Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Lubna Boby Jaffery (A) [11:50:59 ] (ordfører for saken): Stortinget
har fått Dokument 3:8 for 2020–2021, «Riksrevisjonens undersøkelse
av årsaker til lang saksbehandlingstid i klage- og ankesaksbehandlingen
i NAV og Trygderetten», til behandling. Målet med revisjonen har
vært å undersøke i hvilken grad arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten
behandler klage- og ankesaker på en målrettet måte og i tråd med
Stortingets vedtak og forutsetninger.
Undersøkelsen
omfatter i all hovedsak perioden 2014–2019, men det er også innhentet
data for deler av 2020 for å belyse konsekvensene koronapandemien
har hatt for saksavviklingen og saksbehandlingstidene på klage-
og ankesaksområdet.
Nav behandler
årlig om lag fire millioner søknader om økonomiske ytelser. Dersom
en bruker får avslag på en søknad eller er uenig i vedtaket fra
Nav, kan brukeren klage på dette. Klagen blir først behandlet av
den instansen i Nav som har fattet det opprinnelige vedtaket, også kalt
vedtaksinstansen. I 2019 behandlet vedtaksinstansen om lag 50 000
klagesaker.
Dersom vedtaksinstansen
opprettholder det opprinnelige vedtaket, blir saken oversendt til
Nav klageinstans for ny vurdering. I 2019 behandlet klageinstansen om
lag 37 000 klagesaker.
Dersom det opprinnelige
vedtaket også blir opprettholdt etter behandling av Nav klageinstans,
kan brukeren anke saken inn til Trygderetten. I 2019 behandlet Trygderetten
3 800 ankesaker fra Nav.
På to punkter
mener Riksrevisjonen at kritikknivået er alvorlig:
Saksbehandlingstidene
i klage- og ankesakskjeden i Nav og Trygderetten er for lange, og
er blitt lengre over tid. Lang saksbehandlingstid fører til en større belastning
og personlig påkjenning for brukerne og for nærstående som er avhengig
av brukernes inntekter. Lang saksbehandlingstid fører også til at
brukerne som har rett på en stønad eller tjeneste, men som har fått
avslag, blir gående uten nødvendig bistand over en lengre periode
enn nødvendig.
I
saker som omhandler uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre
helserelaterte ytelser, vil utfallet ofte ha svært stor velferdsmessig
betydning for brukeren. At disse brukerne opplever en særlig lang saksbehandlingstid,
er alvorlig, gitt den økte belastningen og påkjenningen ventetiden
innebærer.
På følgende punkter
mener Riksrevisjonen at kritikknivået er kritikkverdig:
Nav
og Trygderetten har over tid ikke klart å styrke kapasiteten på
nødvendig medisinsk kompetanse. Dette har bidratt til at brukere
som klager eller anker på saker om helserelaterte ytelser, må vente særlig
lenge på å få svar i sin sak.
Det
er lite oppmerksomhet om den totale ventetiden for brukeren i klage-
og ankesaker.
Arbeids-
og sosialdepartementet har ikke sikret at prioriteringer i de ulike
instansene i klage- og ankesakskjeden i tilstrekkelig grad ses under
ett. Dette har bl.a. bidratt til at Trygderetten over tid er blitt
en stadig trangere flaskehals i klage- og ankesakskjeden, og at
ventetiden for brukere som venter på svar i sin ankesak, har økt.
Arbeids-
og velferdsdirektoratet har over tid ikke hatt tilstrekkelig oppmerksomhet
på å utbedre påpekte svakheter i vedtaksinstansenes klagesaksbehandling.
Det
er i liten grad etablert mekanismer for å sikre god kvalitet i ankesaksbehandlingen
som foregår i både Nav og Trygderetten. Dette har vært til hinder for
tilstrekkelig kvalitetsutvikling i ankesaksbehandlingen.
Til
slutt: Man påpeker at tilgjengelige virkemidler for å avklare uenigheter
omkring lovforståelse mellom Nav og Trygderetten i liten grad blir
utnyttet. Økt bruk av disse virkemidlene vil legge til rette for en
helhetlig og mer tidsbesparende saksbehandling av klage- og ankesaker.
Komiteen stiller
seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk.
Riksrevisjonen
kommer med en rekke anbefalinger til departementet, bl.a. at det
i klage- og ankesakskjeden blir gitt mer oppmerksomhet til brukernes
totale ventetid før de får svar, herunder å vurdere hvilke frister
som må gjelde i klage- og ankesakskjeden, og at man sørger for å
redusere beholdningen av ubehandlede klage- og ankesaker.
