Frank Edvard Sve (FrP) [11:17:24]: I eit tidlegare spørsmål var det også fokusert på pengebruk. I ettertid har vi sett at 38 076 bønder har fått eit oppgjer til 11 mrd. kr. Det er også betydeleg pengebruk. Det vart også sagt at det ikkje var vidare fare for at bedrifter kom til å gå konkurs, og at det var positivitet i marknaden.

Etter det spørsmålet gjekk direktøren i Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, ut og sa: MEF har 2 300 medlemsbedrifter som sysselset omtrent 40 000 tilsette. I ei heilt fersk medlemsundersøking den 4. mai seier to tredjedelar av bedriftene at dei planlegg for nedskalering av verksemd, permitteringar og i verste fall oppseiingar av tilsette gjennom 2022.

Har finansministeren snakka med medlemsbedriftene til MEF og sjekka om det faktisk ikkje er krise?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:18:27]: Jeg har jobbet i noen av medlemsbedriftene til MEF og har veldig tett kontakt med en som er eier og i praksis også er daglig leder for en av bedriftene. Jeg kjenner den næringen ganske godt, i alle fall de mindre aktørene – hvor sårbare ting er, og hvor avhengig man er av de ulike konjunkturene. Det er en næring som er sårbar og utrolig viktig. En av de tingene de er sårbare for, er renten når det gjelder egenfinansiering av egen virksomhet, det er mange som også der har ganske store kapitalkostnader. I tillegg er det også viktig at privatpersoner og bedrifter tør å investere. For mange av de mindre bedriftene i MEF er det nettopp mange av de små oppdragene, summen av de små oppdragene i lokalsamfunnet, som skaper aktivitet. Derfor er veldig høye renteøkninger for entreprenørbransjen en av de mest sårbare tingene, akkurat som det er for private husholdninger. Det er selvfølgelig en særdeles viktig bransje, og det er viktig at vi har stabilitet i økonomien og i den økonomiske styringen.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:19:29]: Rente er sikkert viktig, det er det for alle, men der peiker ein på heilt andre ting. Direktøren seier vidare: Det er desse bedriftene, medarbeidarane, som byggjer, brøyter og held ved like vegar, sørgjer for sikring av gatelys, planerer tomter og areal på skolebygg og annan infrastruktur, sprengjer i fjell, ryddar skog og tek vare på avfall. Om det vert borte, er ei av ryggradene i norsk næringsliv borte, seier administrerande direktør i MEF, Julie Brodtkorb.

Finansministeren viser gjennom landbruksoppgjeret at han forstår at ein ekstrem auke av gjødselprisar treng tiltak frå staten. Det er ingen forskjell på MEF-medlemmene. Dei er i ei krise fordi dieselprisane aukar ekstremt, seier ho vidare.

Er det då slik at drivstoffprisar ikkje er viktig, rente og alle andre ting er viktig, og at det MEF seier her, er feil? Er det det finansministeren eigentleg meiner?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:20:22]: Regjeringen er veldig opptatt av å holde hjulene i gang og også sørge for at vi viderefører det vi nå ser, at vi har rekordlav ledighet. Det har aldri vært flere nordmenn i jobb enn det er akkurat nå. Det er rekord i antall nordmenn som går på jobb hver dag, og vi har som mål at den rekorden skal bli slått, at det blir enda flere. Det er også en av utfordringene.

Maskinentreprenørene er en utrolig viktig næring og har en del sammensatte utfordringer. En av utfordringene de også har sett, og som bl.a. selskap som Veidekke har gått ut med, er utfordringen med å rekruttere fagfolk. Det er en veldig blandet situasjon også for en del av maskinentreprenørene å klare å få tak i nok og kvalifiserte fagfolk. Likevel skal en ta på alvor hver enkelt bedrift. Noe av det som kan være sårbart, er hvis det blir satt på for mange bremser slik at for mange prosjekter, spesielt i det private, stopper opp. Veldig mange av de små aktørene er spesielt avhengige av mange små private oppdrag.

Roy Steffensen (FrP) [11:23:59]: Jeg prøvde meg med å gi litt skryt, for jeg trodde det kanskje ville føre til at det var lettere å få svar på selve hovedspørsmålet, men jeg registrerer at jeg ikke fikk det. Jeg spurte hva som må til for at regjeringen også vil gjøre tiltak som demper de høye prisene på drivstoff, og det valgte finansministeren å la være å svare på.

Vi registrerer at strømregningen kan – og bør – kompenseres, men altså ikke drivstoffregningen. Jeg lurer på om finansministeren kan redegjøre litt for hva som er den prinsipielle forskjellen på at det er greit å kompensere for strøm, men ikke for drivstoff, og om han kan si om det er helt utenkelig at regjeringen vil komme med tiltak mot de høye drivstoffprisene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:24:42]: For å svare på det som gjelder strøm, er det fordi vi ser at den andelen av husholdningenes inntekter som brukes på strømregningen, med de høye strømprisene som det lå an til, hvis vi ikke hadde innført den nye ordningen, hadde blitt veldig høy. Så det er den faktoren utenom renta som slår mest inn. I en klassisk familie er det de to faktorene som er de største usikkerhetsmomentene. Derfor var den sikringsordningen for strøm så viktig, for Norge er som det er. Det var også viktig at vi reduserte avgiftsnivået fra slik det var under Høyre og Fremskrittspartiet, for vi gjorde ikke bare grep i områdene med høy strømpris, vi gjorde også grep i områdene med lav strømpris, som f.eks. i Midt-Norge.

Så mente også vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet at det avgiftsnivået som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo på drivstoff, var for høyt. Derfor satte vi avgiftene ned, i tillegg til at vi kuttet i pendlerfradraget.

Roy Steffensen (FrP) [11:25:37]: Statsråden sier at det ble gjort noe med strøm fordi det var en så betydelig sum for husholdningene. Men når det gjelder bedrifter, f.eks. i anleggsbransjen, som man også var innom i forrige spørsmål, ser vi at de nå opplever økte priser på sprengstoff, betong, stål og strøm, og ikke minst på diesel, og de frykter at det kan gå mot permitteringer, oppsigelser og i verste fall konkurser hvis ingenting blir gjort. De sier bl.a. selv at de i enkelte tilfeller jobber gratis fordi de allerede er på offentlige kontrakter som er bundet opp med priser som de ikke får gjort noe med.

Da lurer jeg på om statsråden har vurdert en krisepakke for den næringen, for å kompensere for de økte utgiftene, eller om man har tenkt å gjøre som f.eks. Frankrikes statsminister, som har sendt brev til offentlige etater om at de skal være imøtekommende med å endre på inngåtte kontrakter for å redusere kostnadene for bedriftene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:26:41]: Som jeg sa i stad: Noe av det viktigste for veldig mange entreprenører nå er at vi klarer å holde hjulene i gang, at privatpersoner tør å gjøre små investeringer, og at små bedrifter tør å gjøre forbedringer i sin virksomhet.

En av de største utfordringene for de mange tusen som nå må ta beslutninger om hva de gjør, er uroen for renten. Derfor er det viktig at vi fører en ansvarlig økonomisk politikk som gjør at folk ser at den økonomiske politikken ikke forsterker rentebanen ytterligere enn det Norges Bank har lagt til grunn, eller at de internasjonale faktorene slår kraftig inn også i norsk økonomi. Det er ikke minst viktig for anleggsbransjen, som er veldig avhengig av konjunkturer.

Så er vi alle opptatt av å ha en levende og god anleggsbransje i hele Norge. Det er en viktig og stor næring som sysselsetter mange folk. Det er mange dyktige mennesker der, og det er mange folk som også har startet egen virksomhet, og sånn vi ser det nå, er en av de store utfordringene for dem at norsk økonomi kommer dårligere ut gjennom en høyere renteøkning enn det som er varslet.

Geir Jørgensen (R) [11:31:03]: Takk for svaret. Jeg er glad for at det ser ut til å være bevegelse i denne saken. En organisasjon som WWF har betegnet dette fisket som miljøkriminalitet, og Naturvernforbundet har i mars i år gått inn for å forby bunntråling i dette havområdet. Norskerenna er et helt spesielt havområde med veldig mange arter. Spørsmålet til statsråden blir da: Vurderes det å forby bunntråling i dette området når en eventuelt ny Skagerrak-avtale skal forhandles om?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:31:43]: Det at vi har anledning til å drive et grensekryssende fiske der en trål kan startes i en økonomisk sone og dras over grensen og inn i en annen, er en unik ordning for Skagerrak. Det innebærer at fartøy kan tråle over sonegrensen uten at trålen heves. Det stilles ikke krav om melding om grensepassering og fiskestart og -stopp, som ellers i norsk økonomisk sone.

Dette grensekryssende fisket er begrenset, og norske fartøyer står kun for et mindre antall hal. Likevel har muligheten til å drive et slikt grensekryssende fiske virkninger for kontroll generelt i Skagerrak, og jeg tror jeg vil si det slik: Det er kanskje den største utfordringen vi har for å håndheve og drive kontroll.

Norge har over flere år tatt opp behovet for bedre kontroll av grensekryssende fiske overfor EU og bilateralt med fiskerimyndighetene i Danmark og Sverige før denne regjeringen tiltrådte, og dette har så langt ikke gitt gode løsninger. Jeg har derfor denne uken tatt saken opp med EU-kommissæren, Sinkevi?ius, og jeg vil ta opp igjen saken på nytt med den danske kollegaen når vi møtes.

