Freddy André Øvstegård (SV) [14:40:04] (ordfører for saken): Først en takk til komiteen for samarbeidet om denne saken. Forslaget er framsatt fra representanter fra samtlige borgerlige partier og tar til orde for å oppheve vedtaket om å stille søknader om nye privatskoler av typen profilskoler og yrkesfaglige privatskoler i bero da regjeringen har varslet at den skal foreslå å fjerne godkjenningsgrunnlaget for slike skoler.

Komiteen avholdt åpen høring om representantforslaget torsdag 3. mars i år.

SV er opptatt av en sterk offentlig fellesskole der rørleggerdatteren møter og lærer sammen med advokatsønnen, der barn og unge med forskjellige erfaringer i skolesekken lærer sammen. Det er avgjørende for å bygge et samfunn med sterke fellesskap og små forskjeller, der ulike mennesker skal ha like gode muligheter. For hva er egentlig alternativet? Jo, det er en skole der barn og unge deles opp ut fra klassebakgrunn, ut fra økonomi, ut fra kultur, religion eller noe annet, og det skaper et samfunn med større ulikhet og lengre avstander mellom folk.

Derfor er det viktig å snu den utviklingen vi har sett gjennom mange år, hvor det har blitt opprettet stadig flere nye privatskoleplasser, også i konkurranse med fellesskolen, mot kommunenes ønsker. Vi har sett en rekke eksempler på at det opprettes private skoler mot kommuners eller fylkers ønsker, som gjør at offentlige skoler ikke kan utvikles videre og attpåtil må legges ned, fordi elevgrunnlaget blir for lite. Derfor er det nødvendig å stramme inn. Private skoler skal være et supplement til den offentlige fellesskolen. Det kan være veldig positivt, for mangfold, det at det finnes alternativer, det at det finnes skoler som i noen tilfeller kan tilby noe som det offentlige ikke kan, er bra, men det er ikke den diskusjonen vi har i dag. Det er ikke der saken står, etter årevis med frislipp fra høyresiden.

Så er det viktig å si at det selvfølgelig også er et stort behov for å utvikle fellesskolen videre. Opplæringen må bli mer praktisk og mer variert, og vi trenger flere kvalifiserte lærere med tid til å se og hjelpe hver enkelt elev.

I dag opplever mange kommuner at privatskolefrislippet står i veien for nettopp å utvikle fellesskolen videre. Derfor er det rimelig å stramme inn loven, og da er det også, etter SVs syn, fornuftig å sette søknader i bero fram til ny lov er vedtatt.

Øystein Mathisen (A) [14:43:19]: Lik mulighet til kunnskap og utdanning er noe av det viktigste vi har i samfunnet og i Norge. Det holder forskjellene nede, det gjør det mulig for alle å ta den utdanningen de ønsker, og det gir oss den kompetansen vi trenger som samfunn. Prinsippet om lik tilgang på kunnskap har alltid stått sterkt i Norge, og når vi i Arbeiderpartiet forsvarer dette, handler det om hvilket samfunn vi ønsker oss. Arbeiderpartiet mener at fellesskolen, der alle barn møtes uavhengig av bakgrunn og økonomi, er den beste måten å beskytte dette prinsippet på.

En utvikling der mange nye privatskoler opprettes på kort tid, utfordrer fellesskolen. De siste ti årene har det kommet nesten hundre nye privatskoler. Høyreregjeringen økte andelen privatskoler med nesten 30 pst. I samme periode har det blitt flyttet midler fra fellesskolen til privatskoler som utgjør 2,7 mrd. kr. Midler og ressurser har blitt flyttet fra det offentlige til det private og redusert mulighetene til utvikling og til å skape nye tilbud. Mange ganger har dette også skjedd mot lokal støtte. Dette er en utvikling som har skjedd raskt, og om den fortsetter, er jeg bekymret for hvordan samfunnet vil utvikle seg.

Norge er ikke alene i verden om å tilby gratis utdanning, men i mange land har dette prinsippet blitt forlatt. Resultatet av dette er at unges mulighet til utdanning ofte avhenger av om foreldrene tok utdanning. Muligheter går i arv, og økonomiske forskjeller setter seg i et samfunn. Vi trenger ikke se lenger enn til nabolandet vårt Storbritannia for å se forskjellene i et klassedelt utdanningssamfunn. Hvor mange færre sønner av en sykepleier eller døtre av en håndverker ville kunne tatt høyere utdanning hvis vi hadde utviklet oss i den retningen og det hadde fått lov til å sette seg i Norge også?

Vi liker å tenke at gratisprinsippet står så sterkt i Norge at det aldri kan utfordres, men jeg mener at de siste årene med høyreregjeringen har vist det motsatte. Fellesskolen har blitt utfordret. Høyre virker lite bekymret over en økt andel skolepenger, stadig flere privatskoler og stadig mindre mangfold i klasserommene. Dette påvirker også samfunnet. Lik mulighet til kunnskap og utdanning er noe av det viktigste vi har i Norge, derfor må det forsvares. Vi mener at frysvedtaket må bestå til en ny lov er vedtatt og til en ny retning er satt.

Margret Hagerup (H) [14:46:07]: Dette handler ikke om man er for eller imot friskoler. I dag behandler vi en viktig sak som gjelder elever som hadde tenkt å søke et litt annet tilbud. Det gjelder behandlingen av åtte søknader.