Man anbefaler
også at Nav og Trygderetten framover har tilstrekkelig tilgang på
trygdemedisinsk kompetanse, og at man arbeider videre med å sikre
riktig og enhetlig lovforståelse i Nav og Trygderetten.
Jeg vil også bemerke
at tidligere statsråd Røe Isaksen uttalte at det ikke er gjennomført
noen helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet siden etableringen av
Trygderetten og Folketrygden i 1966. Komiteen imøteser den varslede
gjennomgangen av klage- og ankesystemet i Nav og Trygderetten.
Avslutningsvis
vil jeg som saksordfører ønske å takke Riksrevisjonen for undersøkelsen,
og komiteen for det gode samarbeidet i behandlingen av saken.
Aleksander Stokkebø (H) [11:56:02 ] : Saksbehandlingstidene
i klage- og ankesaker i Nav og Trygderetten er for lange. En lang
saksbehandlingstid er en påkjenning for brukerne og familiene, nærstående
og alle de som er avhengig av inntekten deres. Det gjør også at brukere
som har rett på en stønad eller en tjeneste, blir gående uten den
hjelpen de trenger fra det offentlige, lenger enn nødvendig.
Denne ventingen
er spesielt en belastning og en påkjenning for dem som har saker
som handler om uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre helserelaterte ytelser.
Riksrevisjonen beskriver dette som alvorlig, noe vi er glad for
at en samlet komité slutter seg til. Det er viktig for rettssikkerheten
at klagene blir behandlet innen rimelig tid, på en god og tillitvekkende
måte. Vi skal ha et sterkt sikkerhetsnett for dem som trenger det, enten
det er hver dag eller i en kortere eller lengre periode av livet.
Riksrevisjonen
har undersøkt i hvilken grad arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten
behandler klage- og ankesaker i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger
og på en målrettet måte. Perioden en har sett på, er 2014–2019,
men det er også, som saksordføreren nevnte, inkludert data fra 2020
for å se på effekten opp mot pandemien. Resultatene viser et betydelig
forbedringspotensial. Riksrevisjonen beskriver det som kritikkverdig
at Nav og Trygderetten ikke har klart å styrke kapasiteten på trygdemedisinsk
kompetanse sånn at de i større grad kan ta unna dem som venter.
Det er også for lite oppmerksomhet i systemet på den totale ventetiden for
den klagende, og koronapandemien har økt ventetiden ytterligere.
Derfor er det
veldig bra at en samlet komité merker seg de anbefalingene som Riksrevisjonen
er tydelig på overfor departementet:
øke
den trygdemedisinske kompetansen i Nav og Trygderetten
øke
oppmerksomheten på brukernes totale ventetid og hvilke frister som
gjelder
sikre
kvalitetsutviklingen i behandlingen av klage- og ankesakene
sikre
en enhetlig og tydelig lovforståelse i Nav og Trygderetten
sikre
helhetlige prioriteringer i klage- og ankesakskjeden og ikke minst
redusere det store etterslepet i ubehandlede klage- og ankesaker
som rammer de berørte
Samtidig som vi
må ta tak i det nevnte, ser vi at det er en del unødvendige klager
som kommer inn i systemet. Derfor er det viktig å forebygge det
med at sakene utredes godt fra starten, og at folk får hjelp til
å forstå de vedtakene de får, og bakgrunnen for disse, tidlig. Mer
ansvar og tillit bør ligge hos førstelinjen i Nav. Det ville gjort
Nav mer tilgjengelig, ikke minst for de menneskene de er til for.
Så merker vi oss
at den tidligere statsråden viser til at mange av tiltakene som
kommer fram, allerede er kjent, at problemstillingene er kjent,
og at en del tiltak er iverksatt. Fra 2019 har departementet økt
oppmerksomheten på å få ned behandlingstiden for klage- og ankesaker
betydelig. Som en del av det arbeidet har det også vært behov for
bedre styringsinformasjon, og det er bakgrunnen for at departementet
har gitt Nav i oppgave å igangsette et større arbeid for å bedre
statistikkgrunnlaget.
Utfordringen med
lang liggetid for klager og anker har blitt løftet i styringsdialogen
med Trygderetten, så vidt vi har blitt informert om, og det er også
gitt bevilgningsøkninger og tilrettelagt for effektivisering av
driften. Etterspillet etter Nav- og EØS-saken har også synliggjort
en del læringspunkter og behovet for å styrke Navs faglige og koordinerende
rolle.
Det er en samlet
komité som stiller seg bak Riksrevisjonen, og som imøteser den varslede
gjennomgangen av klage- og ankesystemet i Nav og Trygderetten. Det
er et arbeid Høyre ser fram til.
Nils T. Bjørke (Sp) [12:00:46 ] : Fyrst vil eg ynskja Marte
Mjøs Persen til lukke med nye oppgåver. Det var krevjande der ho
var, og det vert sikkert ikkje mindre krevjande her, så lukke til.
Så vil eg takka
saksordføraren og komiteen for godt samarbeid, og eg vil takka Riksrevisjonen
for denne rapporten. Me har visst lenge at det tek for lang tid
å handsama klagar i Nav. Alt i 1995 laga Riksrevisjonen ein rapport
om lang sakshandsamingstid i Trygderetten. Denne gongen har Riksrevisjonen
fortalt oss kvifor det tek lang tid å handsama klagar på tvers av
Nav og Trygderetten. Slik har det kome fram at det ikkje er gjort
nokon heilskapleg gjennomgang i dette systemet sidan Trygderetten
vart etablert i 1966. Det vert det no teke tak i.
Riksrevisjonen
finn at det er for få mekanismar for å sikra god kvalitet i ankesakshandsaminga
både i Nav og i Trygderetten. Dette var ting me såg då me handsama trygdeskandalen.
Då peika me på at Nav måtte ha retningsliner for å vurdera om avgjerdene
frå Trygderetten har teke stilling til eit rettsspørsmål, og skilja
dei frå avgjerder som primært gjeld vurdering av fakta.
Tilrådinga frå
Riksrevisjonen i denne rapporten er å sikra nok kvalitetsutvikling
i klage- og ankesakskjeda framover. Å kunna skilja mellom rettsspørsmål
og vurdering av fakta er grunnleggjande for kvaliteten.
Det var viktig
at statsråd Røe Isaksen tok tilrådinga frå Riksrevisjonen på alvor.
Han sette ned eit utval som skal gå gjennom heile klage- og ankesystemet
i Nav og Trygderetten. Den nye regjeringa fylgjer dette opp.
Eg vil særleg
leggja vekt på tilrådinga frå Riksrevisjonen om å sikra ei rett
og einskapleg lovforståing i Nav og Trygderetten. Rapporten syner
at sakene ikkje vert godt greidde ut i vedtaksinstansen, slik at
brukaren ikkje vert sett i stand til å forstå vedtaka sine. Dette
er alvorleg for folk som er avhengige av rettstryggleiken i Nav.
Dette skapar fleire klagesaker enn det er trong for. Difor er eg glad
for at fleirtalet i komiteen seier at fyrstelinja i Nav må styrkjast,
og at styringa av Nav framover skal byggja på tillit til kompetansen
hjå dei tilsette som gjer slike vedtak. Folk skal møta eit Nav lokalt
som tek vare på rettstryggleiken og på heile mennesket. Eg ser fram
til å fylgja dette arbeidet vidare.
Presidenten: Da
er neste taler statsråd Marte Mjøs Persen. Statsråden har hatt det
konstitusjonelle ansvaret for disse sakene i godt og vel 22 timer,
så det er nok krevende å hoppe inn i det, men vi er glad for at
hun er her.
Statsråd Marte Mjøs Persen [12:03:24 ] : Takk for velkomsten
til Stortinget!
Dette er en viktig
sak. Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad Nav og Trygderetten
behandler klage- og ankesaker på en målrettet måte og i tråd med
Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen påpeker først
og fremst at saksbehandlingstidene for klager og anker er svært
lange, og at de har blitt lengre over tid. Særlig i Trygderetten
har saksbehandlingstidene økt.
Rask behandling
av søknader og riktige vedtak i arbeids- og velferdsetaten har stor
betydning for velferden til den enkelte. Regjeringen ønsker et sterkt
sikkerhetsnett med velferdstjenester for dem som søker om stønad
fra Nav. Et godt system for saksbehandling av klage- og ankesaker
bidrar til dette.
Jeg er enig med
komiteen i at det er viktig å gjøre vedtaksinstansen i Nav bedre
i stand til å utrede sakene slik at vedtakene blir riktige. For
å imøtekomme Riksrevisjonens læringspunkter er det bl.a. iverksatt
tiltak for å styrke Arbeids- og velferdsdirektoratets faglige og
koordinerende rolle. Blant annet er prosessene for å utarbeide rundskriv
og forsterke etatens juridiske kompetanse blitt prioritert og blitt
bedre.