Geir Jørgensen (R) [11:32:54]: Jeg vil benytte anledningen til å gjøre noe sjeldent: å berømme fiskeristatsråden for å ha holdt det norsk-russiske fiskerisamarbeidet utenom EUs sanksjonspakke. Da næringskomiteen besøkte Brussel i forrige uke, ble vi informert om at på grunn av brexit har EU svekket sin posisjon innenfor fiskeri, og Storbritannia har kommet styrket ut. I forlengelsen av dette kan man jo forvente et større press og en vanskeligere forhandlingspartner, altså vanskeligere forhandlinger med EU om fiskeri, ettersom de har kommet dårligere ut nå. Ser statsråden på noen måte at disse tingene kan være med og vanskeliggjøre ny enighet om en bedre avtale om fiskeripraksisen i Skagerrak?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:33:57]: Nå er kanskje representanten Jørgensen litt på siden. Jeg vil understreke at Norge har hatt en krystallklar linje gjennom hele Ukraina-krisen. Vi samarbeider med våre naboland, vi samarbeider med EU, og vi innfører de strengeste sanksjonene i historien mot noe enkelt land. Hver gang vi har implementert disse sanksjonspakkene som EU har besluttet, har vi foretatt vurderinger av om det er behov for norske tilpasninger. Fiskerisamarbeidet er viktig for Norge, det er en grunnleggende norsk interesse å forvalte fiskestammene i Barentshavet på en god måte. Skulle de settes i spill, vil det kunne bli et stort problem for fiskerinæringen og for samfunn langs hele kysten vår i mange tiår.

Når det gjelder samarbeidet med EU, opplever jeg at vi har gode samtaler, men den avtalen som ligger til grunn for det grensekryssende fisket, er behandlet her i Stortinget, og det er en avtale som vi har med EU som bygger på en gammel avtale fra 1960-tallet med Sverige og Danmark. (Presidenten klubber.) Så her er det utfordringer å ta tak i.

Ingjerd Schou (H) [11:38:12]: Under Norad-arrangementet «Tall som teller 2022» i går uttalte utviklingsministeren:

«Vi arbeider nå med en ny og forsterket matsatsing. Den skal framlegges tidlig i høst, og støttes av budsjettforslaget for 2023.»

Mange kriser til tross og i lys av at vi befinner oss midt i en global matkrise – kan den framskyndes?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:38:38]: Innsatsen for matsikkerhet ble trappet opp med de første endringene på statsbudsjettet som den nye regjeringen foretok, med en betydelig påplussing. Både kortsiktig humanitær bistand for matsikkerhet og vår innsats for å legge til rette for økt klimatilpasset produktivitet i særlig afrikansk landbruk kommer også til å prioriteres økonomisk i inneværende år. Jeg vil derfor si at dette er «work in progress», men selve strategien vil legges fram tidlig på høsten, fordi vi har grundige konsultasjoner med både internasjonale samarbeidspartnere og ikke minst norsk sivilsamfunn. Det er ikke til hinder for at vi kan trappe opp innsatsen gjennom budsjett allerede før den tid.

Ingjerd Schou (H) [11:39:39]: Jeg hører at statsråden ikke svarer helt konkret på hvorvidt den kan framskyndes. Men jeg skal ta en annen vinkling: I en pressemelding denne uken sier regjeringen at den foretar en reversering, altså et kutt i bevilgningene til FNs matvareprogram. Regjeringen opplyser:

«Nå fordeles ytterligere 285 millioner kroner til organisasjonens arbeid i andre land.»

Jeg støtter denne økningen, men kan statsråden forklare hvor pengene tas fra?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:40:17]: Jeg viser til at humanitær innsats strengt tatt faller inn under utenriksministerens konstitusjonelle område, samtidig som vi selvfølgelig koordinerer tett både den kortsiktige og den langsiktige innsatsen for økt matsikkerhet.

Justeringene på inneværende års budsjett når det gjelder humanitær innsats, vil vi også komme tilbake til i forbindelse med presentasjonen av revidert nasjonalbudsjett i morgen.

Aleksander Stokkebø (H) [11:43:40]: Takk for svaret. Jeg er veldig glad for at vi deler et felles engasjement. Noen dokumentasjonskrav er nødvendige, andre er det ikke. Høyre gjorde en rekke forenklinger, bl.a. i kravet til legeerklæring ved søknad om pleiepenger. Slik sparer vi tid og krefter for familier i en allerede vanskelig situasjon. Som statsråden var inne på, må vi vurdere framover om noe dokumentasjon kan skje sjeldnere, om antall innsendinger kan bli færre, og om vi kan bli flinkere til å bruke informasjon på tvers av etater, slik at familier ikke må sende inn de samme opplysningene flere ganger. Målet må også være at en skal slippe å dokumentere jevnlig at varige tilstander fortsatt er varige. Jeg ser dette som en betryggende uttalelse fra statsråden om at det faktisk vil skje konkrete, nye forenklinger for familiene. Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Når kan vi forvente at de første konkrete resultatene materialiserer seg?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:44:42]: De forslagene jeg gjorde rede for, er nå ute på høring. Vi vil gå igjennom høringssvarene når så har skjedd, og fremme forslag om regelverksendringer der det er behov for det.

Når det gjelder styringsdialogen vi har med Arbeids- og velferdsetaten om det jeg nevnte innledningsvis i mitt svar, knyttet til at det ikke er alt som trenger regelverksendringer, er det både en løpende dialog og et arbeid som allerede er i gang.

Jeg er glad for at vi deler dette, og i Likeverdsreformen, Meld. St. 25 for 2020–2021, som den forrige regjeringen la fram, er dette også omtalt. Der understrekes det også at det er behov for en viss dokumentasjon, nettopp for å sikre at de som har rett til tjenesten, får den tjenesten de har krav på.

Aleksander Stokkebø (H) [11:45:37]: Jeg takker for svaret og ser fram til arbeid og samarbeid for å forenkle hverdagen for familiene.

Anna Molberg (H) [11:48:57]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er gledelig å høre at vi deler bekymringene rundt disse ungdommene, som rett og slett ikke finner sin plass i skole og arbeidsliv. Vi har per i dag over 21 000 uføretrygdede mellom 18 og 29 år, og dette er et tall som bare øker, som også statsråden var inne på. Én årsak er at flere blir raskere avklart, fordi den forrige regjeringen som kjent gjorde noen endringer der. En annen årsak er de medisinske framskrittene, som gjør at flere rett og slett overlever og lever lenger. Men en tredje årsak er jo, som statsråden var inne på, en stor økning i psykiske lidelser blant barn og unge. Dette er en veldig skremmende økning, og vi er alle bekymret for denne utviklingen. Mitt spørsmål til statsråden blir: Burde vi gjøre mer for å forstå hvorfor dette skjer? Burde vi gjøre mer for å forstå de bakenforliggende grunnene til at flere unge får psykiske lidelser?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:50:02]: Det korte svaret er ja. Jeg mener at følgeforskning på dette feltet er viktig, men jeg mener at det også er viktig å ha kunnskap om tiltak som virker. Her ser jeg muligheten til at veldig mange av de menneskene kan komme seg i arbeid eller utdanning og klare seg godt i livet og stå på egne bein, og det vil være viktig i seg selv. Derfor synes jeg at IPS ung er et viktig tiltak, for det handler nettopp om at den enkelte får tett og individuell oppfølging, og at det er et samarbeid med både arbeidslivet og utdanningssektoren for å få det til. Jeg tror vi deler målsettingen, og så er både kunnskap og de konkrete tiltakene, det å få flere inn i denne typen tiltak, viktig.

Anna Molberg (H) [11:51:05]: Jeg takker for svaret. Det er en stor gruppe ungdommer som fullfører videregående skole, men som forsvinner under jorden i ettertid, før de havner på Nav. Mange av disse ungdommene blir boende hjemme, sitter på gutte- eller jenterommet og har ikke en meningsfull hverdag.

Jeg registrerer at vi deler målsettingen om å få flere av disse inn i meningsfylt virke, men samtidig forsvinner mange av disse ungdommene ut av statistikken før de kommer inn i Nav-systemet. Så mitt siste spørsmål til statsråden blir hvordan regjeringen følger denne gruppen ungdommer før de havner på Nav, og etter at de har kommet seg ut av videregående skole. Hvordan kan vi bedre fange opp ungdommer som blir værende hjemme uten mål og mening?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:52:01]: Det som representanten her tar opp, er en relativt kompleks problemstilling, for voksne mennesker har også rett til å velge selv. Mens barn og unge som går i skoleverket, følges tettere både gjennom det generelle skole- og utdanningstilbudet og også i helsetjenestene, står voksne egentlig litt på egne bein. Jeg tror at det å gi den gruppen som da faller utenfor, en individuell og tett oppfølging fra Nav og å gi de ansatte i Nav mer tillit til å bruke sin faglighet til å finne gode tiltak som passer den enkelte, er et veldig viktig arbeid, som vi bl.a. følger opp i tillitsreformen.

Bård Hoksrud (FrP) [11:55:37]: Jeg takker statsråden for svaret.

Torgunn og Bodil lever med dette hver eneste dag. Utfordringen er at man føler at det er ganske urettferdig, fordi det som er alternativet, er at Torgunn kan bli syk, at hun da etter hvert går over på AAP og etter hvert blir uføretrygdet, mens hun faktisk om noen år kanskje kunne jobbet, fordi Bodil kanskje vil trenge en institusjonsplass. Men det vil være veldig dårlig både for Torgunn og ikke minst for samfunnet, fordi man da sender noen veldig dårlige signaler herfra, fra det offentlige.

Jeg synes det er bra at statsråden sier at dette er noe hun vil se på om, men jeg håper at man gjør dette ganske fort, for vi har sett en trend de siste årene – at stadig flere unge blir demente og får alzheimer. Det er en helt annen utfordring enn det kanskje var før, da dette gjaldt eldre. Så jeg vil likevel gjerne utfordre statsråden på noen tidsperspektiver. Hvor lang tid tror man det vil ta før man kan få på plass noen løsninger?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:56:39]: Som jeg sa i mitt svar, ser vi nå på dette. Men det er også noen utfordringer knyttet til dette. Det er mange sammensatte problemstillinger som vi skal finne en løsning på i fellesskap. Det gjelder de pleietrengende, men også de pårørende og deres tilknytning til arbeidslivet, arbeidsgiverne som sådan og samfunnet som helhet. Vi ønsker å se dette i en større sammenheng knyttet til at vi ønsker at eldre og andre pleietrengende skal kunne bo trygt hjemme så lenge som de selv ønsker det.