Det handler om ideologi i det store, men i det små handler det om skoler som har forholdt seg til gjeldende regelverk, og om elevers drømmer og muligheter, skoler som har vært i dialog med næringsliv, kommuner og fylkeskommuner med mål om å lage et tilbud som både trengs og er etterspurt lokalt.

Vi har respekt for at regjeringen har et annet syn på friskoler enn det vi har, men det er vanskelig å forstå at de nå rammer aktører som har forholdt seg til gjeldende lovverk.

Begrunnelsen er at det politiske flertallet i Stortinget er endret. Mens forrige regjering mente at friskoler er et viktig alternativ for dem som ønsker det, og at det skaper et større mangfold, ønsker regjeringen nå en ny retning. Det tar vi til etterretning.

Saken i dag handler om forutsigbarhet og respekt for noen få aktører som har bidratt til det viktige samfunnsoppdraget vårt ved å utdanne flere. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen nå ikke vil behandle de søknadene til de åtte skolene som har søkt etter gjeldende regelverk. Det gir liten forutsigbarhet i saksbehandlingen, og det rammer dem som har forholdt seg til lover og regler.

Denne saken burde ikke handle om ideologi. Det burde handle om sunn fornuft og at en forholder seg til gjeldende regler og lovverk. I proposisjonen til friskoleloven av 2015 står det:

«Departementet legger til grunn at hovedregelen skal være at dersom vilkårene anses oppfylt, skal godkjenning gis. Forvaltningsrettslige prinsipper om krav til saklighet og likebehandling sikrer at vedtakene ikke blir vilkårlige.»

Det er en utfordring hvis vi skal ha en rettstilstand hvor skjønnsmessige forvaltningsvedtak kan utsette behandling fram til myndighetene ønsker å behandle dem, kun på grunnlag av skiftende og ikke formelt stadfestete politiske holdninger.

Under høringen og på de første innleggene som har vært her i dag, er det påtakelig å høre hvordan regjeringspartiene og SV stiller spørsmål ved det ideologiske og prinsipielle rundt friskoler og ikke forholder seg til selve frysvedtaket. Denne saken handler om det. Det er frysvedtaket som er kjernen i denne saken. Dette frysvedtaket foregriper Stortingets behandling av en ikke ennå framlagt lovendring. Søknadene som er stilt i bero, er levert i henhold til retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet. Skolene har lagt ned arbeid i planlegging og drift og samarbeider med vertskommunene for å finne gode løsninger gjennom lang tid.

Offentlig forvaltning bør kjennetegnes av forutsigbarhet og rettferdighet. I dag går regjeringspartiene i motsatt retning. Det rammer elever som hadde drømt om å få gå på en skole de trodde skulle komme.

Med det tar jeg opp det forslaget Høyre har sammen med Fremskrittspartiet og Venstre.

Torleik Svelle (Sp) [14:49:12]: Vi har et mål om at vi skal gjøre den norske skolen bedre. Vi har også et mål om at den norske skolen skal være solid og for alle. Den norske skolen skal være tilgjengelig overalt hvor det bor folk og i den innerste bygd hvor det er lys i husene.

Vi er bekymret over at private profilskoler i stadig større grad presser den offentlige skolen og i verste fall utkonkurrerer gode, offentlige skoler slik at elever mister både valgfrihet og viktige utdanningstilbud. Vi har flere steder rundt omkring i Norge sett eksempler på at det opprettes private profilskoler som i direkte konkurranse til det offentlige tilbudet tar fra elever valgfrihet. Fordi noen elever velger å hoppe av den offentlige skolen, står de elevene som ønsket å gå videre på skolen i bygda der de bor, alene uten et tilbud. Det er en utvikling vi bekymrer oss for.

Vi mener dette er en utvikling som både Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har heiet fram, og at det har gått på bekostning av elevers valgfrihet rundt omkring i Norge. Derfor gjennomføres det nå en innstramning i dette regelverket som begrenser antallet private profilskoler. Behandlingen av disse søknadene stilles derfor i bero fram til regelverket er ferdig behandlet her i Stortinget.

Jeg har behov for å si at vi i Senterpartiet ønsker å ha en pragmatisk tilnærming til denne saken. Det er derfor viktig for oss å presisere at dette frysvedtaket ikke skal skjære alle skolene over én kam, men at det gjelder private profilskoler og noen yrkesfagskoler.

Vi ønsker at vi skal ha gode, solide offentlige skoler rundt omkring i hele landet. Det er jeg glad for at regjeringen vår skal være med og utvikle. Så er det viktig her at vi gir lokale folkevalgte i både kommuner og fylker en sterkere stemme og bedre innflytelse, nettopp fordi det er de som kjenner best forholdene der de bor.

Himanshu Gulati (FrP) [14:52:09]: Fellesskolen er fortsatt hovedregelen i Norge, og det tror jeg vi alle i denne sal er enige om at skal være tilfellet også framover. Frysvedtaket er derfor et trist vedtak. Det er trist for mange. Det er trist for de elevene som f.eks. ønsker å satse på idrett og gå på et idrettsgymnas. Det er trist for de elevene som vet at realfag er deres kall, og at de ønsker å gå på en friskole som satser innenfor det. Det er trist for de elevene som trenger alternativ pedagogikk, som føler at fellesskolen ikke er for dem, og som trenger en annen måte å lære på. Det er også trist for det vi prøver å gjøre innenfor yrkesfag, nemlig å heve statusen for yrkesfagene, ved at det også rammer yrkesfagskoler som ønsker å satse på det på en annen måte.

Det er også trist for mange andre. Det er trist for næringsliv, regionalt næringsliv som ser at de mangler et godt tilbud innenfor visse felt – f.eks. det akvamarine, som komiteen har hørt eksempler på – og som derfor velger å satse på skoler som tilbyr det lokalt næringsliv trenger. Det er trist for kampen mot frafall, for vi vet at mange av disse skolene har lykkes bedre i kampen mot frafall enn den offentlige skolen. Det er jo heller ikke så rart, med tanke på at folk som velger å søke på disse skolene, ofte kanskje er litt ekstra motivert, fordi de vet hva de ønsker å satse på.

Dette frysvedtaket er også trist for mangfoldet i norsk skolevesen. Jeg har tro på at mangfold i skoler, i hvordan man driver dem, hva slags tilbud man har og hva slags pedagogikk man tilbyr, gjør skolevesenet som helhet bedre.

Dette er også trist for den regionale dugnaden, som tross alt er grunnen til at en del av disse skolene er kommet på plass. Og så er det trist for skolene – seriøse aktører som har valgt å forholde seg til eksisterende lovverk og til de fristene som gjelder, og som plutselig over natten får beskjed om at de lovene og reglene som fortsatt er landets lover og regler, vedtatt av denne sal eller fastsatt i forskrift, plutselig settes til side selv om loven ikke er endret.

Til slutt synes jeg også det er trist med tanke på sosial ulikhet, for det å gå på privatskole koster. Man må gjerne ha foreldre med god råd for å kunne gå på en privatskole. Men friskolene gjør det mulig også for vanlige elever og vanlige familier å sende sine barn på privatskoler som tilbyr en annen type pedagogikk eller en annen type spesialisering og fokus enn det den offentlige fellesskolen gjør, fordi disse skolene i stor grad subsidieres av det offentlige.

Det er en ærlig sak at den nye regjeringen og det nye flertallet har et annet syn enn meg og mange andre i denne sal på hvor mange privatskoler og friskoler vi skal ha. Men at man bare setter en gjeldende lov til side, uten at man har endret loven slik det bør gjøres, er også en feil prosedyre og feil måte å endre politikk i Norge på.

Abid Raja (V) [14:55:28]: Venstre mener at det skal være rom for flere friskoler i Norge. Friskoler med viktige fagtilbud eller ulike pedagogiske opplegg gir mer mangfold og valgfrihet for elevene. I tillegg gir det viktig inspirasjon, og det utgjør et sterkt supplement til det offentlige skoleverket.

Den offentlige skolen skal selvfølgelig fortsatt være hovedregelen, og det er viktig å bygge opp tilbud som både leverer kvalitet og tilpasset opplæring i den offentlige skolen. Men friskoler er et viktig og godt alternativ for mange som ønsker noe annet enn det den offentlige skolen tilbyr, og bidrar til å gi større mangfold i skolesektoren. Derfor er Venstre kritisk til at regjeringen har stilt i bero behandlingen av søknader om å bli friskole i henhold til friskoleloven, og vurderer det slik at det kan stride mot dagens lovverk.

Frysvedtaket foregriper dessuten Stortingets behandling av en ikke ennå framlagt lovendring. Søknadene som er stilt i bero, er levert i henhold til retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet. Det er videre lagt ned arbeid i planlegging og drift og samarbeid med vertskommunen for bl.a. å finne gode løsninger for bygg. Dette er ikke den forutsigbarheten og rettferdigheten som skal prege offentlig forvaltning.

Mange steder i Norge har det vært jobbet lenge og godt med å etablere friskoletilbud som er ønsket i lokalsamfunnet og kan bidra til god utvikling i kommunen. Jeg kjenner til det ene, i Asker i Akershus – og statsråden har representert Akershus tidligere, også nå. I Asker har det blitt jobbet lenge for en ungdomsskole i samarbeid med Norges Realfagsgymnas og Norges Cykleforbund. Velodromprosjektet i Asker har vart i snart ti år og har samlet enormt med krefter og laginnsats for å få gjennomslag. Da er det utrolig synd at ideologi skal stikke kjepper i hjulene for driften av Askers nye storstue. Helt siden oppstarten av velodromprosjektet i Asker har tanken om å ha skoledrift i tilknytning til anlegget vært sentralt. Så oppstår altså denne plutselige uforutsigbarheten.

Venstre mener at regjeringen burde sikre en ordinær behandling uten opphold av de innkomne søknadene som nå er stilt i bero i påvente av endringer i friskoleloven. Det hadde sikret den forventede forutsigbarheten for skolene som har søkt, og gitt elever, foreldre og næringsliv et alternativt tilbud til den offentlige skolen som er sterkt etterspurt. I stedet foregriper regjeringen behandlingen av varslede forslag til endringer i friskoleloven, noe vi mener er kritikkverdig.

Statsråd Tonje Brenna [14:58:43]: Norge blir stadig mer mangfoldig. Derfor er det et paradoks at samtidig som det skjer, har den viktigste skolereformen for de borgerlige partiene på 2000-tallet vært privatisering og oppstykking av skolen.

Norsk skole har et bredt mandat. Skolen skal både danne og utdanne. Sagt på en annen måte: Hvert enkelt barn skal forberedes både faglig og sosialt på det samfunnet hun eller han skal fungere i som voksen.

Samtidig som samfunnet blir mer mangfoldig, har klasserommene våre blitt mindre av det samme. Under Solberg-regjeringen ble det godkjent i snitt to nye privatskoler hver måned. Det bør bekymre oss.

