Stortinget - Møte tirsdag den 29. mars 2022

Dato: 29.03.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 206 S (2021–2022), jf. Dokument 8:40 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [18:10:02]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein om at Stortinget må få evalueringen av Beslutningsforum for nye metoder til behandling (Innst. 206 S (2021–2022), jf. Dokument 8:40 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [] (ordfører for saken): Aller først er det på sin plass å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.

Som det framkommer av innstillingen, som fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, vil forslaget ikke få flertall i salen. Jeg regner med at disse partiene selv vil redegjøre for sitt syn gjennom senere innlegg.

Det kan slås fast at Norge er en sinke når det gjelder å ta i bruk nye medisiner. Det betyr at med dagens system dør syke mens de venter på hjelp, og mange lever med store smerter som kunne vært unngått om de hadde fått tilgang på disse medisinene.

For oss i Fremskrittspartiet er det viktig å få på plass endringer i systemet for godkjenning av nye medisiner i Norge, et system der pasientene prioriteres foran pengene eller sparefantene.

En som lider under Beslutningsforums rigide system, er Christian Lawley fra Bergen. Christian har sykdommen cystisk fibrose, som gjør at han har en sterkt redusert lungekapasitet. Han gikk fra å være en aktiv mann som elsket å løpe, til å ha en lungekapasitet som kan sammenliknes med det å puste gjennom et sugerør.

Heldigvis for Christian finnes det en medisin som kan styrke lungekapasiteten hans, men dessverre er Norge ett av få land i Europa som ikke tilbyr denne medisinen til sine pasienter. Grunnen er at Beslutningsforum synes den er for dyr, til tross for at Norge er et av verdens rikeste land.

Christian har tatt opp lån, og det er blitt satt i gang spleisaksjoner for at han skal kunne kjøpe medisinen av egen lomme. Den koster ham i overkant av 300 000 kr i måneden. Som om ikke det er ille nok, har helsedirektøren i Bergen besluttet at Christian ikke engang skal få kjøpe medisinen for egne penger lenger. Det virker egentlig helt absurd. For Christian betyr dette at han må flytte til Danmark, slik at han kan få medisinen og leve et vanlig liv med samboeren og deres nyfødte barn.

Det kan ikke være slik at man i Norge må flytte til andre land for å få medisiner som hjelper deg å puste. Beslutningsforum setter penger og økonomi ikke bare i første rekke, men også i andre og tredje rekke. Pasientene synes faktisk å komme helt til slutt.

Systemet vårt gjør at Christian ikke får puste. Og det gjelder ikke bare ham, men dessverre mange, mange flere fordi Beslutningsforum synes det er for dyrt. Det skulle bare mangle at Stortinget får evalueringen av Beslutningsforum for nye metoder til behandling. Det handler om at vi skal gi norske syke den hjelpen de fortjener.

Jeg tar med dette opp de forslag Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Då har representanten Bård Hoksrud teke opp dei forslaga han refererte til.

Truls Vasvik (A) []: Den medisinske utviklingen går i rekordfart, og nye medisiner og metoder rulles ut i verden i et stadig høyere tempo. Det er kjempebra. Men det er også viktig at vi som samfunn har et organ som på faglig grunnlag og ut fra forhåndsdefinerte kriterier tar beslutninger om hvilke metoder som skal tas i bruk i Norge.

I 2020 fikk analysebyrået Proba samfunnsanalyse i oppdrag å lage en evaluering av Nye metoder for Helse- og omsorgsdepartementet. Proba fant i sin analyse at det er bred støtte for det grunnleggende i systemet, men også flere utfordringer ble løftet i fagrapporten på ikke mindre enn 260 sider. Blant annet må åpenhet og tillit til systemet forbedres, det tar for lang tid å innføre Nye metoder, og både klinikere og brukere kan med stor fordel involveres mer i beslutningsløpet.

Regjeringen utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har hele tiden vært tydelig på at det er utfordringer med Beslutningsforum, og har derfor skrevet følgende i Hurdalsplattformen:

«Gjøre endringer i systemet for innføring av nye metoder i helsetjenesten for å få saksbehandlingstiden ned, sikre tillit til systemet og gi brukere og fagfolk en sterkere stemme».

Det er nesten som å høre et ekko fra Proba-rapportens konklusjoner, og det gleder meg. Samtidig er det varslet en ny prioriteringsmelding, som også skal se på persontilpasset medisin og åpenhet og etterprøvbarhet knyttet til det.

Når Arbeiderpartiet og Senterpartiet likevel er imot representantforslaget fra Kristelig Folkeparti om å få Proba-evalueringen til behandling i Stortinget, er ikke det fordi vi er imot kunnskap eller imot debatt. Likevel er det avgjørende at en behandling her i salen av denne rapporten eventuelt kunne ført til konkrete tiltak. Om ikke vil tilliten til systemet rives ytterligere ned og ikke bygges opp. Proba selv påpeker at rapporten er mer beskrivende og åpen på veien videre enn at den har konkrete tiltak som raskt kan gjøres om til politiske vedtak. Det er et av punktene som gjør at vi ikke stemmer for dette i dag.

Det aller viktigste for oss i Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tid. Beslutningsforum for nye metoder og konklusjonene derfra er, som representanten Hoksrud sa, for mange livsavgjørende. Derfor må denne rapporten følges opp så fort som overhodet mulig, og Beslutningsforum må revideres og forbedres så fort det lar seg gjøre. Regjeringen har allerede tatt tak i dette og følger opp flere elementer med de regionale helseforetakene og underliggende etater. Her kan det særskilt nevnes at saksbehandlingstiden må ned, brukere og klinikere skal inviteres inn, og åpenheten må økes. Dette arbeidet må i ytterste konsekvens stoppes – eller i hvert fall vil det føre til forsinkelser – om denne rapporten skal opp i sin fulle bredde i Stortinget.

For noen få uker siden hadde vi en debatt om ekspertpanelet her i salen. Fra mindretallet ble det brukt som hovedargument at mange av de pasientene det gjelder, har svært begrenset tid igjen, og at de trenger raske avklaringer. Det er vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet helt enig i, også når det gjelder de som venter på godkjenning av de nye medisinske metodene her til lands. Derfor støtter vi ikke representantforslaget i dag, men vi ser med forventning fram mot de prosessene som har blitt satt i gang av statsråden.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Beslutningsforum for nye metoder handler om norske pasienters tilgang til nye medisiner. Hovedtrekkene i det systemet er det bred støtte for. Det er viktig at vi har et nasjonalt system som fungerer effektivt, for vi må sikre pasienter i Norge raskest mulig tilgang til nye medisiner. Det handler om liv, og det handler om livskvalitet.

Nå er systemet evaluert. Rapporten har alvorlige funn, som peker i retning av at det må store forbedringer til. I Høyre mener vi det åpenbart er regjeringens ansvar å følge opp rapportens funn og anbefalinger, og vi ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget senest i budsjettet for 2023.

Både i rapporten, i innspillene til den og i debatten i etterkant pekes det på manglende tillit til systemet. Fremover er det særlig viktig å jobbe med å øke tilliten til Nye metoder hos pasienter, hos pasientorganisasjoner og i industrien.

Større åpenhet og transparens i behandlingsprosessen trekkes frem av mange, og det er verdt å lytte til disse innspillene. Legeforeningen er tydelig på at betydningen av å inkludere flere klinikere tidligere i og gjennom hele prosessen er viktig. Dette er fagfolkene som står tett på pasientene og har verdifull kunnskap. Legeforeningen mener at å styrke klinikerinvolveringen tidlig og gjennom hele prosessen vil kunne redusere behandlingstiden i Nye metoder og også vil kunne redusere behovet for å rydde opp etter vedtak i diskusjoner.

Pasientorganisasjonene er også opptatt av medvirkning og involvering. Høyre ber derfor regjeringen sikre økt bruker- og klinikerinvolvering i systemet for Nye metoder.

Legemiddelindustrien er en viktig næringsaktør, men den er også en utrolig viktig partner i arbeidet med å sikre nye medisiner til pasientene. At Norge bruker lengst tid av de skandinaviske landene og land det er naturlig å sammenligne seg med, er alvorlig, og det er veldig forståelig at både pasienter og helsepersonell føler fortvilelse over dette. I Høyre mener vi regjeringen i sin oppfølging av evalueringsrapporten må merke seg at industrien opplever at dialogen og samarbeidet er vanskeligere i Norge enn i andre land.

