Maren Grøthe (Sp) [13:16:19 ] : Senterpartiet og Arbeiderpartiet
har varslet en ny retning i distriktspolitikken, og det er det et
stort behov for. For de siste åtte årene har vi hatt en reformivrig
regjering hvor fokuset har vært sentralisering og nedbygging av
tjenestetilbud, og hvor distriktene gradvis har blitt tappet for
ressurser – bit for bit. Beredskap, helse, skole, rettssystem, samferdsel,
ja, nesten uavhengig av sektorer og områder, svaret har stort sett
vært det samme: Tjenestetilbudet må sentraliseres for å gi et robust
og godt tilbud. Det vi ser, er at staten trekker seg tilbake og
blir mer utilgjengelig for de fleste av oss. Resultatet har vært
at distriktene og de små kommunene opplever befolkningsnedgang.
Nedleggingstruede bygder er ytterste konsekvens.
Nå trenger vi
en ny kurs. I Senterpartiet har vi hele veien vært tydelige på at
vi vil det annerledes. Vi tror på hele Norge og på at en sterk bosetting
i distriktene har en verdi både for enkeltmenneskene og for samfunnet vårt
som helhet. Men skal vi få til dette i framtiden, må vi ha ungdommen
med oss, for enten vi vil innse det eller ikke, er det nettopp de
som er framtiden, og det er de som skal bo i distriktene i årene
framover. I 2020 ble Ungdommens distriktspanel satt ned. De gjorde
et omfattende arbeid rundt om i hele landet for å samle inn ungdommens
råd for framtidens distriktspolitikk. Resultatet ble ti konkrete
råd til hva som må være på plass for at ungdommen skal ønske å bosette
seg i distriktene, flytte hjem etter endt utdanning. Disse rådene
var omfattende og nytenkende om alt fra hva som skal til for at man
skal ha tilgang til jobbfellesskap og varierte arbeidsplasser –
gjennom f.eks. regionale jobbkoordinatorer, som skal koble ungdom
til lokalt næringsliv – til helt kjente problemstillinger som f.eks.
at det må være enklere å komme seg fra a til å i distriktene, at
vi trenger attraktive lokalsamfunn og en boligpolitikk som fungerer,
og at man skal føle seg trygg uansett hvor man bor.
Dette understreker
mangfoldet i distriktspolitikken, og at distriktspolitikken omfattes
av alle politiske vedtak vi gjør. Samtidig som vi må tenke på det,
må vi også ha konkrete ambisjoner og snakke om hva slags ambisjoner
og konkrete tiltak vi vil sette i verk. Nettopp derfor er også rådene
fra Ungdommens distriktspanel et godt og viktig kunnskapsgrunnlag.
Dessverre ble
ikke disse rådene fulgt opp, for da Solberg-regjeringen la fram
sin stortingsmelding om distriktspolitikk, gjorde de det før de
hadde lagt opp til at panelets arbeid var ferdig. Det var synd,
for det var mange gode råd som de skulle ha hatt med seg i arbeidet.
Likevel må jeg få presisere at det er et godt bilde på hvordan distriktspolitikken
har vært de siste årene. Den skulle se fin ut på papiret, men betydde
ikke så mye i praksis.
Men nå har vi
en ny mulighet, for ved siden av fortløpende krisehåndtering er
det nå den nye regjeringen setter arbeidet sitt i gang og legger
grunnlaget for det vi skal få til de neste årene. Hurdalsplattformen
har store ambisjoner i distriktspolitikken. Der slår vi fast at
distriktspolitikken skal forsterkes og styrkes og fornyes, og at
vi nå skal føre en politikk for sterkere fellesskap, vekst og utvikling,
der by og land nok en gang skal gå hand i hand. Så mitt spørsmål
til statsråden er derfor: Hvordan vil han følge opp rådene fra Ungdommens
distriktspanel i sitt videre arbeid?
Statsråd Bjørn Arild Gram [13:20:35 ] : Mye går bra i Distrikts-Norge.
Næringslivet leverer gode resultater, og det blir skapt betydelige
verdier. Det er stor aktivitet for å fremme en grønn omstilling.
Men Distrikts-Norge kjenner også på store utfordringer. De siste
årene har vi sett både fakkeltog og bunadsgerilja, et tydelig tegn
på at distriktsbefolkningen har opplevd at nasjonale myndigheter
ikke har sett de behovene de har. Folketallet har gått ned i mange
kommuner, og alderssammensetningen tilsier at nedgangen vil fortsette.
Det er ikke lenger nok å bremse fraflytting for å opprettholde folketallet,
det må tilflytting til.
