Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Første taler
er sakens ordfører, Jan Tore Sanner, som ikke synes å være her.
Margret Hagerup (H) (fra salen): Jan Tore Sanner har permisjon,
så Kari-Anne Jønnes skal legge fram innstillingen.
Presidenten: Det
er greit. Kari-Anne Jønnes, vær så god.
Kari-Anne Jønnes (H) [14:33:40 ] : På vegne av saksordføreren,
som er tilbake i sin vanlige hverdag, vil jeg takke komiteen for
god og effektiv behandling av saken.
Akademisk frihet,
altså retten til å forske og studere det man har lyst til å undersøke,
og retten til fritt å kunne gi uttrykk for sine faglige synspunkter,
er grunnleggende viktig for tillit og troverdighet. Det er også
en helt grunnleggende verdi i vårt samfunn. Akademisk ytringsfrihet er
like viktig. Nettopp derfor satte daværende statsråd Henrik Asheim
ned Kierulf-utvalget for å ta tak i de utfordringene som han og
Solberg-regjeringen så bre om seg, først internasjonalt, men også
i Norge.
Akademisk frihet
og akademisk ytringsfrihet er helt grunnleggende for alt vi driver
med. Det er ingen tvil om at det er tendenser i samfunnet som utfordrer
den friheten på disse områdene. Saklig kritikk av forskning må vi tåle,
men hets og utilbørlig press utenfor ytringsfrihetens grenser skal
vi ikke akseptere.
I tillegg til
å diskutere hvordan vi skal følge opp konklusjonene til Kierulf-utvalget,
må vi også må jobbe for å bevare høy tillit til forskning og bekjempe
hets med andre virkemidler enn lovregulering. Samfunnet vårt er tjent
med at vi kan ha en ryddig og ordentlig debatt om kunnskap og forskning
i vanskelige saker. Vi må beskytte både ytringsfriheten og den akademiske
friheten, også til forskere, særlig i et nytt medielandskap.
Det er grunn
til bekymring for at det offentlige ordskiftet skremmer unge forskere
og meningsbærere bort fra å delta i den demokratiske debatten og
fra å formidle forskningsresultatene sine. Det er blant grunnene
til at Solberg-regjeringen nedsatte Kierulf-utvalget for å se på den
akademiske ytringsfriheten i Norge.
Selv om folks
tillit til forskning og forskere er høy i Norge, og vi ikke har
politikere som forsøker å styre den frie forskningen, har vi utfordringer,
og jeg er redd for at vi mister mange kloke hoder hvis det å formidle forskningsresultater
oppleves belastende. Det er helt avgjørende for den frie forskningen
at den enkelte forsker skal kunne velge emne og metode for forskningen
og ikke påvirkes av trusler eller hets, slik at de ikke tør å forske
på, eller formidle, enkelte problemstillinger eller temaer. For
å ta vare på samfunnet vårt slik vi kjenner det, er vi helt avhengig
av akademisk frihet, høy tillit til forskning og forskere som fritt
deler sin kunnskap uten frykt.
Jeg ser fram
til regjeringens oppfølging av Kierulf-utvalgets rapport, som nå
er på høring. Høyre vurderer det som klokt å avvente høringssvarene
og støtter derfor ikke forslaget, men vi støtter intensjonen.
Som samfunn har
vi alle et ansvar for å bidra til ryddige debatter. Som folkevalgte
har vi et ekstra tungt ansvar.
Lise Selnes (A) [14:37:02 ] : Ytringsfrihet er en grunnleggende
menneskerettighet. Akademisk ytringsfrihet har vært diskutert inngående
i Kierulf-utvalget og er et svært viktig utgangspunkt for behandlingen
av hvordan dette skal håndteres i den framtidige UH-loven, som kommer
i 2023.
Jeg støtter saksordførerens
gjennomgang av saken og alle de momentene som er løftet fram der.
Jeg ser også fram til høringssvarene som skal komme.
Hets når man
uttrykker meninger, er ikke en konstruktiv del av den offentlige
debatten. Den akademiske ytringsfriheten må ivaretas og bevares
for at folk skal tørre å ytre seg i saker som også kan være kontroversielle,
uten at man skal bli hetset for det. Derfor støtter Arbeiderpartiet
innspillet fra saksordføreren i saken og ser fram til det videre
arbeidet med akademisk ytringsfrihet i UH-loven, som kommer i 2023.
