Maren Grøthe (Sp) [13:16:19]: Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet en ny retning i distriktspolitikken, og det er det et stort behov for. For de siste åtte årene har vi hatt en reformivrig regjering hvor fokuset har vært sentralisering og nedbygging av tjenestetilbud, og hvor distriktene gradvis har blitt tappet for ressurser – bit for bit. Beredskap, helse, skole, rettssystem, samferdsel, ja, nesten uavhengig av sektorer og områder, svaret har stort sett vært det samme: Tjenestetilbudet må sentraliseres for å gi et robust og godt tilbud. Det vi ser, er at staten trekker seg tilbake og blir mer utilgjengelig for de fleste av oss. Resultatet har vært at distriktene og de små kommunene opplever befolkningsnedgang. Nedleggingstruede bygder er ytterste konsekvens.

Nå trenger vi en ny kurs. I Senterpartiet har vi hele veien vært tydelige på at vi vil det annerledes. Vi tror på hele Norge og på at en sterk bosetting i distriktene har en verdi både for enkeltmenneskene og for samfunnet vårt som helhet. Men skal vi få til dette i framtiden, må vi ha ungdommen med oss, for enten vi vil innse det eller ikke, er det nettopp de som er framtiden, og det er de som skal bo i distriktene i årene framover. I 2020 ble Ungdommens distriktspanel satt ned. De gjorde et omfattende arbeid rundt om i hele landet for å samle inn ungdommens råd for framtidens distriktspolitikk. Resultatet ble ti konkrete råd til hva som må være på plass for at ungdommen skal ønske å bosette seg i distriktene, flytte hjem etter endt utdanning. Disse rådene var omfattende og nytenkende om alt fra hva som skal til for at man skal ha tilgang til jobbfellesskap og varierte arbeidsplasser – gjennom f.eks. regionale jobbkoordinatorer, som skal koble ungdom til lokalt næringsliv – til helt kjente problemstillinger som f.eks. at det må være enklere å komme seg fra a til å i distriktene, at vi trenger attraktive lokalsamfunn og en boligpolitikk som fungerer, og at man skal føle seg trygg uansett hvor man bor.

Dette understreker mangfoldet i distriktspolitikken, og at distriktspolitikken omfattes av alle politiske vedtak vi gjør. Samtidig som vi må tenke på det, må vi også ha konkrete ambisjoner og snakke om hva slags ambisjoner og konkrete tiltak vi vil sette i verk. Nettopp derfor er også rådene fra Ungdommens distriktspanel et godt og viktig kunnskapsgrunnlag.

Dessverre ble ikke disse rådene fulgt opp, for da Solberg-regjeringen la fram sin stortingsmelding om distriktspolitikk, gjorde de det før de hadde lagt opp til at panelets arbeid var ferdig. Det var synd, for det var mange gode råd som de skulle ha hatt med seg i arbeidet. Likevel må jeg få presisere at det er et godt bilde på hvordan distriktspolitikken har vært de siste årene. Den skulle se fin ut på papiret, men betydde ikke så mye i praksis.

Men nå har vi en ny mulighet, for ved siden av fortløpende krisehåndtering er det nå den nye regjeringen setter arbeidet sitt i gang og legger grunnlaget for det vi skal få til de neste årene. Hurdalsplattformen har store ambisjoner i distriktspolitikken. Der slår vi fast at distriktspolitikken skal forsterkes og styrkes og fornyes, og at vi nå skal føre en politikk for sterkere fellesskap, vekst og utvikling, der by og land nok en gang skal gå hand i hand. Så mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hvordan vil han følge opp rådene fra Ungdommens distriktspanel i sitt videre arbeid?

Statsråd Bjørn Arild Gram [13:20:35]: Mye går bra i Distrikts-Norge. Næringslivet leverer gode resultater, og det blir skapt betydelige verdier. Det er stor aktivitet for å fremme en grønn omstilling. Men Distrikts-Norge kjenner også på store utfordringer. De siste årene har vi sett både fakkeltog og bunadsgerilja, et tydelig tegn på at distriktsbefolkningen har opplevd at nasjonale myndigheter ikke har sett de behovene de har. Folketallet har gått ned i mange kommuner, og alderssammensetningen tilsier at nedgangen vil fortsette. Det er ikke lenger nok å bremse fraflytting for å opprettholde folketallet, det må tilflytting til.