Det er i dette
perspektivet at interpellanten treffer godt med å løfte fram anbefalingene
fra Ungdommens distriktspanel. Distrikts-Norge må tilrettelegge
bedre for at ungdommen og unge voksne både blir og ønsker seg til
kommuner og lokalsamfunn utenom de mest sentrale strøk. Et av regjeringens
viktigste prosjekter er derfor å fornye og forsterke distriktspolitikken.
Neste vår skal vi legge fram en ny distriktsmelding. Målet er et langsiktig
taktskifte. Det handler bl.a. om å inspirere unge til å ta relevant
utdanning, å tilby attraktive jobber og gode steder å bo i distriktene.
Jeg har lest forslagene
fra Ungdommens distriktspanel og kan forsikre interpellanten om
at rådene fra panelet vil bli vurdert i den meldingen. Hvis vi skal
få flere unge til å ville leve og bo utenfor de store byene, må
vi også lytte til dem som er unge.
Ungdommens distriktspanel
er konkrete i sine råd. Jeg har lyst til å kommentere noen av dem
som jeg allerede nå mener blir særlig viktig å følge opp videre.
Råd nummer to fra panelet handler om desentraliserte og fleksible
utdanningstilbud. Jeg tror dette blir ett av de aller mest sentrale
satsingsområdene i en forsterket distriktspolitikk. Sentraliseringspolitikken
vi har sett i høyere utdanning, må erstattes av desentralisering
og tilpasning til distriktenes behov. Mangel på kompetanse er en
av de største utfordringene for samfunnet vårt, men Distrikts-Norge
merker det best. Regjeringen er allerede i gang med å trappe opp
innsatsen på dette området i årets budsjett.
Råd nummer fire
handler om høyhastighets bredbånd og god mobildekning i hele landet.
Ja, det er og vil i enda større grad være en helt grunnleggende
og nødvendig infrastruktur som må være på plass. Regjeringen har
allerede økt satsingen sammenlignet med forslaget fra Solberg-regjeringen,
men behovene er store. Vi skal komme i mål med full dekning av høyhastighetsbredbånd
til alle i denne stortingsperioden. Det vil ikke være mulig å lykkes
med bosetting og tilflytting uten at man er på nett, det tror jeg
samtlige ungdommer kan skrive under på.
Så ser vi i tillegg
fra panelet at unge er opptatt av varierte arbeidsplasser, arbeidserfaring
og kobling til lokalt næringsliv, gode samferdselsløsninger, tilgang
til bolig, gode møteplasser, tilgang til helsetjenester og trygg
beredskap. Unge er også opptatt av store og viktige tema som gjelder
ungdoms demokratiske rett til å bli hørt og ha innflytelse, og bærekraftig
utvikling som tar vare på verdiene for framtidige generasjoner.
Det er mange gode
råd i anbefalingene fra Ungdommens distriktspanel, og jeg er glad
for at Hurdalsplattformen i stor grad også gjenspeiler disse rådene.
Selv om distriktsmeldingen ikke skal legges fram før om et drøyt år,
er vi som nevnt allerede i gang med å utvikle politikk som også
svarer på ungdommens behov. I tillegg til økt satsing på desentraliserte
utdanningstilbud og bredbåndsutbygging kan det f.eks. nevnes styrket
kommunal- og fylkeskommunal økonomi, billigere fergetilbud, økt
satsing på nærpolitiet og grønn næringsutvikling i det distriktspolitiske
virkemiddelområdet. Vi forbereder også en satsing på region- og
bygdevekstavtaler og nærtjenestesentra, med mål om en enda bedre
koordinert politikk for distriktsområdene – for å nevne noe.
Arbeidet med distriktspolitikken
er høyt prioritert av denne regjeringen, og de unge må med når vi
skal utvikle attraktive og gode steder å bo i Distrikts-Norge. Jeg gjennomfører
nå høringsmøter om distriktspolitikken i hele landet. I de høringsmøtene
inviteres også ungdomsrepresentantene fra distriktspanelet. Det
bidrar til et godt grunnlag for den nye distriktsmeldingen.
Maren Grøthe (Sp) [13:25:05 ] : Innledningsvis vil jeg takke
statsråden for svaret. Jeg er glad for at vi deler synet på denne
problemstillingen, og at statsråden viser til at han har konkrete
svar på hvordan ungdommenes råd blir tatt med i det videre arbeidet.
Ungdommene i distriktspanelet
og statsråden løfter her fram veldig viktige problemstillinger.
Og statsråden har nok rett: Jeg tror vi er mange ungdommer i Distrikts-Norge
som kan kjenne oss igjen i dem, og det må vi ta på alvor.