Et av regjeringens
viktige prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen
handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre
tjenester, og den skal utformes tett i samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte
og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. I arbeids- og
velferdsforvaltningen er et av de sentrale premissene for reformen
at Nav-kontorene og de ansatte i førstelinjen skal ha større handlingsrom
til å benytte sin faglighet og kompetanse i arbeidet. Regjeringen
har styrket arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett i 2022 for
å gjøre etaten bedre i stand til å håndtere områder som er under
press eller har stort utviklingsbehov.
Riksrevisjonen
merker seg at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har økt oppmerksomhet
på saksbehandlingen av klager og anker i styringen. Departementet
har i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet stilt
krav om å framskaffe mer og bedre statistikk og styringsinformasjon
om klagesaksbehandlingen i arbeids- og velferdsetaten. Departementet
har også stilt krav til Nav og Trygderetten om å ha bedre samarbeid
og dialog om bl.a. prognoser for ankeinngangen til Trygderetten.
Bedre prosesser for avklaring av regelverksforståelse har også kommet
på plass.
Jeg ser fram til
resultatet av den helhetlige gjennomgangen av klage- og ankesystemet
i Nav og Trygderetten. Utvalget skal levere sin utredning den 15. desember
i år. Regjeringen er opptatt av at bruker- og rettssikkerhetsperspektivet
blir ivaretatt i utvalgets arbeid. Utvalget er derfor bedt om å
se nærmere på mekanismene som skal sikre god kvalitet i behandlingen
av klage- og ankesaker. Utvalget er også bedt om å vurdere arbeids-
og velferdsetatens og Trygderettens virkemidler for å avklare eventuelle
uenigheter om lovforståelse som Riksrevisjonen har tatt opp.
Presidenten: De
talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:07:00 ] : Jeg vil også ønske den
nye statsråden hjertelig velkommen til gagns arbeid. Det er ikke
noen enkel jobb vi har ansvaret for på dette området.
Dette er en veldig
viktig revisjonsrapport, veldig mange saker er knyttet til uføretrygd
og arbeidsavklaringspenger. Bare for arbeidsavklaringspenger er
det over 130 000 mennesker som er inne i det systemet. Når det gjelder
klagevedtakene, er for 2019 tiden nå oppe i 19,5 måneder. Sånn kan
vi ikke ha det. Antallet ankesaker i Trygderetten har fordoblet
seg på kort tid. Sånn kan vi ikke ha det.
Det er da gledelig
at en samlet komité støtter Riksrevisjonens funn og kritikk og sier
det er kritikkverdig. Det får full støtte fra komiteen.
Praksis ved behandling
av saker er at det er nedsatt et utvalg som skal se på det, og det
er vi veldig glade for. Det er viktig at man da har en rettssikkerhetsgaranti,
at man har tillit, at man har stabilitet i systemet, men det er et
problem at Nav yter både tjenester og har formelt ansvar for klage-
og ankesaksbehandling. Det er et problem. Det er altså bra at vi
har et utvalg, men det er avgjørende at det ved klager og ankesaksbehandling
er objektivitet og distanse til Nav. Tillit krever uavhengighet fra
Nav. Det er et faktum at vi nesten ikke har trygdefaglige saker
i det ordinære rettssystemet. Det er til ettertanke hvordan det
går med utvikling av rettsområdet og ivaretakelse av rettssikkerheten,
når vi nesten ikke har trygdesaker i det ordinære rettssystemet.
Det er anslagsvis 50–60 saker i året. Det er en utfordring.
Men før vi får
en klage, før vi får en sak, er det en ordinær behandling, og det
er det som komiteen har skrevet enstemmig om hvordan skal være framover,
at her må det bli endring fordi det ikke utredes godt nok i vedtaksinstansene.
Brukerne har ikke i tilstrekkelig grad forstått sitt eget vedtak.
Man får en rekke unødvendige klager, og man får altfor mange klager.
Derfor sier komiteen at «styringen av Nav skal bygge på tillit til
de ansattes kompetanse». Altså må de ansatte få tillit, og det må til
mer myndighet som skal delegeres til førstelinja, altså til det
lokale Nav-kontoret.
Da kommer mitt
poeng: Det har oppigjennom tida vært så mange riksrevisjonsrapporter,
så mange enstemmige komitéinnstillinger, så mange enstemmige debatter
som skulle tilsi at her ble det forandring. Forandring har det ikke
blitt på tross av at det altså er gjort en god jobb i alle instanser.
Jeg appellerer derfor til statsråden om virkelig å ta tak i dette
og følge opp en enstemmig komité. Det blir ikke gjort vedtak, men
det er en nærmest enstemmig komité, med unntak av Venstre, som ber
om det jeg nå har sagt.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se voteringskapittel