Torleik Svelle (Sp) [14:38:27 ] : Det er helt avgjørende for
både akademikere, forskere og studenter å kunne ha ytringsfrihet
til å kunne si og mene ikke bare det som er vitenskapelig riktig,
men også det de mener er riktig. Det er faktisk noe av premisset
for at vi har kunnet utvikle oss til det vi er i dag som samfunn.
Dette er noe av premisset for vår kultur. Det er mange land rundt
omkring i verden hvor man blir straffet for sine ytringer, enten
man er politiker, akademiker, student eller murer, men det blir
man heldigvis ikke i Norge. Det er derfor selvsagt at dette er noe
man er nødt til å jobbe med hele tiden for å sikre at alle har en
fullverdig akademisk ytringsfrihet til å kunne si og mene hva de måtte
mene.
Både forslagene
og bekymringene som reises her i salen av Fremskrittspartiet, er
godt ivaretatt av både utvalget som ble nedsatt av den forrige regjeringen,
Kierulf-utvalget, som har sett på akademisk ytringsfrihet, og den
videre behandlingen dette skal ha i Stortinget. Utvalget la fram
sin rapport den 30. mars, og høringsfristen er 25. juni. Jeg gleder
meg til å dykke mer ned i både rapporten og også de høringssvarene
som kommer, og jeg går ut ifra at vi kan ta en kaffe med både våre
egne og andre partigrupper når den tid kommer og behandle saken
videre.
Himanshu Gulati (FrP) [14:40:31 ] : Ytringsfriheten er selve
grunnmuren i et velfungerende demokrati. I et historisk perspektiv
er det kanskje én gruppe som har hatt en spesielt viktig rolle i
å kjempe for en stadig utvidelse av ytringsfriheten og sørge for
at tabuer og etablerte sannheter blir utfordret, og det er nettopp
akademia: kunstnere, forfattere, forskere. Enten det har vært å utfordre
makten, myndighetene, kirken eller andre teologiske styresett, har
ofte akademia vært foran. Enten det har handlet om den seksuelle
frigjøringen eller andre frigjøringsbevegelser, har akademia i et
historisk perspektiv vist vei som frie tenkere og som de intellektuelle
i samfunnet.
Det er derfor
med bekymring man ser at ytringsfrihetens kår går noe i feil retning
i denne gruppen i dag. Den nylige undersøkelsen fra Institutt for
samfunnsforskning illustrerer jo noe av dette. Én av fem forskere
sier bl.a. at de har unnlatt å realisere en forskningsidé grunnet
frykt for å utfordre kollegaer. Nesten 60 pst. av akademikerne mener
politisk korrekthet er et problem. Også blant befolkningen for øvrig
er det over 40 pst. som mener at forskere lar seg påvirke av politisk
ståsted. Jeg ser med bekymring på disse funnene. Jeg synes de tyder på
en lav takhøyde i akademia. Dette kan være et demokratisk problem
og kan være med på å true legitimiteten og tilliten folk har til
forskning, nemlig at hva man forsker på, og hva man velger å presentere
av resultater, skal være fritt for agenda og partiskhet og være
basert på akademisk nysgjerrighet og hva som er til det beste for samfunnet.
Når man plasserer dette i en tradisjon og en trend av «woke»-kultur
og kanselleringskultur, blir det ekstra bekymringsfullt.
Jeg vil gjerne
understreke at hva forskere stemmer, er for meg fullstendig likegyldig.
Det må alle få bestemme selv. Men det man ser, er at når det blir
et veldig ensidig tankegods i noen miljøer, er det med på å snevre inn
synet og kan være med på å true legitimiteten – så er det også nevnt.
Flere har nevnt
Kierulf-utvalget her i dag. De har lagt fram en del anbefalinger
som jeg er sikker på at vi skal se nærmere på. Men jeg mener at
utvalget har svakheter når det gjelder hvordan de definerer noen
ting, og er med på å marginalisere allerede marginaliserte grupper i
akademia. Jeg mener derfor at de forslagene som Fremskrittspartiet
har fremmet, og som jeg tar opp igjen, er uproblematiske å vedta
allerede nå, selv om vi i årene og tiden framover selvsagt kan diskutere
flere tiltak.