Så må jeg si at jeg er overrasket over at det ikke er noen av de andre partiene som støtter vårt forslag, nr. 5, om at regjeringen må sørge for at de fire legemiddelpolitiske målene følges og vektes likt i beslutningene i Nye metoder. Flere av høringsinstansene trekker frem at det synes som om lavest pris og økonomi er et mål som vektes høyere enn de andre tre. Det er Stortinget som har besluttet at vi skal ha fire likeverdige legemiddelpolitiske mål. Lavest mulig pris er et av dem, men å sikre god kvalitet i behandlingen, sikre rask tilgang til effektive legemidler og at det skal legges til rette for forskning og innovasjon, er de neste. Høyre er tydelig på at disse kriteriene skal vektes likt. At ikke flere partier støtter det, er altså oppsiktsvekkende, men det er fortsatt mulig å snu frem til votering på torsdag.

Med det tar jeg opp alle Høyres forslag i saken.

Presidenten: Då har representanten Tone Wilhelmsen Trøen teke opp dei forslaga ho refererte til.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Beslutningsforum for nye metoder er ei ordning med tilhøyrande rammeverk og gjeldande lovregulering som vart innført av førre regjering, med bl.a. forslagsstillarane sine stemmer. Om ein ser attende på den lovsaka som var til handsaming i denne salen i desember 2019, sørgde eit fleirtal frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti for at Nye metodar og eigarskapet til dette vart lagt til dei regionale helseføretaka. Dette fleirtalet røysta for at Stortinget ikkje skulle ha direkte eigarskap til Beslutningsforum. Dåverande statsråd uttrykte veldig tydeleg målsetjinga for helse- og omsorgskomiteen:

«å lovfeste at de regionale helseforetakene skal sørge for et felles system som tar stilling til hvilke metoder som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten.»

Det same fleirtalet uttrykte og fylgde opp med merknad den gongen:

«Flertallet slutter seg til forslaget om å lovfeste at de regionale helseforetakene skal sørge for et felles system».

Det vert difor lite konsekvent og nokså haltande å fremja dette representantforslaget for Stortinget, slik ein no har gjort.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet var saman med Sosialistisk Venstreparti tydeleg imot denne lovreguleringa og varsla at det var uklokt å basera den dåverande reguleringa på korleis Nye metodar fungerte då. Me synte til at dette systemet mangla tilstrekkeleg og naudsynt legitimitet, og partia bad om og la vekt på ei evaluering.

Eg er difor glad at ein med ny regjering og med helse- og omsorgsministeren ved roret tek evalueringsrapporten på største alvor. Hurdalserklæringa legg til grunn systemendring og vesentleg forbetring gjennom å få saksbehandlingstida ned, sikra tillit til systemet og gje brukarar og fagfolk ei sterkare røyst. Det uttrykkjer òg statsråden i sin dialog med Stortinget, og me ser fram til å få ei heilskapleg sak til handsaming om korleis dette kan sikrast betre for framtida.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Tillit til systemet er en viktig verdi i vårt samfunn. De aller fleste i vårt land får den hjelpen og den behandlingen de trenger.

Utviklingen av nye medisiner er et langt lerret å bleke, med mange, lange og viktige prosesser og kontroller. Det er et enda lengre arbeid å få tatt medisinen i bruk i behandlingen av norske pasienter. Vurderingene som gjøres i systemet Nye metoder, har variabel til liten grad av tillit. Det som er en viktig verdi i vårt samfunn – tillit – har en variabel og liten verdi. Det er en svakhet med systemet.

Representanten Hans Inge Myrvold glemte én ting da dette ble vedtatt. Da Stortinget vedtok at vi skulle ha Nye metoder, vedtok man samtidig at det skulle være en evaluering. Og hvorfor skal vi ha en evaluering? Det er for å forbedre det som er svakt – ingenting annet. Her viser en at en ikke har tillit.

De lukkede prosessene som Beslutningsforum er, og den manglende viljen til å drøfte i offentligheten evalueringen og det som er funnet der, er en svakhet som ikke fremmer tillit. Det fremmer mistillit og hemmer tilliten. Vi trenger et system som sikrer likeverdig behandling og ikke minst likeverdig tilgang. Vi må ha tillit til systemet, men da må vi også inngi tillit – at vi kan snakke om det. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det beste er å se hva vi har funnet i evalueringen, og hva vi vil gjøre med det. Det var utgangspunktet for dette forslaget.

Jeg tar dermed opp det forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet i saken.

Presidenten: Då har representanten Olaug Vervik Bollestad teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er helseregionene som gjennom systemet for nye metoder ivaretar ansvaret for å vurdere kunnskapsgrunnlaget og ta beslutninger om innføring av nye behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten. Dette systemet er med på å utforme helsetilbudet i sykehusene ved å bidra til god kvalitet, bedre pasientsikkerhet og effektiv ressursbruk. Jeg mener at et system med et så viktig mandat bør videreutvikles kontinuerlig og i takt med den medisinsk-teknologiske utviklingen.