Jeg har lyst til å tilføye at den primære ordningen er kommunal omsorgsstønad, og siden jeg ikke kjenner dette konkrete tilfellet godt nok, vet jeg heller ikke hvorfor ikke dette kan være aktuelt i dette tilfellet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:57:41]: Ja, det er nok sånn at omsorgslønn er en kommunal ordning. Det er en rettighetsfestet ordning som man skal kunne få, men så er det veldig forskjellig fra kommune til kommune i hvor stor grad man har ressurser og muligheter til å kunne bruke den ordningen. I dette tilfellet har man utfordret både kommunen, Nav og statsforvalteren – alle de offentlige ordningene er utprøvd og sett på muligheten for. Men det er altså sånn at ingen av dem vil kunne fungere for denne familien. Det er det som er så frustrerende. Jeg får samme tilbakemeldinger fra andre som opplever at den ene partneren blir dement når man er ung, og det betyr at det haster å få på plass tiltak. Jeg er glad for at statsråden sier at dette er noe man jobber med, at dette er noe man må se på. For Torgunn, Bodil og alle de andre som gjerne vil få lov til å være sammen den tiden man har, når man fortsatt er så frisk at man kan være sammen, er det en viktig verdi. Derfor vil jeg utfordre statsråden på at dette må skje fort, og jeg håper at statsråden vil følge opp dette.

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:58:46]: Som jeg allerede har sagt, skal jeg se på dette. Grunnen til at jeg nevnte ordningen med omsorgsstønad, er nettopp at det kanskje er den ordningen som er ment å treffe i en slik situasjon, der en voksen pårørende tar vare på en voksen pasient. Når det gjelder pleiepenger, er disse først og fremst rettet mot foreldre med omsorg for barn, og som gjelder fram til barnet er fylt 18 år, eller hvis man pleier noen i livets sluttfase.

Dette skal vi se på, og vi må se det i sammenheng med eksisterende ordninger, men også sørge for at de målene vi har med tanke på omsorg, nås, også med de eventuelle nye ordningene.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:03:00]: Først vil jeg si at jeg synes det er bra at regjeringen viderefører Solberg-regjeringens pårørendestrategi med handlingsplan. Der var det en rekke viktige tiltak som også statsråden var inne på. Det er viktig at disse tiltakene settes i gang, for det er mange pårørende som opplever en stor belastning, og som trenger avlasting. Det er 800 000 pårørende i Norge. Det er mange pårørende som opplever fragmenterte tjenester, der en blir mer sårbar i en allerede veldig sårbar situasjon.

Så må jeg si at når jeg leser Hurdalsplattformen, er vel kanskje ikke ambisjonene der like høye for pårørende. Jeg skulle ønske at det var mer der. Men mitt oppfølgingsspørsmål er: Hvordan har regjeringen tenkt konkret å styrke samarbeidet med bruker- og pårørendeorganisasjonene og frivilligheten? Og hvordan skal en videreføre og styrke støtten til pårørende, rent konkret?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:04:02]: Regjeringen har startet arbeidet med flere reformer hvor pårørende er en viktig ressurs og blir invitert inn i arbeidet. Vi har startet arbeidet med en reform som skal gjøre det trygt for eldre å bo lenger hjemme, bo trygt hjemme-reformen. Der vil pårørende få en sentral plass i arbeidet, fordi det er viktig å sikre at pårørende får nødvendig og forutsigbar støtte og avlasting, og vi vil sørge for at vi får innspill fra pårørende i arbeidet med den reformen. Der er vi i gang med en åpen og inkluderende prosess, og vi inviterer til egne innspillsmøter både nasjonalt og regionalt i løpet av året. Resultatet fra den nasjonale pårørendeundersøkelsen for 2021 vil snart bli publisert. Det er en undersøkelse som gir et bilde av pårørende til de mest sårbare pasientgruppene og deres behov, og vi vil følge opp det den undersøkelsen vil gi oss av ny kunnskap.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:05:05]: Den pårørendestrategien Solberg-regjeringen la fram, strekker seg fra 2021 til 2025. Det betyr at mange av disse tiltakene skal innfases i løpet av den tidsperioden som strategien og handlingsplanen gjelder for. Statsråden var inne på at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp tiltakene i strategien. Mitt siste spørsmål til statsråden er når en kan forvente at en får forenklet den hjelpestønadsordningen som er nevnt i Hurdalsplattformen, og som også er et viktig tiltak i pårørendestrategien for å bidra til at pårørende får bedre støtteordninger til å kunne være pårørende, også sett opp mot det å stå i arbeidslivet samtidig som en skal være pårørende for sine nærmeste.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:05:59]: Jeg har ikke noen dato til representanten Svardal Bøe med tanke på hvordan det tiltaket står i dag, men det skal jeg ta med meg og følge opp. Det er Helsedirektoratet som har fått oppdraget, og de har også fått beskjed om at tiltakene i strategien etter hvert skal fases inn. Så det er et oppdrag som er gitt.

Sandra Bruflot (H) [12:09:12]: Statsråden og jeg er enige om at det er bra at barnekoordinator kommer på plass. Jeg er likevel litt nysgjerrig på om det er tilstrekkelig at en veileder kommer i september når dette skal settes i gang fra august.

Familier som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, har også rett til en barnekoordinator. Så jeg lurer også på hvordan statsråden vil sørge for at familiene er klar over denne rettigheten.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:09:43]: Det er viktig at man har gode tilbud lokalt i kommunene, som møter familier som har barn som enten er alvorlig syke eller har store hjelpebehov. Det opplever jeg er noe kommunene jobber med hele tiden.

Dette er en lovfestet rett som Stortinget har bedt om, lagt fram av den forrige regjeringen. Det er også statsbudsjettet for i år, hvor rammene for oppfølging av dette kravet også er lagt. Det er den framdriften som ligger der, lagt fram av den regjeringen jeg regner med representanten Sandra Bruflot støttet. Vi har i tillegg, gjennom tilleggsbrevet, også styrket kommunene i årets budsjett med 2,5 mrd. kr.

Her er det viktig at kommunene jobber godt sammen, og det er viktig at det også følges opp av de nevnte direktoratene, og at vi evaluerer dette godt.

Sandra Bruflot (H) [12:10:45]: Jeg håper og tror at kommunene da er klare til å ta det ansvaret overfor de familiene som allerede har barn med alvorlig sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Jeg lurer likevel på om det gjøres noe spesielt for å sørge for at de familiene som venter barn med disse utfordringene, også er klar over hvilke rettigheter de har, helt fra starten.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:11:13]: Der mener jeg at de endringene som flertallet i Stortinget gjorde i bioteknologiloven, er viktig. Det å tilby en god svangerskapsoppfølging er viktig, slik at man tidlig i svangerskapet kan vite hva som venter både mor og familien. Tilbud om tidlig ultralyd blir nå en realitet. Det vil være viktig for familiene som får kunnskap om at det kan være en krevende hverdag for det barnet som blir født, at det følges opp med den kommunen familien bor i. Så det er en viktig del av dette.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:14:21]: Det gleder meg at statsråden er tydelig på hvordan man vil følge det opp. Jeg mener også det er positivt at det gjøres ganske raskt. Vi vet hvor utrolig krevende det er for mange av dem det gjelder – ikke minst de pårørende – når det ikke er koordinert, og når man ikke føler at alle som skal hjelpe til, særlig koordinatorfunksjonen, følger opp den individuelle planen, som på en måte er avtalen mellom partene.

Jeg vil gjerne følge opp ved å spørre statsråden om følgende: Det er bra med forskrift og en veileder, men vil hun også påse at dette faktisk følges opp i kommunene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:15:22]: Jeg vil først svare på hvordan jeg som ansvarlig statsråd vil følge det opp. Min oppgave er å gjennomføre forskriftsarbeidet og sikre at vi har de myndighetsorganene som skal påse at dette blir praktisert på riktig måte.

Til det siste, om hvordan dette nøyaktig slår ut: Da må jeg henlede oppmerksomheten til de proposisjonene som Stortinget har behandlet knyttet til flyktningsituasjonen og migrasjon. Der har Stortinget sluttet seg til at disse rettighetene, retten til både en individuell plan og en barnekoordinator, som det forrige spørsmålet jeg svarte på, gjaldt, er rettigheter man kan se på hvis man kommer i en situasjon hvor helsetjenesten blir overbelastet. Jeg tenker at det som er riktig at jeg prioriterer, er å sørge for at forskrift og det som må være på plass for at kommunene skal kunne oppfylle sine forpliktelser, er på plass.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:16:28]: Jeg har respekt for det. Samtidig er det ufattelig viktig at vi klarer å hjelpe bedre, og at tjenestene er bedre koordinert enn de har vært. Hele formålet med likeverdsreformen er jo nettopp at man skal klare å ta viktige, nye grep på dette området. Noe av det som ble påpekt, er rett og slett kompetansen og opplæringen i bruk av individuell plan og koordinatorfunksjonen. Ikke så mye et spørsmål, men mer en merknad fra min side: Dette vil vi følge opp også fremover, for det er utrolig viktig at dette ikke settes til side eller ikke følges opp i kommunene. Det er avgjørende viktig for dem det gjelder, å få god oppfølging og god koordinering.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:17:32]: Jeg er helt enig i det, og i en normalt oversiktlig situasjon synes jeg det er veldig riktig å etterspørre dette. Men jeg synes heller ikke at Stortinget skal være tvetydig, for vi har jo sagt at dette er noe av det man kan tolerere, at hvis det kommer et økt antall flyktninger hit og man får et press på helsetjenesten, kan man fravike. Men det er viktig at man fortsetter opplæringen, og situasjonen er veldig forskjellig fra kommune til kommune. Noen har jo ikke mottak. Når flyktningene kommer, er det mottak og den første delen som er avgjørende. Dette er en utfordring først når vi får bosatt et stort antall flyktninger. Så jeg er helt enig med representanten i at det er viktig at det er trykk på dette arbeidet, og at vi kommer videre med det som er Stortingets målsetting, at man skal bedre koordinere tjenester, og at man skal få en plan for de tjenestene og den behandlingen man mottar.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:20:45]: Takk for svaret. Jeg er glad for at statsråden sier hun vil jobbe videre med det som et likestillingsverktøy, for dette haster for dem det gjelder.

Mammaen til Hanne har en funksjonshemming som gjør at hun ikke uten videre kan delta på foreldremøter, stille opp som heiagjeng på fotballbanen eller møte på jobb uten bistand fra en assistent. Hun trenger hjelp til å stå opp, kle på seg, kjøre til jobb de dagene hun ikke har hjemmekontor, og for å kunne delta på foreldremøter og dugnader på lik linje med de andre foreldrene i klassen til Hanne.

Da utvalget la fram sin innstilling, var den dessverre ikke enstemmig, og et flertall, altså 7 av 13 medlemmer, tok dissens til innstillingen. Det som omtales som utvalgets forslag, er altså forslag fra et mindretall og ikke et flertall i utvalget – noe som jo er spesielt i seg selv. Vil statsråden i sitt arbeid med oppfølgningen av BPA-utvalgets utredning legge vekt på det de funksjonshemmedes representanter i utvalget foreslo, slik at BPA vil bli utformet som et likestillingsverktøy?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:21:49]: Jeg vil understreke betydningen av en god høring, og at vi får inn mange innspill når utvalget, som representanten helt riktig påpeker, ikke ga oss noen særlig entydige anbefalinger. De var delt, og det var i hvert fall ikke noen klare anbefalinger i den NOU-en. Desto viktigere er det med en god høring, og så skal vi bearbeide de høringsinnspillene vi får, og følge opp det når høringsfristen har gått ut.

Men det er en rekke dilemmaer med denne ordningen. Den er veldig god for brukerne, men den fungerer ikke godt nok som et likestillingsverktøy. Det er også noe med dagens ordning som gir uheldig forskjellsbehandling mellom funksjonshemmede og også ulik praksis i ulike kommuner. Så det er viktig at vi følger opp dette.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:23:40]: Det som er viktig for regjeringen i det videre arbeidet, er at vi får en god brukerstyrt ordning som sikrer likebehandling, er bærekraftig og kan praktiseres likt i de fleste kommunene. Utover det vil ikke jeg forskuttere noen konklusjoner, men jeg synes det er viktig at vi får en god høring, og den høringsfristen går ut i juli. Da vil vi starte arbeidet med å bearbeide og følge opp de anbefalingene som ligger både fra utvalget og også fra høringen.

André N. Skjelstad (V) [12:27:21]: I perioden 2003–2016 fikk i overkant av 60 masterutdannede psykologer fra Ungarn kvalifikasjonslisens, hovedsakelig i form av krav om ett års veiledende praksis og deretter autorisasjon som psykolog i Norge. Statsråden har tidligere ikke villet utvide den ordningen for de studentene som har begynt bachelorprogrammet ved ELTE, fordi de formelt sett ikke har begynt på toårig masterutdanning. Mange av disse har i dag fullført utdanningsløpet, men får ikke samme mulighet til å kvalifisere seg som eldre studenter i Norge.

Arbeiderpartiet lovte å finne en løsning på saken. Ifølge Khrono lovte daværende stortingsrepresentant Kjerkol selv å finne en løsning sommeren 2021. Vil statsråden gjøre ting rett igjen, for å gjøre opp for de falske forhåpningene som disse studentene fikk da de tok sitt valg for yrkeskarrieren, basert på lovnaden som hun ga?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:28:16]: Det er viktig for meg å si at disse kandidatene er ønsket og har en kompetanse helsetjenesten vår trenger, og de kan jobbe i helsetjenesten i Norge i dag. To rettsinstanser samt EFTA-domstolen har bekreftet at de ELTE-utdannede er utdannet til et annet yrke enn den norske psykologutdanningen. Det er fakta som enhver statsråd er nødt til å forholde seg til.

For personer som av ulike grunner velger å starte på masterutdanningen etter at det ble kjent at Helsedirektoratet endret praksis, var det tidligere besluttet at de ikke kunne få et kvalifiseringsprogram. Jeg har stor forståelse for at studenter finner det utfordrende å forholde seg til godkjenningspraksiser som endrer seg – det har jeg stor forståelse for – men jeg mener at det er et begrenset handlingsrom her.

André N. Skjelstad (V) [12:29:13]: Det jeg hører nå, er at statsråden ikke står ved den lovnaden som hun tidligere har gitt. Jeg har også sjekket det som gjelder den fagligheten opp mot EFTA. I sum handler dette om at statsråd Kjerkol ikke vil bruke mer penger på å få de 70 psykologistudentene autorisert.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:29:42]: Dette er en stråmannsargumentasjon. Man prøver å lage en forestilling og argumentere for den, men det er ikke tilfelle at den er riktig. Vi har jo utforsket det mulighetsrommet som finnes, og vi mener at dette er kompetanse som det er bruk for i norsk helsetjeneste. Mange vil nyttiggjøre seg deres kompetanse uten at de har en beskyttet psykologtittel. Det er avklart i to rettsinstanser samt EFTA-domstolen at disse kandidatene har en annen kompetanse enn den norske psykologutdanningen. Det er noe som er besluttet utenfor statsrådens myndighet.

Seher Aydar (R) [12:33:54]: Jeg må berømme regjeringen for at de har startet arbeidet med å avvikle privatiseringsreformen som blir kalt fritt behandlingsvalg, og ikke minst for at det blir satt ned et utvalg som skal se på profitten i de kommersielle tjenestene. Men etableringen av sykehuset Aleris skjer uavhengig av det, og det skjer i dag. Det skjer i den landsdelen hvor vi faktisk har størst utfordringer med å rekruttere helsepersonell. Vi har det problemet over hele landet, men særlig i Nord-Norge er det spesielt krevende å rekruttere helsepersonell. Aleris sier selv at de kommer til å ansette mange, og at det kommer til å bli en ikke ubetydelig arbeidsplass i Bodø.

Deler statsråden bekymringen for at et stort privat sykehus i Bodø vil svekke det offentlige tilbudet i regionen ved å binde opp helsepersonell som trengs for å sikre det offentlige tilbudet?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:34:52]: Bakgrunnen for at private aktører etablerer seg, må jo aktørene selv svare for. Jeg mener i hvert fall at det regjeringen gjør med vår politikk, er å prioritere langsiktige avtaler når man bruker ideelle og private behandlingsinstitusjoner som en del av den offentlig finansierte behandlingen. Den nevnte aktøren Aleris Bodø har også avtale med Helse Nord på noen områder. Utover det har jeg ikke god nok oversikt over hvor stor del av deres aktivitet som skal være helkommersiell, eller hvor stor aktivitet som dekker pasientbehandlingen som er å regne som en integrert del av Helse Nords sørge-for-ansvar. Det har jeg rett og slett ikke oversikt over. Men det er ingen tvil om at jeg ønsker en sterk offentlig helsetjeneste og prioriterer å styrke de regionale helseforetakene i det målet.

Seher Aydar (R) [12:35:55]: For det første lurer jeg på hva statsråden mener når hun sier ideelle og private. Mener hun egentlig private ideelle og private kommersielle? I så fall håper jeg hun kan si det framover, så vi forstår hvilke selskaper vi snakker om.

Aleris har selv sagt at den største veksten hos dem er pasienter som selv betaler for tjenestene. Det er deres egne ord. Og vi vet jo at under pandemien har vi sett at mange kommersielle helsefirmaer har vokst seg store ved å selge tjenester til kommunene, men også ved å tilby private tjenester. Pengene reinvesterer de nå i å bygge f.eks. sykehus i Bodø.

Så er spørsmålet hva konkret regjeringen vil gjøre for at denne utviklingen ikke skal fortsette utover det som er blitt sagt om utvalg osv. som kommer, og avvikling av fritt behandlingsvalg, som ikke ville stått i veien for akkurat dette uansett.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:36:43]: Svaret på det er å ha en sterk, god offentlig helsetjeneste som dekker innbyggernes behov for helsehjelp og avansert behandling. Det gjør vi gjennom de årlige budsjettene. Vi har styrket sykehusene i budsjettåret vi nå er i, med 2,4 mrd. kr. I Helse Nord har man en spredtbygd befolkning, men behov for spesialisert pasientbehandling i akkurat like stort omfang som oss som bor i andre deler av landet. Det er Helse Nord som har sørge-for-ansvaret. Derfor er det viktig for meg å sette Helse Nord godt i stand til å ivareta det, og det mener jeg vi gjør gjennom både de kortsiktige tiltakene, som handler om å bedre økonomien, flere utdanningsstillinger og å sikre godt kvalifisert personell, som er den viktigste innsatsfaktoren for en sterk offentlig helsetjeneste.

Mari Holm Lønseth (H) [12:40:49]: Takk til statsråden for svaret. Jeg er veldig glad for at regjeringen velger å videreføre digitaliseringsstrategiene som den forrige regjeringen hadde. Det tror jeg kan føre til at mange av de menneskene som virkelig trenger det, vil få bedre tjenester framover. Jeg er også enig med statsråden, som har gode poeng når det handler om det å koordinere på tvers av ulike sektorer, for det er ofte det som kan bli noe utfordrende når man driver med digitaliseringsprosjekt som favner flere. Forstår jeg slutten av svaret til statsråden som at dette er noe man tenker å koordinere internt i regjeringen, eller tenker man også å ha andre måter for å bidra til bedre samhandling og koordinering på tvers av etatene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:41:34]: Dette er et arbeid som koordineres av regjeringen – akkurat som av den forrige. Ansvaret for å følge opp de ulike livshendelsene er fordelt på ulike departementer. Mitt oppdrag er det som representanten spør om. Her er det viktig at man får til et godt samarbeid på tvers, og at man har god forankring også utenfor regjeringskonferansene. Det å få de ulike etatene til å finne felles løsninger på tvers er en av de største utfordringene – å få dette til å snakke sammen. Derfor er det satt av midler fra denne medfinansieringsordningen for at enkelttiltakene skal kunne slippe å lete etter finansiering, men bedre bli koordinert og prioritert.

Mari Holm Lønseth (H) [12:42:29]: Jeg takker for svaret. Jeg tenker jeg kan gå litt tilbake til noe av det statsråden nevnte i sitt første svar, og det handler om denne rettighetsautomaten sett i sammenheng med DIGI-UNG. Det framstår positivt at man ser flere ulike tiltak i sammenheng, sånn at man også får det utnyttet til andre, ikke bare til dem som har alvorlig sykt barn. Kan statsråden si noe om når det vil være aktuelt å ha denne rettighetsautomaten på plass?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:42:59]: Jeg skulle gjerne hatt en tidsplan og en dato til representanten Holm Lønseth for det. Arbeidet er satt i gang, og jeg vil gjerne komme tilbake og si mer om framdrift. Men det er en bra start at arbeidet er satt i gang, og poenget her er at ungdom skal få en enklere tilgang til informasjon om rettigheter og krav. Så vil jo DIGI-UNG være en bredere flate med annen type nyttig informasjon for barn og unge. Jeg tror det er bra at vi ser disse to tingene i sammenheng, selv om hvilke rettigheter man har, er litt mer på må-listen enn på kan-være-nyttig-listen.

Mudassar Kapur (H) [12:46:36]: Jeg takker for svaret.

Kunne statsråden sagt litt mer om hvor mye av midlene som er brukt så langt, om man har noe bilde av det, og hvordan man kommer til å jobbe for å trekke erfaringer, slik at virkemiddelbruken videre også blir god ute i de forskjellige fylkene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:46:58]: Når det gjelder forvaltningen av dette tilskuddet på 5 mill. kr, har bl.a. to kommuner i Trøndelag fått tildelt midler til avlastningstilbud til pårørende og er i gang med prosjekter. Begge prosjektene er noe forsinket og videreføres i 2022. Så er det fire kommuner i Vestfold og Telemark som har mottatt tilskudd. Skien kommune har etablert og tilpasset fast avlastning for en hjemmeboende bruker med store behov. Det er noe som skal videreføres og prøves ut også på kveldstid. Det er kommuner i Agder – Arendal og Vennesla – som har fått tilskudd til avlastningstilbud for pårørende. Der ønsker kommunene i første omgang å kartlegge behov og innhente erfaringer fra andre. Og i Oslo og Viken har både Lillestrøm og Fredrikstad, i tillegg til de prosjektene jeg nevnte, fått tilskudd.

Mudassar Kapur (H) [12:47:59]: Som statsråden nevnte, er disse virkemidlene bundet opp fram til 2025. Når kan vi forvente å få en tilbakemelding fra regjeringen på hva man tenker om veien videre etter 2025, og hvordan vil prosessen være fram til da?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:48:15]: Det blir i 2024 eller 2025.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:51:51]: Tusen takk for svaret. Tilskuddsordningen, som statsråden nevnte til slutt, jobbet vi også med. Den synes jeg er veldig bra, så det fortjener all honnør. Som statsråden var inne på, tror jeg det kan bety at en del organisasjoner kan få tilskudd til å gjøre noe for å legge til rette for dette.

Likevel er det en stor utfordring for mange å ha en brukerstyrt personlig assistent som de kan benytte seg av ikke bare i tilknytning til helseutfordringer og de behovene, men også for å kunne delta på lik linje med alle andre. I den forrige regjeringas regjeringsplattform sto det tydelig at vi skulle definere BPA-ordningen som et likestillingsverktøy og ikke som en helseordning. Så mitt spørsmål er egentlig bare: Er statsråden enig i det? Vil hun gå inn for å definere BPA som et likestillingsverktøy, sånn at man faktisk har krav på BPA-timer til mer enn bare å få oppfylt sine mest nødvendige behov?

Statsråd Anette Trettebergstuen [12:52:52]: Jeg helt enig med representanten i at BPA er en avgjørende og viktig ordning for at folk skal kunne få lov til å delta på alle samfunnsområder, på lik linje med alle andre.

Nå er det slik at BPA-ordningen sorterer under helseministeren og ikke meg, men regjeringen er tydelig på at vi nettopp ønsker at BPA-ordningen skal være et verktøy for deltakelse og likestilling. Men ansvaret ligger altså under helse- og omsorgsministeren. Den utredningen som nå er på høring, har høringsfrist 1. juli 2022, og så vil helse- og omsorgsministeren komme tilbake til hvordan vi skal organisere akkurat den tjenesten.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:53:32]: Dette har jeg for så vidt forståelse for, men da tolker jeg det dit hen at regjeringa ikke har en uttalt ambisjon om å gjøre dette til et likestillingsverktøy. Da får vi jobbe og bruke høringsrunder til å påvirke, sånn at regjeringa lander rett når det gjelder dette, for det tror jeg er veldig viktig – og spesielt likestillingsministeren bør merke seg det. Det er viktig å få oppfylt alle helsebehovene, men det er jo det som nettopp er utfordringen – at veldig mange opplever at de får hjelp til den biten, men så får de ikke nok timer av kommunene til den andre biten. Selv om det riktignok ikke ligger under likestillingsministerens ansvarsområde, er dette kanskje noe av det aller viktigste for denne gruppen.

Så min utfordring gjelder også det økonomiske, som statsråden var inne på. Vi vet jo at det er mange som sliter med å ha mulighet til å delta på aktiviteter, og mange unge har kanskje en funksjonsnedsettelse i tillegg. Er noe spesielt statsråden gjør, i tillegg til tilskuddsordningen, for å legge til rette for at de ungdommene kan delta på fritidsaktiviteter?

Statsråd Anette Trettebergstuen [12:54:36]: Det er riktig at regjeringen sier klart og tydelig at vi vil at BPA-ordningen skal være et reelt verktøy for deltakelse og likestilling, ikke bare helsehjelp, og det er jo det som er det viktige med den ordningen. Men som sagt må vi komme tilbake til den ordningen etter høringen, og da må helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende svare for hvordan den skal utvikles.

Det er helt riktig at de som har høyest terskel for deltakelse på fritidsaktiviteter, i fellesskap generelt, er barn med foreldre med dårlig økonomi og f.eks. de med nedsatt funksjonsevne, som har fysiske barrierer for deltakelse. Derfor er det viktig å si at egentlig i alt vi gjør, fra den dialogen vi har med idretten, som finansieres av spillemidler, der vi også støtter opp om de prosjektene de har for å få flere med – den nye tilskuddsordningen er et eksempel – og til vi i forbindelse med morgendagens RNB styrker fritidsklubbene, har vi som rød tråd og linje i vår politikk at vi skal bygge ned terskler for deltakelse for alle.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:59:36]: Eg vil takke statsråden for svaret, som er eit svar som belyser godt både kor mykje som allereie skjer på dette området, og kor stort potensial det kan vere vidare. Det er fordi vi er eit land som ikkje berre produserer mykje mat, men mat av veldig høg standard, som tilfredsstiller høge krav, og som eg trur berre vil bli meir og meir etterspurd rundt om i verda i åra framover. Det er stor breidde her, som statsråden òg gjer merksam på.

Oppfølgingsspørsmålet mitt går på det statsråden var inne på heilt på slutten: Når regjeringa no skal ha ein samla eksportstrategi, vi skal rulle ut norsk eksport samla, kan vi då sørgje for at norsk landbruk blir tettare kopla på den samla strategiske eksportsatsinga? Det er då det uroar meg litt at landbruket ikkje er nemnt i eksportstrategien regjeringa har. Kan statsråden forsikre om at landbruket blir kopla på for fullt?

Statsråd Sandra Borch [13:00:40]: Statsråden har tett samarbeid med næringsministeren på området, og det er som representanten sier: Vi har et stort potensial både på ferdige produkt og ikke minst på det jeg var inne på sist i mitt første svar, nemlig teknologisiden.

Så vil jeg si at de selskapene vi har i dag, ikke bare bidrar til å utvikle teknologi, men de bidrar til å få et mer bærekraftig og klimavennlig landbruk også internasjonalt. Så her er det uante muligheter.

Jeg vil igjen trekke fram viktigheten av Innovasjon Norge. Det er veldig viktig for landbruksnæringen, nettopp for å få ressurser til å utvikle teknologi, som også kan bidra til å få ned klimagassutslippene og bidra til renere matproduksjon i andre land.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:01:34]: Eg takkar igjen for svaret.

Eg er glad for at statsråden så sterkt betonar òg det med teknologiløysingar og innovasjon i landbruket. Det er ekstremt viktig, og breidda i dette og moglegheitene for eksport er større enn vi ofte tenkjer på. Eg kjem sjølv frå ein kommune der hestesæd er ein eksportartikkel frå Noreg ut i verda, så moglegheitene på dette området er store.