Presidenten: Dermed
har representanten Himanshu Gulati tatt opp forslagene fra Fremskrittspartiet.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:43:54 ] : Akademisk frihet
og uavhengighet er viktig. Universiteter, høyskoler og forskning
er viktige premissleverandører for den offentlige debatten, og forskere
og akademikere er viktige aktører i den offentlige debatten. Selvfølgelig foregår
også den offentlige debatten på institusjonene og i forskningen,
for det finnes ikke forskning som er fri for noen som helst forutsetninger
– om det er verdier, vitenskapsfilosofi eller ideologi, for den
saks skyld.
Det viktigste
er at forskningen er etterprøvbar, og at det er åpenhet om forutsetningene.
Derfor skal vi også passe oss for å forsøke å politisk styre sektoren
for å få økt akademisk frihet og uavhengighet, for det blir fort en
selvmotsigende øvelse hvor en innskrenker frihet for å få frihet.
Det er først og fremst den frie debatten og meningsutvekslingen
på institusjonene og i forskningsmiljøene som må løse dette, som
å utfordre hva som er etablerte sannheter, eller såkalt politisk
korrekt, f.eks. Ta et eksempel: Økonomifaget er preget av en del
etablerte sannheter som gir lite rom for andre retninger, kanskje noe
særlig en del folk på venstresiden er opptatt av. Derfor har økonomer
etablert Rethinking Economics internasjonalt, som arrangerer debatter
og tar til orde for et større mangfold i økonomifaget. Det er helt
flott, sånn skal det være. Men vi har ikke på venstresiden foreslått politiske
tiltak for å øke ytringsfriheten til venstreorienterte økonomer.
Så SV heier på
akademisk frihet og ytringsfrihet. Vi synes at Kierulf-utvalget
har gjort en interessant utredning, som skal undersøkes nøye, og
så skal vi passe på at arbeidet følges opp på en måte som også ivaretar
akademisk frihet og uavhengighet.
Hege Bae Nyholt (R) [14:46:11 ] (komiteens leder): Akademisk
frihet henger tett sammen med økonomisk trygghet, det er ikke tatt
opp av forslagsstillerne. Derfor har Rødt sammen med Sosialistisk
Venstreparti løftet nettopp bruken av midlertidighet i akademia
som en trussel mot den akademiske friheten. For det er sånn at hvis
man hele tiden må jakte på lønnen sin, hvis man hele tiden har en
sluttdato for når lønnen vil fortsette å komme inn på konto, kan
det hende at det står i veien for den akademiske friheten. Derfor
mener vi at vi er nødt til å gjøre noe med den utstrakte bruken
av midlertidighet i akademia. Derfor mener vi at det er nødvendig
å øke basisforskningen i akademia. Det trengs gode, trygge rammer
for å kunne være fri.
Vi er også nødt
til å endre finansieringssystemet, slik at universiteter og høyskoler
slutter å konkurrere økonomisk med hverandre. Akademisk frihet handler
ikke først og fremst om hvilket parti man stemmer på, men om det
er tid og rom til å forske.
Abid Raja (V) [14:47:47 ] : Akademisk frihet, uavhengighet
og kvalitetssikring blir stadig viktigere for å beholde høy tillit
til forskningsbasert kunnskap i samfunnet. Det er viktig at den
enkelte selv skal kunne velge emne og metode for sin forskning og
ha et selvstendig faglig ansvar for opplegget for og innholdet i
sin undervisning. Dette må høyere utdanningssektoren legge til rette
for.
Det er bekymringsfullt
det som har kommet fram, at enkelte akademikere sensurerer seg selv
og sin forskning på grunn av en kanskje stadig mer polarisert debatt.
Det vil være et problem – og det er et problem – dersom ansatte
påvirkes av trusler, hets og andre negative hendelser og reaksjoner,
slik at de ikke ønsker eller tør å forske på eller undervise i enkelte
problemstillinger eller temaer. Det kan i verste fall også påvirke
valg av metode eller læreinnhold og påvirke den frie forskningen
og dermed også demokratiet vårt. Mot slutten håper jeg vi får noen
nødvendige forsikringer fra statsråden om at det vil bli fulgt opp.