Det er i dette perspektivet at interpellanten treffer godt med å løfte fram anbefalingene fra Ungdommens distriktspanel. Distrikts-Norge må tilrettelegge bedre for at ungdommen og unge voksne både blir og ønsker seg til kommuner og lokalsamfunn utenom de mest sentrale strøk. Et av regjeringens viktigste prosjekter er derfor å fornye og forsterke distriktspolitikken. Neste vår skal vi legge fram en ny distriktsmelding. Målet er et langsiktig taktskifte. Det handler bl.a. om å inspirere unge til å ta relevant utdanning, å tilby attraktive jobber og gode steder å bo i distriktene.

Jeg har lest forslagene fra Ungdommens distriktspanel og kan forsikre interpellanten om at rådene fra panelet vil bli vurdert i den meldingen. Hvis vi skal få flere unge til å ville leve og bo utenfor de store byene, må vi også lytte til dem som er unge.

Ungdommens distriktspanel er konkrete i sine råd. Jeg har lyst til å kommentere noen av dem som jeg allerede nå mener blir særlig viktig å følge opp videre. Råd nummer to fra panelet handler om desentraliserte og fleksible utdanningstilbud. Jeg tror dette blir ett av de aller mest sentrale satsingsområdene i en forsterket distriktspolitikk. Sentraliseringspolitikken vi har sett i høyere utdanning, må erstattes av desentralisering og tilpasning til distriktenes behov. Mangel på kompetanse er en av de største utfordringene for samfunnet vårt, men Distrikts-Norge merker det best. Regjeringen er allerede i gang med å trappe opp innsatsen på dette området i årets budsjett.

Råd nummer fire handler om høyhastighets bredbånd og god mobildekning i hele landet. Ja, det er og vil i enda større grad være en helt grunnleggende og nødvendig infrastruktur som må være på plass. Regjeringen har allerede økt satsingen sammenlignet med forslaget fra Solberg-regjeringen, men behovene er store. Vi skal komme i mål med full dekning av høyhastighetsbredbånd til alle i denne stortingsperioden. Det vil ikke være mulig å lykkes med bosetting og tilflytting uten at man er på nett, det tror jeg samtlige ungdommer kan skrive under på.

Så ser vi i tillegg fra panelet at unge er opptatt av varierte arbeidsplasser, arbeidserfaring og kobling til lokalt næringsliv, gode samferdselsløsninger, tilgang til bolig, gode møteplasser, tilgang til helsetjenester og trygg beredskap. Unge er også opptatt av store og viktige tema som gjelder ungdoms demokratiske rett til å bli hørt og ha innflytelse, og bærekraftig utvikling som tar vare på verdiene for framtidige generasjoner.

Det er mange gode råd i anbefalingene fra Ungdommens distriktspanel, og jeg er glad for at Hurdalsplattformen i stor grad også gjenspeiler disse rådene. Selv om distriktsmeldingen ikke skal legges fram før om et drøyt år, er vi som nevnt allerede i gang med å utvikle politikk som også svarer på ungdommens behov. I tillegg til økt satsing på desentraliserte utdanningstilbud og bredbåndsutbygging kan det f.eks. nevnes styrket kommunal- og fylkeskommunal økonomi, billigere fergetilbud, økt satsing på nærpolitiet og grønn næringsutvikling i det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Vi forbereder også en satsing på region- og bygdevekstavtaler og nærtjenestesentra, med mål om en enda bedre koordinert politikk for distriktsområdene – for å nevne noe.

Arbeidet med distriktspolitikken er høyt prioritert av denne regjeringen, og de unge må med når vi skal utvikle attraktive og gode steder å bo i Distrikts-Norge. Jeg gjennomfører nå høringsmøter om distriktspolitikken i hele landet. I de høringsmøtene inviteres også ungdomsrepresentantene fra distriktspanelet. Det bidrar til et godt grunnlag for den nye distriktsmeldingen.

Maren Grøthe (Sp) [13:25:05]: Innledningsvis vil jeg takke statsråden for svaret. Jeg er glad for at vi deler synet på denne problemstillingen, og at statsråden viser til at han har konkrete svar på hvordan ungdommenes råd blir tatt med i det videre arbeidet.

Ungdommene i distriktspanelet og statsråden løfter her fram veldig viktige problemstillinger. Og statsråden har nok rett: Jeg tror vi er mange ungdommer i Distrikts-Norge som kan kjenne oss igjen i dem, og det må vi ta på alvor.

