Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kamzy Gunaratnam (A) [15:57:12 ] (ordfører for saken): Jeg
viser til representantforslaget fra Sosialistisk Venstreparti om
å styrke kampen mot voldtekt gjennom å nedsette en voldtektskommisjon.
Jeg viser også til Justis- og beredskapsdepartementets uttalelse
til dette forslaget. Så vil jeg takke komiteen for godt samarbeid
om et innmari viktig tema.
Komiteen mener
at et liv uten vold er en menneskerett, og at samfunnet har et ansvar
for både å forebygge vold og overgrep og å vise oppmerksomhet overfor
og gi tilbud til alle som blir utsatt for dette. Det er skremmende
og veldig høye tall, og det understreker viktigheten av at dette
blir tatt på alvor også i det forebyggende arbeidet.
Nå skal jeg redegjøre
for Arbeiderpartiet og Senterpartiets syn i saken. Voldtekt er grov,
integritetskrenkende kriminalitet som kan gi omfattende helseskader og
store belastninger for den enkelte. Jeg vil gjerne vise til Hurdalsplattformen,
der regjeringen varsler at bekjempelse av seksuelle overgrep skal
prioriteres høyere i hele straffesakskjeden. I tillegg er det behov
for langt større bevissthet, både i politiet og i hjelpeapparatet,
om konsekvensene som voldtekt har for den som er blitt utsatt for
det.
Vi ser en rekke
bekymringsfulle tall og trender, f.eks. nasjonale omfangsstudier
som forteller oss at nesten hver tiende norske kvinner har blitt
voldtatt, halvparten før fylte 18 år. Av disse politianmeldte om
lag 10 pst. overgrepet, og en tredjedel fortalte aldri noen om hva
de hadde vært utsatt for. En rapport fra Oslo legevakt viser at
enkelte grupper i meget liten utstrekning oppsøker hjelpeapparatet
etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette gjelder personer
med ulike typer funksjonshemninger, menn, ungdom og personer med
minoritetsbakgrunn.
Dersom den lave
anmeldelsestilbøyeligheten bunner i redsel for ikke å bli møtt på
en respektfull måte av politiet og rettsapparatet eller frykt for
å bli utsatt for en ny krenkelse ved ikke å bli trodd, er dette
svært bekymringsfullt. Det er en forutsetning for en rettsstat at
borgerne har tillit til myndighetenes vilje og evne til å håndtere
anmeldelser av kriminelle forhold effektivt og på en måte som ivaretar
offeret.
Jeg er også bekymret
for politiets tall om at det har vært en økning i antall saker om
seksuallovbrudd de senere årene. Antallet anmeldelser av voldtekt
økte med nesten 12 pst. fra 2020 til 2021. Voldtekt av barn under 14 år
utgjorde 893 av sakene i 2021. For alle seksuallovbrudd var økningen
på nær 17 pst. i samme periode.
Økningen i antallet
anmeldte saker er sannsynligvis et resultat av flere faktorer. Det
har blitt større åpenhet og bevissthet rundt det å anmelde seksuelle
overgrep til politiet. Dette gjelder også overgrep som har funnet
sted tilbake i tid. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk
stress gjennomfører på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet
en landsomfattende omfangsundersøkelse basert på de samme spørsmålene som
ble benyttet i en tilsvarende undersøkelse i 2014. Undersøkelsen
ferdigstilles i 2022 og vil kunne gi oss et bedre grunnlag for å
forstå utviklingen.
I år går handlingsplanen
mot voldtekt inn i sitt siste år. Planen inneholder flere tiltak
for å styrke det forebyggende arbeidet. Det er imidlertid ikke foretatt
noen evaluering av effekten av disse tiltakene. I likhet med forslagsstillerne
mener vi derfor det i første omgang er behov for å evaluere de forebyggende
tiltakene som allerede er igangsatt, for å sikre målrettet innsats.