Men jeg tenkte også å knytte noen få bemerkninger til noe av det
lille som vi, mens vi satt i regjeringen, rakk å gjøre, og som jeg
tror kommer til å være viktig på veien videre i denne saken.
Det er bl.a.
at regjeringen Solberg satte ned ytringsfrihetskommisjonen, som
jeg selv var ansvarlig statsråd for å sette ned, og som skal avgi
sin utredning 15. august i år, under Arendalsuka. Det tror jeg veldig
mange ser fram til, og jeg tror en del av emnene de vil diskutere, også
vil være aktuelle for denne saken i det videre.
Regjeringen satte
også ned et ekspertutvalg for å utrede problemstillinger spesifikt
knyttet til akademisk ytringsfrihet. Ytringsfrihetsutvalget, ledet
av Anine Kierulf, avga 21. mars i år sin utredning NOU 2022: 2 Akademisk
ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag.
Utredningen er på offentlig høring, med høringsfrist 25. juni 2022.
Venstre imøteser
at forslagene i NOU-ene blir fulgt opp i bl.a. ny langtidsplan for
forskning og høyere utdanning, ny universitets- og høyskolelov og
i oppfølgingen av rapporten fra ekspertutvalget om finansiering
av universiteter og høyskoler. Kanskje vil statsråden benytte sin
tale til å forsikre oss om at det vil bli gjort.
Statsråd Ola Borten Moe [14:50:48 ] : Aller først: Takk for
at man tar opp et viktig tema som jeg tror at det alt vesentlige
av representanter i salen tenker likt og riktig om, nemlig at ytringsfrihet
generelt og akademisk ytringsfrihet spesielt er en forutsetning
for et sivilisert og godt offentlig ordskifte og et levende demokrati
og folkestyre. Derfor er dette viktig for meg.
Jeg er glad for
at en samlet komité understreker at akademisk frihet, uavhengighet
og kvalitetssikring blir stadig viktigere for å beholde høy tillit
til forskningsbasert kunnskap i samfunnet. Institusjonenes akademiske frihet
må ivaretas, de ansattes faglige frihet må ivaretas, og den akademiske
ytringsfriheten må sikres.
Akademia skal
bidra med kunnskapsbaserte og sannhetssøkende ytringer som skaper
tillit og fremmer sosialt, kulturelt og politisk mangfold. Ny kunnskap,
kritisk tenking og ikke minst formidling av dette er nødvendig for
å løse våre store utfordringer.
«God ytringsfrihet
må bygges nedenfra, hver dag»; det er undertittelen på Kierulf-utvalgets
utredning, som ble lagt fram i slutten av mars. Utredningen har
gitt et solid grunnlag for å diskutere disse spørsmålene, og jeg er
glad for å se at debatten pågår. Jeg tror debatten i seg selv er
vel så viktig som de faktiske tiltakene som utvalget foreslår. Debatten
øker bevisstheten i samfunnet og kan bidra til å skape den gode
kulturen for akademisk ytringsfrihet som vi er avhengige av. La
meg understreke det: Jeg tror at kulturen vi har, både i dette rommet,
i samfunnet for øvrig og innenfor akademia, er bunnplanken for både
ytringsfrihet og akademisk ytringsfrihet.
En rekke av forslagene
til utvalget er rettet direkte mot de akademiske institusjonene
og deres arbeid for å tilrettelegge for akademisk ytringsfrihet.
Utvalgets refleksjoner og forslag vil være nyttig i de akademiske
institusjonenes eget arbeid med akademisk frihet og god ytringskultur.
Videre vil jeg se på hvilke tiltak som kan og bør følges opp på
departementsnivå for å støtte opp om arbeidet ved institusjonene.
Temaene akademisk
frihet og tillit til forskning vil bli drøftet i den nye langtidsplanen
for forskning og høyere utdanning som skal legges fram senere i
høst. Forslagene til endring i universitets- og høyskolelovens bestemmelser
om akademisk frihet vil jeg følge opp i arbeidet med en ny universitets-
og høyskolelov.
