Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Hans Inge Myrvold (Sp) [13:32:16 ] (ordførar for saka): Eg
vil takka representantane Hussein og Lysbakken for å løfta denne
saka om demokratisk forankring og kontroll av inngripande smitteverntiltak.
Eg vil òg retta ein takk til komiteen for det konstruktive samarbeidet
og ikkje minst det gode arbeidet knytt til saka.
Det er kome inn
21 skriftlege innspel til høyringa vår. Det etterlèt ingen tvil
om at mange er opptekne av demokratisk forankring når det gjeld
smittevern og inngripande tiltak i kvardagen.
Etter to år med
pandemi og ein lang kamp mot covid-19 lever dei fleste av oss endeleg
eit relativt normalt liv igjen. Men under pandemien har det vore
utfordrande å handtera ein pandemi og ulike smitteverntiltak for
både lokale og nasjonale myndigheiter. I denne salen vart ein midlertidig
koronalov etablert og seinare forlengd som eit fundament for Stortingets demokratiske
forankring og kontroll i handtering av pandemien.
Samtidig er ei
rekkje føresegner heimla i smittevernloven, med fullmakts- og beredskapslovgjeving
som skal gje nasjonale og lokale myndigheiter moglegheit til å ta
vare på sikkerheita til innbyggjarane ved smitteutbrot gjennom tiltak som
vert vurderte som naudsynte og forholdsmessige. Det at inngripande
smitteverntiltak skal vera naudsynte og forholdsmessige, er ein
viktig føresetnad for å kunna setja i verk tiltak etter smittevernloven.
Eg vil òg trekkja
fram at smittevernloven er ein rettssikkerheitslov. Samfunnets interesser
må vegast mot enkeltmenneskets personlege integritet og rettsvern,
og alle fullmakter i smittevernloven vart utløyste fordi covid-19
vart definert som ein allmennfarleg smittsam sjukdom.
Det er i saka
fremja forslag om å setja ned eit lovutval som skal gå gjennom lovverk
og rammeverk for innsats mot pandemiar. Det er ein samla komité
som er oppteken av at regjeringa gjennom koronakommisjonens arbeid
og ein nyleg annonsert ekstern uavhengig gjennomgang av koronapandemien
må koma attende til Stortinget på eigna måte med korleis ein gjennomgang
av regelverket vil verta handtert.
Vidare vil eg
knyta nokre avsluttande kommentarar til forslaget på vegner av Senterpartiet.
Me vil ikkje stemma for forslaga i saka, då ein meiner at denne
annonserte uavhengige gjennomgangen av pandemien frå regjeringshald
vil leggja eit grunnlag for ein brei og heilskapleg gjennomgang
av – og gje Stortinget nødvendig kunnskap om – demokratisk forankring.
Cecilie Myrseth (A) [13:35:26 ] : Jeg vil takke for at man
fremmer dette forslaget til et viktig tema. Jeg vil også bruke anledningen
til å takke for samarbeidet gjennom de siste to årene, og det har
vært med skiftende regjering. Så kan vi se at Norge tross alt har
klart seg rimelig godt når man sammenligner med andre land. Vi er
et av de landene som både har færrest tiltak og som har kommet oss
godt igjennom dette.
I går kunne FHI
melde om at vi nå har nådd toppen. Vi er på vei ned når det gjelder
både innleggelser og bruk av intensivkapasitet. Selv om dette ikke
er det som er mest framme i mediebildet og i bevisstheten – av helt
naturlige årsaker – er det fremdeles viktig å følge med.
Smittevernloven
gir fullmakter til å iverksette inngripende tiltak raskt, om nødvendig
og når det er forholdsmessig. Sånn er det fordi man skal kunne beskytte
både samfunnet og innbyggerne. Man skal forebygge smitte, men man
skal også begrunne de inngripende tiltakene som man faktisk gjør,
og det mener jeg at man har gjort. Det å ha åpenhet hele veien rundt
det man gjør, og hvorfor, er en viktig del av dette.
Både den forrige
og den nåværende regjeringen har også jobbet gjennom koronakommisjonen.
Nå har denne regjeringen annonsert at det arbeidet skal videreføres,
med en uavhengig gjennomgang av pandemien. Det er viktig for å få kunnskap
om hvordan vi kunne ha gjort dette bedre, hva som har fungert, og
hva som ikke har fungert. Det er også et faktum vi må ha med oss,
at ingen visste hvordan man skulle gjøre dette riktig, da det kom.
Det viktige var å gi de nødvendige fullmaktene for å komme oss best
mulig gjennom det.
Komiteen har veldig
nylig vært i både Finland og Sverige for å se på hvordan man har
løst dette, og snakket mye om det. Da ble det trukket fram både
i Finland og Sverige at Norge sammen med Finland har klart seg aller
best, og forskjellen mellom oss og Sverige er ganske tydelig. Der
er kritikken fra koronakommisjonen at man ikke har hatt nok statlig
regjeringsstyring, og de har et helt annet helsevesen som er mye mer
fragmentert enn vårt. Jeg tenker at det skal vi ta med oss, og så
skal vi være åpne for de rundene som kommer. Vi skal ikke legge
dette i en skuff idet vi kan si at vi er ferdige med pandemien –
vi skal lære av det, og det arbeidet mener jeg regjeringen er godt
i gang med.
Erlend Svardal Bøe (H) [13:38:36 ] : Smittevernarbeidet i Norge
er hovedsakelig regulert gjennom smittevernloven. Her har Stortinget
gitt regjeringen fullmakter til raskt å kunne iverksette inngripende
smitteverntiltak dersom det er nødvendig og forholdsmessig for å
trygge folkehelsen og verne befolkningen mot allmennfarlige, smittsomme
sykdommer, men smittevernloven gir ikke regjeringen ubegrensede
fullmakter. Smittevernloven ble sist revidert i Stortinget i 2019,
og da ble det tatt inn en egen bestemmelse i smittevernloven som
begrenser disse fullmaktene. Det stilles i bestemmelsen krav til
at smitteverntiltak skal ha en klar medisinskfaglig begrunnelse
og være nødvendige og tjenlige etter en helhetsvurdering. Det innebærer
at hvilke smitteverntiltak som er aktuelle og lovlige, vil variere
ut fra hvordan situasjonen er.
I koronakommisjonens
første rapport, som ble levert våren 2021, ble det konkludert med
at myndighetenes håndtering av koronapandemien samlet sett har vært
god. En viktig grunn til det er, ifølge kommisjonen, at regjeringen
raskt har kunnet sette inn smitteverntiltak for å beskytte befolkningen mot
koronaviruset. Kommisjonen mener at fullmaktene regjeringen har
i smittevernloven til å fatte hastevedtak når hensynet til smittevernet
tilsier det, må videreføres, men de sier også at smittevernloven
ikke stiller tilstrekkelig krav til demokratisk kontroll når smitteverntiltakene
må besluttes raskt. På bakgrunn av dette har kommisjonen i sin rapport
anbefalt at smittevernloven gjennomgås.
Høyre mener det
er riktig å gjennomgå smittevernloven, slik kommisjonen anbefaler.
Det er bl.a. grunn til å spørre seg om smittevernloven er godt nok
utarbeidet for å håndtere langsiktige pandemier. Det mener Høyre
den ikke er. En gjennomgang av smittevernloven vil være viktig for
å lære av erfaringene koronapandemien har gitt oss, slik at vi får
et bedre lovverk og et bedre planverk ved en eventuell ny pandemi.
Høyre mener at
smittevernloven i minst mulig grad bør endres under en pågående
pandemi, slik representantforslaget foreslår. Det er også grunnen
til at vi ikke støtter representantforslaget i salen i dag. Det
må være en bred og helhetlig gjennomgang, ikke stykkevis og delt.
Helt til slutt
vil jeg si at jeg er glad for at Solberg-regjeringen i sitt siste
statsbudsjett også varslet en egen stortingsmelding om helseberedskap,
der både lovverk og planverk vil være viktig for Stortinget å følge
opp.
Bård Hoksrud (FrP) [13:41:42 ] : Jeg vil takke forslagsstillerne
for dette viktige forslaget. Det er altså land i Europa som nå står
i krig og kjemper for demokratiet og friheten sin, og derfor er
dette viktig. Derfor mener jeg også det er en viktig debatt – uten
sammenligning for øvrig, heldigvis.
Demokratiet er
hva samfunnet vårt er bygd på, og demokratiske forankringer er derfor
helt grunnleggende når man iverksetter tiltak som får store konsekvenser
for folks hverdag. Det er ingen tvil om at koronapandemien har gitt
enormt utslag på folks liv og hverdag de siste to årene. Likevel
var det viktig at tiltakene som var nødvendige, ble innført så fort
faglige anbefalinger lå til grunn. Det har ført til at man under pandemien
ikke har fått den demokratiske forankringen man gjerne skulle hatt,
og at Stortinget ikke har vært involvert like mye som man skulle
ønske.