Vi må ta på alvor
når ungdommer forteller at de må kjøre i 10 minutter hjemmefra for
å få levert en skoleoppgave, eller at de ikke kan ta del i det sosiale
livet med andre ungdommer på nett, selv ikke i 2022.
Vi må ta det på
alvor når ungdommer ikke tør å bygge seg hus i distriktene fordi
de frykter at de taper penger på at byggekostnadene vil være større
enn verdien av huset når man setter nøkkelen i døra. Vi må ta det
på alvor når ungdommene etterlyser virkemidler for næringsutvikling,
flere møteplasser og et godt utdanningstilbud i nærheten.
Men ut fra statsrådens
svar er jeg, som ham, optimistisk. Hurdalsplattformen staker ut
en tydelig retning og har store ambisjoner om at vi nå skal ta hele
landet i bruk. I arbeidet med distriktsmeldingen framover og i distriktspolitikken
for øvrig blir det viktig at vi nå ser på hva som er mulig å få
gjennomført, og at vi tør å tenke nytt. Vi skal vurdere de distriktspolitiske
konsekvensene av enhver reform, men vi skal også tenke distriktspolitikk
i alle politiske vedtak.
Samtidig må vi
tørre å tenke nytt, være kreative og drive politikken framover i
praksis. Kanskje kan man f.eks. ta noen grep i forbindelse med nedskriving
av studielån ut fra hva slags sentralitetsklasse kommunen har som
man flytter til, eller man kan ta noen grep gjennom Husbanken, sånn
at det oppleves tryggere å bygge bolig i distriktene. Det er kun
kreativiteten og viljen som setter grenser. Likevel må jeg si at
jeg er glad for at statsråden trekker fram de konkrete problemstillingene,
og at man allerede er i gang.
Jeg håper i lys
av dette at vi nå kan ha en god debatt med flere partier som kan
engasjere seg for hvordan vi skal tørre å tenke framover, og virkelig
legge til rette for at ungdom får lyst til å flytte ut. Det er akkurat
det vi må gjøre i årene framover for å greie å ta vare på det Norge vi
er så glad i.
Statsråd Bjørn Arild Gram [13:27:39 ] : Jeg slutter meg til
de vurderingene som interpellanten gjør i innleggene sine. I det
første innlegget ble det tatt opp noe som jeg vil understreke, nemlig
disse ti rådene som foreligger fra Ungdommens distriktspanel, som
egentlig viser bredden i engasjementet, men også hva det er som
har betydning for at vi skal lykkes med distriktspolitikken. For
i noen tilfeller handler det om en spisset satsing, hvor en målretter
spesifikt på smale områder, men først og fremst handler jo en kraftfull,
fornyet og forsterket distriktspolitikk om at vi legger distriktspolitiske
hensyn og en distriktspolitisk tenkning helt gjennomgående i alle
politikkområder. Det er først da vi får kraft inn i dette arbeidet
og kan lykkes med det som også er en ganske stor utfordring når
det gjelder folketallsutvikling, i deler av landet.
Interpellanten
var inne på flere konkrete temaer i sitt oppfølgingsinnlegg, f.eks.
boligpolitikken, og det mener jeg er et veldig viktig tema. Regjeringen
skal også legge fram en egen boligmelding. Boligpolitikken er veldig
viktig, men den er også litt vanskelig. Det er betydelig markedsstyrt,
og det er utfordringer i ulike ender av boligmarkedet, både i pressområder
og i distriktsområder. Men jeg mener at i tillegg til at vi skal
legge fram en egen boligmelding, er vi nødt til å trekke fram boligpolitikken
i distriktsmeldingen og i distriktspolitikken. For det er som det
er blitt sagt: Utfordringen i deler av landet er at byggekostnader
og panteverdi ikke står i sammenheng, og det kan være en utfordring
å få finansiering til tilpassede boliger i distriktsområder. Jeg
mener at det på mange vis er en litt undervurdert del av politikken
også, nemlig det å ha tilpasset boligtilbud i ulike livsfaser, ulike
deler av landet, også geografisk. Det er målkonflikter innenfor
boligpolitikken, og det er sånn sett også et litt krevende område.
Interpellanten
nevnte også dette med personrettede virkemidler og var inne på studielån.
Dette står det noe om i Hurdalsplattformen, som vi er i ferd med
å følge opp, nemlig å gå gjennom de personrettede virkemidlene som
en del av distriktspolitikken for å se hvordan det fungerer, hvordan
det virker, og eventuelt hvordan det kan forsterkes. Vi har nå startet
arbeidet med å evaluere de personrettede virkemidlene i tiltakssonen
i Nord-Troms og Finnmark.