Som komiteen
påpeker, skal ytringsfrihetskommisjonen legge fram sin utredning
i august i år. Jeg vil i min oppfølging av akademisk frihet ta med
meg også det som kommer der. Akademia skal og må være en del av en
bredere samfunnsdebatt. Mindre akademisk ytringsfrihet rammer oss
alle ved at veien fram til løsningene på de store samfunnsoppdragene
blir lengre.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Abid Raja (V) [14:54:07 ] : Jeg forsøkte å høre godt etter,
og jeg er i utgangspunktet enig i alt statsråden sa. Jeg tror også,
ut fra innledningen i statsrådens innlegg, at statsråden også har
vært enig i de forutgående innleggene. Så jeg tror vi er enige om
litt av problembeskrivelsen. Jeg tror også vi er enige om hvorfor
det er viktig å hegne om ytringsfrihet og akademisk frihet, og hvorfor
dette er viktig ikke bare for akademikerne, forskningen, for høyere
utdanning, men også for samfunnet, for demokratiet som sådant.
Det jeg derimot
gjerne ville høre statsråden reflektere litt rundt, er: Hva tenker
statsråden må gjøres fra regjeringens side, og fra statsrådens side,
nå på kort sikt, og ikke minst også på lang sikt, nettopp for å
sikre at vi får den akademiske friheten og ytringsfriheten som vi
trenger på dette feltet?
Statsråd Ola Borten Moe [14:54:59 ] : Jeg kan forsikre representanten
Raja om at jeg er enig i både det jeg selv sa, det Abid Raja sa,
og det veldig mange andre har sagt i denne saken. Det understreker
vel nettopp en av de viktige poengene, som heldigvis samler oss
alle sammen, nemlig at ytringsfrihet er bunnplanken. Det gjelder
selvsagt også innenfor akademia og de ulike institusjonene.
Jeg tror at det
viktigste vi som samfunn kan gjøre, er å skape en god kultur for
ytringsfrihet. Det peker for så vidt Kierulf-utvalget også på, nemlig
at et av hovedproblemene som løftes fram, er tendensene til selvsensur. Det
tror jeg, med hånda på hjertet, at mange også i denne salen av og
til har følt på, at det er en del debatter man ikke ønsker å gå
inn, rett og slett fordi det oppleves som ubehagelig eller politisk
ukorrekt. Så det å sikre god takhøyde, det å ha et godt institusjonelt
rammeverk – det mener jeg at vi i all hovedsak har, men kanskje
skal vi forsterke det litt – tror jeg er de viktigste tingene på
kort sikt.
Abid Raja (V) [14:56:03 ] : Jeg er jo veldig glad for at statsråden
var enig med seg selv da han kom ned på gulvet her, i forhold til
da han sto på talerstolen. Alt annet hadde egentlig vært veldig
urovekkende.
Statsråd Ola Borten Moe [14:56:15 ] : – Oppsiktsvekkende.
Abid Raja (V) [14:56:14 ] : Oppsiktsvekkende også.
Det statsråden
sa nå, er jo egentlig ingen uenig i, at vi skal sikre god kultur
og god takhøyde. Igjen: Jeg tror det er noen prinsipper som vi for
så vidt er enige om. Mitt spørsmål gikk egentlig på: Hva har statsråden
tenkt å gjøre med at vi faktisk får sikret den akademiske friheten
og ytringsfriheten? Hva har statsråden tenkt å gjøre for å sikre
at vi nettopp får den gode kulturen og takhøyden? Jeg er egentlig
ikke på jakt etter det vi i utgangspunktet i denne salen er enige
om, hvordan samfunnet og utdanningsinstitusjonene og den akademiske ytringsfriheten
skal være, men hva har statsråden tenkt å gjøre for å sørge for
at vi faktisk får det vi er enige om?
Statsråd Ola Borten Moe [14:56:55 ] : Det jeg i hvert fall
prøvde å si, var at det viktigste bidraget vi kan gi fra politisk
side, er å sikre en god ytringskultur i samfunnet som sådant, rett
og slett fordi jeg tror at forholdene i akademia speiler mye av
den offentlige debatten. Altså: Akademia eksisterer like lite i
et vakuum som vi gjør i denne salen.
Det har dukket
opp en del interessante forslag i utvalgsarbeidet knyttet til både
innramming, regelfesting, reguleringer som skal være med og bidra
til både å understreke det og forsterke det. Det er viktig å si
at vi starter ikke på et nullpunkt. Vi er jo et liberalt demokrati med
lange tradisjoner, så det er mer et spørsmål om å vurdere hensiktsmessigheten
i å forsterke dette ytterligere. Det vil jeg selvsagt gå nøye inn
i, også etter at høringsfristen går ut om kort tid, og komme tilbake
til Stortinget på høvelig vis med det.
Himanshu Gulati (FrP) [14:57:57 ] : Jeg vil også begynne med
å takke statsråden for innlegget. Jeg er enig i mye av det som ble
sagt. Mitt spørsmål er om statsråden selv har noen bekymring i forhold
til utviklingen han ser i akademia og forskerstanden hva gjelder ytringsfrihet
– ikke minst i lys av «woke»-kulturen og kanselleringskulturen.
Ser han bekymringsfulle trender, som han sitter oppe og tenker på
om natten?
Statsråd Ola Borten Moe [14:58:26 ] : Takk for et godt spørsmål.
Her har jeg, like lite som mange andre, en fasit med to streker
under svaret, men en refleksjon. Jeg tror også at vårt samfunn kan
være utsatt for og har sett tendenser til både kanselleringskultur
og utdefinering av det politiske fellesskapet og samfunnsfellesskapet,
fordi man kommer med meninger og oppfatninger som oppleves som ukorrekt.
Min observasjon er imidlertid – og dette kan man være enig eller
uenig i – at etter hvert som disse sakene har rast igjennom våre
institusjoner, universiteter, høyskoler og for så vidt forskningsmiljøer,
har det vært ganske interessante og viktige debatter og refleksjoner
i miljøene selv, som jeg tror er den viktigste måten å ta tak i
den type uheldige utviklingstrekk på. Og jeg mener summa summarum
at vi i hvert fall per nå er på et ganske robust sted med tanke
på ikke å ende opp som f.eks. USA.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Carl I. Hagen (FrP) [14:59:57 ] : Jeg var glad for å høre statsrådens
understrekning av at det er ytringsfriheten som er den grunnleggende
rett og frihet. Da er det kanskje også grunn til å minne denne sal
på det Voltaire skal ha sagt til en politisk motstander, nemlig
at jeg vil bekjempe dine synspunkter til min dødsdag, men jeg er
villig til å gå i døden for din rett til å hevde det du mener er
riktig.
Med andre ord:
Det er ikke den allmenne oppfatning og mening som trenger beskyttelse
av ytringsfriheten, men det som er avvikende fra folk flest sin
mening. Der har det norske samfunn og denne sal også en utfordring.
Det er, også i den politiske debatt og i den akademiske debatt,
tendenser til at de man vet står for en annen mening enn en selv,
blir frosset ut. De blir gitt mange negative karakteristikker, og
man gjør livet så surt for dem som mulig, og konsekvensen er at
mange da ikke tør å si det de har lyst til å si, og det de mener.
Selv har jeg
opplevd det i min politiske karriere. Jeg husker en gang for veldig
lenge siden at jeg fremmet forslag om at man ikke kunne få norsk
statsborgerskap uten å kunne norsk og ha kunnskap om det norske
samfunn. Da ble jeg stemplet som rasist. Nå er det vedtatt av et
stort flertall i Stortinget for noen år siden, men for 30 år siden
var det veldig upopulært.
Det samme gjelder
dem som fremdeles – som meg – tillater seg å ha en annen mening
enn klimaalarmistene, nemlig at den livgivende gassen CO2 ikke har noen nevneverdig
innvirkning på klimaet i det hele tatt. Mange med doktorgrader som
hevder dette, blir frosset ut, får ikke forskningsmidler, og de
lar være – fordi de frykter tap av anseelse og omdømme – å være
ærlige og si det de mener basert på sin egen kunnskap og sin egen forskning.
Det er en ulempe for samfunnet.
Jeg tolker statsråden
og de fleste som har deltatt i debatten, dit hen at vi ser skremmende
tendenser, som vi vil motarbeide, f.eks. det nye uttrykket «no-platforming»,
altså at man i de akademiske miljøer skal nekte visse talere å komme
på en talerstol, fordi man på forhånd har lyst til å si at man er
uenig. Vi må få tilbake respekten for andres meninger.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se tirsdag 24. mai