Svært inngripende
tiltak gir enorme konsekvenser for næringslivet, for folks økonomi
og for folks psykiske helse. Vi skal ikke bare tenke oss om en eller
to ganger før man innfører slike inngripende tiltak, men gjerne
fire eller fem ganger. Likevel måtte man gang på gang oppleve at
helseministeren innførte strengere tiltak så fort anbefalingene
lå på bordet, mens når det var snakk om å lette på tiltakene, tok
hun seg god tid.
Vi kan ikke ha
det sånn at det er lettere å frata folk frihet enn det er å gi den
tilbake. Det er galt av praktiske årsaker, og det er galt av prinsipielle
årsaker. Man kan jo tenke seg at et serveringssted går konkurs og
folk må ut i arbeidsledighet, eller de ekstra psykiske påkjenningene
det har hatt for studenter buret inne på studenthybler, uten noen
sosiale møteplasser, kun fordi helseministeren har vært mer ivrig
på å stenge ned enn faktisk å åpne opp.
Når man har slike
holdninger til folks frihet, skaper det mistillit mellom politikere
og folket. Det skaper helt gale signaler å være mer ivrig etter
å frata folk friheten enn å gi den tilbake. Nå håper jeg virkelig
at nedstenging er historie, at vi skal slippe det i framtiden, men
dersom det skulle bli nødvendig igjen, skal ikke smitteverntiltak
vare én dag lenger enn nødvendig – og det siterer jeg også statsministeren
på.
En av de foregående
talerne, representanten Myrseth, var oppe og viste til hva myndighetene
i Sverige har gjort, men jeg registrerte at man ikke var like opptatt
av myndighetene i Finland med hensyn til demokratisk styring av
dette. I Finland var man ganske tydelig på at det var viktig med
politisk forankring. Det mener Fremskrittspartiet er viktig, og
det er det dette handler om, den forankringen og å kunne sikre at man
har den gode forankringen. Derfor er vi opptatt av at dette er en
viktig debatt. Vi er enig i at man må ha mulighet til å stenge ned,
og man har også de mulighetene, men jeg mener – som koronakommisjonen
– at det er viktig at man nå faktisk går gjennom dette.
Så vil jeg ta
opp forslagene Fremskrittspartiet er med på i saken.
Presidenten: Representanten
Bård Hoksrud har teke opp dei forslaga han refererte til.
Marian Hussein (SV) [13:44:43 ] : Vi står overfor mange utfordringer,
både nasjonalt og internasjonalt. Som foregående taler sa: Det som
først og fremst preger dagens nyhetsbilde, er Russlands grove overgrep
overfor Ukraina. Jeg burde ha brukt hele innlegget på det, men det
skal jeg ikke. Det jeg skal snakke om, er det nærliggende temaet
demokratisk forankring, som det ukrainske folket også kjemper for.
Innen både miljø
og helse og i krig og fred kreves det i vår tid inngripende tiltak
av stor betydning for den enkelte samfunnsborger. Dette er fordi
min frihet kan bli en annens ufrihet. Antidemokratiske strømninger
har resultert i storming av den amerikanske kongressen, og tusener
har tatt til gatene i europeiske byer i protest mot smitteverntiltak.
Her hjemme har vi strevd med å få nødvendig oppslutning om vaksinering
og munnbindbruk i enkelte deler av befolkningen. Vi så at åpenhet
førte til at det var lettere å sette inn nødvendige tiltak der det
var størst behov. Vaksinasjonskontorene i Oslo må nå redusere kapasiteten
betydelig – både fordi veldig mange er vaksinert, og fordi det er
en del som ikke banker ned dørene deres.
I krisetider er
vår viktigste forsvarsberedskap at befolkningen har tillit til landets
ledere, at demokratiske prosesser fungerer ved at inngripende tiltak
er besluttet av folkevalgte og ikke av byråkratiet – og særlig viktig:
åpenhet og innsyn og viktigheten av offentlig samtale, hvor man
kan snakke om de ulike implikasjonene av et tiltak. Foregående talere
har snakket mye om hvordan svenskene valgte å løse dette – svenskene
valgte f.eks. ikke å stenge ned skolene, som vi lærte på turen –
og om barn og unges behov.
Derfor er demokratisk
forankring viktig, og at vi diskuterer det. Jeg registrerer at det
ikke blir flertall for vårt forslag i dag. Demokratisk forankring
gir legitimitet, og det trenger vi mest av alt i kriser. Vi i SV
har følt oss relativt alene i kampen for demokratisk forankring.
Vi hører all verdens unnskyldninger, først og fremst av praktisk
art. Her i Norge har vi sittet i to år i ulike Teams- og Zoom-møter,
og det er synd at vi ikke skal kunne organisere oss slik at vi sikrer
demokratisk forankring og kontroll av inngripende tiltak. Det synes
jeg ikke holder.
Seher Aydar (R) [13:48:00 ] : For to år siden ble vi satt på
en vanskelig prøve i møte med en pandemi vi visste veldig lite om.
Vi trenger nå å dra lærdommer av den, både for å styrke helseberedskapen
og for å se hvordan kriser skal håndteres i et demokratisk samfunn.
De siste to årene har regjeringen, med hjemmel i smittevernloven,
bestemt
at
vi skal holde oss hjemme
hvor
mange gjester vi kan ha
om
vi kan holde restauranter, teatre og treningssenter åpne
hvor
langt fra hverandre vi må sitte på bussen
at
besteforeldre ikke har fått lov til å ha besøk på sykehjem
at
vi ikke har fått lov til å ha med oss pårørende når vi har trengt
helsehjelp
Dette er enormt
inngripende tiltak, men de aller fleste av oss er nok enige om at
de sannsynligvis var helt nødvendige, og befolkningen har i stor
grad etterlevd dem. Det hadde ikke vært mulig uten et tillitsbasert
samfunn. Den tilliten har en stor verdi. Det er faktisk en av de
viktigste grunnene til at vi har klart å komme oss godt igjennom
pandemien så langt. Det er en tillit vi skal forvalte med varsomhet
og respekt.
For å kunne holde
på tilliten i befolkningen må folk kunne føle seg trygge på at valgene
som blir tatt for dem, er godt begrunnet og har bred støtte. Demokratiet
er helt avgjørende også i krisetider – kanskje spesielt i krisetider.
En pandemi er kanskje en unntakstilstand, men den har vart i over
to år nå. Det forteller oss noe om at vi er nødt til å ha et lovverk
som sikrer at demokratiet vårt er operativt på en god måte også
i unntakstider. Også i kriser må befolkningen kunne være trygg på
at de bestemmelsene som blir tatt, og som får konsekvenser for deres
liv, er forankret i Stortinget, der de har blitt debattert og stilt
spørsmål om i en åpen og demokratisk prosess.
Vi må kunne handle
raskt, og vi skal handle på bakgrunn av kunnskap, men det kan aldri
være en begrunnelse for å undergrave demokratiet vårt. Det tror
jeg vi alle er enige om, heldigvis. Men vi er med på forslagene
fordi vi mener at alle inngripende smitteverntiltak må forankres
i Stortinget, enten før de vedtas, eller umiddelbart etterpå dersom
forankring på forhånd ikke er mulig på grunn av en akutt situasjon,
ikke minst ved en gjennomgang av smittevernloven, med den beskrivelsen
som vi er inne i forslaget med.
Irene Ojala (PF) [13:50:41 ] : Jeg skal bare gi en liten stemmeforklaring
til denne saken, sak nr. 12. I innstillingen til saken står Pasientfokus
ved en feil sammen med flertallet. Jeg vil bare si at Pasientfokus
vil støtte mindretallet.
Presidenten: Det
vert no ein pause fram til votering kl. 14.
Stortinget tok
pause i forhandlingane kl. 13.51.
-----
Stortinget tok
opp att forhandlingane kl. 14.00.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Statsråd Ingvild Kjerkol [14:11:06 ] : Smittevernloven er en
fullmakts- og beredskapslov. Loven gir lokale og sentrale myndigheter
kompetanse til å iverksette nødvendige smitteverntiltak. Den skal
også gi grunnlag for at lokale og sentrale helsemyndigheter kan
håndtere utbruddssituasjoner som på forhånd er ukjent, og som man
ikke kjenner hendelsesforløpet til. Smittevernloven er, som det
er sagt av flere talere, også en rettssikkerhetslov, noe som framgår
av formålsbestemmelsen. Ved iverksettelse av tiltak må hensynet til
samfunnets interesser veies mot enkeltmenneskets personlige integritet
og rettsvern.
Koronapandemien
har medført behov for å iverksette en rekke inngripende smitteverntiltak.
Mange av tiltakene har blitt innført på kort varsel og ofte uten
at det på forhånd har vært anledning til å gjennomføre ordinær høring.
Jeg er opptatt
av at tiltakene til enhver tid er forholdsmessige, slik loven krever,
og at befolkningen har tillit til det vi gjør. Det er viktig at
regjeringen og departementet er åpne om de faglige og rettslige
vurderingene som ligger til grunn for tiltakene, at vi informerer
godt om tiltakene, og at de justeres raskt dersom erfaring eller
ny kunnskap tilsier at tiltakene ikke lenger er forholdsmessige.
Jeg mener vi har ivaretatt dette.
Regjeringen vil
følge opp koronakommisjonens anbefalinger og ser også behov for
en gjennomgang av bl.a. smittevernloven og helseberedskapsloven.
I et slikt arbeid vil også de problemstillinger som representantene
har tatt opp, måtte vurderes. I likhet med komiteens flertall mener
jeg det er mest hensiktsmessig å gjøre det som del av en bred og
helhetlig gjennomgang av relevant regelverk.
Jeg har ikke
konkludert i spørsmålet om en slik regelverksgjennomgang skal skje
ved nedsettelse av et lovutvalg eller på annen, egnet måte. Jeg
vil komme tilbake til Stortinget med redegjørelse for hvordan regjeringen
og departementet vil gjennomføre en regelverksgjennomgang sett i
lys av anbefalinger fra koronakommisjonen og de erfaringene vi siden
mars 2020 har høstet gjennom håndtering av covid-19-pandemien.
Presidenten: Det
er klart for replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:13:48 ] : Koronakommisjonen ble
satt ned i april 2020 og leverte sin første rapport i april i fjor.
De skal levere sin andre rapport i løpet av våren – også det mest
sannsynlig i april. Regjeringen har nå varslet at de også skal se
på den resterende biten av koronahåndteringen, og det synes jeg
er bra at en gjør. Det er en rekke anbefalinger, i hvert fall i
den første delrapporten til koronakommisjonen. Statsråden var litt
inne på det med lovverket, men det er en rekke andre ting som handler
om koronahåndteringen, som planverk og oppfølging av kommunene,
primærhelsetjeneste og sykehus. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan
har regjeringen tenkt å følge opp koronakommisjonens anbefalinger
i det videre arbeidet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [14:14:40 ] : Pandemien er jo ikke
over selv om tiltakene er lettet og vi lever livene våre ganske
normalt igjen. Vi har varslet at vi skal komme med en endring av
den strategien vi har for å håndtere pandemien, og det skal være
en leve-med-strategi. Vi vil ha covid-19-viruset blant oss i lang
tid, og det kan komme nye varianter som kan overraske oss igjen.
Vi vil legge fram dette helhetlig overfor Stortinget, hvor vi da
synliggjør en beredskap som kan mobiliseres hvis ting skulle endre
seg. Sånn situasjonen ser ut nå, går vi en lys vår i møte med en
håndterlig smitte. På mange vis har vi nå gode indikasjoner på at
vi er over smittetoppen, og at det har gått veldig bra. Det er masse
læring underveis fra koronakommisjonens arbeid som vi kommer til
å ta med inn i den strategien, og så vil vi komme tilbake med eventuelle
lovendringer etter det.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:15:44 ] : Jeg deler statsrådens
syn på at det er viktig å følge med på den videre utviklingen. Selv
om vi på en måte nå er på god vei ut, kan det oppstå nye virusvarianter
som gjør at vi må følge med på situasjonen videre. Når det gjelder
representantforslaget, konkluderte koronakommisjonen med at en av
utfordringene nettopp var det å ha demokratisk kontroll. Det er
også en av grunnene til at f.eks. Høyre mener smittevernloven kanskje ikke
er like god hvis en skal håndtere langsiktige pandemier. I den vurderingen
regjeringen gjør i brevet en har sendt på bakgrunn av representantforslaget,
konkluderer regjeringen med det samme – at det vil være feil å gjøre
endringer underveis i håndteringen av en pandemi. Da er mitt spørsmål
til statsråden hvilke tanker statsråden gjør seg om hvor lang varighet
man skal ha, før man kan ha revisjon av en lov midt under en pandemi.
Statsråd Ingvild Kjerkol [14:16:46 ] : Jeg er enig med representanten
Svardal Bøe i at tidspunktet her og nå ikke er riktig for å sette
i gang en lovendring. Først skal vi legge fram den reviderte strategien,
så skal vi få rapport nummer to fra koronakommisjonen, som har skiftet
leder, og som har jobbet med det som har skjedd fram til 31. oktober.
Det er fortsatt et arbeid satt i gang knyttet til det å legge fram
en egen helseberedskapsmelding for Stortinget, så vi er avhengig
av å se disse prosessene i sammenheng før vi melder til Stortinget
at det er riktig å sette i gang et lovarbeid for de to viktige lovene.
Jeg er enig i at vi for en langvarig krise kanskje ikke har de riktige
mekanismene, uten at jeg vil gå inn på akkurat hva det er. Jeg vil
også si at vi har hatt en smittevernlov som har fungert etter hensikten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se tirsdag 22. mars