Vi må ta på alvor når ungdommer forteller at de må kjøre i 10 minutter hjemmefra for å få levert en skoleoppgave, eller at de ikke kan ta del i det sosiale livet med andre ungdommer på nett, selv ikke i 2022.

Vi må ta det på alvor når ungdommer ikke tør å bygge seg hus i distriktene fordi de frykter at de taper penger på at byggekostnadene vil være større enn verdien av huset når man setter nøkkelen i døra. Vi må ta det på alvor når ungdommene etterlyser virkemidler for næringsutvikling, flere møteplasser og et godt utdanningstilbud i nærheten.

Men ut fra statsrådens svar er jeg, som ham, optimistisk. Hurdalsplattformen staker ut en tydelig retning og har store ambisjoner om at vi nå skal ta hele landet i bruk. I arbeidet med distriktsmeldingen framover og i distriktspolitikken for øvrig blir det viktig at vi nå ser på hva som er mulig å få gjennomført, og at vi tør å tenke nytt. Vi skal vurdere de distriktspolitiske konsekvensene av enhver reform, men vi skal også tenke distriktspolitikk i alle politiske vedtak.

Samtidig må vi tørre å tenke nytt, være kreative og drive politikken framover i praksis. Kanskje kan man f.eks. ta noen grep i forbindelse med nedskriving av studielån ut fra hva slags sentralitetsklasse kommunen har som man flytter til, eller man kan ta noen grep gjennom Husbanken, sånn at det oppleves tryggere å bygge bolig i distriktene. Det er kun kreativiteten og viljen som setter grenser. Likevel må jeg si at jeg er glad for at statsråden trekker fram de konkrete problemstillingene, og at man allerede er i gang.

Jeg håper i lys av dette at vi nå kan ha en god debatt med flere partier som kan engasjere seg for hvordan vi skal tørre å tenke framover, og virkelig legge til rette for at ungdom får lyst til å flytte ut. Det er akkurat det vi må gjøre i årene framover for å greie å ta vare på det Norge vi er så glad i.

Statsråd Bjørn Arild Gram [13:27:39]: Jeg slutter meg til de vurderingene som interpellanten gjør i innleggene sine. I det første innlegget ble det tatt opp noe som jeg vil understreke, nemlig disse ti rådene som foreligger fra Ungdommens distriktspanel, som egentlig viser bredden i engasjementet, men også hva det er som har betydning for at vi skal lykkes med distriktspolitikken. For i noen tilfeller handler det om en spisset satsing, hvor en målretter spesifikt på smale områder, men først og fremst handler jo en kraftfull, fornyet og forsterket distriktspolitikk om at vi legger distriktspolitiske hensyn og en distriktspolitisk tenkning helt gjennomgående i alle politikkområder. Det er først da vi får kraft inn i dette arbeidet og kan lykkes med det som også er en ganske stor utfordring når det gjelder folketallsutvikling, i deler av landet.

Interpellanten var inne på flere konkrete temaer i sitt oppfølgingsinnlegg, f.eks. boligpolitikken, og det mener jeg er et veldig viktig tema. Regjeringen skal også legge fram en egen boligmelding. Boligpolitikken er veldig viktig, men den er også litt vanskelig. Det er betydelig markedsstyrt, og det er utfordringer i ulike ender av boligmarkedet, både i pressområder og i distriktsområder. Men jeg mener at i tillegg til at vi skal legge fram en egen boligmelding, er vi nødt til å trekke fram boligpolitikken i distriktsmeldingen og i distriktspolitikken. For det er som det er blitt sagt: Utfordringen i deler av landet er at byggekostnader og panteverdi ikke står i sammenheng, og det kan være en utfordring å få finansiering til tilpassede boliger i distriktsområder. Jeg mener at det på mange vis er en litt undervurdert del av politikken også, nemlig det å ha tilpasset boligtilbud i ulike livsfaser, ulike deler av landet, også geografisk. Det er målkonflikter innenfor boligpolitikken, og det er sånn sett også et litt krevende område.

Interpellanten nevnte også dette med personrettede virkemidler og var inne på studielån. Dette står det noe om i Hurdalsplattformen, som vi er i ferd med å følge opp, nemlig å gå gjennom de personrettede virkemidlene som en del av distriktspolitikken for å se hvordan det fungerer, hvordan det virker, og eventuelt hvordan det kan forsterkes. Vi har nå startet arbeidet med å evaluere de personrettede virkemidlene i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.

