, uten at vi legger bort det prinsippet. Jeg skulle også gjerne
hørt flere refleksjoner fra statsråden om hvordan vi på andre felt har
greid å se flere sektorer under ett, og hvordan man i andre saker
har greid å ta med seg næringslivet for å svare ut de behovene som
de etterlyser.
Jeg deler justisministerens
syn på at dette er et tema vi er nødt til å jobbe ganske langsiktig
med, men likevel mener jeg at det ikke er nok å vise til arbeidet
med totalberedskapskommisjonen eller den nye forsvarskommisjonen.
Jeg håper også at statsråden er åpen for å se på endringer på litt
kortere sikt og ta med seg erfaringene fra de konkrete sakene fra
i høst som har blitt rapportert om. Så det jeg ønsker å utfordre
statsråden videre på i debatten, er: For det første, hva vil hun
gjøre for å koble næringslivet på de riktige prosessene? Og for
det andre, hvilke grep ser hun for seg at det er mulig å ta på kort sikt?
Statsråd Emilie Mehl [11:39:17 ] : Representanten tar opp mange
viktige spørsmål, og jeg er glad for at vi får et signal om at også
opposisjonen, de tidligere regjeringspartiene, ønsker å være med
i arbeidet med å styrke vår evne til å ivareta egne sikkerhetsinteresser
og å avdekke og forhindre ulovlig etterretningsvirksomhet.
Når det er så
vel kjent og så tydelig pekt på fra tjenestens side at enkelte stater
bruker økonomiske virkemidler til sikkerhetstruende virksomhet,
er det helt klart at næringslivet spiller en viktig rolle og må
være oppmerksom på dette. Det er en av årsakene til at vi bl.a.
ønsker å innføre en ny mekanisme for screening, sånn at vi kan få mer
forutsigbarhet for næringslivet når det gjelder hva slags transaksjoner,
økonomisk aktivitet, som kan få gå sin gang, og hva vi må stoppe
eller legge oss opp i fra statens side fordi det kan være i strid
med nasjonale interesser. Det er både regler som er på høring for
å få hjemler til dette, og også en vilje fra denne regjeringen til
å prioritere det arbeidet ved at vi allerede i tilleggsproposisjonen
har funnet penger til å få det på plass.
Justis- og beredskapsdepartementet
har et overordnet ansvar for sikkerheten, men sektorprinsippet gjør
at alle departementer må ha høy bevissthet om sikkerheten. Noe av
utfordringen ved å ivareta nasjonal sikkerhet og nasjonal kontroll
i alle ledd er at vi må klare å øke bevisstheten om det. Vi må klare
å øke samarbeidet og sikre bedre rutiner for samarbeid om nasjonale
sikkerhetsspørsmål. Dette var bl.a. en del av det vedtaket Stortinget,
med de nåværende regjeringspartiene, gjorde rett før sommeren, hvor
man pekte nettopp på at man måtte gå gjennom f.eks. samarbeid mellom
departement og se på hvordan man kan forbedre det. Det er selvfølgelig
et arbeid som vi nå vil følge opp i regjering, fordi vi er opptatt
av å ta nasjonal kontroll, ta etterretningstrusler fra fremmede
stater på alvor og gjøre det vi kan for å forebygge dette innenfor
rammer som gir trygghet for staten og forutsigbarhet for næringslivet.
Hårek Elvenes (H) [11:42:14 ] : Først vil jeg takke representanten
for å ha tatt opp et særdeles viktig spørsmål, sett i lys av både
de hybride truslene vi har vært utsatt for over lengre tid, og ikke
minst den saken Dagens Næringsliv avdekte.
Disse truslene
møtes på bred front, det kan være uvisst hvem som står bak – om
det er en stat eller aktører som opptrer på vegne av stater – de
har ofte som formål å destabilisere og polarisere, og det er også
elementer av ren spionasje i det.
Den foregående
regjeringen startet en betydelig styrking av både Etterretningstjenesten
og Politiets sikkerhetstjeneste. Etterretningstjenestens budsjett
ble nesten doblet i løpet av Solberg-regjeringens regjeringsperiode,
og budsjettene til Politiets sikkerhetstjeneste er også betydelig
styrket. Men på grunn av siloorganiseringen i staten er det en viss
fare for at disse truslene kan falle mellom flere stoler. Det var
derfor den foregående regjeringen opprettet et felles analyse- og
etterretningssenter, der Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten
er lokalisert sammen for å kunne ha en mer eller mindre felles situasjonsforståelse
og utveksle informasjon.
Jeg hadde en forhåpning
om at ministeren i sitt innlegg kanskje skulle være litt mer konkret
på dette området – hvordan man skal ivareta grensesnittet mellom ansvarsområdene
til Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten, slik
at man i totalitet er i stand til å fange opp og analysere det samlede
trusselbildet. Statssikkerheten og trusler utenfra er jo Etterretningstjenestens
ansvarsområde, mens PST har ansvaret for trusler innad i kongeriket.
Det er i grunnen en prinsipiell og noe teoretisk framstilling av
hvordan trusselbilder kan oppstå. I praksis er det langt mer sammensatt.
Da er min forhåpning
og mitt spørsmål til ministeren: Kan man si noe om hvordan man har
tenkt å videreutvikle det felles analyse- og etterretningssenteret som
den foregående regjeringen opprettet? Hvilke erfaringer har man
med det, og hvilke tanker har man for å ivareta grensesnittet mellom
PST og Etterretningstjenesten på en best mulig måte, slik at man
kan ha et best mulig apparat til å håndtere disse svært kompliserte
og sammensatte truslene?
Guri Melby (V) [11:45:13 ] : Det som er løftet her i dag, er
et relativt stort og omfattende tema, og jeg vil bare si med en
gang at jeg ikke hadde noen forhåpninger om at vi skulle komme til
bunns i det i løpet av denne interpellasjonsdebatten. Men jeg synes
det har vært en veldig god start på en debatt som vi helt sikkert kommer
til å være nødt til å fortsette de neste fire årene også. Jeg setter
pris på at statsråden møter åpensinnet og offensiv i stortingssalen,
og min tolkning av statsrådens svar så langt i debatten er i hvert
fall at statsråden også er åpen for å se på, sammen med Stortinget, hva
vi kan gjøre for å redusere de gråsonene som gjør oss sårbare for
utenlandsk etterretning.
Statsråden har
flere ganger i løpet av debatten pekt på nettopp dette sektorprinsippet,
og det har verken vært min eller – tror jeg – andres intensjon at
vi skal legge bort sektorprinsippet, men jeg tror det er litt viktig
å erkjenne at det prinsippet har sine svakheter. Det er også sånn
at Justis- og beredskapsdepartementet har et ganske viktig ansvar
innad i regjeringen for nettopp å greie å begrense de negative sidene
ved et sånt sektorprinsipp – det å sørge for at man er samordnet
og koordinert, og ikke minst også det å føre tilsyn med f.eks. de
øvrige departementenes sikkerhets- og beredskapsarbeid. For utfordringen
som jeg mener de sakene vi har sett i Dagens Næringsliv i høst,
avslører, er at det er ganske mange ulike offentlige instanser som
egentlig blir satt på prøve, uten at de har den kompetansen som trengs
til å håndtere det. Vi har f.eks. Kystverket, Oljedirektoratet og
Fiskeridirektoratet, som ikke har som hovedformål å jobbe med dette,
som jobber med å gi ulike tillatelser og godkjenninger, og som kanskje
ikke har den kompetansen som trengs for å greie å håndtere dette
på en god måte, og som dermed heller ikke greier å møte aktørene
i næringslivet på en god måte, sånn at vi får jobbet sammen best
mulig.
Det i hvert fall
jeg ønsker meg fra Justis- og beredskapsdepartementet, er at man
er veldig tydelig på denne samordningsrollen og er tydelig når det
gjelder å følge opp de ulike departementene. Jeg vil gjerne oppfordre
justisministeren til også å kalle inn både næringslivet og de relevante
statsrådene sammen for å finne løsninger på de utfordringene som
næringslivet her skisserer for oss. Jeg kan i hvert fall for Venstres
del love at vi kommer til å fortsette arbeidet med denne saken, og
også følge opp med forslag til hvordan vi kan håndtere både de umiddelbare
og de mer langsiktige utfordringene som vi har blitt kjent med gjennom
denne saken.
Statsråd Emilie Mehl [11:48:07 ] : Jeg skulle gjerne ha svart
ut mer enn det jeg rekker å gjøre på tre minutter. Men for å ta
det først: Interpellanten peker på noe viktig i dette med at man
må samarbeide på tvers av departementer og på tvers av sektorer.
Jeg kan love at med den erfaringen vi hadde fra Bergen Engines,
var det noe vi raskt gikk i gang med i den nye regjeringen, fordi vi
er veldig opptatt av å ta nasjonale sikkerhetsinteresser og nasjonal
kontroll på største alvor. Det kommer vi til å jobbe mye med også
framover.
Til Elvenes: Justis-
og beredskapsdepartementet har nylig sendt ut et høringsnotat som
bl.a. omhandler endringer i politiloven og politiregisterloven,
hvor man foreslår å tydeliggjøre PSTs oppgave som innenlands etterretningstjeneste.
I tillegg er det også et forslag ute om en jobb som er i gang med
hjemmelsgrunnlaget til PST, hvor man bl.a. har sendt ut et høringsnotat
med forslag om å kriminalisere samarbeid med fremmede etterretningstjenester
for å utøve påvirkningsvirksomhet, noe som ikke er kriminalisert
allerede i dag. Samlet sett er dette forslag som vil styrke PSTs
evne til å avdekke, motvirke og vurdere fremmede staters etterretnings-
og påvirkningsoperasjoner i Norge, og som vil bidra til at mandatet
til PST og E-tjenesten i større grad utfyller hverandre, som var
det representanten spurte om. Det vil redusere potensielle gråsoner
i tjenestens hjemmelsgrunnlag.
Avslutningsvis
vil jeg si at en veldig viktig del av det å sikre norske interesser
og nasjonal kontroll er å sikre at de som har et ansvar for sikkerhetsarbeidet,
er seg sitt ansvar bevisst og tar det. Der vil jeg som justis- og
beredskapsminister være en pådriver for at det gjøres. Vi vet at både
Norge og våre allierte står overfor en mer krevende sikkerhetspolitisk
situasjon, hvor man ikke bare ser de tradisjonelle truslene, men
ser at spesielt økonomiske virkemidler og utradisjonell påvirkningsaktivitet
er en del av det som kan true både staten, samfunnet og individet.
Det er i dag et
nært og tett samarbeid, særlig mellom etterretnings- og sikkerhetstjenestene
og berørte myndigheter og virksomheter, men det vil være behov for
at vi jobber med å forbedre dette, at vi sikrer oss best mulig,
at vi videreutvikler samarbeidet og ser på hvordan vi kan forbedre
bl.a. sikkerhetsloven, og at vi innfører andre relevante tiltak.
Jeg vil igjen
takke interpellanten for at hun har tatt opp dette temaet.
Presidenten: Då
er debatten i sak nr. 5 avslutta.