Ine Eriksen Søreide (H) [09:12:48] (komiteens leder): Selv om utviklingen på bakken i Ukraina nå endrer seg stadig til det verre, er også flere av delforslagene i representantforslagene vi diskuterer her i dag, naturlig nok innhentet av begivenhetenes gang. Det er i foruroligende grad en endring til det verre vi ser, og sannsynligheten er ganske stor for at det også kommer til å bli ytterligere forverringer. Jeg tror vi alle sliter med å ta innover oss de grufulle bildene fra Butsja, men vi har i morgentimene i dag også fått høre om tilsvarende situasjoner i bl.a. Borodjanka, og sannsynligheten er ganske stor for at flere byer har opplevd akkurat det samme.

Det er også en internasjonal utvikling i saken. Det er i stadig økende grad sanksjoner både fra EU og fra USA og andre land, og EU innførte en ny sanksjonspakke i går mot russisk kull og shipping. USA innførte nye sanksjoner mot russiske finansinstitusjoner og enkeltpersoner.

Når krigen utvikler seg som den gjør, er det desto viktigere at Europa og våre allierte står sammen i vår respons, vår fordømmelse og sanksjonspolitikken. Det er like viktig at vi fortsetter den sterke støtten til Ukraina både politisk og økonomisk, og ikke minst at vi fortsetter å donere det militære materiellet vi har mulighet til å donere, for ukrainerne trenger muligheten til å forsvare seg.

Ukraina er et stort land. Nå har ca. 3–4 millioner flyktet ut av landet, mange flykter i landet, men det er altså fortsatt ca. 37 millioner mennesker igjen i landet. Da er det også viktig at vi bidrar til å holde landet i gang, sikrer statens funksjoner, bidrar til at folk kan få lønninger, kan få helsehjelp, skole osv. Derfor er det viktig at vi parallelt med den akutte håndteringen også tenker på hvordan vi kan støtte opp om driften av den ukrainske staten mens krigen pågår.

Det er full enighet i Stortinget om de tiltakene regjeringa har innført når det gjelder økt humanitær støtte, donasjon av våpen osv., men det må hele tida vurderes om man kan gjøre mer, og om man kan gjøre ting raskere. Jeg opplever at det også er intensjonen bak representantforslagene, selv om de ble fremmet på et tidspunkt som altså var før invasjonen av Ukraina. Det er positivt at regjeringa også har økt støtten til et land som Moldova, som er ekstremt sårbart, med ca. 100 mill. kr.

Som forslagsstillerne også er inne på i innstillinga, er det sånn at flere av forslagene vil berøre regjeringas prerogativer i utenrikspolitikken. Jeg opplever også derfor at forslagsstillerne ikke vil ta opp igjen en del av forslagene, men mer understreke viktigheten av at regjeringa handler samlet og raskt og fortsetter å informere Stortinget løpende om utviklingen.

Det er også positivt at regjeringa nå vurderer å trappe opp støtten til Georgia gjennom egne bidrag og samarbeidspakken Substantial NATO-Georgia Package i nært samarbeid med våre allierte, og at man er positiv til en eventuell svartehavsstrategi i NATO. Det er viktig at regjeringa følger opp både vår rolle som alliert, som vi jo har diskutert i ulike fora i Stortinget flere ganger, og ikke minst den støtten vi kan gi direkte til Ukraina.

Når vi står sammen med Ukraina og resten av Europa, er det viktig at vi klarer å holde den oppmerksomheten også framover. Det er en reell fare for at situasjonen nå går over i en mer frossen konflikt, og at oppmerksomheten i Europa og verden om det som skjer og de grusomhetene russiske styrker begår, kan bli skjøvet til side av andre akutte kriser. Nettopp derfor er representantforslagene også veldig viktige, selv om mange av forslagene er innhentet av endringer og realiteter, og selv om de ikke fremmes i sin nåværende form. Oppmerksomheten om dette og det at vi diskuterer det i det norske parlamentet, at vi bidrar sammen med allierte, er noe av det aller viktigste vi kan gjøre nå, i tillegg til å fortsette den humanitære støtten, den politiske støtten, den økonomiske støtten, og også fortsette å donere militært materiell vi kan donere, og som Ukraina sårt trenger i sin kamp for sin frihet, sin suverenitet og sin selvstendighet.

Åsmund Aukrust (A) [09:17:58]: De fleste utenrikspolitiske debatter om dagen handler selvfølgelig på en eller annen måte om Russlands ulovlige krig mot Ukraina fordi det er det viktigste som skjer. I Europa vil det være et før og et etter 24. februar. Vi ser det i debattene her på Stortinget; nesten uansett tema fra alle komiteer kommer man innom krigen i Ukraina. Det gjelder ikke minst vårt arbeid i utenriks- og forsvarskomiteen. Vi så det i debatten i går, som handlet om nordisk samarbeid, vi så det i debatten om utenriksredegjørelsen, og vi ser det i alle debatter som handler om forsvar og beredskap.

Vi følger alle sammen krigen dag for dag og time for time. Situasjonen forandrer seg stadig på bakken; det gjør at også politikken må forandre seg. Det gjør at det å fremme representantforslag er et godt grunnlag for debatt, men det er ikke et så godt grunnlag for å få til politiske endringer – rett og slett fordi forslag kan være utdaterte nesten samme dag som de er fremmet. Vi har de siste to månedene tatt i bruk virkemidler som jeg tror ingen av oss så for seg at det skulle være nødvendig å bruke. Alle vi som har kommentert krigen den siste måneden, har vel opplevd at holdbarheten på uttalelsene våre kanskje ikke nødvendigvis har vært særlig lang. Helgen 26.–27. februar var det ingen partier på Stortinget som var tilhenger av å sende våpen. Den 28. februar støttet alle beslutningen om å gjøre det, med unntak av SV og Rødt, og i dag er det bare Rødt som fortsatt er motstander av det.

Men det er ikke først og fremst vi som forandrer oss; det er det virkeligheten som gjør. Krigens brutalitet kjenner ingen grenser, derfor må vi hele tiden se på hva mer vi kan gjøre. Så jeg vil takke regjeringen – ved statsministeren, utenriksministeren og forsvarsministeren, som har gått i front – for at de klarer å holde både hodet kaldt og hjertet varmt, at de evner å ta raske og vanskelige beslutninger, og at de klarer å gjøre det i nært samarbeid med andre land. Dette er vi avhengige av å møte sammen, og det er nettopp det som er styrken. Jeg vet at utenriksministeren kommer rett fra en reise til Brussel og Berlin. Det er veldig viktig at vi fortsetter kontakten med andre allierte land i NATO, i Europa og i EU, og ikke minst at Norge har tatt på seg den viktige jobben vi gjør i FNs sikkerhetsråd.

Jeg vil også takke alle partier på Stortinget, for jeg synes vi har et veldig godt og tillitsfullt forhold. Det er en styrke for oss at vi ser på denne krigen med de samme øynene. Vi har respekt for hverandres syn, og vi deler stort sett både synet på virkeligheten og hva slags virkemidler vi skal bruke. Det gjør vi når vi møtes i denne salen, vi gjør det når vi møtes i lukkede rom, og vi gjør det når vi debatterer saken i mediene. Krigen setter oss på en enorm prøve, og det at vi står sammen, gjør det lettere for Norge å møte dette. Det må vi fortsette å gjøre, for det mest krevende ligger foran oss. Ukraina kommer til å trenge stadig mer støtte, og det skal vi fortsette å gi dem, både nå og når krigen til slutt tar slutt. Og så skal vi være der for andre land i regionen som er svært utsatt.

Til slutt: I statsministerens redegjørelse til Stortinget startet han med et utdrag fra Nordahl Grieg: «Krig er forakt for liv.» Det ser vi nå hver eneste dag. Det er virkelig forakt for liv, det vi ser på bildene som slår innover oss fra Butsja og fra andre steder. De er så ille at det knapt er til å fatte, men det er det som er virkeligheten. Det fordømmes selvfølgelig på det sterkeste av oss alle. De ansvarlige må stilles til ansvar, og ukrainernes heroiske kamp må man fortsette å støtte.

I de neste linjene i Nordahl Griegs dikt Til ungdommen, som betyr mye for mange i Norge, sier han: «Krig er forakt for liv, fred er å skape, kast dine krefter inn, døden skal tape.» I dag sier vi det samme igjen, for freden vil til slutt vinne, døden skal tape.

Bengt Fasteraune (Sp) [09:22:54]: Først vil jeg bare slå fast at det russiske angrepet på Ukraina er et alvorlig brudd på folkeretten og har dramatiske konsekvenser for befolkningen i Ukraina. Jeg deler representantenes syn om at Norge har både et moralsk ansvar og en sterk interesse av å bidra til å stoppe den russiske invasjonen og sikre Ukrainas suverenitet. Det innebærer at Norge både må reagere overfor Russland og bidra med støtte til Ukraina. Det har regjering og storting fulgt opp gjennom hele denne perioden på en god måte, noe som medfører at forslaget, som flere har vært inne på, ikke er aktuelt slik situasjonen er akkurat nå.

Men likevel: Det som har skjedd, er at sammen med sine partnere og allierte har Norge innført en historisk kraftig sanksjonspakke som rammer Russland. Dette er et av de viktigste tiltakene det internasjonale samfunnet har til rådighet for å reagere mot Russlands folkerettsbrudd. Mange ser kanskje på det som en selvfølge at man kan få gjort disse tingene kjapt. Det er det jo ikke, men det har skjedd kjapt, og det har vært samlet. De som har stått på og jobbet for at man skal få en effektiv sanksjonspakke, har klart å få det til på en god måte.

I møte med den svært alvorlige, prekære humanitære situasjonen har Norge også besluttet å sette av inntil 2 mrd. kr for å avhjelpe den humanitære situasjonen og hjelpe mennesker på flukt. Regjeringen har besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger, for det er også en del av krigen, det er også en del av konsekvensene av krigen, at vi her i Norge er nødt til å ta imot flyktninger på en god og verdig måte. Kommunene er satt i beredskap, og de er allerede i gang med å løse dette oppdraget gjennom dialog med våre ordførere. Jeg er trygg på at hindringer raskt blir ryddet av veien, for det er det det egentlig dreier seg om. Når folk er kritiske og sier fra om noe som skal bli bedre, er det med på å rydde hindringer av veien.

Vi stiller også opp for folk på bakken i Ukraina og for den legitime forsvarskampen i Ukraina. Norge har tidligere vært restriktiv i sin praksis for eksport av forsvarsmateriell, men Ukraina befinner seg nå i denne ekstraordinære situasjonen. De særskilte tiltakene vi har iverksatt, har betydd 4 000 panservernvåpen til Ukraina, et våpensystem som vi vet fungerer i den situasjonen de er i nå. Regjeringen vurderer fortløpende videre støtte, inkludert nye donasjoner av forsvarsmateriell og eventuelt våpen eller midler Ukraina kan anskaffe våpen for. Dette er fortløpende vurderinger.

Selvfølgelig får Russlands invasjon også konsekvenser utenfor Ukraina. I lys av Russlands mobilisering langs grensen mellom Ukraina og Russland og mellom Ukraina og Hviterussland har NATO økt sin tilstedeværelse i regionen. Her bidrar også Norge med sitt forsterkede bidrag til Litauen. Denne helheten er også viktig å ta med seg inn i den neste fasen, som vi sannsynligvis nå går inn i, hvor russerne reorganiserer seg og kanskje vil gå til en ny motoffensiv.

