Svein Harberg (H) [13:07:56] (ordfører for saken): Representantforslag 139 L, fremmet av representanter fra Venstre, har sin bakgrunn i et sterkt engasjement for å få flere til å delta i valg, ikke minst unge velgere. Det er et engasjement det er lett å dele.

Forslaget gjelder stemmerettsalder ved kommune- og fylkestingsvalg, der forslagsstillerne foreslår å senke stemmerettsalderen til 16 år. Også valglovutvalget har et flertall som foreslår dette, men siden utvalgets forslag knyttet til valgloven vil bli behandlet for sent til at det kan gjelde for valgene i 2023 – også i denne saken gjelder altså det – er representantene fra Venstre utålmodige i sitt engasjement og vil få dette vedtatt nå, slik at det kan gjelde for valgene neste høst.

Et flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, støtter at stemmerettsalderen ved kommune- og fylkestingsvalg senkes til 16 år. Det kan likevel se ut til at det ved votering i salen ikke er flertall for denne endringen.

Et mindretall i komiteen, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, peker på sammenhengen mellom stemmerettsalder og valgbarhetsalder og vil derfor ikke støtte at stemmerettsalderen senkes, men peker på viktigheten av at denne aldersgruppen engasjeres og høres, ikke minst gjennom partienes ungdomsorganisasjoner.

Jeg regner med at flertallet og forslagsstillerne utdyper sitt engasjement i saken om stemmerett for 16-åringer.

Så kan jeg for Høyres del bare vise til samme argumentasjon som vi hadde i forrige sak, om at det er naturlig at stemmerettsalder og valgbarhetsalder henger sammen, at 18 år er satt som myndighetsalder og valgbarhetsalder, og at det er det som i alle sammenhenger er overgangen til voksenlivet der en får muligheter og ansvar, og at det også bør gjelde her.

Lubna Boby Jaffery (A) [13:10:48]: Jeg skulle så gjerne ønske at dette ble en historisk dag. Jeg skulle ønske at vi kunne gå ut av salen og feire en historisk utvidelse av demokratiet sammen med AUF, LNU, Barneombudet, Europarådet og mange flere pådrivere for stemmerett for 16-åringer.

Jeg vil gjerne at de som er imot å gi 16- og 17-åringer stemmerett, spør seg selv hvorfor de er imot. Utgangspunktet må være at alle skal få ta del i demokratiet, og så må vi begrunne hvorfor noen ikke skal få stemmerett. Jeg mener at argumentene for å holde 16-åringene utenfor demokratiet ikke holder. Jeg vil bruke innlegget mitt på å tilbakevise noen av dem.

Flere mener at 16- og 17-åringene er barn, og at de må få ha barndommen i fred. Jeg er fristet til å beskrive dette som en romantisk forståelse av hva det vil si å være ungdom, som jeg tviler på har rot i virkeligheten. Barndommen går gradvis over til voksenlivet, og som samfunn gir vi den oppvoksende slekt stadig mer ansvar for eget liv jo eldre de blir. Når man er 16 år, kan man bl.a. holdes ansvarlig og straffes, bestemme over sin egen helse og bestemme hvilken utdanning man vil ta. Man kan også ta stilling til hva man vil tro på, og hva man vil mene. Man kan f.eks. melde seg inn i AUF – eller Unge Høyre for den del. Poenget er at vi både forventer og tror at ungdom er i stand til å ta betydelige og viktige valg selv, og at vi legger dette ansvaret på dem. Engasjementet er også sterkt blant unge, og nå bør vi gi dem muligheten til å ta dette ut gjennom valgurnen også.

Erfaringene fra forsøkene med stemmerett for 16-åringer viser at ungdom er modne nok til å stemme. Noen bruker barnekonvensjonens argumenter og mener at 16- og 17-åringer er barn, og at de derfor skal være forskånet for å ta stilling til noe. Til dette argumentet vil jeg si at det ikke holder. Barnekonvensjonen sier også at barn skal gis økende grad av innflytelse og medbestemmelse. Jeg vil i den anledning bare minne om at Barneombudet, som er en sterk forsvarer av barns rettigheter, er en varm forkjemper for stemmerett for 16-åringer.

Jeg kan avslutte med å si at jeg har snudd i spørsmålet om 16-åringer skal få stemmerett. Jeg var imot, men argumentene mot holdt ikke. Jeg vet at flere i Arbeiderpartiet har opplevd det samme. Du kan si at vi har tvilt oss fram til dette standpunktet. Samtidig er det ofte slik at de standpunktene man tviler seg fram til, står bedre enn dem man enkelt og skråsikkert faller ned på.

Det er en forutsetning for Arbeiderpartiets ja til stemmerett for 16-åringer at vi nå begynner med å senke stemmerettsalderen, men at valgbarhetsalderen forblir 18 år. For å ivareta dette synet har vi fremmet et forslag som jeg med dette vil ta opp.