Norge har ved
flere anledninger fått kritikk fra internasjonale overvåkningskomiteer,
som FNs kvinnekomité, for utformingen av bestemmelsen om voldtekt. Disse
medlemmer, altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser også til
at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler at det skal utredes
hvordan det skal innføres en endring i straffeloven, slik at ordlyden
speiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert
som voldtekt. Straffelovrådet er nå i gang med en helhetlig gjennomgang
av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, inkludert straffebudet
om voldtekt. Rådet skal se hen til utviklingen internasjonalt, som
har gått i retning av å tillegge manglende samtykke større vekt
ved utforming av definisjonen av voldtekt. Jeg vil også vise til
at utredningen fra straffelovrådet skal avgis 15. desember i år,
og arbeidet med å følge opp utredningen vil bli høyt prioritert
av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ser at det kan være behov for en mer samlet gjennomgang,
slik det foreslås i representantforslaget. Vi vil imidlertid avvente
en nærmere vurdering av oppstart av et slikt arbeid til nevnte omfangsundersøkelse
og straffelovrådets innstilling foreligger og etter en evaluering
av handlingsplanen mot voldtekt. Med andre ord: Vi er positive til
en voldtektskommisjon, vi kommer til å stemme for en voldtektskommisjon
her i dag, men det er noen steg man skal gå først. Det er jeg sikker
på at resten av salen er med på.
Ingunn Foss (H) [16:02:14 ] : Et liv uten vold og overgrep
er en menneskerett, og samfunnet har et ansvar for å forebygge at
dette skjer. Men til tross for gode intensjoner har norske myndigheter
ikke i tilstrekkelig grad greid å forebygge, forhindre og straffeforfølge voldtekt.
Nasjonal trygghetsundersøkelse fra 2020 viser at 1 av 20 unge kvinner
mellom 16 og 24 år er blitt voldtatt. Dette er alarmerende og skremmende
høye tall. Voldtekt er en grov integritetskrenkende kriminalitet som
kan gi omfattende helseskader og store belastninger for den enkelte.
Derfor er jeg veldig glad for at SV har fremmet dette forslaget
om en bredt sammensatt voldtektskommisjon som bl.a. skal undersøke
hvorfor forekomsten av voldtekt er så høy i Norge, evaluere tiltakene
som finnes i dag og foreslå nye, undersøke hva som er årsaken til
den høye henleggelsesprosenten, og vurdere om straffeutmålingen
kan påvirke antall fellende dommer.
Vold og overgrep
er et område Høyre er veldig opptatt av, og som vi arbeidet mye
med i regjering. I 2019 la vi fram en handlingsplan mot voldtekt,
som nå er inne i sitt siste år. Det vil være naturlig at en slik
kommisjon evaluerer effekten av både handlingsplanen og andre forebyggende
tiltak. Høyre i regjering satte også ned et ekspertutvalg som skulle
gjennomgå saker om drap der gjerningspersonen er daværende eller
tidligere partner, og gi anbefalinger som kan bidra til å forebygge
slike drap i framtida. Forslagene fra partnerdrapsutvalget ble fulgt
opp av Solberg-regjeringen i handlingsplanen «Frihet fra vold» i
august 2021.
Regjeringen har
bebudet en opptrappingsplan på feltet, uten at vi vet noe om når
dette vil skje. Statsråden svarer i sitt brev til komiteen at det
kan være behov for en gjennomgang, men at statsråden vil avvente
en nærmere vurdering av oppstart av et slikt arbeid til omfangsundersøkelsen
og straffelovrådets innstilling foreligger.