Norge har over tid hatt dialog med Ukraina samt med nærstående allierte land om styrking av ukrainske cyberkapasiteter, og vi skal fortsette denne dialogen med Ukraina og med nærstående stater for å se nærmere på muligheten for å støtte Ukrainas digitale forsvarsevne og motstandsdyktighet. Dette må også ses opp imot den etterretningsstøtten som Ukraina får, og som betyr at de kan være presise når de gjennomfører sine motangrep mot russiske styrker. Dette er en helhet som etter hvert i operasjonen har kommet på plass.

Det som skjer rundt oss, krever en detaljert forståelse av en komplisert og krevende situasjon som endrer seg fra time til time. Situasjonen i Ukraina er uoversiktlig. Den utvikler seg raskt. Norge er heller ikke alene om å fatte særskilte tiltak i det vi nå opplever som et paradigmeskifte i det sikkerhetspolitiske bildet i Europa.

Norges videre tiltak må skje i takt med den raskt skiftende utviklingen og i samråd med våre allierte og partnerland. Det eneste vi vet, er at bildet de neste dager, uker, måneder og år ikke blir slik vi har forestilt oss. Det er derfor svært viktig at hele apparatet som nå er satt i bevegelse, raskt har evnen til å endre kurs dersom det blir behov for det.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [09:28:11]: Disse forslagene er egentlig å slå inn åpne dører. Man har imidlertid sett at det er mangel på militært beredskapsmateriell i Norge, og vi kan love det ene og det andre, men det er en sannhet at disse beredskapslagrene er så å si tomme – og det må vi innrømme. Det er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet i dag fremmet flere konkrete forslag som sikrer bedre beredskapsmateriell og mer beredskapsmateriell. I det ene forslaget sier vi:

«Stortinget ber regjeringen øke beredskapskapasitet for lagring av nødvendig beredskapsmateriell, inkludert etablering av beredskapsavtaler med kommersielle aktører.»

Vi sier også i forslag 10:

«Stortinget ber regjeringen opprette beredskapslagre for innsatsmateriell.»

Det er fordi at hvis man ikke har innsatsmateriell, dvs. komponenter og andre ting, er vi ikke i stand til å føre krig i mer enn noen dager. For å være i stand til å føre krig i inntil 30 dager – før amerikanerne kan komme til Norge – koster det 28 mrd. kr. Det håper jeg stortingssalen merker seg når vi skal behandle forslagene til Fremskrittspartiet, slik at man ikke på populistisk vis bare avviser dem, men går inn i substansen.

Når det gjelder Venstres forslag om å bevilge 1 mrd. kr, er det et tall tatt ut av luften, rett og slett fordi alle land donerer materiell til Ukraina. Det er ingen som har bedt om betaling for materiell. Den som gjør det, ville fått høre det ganske høyt. Det eneste man kan tenke seg, er at det finnes en samling av kontanter dersom USA, som donerer det meste, mener de bør kompenseres for dette på et eller annet økonomisk vis. Men per i dag er det forslaget egentlig bare som å si: Hvem kan hjelpe mest? Stem på vårt forslag! Og noen kan si to milliarder, andre fem milliarder. Én milliard er akkurat like dumt som to.

Så er det en annen realitet, og det er at det er kø for å skaffe ammunisjon. Man kan si man skal skaffe ammunisjon for beredskap. I dag er det tre til fem års kø for å få ammunisjon, f.eks. fra Nammo. Vi har ikke ammunisjon. De kan ikke produsere ammunisjon. De har kommersielle avtaler som går over hele Norden. De kan ikke prioritere Norge fremfor Finland og fremfor Sverige, og derfor trenger man å øke kapasiteten. Da trenger de å investere. Derfor har vi forslag 8, som sier følgende:

«Stortinget ber regjeringen redusere ledetiden for NAMMOs produksjon av ammunisjon samt sikre at NAMMO får den finansielle støtten bedriften trenger for å øke produksjons- og lagringskapasiteten.»

Det koster 500 mill. kr for Nammo i investering for å øke kapasiteten, men de er ikke villig til å gjøre det før de har kunder som er sikre – ikke bare ord. Dessuten tar det lang tid. Da må regjeringen på banen og bevilge de pengene som Nammo trenger for å øke mulighetene til å styrke kapasiteten og produsere mer ammunisjon – ikke bare snakke. Det er veldig viktig.

Krigen i Ukraina har også vist at Russland har et relativt svakt forsvar. Jeg tror det har overrasket mange. Russlands forsvar, som vi alle fryktet veldig sterkt, har vist at det nå er på retrett. Det viser seg at de driver med grusom krig istedenfor, for de er ikke i stand til å gjøre noe annet. Det man kan frykte, er selvsagt at de bruker mer alvorlige, fryktelige våpen fordi de ikke klarer å vinne en krig på bakken. Men det viser også noe om motivasjonen for å føre en krig. Ukrainernes heltekrig for å forsvare eget land vinner over mange militære styrker med ikke-motiverte, tandre soldater fra Russland. Det må vi merke oss. Vi må være motiverte hvis vi skal vinne en krig. Da er det viktig at vi også i Norge klarer å mobilisere hele samfunnet for noe vi vet er alvorlig, og noe som kan skje en gang i fremtiden.

Guri Melby (V) [09:32:21]: Jeg vil starte med å takke komiteen og saksordføreren for en rask behandling av våre to representantforslag. Jeg er glad for at vi kunne bruke disse forslagene som en anledning til å gi regjeringen et bredt mandat for å støtte Ukraina og de andre landene i regionen.

Jeg vil også takke utenriksministeren for hennes åpensinnede og redelige vurdering av våre forslag. Det er selvsagt regjeringens prerogativ å fatte beslutninger i den krigen vi står i. Derfor har heller ikke vi fremmet noen av forslagene i forbindelse med behandlingen i komiteen. Det er en utpreget styrke ved det norske demokratiet at posisjon og opposisjon kan føre en konstruktiv og ordnet debatt, selv i krevende utenrikspolitiske debatter som dette er. Det at utenriksministeren har tatt Stortinget på alvor, er noe jeg setter stor pris på.

Krigen i Ukraina er uten tvil grufull, og de dokumenterte tilfellene av krigsforbrytelser som bl.a. Human Rights Watch har gått ut med, har rystet en hel verden. Det gjør inntrykk å se ukrainere gå i krigen for å forsvare både sin egen og – i ytterste konsekvens – vår felles frihet i Europa. Det er viktig for meg å understreke nok en gang at i denne krigen er vi alle ukrainere, og vår felles fiende er ikke det russiske folk, men diktatoren som sitter i Kreml, nemlig Vladimir Putin.

Sammen med representantene Elvestuen og Høgestøl fremmet jeg et forslag om å trappe opp den norske støtten til Ukraina, Georgia og Moldova. Dette ble fremmet en uke før Putin begynte sin angrepskrig i Ukraina. Til tross for at mye har hendt siden den gang, opplever jeg at samtlige forslag er minst like relevant nå som da. Det regionale perspektivet og behovet for en langsiktig støtte til disse tre landene har ikke avtatt, selv om krigen selvsagt gjør at behovene for å gjenoppbygge Ukraina er utrolig mye større enn det vi kunne ha sett for oss den 17. februar.

Det andre forslaget ble fremmet av representantene Elvestuen, Høgestøl, Bjørlo og meg selv den 1. mars og handler om ekstraordinære støttetiltak for Ukraina i lys av den pågående angrepskrigen. Forslaget tar opp en rekke akutte støttetiltak for Ukraina samt forslag til ytterligere sanksjoner rettet mot Russland. Også her opplever jeg at statsråden med åpent sinn har vurdert de forslagene som vi har fremmet.

Det er spesielt to forslag jeg har lyst til å ta fram i dette innlegget. Det ene er forslaget vårt om å støtte Ukraina med penger for å kjøpe våpen, og det andre er forslaget om å innføre et havneforbud for russiskkontrollerte fartøy i Norge. Ingen av disse forslagene er unike for Norge, begge har røtter i andre europeiske land. Jeg må korrigere representanten Tybring-Gjedde, som sa at det er ingen som har bedt om penger. Vel, Ukraina har bedt om penger, den ukrainske ambassadøren har vært veldig tydelig på at de trenger økonomisk støtte. Det er ingen tvil om at våpendonasjoner er det mest effektive, men det er også mulig å nyttiggjøre seg økonomisk støtte.

Kort tid etter at krigen brøt ut, brukte EU European Peace Facility for å kanalisere pengestøtte til Ukraina. Den er bl.a. ment å gi ukrainerne mulighet til selv å kjøpe våpen til å forsvare friheten sin. Norge er ingen militær supermakt, det er begrenset hva vi kan bidra med av våpenstøtte, men vi er en betydelig pengemakt, og vi har evnen til å støtte på den måten.

Det tar tid å anskaffe våpen. Derfor skulle jeg ønske at regjeringen hadde innfridd dette forslaget for en stund siden. Men når det er sagt, er jeg overbevist om at det fortsatt vil bidra til å styrke Ukrainas forsvarsevne. Og når regjeringens Ukraina-pakke skal til behandling i Stortinget, vil vi forsøke å søke et bredt flertall for forslaget vårt om en våpenmilliard til Ukraina, kanalisert enten via European Peace Facility eller direkte til ukrainske myndigheter.

Min liberale partifelle, den estiske statsministeren Kaja Kallas, besøkte Norge denne uken. Hun ba også om at Norge måtte gjøre mer, og hun sa at så lenge krigen fortsetter og vi får inn de grusomme bildene, har vi ikke gjort nok. Jeg kunne ikke ha vært mer enig i min liberale kollegas kloke ord.

Det andre forslaget jeg vil nevne spesifikt, er forslaget om et havneforbud for russiskkontrollerte fartøy. Da vi foreslo dette den 1. mars, hadde både Storbritannia og Canada gått inn for lignende løsninger. I går ble det klart at også EU går inn for et havneforbud. Jeg er skuffet over at regjeringen ikke på egen kjøl har besluttet å innføre et norsk havneforbud, men like fullt håper jeg at regjeringen vurderer spørsmålet på nytt nå når EU har besluttet et slikt forbud. Det er veldig positivt at vi har støttet opp under de aller, aller fleste av EUs sanksjoner så langt, og det håper jeg vi fortsetter med.

Vi skal ikke underdrive de negative konsekvensene av et havneforbud nasjonalt. Denne uken har jeg reist i Øst-Finnmark, og jeg forstår utfordringen det bringer med seg for næringslivet, spesielt i nord. Allikevel tror jeg de fleste vil ha forståelse for behovet for enda sterkere sanksjoner. Det handler om å gjøre så mye som mulig nå for å unngå at det verst tenkelige skjer. Vi skylder ukrainerne det forbudet. La oss stenge norske havner for russiske fartøy.

Bjørnar Moxnes (R) [09:37:46]: Samtlige partier på Stortinget fordømmer Russland på det kraftigste for den folkerettsstridige angrepskrigen som landet har startet mot Ukraina, og for de krigsforbrytelser som de er skyldige i. Vi støtter også Ukrainas rett til å kjempe for selvråderett og fred. I mitt parti vil vi vil alltid forsvare folkeretten uavhengig av hvem som bryter den, selvsagt også når Russland gjør det.

I dag diskuterer vi det som opprinnelig var Venstres forslag til anmodningsvedtak, som siden har blitt endret til å gi regjeringen bred ryggdekning for omfattende støttetiltak overfor Ukraina og sterke sanksjoner mot Russland. Et slikt overordnet mandat kan vi gi regjeringen alle sammen, ut fra debatten vi har hørt til fram til nå. Det som må avklares, er hva vi mener er omfattende støtte til Ukraina, og hvilke sanksjoner mot Russland som vi mener er både sterke og målrettede.