Det står i Hurdalsplattformen og har vært varslet tydelig også før valget at regjeringen vil stramme inn privatskoleloven ved å fjerne profilskoler og yrkesfagopplæring som godkjenningsgrunnlag for statstilskudd, og styrke lokale folkevalgtes muligheter til å si nei til nye privatskoler og utvidelser av eksisterende skoler. Samtidig vil vi videreføre godkjenningsgrunnlaget for skoler som i større grad er reelle supplement til den offentlige fellesskolen, som montessoriskoler, steinerskoler, internasjonale skoler o.l.

Mitt utgangspunkt har vært at denne politiske kursendringen skal gjennomføres så raskt som mulig. Etter et valg er det selvfølgelig både viktig og naturlig at politikken som er stemt fram, og som også er forankret i regjeringens politiske plattform, begynner å virke. Jeg sendte derfor høsten 2021 på høring forslag om å oppheve de to godkjenningsgrunnlagene videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og særskilt profil. Disse to godkjenningsgrunnlagene kom inn i loven i 2015 etter forslag fra Solberg-regjeringen. Regjeringen tar sikte på å legge fram forslaget til å oppheve disse to godkjenningsgrunnlagene for Stortinget i en lovproposisjon denne våren.

I påvente av Stortingets forventede lovbehandling våren 2022 instruerte departementet 15. november 2021 Utdanningsdirektoratet om å stille behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler etter friskoleloven § 2-1 andre ledd, bokstavene h) og i) i bero. Det samme gjelder søknader om godkjenning av driftsendringer ved skoler som i dag er godkjent på disse to grunnlagene. Det oppholdet i søknadsbehandlingen som følger av instruksen, er et grunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. Søknadene vil bli behandlet så snart Stortinget har behandlet lovforslaget. Instruksen innebærer en konsekvent og lik behandling av de søknadene som lå til behandling per 15. november 2021. De søkerne som blir berørt av instruksen, ble varslet særskilt om dette.

Benjamin Jakobsen (A) [15:12:40]: Noe av det mest verdifulle vi har, er den norske fellesskolen, som gir alle barn, uavhengig av kjønn, bakgrunn og økonomiske forutsetninger, mulighet til å få en god utdanning. Dessverre er den norske fellesskolen under sterkt press etter at den forrige regjeringen åpnet for nærmere 100 nye privatskoler. Konsekvensen er at flere elever nå går i privatskole og betaler skolepenger, og at ungdommene våre befinner seg i stadig mindre mangfoldige klasserom. Dette skal regjeringen rydde opp i. Representantforslaget som nå ligger på bordet fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er ikke annet enn et siste forsøk på å tvinge gjennom flest mulig privatskoler før den nye privatskoleloven trer i kraft.

Det er ikke den enkelte privatskolen som er problemet. Problemet oppstår når omfanget blir så stort at det truer og utarmer budsjettene til den offentlige fellesskolen. Etter åtte år hvor privatiseringsiveren til høyresiden har fått fritt spillerom, er det nødvendig med noen tydelige grep for å sikre fellesskolen. Derfor er jeg glad for at regjeringen nå har satt i gang arbeidet med ny lov om privatskoler, der hensikten bl.a. er å fjerne adgangen til å få godkjent private yrkesfagskoler og private profilskoler der disse direkte overlapper med det tilbudet som gis av det offentlige. For det skal ikke være sånn i Norge at elever må betale 30 000 kr for å satse på idrett.

Arbeiderpartiet vil heller samarbeide med kommunene og fylkeskommunene for å lage gode og mangfoldige offentlige tilbud. I Vestland har vi selv erfart konsekvensene av høyresidens privatskolefrislipp, og fylket har i dag tusenvis av skoleplasser utenfor den offentlige skolen. Flere distriktsskoler og skoler i bydelene utenfor Bergen sentrum havner i en utsatt posisjon fordi det opprettes nye privatskoler i sentrum, og de eksisterende privatskolene utvides. I 2017 godkjente den daværende kunnskapsministeren fra Høyre en ny yrkesskole i Bergen sentrum, til tross for at fylkespolitikerne hadde uttalt seg negativt i sitt høringssvar, og til tross for at fylkesrådmannen pekte på at en godkjenning ville ha negative konsekvenser for den offentlige skolestrukturen. Det som kanskje er aller mest oppsiktsvekkende med det nevnte eksempelet, er at Solberg-regjeringen sendte saken på høring for så å ignorere innspillet som kom fra fylkeskommunen. Derfor er det også svært positivt at regjeringen i høringsnotatet til den nye loven peker på at lokale folkevalgtes vurderinger skal vektlegges i større grad. Vi i Arbeiderpartiet viser med dette at vi har tillit til folkevalgte som har ansvaret for grunnskole og videregående opplæring. Vi har sagt tydelig at vi ønsker å styrke fellesskolen, og innstramminger i opprettelsen av nye privatskoler er en viktig del av dette arbeidet.

Tore Vamraak (H) [15:16:02]: En av friskolene som rammes av regjeringens frysvedtak, er NRG-U, Norges Realfagsgymnas Ungdomsskole. NRG-U har i dag en skole i Sandvika. Den tilbyr fordypning i matematikk, naturfag og teknologi og har vært i drift siden 2017. Denne skolen har hatt nærmere 300 søkere til 60 studieplasser hvert år, og lenge før søknadsfristen for 2022 har en rekke elever søkt seg til de nye tilbudene NRG-U nå har søkt om å få opprette. Nasjonale prøver viser at åttendeklassingene ved NRG-U i 2021 var på topp i Norge i teoretiske fag for femte år på rad. Det er ingen tvil om at friskolen speiler et behov og ønske fra både elever og næringsliv.