Rune Støstad (A) [13:30:38]: Ungdommene er framtidens viktigste stemme. Da er det gledelig at kommunalministeren så tydelig sier at Ungdommens distriktspanel og ungdommens røst skal tas på alvor.

Ungdomspanelet legger vekt på at det er viktig med lokalsamfunn som er stolte av seg selv og har troen på egne innbyggere, og at vi heier på hverandre. Det er jeg veldig enig i. Positive, inkluderende og sterke fellesskap er helt avgjørende for å skape en framtid med gode lokalsamfunn.

Ungdomspanelet la fram ti råd. Dagens regjering har, som vi hører kommunalministeren si, tatt tak i flere, for det haster. I dag er trenden at mange distriktskommuner opplever fraflytting og folketallsnedgang. Derfor trenger landet en ny og forsterket distriktspolitikk. Regjeringen er allerede i gang med en ny stortingsmelding om distriktspolitikk for å se på hva slags grep vi kan ta for å skape vekst i hele landet. Da må vi lytte til ungdommen.

Jeg tror at mange ute i Norge og i distriktene føler at staten har forlatt dem, og at tjenestene er sentralisert vekk. Som et eksempel ønsker dagens regjering derfor å etablere lokale statlige sentre som ordner eksempelvis pass, førerkort og vigselsattester, og som kan gi generell gratis juridisk rådgivning. Slike sentre kan gi flere arbeidsplasser lokalt, men først og fremst kan de gi tjenestene der folk bor. Det er ett konkret tiltak for å gjøre distriktene mer attraktive.

Så trenger vi også en ny boligpolitikk som får fart på boligbyggingen, også i distriktene. Mange kvier seg for å bygge bolig på grunn av verdifallet, som statsråden også var inne på. Som ungdomspanelet sier: Her kan Husbanken få en enda større rolle, og da kan det bli mer attraktivt for unge å bygge bolig også i distriktene.

Arbeidsplasser og god velferd er det viktigste i distriktspolitikken, og som ungdomspanelet er inne på, trenger vi spennende arbeidsplasser i hele landet, og det må legges til rette for at folk i større grad kan jobbe der de bor. Sofie Persdatter Sangnæs fra Gran var en av dem som satt i panelet. Hun skriver i et leserbrev:

«Hvis det legges bedre til rette for fjernarbeid, kan man arbeide i et stort, internasjonalt selskap og sitte på hjemmekontor eller i et kontorfellesskap på bygda.»

Det er godt tenkt, det er helt riktig, og det er helt i tråd med det statsråden også sa i en interpellasjon i forrige uke, da vi drøftet lokaliseringspolitikken.

Den demografiske utviklingen er også et kraftig signal om at vi trenger at flere bosetter seg i hele landet. I 2030 skjer det et historisk skifte. Da vil antall eldre over 65 år passere antall barn og unge under 20 år. SSB sier at gapet vil vokse. Antall eldre over 80 år vil doble seg i 2040. Da blir det et enormt behov for å utdanne og rekruttere flere inn i helsevesenet, og som ungdomspanelet sier: Vi må sørge for at mer av utdanningen skjer desentralisert. Hvis ungdommen må flytte for å ta utdanning, blir det også vanskeligere å få dem tilbake.

Så vil jeg også takke Maren Grøthe som stiller spørsmålet her i Stortinget. Det er viktig at det gode arbeidet som Ungdommens distriktspanel gjorde, får større oppmerksomhet enn at det bare blir liggende i en skuff.

Hvis en ser på talerlisten, er det to partier som er opptatt av distriktspolitikk, og som er med i debatten her i dag. Da er det iallfall bra for distriktspolitikken at de to partiene også styrer Norge.

Torleik Svelle (Sp) [13:35:00]: Åtte år med Høyre- og Fremskrittsparti-styre har ført til ganske dype sår i veldig mange lokalsamfunn rundt omkring i Norge – sår vi som samfunn kommer til å måtte bruke både tid og mye ressurser på å lege. Vi i Senterpartiet snakker daglig med ungdommer som er bekymret for det som er i ferd med å skje i lokalsamfunnet der de bor. De er bekymret for at tjenester, muligheter og arbeidsplasser blir borte. De er bekymret for at kollektivtransporten, jobbmulighetene og skolene skal bli mindre og færre, og at mulighetene plukkes vekk bit for bit.