Det siste først: Skal sanksjoner være målrettet, må vi ha et begrep om hva som er målet. Her finnes det to konkurrerende oppfatninger. Den ene tar utgangspunkt i at vi skal prøve å strupe hele den russiske økonomien. En slik strategi fungerte ikke spesielt godt når det gjaldt verken Irak eller Iran, og vil trolig ikke fungere spesielt godt nå heller, for det første fordi ingenting tyder på at Putin sitter mer utrygt når alminnelige russere får det verre, og for det andre fordi EU ikke er villig til å røre den virkelig store russiske inntektsstrømmen, som er olje- og gassektoren, for de er per dags dato avhengige av den selv.

Den andre strategien er mer hensiktsmessig. Den handler om å straffe makthaverne bak krigen, dvs. Putin selv og milliardærene bak ham. Russland egner seg trolig veldig godt for den typen straffetiltak. Oligarkene har i årevis plyndret vanlige russere og plassert tyvegodset i velvillige vestlige land. Her kan vi både kartlegge, fryse og beslaglegge verdiene, om vi har viljen til det. Rødts ønske er derfor å rette norske straffetiltak mot Putin og hans krets av oligarker. Det betyr at vi avviser Venstres forslag om å stenge samtlige norske havner mot samtlige russiske skip, for det vil først og fremst ramme russiske fiskere, fiskemottak i Finnmark og verdens siste store torskebestand langt hardere enn det vil ramme Putin. I stedet foreslår vi en selvstendig norsk sanksjonspolitikk som lar oss skille mellom hvilke skip vi ønsker inn i norske havner. Dermed kan vi nekte Putin-vennen Vladimir Lisin å losse over 4 000 tonn aluminium i Oslo havn, og samtidig la folk-til-folk-samarbeidet i nord gå som normalt.

Så la jeg merke til at EU-parlamentet i går ba om at alle havner skal stenges, og at fiskeriministeren varsler en selvstendig norsk linje, slik Rødt har bedt om. Det synes jeg er veldig bra. Det bør overføres også til øvrige deler av sanksjonspolitikken. Det er fint mulig innenfor sanksjonslovens bestemmelser at norske sanksjoner skal ha bred internasjonal oppslutning.

Dersom man ønsker utelukkende å følge det som EU vedtar, fremmer vi da et subsidiært forslag om at Norge skal spille inn navn til EUs sanksjonslister, og hvis en slik kanal ikke finnes per i dag, som vi har hørt fra ministeren, håper vi at en slik kanal snarlig kan opprettes.

Til slutt: Rødt støtter vidtgående humanitær støtte til å avhjelpe nøden i Ukraina og et stort mottak av dem som fordrives av krigen, akkurat som vi er for et hardt diplomatisk press på Russland for å avslutte krigen. Så har vi også bedt om at Norge går i spissen for at Ukrainas gjeld til både Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet slettes. Det vil styrke Ukrainas økonomiske balanse med 130 mrd. dollar, dvs. 1 140 ganger mer enn Venstres forslag om 1 mrd. kr.

Jeg håper at Stortinget og partiene vil vurdere et slikt forslag. Det vil være et viktig håndslag til Ukraina for å kunne bygge opp igjen landet etter en ødeleggende krig og komme på fote når krigen en gang tar slutt.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [09:43:05]: Jeg er enig i komiteens påpekning om at den russiske invasjonen påfører det ukrainske folket enorme lidelser. Vi er alle rystet over bildene og beretningene som nå kommer om russiske styrkers overgrep på sivile i områder som de har trukket seg ut av. Det er viktig at de som er ansvarlig for krigsforbrytelser, nå stilles til ansvar. Norge har gjentatte ganger fordømt målrettede angrep på sivile og sivil infrastruktur, også i FNs sikkerhetsråd.

Norge støtter Ukrainas legitime rett til selvforsvar. Det er også i Norges sikkerhetspolitiske interesse. Vår bistand skal bidra til at det ukrainske folket kan forsvare seg selv. Vi har donert 4 000 panservernvåpen til Ukraina. Vi har også sendt militært materiell, som hjelmer og beskyttelsesvester. Vi har også tillatt at det blir eksportert forsvarsmateriell videre fra land som vi tidligere har eksportert til.

Jeg deltok i går på NATOs utenriksministermøte i Brussel. Til stede var også min ukrainske kollega, som jeg ikke hadde sett siden fem dager før invasjonen. Norge skal fortsette å gi støtte til ham og hans folk. Han kom med en lang rekke henstillinger om hva slags type hjelp han mener det er viktig at vi bidrar med, og vi vil komme tilbake med en vurdering av dette.

På dette NATO-møtet diskuterte vi også hvordan vi konkret kan øke støtten til andre partnerland, som Georgia, som har vært nevnt her, Moldova, Bosnia-Hercegovina, som også føler seg veldig utsatte og sårbare nå.

I forkant av NATO-møtet var jeg på tirsdag på en støttekonferanse for Moldova i Berlin. Det er et land som står i en veldig krevende situasjon. Det er et av Europas fattigste land, og de tar imot enormt mange flyktninger. Vi har bidratt med hjelp til dem tidligere, og vi skal ta imot flyktninger derfra. Jeg annonserte også på tirsdag at vi skal bidra med 100 mill. kr. Halvparten av dette skal gå direkte til myndighetene i landet. Der går det nå veldig mange barn på skole, og de trenger et sted å bo, og de trenger helsehjelp. Den moldovske økonomien er veldig hardt rammet av at de stiller opp for ukrainerne, og når de stiller opp for sitt nabofolk, skal vi stille opp for dem.

Jeg deler komiteens flertalls vurdering om at vi, sammen med våre allierte, må tilpasse oss en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. NATO har etter Russlands invasjon av Ukraina styrket sin tilstedeværelse i Øst-Europa. Det har vi gjort for å avskrekke ytterligere aggresjon og for å gjøre det lettere for våre østlige allierte, som f.eks. Litauen. Regjeringa vurderer løpende hvordan vi best kan innrette våre militære bidrag.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har også dramatiske konsekvenser for Ukrainas økonomi. Derfor bruker vi en del millioner kroner til å gi direkte støtte til Ukraina nå. De har problemer med både å utbetale lønninger til lærere og de som jobber på sykehusene, og med å utbetale bl.a. pensjoner og sosialhjelp. Vi handlet ganske raskt etter den illegale invasjonen av Ukraina. Den 24. februar skjedde det, og tre dager etterpå bestemte vi oss for å frigjøre 2 mrd. kr til humanitær bistand og umiddelbar innsats for Ukraina og nabolandene.

De kanalene vi gir støtte gjennom, er bl.a. den internasjonale Røde Kors-bevegelsen. Vi har sett i veldig mange land at de stiller opp på en utrolig måte. Det er også andre organisasjoner som har imponert meg, deriblant Caritas, Redd Barna, Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp.

I går møtte jeg i Brussel også de som er ansvarlig for koordineringsjobben innenfor EU. Der bidrar vi også stort. Koordinering av bidragene er veldig avgjørende i en slik situasjon som vi nå står i. Vi vurderer løpende om vi også skal bidra gjennom det som kalles EUs koordineringsmekanisme for sivil beredskap. Vi har bidratt mye, og vi vurderer hvordan vi kan bidra mer.

Jeg er nok ikke enig i at vi skal ha en selvstendig sanksjonspolitikk. Vi skal gjøre våre egne vurderinger, vi skal tilpasse det norske regelverket, men jeg mener det er et poeng i seg selv at vi står sammen med våre allierte i NATO og sammen med EU.

Ola Elvestuen (V) [09:56:20]: Angrepet på Ukraina fortsetter, og det er ingenting som tyder på at dette vil avta, selv om russiske styrker er slått tilbake og har trukket seg tilbake fra områdene rundt Kyiv. Tvert imot, med en omgruppering og konsentrasjon øst i Ukraina er det en risiko for at krigen vil bli enda mer brutal også framover.

Det som er avgjørende, er at vi fortsetter støtten til Ukraina og gjør det med den nødvendige tyngde. Noen av disse forslagene ble lagt fram før angrepet på Ukraina og noen etterpå. Vi har ikke opprettholdt dem nå i stortingssalen. Det gis en tydelig støtte til det regjeringen har gjort – det er viktig å få fram – men forslagene innebærer også et ønske om å gå lenger.

Det Ukraina først og fremst trenger, er våpen og militært materiell. Det Norge har bidratt med, er bra, men vi trenger å fortsette den innsatsen, både med direkte tildelinger og gjennom European Peace Facility, hvis det er egnet, eller med direkte økonomisk støtte også til ukrainske myndigheter, som vi har foreslått.

Det er mye som tyder på at det man også vil trenge, er mer tyngre materiell framover for å stå imot det russiske angrepet. Det er avgjørende at enden på dette ikke blir en frosset situasjon der Putin kan selge fram angrepet som en seier overfor egen befolkning i Russland.

Vi må selvfølgelig fortsette å gi humanitær støtte. Norge har gitt viktige bidrag og vil helt sikkert også gjøre det framover. Vi trenger å stoppe penge- og verdioverføringene til Russland. Det må gjelde langt utover oligarkene. Sanksjonene må forsterkes. Det er viktig og riktig av EU nå å gå inn for at russiske skip ikke skal kunne anløpe europeiske havner. Jeg forventer at Norge vil følge opp det, og mener også at det bør gjelde landing av fisk i norske havner. Det er også en penge- og verdioverføring til Russland og til dels russiske oligarker.

Jeg har også en oppfordring til regjeringen: Vi har mange bedrifter som selv tar initiativ og går lenger i å avslutte sin handel, sitt engasjement og sin aktivitet overfor Russland enn det sanksjonene tilsier. Det bør vi støtte opp under. Det er også et viktig initiativ.

Vi er fortsatt i starten av det som det er fare for – en lang konflikt – og innsatsen og støtten må forsterkes.

Ine Eriksen Søreide (H) [09:59:48]: Til det siste poenget fra Ola Elvestuen vil nok jeg si at det er et mildt sagt tveegget sverd. Det er viktig at når Norge implementerer sanksjoner, skjer det raskt og med tydelighet, slik at bedrifter vet hva de har å forholde seg til. Det er ingen som vil være på feil side av sanksjonene, men det er en utfordring hvis man skal oppfordre til egensanksjonering i tillegg, for det kan skape uryddighet overfor sanksjonene.

Men grunnen til at jeg tok ordet, var egentlig bare at jeg ville vise til den betydelige og samlede støtten det er i Stortinget for bl.a. å donere våpen til Ukraina. Nå har også SV endret sitt standpunkt, og det synes jeg er voksent og bra gjort når man ser utviklingen på bakken. Men da kan jeg heller ikke unndra meg fra å tenke over at Rødt, ved Bjørnar Moxnes, står på denne talerstolen med stor moralsk patos og snakker om viktigheten av den varme støtten til Ukraina, viktigheten av å kunne beskytte seg mot det folkerettsstridige angrepet fra Russland. Hadde alle partier i denne salen tenkt som Rødt, hadde ikke Ukraina hatt noe som helst å forsvare seg med.

Rødt er det eneste partiet her i Stortinget som er imot donasjon av våpen, men det er de som snakker høyest og med størst moralsk patos om den angrepskrigen Putin har satt i gang. Det henger ikke sammen, og det er jo for så vidt en merkevare for øvrige deler av Rødts politikk også.

Bjørnar Moxnes (R) [10:01:38]: Som representanten Søreide veldig godt vet, har samtlige partier i Stortinget i noen titalls år avstått fra våpenhjelp til land som er i krig. Så har det vært, iallfall etter vår vurdering, fornuftige argumenter for det synet, som åpenbart Høyre selv har støttet i alle disse årene – siden 1959, for å være helt presis.

Noen eksperter har pekt på faren for å kunne bli en medkrigerstat, andre har pekt på at det også kan føre til at krigen blir enda større enn den allerede er. Vi ser også at NATO-land sier nei til flere av ønskene som kommer fra Ukraina. Man ønsker f.eks. ikke å ha en flyforbudssone eller å risikere en storkrig på europeisk jord. Så her er det ulike vurderinger, og det må det være rom for i et demokrati.

Så er det naturligvis slik at hvis det oppfattes som at Rødt har en moralsk pondus når det gjelder motstand mot folkerettsstridig krig, kan det skyldes at Rødt til forskjell fra Høyre ikke har en situasjonsbetinget motstand mot det, men også sier tydelig fra når våre allierte bryter folkeretten, invaderer andre land, skaper enorme flyktningstrømmer og mye død og fordervelse blant sivile. Det er en fordel for Norges troverdighet i slike diskusjoner at vi er konsistente, at vi er konsekvente, og at vi slår ring rundt folkeretten og tar avstand fra dem som tramper på den, som nå er Russland. Det er farlig for Norge hvis stormakter kan te seg på denne måten, og det er viktig at vi har en tydelig linje når det gjelder den typen saker.

Så det er veldig bra hvis nå Høyre varsler en ny linje i utenrikspolitikken hvor de kommer til å være konsistente og faktisk stå sammen med oss, også når det eventuelt er allierte land som er ansvarlig for grove og særdeles alvorlige folkerettsbrudd. Det kan skje, det har skjedd tidligere, og det er viktig at Norge står tydelig sammen i slike situasjoner, mener vi.

Ola Elvestuen (V) [10:04:19]: Dette må jeg si noen ord til, for det er ikke ofte jeg sitter i stortingssalen og blir opprørt over innlegg som kommer. Denne sammenligningen som Rødt kommer med gang på gang om at det er i stormaktene problemene er, at USA har det samme som Russland, at dette egentlig er like mye i Afghanistan, det er like mye i Libya, er en forenkling av situasjonen og et forsøk på å snakke rundt Rødts ansvar. Det vi snakker om med hensyn til Ukraina, er et folk som slåss fortvilet for sin frihet, og de slåss på vegne av dem som står opp for frihet og demokrati i Europa. Det er grunnlaget. Og Rødt velger å ikke støtte Ukraina i den kampen. Dere kan komme så mye dere vil og snakke om oligarker vi skal treffe, og det skal vi gjøre, men de påvirker ikke situasjonen med angrepet i Russland. Putin trenger motstand. Det gjør vi og får vi til gjennom å gi våpen til Ukraina. Heldigvis har demokratiske land stått opp denne gangen og gjør det, og følger ikke Rødts linje. Så må vi gi humanitær hjelp, og vi må ha sanksjoner som treffer bredt, og som treffer hardt. Jeg mener også at det er viktig at vi støtter bedrifter som velger å gå lenger enn det sanksjonene i seg selv tilsier, for dette er også et moralsk ansvar.

Heldigvis har regjeringen bred støtte for den støtten vi gir til Ukraina. Vi er pådrivere for at den skal forsterkes, og den må forsterkes, og Rødt får sitte der med sine egne meninger der borte. Det har de rett til innenfor et demokrati, men heldigvis er det ingen som følger deres linje. Det ville ført til at demokratiet og friheten i Ukraina ville blitt brutalt slått ned.

Bjørnar Moxnes (R) [10:07:05]: Det er viktig at vi ikke tillegger partier feil meninger. Det er ingen i denne salen som har gitt noen andre enn Putin ansvaret for invasjonen av Ukraina. Det er ingen tvil om at det ansvaret ene og alene ligger på det russiske regimet. Ingen interessesfærer kan bortforklare, begrunne eller unnskylde noe som helst. Dette er ene og alene russernes ansvar, og de må trekke seg ut av landet snarest mulig og avslutte krigshandlingene også snarest mulig.

Så er det jo sånn at vi mener at tapte menneskeliv i afrikanske og asiatiske land selvsagt er like mye verdt som tapte menneskeliv i europeiske land. Derfor er det viktig at vi er konsekvente, mener vi, i vår motstand mot folkerettsstridig okkupasjon eller bombekrig, om det er land i Europa, Afrika eller Asia (presidenten klubber), og at det er viktig å slå ring rundt folkeretten uansett hvem (…) (Presidenten klubber igjen.)

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:09:43] (ordfører for sakene): Vi lever i en urolig og uforutsigbar tid, som også har gitt – og gir – seg utslag i både høye og uforutsigbare strømpriser og strømutgifter for både folk og næringsliv. I møte med det er det viktig å jobbe med tiltak som kan ha varig effekt, noe som blir løpende gjort av regjeringen. Men inntil en har mer varige løsninger på plass, er det viktig å videreføre de sikringsordningene som en tidligere har etablert. Det er det bred enighet om på Stortinget.

Partiene i komiteen deler seg imidlertid når det gjelder hvordan sikringsordningene skal innrettes, men jeg vil, på vegne av flertallet, som består av regjeringspartiene og SV, si at vi er veldig tilfreds med at det er tilslutning til at en skal ha sikringsordninger framover.

Helt konkret foreslår flertallet i denne saken at vi skal ha sikringsordninger som varer gjennom neste vinter også. Vi ser at bildet når det gjelder strømprisene, er uforutsigbart, og inntil en har mer varige løsninger som en vet fungerer, på plass, må en bevare og forsterke sikringsordningene. Det har Stortinget gjort ved tidligere saksbehandlinger, og regjeringen har fremmet forslag om ytterligere styrking av sikringsordningene. Og nå går altså stortingsflertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, inn for at en skal gi ytterligere trygghet og forutsigbarhet inn mot neste vinter og øke dekningsgraden for husholdninger til 90 pst. ved en strømpris på over 70 øre. En går også inn for en målrettet styrking av bostøtten og en evaluering til høsten av effekten av de sikringsordningene som en har hatt, og å vurdere eventuelle endringer, både med tanke på å sikre en god fordelingsprofil og for å stimulere til energisparing.

Det har blitt fremmet et løst forslag fra Rødt i dag om vanningsanlegg i jordbruket og veksthusnæringen. Den problemstillingen er åpenbart viktig, spesielt når en nå går inn i en sommertid. Det at en skal kunne motta støtte også når en eier et vanningsanlegg sammen med naboen, og ikke kun når en eier det alene – slik gjeldende regler er – er et fornuftig forslag. Så på vegne av flertallet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, vil jeg anmode Rødt om å omgjøre det til et oversendelsesforslag. Vi har full tillit til at regjeringen vil følge opp dette, innenfor sine fullmakter, i forskrift.

Frode Jacobsen (A) [10:13:13]: Det var både riktig og viktig av regjeringen å ta initiativ til å få på plass en ordning som sikret husholdningene støtte da strømprisen ble høy over lang tid i fjor høst og utover vinteren vi har vært gjennom. Det første vedtaket skjedde her i Stortinget før jul, og ordningen har siden blitt forsterket og varigheten forlenget. Det har gitt nødvendig trygghet.

Jeg tror alle her ønsker at strømprisene blir lavere enn vi har sett denne vinteren. Vi har sikkert litt ulike løsninger og forslag for å komme dit, men forslaget som olje- og energiministeren og finansministeren presenterte denne uken, om å endre loven for å sikre bedre fastpriskontrakter for folk og bedrifter, vil uten tvil være et steg i riktig retning.

Forklaringene på de uvanlig høye prisene er mange og sammensatte. Jeg skal ikke bruke tid på dem i dag, men det finnes dessverre ingen raske veier til økt kraftproduksjon. Når vi siden forrige behandling av strømstøtteordningen har fått en krig i Europa, som helt åpenbart også bidrar til økt usikkerhet og høye priser over lang tid, er det nødvendig at regjeringen igjen viser handling.

Nå går vi inn i sommermåneder der strømforbruket går ned, noe som forhåpentligvis også gir utslag på prisene. Men høsten kommer også i år, og alt tyder dessverre på at prisene vil gå opp når forbruket igjen øker. Derfor har regjeringen nå kommet til Stortinget med forslag om å forlenge strømstøtteordningene ut mars 2023. Og derfor vedtar vi det i dag. Dagens ordning fortsetter ut året. Det blir strømstøtte ut mars neste år.

Dagens strømstøtteordning fungerer bra, og folk har blitt vant til den. Ordningen kom på plass raskt, etter nybrottsarbeid og stor fleksibilitet i mange ledd. Men ordningen må evalueres. Vi har brukt mange milliarder, og vi kommer til å bruke nye milliarder på å betale deler av folks strømregning når prisen er høy. Vi må se på hvordan ordningen påvirker økonomien i stort, hvordan den bidrar til fordeling, og om det påvirker vår vilje til å tenke på energiøkonomisering.

Arbeiderpartiet er glad for enigheten mellom regjeringspartiene og SV i denne saken. Fram til november dekker staten 80 pst. av prisen over 70 øre. Fra november tar staten 90 pst. de tre månedene det er mørkest og kaldest.

Vi viderefører de midlertidige økningene i bostøtten ut juni 2022, og den gjeninnføres for perioden november 2022 til januar 2023. Vi sørger også for at ekstrautbetalingene gjennom bostøtten utvides for hele landet de neste månedene, med et opphold i sommer, og at ordningen starter opp igjen i oktober og varer ut januar neste år.

De uvanlig høye strømprisene må kompenseres. I dag sikrer Stortinget nødvendig forutsigbarhet og trygghet for vanlige folk i hele landet.

Tina Bru (H) [10:16:24]: Høyre støtter at vi forlenger denne strømstøtteordningen. Det er nødvendig. Strømprisene er fortsatt veldig høye, og dessverre er det utsikter til at de kommer til å holde seg der en stund til. Men vi mener at denne ordningen helst burde blitt evaluert før man bestemte seg for hvordan den skal se ut til høsten, og også neste år.

Vi har helt siden starten, da vi begynte å diskutere strømstøtteordninger, ment at vi burde ha en mer sosialt treffsikker ordning enn den vi har i dag. Vi har også ment at ordningen burde gitt større insentiv til å spare strøm, det er ganske viktig. Men når det er sagt, er vi mer opptatt av at det nå blir en forutsigbarhet for en ordning, og vi kommer derfor subsidiært til å støtte forslaget fra flertallet, selv om vi først og fremst kommer til å stemme for regjeringens opprinnelige forslag i denne saken. Det kan godt hende at 90 pst. er riktig nivå når vi kommer til høsten, men det vet vi ikke per i dag, mener vi. Derfor vil vi se evalueringen først.

Så er vi fortsatt litt skuffet over at man ikke har klart å få på plass en ordning for de mindre bedriftene. Nå har vi ordninger som treffer frivilligheten, vi har ordninger som treffer landbruket, vi har ordninger som treffer husholdningene, men vi har ingenting som treffer de mindre bedriftene, som har veldig store kostnader knyttet til strøm. For disse bedriftene vil situasjonen vedvare også inn i sommeren. Det er ikke som for husholdningene, som bruker mindre strøm om sommeren fordi det da er varmere, så man trenger ikke varme opp husene; bedriftene går for samme maskin uansett, og kommer til å ha store kostnader.

Til slutt: Vi kommer også til å støtte forslagene til bostøtte som ligger her. Det mener vi er riktig og nødvendig. Men vi har lagt inn et forslag om muligheten for å se på en geografisk differensiering av bostøtteutbetalingene, for det er jo ikke slik at alle i hele landet nå har høye strømutgifter. Det er først og fremst i Sør-Norge dette er en utfordring.

Alt i alt: Dette er helt nødvendig og riktig. Staten skal ikke sko seg på at folk betaler for svært dyr strøm de er helt nødt til å bruke, og derfor er det helt riktig at også pengene tilbakeføres. Men vi ser frem til evalueringen av ordningen når den kommer. Den er varslet i løpet av første halvår, så vi ser frem til da å kunne ta opp igjen diskusjonen om hvordan denne ordningen bør se ut i fremtiden.

Jeg tar opp forslagene fra Høyre og Venstre.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:19:19]: Forlengelse av strømstøtteordningen, som er foreslått fra regjeringen til og med mars 2023, er et tydelig signal om at situasjonen med ekstraordinært høye strømpriser vil bli langvarig, og at norske strømabonnenter må belage seg på at strømutgiftene vil utgjøre en betydelig større andel av løpende utgifter. Dette kommer altså i tillegg til at vi har en stor prisstigning på andre nødvendighetsprodukter, som mat og drivstoff. Det er alvorlig, og det er langt mer alvorlig enn regjeringen synes å ta inn over seg.

Merinntektene fra høye strømpriser tilfaller hovedsakelig det offentlige, både staten, fylker og kommuner, gjennom direkte eller indirekte eierskap. Det er altså ikke private kapitalister som skor seg på dette, men offentlige, beskyttede monopol. I realiteten er dette en massiv inndragning av kjøpekraft fra private husholdninger. Staten kompenserer, men ikke nok. Og hva gjør regjeringen for å skape balanse i kraftmarkedet? Svært lite. Eksporten fortsetter, til tross for at magasinfyllingen er på et minimum, og elektrifiseringsplanene skal gjennomføres, koste hva det koste vil. Da er det slik at det er vanlige folk og norske bedrifter som får regningen.

Småbedriftene er ryggraden i norsk næringsliv. Nå varsles det om en svært kritisk situasjon for veldig mange bransjer. Strømutgiftene har økt med mange hundre prosent for små, lokale bedrifter med lave resultatmarginer. I tillegg har vi svært høye drivstoffpriser, og vi har de rød-grønnes skatte- og avgiftsøkninger. Det er realiteten for bedriftene der ute nå, og det betyr at arbeidsplasser står i fare og konkurransekraften svekkes.

Regjeringen og SV har så langt ingenting å bidra med overfor disse. Den kraftfulle verktøykassen som er flagget veldig tydelig i regjeringsplattformen, har ingen virkemidler for å hjelpe bedrifter og arbeidsplasser i en akutt krise som kan få konsekvenser for norsk økonomi.

Fremskrittspartiet foreslår en makspris på 50 øre per kWh for husholdninger og bedrifter. Det koster, men Finansdepartementet har så langt ikke kunnet svare på hvor mye det blir hvis bedriftene inkluderes. Derfor foreslår Fremskrittspartiet endringer i lovteksten som gir regjeringen fullmakt til gjennom forskrift å inkludere næringsvirksomhet i ordningen.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag og vil samtidig signalisere subsidiær støtte til mindretallsforslag nr. 2 i Innst. 251 S, om en søknadsbasert kommunal stønadsordning for mindre bedrifter.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:22:23]: Det er helt riktig at det nå er mange som merker at det er blitt trangere økonomisk enn tidligere. Det skyldes både de ekstraordinære prisøkningene vi ser på en del nødvendige varer, og det skyldes at mange etter to år med pandemi har en trangere privatøkonomi. Vi ser også konsekvensene av en mer langvarig forskjellspolitikk, der de som har det godt økonomisk, trekker ifra, mens de som sliter økonomisk, i større grad henger igjen.

Derfor er jeg glad for at SV gjennom forhandlingene med regjeringspartiene har fått forsterket denne pakken med 1,1 mrd. kr. Vi gjør strømsikringsordningen mer sosialt rettferdig. Vi øker dekningsgraden for de kaldeste månedene til 90 pst. Vi viderefører bostøtteutvidelsen med justeringer av inntektsgrensene, sånn at flere kommer inn under bostøtteordningen i en lengre periode, og vi øker ekstrautbetalingene i bostøtten til flere måneder og til høyere summer i de månedene som er kaldest.

Det er også helt riktig at SV ville hatt en mer treffsikker strømsikringsordning på sikt, og i så måte følger det resonnementet fra Høyre om å få på plass evalueringen før man gjør langvarige endringer.

Vi ønsker en ordning som er enda mer sosialt omfordelende, og som i større grad stimulerer til energieffektivisering. Det får vi imidlertid mulighet til å gjøre endringer på i oktober. Da har vi fått resultatene fra evalueringen av ordningen, og det kommer en ny sak til Stortinget for nye forhandlinger.

Vi ønsker oss en ordning hvor man har 100 pst. dekning opp til et forbruk på 1 000 kWh og så 80 pst. til de neste 2 000 kWh, med et tak på 3 000.

Enda viktigere for oss er det at vi i forlengelsen av tilleggsmeldingen som ble lagt fram av regjeringen i dag om energipolitikken, får forhandle om varige endringer i norsk kraftpolitikk som kan gi mer stabile priser på sikt. Her har regjeringen tatt et lite initiativ om lovendringer for flere fastpriskontrakter, men SV er usikker på om det vil være tilstrekkelig for faktisk å få flere faste fastpriskontrakter framover.

Jeg har lyst til avslutningsvis å si at vi ikke kan løse alle verdensproblemer eller høye priser med denne typen kriseløsninger. Folks økonomi må styrkes vesentlig framover, og det kan vi gjøre uten at vi driver opp inflasjonen – gjennom et mer omfordelende skattesystem, gjennom rausere velferdsordninger som treffer dem som trenger det mest. Det må imidlertid skje i forbindelse med behandlingen av budsjetter framover, både i revidert budsjett og i statsbudsjettet, og det er et paradoks at Høyre særlig har gjort seg høy og mørk i sine skremsler om inflasjon. Vi legger altså til økninger på 7 mrd. kr.

Sofie Marhaug (R) [10:25:42]: På orienteringen i morges kalte statsråden strømstønadsordningen og tillegget til energimeldingen for den endelige løsningen på strømpriskrisen. Jeg ville ikke brukt akkurat de ordene. Jeg ville heller ikke brukt akkurat de løsningene.

Kompensasjonsordningen som kom på plass i vinter, kom med en begrunnelse om at den var ekstraordinær og midlertidig. Men strømprisene, som er høye, er ikke lenger ekstraordinære eller midlertidige. Vi kan forvente høye strømpriser i lang tid framover. Hvis vi skal gjøre noe med det, hjelper det faktisk ikke å bygge ut og bygge ned naturen. Det som hjelper, er regulering av markedet, men det er ingenting som er mer hellig for regjeringen eller flertallet på Stortinget enn markedslovene. Dem får vi ikke lov å tukle med.

Rødt har flere ganger bedt om å få utredet en makspris på strøm – og vi fremmer også et forslag om det i dag – som står i forhold til konsesjonsprisen, som allerede beregnes og settes av departementet og er den virkelige prisen på hva det koster å produsere fornybar kraft i Norge. Det koster under 12 øre å produsere fornybar kraft i Norge. Likevel betaler vi mange kroner for den samme strømmen.

Makspris må kombineres med oppdekningsplikt og regulering av eksporten. Det er ikke sant at markedet løser problemene med forsyningssikkerhet i dag. Noen steder er magasinfyllingen nede i 13 pst., og til og med 11 pst. i Sør-Norge nå. Og verre kan det bli. Kraftbransjen spekulerer i å selge når prisene er høye, og resultatet er tomme magasiner og høye regninger. Dette er en hån mot alle som har vanlig og dårlig råd i Norge, og det hjelper ikke forsyningssikkerheten verken i Norge eller i Europa at magasinene er tomme.

Rødt fremmer forslag om kompenserende tiltak i tillegg til maksprisen. Men vi lapper på et lik, og regjeringen vet like godt som Rødt at energimeldingen ikke vil løse prisproblemene. De vil derimot legge til rette for enda mer spekulasjon ved å presse kommunene til å bygge mer vindkraft på land.

Med dette er våre forslag om strømpris og makspris og kompenserende ordninger fremmet. I tillegg har vi fremmet et løst forslag, som handler om å sikre vanningslagene i jordbruket, at det kommer inn under strømstøtteordningen. Jeg vil henstille til at dette sendes som oversendelsesforslag og avslutte med en forsonende tone, og jeg forventer at regjeringen leverer på det forslaget.

Sveinung Rotevatn (V) [10:29:05]: Dei høge straumprisane varar ved, og dermed bør også ei straumstøtteordning vare ved. Eg vil seie det at den straumstøtteordninga som kom på plass, og som no vert forlenga, er i all hovudsak ei fornuftig ordning og ein langt betre måte å gjere dette på enn dei ulike forslaga som verserer om makspris osv., som ganske enkelt vil føre til null insentiv for straumsparing, og at ein brukar utkopling av industriverksemder som måten å regulere tilbod og etterspurnad på i kraftmarknaden. Det ville vore ein dårleg idé. Det er heldigvis ikkje det fleirtalet går inn for.

Frå Venstre si side er vi glade for at ein forlenger straumstøtteordninga, og vi er også glade for at ein gjennom diskusjonar på Stortinget no forlenger ei god bustøtteordning. Vi trur nok den kunne vore endå betre dersom ein såg på meir differensiering, så det vert det fremja eit forslag om i dag. Det må greiast ut, men det er klart det er ulike straumprisar i ulike delar av landet, for å seie det veldig forsiktig, og det ville ha vore ein fordel å kunne differensiere, så det skulle vi ønskje fekk fleirtal.

Vi skulle også ønskje at ein før ein tok alle avgjerdene no om korleis straumstøtteordninga skal vere langt utover hausten og vinteren, fekk dei resultata frå evalueringa som er sett i gang, slik at ein veit meir. Sjølv om straumstøtteordninga i all hovudsak er klok, har ho også nokre negative sider, kva gjeld både insentiv for energisparing og ikkje minst også fordelingseffektar. Det er dei som brukar mest og stort sett har best råd, som kjem best ut av denne ordninga.

Det var grunnen til at ein bad regjeringa gjere ei evaluering. Det får vi berre håpe ein har fullt trykk på, slik at ein får eit endå betre avgjerdsgrunnlag før dei forhandlingane eg forstår visstnok då skal skje i oktober. Det er bakgrunnen for at vi, saman med Høgre, har eit eige forslag her i dag på det.

Det er også nokon som overhovudet ikkje får noka straumstøtte, og som burde hatt betre ordningar. Det gjeld dei mange sårbare små og mellomstore bedriftene i dette landet her som har store straumutgifter, og som ikkje driv innanfor jordbruket, men innanfor andre næringar. Der har vi fremja eit forslag før som har vorte nedstemt, om å få på plass ei søknadsbasert ordning som kan vere særleg retta inn mot dei, men vi gjentek det i dag. Det skulle vi også ønskje fekk fleirtal.

Alt i alt må eg seie eg er glad for at det vert einigheit om ei vidareføring. Det er bra, det skapar tryggleik for folk. Venstre kjem også – dersom våre forslag heilt uventa skulle verte nedstemte – til subsidiært å støtte fleirtalet sine forslag her.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [10:32:13]: Miljøpartiet De Grønne stemte for strømstøtteforslaget i høst. Det var bra at regjeringen kom på banen med en ordning som kunne gjennomføres raskt. Men vi var også kritisk til flere sider ved ordningen: at den svekket insentivene til å spare strøm, og at de som bruker mest strøm, kom like godt ut som dem med et nøkternt forbruk.

Dette er blitt et enda større problem med dagens forslag fra regjeringen og SV, hvor staten skal dekke 90 pst. av kostnadene over en strømpris på 70 øre per kilowattime. Vi mener det både er mulig og nødvendig å få på plass et permanent system, med en langt bedre sosial profil, som sikrer at det skal lønne seg å spare strømmen.

Miljøpartiet De Grønne vil derfor oppfordre alle til i stedet å stemme for vår modell, som deler ut ekstraordinært høye utbytter og grunnrenteskatt tilbake igjen til hver enkelt innbygger. Det gjør at de som bruker minst strøm, og som ofte er de som har trangest økonomi, vil komme langt bedre ut enn med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SVs modell. Vi ivaretar hensynet til småbarnsfamiliene gjennom at pengene deles ut til alle innbyggere, også barn via deres foresatte. Og når staten betaler ut et kontantbidrag i stedet for å gripe inn i prisfastsettelsen på strøm, sørger vi for at det lønner seg å spare strøm. Jo høyere strømprisen er, jo mer vil det lønne seg å spare. Vår modell har høstet støtte fra mange forskjellige miljøer, fra Energi Norge til professorer i økonomi.

Regjeringen prater mye om rettferdig klimapolitikk, men de gjør det motsatte. De deler ut mest penger til dem som bruker mest strøm, og svekker insentivene til å leve miljøvennlig. Skal vi klare å fase ut fossil energi med fornybar, må vi sørge for at alle har råd og mulighet til å være med på omstillingen samtidig som det må lønne seg å leve miljøvennlig. Det gjør vi med vårt forslag.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Miljøpartiet De Grønne. Samtidig vil jeg oppklare at Miljøpartiet De Grønne subsidiært kommer til å stemme for regjeringens forslag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:34:43]: Først vil jeg si at jeg er glad for at vi i dag forlenger strømstøtteordningen for husholdningene, og jeg mener det er klokt av regjeringen å foreslå så lang tid. Det gir en trygghet for mange som opplever situasjonen som krevende. Det er en alvorlig situasjon vi er i, vi vet utsiktene framover når det gjelder gasspriser og innvirkningen på norske strømpriser, og med Europa som er i denne krevende situasjonen. Da vil dette i større grad skape ro og trygghet for mange.

Samtidig vil jeg understreke at vi er i en veldig spesiell situasjon i Norge. Vi har et helt annet system enn andre land, fordi vi har ren vannkraft, vi har vært vant til å ha veldig billig vannkraft, og inntektene fra kraften går til staten. Det betyr at vi er i en helt annen situasjon enn veldig mange andre europeiske land. Det er jo interessant å se på de ulike landenes løsninger, og jeg er av dem som synes løsningen som flertallet i dag presenterer, er en god måte å gjøre det på. Men vi har en annen løsning, og det har vi fordi staten får enorme inntekter, og selv om dette skaper større trygghet for mange husholdninger, vet vi at det fortsatt er veldig mange som sliter. Derfor har Kristelig Folkeparti tatt til orde for 100 pst. kompensasjon over 50 øre, og det skal gjelde for alle.

Derfor reagerer jeg litt på alle dem som her snakker om at en ikke har insentiv for å spare. Altså: Med 70 øre, eller kanskje det blir 80 øre, pluss nettleie, pluss avgifter – en er fort oppe i halvannen krone som en betaler per kWh en bruker. Da skal en ha ganske god inntekt og kanskje en fin liten leilighet, med et lite strømforbruk, hvis en ikke merker det på regningen. Så med den ordningen som ligger her, er det fortsatt veldig mange som vil ha det tøft, iallfall når en tar med alle de andre økningene i tillegg, og det er staten som håver inn.

Så hovedkritikken fra Kristelig Folkeparti er at vi gjerne skulle hatt en bedre ordning. Det jeg også synes er alvorlig, er at den er for fragmentert. Det har kommet – etter hvert – støtte til frivillige organisasjoner, til landbruk, men det er fortsatt mange frivillige organisasjoner, eller ideelle, som ikke får støtte. Det kan være folkehøyskoler, det kan være en ideell barnevernsinstitusjon, det kan være friskoler osv. Det skaper store utfordringer for en del av den sektoren som vi er så opptatt av at skal ha gode kår i Norge, og som ikke har den samme muligheten til å få økte inntekter.

Så vil jeg bare si at det har vært en ekstrem hastebehandling av denne saken. Det synes jeg er synd, for nå vedtar en ordninger for ett år fram i tid. Da burde komiteen hatt bedre tid til å kunne jobbe med det. Derfor vil jeg også si at når det gjelder landbruk, står det i innstillingen at vi slutter oss til regjeringens forslag, men vi har egne løsninger, som sagt, som går lenger for å imøtekomme dem på en bedre måte.

Så burde bedriftene ha fått støtte. Det er mange som har inngått kontrakt. Det er en veldig krevende situasjon, og det opprører meg at ikke regjeringen er villig til å se på det. Derfor vil jeg si: Vi har et eget forslag, men subsidiært vil vi støtte forslag nr. 2, om en søknadsbasert ordning, som iallfall er bedre enn ingenting.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:38:00]: Tidlig i mars så vi at spotprisene var på vei ned igjen. Mange av oss som var opptatt av å se om det kunne bli mer normalisering, så også hvordan ting med en gang endret seg da det først ble mer uro, og så da krigens brutalitet kom. Så har vi fått den nye veksten som vi igjen har nå. Det er klart at det skaper uforutsigbarhet og utrygghet hos folk; sikringsordningen hadde vi egentlig tenkt å avrunde fordi analysene lå an til at man skulle få en mer stabil strømpris på våren og på sommeren enn det man fikk etter den nye ekstreme situasjonen som vi ser i Europa nå.

Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV igjen danner flertall for å skape stabilitet rundt sikringsordningen, og at vi nå også øker den fra 80 til 90 pst. i oktober, november og desember. Det gir mer forutsigbarhet, og det gir mer trygghet for folk – også ved at man har bostøtte for dem som har dårligst råd. Et tiltak som regjeringen også mente var riktig og viktig å bruke, er at vi har en sikringsordning for landbruk og frivillig sektor.

Regjeringen har hele tiden vært opptatt av at vi også skal gjøre tiltak som ikke bare retter på ekstremutslagene som man ser nå på grunn av krigen og den brutaliteten som den fører med seg. Ett av utslagene er uro i energimarkedene, og vi skal jobbe med mer langsiktige tiltak. Da vi overtok regjeringsmakten i fjor høst, var det derfor viktig for oss å sette ned avgiftene på strøm med en gang. Det er viktig å minne Stortinget på at spotprisen, ifølge Nord Pool, var på 1 kr og 35 øre i september i fjor. Den var altså høy. Derfor foreslo vi å sette ned elavgiften med en gang da vi overtok regjeringsmakten. Målet er at det skal være en varig endring – ikke bare en kortsiktig endring, men et varig tiltak fordi vi ønsker å få ned kostnadene på strøm.

Olje- og energiministeren og jeg som finansminister har startet og lansert arbeidet med bedre fastpriskontrakter på strøm og en endring av grunnrentebeskatningen for å kunne gjøre det enklere å inngå bedre fastpriskontrakter. Hvis vi får flertall og tilslutning til den tenkningen, vil bedrifter og privatpersoner kunne ha muligheten til å inngå mer stabile og andre kontrakter til mye lavere priser enn det som har vært i fastprismarkedet i dag. Det er regjeringens mål. I tillegg til at vi gjør disse mer kortsiktige tiltakene, jobber vi med mer langsiktige tiltak for å få mer trygghet og mer stabilitet i energisituasjonen for folk og bedrifter.

Statsråd Terje Aasland [10:59:06]: Situasjonen vi befinner oss i, er selvfølgelig veldig alvorlig. Det gir også noen dramatiske utslag på en rekke innsatsfaktorer, noe som preger både næringslivet og husholdningene. Jeg er veldig glad for at Stortinget i bredt nå slutter opp om strømstøtteordningen, som har til hensikt å redusere de ekstreme kostnadene som ligger på husholdningene, og at de blir gjennomført og forlenget i en tidshorisont som gjør det forutsigbart og trygt, at en vet hva en har å forholde seg til. Det er en kortsiktig løsning, men det er bra at det er bred oppslutning om at den skal være såpass langsiktig i sin natur at den gir trygghet til folk rundt omkring i landet. Prisene kommer mest sannsynlig til å bli høye, og vi må finne ordninger for det.

Som finansministeren nettopp var innom, tror vi på løsningen med bedre fastprisavtaler, hvor en gjennom kanskje tre, fem eller sju år binder priskjøpet sitt til en fast pris som er mye gunstigere enn markedspris. Det er en fordel. Vi kommer også der til å regulere et maks påslag. Det vil være mulig for husholdningene å gripe den muligheten gjennom fastprisavtalene, men det vil også være et veldig viktig instrument for næringslivet. Det er jeg veldig glad for at vi kan få på plass i løpet av året.

Det er selvfølgelig et alvorlig bakteppe, med innsatsfaktorer som stiger. Det er ikke bare strøm som gjelder for næringslivet; det er stål, det er trevarer, det er en rekke forhold som er krevende. Spørsmålet er hele tiden: Er det riktig å avlaste enhver risiko som ligger i næringslivet? Det er det store spørsmålet oppi det hele. Men vi ønsker å stabilisere dette på sikt, slik at en får forutsigbarhet og trygghet i tilknytning til det.

Jeg er også veldig glad for at de inntektene som kommer via energisalg – enten det er via Statkraft eller andre selskaper i Norge – gjennom offentlig eierskap går tilbake til folk i en eller annen form. Det er jeg også glad for.

Det har vært noen spørsmål om denne evalueringen, som gjerne skulle ha vært gjort nå. Jeg tror det er klokt at vi går grundig inn i problemstillingen. Vi har fått et veldig klart oppdrag:

• Vi skal ha en gjennomgang av årsakene til årets situasjon.

• Vi skal ha en vurdering av risikoen for at det vil oppstå tilsvarende situasjoner i ettertid.

• Vi skal vurdere tiltak for å redusere sårbarheten for ekstraordinært høye strømpriser.

• Vi skal vurdere makspris, krav til fyllingsgrad og økt tilrettelegging av enøk.

• Og vi skal utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske kraftpriser.

Den jobben skal vi gjøre grundig, fordi vi trenger – med tanke på den tiden vi har vært gjennom nå – en god belysning av dette.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:15:45]: Eg vil også starte med å seie at eg er glad for at vi i dag får på plass ei forlenging av dei heilt nødvendige støtteordningane vi har vedteke tidlegare i Stortinget, til hushaldningar, til jordbruk og veksthus, til frivillig sektor og til særskilte ordningar for dei med dei lågaste inntektene. Men oppe i denne heilskapen må eg likevel seie at eg er både overraska og skuffa over at det heller ikkje denne gongen er mogleg å få fleirtal i denne salen for å få på plass ei nøktern ordning for også å hjelpe mindre bedrifter i andre sektorar enn landbruket, der straum utgjer mykje av omsetninga, og som no faktisk er minst like hardt ramma av dei høge straumprisane som mange andre som får støtteordningar her i dag.

