Presidenten: Etter
ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
5 minutt til kvar
partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Ingunn Foss (H) [13:16:53 ] (ordfører for saken): Bakgrunnen
for denne saken var regjeringen Solbergs forslag om endringer i
inkassoloven og finanstilsynsloven for å overføre myndighet til
å behandle klager over Finanstilsynets avgjørelser i inkassosaker
fra Justis- og beredskapsdepartementet til klagenemnda for revisor-
og regnskapsførersaker.
Formålet med endringen
er å sikre en bedre og mer effektiv behandling av disse sakene.
Inkasso er det eneste saksfeltet innen finansnæringen hvor Justis-
og beredskapsdepartementet er klageorgan i dag. Det er få saker,
og det gir en lite effektiv saksbehandling og en sårbar kompetansesituasjon. Etter
departementets syn egner sakstypen seg bedre for klagebehandling
i nemnd enn i departementet, noe en samlet komité er enig i.
Klagenemnda for
revisor- og regnskapsførersaker har en god sammensetning og kompetanse
som gir nemnda gode forutsetninger for å behandle klager i inkassosaker.
Komiteens tilråding fremmes av en enstemmig komité.
Statsråd Emilie Mehl [13:18:14 ] : Det å drive inkassovirksomhet
krever bevilling. Bevilling gis av Finanstilsynet dersom vilkårene
i inkassoloven er oppfylt. Finanstilsynet kan også tilbakekalle
inkassobevillinger.
Klager over Finanstilsynets
vedtak på inkassoområdet behandles i dag av Justis- og beredskapsdepartementet.
Inkasso er det eneste saksområdet innen finansnæringen der Justis-
og beredskapsdepartementet er klageorgan.
Departementet
behandler i snitt én til to klager over Finanstilsynets vedtak i
året. Vedtakene blir sjelden omgjort i klagebehandlingen. En høy
andel av vedtakene om tilbakekall av inkassobevilling blir igjen
brakt inn for domstolene. Dette gir høye samfunnskostnader per sak.
Når det er så
få saker i året som klagebehandles ved enkeltsaksbehandling i departementet,
fører det til en lite effektiv saksbehandling og en sårbar kompetansesituasjon.
Dette er bakgrunnen for forslaget om å overføre kompetansen til
å behandle klagesakene til en klagenemnd.
Klagenemnden for
revisor- og regnskapsførersaker behandler lignende sakstyper, og
det er visse likhetstrekk mellom fagfeltene. Etter departementets
syn egner klagenemden seg som klageorgan for inkassosakene, noe
nemnden også er enig i selv. Departementet vil vurdere behovet for
eventuelle endringer i nemndens sammensetning før kompetansen overføres
for å sikre at nemnden har tilstrekkelig kompetanse til å behandle
inkassosakene.
Forslagets formål
er å oppnå en mer effektiv og hensiktsmessig saksbehandling i klagesakene,
og jeg er glad for at en samlet komité støtter lovforslaget. Dersom
lovforslaget vedtas, vil det trolig gi en mer effektiv saksbehandling
og bedre sammenheng med øvrige finansfagfelt. Samtidig vil nemndens
uavhengige stilling og nærhet til fagfeltet kunne bidra til at bransjen
får høyere tillit til klagebehandlingen enn ved dagens ordning.