Åtte år med sentralisering har gjort at behovet for å tenke nytt i distriktspolitikken har blitt stort. Derfor er jeg glad for at høyreregjeringen satte ned Ungdommens distriktspanel. Jeg er også utrolig glad for det arbeidet de har gjort, for etter min og Senterpartiets mening har de truffet noe av essensen i hva det er å bygge sterke og stødige lokalsamfunn. Jeg er også glad for at både statsråd Gram, Senterpartiet og Arbeiderpartiet lytter og tar med seg veldig mange av rådene fra distriktspanelet.

Jeg har lyst til å komme med et konkret eksempel på hvordan en del distrikter rundt omkring har en del forskjeller i forhold til resten av landet. Jeg er selv fra Oppland, og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet sier at i de tidligere fylkene Oppland og Hedmark har hele 20 pst. ikke tilgang til et skikkelig bredbånd der de bor. Det er altså 35 377 mennesker bare i tidligere Hedmark og Oppland som ikke har mulighet til å delta i det moderne kommunikasjonssamfunnet, mennesker som ikke har mulighet til å bidra og f.eks. levere skattemelding, kanskje ikke delta på skoler og sosiale arenaer, sånn som veldig mange av oss andre.

Det sies at kriser er et forstørrelsesglass på de forskjellene som allerede finnes i samfunnet. Det merket vi godt under koronapandemien. Det er mange ungdommer som ikke har internett der de bor, og så ble nesten all aktiviteten brått flyttet over på internett. Vi i Senterpartiet har snakket med ungdommer som måtte få faren sin til å kjøre dem til det lokale biblioteket, bare for at de skulle få tilgang til og få levert skoleoppgaver. De kunne ikke gjøre det der de bor, fordi internettet var for dårlig.

Vi lever i et samfunn der veldig mye av de sosiale aktivitetene, også utenfor pandemitilstanden, skjer på internett. Veldig mange ungdommer bruker mye av kvelden sin på å spille Fortnite sammen med venner og kompiser, og det er nå sånn at i Norge er det 537 000 mennesker som ikke har den muligheten. Det er ungdommer rundt omkring som ikke kan være med på den sosiale aktiviteten som kanskje alle andre på skolen der de går, driver med.

Det har over mange år vært ført en politikk i Norge der det har vært slik at de som bor i ytterkanten, kanskje ikke er så interessante å prioritere, og det har konsekvenser. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå har fått en ny regjering som ønsker å prioritere dette annerledes.

Så merker jeg meg også, i likhet med representanten Støstad, at det er ganske mange partier som mangler i salen her nå. Det synes jeg er synd. Jeg synes det er dumt at ikke flere ønsker å bidra med hensyn til hvordan vi kan sørge for at vi skal ha et levende land.

Jeg er både glad for og stolt over at regjeringen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet lytter til både folk og Ungdommens distriktspanel. Det står en helt historisk setning i Hurdalsplattformen om at man skal bygge ut bredbånd i hele Norge, og at det er en infrastrukturrettighet på lik linje med strøm. Spør du meg, skulle det bare mangle at folk ikke skal ha like muligheter uansett hvor de bor. Jeg er glad for at vi har et annet syn på det enn den regjeringen som styrte Norge før oss. Jeg gleder meg til videre oppfølging.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [13:40:14]: Jeg vil starte med å si takk til interpellanten for å ha løftet denne viktige interpellasjonen i Stortinget. Det er veldig gledelig at regjeringen er i gang med en ny distriktsmelding. Er det noen vi skal lytte med ekstra oppmerksomhet til, så er det ungdommen, for de er framtidens innbyggere i distriktskommuner over hele landet. Det er de som sitter på kunnskapen om hvordan distriktene bør se ut for at ungdom skal velge å bosette seg i hjembygda når de blir voksne. De peker på hva som skal til for at det skal være liv laga i distriktene nå og i framtiden. Dette handler ikke bare om framtiden, det handler også om her og nå. Barn og unges trivsel på og stolthet over hjemplassen sin er avgjørende for om man i det hele tatt vurderer å bosette seg der i voksen alder.