Vi har i dag fått høre fra representanter fra både SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet at friskolene tar ressurser fra den offentlige skolen og svekker det kommunale skoletilbudet. Da lurer jeg på om mine medrepresentanter har satt seg tilstrekkelig inn i den saken som nå behandles. I denne saken står ordførerne i vertskommunene Asker og Bærum skulder ved skulder med sine innbyggere, som går glipp av et godt skoletilbud som utfyller og slett ikke utarmer det gode kommunale skoletilbudet som ordførerne står ansvarlig for. Denne saken handler om hvordan en rød-grønn ideologisk kamp mot friskoler går ut over barna. Statsråden understreket at hun ikke har noe imot innholdet i skolen, men at hun lar seg lamme av hvem som er eier av skolene.

Jeg har møtt Berit Nissen-Lie fra Asker, som har en sønn som hadde gledet seg vilt til å komme inn på NRG-U. Nå er han helt knust fordi han ikke får plass. Dette er dårlig gjort mot en tolvåring som ikke har gjort noe annet galt enn å være interessert i realfag og ønske seg inn på en skole med en litt annerledes profil enn den offentlige skolen har. Nissen-Lie og en annen forelder, Mats Andreassen, hadde invitert lokale stortingsrepresentanter til et møte for å få en forklaring på hva vi mener om at barna deres likevel ikke får gå på NRG-U, fordi skolens søknad om å starte opp ikke blir behandlet etter gjeldende lov. Dessverre glimret representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet med sitt fravær. Jeg vil her derfor videreformidle fra foreldrene at representantene fremdeles har mulighet til å stemme for å oppheve frysvedtaket, slik at 12- og 13-åringene kan få gå på den skolen som de hadde gledet seg til. Senterpartiets representant og representanten Jakobsen fra Arbeiderpartiets har i debatten tatt til orde for å lytte mer til de lokale folkevalgte. Dersom representantene mener det, vil jeg oppfordre representantene til å lytte til de lokale ordførernes uttrykkelige bønn om å oppheve frysvedtaket.

Elise Waagen (A) [15:19:05]: Da vi gikk til valg, var vi krystallklare på at vi skulle styrke den offentlige fellesskolen framfor å opprette nye og flere private skoler. Med en god offentlig fellesskole og et sterkt offentlig utdanningssystem kan vi redusere forskjellene. Det å møtes i klasserommene på tvers av kulturer, kjønn, bakgrunn og interesser har en egenverdi, i tillegg til å gi den enkelte muligheter. Det er med på å bygge ned barrierer ved å bygge tillit.

De aller fleste barn i Norge går i den offentlige fellesskolen, men det har vært en markant økning av privatskoler, særlig de siste årene, på Høyres vakt. Privatskoler deler barn inn etter religion, interessefelt, kultur og samfunnslag. Det er det stikk motsatte av fellesskolen. Vi har mindre tillit til dem vi ikke kjenner eller er trygge på, og flere privatskoler vil være med og bygge ned det fellesskapet vi alle er så stolte av her i Norge.

Arbeiderpartiet vil heller utvikle fellesskolen, for at alle barn og unge skal ha muligheten til å få god undervisning og god oppfølging. Som statsråden sa, er det ingenting i veien for å bygge ut enkelte profiler og satsinger innenfor den offentlige skolen, enten det handler om fysisk aktivitet, realfag, praktiske satsinger eller andre. Dette skal vi satse på. Ønsker man å bli skikkelig god på realfag, er det rom for det i den offentlige skolen. Det er forskjell på den offentlige skolen og privatskoler. Privatskoler er for de få, den offentlige skolen for alle.

I dag brukes det 6 mrd. kr i året over statsbudsjettet på å finansiere privatskoler. Siden høyreregjeringen tok over, har bevilgningene økt med hele 3,2 mrd. kr. Dette er penger vi heller kunne brukt på å styrke den offentlige skolen. Nå går det til de få. De fleste barn går i den offentlige skolen, men det har vært en markant økning – i de største byene går rundt hver tiende ungdomsskoleelev på privatskole. Det er bekymringsfullt. Det er med og tapper den offentlige skolen for ressurser.

I regjeringsplattformen var vi krystallklare på at vi skulle fjerne godkjenningsgrunnlagene videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og særskilt profil. Vi viderefører ikke høyreregjeringens privatiseringspolitikk. Nei, frysvedtaket er en naturlig konsekvens av en ny regjering, en ny kurs og en ny politikk – for en sterkere fellesskole for alle barn.

Ragnhild Male Hartviksen (A) [15:22:19]: Representantene Raja og Vamraak viser til saken i Asker og at Arbeiderpartiet i denne saken ikke lytter. Jo, vi lytter, og jeg har lyttet i de fire møtene jeg har deltatt i om denne saken i Asker. En velodrom er bygd, men driften og finansieringen fordret at en friskole fikk godkjenning – en friskole som var tiltenkt å bære en del av driftskostnadene.

Da Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen overtok makten i høst, ble all etablering av friskoler på generelt grunnlag innstilt fram til ny lov foreligger, fordi Arbeiderpartiets politikk er å styrke fellesskolen framfor privatisering. Det er vel sakens kjerne. At finansieringen av velodromen forutsetter etablering av en friskole, ble diskutert i alle møtene jeg deltok i, og i alle møtene var jeg tydelig på at denne saken omhandler to helt ulike saker, som må skilles. Den første saken er velodrom, den andre er hvorvidt en friskole skal godkjennes til tross for et frysvedtak. Vi må enten diskutere skole eller velodrom. Som politikere kan vi heller ikke gi tilslutning til en sak ved å gi et ønsket vedtak i en annen sak, særlig ikke når det er økonomiske motiver involvert. Lokalt i Asker stemte Arbeiderpartiet mot velodromen fordi den økonomiske risikoen på kommunenivå ble vurdert som for stor.

Når det gjelder friskoler, innførte Arbeiderpartiet og regjeringen et frysvedtak fordi Arbeiderpartiets fokus er å sikre gode offentlige skoler for alle, og fordi vi mener at friskolen tapper den offentlige skolen for både lærerressurser og penger, noe representanten Waagens innlegg så tydelig understreket.

Jeg har lyttet i fire møter i Asker. Samtidig stusset jeg over at friskolen som ønsket å etablere seg, selv aldri var en aktiv part i saken. De ble etterspurt av undertegnede, men stilte ikke. Jeg hadde mange spørsmål, bl.a. hvordan de skulle rekruttere realfagslærere, for å sikre at ikke disse hentes fra offentlige ungdomsskoler i Asker, der elevene da ville miste sin lærer. Det ville svekket fellesskolen og ikke vært den beste løsningen for det store flertallet av elevene i Asker. Jeg vil tro de fleste av foreldrene i Asker-skolen er enig med meg i det. Jeg har selv tvillinger som starter på ungdomsskolen i Asker i august, og med dette vedtaket er jeg trygg på at de vil få en god opplæring, også i realfag.

Himanshu Gulati (FrP) [15:25:16]: Jeg tar ordet på nytt, for jeg føler statsråden motsier seg selv etter replikkrunden. Statsråden sa at hennes ambisjon er at det offentlige skal tilby det mange av friskolene i dag tilbyr, men når vi spør om hva slags tiltak hun vil gjøre for at det offentlige skal tilby disse tingene, skyver hun ansvaret over på kommunene og nevner ikke noe hun vil gjøre selv for å gi det offentlige et mer mangfoldig tilbud. Jeg føler at regjeringen og statsråden hindrer dem som faktisk gjør noe for å etablere et tilbud der vi mangler et godt tilbud i Norge, og der man får alternativ pedagogikk og alternativ læring, samtidig som statsråden ikke gjør noe selv, men skyver ansvaret nedover. Da vil svaret til f.eks. de 300 som hvert år søker på NRG-U, være at de får ikke dette tilbudet hos det offentlige, men de mister det nye tilbudet som NRG-U ønsker å opprette. Det er synd.

Representanten Jakobsen fra Arbeiderpartiet sa – hvis jeg ikke husker feil – at det er uakseptabelt at elever må betale 30 000 kr i året for å gå på en idrettslinje, men det må jo være mye bedre enn det som blir alternativet hvis man ikke får disse skolene, nemlig at elevene må betale kanskje opp mot 200 000 kr for å gå på slike linjer på rene privatskoler, istedenfor på friskoler hvor det offentlige er med på å subsidiere betalingen, som gjør at også vanlige nordmenn kan gå på friskoler med andre typer linjer enn det offentlige tilbyr.

Det er flere ganger blitt nevnt av representantene fra venstresiden i dag at man ved å gjøre det regjeringen nå gjør, styrker fellesskolen. Det jeg ser, er ikke en styrking av fellesskolen, men en svekking av friskolene og det alternative tilbudet vi har i Norge. Ved å føre denne linjen er man med på å øke forskjellene og redusere mangfoldet av undervisningstilbud i Norge, ikke forbedre det.

Margret Hagerup (H) [15:27:35]: Jeg må si som jeg sa i mitt forrige innlegg: Det er litt forstemmende å høre en del representanter som går opp her og holder et helt innlegg om friskoler og om de skal få lov til å overleve eller ikke, og ikke forholder seg til at denne saken omhandler et frysvedtak som handler om enkeltskoler som nå ikke får behandlet sine søknader.

Statsråden sier at Høyres viktigste reform var en privatisering av skolen. Det er på ingen måte riktig. Statsråden vet godt at Høyres hovedsatsinger var et historisk lærerløft, fagfornyelsen og tidlig innsats. Jeg tror ikke at utfordringen i norsk skole i dag skyldes at 5 pst. velger noe annet enn en offentlig skole. Det er en avsporing. Statsråden setter også selv ideologi og struktur foran kvalitet og valgfrihet i skolen, mer enn hvordan en skal skape et godt og best mulig, mangfoldig skoletilbud.

Statsråden etterspurte en større debatt om hvordan en kan snakke mer om kvalitet og innhold i skolen og mindre om hvem som skal drive skolen. Samtidig står vi her og diskuterer åtte søknader der de har kvalitet, de har samarbeid med næringsliv, de har samarbeid med kommunale aktører. På Sør-Helgeland er det skoler som har godkjennelse fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Alle er klare, men her står en i dag og sier at en er mer opptatt av hvem som driver skolen.

Det er interessant å merke seg hva lokale Senterparti-politikere sier både på sosiale medier og i ulike møter. De snakker om fornuftige og pragmatiske løsninger. Jeg vil gjerne utfordre representanten Svelle, som ikke vil behandle disse åtte søknadene i en blokk, for det har jo statsråden gjort. Det hadde vært interessert å høre hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener med den videre behandlingen og pragmatiske løsninger. Er dette frysvedtaket å anse som en blokkbehandling, eller ser Senterpartiet for seg at de skolene som betyr noe og er viktige, kanskje skal få lov til å fortsette?

Tore Vamraak (H) [15:29:43]: Det er, som også forrige taler sa, ikke så mange som omtaler det saken faktisk dreier seg om, altså frysvedtaket. Det er blitt debattert friskoler generelt og attpåtil, av representanten Hartviksen, en velodrom i Asker. Den har ikke undertegnede tatt opp, men derimot har jeg snakket med bl.a. lokale krefter og driveren av friskolen NRG-U. Jeg vil igjen oppfordre mine medrepresentanter fra Akershus til å lytte til lokalpolitikerne, som understreker at et slikt tilbud ikke er en trussel mot fellesskolen. Det å lytte til lokalpolitikere er i mine øyne ikke å lytte til egne partikollegaer i kommunestyret, men å lytte til hva et flertall i kommunen og deres ledelse har uttalt. Her snakker vi for NRG-Us del om to nye lokaliteter, en i Asker og en i Bærum.

Så har statsråden gledelig nok uttrykt en positiv holdning til å støtte en kommunalt initiert ungdomsskole med profilsatsing på realfag, og nå i løpet av dagen har faktisk ordføreren i Asker lansert et initiativ til et OPS-prosjekt med en profilskole innenfor realfag. Jeg vil da utfordre statsråden, som også står på talerlisten nå, på om et slikt OPS-prosjekt er noe statsråden vil se positivt på, eller om hun mener at også det vil være en trussel mot resten av fellesskolen, i og med at også en OPS-skole nødvendigvis må rekruttere lærere i det samme markedet som en privat friskole.

Statsråd Tonje Brenna [15:32:15]: Det hadde helt sikkert både skapt avisoverskrifter og mange spennende diskusjoner hvis undertegnede begynte å behandle søknader om å etablere OPS-skoler over bordet i Stortinget. Dersom det er slik at Asker kommune har lyst til å drifte en realfagsskole selv og samarbeide med private aktører for å få det til, er det fullt mulig. Spørsmålet her er om det er Asker kommune som selv har tenkt å drifte skolen, og det står Asker kommune helt fritt til å gjøre. Det er ikke slik at statsråden legger seg oppi hvem som eier lokalene den kommunale skolen driver i, men la meg bare legge til at vi stort sett både drifter og eier skolene våre selv når det er et kommunalt tilbud.

Til representanten Gulati, som spør om dette med pedagogiske alternativer, og som gang etter gang understreker hvor trist det er at vi ikke lenger skal ha det. Det er ikke det regjeringsplattformen sier noe om. Det er ikke det dette frysvedtaket egentlig handler om, og det er heller ikke det som er regjeringens ambisjoner for hvordan en ny privatskolelov skal se ut. De pedagogiske alternativene skal vi jo ha i framtiden. Det er ingen her som har tatt til orde for å stanse det. Det er to godkjenningsgrunnlag regjeringen har vært opptatt av å si at vi ikke lenger trenger å ha når det gjelder etablering av nye privatskoler. Det ene er profilskoler, som i praksis vil si den vanlige skolen, men med noe mer vektlegging av enkeltelementer, og det andre er private yrkesfagskoler. Begge de to alternativene står for det samme tilbudet som den offentlige skolen gjør – med andre ord er det ikke et supplement eller et bidrag til mangfold i utdanningstilbudet. Det er direkte konkurranse til den offentlige skolen, hvor brorparten av ungene våre går.

Gjennom to år med pandemi, og i grunnen i tiden før det også, har vi diskutert at vi har behov for flere lærere, at vi har behov for flere ressurser i skolen, at vi har behov for å gjøre mer for at flere av våre barn og unge skal lykkes. Da er det et paradoks at vi samtidig har en økning i antall privatskoler og en nedgang i antall offentlige skoler. På et eller annet tidspunkt vil disse to krysse hverandre, og brorparten av de skolene vi har, vil ikke lenger være offentlige. Da er det ikke mulig å stå her på denne talerstolen og si: Det må være greit med noen private innslag, fordi brorparten av skolene i all hovedsak er offentlige. Da har vi kommet til det punktet at det er flere private enn offentlige tilbud. Det gjør det også vanskeligere å stå i Stortinget og diskutere hva vi skal gjøre for å styrke skoletilbudet, fordi det ikke lenger er underlagt politisk kontroll på samme måte som det er når det er i offentlig regi.

Elise Waagen (A) [15:35:26]: Som statsråden nettopp var oppe og presiserte, er det helt nødvendig for oss å understreke at dette ikke handler om alternativ pedagogikk eller alternative livssyn. Vi står ved privatskoleforliket fra 2007. Det handler nettopp om de reelle alternativene til den offentlige skolen. Det vi snakker om nå, er ikke det som handler om reelle alternativer. Det handler om at det er andre typer skoler, som går på utsiden av det offentlige, og som går på bekostning av det offentlige. Alternativ pedagogikk og alternative livssyn består som godkjenningsgrunnlag.

Det var ro rundt privatskoler fram til Høyre var med og grumset til vannet i 2015, da man la til disse nye formene for å få godkjenning. Det var en ren privatiseringsreform som åpnet for såkalte profilskoler. Jeg vil nok en gang understreke at det er ingenting i veien for å kunne drive med matematikk eller fysisk aktivitet også i den offentlige skolen. Gjør vi det, er det for alle barna i stedet for de få.

Det er nødvendig å understreke at det har vært en markant økning. Som statsråden også understreket, vil disse linjene en dag krysse hverandre. En dag står vi uten den offentlige, sterke skolen hvis vi fortsetter denne utviklingen. Jeg vil minne om at i de største byene går ca. hver tiende ungdomsskoleelev i privatskole. Det er med på å undergrave den offentlige skolen. Så kan Høyre gjerne mene at det er problematisk, og at vi har en prinsipiell holdning til profilskoler, men noe annet ville jo være ganske rart. Da ville vi ikke drevet med rettferdig saksbehandling, som også handler om å gi en klar tilbakemelding.

Jeg mener at denne saken understreker de politiske forskjellene som er i denne salen. Den understreker at vi skal sørge for å styrke den offentlige skolen. Høyre viser nok en gang at det er privatskoler de ønsker å ta kampen for.

Svein Harberg (H) [15:37:46]: Jeg må ha en liten kommentar til påstanden om at det var ro rundt dette skoleslaget fram til den forrige regjeringen gjorde et vedtak. Jeg har vært med i skoledebatter omtrent så lenge som det grå skjegget mitt tilsier. Det har ikke vært ro rundt det skoleslaget. Det er i hvert fall helt sikkert.

Jeg har et spørsmål til statsråden om noe som jeg tror kanskje kan være utilsiktet i denne fryssituasjonen. Det gjelder det at det er noen som søker om et utvidet antall plasser. Vi har to skoleskip i Norge, som det aldri har vært snakk om at det offentlige skal drive, og som driver særdeles gode skoler. Det er en særdeles viktig maritim utdannelse for at Norge fortsatt skal være en del av det miljøet og levere gode elever som går ut av de skolene. Nå er de i en situasjon der de rett og slett ikke får svar på om de får utvidet antallet skoleplasser, for nå er det en fryssituasjon. Jeg håper det er utilsiktet, og at statsråden kan gjøre noe med det.

I Stavanger er det skoleskipet «Gann» som har søkt om flere skoleplasser, fordi det er stor etterspørsel etter det. I Kristiansand er det det som nå heter MS «Lofoten», og som før het MS «Sjøkurs», som stoppet opp skolen en kort periode fordi de måtte få fatt i et nytt skip. De har fått på plass nytt skip og søkt om 45 plasser til å starte med. De ser nå at det er søkning til langt mer, og utvidelse til 60 plasser vil danne grunnlaget for at den skolen kan gå rundt. De har et fabelaktig samarbeid med det offentlige, altså fylkeskommunen, og sitter nå og venter på svar, men får ikke svar på det.

Så jeg lurer på om statsråden kan si noe om hvorvidt de kan få sin søknad behandlet, slik at de kan planlegge ut ifra det de hadde før, 60 plasser, som de også ønsker å ha framover for å kunne ha en forsvarlig drift med 60 plasser, og om de må vente til denne frysen er opphevet før de får behandlet sin søknad og får et svar.

Ragnhild Male Hartviksen (A) [15:40:15]: Representanten Vamraak har kanskje ikke snakket med ordfører Lene Conradi i Asker, for da hadde han kanskje visst at det har vært avholdt to møter mellom representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og ordfører Lene Conradi: 14. februar og 18. februar. Sistnevnte møte var med kommunedirektøren også. Ordfører Lene Conradi er ikke fra undertegnedes parti, så vi snakker med politikere fra andre partier, og vi er svært opptatt av lokale saker for Asker.

I alle disse fire møtene jeg hadde – jeg hadde altså to med idretten og to med ordføreren – tok jeg opp at det er helt nødvendig for undertegnede å snakke med skolen. Jeg må snakke med skolen for å få lagt fram mine spørsmål. I alle de fire møtene ble jeg lovet at de skulle bringe den beskjeden til skolen.

Når det gjelder møtet på tirsdag, og at vi ikke møtte utenfor, hvis det er det representanten tenker på, handler det om at vi fikk en forespørsel om det dagen før, kl. 09.48. På tidspunktet 14.30 satt vi opptatt med andre oppdrag. Det fikk også ordføreren beskjed om, så jeg kan ikke skjønne at man tenkte at vi ikke dukket opp.

Vi hadde imidlertid to møter med ordføreren og to møter med idretten som het «Friskole – konsekvenser av friskolevedtak». Det het ikke «Om idrett». Jeg trodde vi kom for å diskutere konsekvenser av friskolevedtak. Jeg understreker at dette må være nok.

Hvis man ikke kommer i kontakt med skolen, kan jeg som lokal representant heller ikke vurdere den enkelte saken. Men de fikk i hvert fall fire muligheter.

Tore Vamraak (H) [15:42:15]: Jeg merker meg at representanten Male Hartviksen har hatt kontakt med lokale politikere – det har jeg aldri bestridt – men at hun sier at hun ikke har hatt kontakt med den skolen som denne saken omhandler. Det forundrer meg at representanten selv ikke har villet ta kontakt med skolen for å få de avklaringene som trengs for at hun skal kunne stemme for eller imot dette viktige vedtaket for denne skolen.

Når statsråden og hennes partifelle sier at her er det linjer som vil krysse hverandre, at antallet private skoler vil bli større enn antallet offentlige skoler, er det nå under 5 pst. av elevene som går på friskoler – 95 pst. går i den offentlige skolen. Det er forunderlig at man tror at disse linjene vil krysse hverandre med den saken vi behandler i dag.