Grunde Almeland (V) [13:14:10]: Jeg er svært glad for at vi i dag har anledning til å diskutere Venstres forslag om å senke stemmerettsalderen i lokalvalg til 16 år. Demokratiet er alltid i utvikling, og vi har gjennom historien gitt flere deler av befolkningen denne aller viktigste rettigheten, en del om gangen. Retten til å påvirke beslutninger i det samfunnet vi lever i, er helt avgjørende – en rett som gjelder for 18-åringer, men som jeg ikke ser noen grunn til at ikke også burde gjelde for 16- og 17-åringer.

Forslaget kommer ikke ut av det blå. Det er ikke lenger tilbake enn til 2020 at valglovutvalget leverte sin rapport. Da gikk flertallet inn for 16-årig stemmerett ved lokalvalg. Overgangen fra barneårene til livet som voksen er glidende, men 16-åringer har alle nødvendige forutsetninger for å kunne bidra til demokratiet vårt gjennom valgurnen. Mange stiller spørsmål ved om 16- og 17-åringene har både det nødvendige engasjementet og kompetansen til å ta en beslutning om hvem som burde ha makten i landets kommunestyresaler. Jeg mener at det er en svært farlig vei å gå dersom man skulle stille slike krav for å kunne benytte seg av stemmeretten, men faktum er at unge i Norge faktisk er langt mer samfunnsengasjert enn generasjonene over dem. De er flinkere til å delta i organisasjoner, skriver flere debattinnlegg og demonstrerer mer enn voksne. Likevel er de utestengt fra demokratiets viktigste arena, nemlig valg.

Det er synd at 16- og 17-åringene ikke får påvirke beslutningene som angår dem. Beslutningene som fattes av lokalpolitikere, angår i høyeste grad unge. Det er kommune- og fylkesstyrene som bestemmer over de nære tingene i hverdagen vår, f.eks. skolen, kollektivtilbudet og fritidsklubbene. Vi bør la ungdommen få påvirke disse beslutningene ved å gi dem stemmerett.

Det beste med dette forslaget er at vi vet at det fungerer godt, for stemmerett for 16-åringer har blitt prøvd ut før. I 2015 ble det faktisk utprøvd i hele 20 kommuner ved lokalvalget. I kommunene som hadde forsøk med stemmerett for 16-åringer, så vi at flere unge ble valgt inn i kommunestyrene. I dag lever folk lenger, og snittet av velgerne er eldre enn før. Å inkludere 16-åringene vil dermed være en måte for å kunne balansere dette.

Dette vil altså være en positiv utvidelse av vårt demokrati. Ny forskning viser at å senke stemmerettsalderen bidrar til å gi unge viktig demokratiopplæring. Det øker sannsynligheten for at de stemmer ved valg også senere i livet. Som i debatten knyttet til stemmerett for 16-åringer ved stortingsvalg vil jeg også her påpeke at det er leit å se at flere av partiene som mener at 16-åringene bør få stemme, ikke mener at de bør kunne velges til posisjoner. Jeg mener fortsatt at alderen for valgbarhet bør følge stemmerettsalderen. En 16-åring som kan stemme, bør også være en 16-åring som kan stille til valg. Å gi dem mellom 16 og 18 år muligheten til å delta i demokratiet vårt vil styrke samfunnet og fellesskapet som binder oss sammen.

I dag er jeg likevel først og fremst glad for å se at flere og flere partier og representanter har gått inn for stemmerett for 16-åringer, sist eksemplifisert ved at Arbeiderpartiet har varslet at de kommer til å stemme for i dag. Det betyr at vi nå har en historisk mulighet til å la ungdommen strømme til valgurnene ved lokalvalget neste år. Men skal det skje, må vi vedta dette nå. Jeg velger å ikke gi helt opp, i hvert fall ikke før vi har stemt over det om litt.

Nils T. Bjørke (Sp) [13:18:39]: Komiteens medlemer frå Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet er einige med mindretalet i vallovutvalet, som påpeikar samanhengen mellom stemmerettsalder og valbarheitsalder. Det er hovudgrunnen vår for at me ikkje vil støtta å senka stemmerettsalderen til 16 år.

Når ein høyrer fleirtalet i salen i dag, bl.a. representanten frå Arbeidarpartiet, har dei si vinkling. Dei vil gje 16-åringar stemmerett ved lokal- og fylkesval, men ikkje ved stortingsval, og dei skal ikkje vera valbare.