Når høyreregjeringen løftet opp arbeidet med Ungdommens distriktspanel, var det med et budskap om at gårsdagens løsninger ikke møter distriktenes utfordringer, at vi må se framover. Selvfølgelig skal vi se framover. Men det som slo meg første gang jeg leste rådene til Ungdommens distriktspanel, var at dette ikke er et ønske om det uoppnåelige. Det er ikke forslag som går inn i kategorien luftslott eller ønsketenkning. Dette er konkrete, hverdagslige behov, som det å vite at redningsetatene er der når man trenger dem, at folk skal føle seg trygge, muligheten til en god utdannelse og god tilgang til fiber og mobildekning. Det er ti råd om ting som veldig mange tenker er en selvfølge å ha i hverdagen sin, og som ungdommene på bygda ber om å få bedre tilgang til.

Under den forrige regjeringen ble kommunene som valgte å si nei til sammenslåing, straffet økonomisk. De ble kalt «frivillig liten kommune», og det resulterte i mindre overføringer fra staten, mens kommuner som sa ja til sammenslåing, ble belønnet med penger fordi de havnet i kategorien «ufrivillig liten». Grepene som den forrige regjeringen gjennomførte med å straffe kommunene som valgte å bestå som egen kommune, er politiske virkemidler som rammer hardt, spesielt i små kommuner.

Kommunene har en viktig rolle med å videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. De er en god støttespiller for det lokale næringslivet, en viktig støttespiller for lokale lag og foreninger i å utvikle mangfoldet av frivillig arbeid i kommunen sin, sånn at flere kan få den hjelpen de trenger i kommunen, at de kan finne sin arbeidsplass og sin sosiale møteplass. I bunn og grunn handler kommuneøkonomi om at kommunene skal ha overskudd til å skape. Jeg er derfor glad for at regjeringen økte kommunenes inntekter ved første anledning.

Vi har vært gjennom to år med pandemi, og det har uten tvil vært krevende for mange bedrifter i landet vårt. Om jeg skal dele en bekymring, så er det hva det har gjort med ungdommenes mulighet til å få seg en læreplass. Det er mange små bedrifter som vil kunne ta imot flere lærlinger dersom vi klarer å styrke rammevilkårene for lærebedriftene, og som vil kunne bidra til at ungdommen i større grad kan få en læreplass i sitt lokalmiljø, på sin hjemplass. Jeg er derfor veldig glad for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har slått fast i Hurdalsplattformen at vi skal sikre læreplass for alle ungdommer som er kvalifisert etter vg2. Dette må selvfølgelig gjøres i samarbeid med fylkeskommunene og næringslivet. Å sørge for at ungdommen får en god start på arbeidslivet, er utrolig viktig.

Etter ti år som ordfører i en liten distriktskommune i Agder vet jeg alt om hvor lite nett som blir bygd ut i distriktene når det er markedet som får råde. Jeg vet mye om hvor vanskelig hverdagen blir for både folk og næringsliv når de ikke har solid tilgang til internett. Mangel på bredbånd skaper klasseskiller, og mangel på bredbånd skaper utenforskap. Regjeringens ambisjon om å sikre alle husstander der det er fastboende, den tilgangen innen 2025, er en viktig målsetting som uten tvil vil skape større muligheter for folk og næringsliv, helt i tråd med hva ungdommene ønsker.

Jeg gleder meg til det videre arbeidet med distriktsmeldingen. Mitt ønske er at vi skal bruke tiden på å snakke om hva vi skal forbedre, hvordan vi skal finne de gode tiltakene der vi kan forbedre, og at vi bruker dette arbeidet til å fremme og styrke distriktenes muligheter gjennom konkrete tiltak framfor å fortelle om alt som ikke fungerer – for de aller fleste av oss bor der vi bor fordi vi ønsker det. Vi bor der fordi vi trives. Veldig ofte er det sånn at folk som trives, skaper.

Jeg gleder meg til det videre arbeidet med distriktsmeldingen og arbeidet med en forsterket distriktspolitikk.

Maren Grøthe (Sp) [13:50:01]: Først og fremst vil jeg si takk til de andre stortingsrepresentantene og til statsråden for engasjementet i debatten. Distriktspolitikken er mer aktuell enn noen gang, og det står ikke på engasjementet fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Likevel er det vanskelig å oppsummere denne debatten uten å påpeke nettopp det fenomenet at det var der engasjementet kom fra. For det manglende engasjementet fra de andre partiene i salen under saken her i dag understreker nok en gang hvorfor distriktsungdommen i meg stemte Senterpartiet og stemte for et skifte nå i høst.

I debatten har vi fått høre mange gode lokale eksempler på hvorfor rådene fra Ungdommens distriktspanel er verdt å lytte til – fra Agder, hvor representanten derfra trekker fram at vi må satse enda mer på lærlingplasser og arbeidsplasser lokalt, fra Gran, om hvordan vi kan trekke fram flere kontorfellesskap som et aktuelt alternativ, eller fra Oppland og Hedmark, hvor mange ungdommer ikke har tilgang til internett. Dette er også mye i tråd med utfordringene i mitt hjemfylke, Trøndelag, hvor ungdommer i utallige skoledebatter trakk fram behovet for satsing på infrastruktur lokalt.

Det er på tide med en kursendring, og det er på tide med en storsatsing i distriktspolitikken. At utkantene tømmes for folk, er ingen naturlov, det er et resultat av politiske prioriteringer og politiske beslutninger. For hvilke ungdommer vil egentlig flytte hjem til en bygd uten gode muligheter for arbeid, uten muligheten til å føle seg trygg eller uten muligheter til kvalitet og bolyst i hverdagen sin? Dette handler om et retningsvalg. Det handler om hvordan Norge skal se ut i dag, og hvordan Norge skal se ut 10, 20 og 50 år fram i tid. Jeg har troen på at vi skal greie å snu kursen, og at vi skal greie å oppnå det som var Ungdommens distriktspanels mål, nemlig at ungdommen også framover skal kunne stå opp og si: Framtida til hjembygda mi er ganske lys.

Statsråd Bjørn Arild Gram [13:52:26]: Jeg vil starte dette innlegget med å takke interpellanten for å ha tatt opp dette temaet og gjennom det gitt undertegnede en ekstra stimulans til å sette seg godt inn i Ungdommens distriktspanel. Det har vært nyttig og interessant. Jeg har også tenkt at det kanskje kunne være interessant for dem som satte ned distriktspanelet, faktisk å høre hvordan det er tenkt fulgt opp, men vi får komme tilbake til det på ulikt vis.

Mange forskjellige temaer er berørt i denne debattrunden, og det er ikke så unaturlig med tanke på at det er en stor bredde i de områdene som distriktspanelet har tatt opp. Jeg har lyst til å kommentere en to–tre forhold som har vært nevnt gjennom ulike innlegg.

Representanten Støstad var inne på dette med fjernarbeid og stedsuavhengige arbeidsplasser. Det er veldig viktig hvorledes vi tilrettelegger for at statlig virksomhet er med og underbygger arbeidsmarkedet rundt omkring i hele landet og sikrer at det er mulig å rekruttere best mulig. Derfor er statlig lokaliseringspolitikk veldig viktig, og regjeringen har ambisjoner om å sikre en bedre geografisk fordeling av veksten i statlige arbeidsplasser. I tillegg til det kan bedre tilrettelegging for fjernarbeidsplasser og stedsuavhengig arbeid være med på å utfylle den politikken og sikre at en kan rekruttere bredt og gi muligheter for å bo i Distrikts-Norge og samtidig ha arbeid i ulike statlige virksomheter. Dette er, som Støstad nevnte, noe som regjeringen er i gang med å følge opp.

Representanten Mykjåland var inne på kommuneøkonomien. Jeg mener det er et viktig tema å ta opp når vi diskuterer dette, både fordi kommunene gjennom sin virksomhet i seg selv er viktige for Distrikts-Norge, og fordi ungdomspanelet tar opp en rekke temaer som henger veldig tett i hop med en god kommuneøkonomi. Når man f.eks. tar opp behovet for styrkede tjenester knyttet til psykisk helse, er det i betydelig grad Kommune-Norge som skal levere de tjenestene. Eller i det hele tatt å ha tjenester nær folk, som ungdomspanelet gir uttrykk for – det er i betydelig grad Kommune-Norge som skal levere de tjenestene. Eller å komme seg rundt omkring i hele landet med kollektivtilbudet, ferger, fly, buss osv. – det er fylkeskommunene som har et stort ansvar for å levere disse tjenestene. Så ting henger i hop, og det er nettopp helheten i politikken som i sum skal bidra til en kraftfull distriktspolitikk.

Jeg ser fram til å følge opp dette videre. Det skal følges opp både i distriktsmeldingen og i en rekke konkrete politikkområder, både før og etter at den blir lagt fram.