Det går også føre seg ein heilskapleg politikk for å utvikle norsk landbruk, ikkje minst gjennom landbruksoppgjeret, som skjer no, og innretninga av det. Eg forstår sjølvsagt at statsråden ikkje vil gå i detaljar om kva ein forhandlar om der, men eg vil be ho forsikre om at det blir teke omsyn til korleis vi òg kan utvikle meir variert landbruksproduksjon i heile landet, som også kan ha eksport som eitt av beina å stå på, i dei føringane vi legg for landbruket gjennom landbruksavtalen.

Statsråd Sandra Borch [13:02:36]: Som representanten er inne på, skal ikke statsråden kommentere det som skjer i jordbruksforhandlingene, men det jeg kan si, er at dette er et viktig område, også for regjeringen.

Så mener jeg at gjennom eksport kan norsk agritek skape arbeidsplasser og bidra til utvikling av landbruket globalt. Det er også viktige faktorer å ha med seg. Vi er også verdensledende på dyrevelferd. Det er erfaringer vi kan bidra med internasjonalt også på det området.

Jeg vil i tillegg nevne at Norge er verdensledende på kompetanse innen moderne trebygg, vi bygger mye i tre. Det er også klimavennlig, og der kan vi bidra til mer kunnskap internasjonalt.

Min ambisjon som landbruks- og matminister i Norge er å bidra med de erfaringene vi har gjort oss i Norge, også internasjonalt, i andre land.

Hege Bae Nyholt (R) [13:06:34]: Jeg takker for svaret.

Det går et viktig skille mellom de private ideelle aktørene og de private kommersielle. De ideelle aktørene har spilt en viktig rolle i utviklingen av deler av den norske velferdsstaten, og det bør de fortsette å gjøre, men i dag ser vi at de ideelle skvises ut av de store og kommersielle aktørene. Vi vet at det er nedgang i plasser hos de ideelle barnehagene, og at de store kommersielle kjedene vokser.

Rødt deler regjeringspartienes ønske om å legge til rette for de ideelle barnehagene og mangfold i barnehagetilbudet. I barnehager som driver ideelt, går alt av tilskudd og foreldrebetaling til driften. De har ofte høy bemanning og høy pedagogandel og har veldig ofte fornøyde ansatte. Det er god grunn til å legge til rette for privat ideell drift, men det haster. Det er nødvendig med kraftfulle grep for å stanse kommersialiseringen. Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Hva gjenstår for regjeringen å utrede før man kan ta inn i loven et skille mellom kommersielle og ideelle, som allerede har blitt hørt i ulike instanser?

Statsråd Tonje Brenna [13:07:37]: Det er denne definisjonen av hva som er hva, som er noe av hinderet mot dette der vi er nå. Samtidig vil jeg si at det er to grep som er vel så viktige. Det ene handler om å gi kommunene større mulighet til å styre dette enn det de har i dag, og det andre handler om å få på plass et finansieringssystem for de private barnehagene som er rimelig og rettferdig, og hvor alle de private barnehagene opplever å være trygt og godt finansiert.

Jeg tror vi er enige om at det er et mål å endre reglene på en måte som faktisk gjør det bedre, og som samtidig er etterrettelig. Da er vi nødt til både å ha på plass en formell definisjon av hva vi mener er en ideell barnehage, før vi eventuelt skulle peke på det i lovteksts form, og i tillegg jobbe med andre virkemidler som kan bidra til å nå det samme målet, f.eks. at kommunene kan styre mer selv, og at vi får et finansieringssystem som fungerer for alle de private barnehagene.

Hege Bae Nyholt (R) [13:08:37]: Jeg takker for svaret. Gitt at vi da får en definisjon av ideelle barnehager, er neste spørsmål til statsråden om hun kan gi en garanti for at kommuner får anledning til å prioritere ideelle barnehager, og når dette vil komme. Bakgrunnen for det er at både LO, Fagforbundet og en rekke andre høringsinstanser under høringen om ny barnehagelov har tatt til orde for at kommunene må få større styringsrett over sektoren de er pliktige til å finansiere. Statssekretær Hølleland sa også i et intervju i Klassekampen på lørdag at de ville ta grep når det gjelder kommunenes innflytelse over barnehagetilbudet.

Mitt spørsmål er som sagt: Kan statsråden gi en garanti for at kommunene får anledning til å prioritere ideelle barnehager, og har hun et tidsperspektiv for dette?

Statsråd Tonje Brenna [13:09:29]: Jeg er enig med både LO, Fagforbundet og min egen statssekretær Hølleland, som er veldig tydelige på hva ambisjonene er, og at dette er noe vi deler og er utålmodige på. Samtidig tror jeg at å garantere for at noe blir gjennomført når man er del av en mindretallsregjering, ville være så lite ydmykt at det ikke engang ville kledd undertegnede.

Derfor har jeg ikke noe behov for å gi noen garanti for det, men at vi skal gjøre det vi kan for å få et regelverk som gjør at kommunene kan styre mer av utviklingen av barnehagesektoren selv, at vi skal kunne prioritere barnehager som har større behov for f.eks. bemanning fordi de er i et levekårsutsatt område eller har andre typer behov, og at vi skal få et finansieringssystem som er mer rimelig og rettferdig, garanterer jeg at vi jobber for hver eneste dag. Å spå utfallet av en votering i Stortinget kommer jeg ikke til å gjøre.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:13:46]: Jeg vil takke statsråden for svaret, og jeg er veldig glad for at statsråden nevner alt vi er enige om, det er veldig viktig. I begynnelsen av innlegget nevner statsråden elevene og elevenes behov. Det er jo det som betegner videregående skole i dag, for videregående skole er ikke laget for voksne. Vi er helt avhengige av at det er større fleksibilitet. Et godt eksempel er Åkrehamn vidaregåande skole på Karmøy, der man kan komme som voksen elev på en torsdag og begynne på mandag, og hvor man har et skreddersydd løp tilpasset den enkelte. Da er mitt spørsmål til statsråden om regjeringen vurderer hvordan man skal håndtere skreddersøm. Skal det være mulig å ha eksamen flere ganger i året? Hvordan skal man håndtere realkompetansevurdering? Og hvordan skal videregående skole tilpasses at alle i hele landet – uavhengig av hvor man bor, hvem man er, og hvilke behov man har for opplæring – skal få den muligheten?

Statsråd Tonje Brenna [13:15:00]: Det er et veldig godt eksempel representanten trekker fram med Åkrehamn, og det er også et bilde på at det gjøres veldig mange gode ting lokalt allerede i dag. Jeg er opptatt av at vi bygger videre på de gode ordningene vi har, men hele tiden har blikket rettet mot at vi må samarbeide godt lokalt. Vi må være på søken etter løsninger i samarbeid med både fylkeskommuner, Nav, arbeids- og næringsliv, og vi må spille videre på de ulike inngangene vi har til å formalisere kompetanse.

Så tror jeg at representanten er inne på noe veldig viktig med realkompetansevurdering, og jeg må si at jeg er litt overrasket over hvor lite den forrige regjeringen har jobbet med akkurat den ordningen, som er helt avgjørende for å få flere voksne realkompetansevurdert og dermed finne en vei inn i utdanningsløpet vårt. Realkompetansevurdering er et eksempel på et område som jeg er veldig opptatt av, og som jeg er opptatt av at vi videreutvikler i fellesskap. Jeg tror at hvis vi får disse ordningene til å henge bedre sammen, vil flere voksne ha tilgang på å få formalisert kompetansen sin i årene som kommer.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:16:03]: Vi deler oppfatningen om viktigheten av realkompetansevurdering. Jeg vil peke på at Solberg-regjeringen gjorde veldig mye for videregående opplæring, og kanskje aller viktigst var det at man økte fullføringsgraden fra 72 pst. Den økte år for år, og vårt mål er at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring.

Så tenker jeg at vårt felles mål må være å sørge for at alle får muligheten til å fullføre videregående opplæring selv om de per i dag ikke har gjort det, og selv om de er voksne og står utenfor arbeidslivet.

Hvis man skal dimensjonere videregående opplæring etter arbeidslivets behov, har man en utfordring i at arbeidslivet har behov i områder der det ikke er mange nok elever til å starte klasser. Spørsmålet mitt er: I hvor stor grad ser regjeringen på fleksibilitet i det systemet, hvor man kan gjøre noe digitalt, noe på sin nærskole og kanskje noe ute i bedrift? Kan man tenke helt nytt med organiseringen av videregående skole, både for elever i ordinær videregående skole og for voksne?

Statsråd Tonje Brenna [13:17:15]: Det er godt at representanten mener at den forrige regjeringen gjorde mye godt for videregående og fullføring, men disse 600 000 har ikke dukket opp fra valget og fram til nå. Dette har vært en vedvarende utfordring. Jeg tenker at vi alle skal være ydmyke i møte med den utfordringen det har blitt over tid, at voksne som ikke har fullført videregående opplæring, stiller noe svakere f.eks. når de prøver å få seg jobb.

Så er det fylkene som styrer både dimensjoneringen og inntaket til de forskjellige utdanningsprogrammene. Jeg forsto kanskje ikke helt spørsmålet, men jeg oppfatter det slik at representanten etterspør om det kan være noe mer fleksibilitet med tanke på hvordan man organiserer opplæringen for voksne som skal ta videregående – i samarbeid med næringsliv, og om man kan bruke mer digitale plattformer og organisere dette på en annen måte. Der mener jeg at det modulforsøket som er i gang, gir noen nyttige erfaringer. Kanskje kan vi også ta med oss noe fra pandemien som det kan være aktuelt å se på, hvis det gjør at flere kan få fullført videregående opplæring.

Margret Hagerup (H) [13:20:57]: Jeg takker for svaret.