Vi mener tvert
imot at det haster og må gjøres så fort som mulig. Et slikt arbeid
fra en bredt sammensatt kommisjon vil være et viktig bidrag til
arbeidet som pågår, og den varslede opptrappingsplanen for dette
feltet.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [16:04:42 ] : Et liv uten vold
er en menneskerett. Vi som samfunn har et ansvar for å forebygge
vold og overgrep og sikre et tilbud til menneskene som opplever
slike forferdelige hendelser. Én av ti kvinner opplever voldtekt
i løpet av livet, halvparten før de fyller 18 år. Det er skremmende
høye tall. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 0,03 pst. av den
norske befolkningen som anmeldte voldtekt i 2020. Det betyr at en
stor andel av de mest alvorlige seksuallovbruddene fremdeles skjer
ustraffet, noe som svekker både den generelle rettstryggheten i
samfunnet og den individuelle og allmennpreventive effekten av straffelovens
bestemmelser om seksuallovbrudd.
I Riksrevisjonens
gjennomgang av politiets måloppnåelse kommer de med sterk kritikk,
særlig fordi oppklaringsprosenten i saker om seksuallovbrudd gikk ned
fra 64 til 57 pst. mellom 2016 og 2020. Det er en utvikling som
går feil vei. Til tross for gode intensjoner, tidligere handlingsplaner
og gode rettsinstitusjoner i Norge har ikke norske myndigheter i
tilstrekkelig grad greid å forebygge, forhindre og straffeforfølge
voldtekt. Det er derfor behov for å utvikle nye tiltak som kan forhindre voldtekt
og sikre rettssikkerhet for ofrene, bedre straffeforfølgelsen av
gjerningspersoner og evaluere og vurdere tiltakene man allerede
har i dag.
Det er 14 år
siden den siste store gjennomgangen av voldtekt i Norge, som resulterte
i NOU 2000: 84, Fra ord til handling – bekjempelse av voldtekt krever
handling. Regjeringen Solberg la fram en handlingsplan mot voldtekt
som gjelder ut 2022. I løpet av 2022 leverer også straffelovrådet
sin gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Dette
er imidlertid et utvalg som har juridisk kompetanse. En voldtektskommisjon må
være bredt sammensatt av ulike typer kompetanse innenfor både pedagogikk,
psykologi, sosialfag, politifag og juss. Det er positivt at Stortinget
nå samler seg om å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag, og at vi
får en NOU som peker på nye tiltak vi politikere kan implementere.
Jeg må si jeg
blir litt bekymret når Arbeiderpartiets representant allerede nå
sier fra talerstolen at de vil vente med dette arbeidet eller skyve
på det. Jeg er helt enig med representanten fra Høyre; vi i SV er
krystallklare på at dette haster. Det er derfor jeg er glad for
at Stortinget helt eksplisitt i sitt vedtak sier at dette skal leveres
innen september 2023. Jeg håper virkelig ikke regjeringen har planer
om å bryte den tidsfristen før forslaget er vedtatt.
Voldtekt er noe
som skaper forargelse, og det er forståelig at Stortinget tidligere
har vedtatt en høy minstestraff for voldtekt. Av og til kan gode
intensjoner stå i veien for det overordnede målet: å sørge for at
flere blir dømt for seksuallovbrudd, slik at den preventive effekten
til loven styrkes. Når en rekke aktører har tatt til orde for å
se på minstestraffen, er det ut fra en erkjennelse om at dagens
strafferammer kan føre til færre domfellelser for seksuallovbrudd.
Derfor er det positivt at Stortinget nå ber straffelovrådet foreta
en helhetlig gjennomgang av straffenivåene for straffelovens bestemmelser
om seksuallovbrudd, og får en skikkelig vurdering av minstestraffbestemmelsene.
Ikke alle repriser
er like gode, men dette er en god reprise. I 1963 ble minstestraffen
redusert etter å ha vært i bruk fra 1927, bl.a. etter initiativ
fra Norske Kvinners Nasjonalråd fordi de mente at de høye minstestraffene førte
til frifinnelser. Det er mye av den samme argumentasjonen vi ser
i dag.
Det vi gjør her
i dag, er viktig. Det er en erkjennelse av at kampen for et samfunn
uten voldtekt krever at vi hele tiden spør oss selv om vi kjemper
med de riktige våpnene, om vi har de riktige verktøyene i verktøykassen,
og om vi bruker dem riktig. I dag sier Stortinget at vi ikke har
gjort nok, og at vi trenger nye tiltak og ny kunnskap. Jeg er glad
for at Stortinget samler seg rundt vårt forslag; det tror jeg veldig
mange er.
Hege Bae Nyholt (R) [16:09:39 ] : På Dagsrevyen i går fortalte
Rannveig Kvifte Andresen fra Dixi Ressurssenter oss at mellom 8 000
og 16 000 kvinner blir voldtatt hvert år. Det kan bety flere titalls
kvinner om dagen. Hvis flere titalls mennesker hadde blitt utsatt
for grov vold på åpen gate hver dag, ville vi ha gjort mye mer – og
mye tidligere. Men denne volden skjer i mørket, bak lukkede dører,
i senga, i hjemmet, på nachspiel, ved festivaltelt. Denne volden
etterlater ikke alltid synlige sår eller blåmerker, men derimot
ofte skam, depresjon, tvil og redsel og er derfor lettere å gjemme
bort i gråsonene. Det er vår jobb å gjøre disse gråsonene mindre
og gi denne voldsstatistikken færre steder å gjemme seg. Jeg er
glad for at Stortinget velger å ta et viktig skritt på den veien
i dag, og Rødt er glad for dette forslaget.
Rødt er også
glad for at forslagsstillerne i likhet med oss er utålmodige og
vil sette en relativt kort tidsfrist for kommisjonens arbeid. Vi
kan ikke år etter år forholde oss til dette samfunnsproblemet som
en brysom og bekymringsverdig statistisk størrelse – disse krenkelsene som
får enorme konsekvenser for den enkeltes liv, i den grad vi i det
hele tatt får høre om dem som parenteser i vår offentlige debatt.
Kvinnens rett
til å sette grenser for og bestemme over egen kropp er – overraskende
nok, også godt ut på 2000-tallet, i vår relativt liberale del av
verden – et stadig tilbakevendende politisk tema. I første omgang
tenker man kanskje på abortdebatten som slagmarken for denne kampen,
men det var også retten til kroppslig suverenitet man sa nei til
i denne sal, sist i 2018, da man valgte å stemme ned en samtykkelov.
I Sverige kjenner man effekten av en tydelig samtykkelovgivning.
Der økte dommer i voldtektssaker med 75 pst. på to år etter innføringen.
Vi må merke oss
at det å skape tillit er en viktig del av arbeidet med å kaste lys
over gråsonene som voldsmidlet voldtekt får operere i – tillit til
oss, til lovgiverne, og ikke minst til det lovverket som skal være
til hjelp for dem som blir utsatt for det. En samtykkelov gir den
enkelte rettslig lov til å definere sine grenser, og samfunnet muligheten
til å sanksjonere dem som tråkker over de grensene, på en helt annen
måte enn de bestemmelsene vi har i dag. Det er tillitvekkende.
Statistikken
fra Sverige er tillitvekkende. Vi trenger samtykkelovgivningen.
Å nedsette en kommisjon høres alvorlig ut, og det er alvorlig, men
det reflekterer ikke på langt nær alvorlighetsgraden i denne problemstillingen. Det
er det resultatene av kommisjonens arbeid og de påfølgende politiske
vedtakene som skal gjøre. Det må være vedtak som tar inn over seg
at
den enkelte overgrepsutsatte ikke har tilstrekkelig rettssikkerhet
i Norge
at
Norge har høstet internasjonal kritikk for mangelfull lovgivning
og for at vi ikke oppfyller Istanbulkonvensjonen, som Stortinget
selv har ratifisert
at
et overveldende antall kvinner ikke engang rapporterer overgrep
de har vært utsatt for, fordi de ikke stoler på at de blir hørt
at
den enkelte overgrepsutsatte har opplevd å få sine voldtektsanmeldelser
henlagt samme dag som de leverte dem
Rødt skal hjelpe
til med dette arbeidet. Men skal vi få gjort noe som virkelig fungerer,
må den politiske viljen vi ser i salen nå, følge kvinnene helt fram
til mål.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [16:13:48 ] : Jeg vil starte med
å uttrykke min fulle støtte til representantforslaget om å styrke
kampen mot voldtekt gjennom å nedsette en voldtektskommisjon. Dessverre
er det altfor mange i det norske samfunnet som blir utsatt for voldtekt,
og aller hardest rammer det unge kvinner. Tallene fra Nasjonal trygghetsundersøkelse
tilsier at 1 av 20 unge kvinner ble voldtatt i 2020 – 1 av 20. Det
tallet er altfor høyt.
Samfunnet har
et ansvar for å forebygge vold og overgrep og for å gi et tilbud
til voldtektsofre. Vi som politikere har et særlig ansvar for å
komme opp med løsninger for å få bukt med den høye forekomsten av
voldtekter. Så langt har vi sviktet. Til tross for gode intensjoner,
handlingsplaner, lovendringer og et solid domstolsapparat har vi
ikke i tilstrekkelig grad maktet å forebygge, forhindre og straffeforfølge
voldtekt. Vi er nødt til å tenke nytt. Vi må utvikle nye tiltak
som kan forhindre voldtekt, sikre voldtektsofres rettssikkerhet
og bedre straffeforfølgelsen av gjerningspersonene. Vi må også evaluere
og vurdere dagens tiltak. Derfor støtter Venstre at det settes ned
en voldtektskommisjon med mål om å redusere forekomsten.
Det er 14 år
siden den siste store gjennomgangen av voldtekt i Norge. Regjeringen
Solberg la fram en handlingsplan mot voldtekt som gjelder ut 2022.
l løpet av året leverer også straffelovrådet sin gjennomgang av straffelovens
kapittel om seksuallovbrudd. Straffelovrådet har fått i oppgave
å vurdere jussen, men vi kan ikke bekjempe dette kun ved å bruke
jussen alene. Det er snakk om sammensatte årsaker, og derfor er
det riktig å nedsette en kommisjon som er bredt sammensatt av personer
med ulik kompetanse.
Ifølge Statistisk
sentralbyrå var det 0,03 pst. av den norske befolkningen som anmeldte
voldtekt i 2020. Sett opp mot tallene som jeg viste til i stad,
betyr det at en stor andel av de mest alvorlige seksuallovbruddene
fortsatt skjer ustraffet. Det er svært bekymringsverdig. Hvorfor
melder ikke folk ifra om voldtektene de er utsatt for? Er det knyttet
til stigma ved å fortelle hva som har skjedd? Er ikke mottaksapparatet
godt nok? Er det den høye henleggelsesprosenten som er utslagsgivende?
Er det måten voldtektsbestemmelsen er utformet på? Er det det lave
antallet fellende dommer? Skremmer minstestraffen dommere fra å
dømme overgriperne? Dette er bare noen av spørsmålene voldtektskommisjonen bør
se nærmere på.
Straffelovrådet
er allerede i gang med å utrede de materielle sidene ved seksuallovbruddene
i straffeloven. De bør få i oppdrag å utarbeide en tilleggsutredning
av straffenivåene for bestemmelsene om seksuallovbrudd.
I de juridiske
fagmiljøene har det blitt tatt til orde for en helhetlig gjennomgang
av straffenivåene hvor proporsjonaliteten mellom handling og straffenivå
blir vurdert. Fra juridisk hold har det også blitt argumentert mot
minstestraffen for voldtekt fordi den kan virke mot sin hensikt
og føre til færre domfellelser. En høy minimumsstraff kan føre til
flere frifinnelser fordi det kan avgjøre skyldspørsmålet hvis man
kvier seg for domfellelse. Selv om voldtekter er veldig alvorlige
straffbare handlinger, kan forholdene i det enkelte tilfellet tilsi
en mildere reaksjon enn minimumsrammen. Da er veien kort til å foretrekke
en frifinnelse. Lekdommere kvier seg ekstra mye for domfellelse,
men også fagdommere ønsker seg et sterkere juridisk dommerskjønn
for å utmåle passende straffer i et vanskelig navigerbart juridisk farvann.
Norge har tidligere
fått kritikk fra FNs kvinnekommisjon for sin praksis i behandlingen
av voldtektssaker. Kritikken går bl.a. ut på at det er en svært
liten del av anmeldte voldtekter som resulterer i domfellelse. Voldtektskommisjonen
bør derfor vurdere om det å endre straffeutmålingen, inkludert minstestraffen,
kan påvirke antall fellende dommer.
Hvis en stor
andel av voldtektene fortsetter å gå ustraffet hen, vil det svekke
både den generelle rettstryggheten i samfunnet og den individuelle
og allmennpreventive effekten av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd.
Per-Willy Amundsen (FrP) [16:18:27 ] (komiteens leder): Jeg
har lyttet og har en positiv tilbakemelding på de innleggene som
har vært fremført fra talerstolen i dag i denne saken, som handler
om en voldtektskommisjon. Jeg tror det er riktig. Det er bra at
Stortinget enstemmig vedtar det, og jeg tror det er nødvendig, for
det handler om mange sider i forbindelse med seksuallovbrudd, voldtekt,
som er nødvendig å ta opp og se nærmere på.
Jeg kan si meg
veldig enig i mange av de problemstillingene som har blitt trukket
frem i flere av innleggene i dag. Det handler både om alle dem som
aldri anmelder, om alle de sakene som ikke blir oppklart, og om
alle de sakene hvor man kan se en slags urimelighet i straffeutmålingen.
Det opplever jeg også at flere har vært inne på i dag, problemstillinger
rundt minstestraff. Det er veldig bra å kunne registrere at alle
er enige om at det må være en del av det som skal ses nærmere på
av en slik kommisjon, for jeg vil si at vi har sett en del eksempler
på svært uheldige utslag. Eksempelvis trekker lagdommer Rune Bård
Hansen i Agder lagmannsrett frem en del spørsmål i forbindelse med
en artikkel i Lov og Rett 2022, sidene 59–62, hvor han viser til
konkrete dommer som fremstår, skal vi si, mildt sagt urimelige –
hvor den ene er en mann og den andre er en kvinne, som har begått
seksuallovbrudd, og hvor utmålingen av straff fremstår som svært
uforståelig sett i forhold til hverandre. Det kan godt hende at
man ikke skal redusere på straff, men man må i hvert fall harmonisere,
for vi har en del grelle eksempler som bør tas opp. Jeg synes det
er nødvendig å si det fra talerstolen, og det må være en del av
det arbeidet som kommisjonen skal gjøre.
Det er mange
problemstillinger her, og jeg tror det er et riktig tidspunkt å
opprette en slik kommisjon på, slik at man kan komme tilbake med
konkrete og gode råd om hvordan dette kan håndteres enda bedre for fremtiden.
For det er ingen tvil om at det er mye ugjort på dette området.
Vi er på ingen måte i mål – vi er langt fra å være i mål – og da
må man også tenke litt nytt, være åpen for nye forslag. At Stortinget
er litt ydmyke overfor det, tror jeg er veldig bra, og så er det
bra at dette blir et enstemmig vedtak.
Statsråd Emilie Mehl [16:22:09 ] : Regjeringen har siden første
dag vært opptatt av at vi skal prioritere forebygging og bekjempelse
av vold og seksuallovbrudd høyt. Jeg er også veldig glad for etter
å ha lyttet til debatten å høre at det er bred politisk enighet
om viktigheten av dette arbeidet.
Voldtekt er grov
integritetskrenkende kriminalitet som kan gi omfattende helseskader
og store belastninger for den enkelte. Vi har utvilsomt gjenstående
utfordringer på dette feltet. Det er behov for å utvikle tiltak som
kan forhindre voldtekt. Å forebygge er kanskje noe av det aller
viktigste vi driver med, og å sikre ofrenes rettssikkerhet er også
helt avgjørende hvis vi skal kunne påberope oss å være en verdig
og god rettsstat som ser svake og sårbare i samfunnet vårt. Vi må
ha en effektiv straffeforfølging, og sist, men ikke minst, må vi
styrke ivaretakelsen av dem som har vært utsatt.
Jeg har forståelse
for at komiteens flertall mener at det haster å iverksette tiltak
på dette området, og det er jeg enig i. Jeg tror aldri vi kommer
til et punkt der det ikke er flere tiltak vi kan iverksette, og
hvor det ikke haster med å komme videre. Det er derfor også regjeringen var
opptatt av å være offensiv på dette området i Hurdalsplattformen
– det var noe av det viktige vi nedfelte der, bl.a. at vi skulle
ha en opptrappingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner og
vold og overgrep mot barn.
Når justiskomiteens
flertall nå vil sette ned en voldtektskommisjon, tenker jeg at det
kan komme mye positivt ut av det. Samtidig er det veldig viktig
at kommisjonen har et så godt kunnskapsgrunnlag som overhodet mulig.
Omfangsundersøkelsen om vold og overgrep fra Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress, som ferdigstilles i løpet av 2022,
er f.eks. et viktig bidrag. I tillegg vil evalueringen av handlingsplanen mot
voldtekt, som gjaldt fra 2019 til 2022, bidra til å kartlegge de
gjenstående utfordringene, slik at innsatsen vi skal legge ned framover,
kan målrettes i størst mulig grad. Jeg vil også advare mot at man
har så mye hastverk at vi ikke klarer å gjøre arbeidet godt nok
og grundig nok.
I debatten her
i dag har vi pekt på og vært innom flere ting som handler om vold
og overgrep, som å styrke politiet og deres mulighet til å arbeide
forebyggende, følge opp voldsofre og avdekke og etterforske saker;
det er også helt avgjørende for at vi skal kunne påtale og få flere
domfellelser i disse sakene. Det å jobbe sammen med andre samfunnsområder,
som barn og ungdom, grensesetting og forebygging, er også helt avgjørende
for at vi skal kunne redusere forekomsten av voldtekt i samfunnet.
Jeg er enig med
justiskomiteen i at det er behov for å se nærmere på straffenivåene
for ulike seksuallovbrudd. Straffelovrådet foretar nå en samlet
gjennomgang av straffelovens bestemmelser om seksuelle krenkelser. Det
er et arbeid som forrige regjering satte i gang, og som denne regjeringen
følger opp videre. Rådet er bedt om å identifisere eventuelle mangler
ved gjeldende regulering og foreslå endringer. Det er mangler som
både kan knytte seg til gjerningsbeskrivelsene og til strafferammene.
Det er også viktig at alle de straffebudene som er om seksuallovbrudd
i straffeloven, nå ses i sammenheng, slik at vi kan fange opp eventuelle
rettstomme rom.
Straffelovrådet
skal avgi utredningen sin den 15. desember, og den vil – på vanlig
måte – bli sendt på høring. Jeg forventer at utredningen og høringsuttalelsene
vil gi et godt grunnlag for å vurdere behovet for endringer, ikke
bare i gjerningsbeskrivelsen, men også i strafferammene og straffenivåene
for voldtekt og andre seksuelle krenkelser.
Så vil jeg si
på slutten at det er Stortinget som har gitt føringer for domstolenes
praktisering av straffeutmåling, og jeg mener at det også for framtiden
– uavhengig av hva straffelovrådet kommer fram til og anbefaler
– må være opp til regjeringen og Stortinget som lovgiver å fastsette
de endelige rammene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [16:27:24 ] : Takk til justisministeren
for redegjørelsen.