Rune Støstad (A) [13:30:38 ] : Ungdommene er framtidens viktigste
stemme. Da er det gledelig at kommunalministeren så tydelig sier
at Ungdommens distriktspanel og ungdommens røst skal tas på alvor.
Ungdomspanelet
legger vekt på at det er viktig med lokalsamfunn som er stolte av
seg selv og har troen på egne innbyggere, og at vi heier på hverandre.
Det er jeg veldig enig i. Positive, inkluderende og sterke fellesskap er
helt avgjørende for å skape en framtid med gode lokalsamfunn.
Ungdomspanelet
la fram ti råd. Dagens regjering har, som vi hører kommunalministeren
si, tatt tak i flere, for det haster. I dag er trenden at mange
distriktskommuner opplever fraflytting og folketallsnedgang. Derfor trenger
landet en ny og forsterket distriktspolitikk. Regjeringen er allerede
i gang med en ny stortingsmelding om distriktspolitikk for å se
på hva slags grep vi kan ta for å skape vekst i hele landet. Da
må vi lytte til ungdommen.
Jeg tror at mange
ute i Norge og i distriktene føler at staten har forlatt dem, og
at tjenestene er sentralisert vekk. Som et eksempel ønsker dagens
regjering derfor å etablere lokale statlige sentre som ordner eksempelvis pass,
førerkort og vigselsattester, og som kan gi generell gratis juridisk
rådgivning. Slike sentre kan gi flere arbeidsplasser lokalt, men
først og fremst kan de gi tjenestene der folk bor. Det er ett konkret
tiltak for å gjøre distriktene mer attraktive.
Så trenger vi
også en ny boligpolitikk som får fart på boligbyggingen, også i
distriktene. Mange kvier seg for å bygge bolig på grunn av verdifallet,
som statsråden også var inne på. Som ungdomspanelet sier: Her kan
Husbanken få en enda større rolle, og da kan det bli mer attraktivt
for unge å bygge bolig også i distriktene.
Arbeidsplasser
og god velferd er det viktigste i distriktspolitikken, og som ungdomspanelet
er inne på, trenger vi spennende arbeidsplasser i hele landet, og
det må legges til rette for at folk i større grad kan jobbe der de
bor. Sofie Persdatter Sangnæs fra Gran var en av dem som satt i
panelet. Hun skriver i et leserbrev:
«Hvis det legges bedre til rette
for fjernarbeid, kan man arbeide i et stort, internasjonalt selskap
og sitte på hjemmekontor eller i et kontorfellesskap på bygda.»
Det er godt tenkt,
det er helt riktig, og det er helt i tråd med det statsråden også
sa i en interpellasjon i forrige uke, da vi drøftet lokaliseringspolitikken.
Den demografiske
utviklingen er også et kraftig signal om at vi trenger at flere
bosetter seg i hele landet. I 2030 skjer det et historisk skifte.
Da vil antall eldre over 65 år passere antall barn og unge under
20 år. SSB sier at gapet vil vokse. Antall eldre over 80 år vil
doble seg i 2040. Da blir det et enormt behov for å utdanne og rekruttere
flere inn i helsevesenet, og som ungdomspanelet sier: Vi må sørge
for at mer av utdanningen skjer desentralisert. Hvis ungdommen må
flytte for å ta utdanning, blir det også vanskeligere å få dem tilbake.
Så vil jeg også
takke Maren Grøthe som stiller spørsmålet her i Stortinget. Det
er viktig at det gode arbeidet som Ungdommens distriktspanel gjorde,
får større oppmerksomhet enn at det bare blir liggende i en skuff.
Hvis en ser på
talerlisten, er det to partier som er opptatt av distriktspolitikk,
og som er med i debatten her i dag. Da er det iallfall bra for distriktspolitikken
at de to partiene også styrer Norge.
Torleik Svelle (Sp) [13:35:00 ] : Åtte år med Høyre- og Fremskrittsparti-styre
har ført til ganske dype sår i veldig mange lokalsamfunn rundt omkring
i Norge – sår vi som samfunn kommer til å måtte bruke både tid og
mye ressurser på å lege. Vi i Senterpartiet snakker daglig med ungdommer
som er bekymret for det som er i ferd med å skje i lokalsamfunnet
der de bor. De er bekymret for at tjenester, muligheter og arbeidsplasser blir
borte. De er bekymret for at kollektivtransporten, jobbmulighetene
og skolene skal bli mindre og færre, og at mulighetene plukkes vekk
bit for bit.