Eg trur det å ha ei felles aldersgrense der ein både er valbar og har stemmerett, og at det er likt ved kommune-, fylkes- og stortingsval, gjer det enklare for folk. Eg trur me er einige om at det er viktig å rekruttera ungdomar inn i politisk arbeid, og det er fullt mogleg sjølv om ein har aldersgrense på 18 år. Det har vore vist til det siste forsøket med 16-årsgrense, men det har jo ikkje vore eintydige svar på korleis det verkar i neste runde – om dei som stemmer som 16-åringar, er meir aktive seinare, ved andre val. Så eg trur me står oss på å ha ei felles grense, det er greitt for folk å halda seg til. Eg trur det vert litt rart for dei som plutseleg har stemmerett som 16-åringar ved kommune- og fylkestingsval, at dei ikkje skal ha det ved stortingsval, og at dei ikkje skal vera valbare. Eg meiner me står oss på å ha ein konsistent alder på dette.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:20:38]: Jeg vil starte med å berømme Venstres forslag i denne saken. Utålmodigheten som Venstre har vist når det gjelder å gi 16-åringer stemmerett så raskt som overhodet mulig, er en utålmodighet jeg og SV deler. For det å kunne delta i demokratiet, det å kunne stemme ved valg, er noe av det flotteste med å bo i landet vi bor i. Det er folket som gjennom valg skal bestemme over beslutningene vi tar i fellesskap. Stemmeretten er selve fundamentet i dette, og er det noe den norske valgordningens utvikling har vist, er det at den er i endring. I 1814 måtte man være mann på minst 25 år med eiendom for å anses som stemmeberettiget. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett, og i 1913 fikk kvinner over 25 år det. I 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23 år, i 1946 til 21 år, deretter til 20 år i 1967, og til 18 år fra og med 1978.

Senterpartiet har allerede argumentert med at de mener det er forvirrende å ha ulik myndighetsalder, stemmerettsalder og valgbarhetsalder, men er det noe historien til stemmeretten i Norge har vist, er det at disse aldrene ofte ikke har samsvart, og at det ofte har vært stor forskjell på myndighets- og stemmerettsalder. Utviklingen når det gjelder alderen på stemmerett, er ikke hugget i stein. Hele vår demokratiske historie viser jo at det er en ordning som er i endring, og det den viser, er at alderen går nedover og demokratiet utvides. Det er en utvikling som er positiv, og et viktig prinsipp bak ønsket om å senke stemmerettsalderen til 16 år, er at det innebærer en utvidelse av det deltakende demokratiet. Det er et viktig prinsipp, for det betyr at flere får stemmerett, flere lærer å bruke stemmeretten tidlig, og flere kan avgi sin stemme i et velorganisert stemmebasert demokrati.

Det er ikke nybrottsarbeid vi diskuterer i dag. En rekke land i verden og Europa har allerede innført stemmerett for 16-åringer. I Østerrike innførte de dette i 2007, Malta har innført det, flere tyske delstater har senket stemmerettsalderen, og det har også delstater i Sveits gjort. Den nye sosialdemokratiske regjeringen i Tyskland har erklært at den skal innføre stemmerett ved 16 år. Brasil og Argentina har stemmerett for 16-åringer, og ved valg til det skotske parlamentet er stemmeretten 16 år. Jeg kunne fortsatt med flere eksempler. Det er med andre ord en rekke land som har gått i retning av en utvidelse av demokratiet, og det samme burde vi. Derfor er det kanskje ikke så rart at et flertall i valglovutvalget går inn for at 16-åringer skal få stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg, nettopp for å starte prosessen med å utvide demokratiet og gi unge mennesker større innflytelse over sin hverdag.

I kommunevalget i 2011 og 2015 ble det gjennomført prøveprosjekter med stemmerett for 16- og 17-åringer, og når ungdommer i 20 kommuner fikk stemme, gjorde de alle negative spådommer til skamme. Spådommer om at ungdommer ikke bryr seg, ikke er reflekterte og ikke skjønner demokrati, var feil. Evalueringene viste at ungdom stemte, og at valgdeltakelsen til og med var høyere enn hos den alminnelige befolkningen i enkelte av kommunene. I tillegg kumulerte unge velgere unge folk inn i kommunestyrene, og er det en gruppe som er kraftig underrepresentert rundt omkring i kommuner og fylkesting, så er det ungdom. 16-åringer er også storforbrukere av fellesskapet – skole, kollektivtransport og helsesystemet – og mange av dem er også i arbeidslivet. Det er viktig at de kan være med på å påvirke sin hverdag.

Vi i SV ønsker generelt at stemmerettsalderen skal være 16 år, også for stortingsvalg, men tenker at å utvide den i første omgang til lokal- og fylkestingsvalg er en god start. Vi registrerer at dette er en sak som modnes, og at stadig flere partier er positive til det. Jeg gleder meg til tiden er moden for at flertallet i denne sal er enig i at det er på tide å utvide demokratiet og gi 16-åringer stemmerett.

Carl I. Hagen (FrP) [13:25:40]: La meg først berømme Venstre for et logisk og fornuftig standpunkt i det at man knytter stemmerettsalder og valgbarhetsalder sammen. Jeg er uenig i at den skal settes til 16 år, men prinsippet er viktig, jeg synes det absolutt er på sin plass. Og når jeg hører enkelte talere nå snakke om hvor modne og engasjerte 16-åringer er, og hvorfor det er viktig å utvide demokratiet, blir i realiteten mitt spørsmål: Hvorfor stoppe ved 16 år, hvorfor ikke si 14? Vi kan jo utvide demokratiet og sette stemmerettsalderen til 12 eller 10 år.

Mitt poeng er at det er vanskelig å sette en aldersgrense. Ja, noen 16-åringer er veldig modne, men når 17-åringer begår kriminalitet, er det mindreårige som har gjort noe. Så her er det helt ulike begreper. Som jeg sa: Noen 16-åringer er modne, og noen er ikke modne selv når de er 18. Kanskje er det noen som heller ikke er det senere, så det er vanskelig å sette grenser. Hvis vi fortsetter den tendensen som er referert til av flere talere, at fra 1814 fikk de som var 25 år og hadde eiendom, stemmerett, i 1898 alle menn over 25 år, og det var vel i 1978 man fikk det ned til 18 år, da skulle det bli logisk – som jeg nevnte – at man går ned til 14 år om 20 år. Så hvor går grensen?

Jeg synes vi er kommet til et fornuftig standpunkt. Man er vel stort sett ferdig med videregående skole når man er 18 – noen er 19. Det har noe med utdanning å gjøre. Ungdomsskolen blir man jo tidligere ferdig med, men etter nøye gjennomtenking er i hvert fall vi i Fremskrittspartiet kommet til at vi bør bevare det systemet vi nå har og har hatt lenge. Det bør vi ha også fremover. Vi setter da grensen ved 18 år både for valgbarhet og for stemmerett.

Jeg skulle gjerne hørt en fornuftig forklaring fra f.eks. Arbeiderpartiet, som altså går inn for at man har stemmerett når man er 16, for da er man moden og flink og voksen, mens man ikke er moden og voksen nok til å bli valgt inn i kommunestyret eller fylkestinget. Det synes jeg er en fullstendig logisk brist. Er man så voksen at man kan stemme, burde man også, sånn som Venstre har gått inn for, være valgbar til å sitte i kommunestyret og i fylkestinget. De to tingene bør henge sammen. Man kan ikke være veldig voksen og moden for å stemme når man er 16 år, men bare være et barn og ikke kunne komme inn i kommunestyret og fylkestinget.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:29:15]: Som det framkommer tydelig av innstillingen, og også i debatten i flere saker i dag, er det ulike syn her i salen på spørsmål om både stemmerett og valgbarhet for 16-åringer. Det framkommer også tydelig at det er ulike syn mellom regjeringspartiene i dette spørsmålet. Når det attpåtil heller ikke er framlagt en sak fra regjeringen, er det kanskje greit for meg som statsråd å trå litt varsomt fram, men jeg har lyst til bare å trekke opp noen bemerkninger.

Uansett vil jeg si at det er et viktig prinsipielt spørsmål som Stortinget diskuterer og velger å ta stilling til. Her veier en ulike argumenter, og det ser ut til – vi får se i avstemningen etterpå – at det er et flertall som lander på at en skal beholde den stemmerettsalderen som er i dag, også ved lokalvalg. Det er selvsagt noe som vi fra regjeringens side merker oss, og som vi også vil legge til grunn i det videre arbeidet som vi har. Et alternativ hadde selvsagt vært at en hadde avventet det arbeidet som er i forbindelse med valgloven, og tatt diskusjonen da, men jeg har full respekt for at Stortinget ønsket å behandle og diskutere spørsmålet nå, basert på et representantforslag der de ulike synene kommer tydelig fram.

Til det som handler om hva stemmerettsalderen er i ulike land – det var vel representanten Almeland som bl.a. var inne på det: Vel, det er ulike løsninger i ulike land, og jeg mener at Norge skal fatte beslutninger basert på hva vi mener er rett i vårt demokrati. Men når først andre land blir trukket inn: Den vanligste generelle stemmerettsalderen er 18 år, og så er det en del land – og en del områder i land – som enten generelt sett i forbindelse med valg, eller i forbindelse med eksempelvis lokalvalg, har en annen stemmerettsalder. Men den vanligste er 18 år.

Så til det som det vel var representanten Unneland som var inne på, at en også tidligere i Norge har hatt eksempler på ulik stemmerettsalder og valgbarhetsalder. Vel, iallfall helt siden 1970-tallet har en hatt en felles stemmerettsalder i Norge, for både lokale og nasjonale valg, som også har vært valgbarhetsalderen.

Så er det riktig, slik flere framhever, at en har hatt noen forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer ved lokalvalg. Det er også riktig at det er forsøk som en har hatt ulike erfaringer med, bl.a. ved at valgdeltakelsen for den aldersgruppen riktignok har vært lavere enn den generelle valgdeltakelsen, men at valgdeltakelsen har vært høyere enn den blant unge voksne, altså de som ordinært sett har stemmerett både ved lokale og nasjonale valg.

Det er også slik at de forsøkene som en har hatt – og noen har vært inne på det allerede – har vist at ja, 16- og 17-åringer har i større grad stemt ved de lokalvalgene enn dem som er i aldersgruppen 18–24 år. Men det har ikke ført til at en har sett noen systematikk i at det dermed er blitt høyere valgdeltakelse blant dem som hadde stemmerett som 16- og 17-åringer, når de kommer i aldersgruppen 18–24 år.

Men en viktig effekt som en har sett av lavere stemmerettsalder i de kommunene som har hatt forsøk, er at det er blitt flere unge folkevalgte der. Det er også en erfaring å trekke med seg. Jeg mener at det er viktig når en skal drøfte en sak som dette, å trekke på de erfaringene som en har, og se både fordeler og ulemper med dem.

Avslutningsvis vil jeg også bare si at jeg tror det er mange som lytter til denne debatten, både fra galleriet i Stortinget og forhåpentligvis også på andre plattformer rundt om i Norge. Uavhengig av hvordan en vurderer spørsmålet om stemmerettsalder, og om den skal være 18 år, 16 år eller en annen alder, er det utrolig viktig at vi legger til rette for å inkludere ungdom i ulike demokratiske prosesser i Stortinget. Derfor er bl.a. vi fra regjeringens side opptatt av at en skal ha ungdomsråd i kommunene, men også at en i andre prosesser legger til rette for at ungdom blir godt inkludert og lyttet til i forbindelse med de demokratiske prosessene i både kommunestyre, fylkesting og storting.

Tobias Hangaard Linge (A) [13:39:51]: Hvis vi ser de siste 100 årene i perspektiv, har verden opplevd en fenomenal utvikling, enten det er innen industri, arbeidsliv, velferd eller demokrati. Land etter land har løsrevet seg fra autoritære ledere og regimer, fått frie valg og styrket ytringsfriheten. Dessverre har den positive utviklingen ikke bare stoppet opp, men tvert imot snudd. Abortrettigheter har blitt innskrenket i flere land. Presse og domstoler har blitt lagt under politisk kontroll. En kongress har blitt stormet, og en av verdens stormakter har angrepet et annet fritt og selvstendig land.

Den negative utviklingen kan vi se svart på hvitt når vi leser den kjente demokratiindeksen til The Economist. Listen rangerer land fra autoritære regimer på den ene siden til fullverdige demokratier på den andre. I perioden 2008–2018 gikk vi fra å ha 30 fullverdige demokratier til skarve 19. Det er en dyster statistikk. Med det bakteppet er det derfor veldig oppløftende at en av sakene vi diskuterer her i dag, er å utvide stemmeretten til også å gjelde 16- og 17-åringer ved kommune- og fylkestingsvalg.

16-åringer er storforbrukere av de lokale velferdstjenestene, det være seg skole, kollektivtransport eller kultur- og fritidstilbud. Barneombudet, som tidligere har uttalt seg positivt om utvidelse av stemmeretten, sier det godt: De er eksperter på lokale forhold. Samtidig har 16-åringer i dag mulighet til å bestemme over egen helse og egen utdanning og å melde seg inn og ut av organisasjoner og trossamfunn som det selv passer dem.

I en tid da demokratiske samfunn over hele verden er under press, er det viktig å vise at vi går motsatt vei – ved å lytte til de unges meninger i samfunnet, ved å vise at deres stemme betyr noe, og at de kan være med og påvirke hvordan det skal være i sitt eget lokalsamfunn. Det gir et sterkt signal til verden rundt oss samtidig som det gir unge et sterkt eierskap til deres demokratiske rettigheter.

Det eneste motargumentet jeg står igjen med, som jeg stadig hører, og som jeg hørte her for noen minutter siden, er at 16-åringer ikke er modne nok til å stemme. Til det vil jeg si at jeg ennå har til gode å bli skjelt ut på valgstand eller å få hatefulle e-poster eller respektløse kommentarer slengt etter meg fra 16-åringer. Med andre ord: Dagens 16-åringer er i mine øyne mer enn modne nok. Da skulle det bare mangle at også de får stemmerett ved lokal- og fylkestingsvalg.

Og selv om det nå ikke ser ut til at forslaget får flertall, er det fortsatt lov å håpe at voteringen blir annerledes, og at de unge som sitter på galleriet, forhåpentligvis den dagen de blir 16, om jeg ikke bommer helt på alderen, får muligheten til å stemme ved neste valg.

Even Eriksen (A) [13:43:03]: Hva har 1814, 1898, 1913, 1946, 1967 og 1978 til felles? Nei, det er ikke gullrekka til lørdagens Lotto-trekning, men årstall som står med gullskrift i norsk demokratihistorie, fordi retten til å stemme ble utvidet og gitt til flere grupper i det norske samfunnet. I dag har vi muligheten til å gjøre det samme med 2022, å utvide demokratiet, slik at også 16- og 17-åringer kan få stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Jeg har stor forståelse og respekt for at det er mange som er uenig med meg, og jeg ser argumenter på begge sider av saken, men etter å ha hørt på debatten hittil – som for øvrig har vært god, og jeg ønsker å takke representantene for det – er det ett argument jeg ikke kjøper, og det er det med myndighetsalder.

Det er ikke noe prinsipp i norsk demokrati som sier at stemmerettsalder og myndighetsalder skal følge hverandre. Hvis vi skuer tilbake på historien, har det kun vært de siste 50 årene at disse rettighetene har vært sammenfallende for alder. Man kan fint stemme selv om man ikke er myndig, akkurat på samme måte som man kan ta mopedlappen eller bli ilagt straffesanksjoner selv om man er under 18 år, for ikke å nevne at stadig flere nordmenn blir kjent umyndige senere i livet på grunn av f.eks. kognitiv svikt, uten at man mister stemmeretten av den grunn. Det er fordi stemmeretten handler om så mye mer. Det handler bl.a. om demokrati – og demokrati engasjerer. Det fikk vi i kontroll- og konstitusjonskomiteen erfare på vår komitéreise i Bergen, Tromsø og Trondheim tidligere i vår, med fokus på valglovgivning. Møter med akademia, presentasjon av statistikk og engasjerte folkemøter ga oss verdifull kunnskap og innspill for å ta kloke beslutninger i dag.

I den sammenheng ønsker jeg å påpeke for presidenten at flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker å gå inn for å utvide stemmeretten, mens det ligger an til et annet flertall i stortingssalen, dessverre. Det er mulig vi bør sende hele Stortinget på den samme reisen som komiteen har vært med på, før vi tar spørsmålet om stemmerett for 16- og 17-åringer opp på dagsordenen ved neste korsvei. Det er et tips til oss.

Jeg vil takke saksordføreren for jobben som er gjort, og avslutte med å trekke fram at vi har gode erfaringer hjemme ved forsøksordninger. Nyere internasjonal forskning viser også at stemmerett for 16- og 17-åringer kan være med på å heve valgdeltakelsen på sikt. Derfor er jeg stolt av at Arbeiderpartiet i dag går inn for å utvide demokratiet for 130 000 unge voksne.

Peter Frølich (H) [13:46:15] (komiteens leder): Jeg har også lyst til å begynne med å takke saksordføreren – riktig saksordfører denne gang – for et veldig godt arbeid med saken.

Jeg har merket i debatten at de positive og negative følgene av dette har blitt et tema, og da synes jeg vi er litt på villspor. Det er ingen som tror at det å gi 16-åringer stemmerett gir voldsomme negative følger. Det er ikke sånn at kommunestyret i Nord-Odal, hvis de får 40–50 16-åringer som stemmer ved kommunevalget, blir ustabilt. Det er ikke sånn det fungerer. Selvfølgelig kan det være positive utslag av antall deltakere ved valget, at kanskje prosenten går litt ned eller opp. Det er ikke det vi diskuterer. Det er de prinsipielle spørsmålene.

Hva er det prinsipielle utgangspunktet, for Høyre i alle fall? Det er at myndighetsalder og stemmerettsalder må være den samme. Vi vet fra tidligere – og det har vært påpekt – at noen ganger har myndighetsalderen ligget på et nivå, og stemmerettsalderen ligget over. Ja, det er riktig, men vi har aldri i historien hatt en situasjon hvor myndighetsalderen har ligget der og stemmerettsalderen har ligget under. Da får man en skjevhet. Da får man et litt rotete system. Hele grunnpilaren i vårt ansvarsbegrep knytter seg til myndighetsalderen. Man kan inngå avtaler som binder, man kan utøve myndighet mot andre. Vi må huske på at når man stemmer, er det en form for myndighetsutøvelse. Når man stiller til valg, som vi også mener bør være sammenfallende med stemmerettsalderen, utøver man en form for myndighet. Vi kan ikke ende i en situasjon hvor man har rett til å utøve myndighet overfor sine medborgere gjennom valgsedler eller ved å sitte i et kommunestyre, men ikke kan ta solarium fordi det er 18-års aldersgrense på det, eller ikke kan sende Even Eriksens Lotto-kupong fordi det er 18-års aldersgrense. Det må være gjennomtenkt. Det må være balanse i systemet.

Jeg synes at hele debatten, selv om den er velment og vi ønsker et engasjement for demokratiet vårt, knytter seg litt for mye opp til at demokrati er lik stemmerett. Det går an å engasjere seg i demokratiet selv om man er under 18 år – delta i organisasjoner, delta i partier og på andre måter. Det er også en del av demokratiet. Så vi kan ikke si at vi utvider demokratiet til 17-åringer, 16-åringer, 15-åringer eller 14-åringer. Alle er en del av demokratiet. Og så kommer 18-årsalderen, hvor man er myndig – og myndighet må bety noe. Vi må ikke utvanne det begrepet. Vi kan diskutere reduksjon av stemmerettsalderen hvis vi gjør det i en helhetlig sammenheng, også med myndighetsalderen.

Sveinung Rotevatn (V) [13:49:30]: Dette er ingen ny debatt for Stortinget. Då eg først kom inn i 2013, diskuterte vi også dette ved fleire anledningar. Eg meinte det same då som eg meiner no, og det er at 16- og 17-åringar bør få lov til å stemme.

I den perioden var omkvedet, i alle fall frå dei som var imot, at vi måtte vente og hauste erfaringar frå prøveprosjektet vi skulle ha. Det er jo greitt nok. No har vi hatt det; vi har hausta erfaringar. Dei erfaringane er utelukkande positive. Det er ingen som i den debatten har peika på ei negativ erfaring frå å late 16- og 17-åringar stemme. Ein skulle jo tru at det gjorde litt inntrykk, ikkje minst mot det som er gjengangerargumentet om at det er snakk om samfunnsborgarar som ikkje er modne, som det heiter.

Når ein altså har høgare valdeltaking, når dei stemmer som dei gjorde – «normalt», altså ikkje veldig avvikande frå andre veljarar når det gjeld parti – og når ein fekk fleire unge valde inn i kommunestyret, kva er det då som ut frå erfaring tilseier at dette er ei veljargruppe som er umoden, som skil seg frå andre veljargrupper i så stor grad at vi nektar dei å stemme?

Det er jo det som er spørsmålet ein må stille seg. Då vil eg seie at eg er einig med representanten Carl I. Hagen i at det ikkje er noko veldig sterkt prinsipp som tilseier at 20-, 18-, 16- eller 14-åringar skal kunne stemme, så det er langt på veg ei praktisk vurdering av når vi reknar folk for modne og skikka til å ta det ansvaret.

Då skulle ein tru at ein tok litt erfaring frå det vi faktisk har sett, og når ingenting ved det tilseier at argumentet om modenheit held vatn, skulle eg ønskje at det gjorde litt meir inntrykk på fleirtalet i denne forsamlinga.

I den grad det er eit prinsipp i spel her, meiner eg prinsippet må vere at det er dei som vil nekte nokon å stemme, som må grunngje kvifor dei ikkje skal få lov til det. Utgangspunktet må jo vere at folk har rett til å stemme.

Så vil eg løfte fram eit anna prinsipp, frå representanten Frølich, som lener seg tungt på det han kallar ansvarsomgrepet vårt, altså at ein er myndig til å inngå private avtalar osv. og dermed skal kunne stemme. Viss det skal vere eit prinsipp av nokon verdi, må ein i så fall vere konsekvent. Det er mange menneske i dette landet som er umyndige – eller ein kallar det eigentleg ikkje det lenger – som ikkje har rettsleg handleevne, som ikkje kan inngå private avtalar, som ikkje kan disponere si eiga formue, ofte folk godt oppi åra, og dei kan stemme alle som ein. Viss Høgre meiner at det prinsippet skal vere konsekvent, må desse verte fråtekne stemmeretten, men det har eg ikkje høyrt nokon argumentere for.

Eg ser ikkje nokon viktige prinsipp i spel her. Eg ser ei praktisk vurdering om å inkludere fleire i demokratiet. Det bør ein gjere, og eg vil oppfordre regjeringa samla til å tenkje seg godt om før dei skal levere på vallovutvalet til Stortinget, og håper at i alle fall Senterpartiet vil vurdere å snu i denne saka.

Lubna Boby Jaffery (A) [13:52:56]: Nå har vi diskutert lenge. Mange av de momentene som er kommet fram, bl.a. knyttet til valgbarhet, er diskutert, men jeg ønsker likevel å si litt om det.