Jeg tror ikke det kom som noen overraskelse, men for Senterpartiets pragmatisme og kaffekopp kommer det nok som en overraskelse når de plutselig møter Arbeiderpartiets ideologi. Senterpartiets stortingsrepresentanter og regjeringspartnere var nylig på besøk hos Campus BLÅ i Brønnøysund. De har etablert et eget tilbud etter å ha prøvd å få det til gjennom det offentlige i flere år. Havbruksnæringene har et skrikende behov etter både lærlinger og arbeidstakere. «Fire år uten drop out er helt unikt», sa stortingsrepresentant Per Olav Tyldum. Det er ingen tvil om det, men jeg synes det er synd at skolen nå antageligvis ikke får utvide.

Stortingsrepresentant og regjeringspartner Geir Pollestad ble sitert i Brønnøysunds Avis den 20. april:

«Når det gjelder dette med friskoleloven er det vel ikke denne typen skole som skulle rammes av endringene.»

Jeg regner med at regjeringspartiene er enige om felles politikk og sin plattform, men jeg blir usikker av slike uttalelser. Så spørsmålet er: Kan statsråden oppklare om Campus BLÅ vil rammes av endringene, og hvorvidt de vil kunne utvide tilbudet sitt på videregående?

Statsråd Tonje Brenna [13:22:02]: Regjeringspartiene er enige om de forslagene til lovendring som er lagt fram, og det tror jeg også representanten vet. Det er heller ingen grunn til å bli bekymret av å lese i aviser at det er ulike syn på det internt i de forskjellige partiene.

Istedenfor å svare på spørsmål om enkeltskoler vil jeg trekke fram en annen kommune, som er et godt eksempel på hvordan dette kan løses, med skoler vi har diskutert i denne salen før. Det er de private ungdomsskolene i Asker og Bærum, hvor man hadde et ønske om å etablere privat idrettsskole. Der ble løsningen, så vidt jeg har forstått ut i fra lokalavisen, at kommunen nå delvis overtar det samme tilbudet, noe som gjør at de elevene som ønsker det, kan begynne der. Det er en god måte å gjøre det på. Da har vi fortsatt en sterk offentlig fellesskole, vi har et tilbud til elevene som er variert, og vi sørger for at den skolen som vi finansierer over skatteseddelen, fortsetter å være det og ikke blir avhengig av skolepenger for den enkelte.

Margret Hagerup (H) [13:23:03]: Jeg registrerer at Campus BLÅ ikke fikk noen avklaring, og det kan være lett å gå seg vill i alfabetet, for det er mange skoler som rammes ulikt av det nye lovforslaget.

Denne uken besøkte jeg Skoleskipet Gann sammen med NRK Rogaland for å løfte fram den vilkårlige og urimelige forskjellsbehandlingen som er. Skoleskipet Gann er godkjent etter livssyn, men stiftelsen Maritim Videregående Skole Sørlandet, som tilbyr det samme yrkesfaglige tilbudet for elevene, er godkjent etter bokstav h og yrkesfaglig profil. Senterpartiets Geir Pollestad kalte dette skremselspropaganda. Kanskje burde statsråden minne sin regjeringspartner om at valgkampen nå er over, og at det de er med på å fremme, er faktisk politikk som vil påvirke både bekymrede elever og skoleeiere over hele landet.

Synes statsråden det er rimelig at disse to tilbudene innenfor yrkesfag skal behandles ulikt avhengig av om de har en kristen formålsparagraf eller ikke? Synes en det er greit at det ikke skal være lov å opprette flere skoleskip i framtiden?

Statsråd Tonje Brenna [13:24:00]: Jeg synes det er litt underlig å bli presentert for sitater fra en representant som verken står her eller er til stede i salen, og som i tillegg representerer et annet parti enn meg. Representanten kan jo vurdere å ta opp det med rette vedkommende for sannsynligvis å få svært mye mer presise svar enn jeg kan gi.

Jeg mener det verken er vilkårlig eller urimelig at vi har en privatskolelov som for det første har fått navn etter det den regulerer, nemlig private skoler, og som for det andre sier helt tydelig hva som skal til for å få godkjenning til å starte eller utvide et tilbud som er innenfor en privat skole. Det er fortsatt mulig å starte skoler basert på livssyn og anerkjent pedagogisk retning, internasjonale skoler, skoler med særskilt tilrettelagt opplæring kombinert med toppidrett, norsk grunnskole i utlandet, skoler med særlig tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede og skoler som tar vare på verneverdig tradisjonshåndverk. Det er en bred vifte av muligheter til å etablere private skoler som et supplement til den offentlige skolen. Det er verken vilkårlig eller urimelig – det er tvert imot helt etterrettelig.

Tore Vamraak (H) [13:28:42]: Jeg takker for svaret.

Jeg vil minne statsråden om at allerede 7. februar ba stortingsrepresentant Jan Tore Sanner regjeringen om å gjeninnføre fraværsregelen i den videregående skolen. Statsråden ville ikke lytte til Høyres forslag den gangen. Nå ser vi enda tydeligere alle de uheldige konsekvensene av at fraværsgrensen er satt på vent, og rektorer over hele landet ber om at fraværsgrensen gjeninnføres. Rektoren ved statsrådens egen videregående skole, Jessheim videregående skole, sier i dag til Romerikes Blad:

«Fraværsregelen og eksamen hjelper en del elever til å komme seg på skolen, og når de strukturene er borte øker fraværet.»

Jeg vil spørre om statsråden vil lytte til rektoren på sin gamle skole og en rekke andre rektorer, ta elevene på alvor og snarlig gjeninnføre fraværsregelen.

Statsråd Tonje Brenna [13:29:37]: At vi har et annet dokumentasjonskrav i forbindelse med fravær på videregående, er ikke det samme som at vi har tatt vekk kravet om at vi skal følge opp den enkelte elev og sørge for at vedkommende møter på skolen. Jeg tror det er synd for både lærere, rektorer og elever over hele landet om vi nå fra Stortinget bidrar til å skape et bilde av at norske elever ikke går på skolen, ikke anstrenger seg og ikke jobber, og at lærere heller ikke gjør det de kan for å sørge for å holde elevene motiverte ut skoleåret. Det er alltid skolen som har ansvaret for å følge opp den enkelte elev, og elevene må fortsatt møte opp for å kunne få vurdering og karakter i det enkelte fag.

Elevene jeg møtte i dag tidlig på Persbråten videregående skole, var veldig fornøyde med den oppfølgingen de fikk på sin skole, hvor lærere og rektor gjør det de kan for å følge opp og sørge for at elevene er på skolen, hvor det merkes tydelig at noen følger med dersom man ikke møter opp, og hvor de har det hyggelig sammen samtidig som de lærer sammen. Jeg tror den tette oppfølgingen er svaret på mer nærvær på skolen.

Tore Vamraak (H) [13:30:39]: Jeg merker meg at statsråden skyver ansvaret ned på den enkelte skole og den enkelte rektor, samtidig som vi får signaler fra rektorer om at man ønsker at statsråden går tilbake på sin beslutning fra november om nettopp å ta vekk kravet til dokumentasjon av fravær.

Da statsråden i februar avlyste eksamen, begrunnet hun det med at det ville gi mer undervisning og økt læring. Vi leser i et innlegg i Adresseavisen fra lektor Lars Aursand ved Kristen videregående skole Trøndelag, KVT, at elevene selv påpeker at de har mistet motivasjonen fordi de ikke har noe å strekke seg etter etter at eksamen ble avlyst.

Mener statsråden at avlysning av eksamen i kombinasjon med lempning av fraværsregelen har ført til mer undervisning for elevene og økt læring?

Statsråd Tonje Brenna [13:31:39]: Jeg skulle ønske vi slapp å avlyse eksamen. Jeg skulle ønske vi kunne hatt en skolehverdag som var normal, og jeg skulle ønske vi nærmest kunne latt som at de to årene vi legger bak oss, ikke var så spesielle som det de har vært.

Men når det gjelder representanten og undertegnede, som er opptatt av at vi faktisk skal ha et institutt i norsk skole som heter eksamen, tror jeg vi skal være var for de veldig tydelige anbefalingene som kom fra Utdanningsdirektoratet da vi ba om en vurdering knyttet til gjennomføringen av eksamen i år. Det handlet om at eksamen må ha legitimitet. Noe av den legitimiteten består i at elevene skal igjennom de samme læreplanene på ulike skoler over hele landet, for så å komme igjennom en lik eksamen. Når året som de legger bak seg, og som leder fram til eksamen, har vært så ulikt, er jeg bekymret for at det ville svekket eksamenens legitimitet – hvis vi hadde gjennomført en lik prøve etter et ulikt skoleår. Derfor ble eksamen avlyst, men fra neste år er det eksamen igjen.

Rasmus Hansson (MDG) [13:35:45]: Jeg takker for svaret og ber alle merke seg at nå har det kommet inn «eventuell» foran den matkasteloven som er varslet i Hurdalsplattformen. Da er vi på tur i retning det som den forrige regjeringen gjennomførte med bravur i åtte år, nemlig ikke å legge fram en matkastelov. FNs statistikk viser også at Norge ligger dårlig an til å klare bærekraftsmålet som er satt, og som statsråden refererte til, innen 2030. Det er til og med i en tid hvor matproblemet blir ekstra akutt og matkasting blir ekstra forkastelig når verdens hveteproduksjon er truet på grunn av krigen i Ukraina.

Da spør jeg igjen: Når vil regjeringen legge fram den matkasteloven som er varslet i Hurdalsplattformen? Eller er det sånn å forstå at man nå ikke lenger er forpliktet til å legge fram en matkastelov?

Statsråd Sandra Borch [13:36:53]: Som jeg nevnte i mitt første svar, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Men det jeg kan si, er at det er viktig for regjeringen at en matkastelov innrettes sånn at den kan virke i lag med bransjeavtalen og ikke kommer i konflikt med den.

Så er det også viktig at virkemidlene mot matsvinnet innrettes sånn at det bidrar til en god måloppnåelse. Som jeg har vært inne på, har vi ikke konkludert ennå – det er mange hensyn som må veies opp mot hverandre i denne saken. Som sagt jobber vi nå med hvordan man kan innrette en matkastelov, sånn at den kan virke sammen med bransjeavtalen og ikke komme i konflikt med den.

Rasmus Hansson (MDG) [13:37:39]: Jeg regner med at det er en selvfølge og ikke en nyhet at en matkastelov ikke skal komme i konflikt med bransjeavtalen, men samvirke med den. Det trenger vel knapt nok å nevnes.

Et virkemiddel som blir helt avgjørende for å kunne gjennomføre den videre matkastereduksjonen, som er helt nødvendig, er en produsentansvarsordning for mat som plasserer det økonomiske ansvaret for forebygging og håndtering av matsvinn der det hører hjemme – hos næringsmiddelprodusentene og dagligvarekjedene. Er dette noe som regjeringen allerede nå kan bekrefte er et virkemiddel de vil ta i bruk?

Statsråd Sandra Borch [13:38:25]: Som jeg har svart to ganger tidligere, vurderer regjeringen nå hvordan disse elementene skal innrettes. Selv om det er mange aktører som har etterlyst en lov, er det også flere sentrale aktører i verdikjeden som er skeptiske. Det er derfor mange hensyn, som også representanten har vært inne på, som må tas med i det arbeidet vi skal gjøre og er i gang med. Det som er viktig nå framover, er at vi fortsatt legger vekt på bransjeavtalen, legger vekt på å gjøre tiltak videre nå for å få ned matsvinnet. Der har jeg et veldig godt samarbeid med klima- og miljøministeren og barne- og familieministeren rundt de rapporteringene som nå er satt i gang, og vi fikk første rapportering i desember 2021.

Tobias Drevland Lund (R) [13:42:55]: Jeg takker statsråden for svaret. Samtidig vet vi at veldig mange nordmenn engasjerer seg for å hente ukrainske flyktninger til Norge. På Notodden, i mitt eget fylke, har det bl.a. blitt etablert en stiftelse som heter The Norwegian Support for Ukrainian Refugees Foundation. Stiftelsen har som formål å levere sivilt utstyr til ukrainske flyktninger samt hjelpe flyktningene med transport til Norge. Stiftelsen fokuserer på kvalitet i tilbudet, slik at flyktninger ikke utsettes for ulike former for utnyttelse og menneskesmugling. Derfor har bussene som drar ned, om bord bl.a. leger, helsearbeidere og tolker. NSFUR har allerede tatt flere turer for å hente flyktninger. De er på sin ellevte tur nå – den siste bussen går faktisk nå i dag. Derfor lurer jeg på om statsråden vil ta initiativ til å støtte slik viktig og frivillig virksomhet også i den tiden vi er i nå?

Statsråd Emilie Mehl [13:43:52]: Helt siden krigen brøt ut, har jeg og regjeringen oppfordret personer som ønsker å bidra, til å ta kontakt med frivillige organisasjoner som har erfaring med dette, som har etablerte strukturer, og som vi vet er seriøse, for å bruke den veldig, veldig gode innsatsen som de gjør – og det er jeg takknemlig for.

Samtidig vet vi at det er mennesker som tidligere er dømt for overgrep mot barn, som har engasjert seg i bl.a. privat transport av flyktninger. Det er en av grunnene til at vi hele veien har frarådet private å reise ned. Vi mener det er riktig at overføring av flyktninger til Norge skjer i myndighetenes regi og bl.a. gjennom disse koordinerte initiativene sammen med andre europeiske land, noe som også er mitt inntrykk at Høykommissæren for flyktninger setter pris på, for å redusere faren for menneskehandel og utnytting.

Tobias Drevland Lund (R) [13:44:51]: Jeg takker for svaret, men når regjeringen ikke vil sette seg ned med disse aktørene, er det ingen kontroll på hvilke frivillige som drar ned, og da har vi heller ikke kontroll på hvem som bedriver denne virksomheten. Hadde statsråden og regjeringen derimot satt seg ned med organiserte, seriøse frivillige aktører, som NSFUR, tror jeg vi hadde fått bedre kontroll. Det er også sånn at når denne stiftelsen drar ned for å hente flyktninger, har de med seg et eget brev fra den ukrainske ambassadøren – som jeg også har her. Hvis ikke det beviser at dette er en seriøs og godt organisert stiftelse, så vet ikke jeg. På tross av dette, på tross av den ukrainske ambassadørens ord: Er det fortsatt sånn at statsråden mener det ikke er riktig at organiserte, seriøse frivillige aktører henter ukrainske flyktninger i den situasjonen vi er i nå?

Statsråd Emilie Mehl [13:45:42]: Jeg kjenner ikke til detaljene i den konkrete saken som representanten spør om, så det kan jeg ikke gå inn i, men det er ikke riktig at norske myndigheter ikke har kontakt med seriøse, frivillige organisasjoner. Vi samarbeider veldig tett med f.eks. Røde Kors for å kunne levere bistand, medisinsk utstyr og annet til Ukraina og nabolandene. Vi bistår økonomisk med flere milliarder, og vi har også nå sagt at vi er åpne for å ta imot inntil 2 500 flyktninger fra Moldova og i tillegg pasienter fra et helseinitiativ i EU. Men jeg mener det er riktig og viktig at dette skjer i kontrollerte rammer, at personer som engasjerer seg i frivillig arbeid, gjør dette gjennom seriøse, etablerte frivillige organisasjoner. Jeg er veldig takknemlig for alle som har lyst til å bidra, og som har gjort veldig mye innsats med dette, og så har jeg også ansvar for sikkerheten både til Norge og til flyktningene, noe som gjør at det er viktig at det er noen rammer her.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:49:54]: Jeg takker for svaret. Det er betryggende å høre at man gjennomfører en risikoanalyse. Det har jeg spurt om tidligere, i skriftlig spørsmål, uten at jeg fikk noe tilfredsstillende svar. Så det er godt å høre at man ser på det.

Vi var jo på Sandefjord-konferansen sammen her i begynnelsen av uken, hvor EUs leder for energi- og miljøkomiteen innrømte at hvis russerne stoppet olje- og gasseksporten, hadde man store problemer. Det vil også Norge få hvis denne situasjonen inntreffer. Nå sier statsråden at snømagasinet er som normalt, men som statsråden også nevner, er fyllingsgraden meget lav. Som i 2010 har man hatt en høy strømeksport til tross for lite nedbør, og i 2010 fikk man store problemer fordi man fikk en kald vinter mye tidligere enn planlagt. Dette kan også skje nå, i tillegg til det geopolitiske.

Har man virkelig tatt inn over seg dette? Har man magasinert opp kraften, sånn at man er beredt hvis denne situasjonen skulle inntreffe, eller kan vi risikere store kraftrasjoneringsproblemer til vinteren hvis dette skjer?

Statsråd Terje Aasland [13:51:00]: Som jeg sa i mitt første svar, er det ikke noe grunnlag for å tro det akkurat nå, men NVE følger som sagt situasjonen nøye. Jeg får jevnlige oppdateringer fra NVE, og har bedt om det, om de vurderingene som nå gjøres, og det er viktig at vi følger dette tett.

Så er det viktig for meg å understreke det særskilte oppdraget NVE har fått nå, nettopp med å vurdere situasjonen fram mot neste vinter og neste vårsmelting. Det er ingen tvil om at vi gjerne skulle hatt noe mer vann i magasinene akkurat nå, men jeg er helt overbevist om at NVE vil være det beste instrumentet vi har for å vurdere hvordan utsiktene faktisk er, og at en eventuelt – hvis det skulle bli behov for det, noe det altså ikke er nå – forbereder eventuelle tiltak som måtte gjøres.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:51:54]: En ting er det historiske – NVE og magasinfyllingsgrader – men det bør jo oppdateres i tråd med den geopolitiske situasjonen og de nye kraftkablene og kraftsituasjonen Europa står i. Det håper jeg følges opp og prioriteres.

I tillegg: På Sandefjord-konferansen fikk vi høre at gasseksporten fra Norge ligger an til å øke med 100 TWh i år, som statsråden fortalte, hvor gass som var tiltenkt injisert for å få opp mer olje, nå skal sendes til EU. Vi ofrer altså litt oljeproduksjon for å hjelpe EU. Hvorfor setter man ikke noen krav og betingelser, at man skal kunne begrense noen få terrawattimer i strømeksport, slik at man kan redusere strømprisene fra 254 øre, som det er nå, så langt i mai, som er over åtte ganger så høyt som normalt? Hvorfor gir man så mye til EU uten å kreve en regulering og begrensning av krafteksporten tilbake?

Statsråd Terje Aasland [13:52:57]: Aller først tror jeg det er viktig å understreke at NVEs oppdrag går ut på å vurdere den konkrete situasjonen, ut fra det virkelighetsbildet som til enhver tid gjelder. Jeg understreker at det er mange usikkerheter som ligger der, og som en må være forberedt på å kunne håndtere, men det er den faktiske situasjonen som gjelder. Det er det NVE har fått i oppdrag å vurdere.

Så er det sånn, og det viser jo enkeltukene, at det også er uker hvor vi har nettoimport av kraft til systemet. I den tiden vi nå går inn i, mot sommeren, vil det være en stor fordel for vår egen situasjon hvis det er sånn at snøsmeltingen og magasinfyllingen faktisk skjer. Men om det eventuelt skulle blåse mye i Europa, kan vi importere kraft, nettopp for å underbygge energisikkerheten i Norge gjennom det. Den eneste sikkerhetsventilen vi har, utover rasjonering, er jo import av vindkraft fra Europa, og jeg håper at det også kan inntreffe i løpet av sommeren.