Jeg er veldig
glad for at Stortinget samler seg rundt forslaget om en voldtektskommisjon.
Og så ble jeg litt bekymret da jeg hørte representanten fra Arbeiderpartiet
snakke om dette arbeidet og gi uttrykk for ønsket til mindretallet
i justiskomiteen om at man skal avvente oppstarten av arbeidet litt.
Men flertallet i komiteen setter en tydelig tidsfrist i sitt vedtak,
som regjeringspartiene også har varslet at de vil stemme for. Det
kommer tydelig fram i flertallsmerknadene at justiskomiteen mener
at arbeidet haster, og at det må startes opp så raskt som overhodet
mulig.
Jeg ble litt
bekymret i stad og håper justisministeren kan fjerne den bekymringen
ved å si tydelig at man vil forholde seg lojalt til det flertallet
i justiskomiteen så tydelig sier.
Statsråd Emilie Mehl [16:28:17 ] : Sånn som jeg forstår forslaget,
ligger det en tidsangivelse der. Det er selvfølgelig noe departementet
vil følge opp. Som jeg også sa fra talerstolen, er vi opptatt av
at vi får gjort dette arbeidet grundig og skikkelig, og at det er
en del ting som ligger litt foran oss i løypa, og som vil være et
godt grunnlagsmateriale å ha med seg inn i arbeidet.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [16:28:45 ] : Jeg håper ministeren
kan svare enda tydeligere på spørsmålet. Justiskomiteens flertall
setter helt uttrykkelig en tydelig tidsfrist til departementets
svar i utgangspunktet, som sier at de vil avvente oppstarten av
den typen kommisjon. Jeg er glad for at regjeringspartiene snudde
og støtter SVs forslag, men når flertallet er så tydelig på at det
ikke er noen grunn til å vente med denne typen arbeid: Kan justisministeren
si helt tydelig at de vil forholde seg til det som Stortinget nå
ber dem om å gjøre?
Statsråd Emilie Mehl [16:29:25 ] : Jeg tror jeg sa ganske ordrett
i mitt forrige svar at jeg vil forholde meg til det vedtaket Stortinget
gjør nå. Og så er det bare å erkjenne – for meg i hvert fall, og
kanskje for representanten også – at det på dette området er en
rekke ting som det er viktig å gjøre. Departementet forholder seg
til føringene som kommer fra Stortinget, og legger opp arbeidet
etter beste evne for at vi skal få gjennomført mest mulig god politikk
på en mest mulig effektiv måte, sånn at sakene vi kommer tilbake
til Stortinget med – eller legger fram for offentligheten – er grundig
og godt faglig fundert, noe regjeringen mener er viktig også politisk.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Maria Aasen-Svensrud (A) [16:30:23 ] : Å lytte til de debattene
vi har hatt her i dag, gir meg en trang og lyst til å heve blikket
lite grann, for det er ganske underlig å følge Høyre i disse debattene.
I opposisjon er Høyre høyt og lavt om omvendt voldsalarm og arbeidet
mot vold i nære relasjoner, men hvor i all verden var denne holdningen
alle de årene de satt i regjering?
Det har vært
mye ord, men i Høyres handlingsplan var det svært lite handling.
Den var verken forpliktende eller finansiert. År etter år sto Arbeiderpartiet
på denne talerstolen og fremmet konkrete, forpliktende og finansierte
forslag. Vi har etterlyst spørsmål knyttet til omvendt voldsalarm
gang etter gang. Derfor er jeg stolt av og glad for at vi nå har
en ny regjering som sier klart ifra at vold i nære relasjoner er
alvorlig kriminalitet, og som vil handle. At det nå blir flertall
for mange gode forslag som styrker dette viktige arbeidet, skyldes
at vi har en Arbeiderparti-ledet regjering med en handlekraftig
justisminister. For disse sakene fikk aldri flertall med de blå-blå
i regjering. Da ble det kun mye prat.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se mandag 30. mai