Jeg synes det er et ærlig standpunkt vi har inntatt. Så kan det hende at vi endrer mening, at det blir en debatt som utvikler seg, der vi mener at det bør være sammenfall. Det er der vi har landet i dag, og det tenker jeg at man skal ha respekt for. Men når det så gjelder valgbarhet og stemmerettsalder, synes jeg det er rart at man sier det må være en sammenheng den veien. I 1978 var stemmerettsalderen 18 år og myndighetsalderen 20 år, og så senket man myndighetsalderen i 1979. Da var det greit. Jeg synes ikke det er noe godt argument. Den debatten handler ikke om at vi skal ha flere til å stemme. Det er ikke det som er hovedpoenget. Poenget er at vi ønsker at flere skal kunne delta i demokratiet. Så er det andre ting vi må gjøre for å få flere til å bruke stemmeretten, for i flere aldersgrupper og i flere segmenter i samfunnet er det altfor få som bruker stemmeretten. Det er et problem og en utfordring som vi som stortingspolitikere må ta på alvor.

Det blir brukt noen land som eksempel. Estland og Østerrike er brukt. Ved valg til overhuset i Italia må man være 25 år for å bruke stemmeretten, og man må være 40 år for å bli valgt inn. Det er ikke en modell jeg ønsker å gå for, så jeg tenker det er andre eksempler på land vi ønsker å sammenlikne oss med, der man har en motsatt måte å se dette på.

Helt til slutt: Bak oss henger det bilde av eidsvollsmennene. De var dessverre menn alle sammen, men vi fikk en god grunnlov likevel. Heldigvis har storting bestående av både kvinner og menn gjort Grunnloven enda bedre. En av dem på bildet er Thomas Konow. Thomas Konow er litt spesiell, for han var 17 år. Han var blant de yngste, og den yngste eidsvollsmannen. Det var ingen som trakk i tvil at han var god nok til å sitte og bestemme, velge og utvikle vår grunnlov i 1814, og da mener jeg at i 2020-årene burde 16-åringene få stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:55:42]: Debatten har vart ei stund, og dei fleste argumenta er komne godt fram. Det har i alle fall kome fram mange gode argument for at tida no er inne for å gje 16- og 17-åringar røysterett, mens det pussig nok ikkje er komne fram nokon fakta frå dei store utprøvingsprosjekta som har vore, som tilseier at dette skal vere ein dårleg idé. Demokratiet må alltid vere i utvikling. Folkestyret må alltid vere i utvikling. Det må alltid vere eit mål at vi greier å få fleire grupper med, ikkje minst i ei tid då vi veit at demokratiet er under press. Difor er det å få røysterett for 16- og 17-åringar ved lokalval ei viktig sak for Venstre. Eg er overtydd om at tida arbeider for saka. Eg er heilt overtydd om at det berre er eit tidsspørsmål før det er eit politisk fleirtal i Noreg for å gjere dette, og eg skulle ønskje det tidspunktet var no.

Men det som eigentleg er grunnen til at eg tek ordet, er at eg har vore så heldig å vere ordførar i ein kommune som var blant forsøkskommunane med røysterett for 16- og 17-åringar, i tidlegare Eid kommune i 2015, og eg har vore med og prøvd dette i praksis. Eg veit at eg kan seie med heile mitt hjarte: Det å vere med og prøve ut det var verkeleg med og vidareutvikla lokaldemokratiet. Det skjerpa lokalpolitikarane i at vi måtte ha eit tydelegare fokus på ungdom, snakke eit språk og kommunisere på ein måte som gjer at ein får ungdom med i lokaldemokratiet, og vi greidde å fornye måten ein jobbar politisk på for å få ungdom i denne ekstremt viktige alderen med. For mange er dette dei siste åra dei bur på heimplassen sin før dei skal vidare ut og studere. Det er kanskje dei aller viktigaste åra for kva haldningar til heimplassen ein har med seg, kor tett knytt ein er til han. Det å greie å fornye og styrkje den måten som vi alle, som vaksne politikarar, må jobbe med ungdom på, kan eg seie av heile mitt hjarte at vi hadde utelukkande positive erfaringar med. Evalueringa frå dei forsøksprosjekta som har vore, viser at det var ikkje vår kommune åleine om.

Eg er verken overraska over eller legg eigentleg spesielt stor vekt på at Noregs konservative parti er imot ei endring. Det høyrer vel berre historia til. Det har Høgre stort sett vore når det gjeld fornying av demokratiet i 140 år, så det er jo ein stolt tradisjon. Men eg er noko meir overraska over at Senterpartiet – som er eit parti som oppriktig og genuint brenn for å utvikle distrikta, gje fleire tilhøyrsel til dei plassane ein kjem frå i distrikta, vere med på å gjere dei store og viktige jobbane for at fleire unge skal føle tilhøyrsel til distrikta – går imot dette. Det synest eg er rart.

Venstre håpar inderleg at vi får fleirtal no. At fleirtalet vil kome ein gong i framtida, er eg 100 pst. overtydd om.