Åtte år med sentralisering
har gjort at behovet for å tenke nytt i distriktspolitikken har
blitt stort. Derfor er jeg glad for at høyreregjeringen satte ned
Ungdommens distriktspanel. Jeg er også utrolig glad for det arbeidet
de har gjort, for etter min og Senterpartiets mening har de truffet
noe av essensen i hva det er å bygge sterke og stødige lokalsamfunn.
Jeg er også glad for at både statsråd Gram, Senterpartiet og Arbeiderpartiet
lytter og tar med seg veldig mange av rådene fra distriktspanelet.
Jeg har lyst til
å komme med et konkret eksempel på hvordan en del distrikter rundt
omkring har en del forskjeller i forhold til resten av landet. Jeg
er selv fra Oppland, og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet sier at
i de tidligere fylkene Oppland og Hedmark har hele 20 pst. ikke
tilgang til et skikkelig bredbånd der de bor. Det er altså 35 377
mennesker bare i tidligere Hedmark og Oppland som ikke har mulighet
til å delta i det moderne kommunikasjonssamfunnet, mennesker som ikke
har mulighet til å bidra og f.eks. levere skattemelding, kanskje
ikke delta på skoler og sosiale arenaer, sånn som veldig mange av
oss andre.
Det sies at kriser
er et forstørrelsesglass på de forskjellene som allerede finnes
i samfunnet. Det merket vi godt under koronapandemien. Det er mange
ungdommer som ikke har internett der de bor, og så ble nesten all
aktiviteten brått flyttet over på internett. Vi i Senterpartiet
har snakket med ungdommer som måtte få faren sin til å kjøre dem
til det lokale biblioteket, bare for at de skulle få tilgang til
og få levert skoleoppgaver. De kunne ikke gjøre det der de bor,
fordi internettet var for dårlig.
Vi lever i et
samfunn der veldig mye av de sosiale aktivitetene, også utenfor
pandemitilstanden, skjer på internett. Veldig mange ungdommer bruker
mye av kvelden sin på å spille Fortnite sammen med venner og kompiser,
og det er nå sånn at i Norge er det 537 000 mennesker som ikke har
den muligheten. Det er ungdommer rundt omkring som ikke kan være
med på den sosiale aktiviteten som kanskje alle andre på skolen
der de går, driver med.
Det har over mange
år vært ført en politikk i Norge der det har vært slik at de som
bor i ytterkanten, kanskje ikke er så interessante å prioritere,
og det har konsekvenser. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå
har fått en ny regjering som ønsker å prioritere dette annerledes.
Så merker jeg
meg også, i likhet med representanten Støstad, at det er ganske
mange partier som mangler i salen her nå. Det synes jeg er synd.
Jeg synes det er dumt at ikke flere ønsker å bidra med hensyn til
hvordan vi kan sørge for at vi skal ha et levende land.
Jeg er både glad
for og stolt over at regjeringen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet
lytter til både folk og Ungdommens distriktspanel. Det står en helt
historisk setning i Hurdalsplattformen om at man skal bygge ut bredbånd
i hele Norge, og at det er en infrastrukturrettighet på lik linje
med strøm. Spør du meg, skulle det bare mangle at folk ikke skal
ha like muligheter uansett hvor de bor. Jeg er glad for at vi har
et annet syn på det enn den regjeringen som styrte Norge før oss.
Jeg gleder meg til videre oppfølging.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [13:40:14 ] : Jeg vil starte med å
si takk til interpellanten for å ha løftet denne viktige interpellasjonen
i Stortinget. Det er veldig gledelig at regjeringen er i gang med
en ny distriktsmelding. Er det noen vi skal lytte med ekstra oppmerksomhet
til, så er det ungdommen, for de er framtidens innbyggere i distriktskommuner
over hele landet. Det er de som sitter på kunnskapen om hvordan
distriktene bør se ut for at ungdom skal velge å bosette seg i hjembygda
når de blir voksne. De peker på hva som skal til for at det skal være
liv laga i distriktene nå og i framtiden. Dette handler ikke bare
om framtiden, det handler også om her og nå. Barn og unges trivsel
på og stolthet over hjemplassen sin er avgjørende for om man i det
hele tatt vurderer å bosette seg der i voksen alder.
Når høyreregjeringen
løftet opp arbeidet med Ungdommens distriktspanel, var det med et
budskap om at gårsdagens løsninger ikke møter distriktenes utfordringer,
at vi må se framover. Selvfølgelig skal vi se framover. Men det
som slo meg første gang jeg leste rådene til Ungdommens distriktspanel,
var at dette ikke er et ønske om det uoppnåelige. Det er ikke forslag
som går inn i kategorien luftslott eller ønsketenkning. Dette er
konkrete, hverdagslige behov, som det å vite at redningsetatene er
der når man trenger dem, at folk skal føle seg trygge, muligheten
til en god utdannelse og god tilgang til fiber og mobildekning.
Det er ti råd om ting som veldig mange tenker er en selvfølge å
ha i hverdagen sin, og som ungdommene på bygda ber om å få bedre
tilgang til.
Under den forrige
regjeringen ble kommunene som valgte å si nei til sammenslåing,
straffet økonomisk. De ble kalt «frivillig liten kommune», og det
resulterte i mindre overføringer fra staten, mens kommuner som sa ja
til sammenslåing, ble belønnet med penger fordi de havnet i kategorien
«ufrivillig liten». Grepene som den forrige regjeringen gjennomførte
med å straffe kommunene som valgte å bestå som egen kommune, er
politiske virkemidler som rammer hardt, spesielt i små kommuner.
Kommunene har
en viktig rolle med å videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne.
De er en god støttespiller for det lokale næringslivet, en viktig
støttespiller for lokale lag og foreninger i å utvikle mangfoldet
av frivillig arbeid i kommunen sin, sånn at flere kan få den hjelpen de
trenger i kommunen, at de kan finne sin arbeidsplass og sin sosiale
møteplass. I bunn og grunn handler kommuneøkonomi om at kommunene
skal ha overskudd til å skape. Jeg er derfor glad for at regjeringen
økte kommunenes inntekter ved første anledning.
Vi har vært gjennom
to år med pandemi, og det har uten tvil vært krevende for mange
bedrifter i landet vårt. Om jeg skal dele en bekymring, så er det
hva det har gjort med ungdommenes mulighet til å få seg en læreplass.
Det er mange små bedrifter som vil kunne ta imot flere lærlinger
dersom vi klarer å styrke rammevilkårene for lærebedriftene, og
som vil kunne bidra til at ungdommen i større grad kan få en læreplass
i sitt lokalmiljø, på sin hjemplass. Jeg er derfor veldig glad for
at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har slått fast i Hurdalsplattformen
at vi skal sikre læreplass for alle ungdommer som er kvalifisert
etter vg2. Dette må selvfølgelig gjøres i samarbeid med fylkeskommunene
og næringslivet. Å sørge for at ungdommen får en god start på arbeidslivet,
er utrolig viktig.
Etter ti år som
ordfører i en liten distriktskommune i Agder vet jeg alt om hvor
lite nett som blir bygd ut i distriktene når det er markedet som
får råde. Jeg vet mye om hvor vanskelig hverdagen blir for både
folk og næringsliv når de ikke har solid tilgang til internett.
Mangel på bredbånd skaper klasseskiller, og mangel på bredbånd skaper
utenforskap. Regjeringens ambisjon om å sikre alle husstander der
det er fastboende, den tilgangen innen 2025, er en viktig målsetting
som uten tvil vil skape større muligheter for folk og næringsliv,
helt i tråd med hva ungdommene ønsker.
Jeg gleder meg
til det videre arbeidet med distriktsmeldingen. Mitt ønske er at
vi skal bruke tiden på å snakke om hva vi skal forbedre, hvordan
vi skal finne de gode tiltakene der vi kan forbedre, og at vi bruker
dette arbeidet til å fremme og styrke distriktenes muligheter gjennom
konkrete tiltak framfor å fortelle om alt som ikke fungerer – for
de aller fleste av oss bor der vi bor fordi vi ønsker det. Vi bor
der fordi vi trives. Veldig ofte er det sånn at folk som trives,
skaper.
Jeg gleder meg
til det videre arbeidet med distriktsmeldingen og arbeidet med en
forsterket distriktspolitikk.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [13:45:37 ]: Jeg vil begynne
med å takke interpellanten for å sette en veldig viktig sak på agendaen,
og jeg vil også takke dem som har holdt innlegg, for veldig gode
og engasjerte innlegg. For hvis vi skal lykkes med den visjonen
som vi har for Distrikts-Norge, må ungdommen se det som aktuelt
å bosette seg og arbeide der.
Det var derfor
veldig klokt av Solberg-regjeringen å spørre ungdommen til råds
om hva som skal til for at de skal ha lyst til å bo, arbeide og
investere framtiden sin i distriktene. Det hadde imidlertid vært
enda klokere og kanskje mer troverdig hvis Solberg-regjeringen også hadde
ventet på hva Ungdommens distriktspanel faktisk hadde av gode råd,
før de la fram sin distriktsmelding. Det gjorde de som kjent ikke.
Nå er heldigvis
kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram i full gang med
Senterparti–Arbeiderparti-regjeringens nye distriktsmelding. Jeg
er glad for at han i dag så tydelig sier at han vil legge vekt på
de rådene Ungdommens distriktspanel kom med, for dette er ungdommer
som – i likhet med dagens interpellant – har tro på en framtid i
Distrikts-Norge, og som vet hvor skoen trykker. De er vel verdt
å lytte til, for det er de som skal bo i distriktene i årene framover.
Senterpartiets
ambisjon er at det skal være attraktivt for folk å bo i hele landet.
De må ha utdanningsmuligheter, en meningsfull jobb å gå til og tilgang
til gode tjenester som gir trygghet i hverdagen. Slik skaper vi vekst
og levende lokalsamfunn.
Jeg synes ikke
det er overraskende at et variert boligtilbud er noe av det ungdommen
trekker fram som avgjørende for at unge skal ønske å bosette seg
i en distriktskommune. Jeg har blitt kontaktet av flere ressurssterke
ungdommer med flott utdannelse, god jobb og bra lønn som ønsker
å bosette seg i Distrikts-Norge. Som mange andre ungdommer har de
tanker om hvordan deres drømmebolig skal være, og siden den ikke
ligger til salgs på finn.no i det området de vil bo, har de lyst
til å bygge selv. Men de vet ikke om de tør, for bortsett fra tomteprisen
koster det like mye å bygge hus i distriktene som i mer sentrale
strøk. Da lurer de på om de skal ta den risikoen det er å bygge
bolig til en kostnad som langt overstiger hva markedet er villig
til å betale.
For mens folk
som bygger i sentrale strøk, kan være trygge på at verdien på boligen
vil stige, opplever folk i distriktene at boligen faller kraftig
i verdi allerede før de får satt nøkkelen i døra. De har jo råd
til å bygge huset, men hva hvis de etter en tid må eller vil selge,
på grunn av jobbskifte eller samlivsbrudd? Hva da? Flere låneinstitusjoner
sier også nei til å yte lån, og i hvert fall blir finansieringskostnadene
høyere, da den lave markedsverdien gjør at banken stiller høyere
krav til egenkapital fordi det er mindre sikkerhet i eiendommen.
Alle har selvsagt
ikke råd eller lyst til å bo i enebolig. Det trengs derfor både
leiligheter og flermannsboliger med muligheter for eie eller langtidsleie.
Det er det stor mangel på mange steder. Og nå er det ikke bare ungdom i
etableringsfasen som er opptatt av varierte boligtilbud. Faktisk
oppgis mangel på attraktive boliger i distriktene som en årsak til
at bedrifter og kommuner i grisgrendte strøk har problemer med å
rekruttere folk til ledige stillinger.
Vi kan ikke la
mangel på egnede boliger være en flaskehals for økt attraktivitet
og vekst i distriktene. Dette bør være et av flere viktige temaer
som løftes og drøftes i regjeringens distriktsmelding, noe jeg hører
statsråden er åpen for, selv om – og det ser selvfølgelig jeg også
– det er et komplisert saksfelt.
I Hurdalsplattformen
foreslås det å opprette en ny tilskuddsordning for boligetablering
i distriktene, i tillegg til at det skal legges til rette for at
kommunene i samarbeid med andre aktører kan bygge boliger til folk med
begrenset egenkapital. Dette er gode og målrettede tiltak. Jeg synes
også vi bør se nøye på ulike stimuleringsordninger til nybygg og
rehabilitering, som har vært prøvd ut i de kommunene som har lyktes
med sin aktive boligpolitikk. Jeg vil oppfordre statsråden til å
løfte denne problemstillingen i de høringsmøtene som man nå gjennomfører
rundt om i landet. Så håper jeg at vi får mange gode innspill.
Maren Grøthe (Sp) [13:50:01 ] : Først og fremst vil jeg si
takk til de andre stortingsrepresentantene og til statsråden for
engasjementet i debatten. Distriktspolitikken er mer aktuell enn
noen gang, og det står ikke på engasjementet fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet. Likevel er det vanskelig å oppsummere denne debatten uten
å påpeke nettopp det fenomenet at det var der engasjementet kom
fra. For det manglende engasjementet fra de andre partiene i salen
under saken her i dag understreker nok en gang hvorfor distriktsungdommen
i meg stemte Senterpartiet og stemte for et skifte nå i høst.
I debatten har
vi fått høre mange gode lokale eksempler på hvorfor rådene fra Ungdommens
distriktspanel er verdt å lytte til – fra Agder, hvor representanten
derfra trekker fram at vi må satse enda mer på lærlingplasser og
arbeidsplasser lokalt, fra Gran, om hvordan vi kan trekke fram flere
kontorfellesskap som et aktuelt alternativ, eller fra Oppland og
Hedmark, hvor mange ungdommer ikke har tilgang til internett. Dette er
også mye i tråd med utfordringene i mitt hjemfylke, Trøndelag, hvor
ungdommer i utallige skoledebatter trakk fram behovet for satsing
på infrastruktur lokalt.
Det er på tide
med en kursendring, og det er på tide med en storsatsing i distriktspolitikken.
At utkantene tømmes for folk, er ingen naturlov, det er et resultat
av politiske prioriteringer og politiske beslutninger. For hvilke
ungdommer vil egentlig flytte hjem til en bygd uten gode muligheter
for arbeid, uten muligheten til å føle seg trygg eller uten muligheter
til kvalitet og bolyst i hverdagen sin? Dette handler om et retningsvalg.
Det handler om hvordan Norge skal se ut i dag, og hvordan Norge
skal se ut 10, 20 og 50 år fram i tid. Jeg har troen på at vi skal
greie å snu kursen, og at vi skal greie å oppnå det som var Ungdommens
distriktspanels mål, nemlig at ungdommen også framover skal kunne
stå opp og si: Framtida til hjembygda mi er ganske lys.
Statsråd Bjørn Arild Gram [13:52:26 ] : Jeg vil starte dette
innlegget med å takke interpellanten for å ha tatt opp dette temaet
og gjennom det gitt undertegnede en ekstra stimulans til å sette
seg godt inn i Ungdommens distriktspanel. Det har vært nyttig og
interessant. Jeg har også tenkt at det kanskje kunne være interessant for
dem som satte ned distriktspanelet, faktisk å høre hvordan det er
tenkt fulgt opp, men vi får komme tilbake til det på ulikt vis.
Mange forskjellige
temaer er berørt i denne debattrunden, og det er ikke så unaturlig
med tanke på at det er en stor bredde i de områdene som distriktspanelet har
tatt opp. Jeg har lyst til å kommentere en to–tre forhold som har
vært nevnt gjennom ulike innlegg.
Representanten
Støstad var inne på dette med fjernarbeid og stedsuavhengige arbeidsplasser.
Det er veldig viktig hvorledes vi tilrettelegger for at statlig
virksomhet er med og underbygger arbeidsmarkedet rundt omkring i
hele landet og sikrer at det er mulig å rekruttere best mulig. Derfor
er statlig lokaliseringspolitikk veldig viktig, og regjeringen har
ambisjoner om å sikre en bedre geografisk fordeling av veksten i
statlige arbeidsplasser. I tillegg til det kan bedre tilrettelegging
for fjernarbeidsplasser og stedsuavhengig arbeid være med på å utfylle
den politikken og sikre at en kan rekruttere bredt og gi muligheter
for å bo i Distrikts-Norge og samtidig ha arbeid i ulike statlige
virksomheter. Dette er, som Støstad nevnte, noe som regjeringen
er i gang med å følge opp.
Representanten
Mykjåland var inne på kommuneøkonomien. Jeg mener det er et viktig
tema å ta opp når vi diskuterer dette, både fordi kommunene gjennom
sin virksomhet i seg selv er viktige for Distrikts-Norge, og fordi
ungdomspanelet tar opp en rekke temaer som henger veldig tett i
hop med en god kommuneøkonomi. Når man f.eks. tar opp behovet for
styrkede tjenester knyttet til psykisk helse, er det i betydelig
grad Kommune-Norge som skal levere de tjenestene. Eller i det hele tatt
å ha tjenester nær folk, som ungdomspanelet gir uttrykk for – det
er i betydelig grad Kommune-Norge som skal levere de tjenestene.
Eller å komme seg rundt omkring i hele landet med kollektivtilbudet,
ferger, fly, buss osv. – det er fylkeskommunene som har et stort
ansvar for å levere disse tjenestene. Så ting henger i hop, og det er
nettopp helheten i politikken som i sum skal bidra til en kraftfull
distriktspolitikk.
Jeg ser fram til
å følge opp dette videre. Det skal følges opp både i distriktsmeldingen
og i en rekke konkrete politikkområder, både før og etter at den
blir lagt fram.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 8 er avsluttet.
Stortinget tar
en pause fram til det ringes til votering kl. 15.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 13.56.
-----
Stortinget tok
opp att forhandlingane kl. 15.
President: Nils T. Bjørke