Dette er ei sak som vi frå Venstre si side har teke opp med jamne mellomrom heilt sidan desember. Regjeringa sitt svar har heilt sidan januar vore at ein ikkje avviser å kome på plass med ordningar som treffer små og mellomstore bedrifter, men at ein vurderer det fortløpande. Som næringsministeren svarte meg i februar: Situasjonen blir følgt tett.

Men det må vere lov å spørje: No har ein fortløpande vurdert dette og følgt situasjonen tett – i januar, i februar, i mars og i april – men ingen ordningar kjem på plass for å hjelpe små bedrifter utanfor landbruket som no står i ein akutt situasjon. Det som har endra seg frå januar og fram til i dag, og som kjem på toppen av alt, er for så vidt ikkje straumprisane – dei er framleis høge og krevjande – men at vi no er inne i ein situasjon der råvareprisane går opp på omtrent alle område, renta er begynt å gå opp, og vi ser at investeringar blir utsette, noko som no gjer at alarmklokkene går i bygg- og anleggsnæringa. Usikkerheita eskalerer, samla sett.

Så seier olje- og energiministeren at vi ikkje kan avlaste kvar risiko for næringslivet – og det kan vi ikkje, det er heilt rett, og det skal vi ikkje gjere – men oppe i den situasjonen vi no er i, der vi faktisk strekkjer oss og får på plass løysingar mot dei akutt høge straumprisane for alle andre grupper rundt oss, då vil ikkje fleirtalet i denne salen, regjeringspartia og støttepartiet SV, gjere noko for å hjelpe små og mellomstore bedrifter: bakeri, sagbruk, små produksjonsbedrifter og andre bedrifter landet rundt som slit med høge straumprisar, og som ikkje har nokon plass å rømme, ingen plass å gøyme seg. Svaret for dei er nedbemanning, permitteringar og i verste fall konkurs.

Dette er ei sak Venstre kjem til å halde fram å leggje trykk på. Vi må stå opp også for små og mellomstore bedrifter, som er berebjelken i mange lokalsamfunn landet rundt, når vi er så flinke til å finne gode ordningar for andre.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:19:04]: Det er ingen tvil om at denne vinteren har vært krevende, med historisk høye strømpriser, særlig i Sør-Norge. Strømstøtteordningen for husholdninger, landbruksnæring og frivillighet har vært god, og den har avhjulpet en situasjon som ellers ville vært enda verre.

Så ser vi at situasjonen i kraftmarkedet, ikke minst med urolighetene i Europa og Russlands invasjon av Ukraina, gjør at vi ikke kommer tilbake til en tilnærmet normalsituasjon i overskuelig framtid.

Derfor er jeg glad for at vi sammen med SV – og jeg hører nå også at det brede flertallet i Stortinget kommer til å slutte seg til det – har kommet fram til det som skal være strømstøtteordninger til og med mars 2023, og at de nåværende ordningene utvides ut 2022. Det gir forutsigbarhet for folk i en urolig tid.

Støttegraden økes til 90 pst. i månedene med høyest forventet strømpris og forbruk, og bostøttemottakere får et ekstra tillegg i månedene med høy strømprisprosent. Med samspillet mellom de to ordningene sikrer vi det brede lag av befolkningen støtte i en krevende periode, samtidig som de som har den strammeste økonomiske situasjonen, får noe mer. Det er god sosialpolitikk.

Samtidig som dette er viktige tiltak på kort sikt, jobber regjeringen med flere langsiktige tiltak for å få bedre kontroll over kraft- og energipolitikken. Regjeringen vil følge opp kraftsituasjonen 2021–2022 med en grundig gjennomgang av årsakene til årets situasjon og en vurdering av risikoen for lignende situasjoner framover. Den gjennomgangen har man varslet at også vil inkludere en vurdering av flere av tiltakene som har kommet opp i diskusjonene i vinter, som makspris på kraft, krav til fyllingsgrad i magasinene og andre ulike måter å sikre strømkundene på.

Regjeringen har f.eks. sagt at den vil gå i dialog med Storbritannia og EU med mål om å sikre at vi unngår lange perioder med ren eksport i perioder med lav magasinfylling, noe som er viktig for å sikre forsyningssikkerheten. Det er stor bekymring knyttet til det, da fyllingsgraden i magasinene på Østlandet nå er nede i 11,4 pst. og vi nærmer oss det laveste nivået på de siste 20 årene. Det er ikke en holdbar situasjon, og vi må hegne om fastlandssystemet for energi.

Regjeringen har også signalisert dette med grunnrenteskatten for å sikre næringsliv og husholdninger tilgang på gunstige fastprisavtaler. Det er viktig. I Norge velger altså kun 3–4 pst. fastprisavtaler, mens man i Sverige er oppe i en andel på 25 pst. og i Danmark og Finland på 50 pst.

Folk skal være trygge på at denne regjeringen jobber for at strømmen skal være grønn og rimelig, og at det skal bygges ny grønn industri på skuldrene til den fantastiske industrien vi allerede har i dag, og de naturressursene vi besitter, som sørger for ren, fornybar kraft inn i markedet.

Tobias Drevland Lund (R) [11:22:16]: Det har ikke manglet på problembeskrivelser fra denne talerstolen om situasjonen man har stått i gjennom vinteren, og også om den strømpriskrisen vanlige folk har stått i. Vi har snakket om økte strømpriser også her i dag, men det som mangler litt, er å snakke om hvem det går mest ut over. Det er personer med sårbar økonomi, og i utgangspunktet dem med allerede lave og middels inntekter, kombinert med høye boutgifter og familier med vedvarende lavinntekt.

I Norge i dag lever det 115 000 barn i fattigdom. Dette er et helt ferskt tall, lagt fram i forrige uke. Det er nedslående, men det er ikke overraskende, og det burde uroe alle som sitter i denne salen. Det er et særdeles høyt tall, og det har stabilisert seg på et høyt nivå.

Det er jo vårt ansvar – det er et politisk ansvar i denne salen – å gjøre noe med nettopp det og stå opp for disse familiene. Derfor er det for meg helt uforståelig at regjeringspartiene og SV kan komme til enighet om det som er framlagt, særlig dette med bostøtte, for matprisene stiger, drivstoffprisene stiger, strømprisene er fortsatt høye, og det kommer til å skape stor frustrasjon og fortvilelse der ute at man nå kutter i den ekstraordinære utbetalingen av bostøtte.

Anslag viser at den enkelte familie kan få opp mot 35 000–50 000 kr i økte levekostnader i tiden framover, og det å skulle planlegge og kompensere for slike kutt er svært krevende – for ikke å si umulig – når inntekten til husstanden allerede er så lav at man kvalifiserer til bostøtte. Å få kuttet støtten over natta – eller plutselig å ikke kvalifisere til bostøtte overhodet – kan få alvorlige konsekvenser for dem det gjelder. Jeg synes det er fryktelig trist at noe av det siste politikerne gjør her i denne salen før påske, er nettopp det: å kutte og gjøre et innhogg i lommeboka til bostøttemottagerne.

Dette er ikke tiden for å kutte i den ekstraordinære utbetalingen av bostøtte. Dette er tiden for å sørge for forutsigbarhet og for å bedre økonomien til dem som trenger det aller, aller mest. Med respekt å melde: Det har vi råd til, for statskassen flommer over av inntekter på grunn av de ekstraordinært høye strømprisene, og da burde vi også tatt oss bedre råd til å sørge for å betale ut høyere bostøtte til dem som trenger det.

Vi må møte priskrisen vi står i, med forutsigbare ytelser og målrettede tiltak, ikke målrettede kutt til dem som trenger det aller mest.

Lars Haltbrekken (SV) [11:25:08]: Nok en gang fikk SV forhandlet fram en langt bedre støtteordning for landets strømkunder enn det som regjeringen hadde lagt fram. En støtte på 90 pst. over en strømpris på 70 øre per kilowattime i de månedene som har høyest strømpris, vil være et langt bedre tiltak. I tillegg var det viktig for SV å få på plass at utvidelsene i bostøtten også skal gjelde i disse månedene. I tillegg har regjeringspartiene i avtalen med SV forpliktet seg til å forhandle med oss om både en mer rettferdig og treffsikker strømstøtte i høst, og om mer dyptgripende endringer i kraftpolitikken for å sikre at vi får bedre forutsigbarhet for landets befolkning og næringsliv i årene framover.

SV foreslo opprinnelig en strømstøtteordning nå som ville ha vært mer treffsikker og mer rettferdig, hvor vi ga en større støtte til den første delen av forbruket. Det ville ha premiert folk med dårlig råd og lav inntekt. Vi vil jobbe videre med en slik ordning og ser fram til de forhandlingene som skal være med regjeringspartiene.

Men som jeg også sa i mitt spørsmål til statsråden, kan vi ikke basere kraftpolitikken vår på varige støtteordninger. Vi er nødt til å ha endringer i kraftpolitikken som gjør at folk kan leve med strømregningene uten å være avhengig av en støtte fra staten. Der har SV lansert et forslag hvor vi henter inspirasjon fra de avtalene som kraftkrevende industri har med kraftprodusentene, og hvor vi oppretter et statlig organ som kjøper inn en stor mengde kraft på vegne av forbrukerne, og som så selges uten profitt videre til husholdningene for en rimelig penge. Her kan man også legge inn graderinger i prisen som gjør at man stimulerer til energieffektivisering.

Så ser vi at det blir en økning i kraftforbruket framover, og da er vi også nødt til å få til en prioritering av hvilke bedrifter og hvilken type næringsliv vi skal satse på og bruke vår verdifulle fornybare energi til.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:28:34]: Ein kunne vere freista til å seie at onkel Skrue hadde vorte skikkeleg misunneleg om han hadde sett korleis staten og finansminister Vedum fyller statskassa, men eg skal sjølvsagt ikkje seie det.

Når det er sagt, er det slik at statskassa fyller seg opp og renn over. Det er lagt inn 277 mrd. kr i inntekter frå olje og gass. Det ligg an til 1 750 mrd. kr. Det er altså mange titals milliardar kroner ekstra i statskassa på grunn av dei skyhøge straumprisane, og dei pengane som staten veltar inn i statskassa, over i den fulle pengebingen, skal altså ikkje næringslivet eller innbyggjarane få noko tilbake igjen av. Næringslivet får ingenting, innbyggjarane får noko, men etter mitt og Framstegspartiet sitt omgrep altfor lite.

Så er det forholdet til næringslivet. Det burde bekymre både finansminister Vedum og regjeringa, og spesielt kanskje Senterpartiet, at det i landbruket vert lagt ned mange gardar. Det var 1 000 storfe som vart slakta fordi landbruket ikkje toler dei høge drivstoffprisane og straumprisane. Det er dramatisk for den næringa, og dette er ei næring som trass alt har fått støtte – det er vel den einaste næringa som har fått straumstøtte. Men alle dei andre næringane i Noreg, då – kva med dei? Dei har ikkje regjeringa tenkt å lyfte ein finger for. Problemet er at vi ser i media – eg klarer iallfall å lese i media – at den eine etter den andre av bedriftene går konkurs på grunn av dei høge straum- og drivstoffutgiftene. Det er realiteten.

Så har eg som representant forsøkt å få statsministeren til Stortinget i spørjetimen for å svare på kva statsministeren har tenkt å seie til alle dei vanlege folka som no mistar jobbane sine på grunn av denne situasjonen. Staten vert styrtrik, mens innbyggjarane får rekninga. Men statsministeren har glimra med sitt fråvær. Det var for å stille spørsmål til statsministeren om ein ville stille krav til statsrådane sine om å levere, men det får vi altså ikkje svar på.

Så slår det meg at dei som vil stille regjeringa og statsrådane til ansvar, er veljarane og innbyggjarane. Det ser vi heldigvis no, at regjeringspartia går ned, særleg Senterpartiet, som er nede på rundt 6 pst. Eg reknar med at veljarane kjem til å gje klar melding, og så er eg redd Senterpartiet er ned mot sperregrensa før sommarferien.

Bård Hoksrud (FrP) [11:31:34]: Jeg opplever at regjeringspartienes representanter sitter musestille når det gjelder å snakke om næringslivet. Det er altså et næringsliv der ute som er kjempebekymret nå. Meldingene kommer hver eneste dag fra nye bedrifter som ser at dette begynner å bli utfordrende, og regjeringspartiene sitter musestille og håper sannsynligvis kanskje at det går over, men det kommer ikke til å gå over. Det er ikke alle bedrifter som har en stor lommebok som de kan hente ut penger fra for å betale avgifter og ting man betaler tilbake til staten.

Når det gjelder vanlige folk, tror jeg at en del av dem som sitter i denne salen fra regjeringspartiene, er langt unna der vanlige folk er. Representanter fra regjeringspartiene går opp på denne talerstolen og sier at de uvanlig høye strømprisene må kompenseres, og derfor er den strømstøtteordningen vi har nå, så utrolig bra. Jeg tror ikke folk der ute opplever at den er så fantastisk bra, jeg. De betaler nesten dobbelt så mye som det man normalt har betalt i strømpris. I tillegg skal man få kompensert 80 pst. av det over 70 øre, og så skal man neste høst få lov til å få 90 pst. kompensert. Så sier man at dette er å gi penger tilbake til folket. Det er ikke å gi penger tilbake til folket, for det er penger folk allerede har betalt inn, og så får man lov til å få noen få smuler tilbake.

Denne regjeringen tar jo inn skatter og avgifter i vanvittige mengder. Oljeinntektene er skyhøye, gassinntektene er skyhøye, og strømprisene er skyhøye. Det er vanlige folk og bedrifter i dette landet som får den regningen, og som har en regjering som sitter helt stille og sier at de skal vurdere, de skal se hva de skal gjøre. Det kan ikke fortsette sånn, for det er altså sånn at folk må ha en jobb å gå til, og da trenger også næringslivet hjelp.

Statsråden fra Telemark burde kjenne veldig godt til dette, for vi har både i valgkamp og etter valgkamp diskutert det mye. Jeg forventer at han kommer på banen, ikke sitter stille og lar næringslivet i stikken.

Jeg tror kanskje Slagsvold Vedum bør ta en prat med justisministeren sin og lære at man kanskje ikke trenger å kopiere alt Oslo-eliten i Finansdepartementet tydeligvis mener. Jeg opplever at Slagsvold Vedum i åtte år løp opp på og ned fra denne talerstolen og snakket om alt som var galt og alt man måtte rydde opp i, og at det måtte skje umiddelbart, mens det nå har blitt det nye mantraet til finansministeren at vi må vente og vurdere og se.

Vi kan ikke vente og vurdere og se lenger. Det brenner der ute. Det er kjempeutfordrende for mange. Vi trenger tiltak nå, og derfor håper jeg man faktisk stemmer for Fremskrittspartiets forslag i dag. Jeg har ikke akkurat troen på det, men det er det man burde gjort for virkelig å ta næringsliv og vanlige folk på alvor.

Geir Jørgensen (R) [11:34:53]: Rødt har som mål å øke norsk produksjon av frukt og grønt. Derfor har vi i våre alternative statsbudsjetter foreslått å kutte momsen og ha en makspris på 35 øre per kWh for alle.

Regjeringen kom med en strømpakke, men den kom for sent, og det var for lite. Lysene var allerede slått av i mange veksthus i Norge da denne strømpakken kom. Men det er ikke forbudt å rette opp i ting, og vi har i dag fremmet et løst forslag som gjelder kostnadene ved vanning. Det er ikke bare diesel og kunstgjødsel som gir utgifter for bonden, og som gjør at vi kan ha matproduksjon – nei, vannet i tørkesomrene har også en betydelig kostnad. Det koster penger å få ført vannet fram til jorda, der frøene skal gro. Vi har altså fremmet et løst forslag i dag om å rette opp en klar skjevhet knyttet til dette.

Hvis man har et privat vanningsanlegg, får man dekket sine utgifter gjennom den strømstøtteordningen som allerede er etablert, men hvis man inngår i et fellesskap – et vanningslag – som en del bønder gjør, er man ikke omfattet av denne ordningen. Så vi fremmet et løst forslag i dag for å rette opp i denne skjevheten, men sakens ordfører, Sigbjørn Gjelsvik, henstilte til oss om å omgjøre forslaget til et oversendelsesforslag fordi dette er viktig. Stortingets flertall har vel da gitt et slags signal om at dette skal inn i den ordningen som nå kommer. Så da tar vi saksordføreren på ordet og forventer at intensjonen med dette forslaget – å rette opp denne åpenbare skjevheten – blir ivaretatt. Vi ser fram til resultatet når den tid kommer.

Terje Halleland (FrP) [11:37:26]: Strømprisene har ført oss inn i en helt ny situasjon. Der både konsumenter og næringsliv har vært vant med rikelig og rimelig tilgang til fornybar energi, er situasjonen nå helt annerledes.

Da kan vi diskutere, som vi gjør i dag, om dette er en ekstraordinær situasjon, eller om det er en ny hverdag. Her har altså regjeringen muligheten til å skape en forutsigbarhet, både for private og for næringslivet. De velger å la det være. Konsumentene får en ordning som jeg absolutt skulle ha sett var bedre. For forskjellen som er mellom Norge som nasjon og disse andre nasjonene som blir rammet av denne energikrisen, er altså at Norge håver inn penger samtidig og har rikelig anledning til å gi spesielt næringslivet vårt et helt annet utgangspunkt enn hva de andre nå får. Vi ser land i Europa gi den nødvendige støtten til næringslivet sitt, de lar næringslivet sitt komme i en posisjon som gjør at de kan konkurrere, mens norsk næringsliv blir straffet. Det er skuffende at regjeringen velger å være helt fraværende, og jeg er i tvil om de klarer å ta denne situasjonen på alvor.

Strømprisene er én ting, men nå har vi i tillegg fått drivstoffprisene. Vi ser at råvareprisene er sterkt utfordrende. Det er mange som nå kan komme i den situasjonen at det ikke er strømprisen som er den mest plagsomme, for tenk når disse kommer til å bli overført til arbeidsledigheten hos Nav. Da får vi problemer. Det er veldig skuffende. Regjeringen er helt fraværende, og de tar ikke situasjonen på alvor.

I dag hadde vi en pressekonferanse, som kom fra regjeringen, der tilleggsmeldingen til energimeldingen kom. Den hadde vi store forventninger til, og vi hadde virkelig en tro på at vi har en regjering som ønsket å ta et eierskap til den energimeldingen, som viste vei på et eller annet som skulle gjøre at vi kan si at vi skal ut av denne krisen som vi står oppe i nå. De velger altså å være helt fraværende. De sa ingenting til Europa, som spør etter mer kraft. De sa ingenting om løsninger for eksporten av naturgass i Barentshavet, som kunne løst mange problemer for næringslivet. Vannkraft ble ikke nevnt med ett ord. De velger heller å dra fram konfliktene med vindkraft på land i stedet for å hente ut det potensialet vi har på vannkraft. Det var heller ikke ett ord om eksporten av kraft, som vi må få ned, så vi får kontroll på prisene. Jeg tviler på at vi har en regjering som tar denne situasjonen på alvor.

Carl I. Hagen (FrP) [11:40:41]: Finansminister og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum sa i sitt innlegg at det kommer en forbedret ordning når det gjelder skatter, som muliggjør at bedrifter kan inngå langsiktige fastprisavtaler, slik som den kraftkrevende industrien. Men det skal jo ikke gjelde før 1. januar 2023.

Nå er det slik at mange bedrifter faktisk hadde ventet at det kom noen lettelser i strømprisene før sommeren, slik at de kanskje kunne slippe å permittere folk eller si opp folk, og kanskje kunne se bedre muligheter. De kommer til å bli skuffet når Senterpartiet her gir seg for Arbeiderpartiet og ikke insisterer på å gjøre noe nå for å få ned strømprisen for næringslivet.

Det betyr vel også at man forventer at de skyhøye strømprisene vi nå har, skal bli vedvarende og vanlige. Da har jeg lyst til å si at dette begynte lenge før det fryktelige, motbydelig angrepet fra Putin på Ukraina. Det begynte i fjor høst, og jeg vil hevde at dette er et delvis klart resultat av den nye klimareligionen og klimaguden – FNs klimapanel – som i realiteten har medført at særlig Tyskland og Storbritannia har stengt kullkraftverk og avvikler kjernekraft. Og det er klart at når produksjonen av strøm går dramatisk ned for å redusere utslipp av den livgivende gassen CO₂, blir resultatet skyhøye priser.

Det vi burde ha gjort, er bl.a. det Fremskrittspartiet har foreslått: å innføre en makspris på strøm på 50 øre per kWh både for husholdninger og for næringslivskunder. Det burde vært gjort da vi foreslo det for flere måneder siden. Da hadde man hatt stabile forhold. Og det er jo slik at det er det offentlige som tjener på de høye strømprisene. Det er det offentlige som soper inn penger. Derfor kunne vi bare ha innført, og det har vi lovhjemmel for, en makspris på 50 øre per kWh.

I tillegg er det nå fare for inflasjon. Statsministeren snakker om å øke renten for å hindre det. Det er jo helt meningsløst, for vi har en kostnadsinflasjon. Det er fordi strømprisene har gått opp, matprisene har gått opp, og særlig drivstoffprisene har gått opp, at vi får dette. Derfor bør vi bare redusere kostnadene. Og hadde vi gjennomført Fremskrittspartiets forslag om å fjerne avgiftene på bensin og diesel, hadde vi fått de prisene ned med 6 kr og 8 kr. Det hadde løst også det problemet.

Statsråd Terje Aasland [11:44:02]: Jeg skal ikke forlenge debatten – tror jeg. Men bare til representanten Halleland: Det er viktig at han følger med på det som blir sagt når en holder en pressebrief. Det er også viktig at han leser tilleggsmeldingen til energimeldingen.

Vi snakker mye om krisen og om den bakenforliggende situasjonen, det dramatiske som utspiller seg i Ukraina og følgene av det. Vi snakker om olje- og gassindustrien vår, som skal være en stabil, langsiktig og trygg leverandør til det europeiske markedet. Vi snakker om utviklingen av denne næringen knyttet til karbonfangst og -lagring, om hydrogen og havvind. Vi bruker nå ikke bare ord, men konkrete handlinger, for å få på plass havvind, med tanke på nye områder, kortere konsesjonsbehandlingstid og kvalitative kriterier for å få med oss industrien, ikke minst den industrien som har levd av olje og gass. Vi snakker om landvind – ja – som en helt nødvendig innsatsfaktor der hvor kommunene ønsker det og legger til rette for at det faktisk skal skje.

Regjeringens ambisjon er veldig tydelig. I motsetning til hvordan det var i Fremskrittspartiets regjeringsperiode i Olje- og energidepartementet, har vi et veldig klart mantra om at vi fortsatt skal ha tilstrekkelige mengder med rimelig, fornybar kraft som en kvalitet også i utviklingen av Norge – samtidig som vi tar FNs klimarapport på alvor og ikke ser på det som en hellig gud, men som en veldig klar og tydelig advarsel til hele befolkningen om at akkurat nå er det alvor.