Etter at regjeringen mottok evalueringen i fjor høst, fikk helseregionene og etatene en pakke med oppdrag og føringer for utviklingsarbeidet for Nye metoder. Innsatsen rettes mot fire områder. Disse er å redusere saksbehandlingstiden, å sikre økt inkludering av pasienter og fagfolk, mer åpenhet og forutsigbarhet og bedre løp for vurdering av medisinsk utstyr. Vi får en rapport om det arbeidet til høsten.

Vi trenger en åpen debatt om hvordan vi kan sikre gode og transparente prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Det vises tydelig i evalueringen og innspillene som har kommet i forbindelse med dette representantforslaget. I Hurdalsplattformen har vi forpliktet oss til å legge fram en ny stortingsmelding om prioritering. Jeg vil legge til rette for at alle relevante aktører skal få bidra i dette arbeidet fra start til slutt. Probas rapport vil være et viktig utgangspunkt for dette arbeidet.

Jeg mener at en stortingsbehandling av rapporten fra Proba vil fungere mot sin hensikt. Det kan hindre at vi kommer raskt i gang med oppfølgingen av de tingene som haster, samtidig som regjeringen allerede i Hurdalsplattformen har lagt et løp for den brede, prinsipielle debatten mange her ønsker seg. Derfor mener jeg evalueringen bør følges opp gjennom oppdrag til helseregionene og etatene og gjennom en ny melding om prioritering i løpet av denne stortingsperioden.

På den måten kan vi sikre forutsigbarhet og framdrift i arbeidet, og samtidig løfte viktige prinsipielle problemstillinger i den varslede prioriteringsmeldingen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Vi synes det er fint at regjeringen har varslet at de vil jobbe med en ny prioriteringsmelding. Det er også noe Høyre har tatt til orde for. I saken og innstillingen som vi behandler i dag, fremmer Høyre forslag om at det bør startes opp et arbeid med en ny legemiddelmelding. Stortinget har vel behandlet legemiddelmeldinger ca. hvert tiende år. Den forrige kom i 2015, men vi vet at på dette området er det en veldig rask utvikling, og vi mener det er behov for å behandle en ny legemiddelmelding i denne stortingsperioden. Jeg vil gjerne høre hva statsråden tenker om det.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at den legemiddelmeldingen som Stortinget behandlet tilbake i 2015 eller 2016 – jeg må ta det på husken – var veldig god, og at politikken der fortsatt er veldig relevant. Det er fire legemiddelpolitiske målsettinger. Det er at behandling med legemidler skal være av god kvalitet, og at det skal være lavest mulig pris. Det er viktig fordi da gir vi også tilgang til behandling for flest mulig. Det skal være likeverdig og rask tilgang. Her i Norge, til sammenligning med veldig mange andre land, er det sånn at når et nytt legemiddel blir tatt inn, blir det tilgjengelig for alle pasienter. Den fjerde målsettingen er at man skal legge til rette for forskning og innovasjon. Der er ambisjonen til regjeringen et økt antall kliniske studier.

Vi har ikke tatt initiativ til en ny melding, verken i Hurdalsplattformen eller utenom.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Takk for svaret fra statsråden. Selv om ikke regjeringen har tatt til orde for det ennå, kan den ta med seg forslaget om at vi mener det er viktig å starte opp dette arbeidet. Årene går fort, og det skjer også veldig mye på dette området.

Statsråden nevnte de fire legemiddelpolitiske målene i sitt svar til meg, og som jeg også sa i mitt innlegg, er jeg overrasket over at ikke komiteen og Stortinget ser behovet for at disse fire målene også har betydning når det gjelder innføring av nye medisiner. Jeg er veldig glad for at statsråden er opptatt av det. Jeg håper også statsråden tar det med seg i oppfølgingen av evalueringen og sikrer at når Nye metoder skal vurdere nye legemidler, skjeler de til alle de fire målene og ikke bare til økonomi.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg kan bekrefte at alle de fire legemiddelpolitiske målsettingene ligger til grunn. Det har vi også vist når Arbeiderpartiet har styrt tidligere, at man har brukt forskning og innovasjon til å gjøre nye legemidler tilgjengelig. Vi ønsker selvsagt å få opp antallet kliniske studier, som er viktig, men da er man mer på den utprøvende fasen. Vi ønsker også at man har oppmerksomhet rettet mot kvaliteten i behandlingen, for vi vet at legemidler utgjør en stor og viktig del av den behandlingen som tilbys, både i spesialisthelsetjenesten, i primærhelsetjenesten og overfor kronikere, som på mange vis både henter ut og bruker sine egne legemidler under egen, kyndig kompetanse.

Bård Hoksrud (FrP) []: Beslutninger i Beslutningsforum er viktig for pasientene. Det kan være fra fantastisk tro og håp til faktiske sorger, etter hva Beslutningsforum detter ned på. Mange pasienter opplever at de ikke får godkjent medisinene som de har bedt om. Så ønsker man å kjøpe medisinene selv, og opplever, som Kristian opplevde, at man ikke får lov til å kjøpe dem gjennom helseforetaket. Og man opplever at man som andre må betale dette selv, men mener at det er urimelig at man må betale moms og betale til staten for noe man egentlig ikke får staten til å dekke, og som det ville vært naturlig at staten skulle dekke. Mener statsråden at det er greit?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: For det første tror jeg representanten vet at statsråden ikke kan kommentere enkeltpasienters ønske om å handle legemidler. Men jeg synes også representanten Hoksrud forenkler dette ganske betydelig. Hvis man skulle ha handlet den medisinen representanten Hoksrud velger å bruke som eksempel, ville man også ha vært nødt til å vite prisen. Når man viser til andre land som har tatt legemidler i bruk, er det en utfordring at vi ikke aner hva de andre landene har betalt for dette legemiddelet. Mitt mål som helseminister er å få mest mulig åpenhet om prisfastsettelse av legemidler, sånn at vi kan bli en bedre og mer kravstor kunde på vegne av våre pasienter, og sånn sikre virksomme legemidler til de pasientene vi har ansvar for i Norge.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg skjønner at statsråden er opptatt av hva staten skal betale, men den det gjelder, er mest opptatt av at man skal få medisin. Man mener faktisk det er urimelig at den samme staten som sier at dette får man ikke fordi man mener at kostnadene er for høye i forhold til hva det gir i livskvalitet, og derfor synes det er greit at man skal betale moms.

Men jeg har lyst til å utfordre statsråden videre, for Arbeiderpartiets representant på talerstolen sa at dersom Stortinget skulle velge å si at man ønsker en evaluering her i Stortinget, ja, da kan man ikke gjør noe mer. Jeg mener fortsatt og vil utfordre statsråden på om hun er enig i at selv om denne saken skulle komme til Stortinget, er det ikke tvil om at man kan gjøre gode forbedringer også før den kommer, og i forbindelse med at den kommer til Stortinget, for å hindre at man bruker lengre tid. For er det en ting i hvert fall Fremskrittspartiet er opptatt av, er det pasientene, og da vil vi at det raskt skal skje noe med Beslutningsforum.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg fikk denne rapporten i midten av november 2021. Jeg skulle gjerne hatt den på mitt bord da jeg tiltrådte. I forrige stortingsperiode var Stortinget, altså opposisjonen, utålmodig etter at systemet for Nye metoder skulle evalueres. Fremskrittspartiet satt den gangen i mitt departement med en statsråd, både da systemet for Nye metoder ble lovfestet, og da denne evalueringen ble bestilt.

Vi har jobbet raskt. Vi har lagt ut en oppfølging i en pakke til både de regionale helseforetakene og etatene, og vi får en løypemelding på det arbeidet allerede til høsten.

Det har aldri skjedd at en konsulentrapport som et departement bestiller som et kunnskapsgrunnlag for departementets ansvar, er blitt lagt fram for Stortinget.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Statsråden sa før jul at hun ville være helseminister, ikke pandemiminister. Det å ta seg av tilliten til systemet vil jeg si er en viktig sak for en helseminister. Pasientene er utrolig opptatt av å ha tillit til legen sin, tillit til sykepleieren sin, tillit til behandleren gjennom hele livet. Vi kan gjerne skyve det over til helseforetakene, men det er vi som politikere som legger rammene for det. Da er mitt spørsmål: Hva mener – eller tenker – statsråden om hvordan vi skal få tillit til et system som er lukket, som ikke inngir tillit, men mistillit, og der beslutningen tas av fire direktører i de foretakene som nå skal få ansvaret for å vekke tilliten, for å få åpenhet og transparens – den tilliten som vi trenger i samfunnet for å få tillit til Nye metoder?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi trenger en åpen debatt om hvordan vi sikrer gode og transparente prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Det viser evalueringen, og det viser også innspillene som har kommet i forbindelse med dette representantforslaget. Det kommer jeg til å ta et personlig ansvar for. I Hurdalsplattformen har vi forpliktet oss til å legge fram en ny stortingsmelding om prioritering, og vi har også forpliktet oss til å sikre en rask oppfølging av evalueringen av Nye metoder.

Så må jeg si at jeg er litt overrasket over den harme og indignasjon jeg møter fra representanten Bollestad her. Dette er et system som ble lovfestet mens representanten Bollestad satt i regjering. Dette er et system som da ikke var evaluert, og som heller ikke da jobbet på en annen måte enn det gjør i dag.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er ikke harm, men jeg er engasjert på vegne av norske pasienter, som ikke har innsyn – ei heller i den debatten vi skal ha. Vi har ikke en offentlig debatt om det som evalueringen nå viser. Det er det jeg etterlyser, for da vi vedtok at vi skulle ha Nye metoder, vedtok vi samtidig en evaluering. En evaluering er for meg å se om vi har gjort det vi skulle, riktig – og eventuelt forbedre. Da er min tanke med dette forslaget nettopp å åpne debatten for å skape tillit. Hvordan vil statsråden skape tillit når en ikke skal komme hit med evalueringen? Hvordan skape tillit til dem som tar beslutningene, og hos pasientene som skal motta behandling og være sikker på at de får en likeverdig behandling?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg kommer til å legge opp til en bred og åpen prosess helt fram til Stortinget behandler en ny prioriteringsmelding. Det er noe av det mest offentlige man kan gjøre: legge fram en stortingsmelding om prioritering i helsetjenesten. Den vil være førende for systemet for Nye metoder, den vil være førende for all prioritering i helsetjenesten, og det vil være Stortinget som behandler den. Proba-rapporten er offentlig. Jeg har deltatt i mange offentlige ordskifter og debatter om den allerede, og det inviterer jeg også representanten Bollestad til å gjøre.

Det representanten Bollestad ber om i dette representantforslaget, er at vi skal legge fram en evalueringsrapport for Stortinget, og det er jeg uenig i. Jeg mener det er uryddig. Jeg mener det er mitt konstitusjonelle ansvar å legge fram godt opplyste saker til Stortinget – ikke en ekstern, kjøpt evalueringsrapport.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg måtte ta ordet etter at representanten fra Høyre lurte på hvorfor ikke noen andre i Stortinget vil støtte forslag nr. 5. Vår begrunnelse for at vi ikke ønsker å støtte forslag nr. 5, er at det faktisk kan hende at man ønsker å gjøre noen andre prioriteringer også, for det handler faktisk om pasientene, og det er viktig.

Vi har nå hatt Beslutningsforum for Nye metoder, men vi har sett konsekvensene av det. For Fremskrittspartiet er det sånn at vi ønsker å se på om man kanskje skal gjøre som man gjør i nabolandet vårt, hvor det er flere som er med på de beslutninger som blir tatt, og hvor også brukerorganisasjonene er en del av det.

Vi er opptatt av å se på hvordan man skal ivareta pasientene på en best mulig måte, og at pasienter som trenger å få medisiner, skal få dem så raskt som overhodet mulig. Og det kan hende at man vil ha noen diskusjoner om de fire målsettingene som er likestilte, og hvor Høyre fortsatt vil at de skal være likestilt. Det er ikke sikkert vi er der. Jeg reagerer veldig når jeg møter mange av pasienter som ikke får behandling fordi Beslutningsforum nekter – med bakgrunn i at de mener at kostnadene er for høye i forhold til effekten det har for pasientene. Dette er altså mange pasienter som kan få et langt, langt bedre liv. Derfor mener Fremskrittspartiet at vi må handle, og vi mener at den danske modellen eller andre modeller er noe vi bør se på. Hvorfor er det sånn at hvis man bor i et av nabolandene våre, skal man mye raskere få den type medisiner som vi ser at det er et skrikende behov for?

Som jeg sa i replikkordskiftet med statsråden, handler dette om at for noen kan det være en glede når man får beslutning, men det kan også være å rive i stykker alt håp og all framtidstro. Det er det dette handler om, og det er det som er viktige å ha med i denne debatten. Derfor må vi se på hvordan vi skal få en bedre beslutning, og sørge for at man skal kunne ta i bruk nye, gode medisiner som gir mennesker bedre livskvalitet og liv.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

Votering, se torsdag 31. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel