Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5
minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kamzy Gunaratnam (A) [12:09:15 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for godt samarbeid om et viktig tema, som
omhandler politiets tillit. I denne saken behandler vi et representantforslag
om innføring av en obligatorisk kvitteringsordning som sikrer at
det skal deles ut en kvittering til personer som er gjenstand for
personkontroller i regi av politi og tollmyndigheter.
Komiteen merker
seg den offentlige debatten om etnisk profilering og det mange opplever
som tilfeldige stopp av politiet. Komiteen viser videre til budsjettenigheten
for 2022, der man skal gjennomføre en pilot på kvitteringsordning
i Oslo. Det er en enstemmig komité som innstiller på at representantforslaget
ikke vedtas. Et flertall i komiteen ønsker først å følge pilotordningen
i Oslo.
Nå vil jeg gjerne
redegjøre for Arbeiderpartiet og Senterpartiets syn i saken. Det
er et felles mål for oss alle at politiet nyter høy tillit i samfunnet.
Og la meg understreke det: I Norge nyter politiet i gjennomsnitt
høy tillit. Men det er forskjeller, og noen grupper føler ikke like
sterkt på den tilliten. Det må vi som Norges nasjonalforsamling
ta på alvor.
La meg starte
med å rose Miljøpartiet de Grønne for dette representantforslaget.
Både Miljøpartiet De Grønne, SV og Arbeiderpartiet i Oslo har gjennom
sin byrådsplattform initiert en pilotordning i hovedstaden som rulles
ut nå i 2022.
Mange i vårt samfunn
har gitt uttrykk for at de opplever å bli tilfeldig stoppet litt
for ofte. Det er derfor behov for mer kunnskap om omfanget av en
slik praksis, både for politiets del, for dem som stadig opplever
å bli stoppet, og for å utvikle god politikk for å motvirke dette.
Likestillings- og diskrimineringsombudet, Organisasjonen mot offentlig
diskriminering, OMOD, og flere sivilsamfunnsorganisasjoner har lenge etterspurt
en kvitteringsordning. Debatten om en slik kvitteringsordning har
faktisk foregått i 30 år. At et flertall i denne sal anerkjenner
etnisk profilering som et problem, er en viktig start. Det åpner
opp for mange muligheter, for en kvitteringsordning er ikke den
eneste løsningen, men kanskje en av flere løsninger.
Forskning på hvordan
det er å bli stoppet og kontrollert, viser at det er en skjør linje
mellom det å kontrollere og det at politiet stopper noen for å prate.
Hvordan kan politiet bli flinkere til å gi en forklaring, så de
som blir stoppet, opplever seg rettferdig behandlet?
Politiet i Oslo
har etablert undervisningsopplegget «Rettferdig politi» for å trene
på ferdigheter, kompetanse og yrkesetikk som fremmer åpenhet og
reduserer vilkårlige kontroller. Dette undervisningsopplegget blir
nå delt med resten av landet.
Et annet element
i denne debatten er «bodycam», kroppskamera. Mange har tatt til
orde for at dette burde erstatte en eventuell kvitteringsordning.
Jeg er usikker på om «bodycam» løser utfordringene som vi ser at
en kvitteringsordning kanskje kan gjøre, men uavhengig av det er
det riktig å vurdere «bodycam» som en del av politiuniformen for
utvalget som skal se på politiets maktbruk.
Et tredje viktig
tiltak er å øke mangfoldet blant politiet. Representativitet betyr
noe også her. Mangfoldig bakgrunn og mangfoldskompetanse er også
avgjørende for å styrke tilliten til politiet.
Sist, men ikke
minst: Vi må ha nok politi. De aller fleste politifolk jeg snakker
med, vil gjerne ha tid – god nok tid – til å gjøre jobben sin. De
må få den tiden de trenger til kontrollen, med den respekten kontrollen
fortjener.
I dag morges ble
det overlevert statsministeren en UNICEF-rapport. I den rapporten
kommer det fram at syv av ti ungdommer mener at de som bestemmer
i landet, ikke gjør nok for å stoppe rasisme – syv av ti. Å bli
stoppet av politiet er ikke nødvendigvis rasisme, men bare det at
mange av våre unge opplever det slik, bør være grunn nok til å engasjere
seg og ta dette på alvor.
Vi ønsker alle
at politiet skal nyte høy tillit i samfunnet. Det krever flere ulike
tiltak, kanskje også en kvitteringsordning. Derfor ønsker Arbeiderpartiet
og Senterpartiet å støtte opp under piloten i Oslo og høste erfaringer
fra den før vi diskuterer veien videre, og det er jeg sikker på
at flere i salen er med på.
Ingunn Foss (H) [12:14:22 ] : Jeg har stor forståelse for at
noen personkontroller kan oppleves belastende for dem som utsettes
for det. Å oppleve at en blir mistenkeliggjort, er veldig ubehagelig.
Samtidig er personkontroller i mange tilfeller nødvendig for at
politiet skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en forsvarlig
måte.
Selv om enkelttilfeller
med forskjellsbehandling og rasisme kan forekomme, er det ingen
holdepunkter for å si at norsk politi er preget av strukturell eller
institusjonell rasisme, eller at norsk politi driver med utstrakt
systematisk forskjellsbehandling eller etnisk profilering.
Norge har et av
verdens best utdannede politi, og jeg har tillit til at de utfører
sitt samfunnsoppdrag i tråd med loven og på en samvittighetsfull
måte. Dette viser også målinger over folks tillit til politiet.
Innbyggerundersøkelsen for 2021 viser at politiet jevnt over nyter
høy tillit i Norge. Samlet sett oppgir 80 pst. at de har svært stor
eller ganske stor tillit til politiet, og tallene har vært stabilt
høye over flere år. Tilliten er høyest i distriktene Oslo, Sør-Øst
og Innlandet.
Flere enn to av
tre oppgir at de har svært godt eller ganske godt inntrykk av politiet
når det gjelder å behandle folk med respekt uavhengig av hvem de
er. Det samme gjelder oppfatningen av om politiet tar rettferdige,
upartiske avgjørelser i saker som behandles. I Oslo er tallet høyere
enn landsgjennomsnittet.
Folks høye tillit
til politiet og myndighetene er ikke noe vi kan ta for gitt. Vi
ser av samme undersøkelse at andelen som oppgir at de mener politiet
behandler folk med respekt uavhengig av hvem de er, er markert lavere
blant ungdom under 25 år. Det er bekymringsfullt og et signal vi
må ta på alvor.
Politidirektoratet
har varslet at de allerede har igangsatt et arbeid med å styrke
tilliten til politiet, hvor en pilotordning med bedre sikring av
notoritet for personkontroller i Oslo er et av tiltakene.
Vårt syn er at
det er fornuftig å avvente evalueringen av pilotordningen før vi
eventuelt utvider til å innføre en obligatorisk ordning i alle politidistrikter.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [12:16:52 ] : Som det er godt redegjort
for fra saksordførerens side, er tillit til politiet viktig. Vi
lever heldigvis i et land der tilliten til politiet i all hovedsak
er stor. Det er likevel viktig å ta på alvor at det kan være situasjoner
der tilliten blir utfordret. Da er det viktig å ha et bredt perspektiv
på hvordan man kan tilnærme seg det å sikre og ivareta en god tillit
til politiet også i framtiden, blant alle deler av befolkningen.
Pilotordningen
vil nok mange se fram mot med litt spenning med tanke på hvordan
den fungerer rent praktisk, men også hvorvidt den vil ha den ønskede
effekten. Da ville det være litt uheldig å konkludere før pilotordningen
har fått fungere i Oslo. Når det er sagt, tror jeg vi skal ta på
alvor at grupper i samfunnet, knyttet til opplevelser med politiet
og også andre, opplever at myndigheten på mange måter kanskje ikke er
den gode myndigheten som vi i utgangspunktet forutsetter og vi alle
legger til grunn, nemlig at tilliten er der, og at det er riktig
og rett det som skjer. Det er det viktig å ha i fokus, og det synes
jeg diskusjonene i saken gjenspeiler på en god måte. Men det er
viktig at en slik kvitteringsordning blir prøvd ut, og at vi ser
både hvordan den fungerer i praksis, og hvorvidt den imøtekommer
hensikten. – Med det sier jeg takk.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:19:09 ] (komiteens leder): Vi
behandler i dag et forslag fra den ytterste venstresiden som legger
til grunn en forståelse som man kanskje ser andre steder i verden
– eller som er en diskusjon andre steder i verden, da også representert
ved venstresiden, særlig i USA.
Vi lever i en
verden hvor mediene flyter sammen. Folk leser på nett, folk blir
informert om debatter som foregår på den andre siden av jorden,
og man har dannet seg et inntrykk av det. Det er kanskje det som
– slik fremstår det iallfall – er premisset for den debatten vi
har i dag: antakelsen om et rasistisk politi. For dersom man skal
bruke denne typen virkemiddel, er det fordi man antar at det er
et problem, og at politiet i Norge er rasistisk. Det er en ukritisk
amerikanisering, hvor man legger til grunn en debatt som foregår
på helt andre premisser, under helt andre forutsetninger, i et land
som er helt annerledes når det gjelder akkurat disse tingene.
Dette er indirekte
en insinuasjon, det er en mistenkeliggjøring av norsk politi, og
det synes jeg det er trist at vi skal stå og diskutere her i Stortinget.
Er det noe vi vet, er det at vi har et dyktig politi som behandler
folk likt, som nyter stor respekt, og som altså ikke fortjener å
bli trukket ned slik jeg oppfatter at man gjør med denne debatten.
Jeg synes det er trist at vi i det hele tatt diskuterer det. Men
det er venstresidens debatt, og det må de selvfølgelig få lov til
å drive på med.
Det som er langt
verre, er at denne saken blir avvist ikke fordi det er et dårlig
forslag – for det er det – men fordi regjeringen har tenkt å gjøre
det samme. Regjeringen har faktisk tenkt å gjøre det samme. Å lytte
til Senterpartiet – som var her oppe ved forrige taler før meg –
nærmest mistenkeliggjøre norsk politi, det er en dag jeg ikke hadde
trodd skulle komme. For det var det jeg opplevde at forrige taler
gjorde, og det er grunnlaget for den saken vi behandler her i dag:
en antakelse om at norsk politi er rasistisk.
Så er det slik
at Ali på 18 blir nok oftere stoppet på gaten enn Olga på 75. Det
handler ikke om hudfarge, det handler ikke om rasisme. Det handler
gjerne om at man beveger seg i et miljø, i en geografi, befinner
seg i en alder hvor utfordringene og kriminaliteten er langt mer
representert. Det handler om at politiet skal få lov å gjøre sin
jobb. Men jeg oppfatter at man indirekte, i og med at man da har
en antakelse om at Ali blir stoppet oftere enn Astrid eller Olga,
sier at det er rasistisk. Nei, det er det ikke, det har nok å gjøre
med at personer som er i disse områdene og tilhører de samme gruppene,
er ekstremt overrepresentert – hvis vi skal være ærlige – i norsk kriminalitetsstatistikk.
Det gjør at når man beveger seg i de områdene, kan man bli utsatt
for å bli stoppet av politiet.
Det handler om
at politiet skal gjøre sin jobb, men det man gjør her, er å gjøre
det vanskeligere for politiet å gjøre sin jobb. For hva skjer når
Ali er blitt stoppet tre ganger og det er godt begrunnet? Da kommer
ikke politiet til å tørre å stoppe Ali en gang til. Hvorfor? Jo,
for da er politiet rasistiske – da kommer de beskyldningene. Så
dersom man tror noe annet enn at dette kommer til å hemme politiet
i å gjøre sin viktige jobb, tar man grundig feil.
Dette er et enormt
eksperiment, et gigantisk eksperiment som regjeringen har til hensikt
å iverksette, som ingen andre land har gjort på tilsvarende måte,
og det er drevet frem av en ideologisk venstreside som ikke forholder
seg til fakta, men til diskusjoner og debatter som foregår på den
andre siden av Atlanteren.
Vi har viktigere
saker å behandle i denne sal enn dette forslaget, som heldigvis
blir avvist i dag, men som dessverre regjeringen kommer til å foreslå
selv.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:24:22 ] : Kvitteringsordning
handler om å bygge tillit gjennom åpenhet. I motsetning til det
forrige taler fra Fremskrittspartiet påsto, skjer etnisk profilering
i Norge. Det har skjedd, og det skjer. Det er ikke SVs ord, men
ord fra daværende statsminister fra Høyre, Erna Solberg. Når man
forvalter statens maktmonopol, er man avhengig av tillit fra befolkningen.
For veldig mange med annen hudfarge enn meg er det dessverre altfor
vanlig å bli stoppet tilfeldig av politiet.
Abdi, en ung mann
som Dagsavisen intervjuet i forfjor, fortalte om ransakelsen som
skjedde da han var 15 år – den første av flere ransakelser han skulle
oppleve. Mubarak Omer har siden han var 14 år, blitt stoppet over
ti ganger av politiet uten grunn. 22 år gamle Moin opplyste for
få år siden til TV 2 at han hadde blitt stoppet over 30 ganger av
politiet de siste årene. Advokat Awon Amidu fra Trondheim fikk i
fjor medhold i diskrimineringsnemnda i at politiet hadde stoppet
ham langt oftere enn befolkningen ellers, og dette på bakgrunn av hans
hudfarge.
Mange føler seg
mistenkeliggjort når de opplever at de blir stoppet av politiet
på bakgrunn av hvordan de ser ut. Det er liten grunn til å anta
at de fleste politifolk driver aktiv etnisk profilering, men det
er grunn til å anta, basert på folks opplevelser, at det forekommer
uforholdsmessig mange kontroller av mennesker med minoritetsbakgrunn.
At ubevisste mønstre i praksiser kan oppstå, er ikke noe nytt, og
en kvitteringsordning vil være en viktig del av det å få mer kunnskap om
omfanget.
En kvitteringsordning
handler om at dersom man blir stoppet, skal man få en kvittering
som et bevis på kontroll. Poenget med ordningen er å gjøre terskelen
for kontroller noe høyere ettersom det må skrives ut en kvittering,
og det vil samles kunnskap om omfanget. Man blir dermed tvunget
til å stoppe og tenke før man gjennomfører en kontroll. På den måten
vil forhåpentligvis omfanget av unødig kontrollering reduseres,
og man vil få et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne ha en opplyst
debatt om politiets praksis. Forskning viser at stans på mistanke
skjer ut fra kjennetegn som spiller på stereotypiske oppfatninger
om hvem og hva som er mistenkelig, og her har utseende og oppførsel
en viktig rolle.
Det var viktig
for SV i forhandlingene med Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
å sikre gjennomslag for politikk som styrker minoriteters tillit
til politiet. I første omgang startes et prøveprosjekt med kvitteringsordning
for å høste erfaringer. Det er en ordning likestillings- og diskrimineringsombudet
har etterspurt, og som SV har foreslått på Stortinget flere ganger.
Når vi nå skal starte med å teste ut en kvitteringsordning, kommer
vi i selskap med andre land som bl.a. England, Skottland, Romania,
Polen og Slovakia. Når Fremskrittspartiet påstår at vi nå er i gang
med et eksperiment ingen andre har gjort før, er det faktisk feil.
Etterprøvbarhet
ved personkontroller er nødvendig for å styrke tilliten til politiet.
Et politi med høy tillit er et politi som kan gjøre jobben sin bedre,
men for å skape tillit trengs åpenhet, et selvkritisk politi som
erkjenner at det kan oppstå strukturer i deres praksis som rammer
enkelte grupper hardere enn andre, og at man er åpen for å iverksette
tiltak for å hindre det.
Jeg er stolt over
at SV sikret gjennomslag for at vi skal få startet opp pilotprosjektet
med kvitteringsordning, men for SV er det bare starten på å innføre
ordningen i Norge. Vi i SV er tydelig på at vårt mål er en nasjonal
ordning. Derfor ønsker SV å støtte Miljøpartiet De Grønnes forslag,
som de fremmer i dag.
Seher Aydar (R) [12:29:04 ] : Dette er på mange måter et spørsmål
om tilliten til politiet og hvordan den kan styrkes. Det er helt
avgjørende for at vi skal ha et velfungerende politi. Dessverre
er det ikke alltid sånn. Forskning viser at noen grupper ikke stoler
på at politiet skal bistå dem hvis de har behov for det. Ungdom
med minoritetsbakgrunn opplever at de blir stoppet av politiet oftere
enn andre og mistenkeliggjort, uten at det er noen grunn til det.
Antirasistisk Senter publiserte i 2017 en rapport der det kommer
fram at over 12 pst. av dem som er født med én eller to utenlandske
foreldre, opplevde at politiet stanset dem regelmessig.
Man kan se for
seg en gutt på 18 år, kanskje svart eller brun, som har opplevd
å bli stoppet regelmessig av politiet flere ganger i året i løpet
av hele sin ungdomstid, uten at man har gjort noe galt. Disse guttene
er mine venner, de er mine naboer, de er våre ungdommer. Vi i denne
salen er også folkevalgte for dem. Det er ikke sånn at det er fordi
noen beveger seg i visse områder; noen ganger er man bare på vei
hjem.
Også FNs menneskerettighetsråd
konkluderte i 2018 med at norsk politi faktisk driver med etnisk
profilering. Rasisme og etnisk profilering er ikke bare forkastelig
og noe som ikke hører hjemme i samfunnet – det hører absolutt ikke hjemme
hos politiet. Det svekker den tilliten som politiet er avhengig
av fra befolkningen.
Offisielt er formålet
med personkontroll at det skal være kriminalitetsbekjempelse, men
vi vet at det også forekommer at det blir misbrukt til sosial kontroll
av deler av befolkningen, særlig svake grupper i samfunnet. Det
kan også være hjemløse og rusavhengige.
Spørsmålet om
kvitteringsordning handler om at unge og rusavhengige blir profilert.
Dette handler også om tillit. Politiet forvalter, i likhet med oss
i denne salen, tilliten til befolkningen. De er kanskje ikke valgt
av folket, men de skal likevel beskytte folket og forvalte den tilliten
vi legger i deres hender. Når deler av befolkningens tillit til
politiet svekkes, har vi et enormt problem.
En kvitteringsordning
ved personkontroller vil gi dem som opplever å bli stoppet og kontrollert
uten grunn, en kanal for å kreve begrunnelse. Det vil gi dem som
kontrolleres, muligheten til å dokumentere hyppigheten av kontrollen.
Det vil også gi politiet et redskap for å vurdere kontroll opp mot
resultatene. Dette mener vi er et godt informasjonsgrunnlag for politiet.
Minoritetsungdommer
opplever å bli stanset i politikontroller hyppigere enn andre ungdommer
som ikke har minoritetsbakgrunn. Det betyr en mistenkeliggjøring
uten grunn. Det kan skape utenforskap, slitasje og enorm frustrasjon. Våre
innbyggere, våre ungdommer trenger å ha et verktøy som aktivt motarbeider
og forebygger etnisk profilering.
Vi vet at det
skjer, og vi må gjøre noe for å motvirke det. Det er på tide å stille
opp for dem som etter gjentatte ganger med kontroll sitter igjen
med en følelse av avmakt og fortvilelse. De spør: Hvorfor meg?
Dette er ikke
mye å be om. Oslo har besluttet at det skal settes i gang prøveprosjekt
med kvitteringsordning, og det er utrolig bra. En slik prøveordning
vil gi viktig erfaring som kan videreføres til en nasjonal kvitteringsordning.
Det burde være en nasjonal ordning, og det burde være en del av
samfunnskontrakten vi alle skal være omfattet av.
Helt til slutt:
Jeg skulle ønske at det ikke var nødvendig. Jeg skulle ønske at
disse ungdommene ikke hadde disse erfaringene, men de har det. Uansett
hva en eller annen politiker skulle si, finnes de erfaringene i
samfunnet vårt. Uansett hva noen andre skulle påstå, skjer dette.
De ungdommene kan vi stille opp for, for det trenger de, og Rødt
kommer til å støtte forslaget.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:33:37 ] : Venstre vil uttrykke
sin fulle støtte til forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å rulle
ut en kvitteringsordning på nasjonalt nivå. Politiet er helt avhengig
av tillit i befolkningen for å kunne gjøre jobben sin på en god
måte. Ulovlig etnisk profilering har som konsekvens at tilliten
til politiet svekkes, særlig i minoritetsbefolkningen. Politiet
nyter stor tillit i Norge, spesielt sammenlignet med andre land.
Men tillit kan alltid økes, og ting kan alltid bli bedre.
Det er liten tvil
om at slik etnisk profilering finner sted i Norge i dag. Det er
ikke snakk om noen ukritisk amerikanisering, som representanten
fra Fremskrittspartiet forfekter. Den europeiske kommisjonen mot
rasisme og intoleranse kom allerede i 2008 med en anbefaling om
at Norge måtte se nærmere på etnisk profilering, særlig knyttet
til «stopp og sjekk» utført av politi og tollpersonale. I en rapport
fra 2018 uttalte FNs menneskerettighetsråd bekymring for at politiet
i Norge driver med etnisk profilering. Rådet anbefalte å gjennomgå utlendingsloven
for å sikre at det ikke foregår forskjellsbehandling basert på utseende,
hudfarge eller etnisk opprinnelse.
Så nylig som i
april 2021 fattet diskrimineringsnemnda vedtak hvor de konkluderte
med at en person hadde blitt utsatt for ulovlig diskriminering av
politiet på grunn av etnisitet. Mannen opplevde at han påfallende
ofte ble stoppet og kontrollert av politiet når han var ute og kjørte
bil. I perioden fra 2015 til 2020 ble han stoppet hele ti ganger.
I 2019 anmeldte han Trøndelag politidistrikt og de aktuelle tjenestepersonene til
spesialenheten. Der ble den henlagt, men i 2020, da han klagde saken
inn til diskrimineringsnemnda, fikk han gehør. Nemnda konkluderte
med at mannen hadde blitt ulovlig diskriminert av politiet på grunn
av sin etnisitet og viste i sitt vedtak til at han hadde blitt stoppet
langt oftere enn befolkningen ellers, og at begrunnelsen for dette
var hans etnisitet.
Denne saken fra
diskrimineringsnemnda illustrerer behovet for og viktigheten av
en kvitteringsordning og at den rulles ut på nasjonal basis. En
kvitteringsordning er et effektivt virkemiddel for å få bukt med
etnisk profilering i politiet. For det første vil en slik ordning
kunne virke forebyggende. Det vil føre til økt bevissthet rundt
etnisk profilering hos de ansatte i politiet i utførelsen av deres
jobb. Ordningen vil dermed kunne hindre unødvendige og ulovlige
kontroller. For det andre vil en kvitteringsordning innebære at
politiet skal loggføre når de stopper folk på gaten, og all denne
statistikken blir offentlig tilgjengelig. Sånn vil vi kunne kartlegge
hvor stort problemet med ulovlig diskriminering som følge av etnisitet er.
For det tredje vil en kvitteringsordning innebære at de som blir
stoppet, får en kvittering med en begrunnelse for hvorfor de blir
stoppet, og det vil gjøre det lettere for personene å vurdere om
de skal klage inn saken eller ikke.
Kvitteringsordningen
er også et effektivt virkemiddel for å øke tilliten til politiet
i befolkningen, særlig for minoriteter. I et liberalt demokrati
skal alle kunne være seg selv og leve det livet de selv ønsker,
og det er majoritetens plikt å sørge for at minoriteter blir godt
ivaretatt og får utfolde seg.
Når kvitteringsordningen
nå ikke ser ut til å skulle rulles ut på nasjonalt nivå, blir det
desto viktigere å sørge for at prøveprosjektet i Oslo benyttes til
å høste erfaringer som kan brukes til å videreutvikle og forbedre
kvitteringsordningen med tanke på en senere utrulling på nasjonal
basis.
Det må alltid
tilstrebes å arbeide for økt tillit til politiet. Venstre varsler
derfor at vi kommer til å stemme for Miljøpartiet De Grønnes løse
forslag, i tråd med våre merknader i denne saken.
Rasmus Hansson (MDG) [12:37:45 ] : «No justice, no peace» ropte
tusenvis av mennesker på Eidsvolls plass og gikk ned på kne for
å minnes ofre for politiovergrep over hele verden.
Det er nå to år
siden George Floyd i USA ble drept, og det utløste en internasjonal
antirasistisk protest, ledet av mennesker som kjemper for grunnleggende
rettferdighet og mot rasisme og diskriminering. Denne hendelsen
var i USA, ikke i Norge. Det er store forskjeller, men hendelsen
og bølgen som fulgte, vekket oppmerksomheten om at det også i Norge er
eksempler på skjevhet og ubalanse i hvordan folk blir sjekket av
politiet, og på faren det skaper for spenninger i samfunnet og urettferdighet
overfor enkeltmennesker.
Derfor lovet mange
av oss å ta den antirasistiske kampen videre inn på Stortinget for
å fjerne strukturer som skaper diskriminering av folk i Norge, og
det er det Miljøpartiet De Grønne har gjort i dag. Vi foreslår altså
å innføre en obligatorisk ordning som sikrer at det alltid deles
ut kvitteringer til personer som er gjenstand for personkontroll
fra politi og fra tollmyndigheter.
Dette er ikke
et mistillitsforslag mot politiet. Det er det motsatte. Det er et
forslag for å sikre at mistanke om skjevhet overfor enkelte grupper
i politikontroller skal bli borte, for mistanken er der av en grunn:
Dette skjer. Det er dokumentert at folk med en annen hudfarge, melaninrike
folk – eller hvilket begrep man ønsker å bruke – blir fulgt opp
av politiet oftere enn andre. Politiet trenger tillit for å gjøre
jobben sin, og folk må bli behandlet rettferdig og oppfatte seg
rettferdig behandlet for å ha tillit til politiet.
En kvitteringsordning
vil sørge for det. Den vil sørge for at de som opplever personkontroller
som diskriminerende eller usaklige, får dokumentert hvor og når
de er blitt kontrollert. Dermed vil det også kunne dokumenteres
om politiets kontroller har skjevheter eller ikke. Det vil styrke
folks rettssikkerhet, det vil forebygge diskriminering, og det vil
styrke politiets egen relasjonsbygging og legitimitet i alle grupper, noe
som er et svært viktig formål med dette forslaget.
Den europeiske
kommisjonen mot rasisme og intoleranse har anbefalt Norge å undersøke
etnisk profilering i personkontroller utført av politi og tollmyndigheter.
FNs menneskerettighetsråd har uttrykt bekymring for at politiet
i Norge driver etnisk profilering i enkelte saker. Til dem som måtte
være i tvil: Diskrimineringsnemnda konkluderte altså i fjor – en
sak som har blitt nevnt av flere – med at en person hadde vært utsatt
for etnisk profilering av politiet.
Miljøpartiet De
Grønnes forslag er støttet av Organisasjonen mot offentlig diskriminering,
av Agenda X, av Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, av African
Students Association, av Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken,
av Likestillings- og diskrimineringsombudet og av Amnesty Norge, og
jeg takker for god støtte og gode innlegg fra flere andre partier
her i salen.
Vi er glade for
at stortingsflertallet i budsjettet for i år vedtok en prøveordning
for dette i Oslo, men vi mener fortsatt at å loggføre politiets
kontroller bør være enkelt og fornuftig å gjennomføre over hele
landet, og jeg tar derfor opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.
Presidenten: Da
har representanten Rasmus Hansson tatt opp det forslaget han refererte
til.
Statsråd Emilie Mehl [12:42:10 ] : En samlet komité tilrår
å avvise forslaget om å be regjeringen innføre en obligatorisk kvitteringsordning.
Det er jeg glad for. I min vurdering av forslaget kom jeg fram til
at det ville være uheldig og lite hensiktsmessig om Stortinget skulle
vedta at en kvitteringsordning må komme på plass før pilotprosjektet
som i år skal iverksettes i Oslo politidistrikt, er gjennomført
og evaluert. Komiteens flertall har også vist til at erfaringen
med bruken i praksis vil være nyttig med tanke på en senere utrulling
på nasjonal basis, som er det jeg opplever at forslagsstillerne ønsker
nå.
Politiet skal
ha oppmerksomhet på praktiseringen av personkontroller og på hvordan
disse oppleves av innbyggerne. I pilotprosjektet skal det utøves
en teknisk løsning for tilbud om og utstedelse av en bekreftelse
på gjennomført personkontroll. Iverksettelsen av prosjektet er forankret
i tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2022, der det framgår
at tiltaket skal ses i sammenheng med øvrige tiltak for økt tillit
til politiet og politiets personkontroller. Oslo kommune, organisasjoner
og andre relevante aktører skal involveres i arbeidet, og det framgår
også av tildelingsbrevet at prosjektet skal evalueres, noe som er
viktig for å avdekke om en slik ordning har ønsket effekt eller
gir utilsiktede konsekvenser.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:43:59 ] : På justisfeltet som
på de fleste andre felt er det sånn at når man gjennomfører tiltak
– og da også ganske radikale tiltak, som det man snakker om her
– er de som regel basert på kunnskap, på forskning, på dokumenterte
behov. I denne debatten har vi ikke hørt noe annet enn enkeltrepresentanter
som kommer med anekdoter i en eller annen variant – man mener å
kjenne noen som har opplevd at – eller så refererer man til en FN-komité
som har noen meninger om saken. Det ser ut til å være hele grunnlaget
for at vi har den debatten i dag, og for regjeringens arbeid, et
arbeid som skal komme med – jeg holdt på å si – tilsvarende ordning
for Oslo. Er det ikke et problem for justisministeren at man skal
løse et problem man ikke dokumenterer eksisterer – og i så fall:
Vil statsråden si at dette er et reelt problem som preger politiet?
Statsråd Emilie Mehl [12:45:11 ] : Det er behov for mer kunnskap
om omfanget av denne praksisen som noen opplever å være utsatt for.
Derfor er det veldig fint at vi nå starter med et pilotprosjekt
som vil gi oss nyttig kunnskap om dette, og som vil gi oss nyttige
erfaringer som gjør at man kan ta stilling til om dette er noe å
gå videre med senere for en større del av landet enn Oslo politidistrikt,
som prøveprosjektet er avgrenset til.
Tor André Johnsen (FrP) [12:45:59 ] : Ordet «tillit» har blitt
brukt av flere i debatten i dag, men tillit er ikke bare de kriminelles
tillit til politiet – for å si det på den måten. Det er folk flests
tillit til politiet, at vi har tillit til at politiet har mulighet
og verktøy til å gjøre en god jobb, slik at man sikrer tryggheten
og sikkerheten i folks hverdag. SV var inne på at terskelen for
kontroller skal heves. Det vil si at de ønsker færre kontroller,
og at færre potensielt kriminelle skal bli stoppet. Da er min bekymring
og mitt spørsmål til ministeren om hun kan garantere at en eventuell
innføring av en kvitteringsordning ikke vil bidra til at potensielt
kriminelle slipper unna kontroll, og at de da fritt kan fortsette
med sin kriminelle aktivitet, siden politiet rett og slett ikke
får lov til å stoppe dem – dersom venstresiden vinner fram med sin
politikk.
Statsråd Emilie Mehl [12:46:56 ] : Jeg kan ikke se at det å
utstede en kvittering når noen har blitt stoppet i en personkontroll,
har noe som helst å gjøre med om kriminelle kan fortsette med sin
virksomhet eller ikke.
Tor André Johnsen (FrP) [12:47:15 ] : Så statsråden ser ikke
for seg at en som kan ha blitt stoppet klokken syv på kvelden eller
senere, f.eks. klokken ni, kan ha f.eks. bevæpnet seg eller skaffet
seg narkotika og begått en del aktivitet i de timene hvor han tydeligvis
er fredet, og fortsatt er fredet utover kvelden, fordi han har blitt
stoppet en gang tidligere?
Statsråd Emilie Mehl [12:47:37 ] : Jeg har tillit til at politiet
løser dette på en god måte. De har mye kunnskap både om det å møte
befolkningen på en trivelig måte, om rammene for politiloven, som
deres kontroller ligger innenfor, og om hvordan man skal håndtere
kriminelle. Dette er en ordning som jeg mener det er viktig at vi
får kunnskap om. Vi må finne ut hvordan man skal gjøre det i praksis.
Vi må trekke erfaringer på dette, og det tror jeg er positivt på
mange måter.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:48:25 ] : Takk til ministeren
for gode svar på spørsmålene fra Fremskrittspartiet.
Jeg vil først
av alt si at vi i SV er stolt over og glad for det gjennomslaget
vi har fått, sammen med regjeringen, om at vi skal få i gang et
prøveprosjekt med pilotordning. Det jeg vil høre fra ministeren,
er hvordan dette arbeidet pågår, hvordan man sikrer tilstrekkelig
medvirkning i dette arbeidet, og hvordan Politidirektoratet er involvert
i dette arbeidet. Vi registrerer at det er startet opp i Oslo, det
er påbegynt et arbeid der, men jeg vil gjerne høre mer om hvordan
ministeren ønsker å følge opp dette arbeidet.
Statsråd Emilie Mehl [12:49:07 ] : Jeg ser fram til at vi får
et pilotprosjekt, og det går tydelig fram av tildelingsbrevet som
er gitt til Politidirektoratet, at dette skal komme i gang raskt.
Så må politiet få jobbe med det, og så må vi trekke erfaringer på
det for å finne ut hva som blir den riktige veien videre, i stort.
Rasmus Hansson (MDG) [12:49:43 ] : Regjeringens igangsettelse
av et pilotprosjekt i Oslo er heldigvis en bekreftelse på at regjeringen
ser muligheten for at dette er et nyttig og legitimt tiltak, og
ikke ser det som en mistillitserklæring til politiet, slik representanten
Amundsen og andre har indikert. Det faktum at dette er noe som nå
settes i gang i Oslo, er bra, men erfaring trengs fra mange situasjoner.
Vil regjeringen vurdere å utvide pilotprosjektet slik at erfaringene
blir mer representative for hele landet?
Statsråd Emilie Mehl [12:50:28 ] : Per nå er det riktig at pilotprosjektet
som er igangsatt, får virke, og vi har ikke noen planer om å utvide
pilotprosjektet nå.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Tor André Johnsen (FrP) [12:50:58 ] : Først må jeg si at jeg
reagerer veldig sterkt på den antydningen som Miljøpartiet De Grønne
egentlig kom med i stad, da de viste til den brutale hendelsen i
USA, den helt absurde og uvirkelige hendelsen hvor George Floyd
ble drept av politiet. Så modererer riktignok Rasmus Hansson seg
ved å si at det er store forskjeller. Jeg vil si at det absolutt
ikke er noe sammenligningsgrunnlag i det hele tatt. Jeg håper jeg
misforstår representanten Hansson, men jeg oppfattet innlegget hans
som en delvis sammenligning ved at det tydeligvis var strukturelle rasistiske
problemer også i Norge, og det tar jeg veldig sterkt avstand fra.
Jeg vil si det er helt sjokkerende å dra inn et sånt eksempel i
denne debatten om norsk politi – om hvordan norsk politi håndterer
norske innbyggere.
Saken om kvitteringsordning
er veldig spesiell. Det kan virke som om premisset for å innføre
en slik ordning, som vi fikk høre fra flere av representantene på
venstresiden i dag, er en idé om at norsk politi er rasistisk. Det
er de ikke. Det er en sånn antydning vi i Fremskrittspartiet tar
sterkt avstand fra. En såkalt kvitteringsordning er ikke vanlig
i andre land. Det er riktignok noen land som kanskje vurderer en
eller annen form for kvitteringsordning, men det er absolutt ikke
vanlig internasjonalt sett, og det er ikke noe verken politi eller
folk flest i Norge krever.
I går kveld var
jeg på Gardermoen og tok imot flyktninger fra Ukraina. Der var det
også veldig mye politi. Da tok jeg opp kvitteringsordningen med
politiet for å høre litt om hva de tenkte, og hva de sier, for å
få litt ferske nyheter. Sånn sett var det egentlig rykende ferske
meningsmålinger fra politiet der ute – politiet som jobber for å
trygge hverdagen i hvert fall for oss lovlydige borgere. De var
tydelig klart mot en kvitteringsordning. De forsto heller ikke hvordan
det skulle fungere rent praktisk i en hektisk hverdag. Når jeg hører
flere representanter si at man skal begynne med et rapporteringssystem og
registrering, høres det ut som om man skal byråkratisere norsk politi
sånn at de må bruke mer tid på å drive og registrere hvem de har
snakket med og hvorfor de har gjort det, enn på rett og slett å
håndheve jobben sin og sørge for trygghet til folk flest der ute.
Om det skal være
slik at de skal gi en kvittering til en de akkurat har stoppet og
kontrollert, f.eks. for narkotika og våpen, kan den som har fått
kvittering, både bevæpne seg og skaffe seg narkotika umiddelbart
etter at politiet har ransaket den personen og gitt en kvittering.
Om politiet da møter den samme personen igjen senere på kvelden
eller natten, skal han da kunne slippe å bli kontrollert, og han
kan fortsette å drive sin kriminelle aktivitet uforstyrret. Det
er det vi frykter, og det er det vi ser på som en realistisk konsekvens
av et sånt helt meningsløst forslag.
Dette blir rett
og slett for dumt. Det er et sjokkerende naivt forslag. Sånn sett
er jeg i hvert fall litt beroliget med tanke på at vi har ansvarlige
partier som Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som i hvert fall foreløpig
har satt foten ned for et sånt helt meningsløst naivt forslag.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [12:54:19 ] : Noen ganger må man faktisk
ta seg selv i at man har et behov for å prøve å høre etter en gang
til når det gjelder hva som blir sagt. For å være helt ærlig mener
jeg definitivt at både undertegnede, Senterpartiet og Arbeiderpartiet
har en ganske så balansert tilnærming til denne saken. At enkeltrepresentanter
fra Fremskrittspartiet forsøker å framstille det som at man beskriver
det norske politiet som rasistisk, er i beste fall en alternativ
virkelighetsbeskrivelse jeg hadde håpet man holdt seg for god til.
Til det er temaet for alvorlig og for viktig.
Jeg var ganske
tydelig på at er det noe vi har i Norge – og vi skal være glad for
at vi har det – er det stor tillit til politiet, men vi kan jo ikke
være blinde for at det finnes mennesker og grupper i samfunnet som
opplever situasjoner vi bør ta på alvor. At det skal bli karakterisert
som at man beskylder noen for å være rasistiske, faller egentlig
enkelt og greit på sin egen urimelighet, men det tjener selvfølgelig
et narrativ – som det heter på fint – som noen ønsker å tegne.
Det norske politiet
trenger ressurser, tid og kapasitet. Det er i hvert fall denne regjeringen
klar på. Det har ikke alltid vært tilfellet ved tidligere justisministre
fra Fremskrittspartiet.
Når det er sagt,
tror jeg faktisk vi skal balansere denne diskusjonen til det den
faktisk handler om, nemlig et sett med virkemidler som sørger for
at vi opprettholder den tilliten som politiet har, og at størst
mulig del av befolkningen – ja, faktisk hver eneste en i dette samfunnet
– opplever at tilliten er til stede, og at man blir behandlet på
en ordentlig måte.
Det vil ikke være
slik at når man har fått en kvittering, er det en blankofullmakt
til å gjøre hva man vil etterpå. Det faller definitivt på sin egen
urimelighet. Det norske politiet er faktisk bedre enn som så.
Mahmoud Farahmand (H) [12:56:27 ] : Det er interessant å følge
debatten som nå pågår. Som en melaninrik innvandrermann – eller
gutt, som jeg var en gang i tiden – har jeg blitt stoppet av politiet
ikke bare én gang, men godt over ti ganger. Noen av politibetjentene
som stoppet meg i ung alder, er nå mine venner. Noen av dem har
vært kollegaer tidligere. Det har jo tydeligvis gått greit.
Det jeg kan si,
er at denne typen debatter er interessante å følge, for virkelighetsbeskrivelsen
som framsettes, er ikke alltid hele sannheten. Som vi alle er enige
om her: Politiet gjør sitt beste for å ivareta vår sikkerhet. Politiet
i Norge nyter høy tillit, også blant store deler av innvandrerbefolkningen.
Det som kanskje er det paradoksale, er at til tross for at politiet
har høy tillit og det er flere politifolk med innvandrerbakgrunn
i det norske politiet i dag, er det akkurat i dag, i vår tid, at
disse debattene dukker opp – om diskriminering, systematisk kartlegging
eller hva man nå velger å bruke av ord og uttrykk.
Min bekymring
er at denne typen debatter kan føre til at innvandrerbefolkningens
tillit til politiet reduseres ytterligere. Det er noe vi må være
bevisst og obs på. Jeg er ikke så bekymret for at kriminaliteten
vil eksplodere og komme ut av kontroll, men det vi vet fra andre
land, er at når politiet har innført slike tiltak, har politifolkene
vegret seg for å gjøre sin jobb. Det er en reell problemstilling
vi må ta inn over oss.
Jeg må si jeg
er betrygget over det justisministeren legger fram her, og at dette
er en prøveordning man ønsker å gjennomføre først og fremst i Oslo.
Den vil muligens gi oss noe innsikt, men vi skal ikke undervurdere
de negative effektene av et slikt tiltak. De fleste politifolk gjør
sitt beste. De får noe av de bedre utdanningene innenfor sitt fagfelt
i verden.
Så er det slik
at man ikke utelukkende kan konkludere med at systematisk sjekk
eller hva det måtte være, har sin grobunn i individers etnisitet,
rase og bakgrunn. Det kan være geografiske forhold som slår inn,
og hvem man er sammen med, kan også ha en effekt. Som eksempel er
disse problemstillingene så å si ikke-eksisterende i mitt hjemfylke
Telemark, mens de er veldig høyt på listen her i Oslo. Det er noe man
bør vurdere, og noe man bør se nærmere på.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:59:10 ] : Det er ingen i denne
salen utenom Fremskrittspartiet som har påstått at norsk politi
er rasistisk. Det er ingen som har påstått det. Det man har påstått,
og det man har godt belegg for å si, er at folk med en annen hudfarge
enn meg blir stoppet oftere av politiet, og at man kan se et mønster.
Dette er ikke synsing, som Fremskrittspartiet påstår. Man kan vise
til mange enkelthendelser som har fått omtale i media, ikke bare
i år eller i fjor, men i tiår. Senest i fjor fikk advokat Awon Amidu
fra Trondheim medhold i Diskrimineringsnemnda om at politiet hadde stoppet
ham langt oftere enn befolkningen ellers, og dette på bakgrunn av
hans hudfarge.
Politiet skal
ikke stoppe folk bare tilfeldig. Politiet skal kunne grunngi hvorfor
de stopper folk, for det kan oppleves stigmatiserende og belastende
å bli stoppet av politiet på gaten – at folk ser at politiet holder
en igjen, skal stille en rekke spørsmål og ta en ut av kompisgjengen.
Det kan være belastende for mange. De skal ha en viss terskel for
å gjøre det; det skal være gode grunner for at det skal gjøres.
Etnisk profilering
skjer i Norge, og det har skjedd. Man trenger ikke være SV-er for
å si det. Dette har til og med Erna Solberg fra Høyre sagt mens
hun var landets statsminister.
Fremskrittspartiet
er veldig opptatt av å male dette til en amerikanisering av norsk
debatt, men dette er ikke en amerikansk ordning. Dette er en ordning
vi har i en rekke europeiske land, bl.a. England, Skottland, Romania,
Polen og Slovakia. Dette er ikke en revolusjonerende ordning, men
det er en ordning som gir oss mer kunnskap, og som sørger for at
folk av ulik bakgrunn kan ha en større tillit til norsk politi.
Det er nettopp
det som er poenget, og det er derfor vi i SV er stolt over dette
gjennomslaget, for det handler om å iverksette tiltak som styrker
tilliten til norsk politi, og som gir oss mer informasjon. Hvis
Fremskrittspartiet er så opptatt av å male et bilde av at dette
fenomenet ikke skjer, burde de være for en kvitteringsordning som
nettopp kan gi oss et enda bedre tallgrunnlag og fakta, sånn at
man kan iverksette målrettede tiltak.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Rasmus Hansson (MDG) [13:02:12 ] : I denne saken diskuterer
vi et forslag som har til hensikt å fjerne spenningen mellom det
norske politiet og befolkningsgrupper som kan oppleve seg uriktig
behandlet av politiet. At noen opplever det, er ikke noe Fremskrittspartiet
kan avgjøre ut fra hva de synes om politiet. Det er et faktum som
noen opplever. Derfor er det ganske paradoksalt at det er Fremskrittspartiet som
i denne debatten arbeider hardt for å skape spenning, for å kalle
ting for beskyldninger om rasisme, når formålet er det stikk motsatte.
Jeg tar selvfølgelig
skarp avstand fra representanten Johnsens anklager om at jeg beskylder
politiet i Norge for rasisme. Den typen påstand er hentet ut av
løse lufta. Det er ikke så farlig for meg, men det er uheldig for
debatten at Fremskrittspartiet på denne måten bygger opp spenningen,
når det vi snakker om, er et tiltak som skal bidra til å fjerne
eventuelle spenninger som skyldes at den norske befolkningsstrukturen forandrer
seg, at kultur forandrer seg, hvilket er strålende, men det er også
noe som politiet må følge med på.
Derfor er jeg
glad for at regjeringen har bekreftet med sitt pilotprosjekt at
dette er et legitimt tiltak som man ønsker å utprøve. Det har ingenting
med anklager mot politiet å gjøre i det hele tatt. Det er altså
det stikk motsatte, og det håper jeg også at Fremskrittspartiet
kan ta inn over seg.
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:04:17 ] : Det bruker å være slik
at når man skal komme opp med løsninger, er det fordi man faktisk
har et problem å løse. Dersom man mener det er behov for å løse
et problem – som man da åpenbart gjør når man skal innføre denne
ordningen – er det ut fra en antakelse om at problemet eksisterer.
Det er oppsiktsvekkende
at den statsråden som skal være ansvarlig for å gjennomføre denne
ordningen, ikke selv kan dokumentere – eller si seg enig i – at
problemet eksisterer. Deri ligger problemet, for når man skal løse
et problem som ikke eksisterer, og komme opp med forslag som er
ment å løse det, så har man også uttrykt at problemet eksisterer,
selv om man ikke kan dokumentere det. Dersom man er redd for å skape
mistillit mellom politiet og innvandrerungdom, er det jo nettopp
det man bidrar til å gjøre, som jeg også oppfattet at Høyres representant
var inne på.
Så er det sånn
at når slike ting skjer, er det som regel når venstresiden sitter
i regjering. Sist man skulle løse et problem som ikke eksisterte,
var under den forrige rød-grønne regjeringen. Da skulle man anonymisere
jobbsøknader, ut fra antakelsen om at de som ikke hadde norskklingende
navn, altså utenlandske navn, hadde vanskeligere for å komme inn
i arbeidsmarkedet. Det var altså basert på en antakelse. I fjor
fikk vi resultatet av den forsøksordningen, og det som viste seg, var
et stikk motsatt resultat, nemlig at søkere med utenlandsk bakgrunn
i mindre grad ble kalt inn til intervju når man anonymiserte søknader.
Altså: Problemet eksisterte ikke.
Det samme er tilfellet
her. Man bidrar til å skape motsetninger i samfunnet. Man sier ikke
i klartekst at politiet er rasistisk, men man insinuerer at problemet
eksisterer – og da må det jo være fordi politiet opptrer på en eller
annen måte som kan tolkes å være rasistisk.
Fremskrittspartiet
er sterkt imot dette. Vi mener at vi har et godt utdannet politi
som gjør sin jobb på beste måte for å sikre folks trygghet i hverdagen.
Da bør vi ikke bruke tid på ordninger som dette, hvor man skal løse
et problem som man selv ikke kan dokumentere eksisterer.
Fremdeles har
jeg ikke hørt annet enn anekdoter bli ramset opp fra denne talerstolen
når man skal begrunne forslaget.
Presidenten: Representanten
Andreas Sjalg Unneland har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten
og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:07:37 ] : Jeg tar sterkt avstand
fra det Fremskrittspartiet påstår om at dette ikke er et problem
i Norge. Det er interessant at representanten fra Fremskrittspartiet
hele tiden mener at det kun finnes anekdotiske bevis. Det finnes
masse anekdotiske bevis, så mange at man kan si at det pågår på
et systematisk nivå. Også Diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemda har
slått fast at folk har blitt stoppet på bakgrunn av hudfargen sin.
Det er ikke noe
nytt og oppsiktsvekkende at det foregår en systematisk forskjellsbehandling
i samfunnet vårt. Det røykes mer hasj på Oslo vest enn på Oslo øst;
likevel blir flere på Oslo øst stoppet av politiet. Riksadvokaten
har nettopp slått fast at det har vært en systematisk feil i politiets
håndtering av tvangsmiddelbruk. Det er en rekke ting vi er nødt
til å rydde opp i, og det handler ikke om mistillit til politiet.
Det handler om hvordan vi skaper høy tillit til politiet.
Kamzy Gunaratnam (A) [13:08:55 ] : Det er blitt sagt mange
oppsiktsvekkende ting her i dag, og en av de tingene var at komitélederen
refererte til Miljøpartiet De Grønne som et ytre venstreparti. Det
er jeg litt spent på representanten Hanssons reaksjon på.
Fra spøk til alvor:
Som flere har nevnt her, handler det først om å anerkjenne at etnisk
profilering er et problem. Erna Solberg har gjort det; det setter
jeg ufattelig stor pris på. Arbeiderpartiet nevner i vårt program
at strukturell rasisme er en utfordring. Selv de i politiet som
ikke vil ha en kvitteringsordning, evner i hvert fall å anerkjenne
at det er et problem som de må jobbe med, men de har andre tiltak,
som jeg også setter pris på.
Dette er ingen
amerikanisering av debatten. Selv om min gode kollega fra SV nevnte
flere eksempler i Europa, mener jeg vi bare skal se på tall i eget
land. Syv av ti ungdommer sier at de som bestemmer i dette landet,
ikke gjør nok for å stoppe rasisme – tall levert til statsministeren
i dag tidlig. La oss ta det litt på alvor.
I Arbeiderpartiet
mener vi at personkontroller er nødvendige. De er det. Til påstandene
om at en kvittering er carte blanche: Det er det ikke. Man kan bli
stoppet senere. Det er å få det beviset og kunnskapsgrunnlaget vi
ønsker å bygge videre på, det handler om.
Politiet vil ha
tid og tillit. Det må vi sørge for ressurser til, så de kan gi forklaringen,
bruke tid, gjøre en vurdering. Tilliten må vi jobbe med over tid,
og det handler om flere ting.
Vi ser alle fram
til å følge med på erfaringene med denne pilotordningen. Jeg gleder
meg til å lære av den. Jeg gleder meg til å ta komitélederen med
på tur rundt i Oslo for å lære av denne piloten. Det betyr ikke
at å innføre en kvitteringsordning er det eneste vi kan gjøre. Som
sagt er Oslo-politiet allerede i gang med Rettferdig politi, som
nå skal rulles ut til resten av landet, vi må rekruttere mangfoldig,
«bodycam» – det er flere ting vi diskuterer her. Dette er én av
flere ting vi ønsker å teste ut og se om vi kan dra noen nytte av.
Jeg var med på
å kjempe fram en pilotordning i Oslo. Dette har jeg kjempet for
i flere år. Jeg mener derfor at en pilotordning, at den får virke,
og at vi kan lære av den, er viktig før vi eventuelt diskuterer
dette for resten av landet. Ellers: Masse kudos til representantene
fra Miljøpartiet De Grønne, som har fremmet dette forslaget.
Jeg vil gjerne
si en ting helt til slutt. Det er viktig å ikke stå på denne talerstolen
å bagatellisere rasisme. Rasisme er blitt bevist flere ganger. Takket
være Black Lives Matter-bevegelsen, som skjøt fart etter George
Floyd-drapet, har vi fått fram enda flere eksempler i samfunnet,
som ikke bare har kommet fram som anekdoter, men også som systematisk
statistikk. Jeg ber forsamlingen – selvfølgelig gjennom presidenten
– om å sette seg inn i disse tallene.
Tor André Johnsen (FrP) [13:12:00 ] : Representanten fra SV
synes at Fremskrittspartiet burde vært for kvitteringsordningen,
for da kunne vi sett eller ikke sett om det som vi nå diskuterer,
er et problem. Når vi snakker om hva vi kan se og ikke se, er vi
inne på «bodycam», som foregående taler også var inne på, heldigvis.
Jeg er glad for at Arbeiderpartiet har nevnt det noen ganger her
i debatten, for det er noe vi i Fremskrittspartiet mener kunne være
et klokt tiltak, at politiet får et kamera på kroppen som kan filme
og ta opp alt som skjer. Da tror jeg absolutt alle i denne sal,
inkludert dem på ytterste venstre fløy – om de føler seg hjemme
der eller ikke, har i hvert fall folk flest og vi plassert dem langt
ute på venstresiden et sted – vil se at norsk politi opptrer høflig,
saklig og ryddig og ikke er så negative overfor enkelte grupper
i befolkningen som noen prøver å skape et inntrykk av. Eller motsatt,
jeg tror man også vil se at mange av de kriminelle og dem som politiet
stopper, ikke oppfører seg så eksemplarisk som noen tydeligvis prøver
å tro, eller hva de nå tenker. Det vil være en fordel for politiet,
tror jeg, å ha «bodycam».
Vi frykter uten
tvil at en kvitteringsordning vil være en gavepakke for kriminelle.
Som representanten fra SV sa tydelig tidligere i dag: Terskelen
for å kontrollere skal heves. Politiet vil da kvie seg for å stoppe
potensielt kriminelle, og det vil gjøre det enklere for pøbler og
kriminelle, gjøre det vanskeligere for politiet og gjøre hverdagen
for folk flest mindre trygg.
Tilbake til forslaget
som regjeringen jobber med: Jeg er veldig glad for at forslaget
fra Miljøpartiet De Grønne i dag ikke blir vedtatt, men når det
gjelder forslaget som ligger inne fra statsbudsjettet om et pilotprosjekt
i Oslo, er det et par ord der som jeg håper kan være en redning
for alle i denne salen, og for politiet og kanskje de kriminelle
også hvis det er aktuelt. Det er en «teknisk løsning». De ordene
står i forslaget fra statsbudsjettet. I mitt hode bør en teknisk
løsning kunne være «bodycam», og det håper jeg kan bli en god konklusjon.
Nå har dessverre
representanten fra SV ikke mer taletid, men vi ble beskyldt for
noe i sted – det er ingen i denne sal som påstår at politiet er
rasistisk, bortsett fra oss i Fremskrittspartiet. Det er heller
motsatt. Det er jo snudd helt på hodet. Det er bare vi i Fremskrittspartiet
som tydelig påstår at det ikke er rasisme i politiet. Sånn sett
hadde det vært interessant å høre hva SV egentlig mener: Er det
rasisme i politiet, eller er det ikke rasisme i politiet?
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:15:19 ] : Etter flere år som justispolitiker
har jeg opplevd et svært godt samarbeid med politiet vårt. Med forbundene
og de tillitsvalgte har vi sittet mange ganger rundt bordet og kommet
fram til gode løsninger. Også når det gjelder denne forsøksordningen, kvitteringsordningen,
kommer vi til å sette oss ned sammen med politiet – sammen med de
tillitsvalgte, sammen med forbundene – og lytte til deres erfaringer
med arbeidet, som vi også skal lytte til publikums erfaringer med
denne prøveordningen.
Det er viktig
for oss å si, som flere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har
nevnt, at vi nå vil høste erfaringer fra pilotordningen, og vi kan
derfor ikke støtte det løse forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel