Stortinget - Møte torsdag den 3. mars 2022

Dato: 03.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 165 L (2021–2022), jf. Prop. 221 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:09:40]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven (regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling) (Innst. 165 L (2021–2022), jf. Prop. 221 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Sandra Bruflot (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for samarbeidet.

I denne saken foreslås det lovendringer som skal bidra til å motvirke kropps- og utseendepress, særlig mot barn og unge.

Stortinget har ved flere anledninger vært bekymret for et økende press blant barn og unge i takt med at spesielt sosiale medier har fått større og større innflytelse. Da jeg gikk på ungdomsskolen, var det ikke noe som het Instagram eller TikTok. Vi hadde ikke YouTube-ere med hundretusenvis av følgere. Men dagens ungdommer er bare et klikk unna ansikter og kropper som ikke er ekte, men framstilt som om de er det.

Utseendepress bunner i en tanke om hvordan den perfekte kroppen eller det perfekte ansiktet skal se ut, og er et ønske om å se sånn ut selv. Samtidig som sosiale medier har hatt en eksplosiv vekst, har antallet som får utført og utfører kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger, eksplodert. Men regelverket har ikke fulgt etter.

I 2018 skrev Finansavisen at antallet klinikker som drev med fillers og Botox-behandlinger, var tredoblet de siste seks årene, fra rundt 70 klinikker i 2011 til over 150 klinikker og over 100 enkeltpersonforetak i 2018. Og mens Botox har vært definert som et legemiddel og dermed har måttet injiseres av helsepersonell, har ikke fillers vært det, enda bivirkningene kan være langt mer alvorlige. Hvis en filler blir satt feil, kan det føre til at man blir blind. Likevel er det flere eksempler på at det har blitt avholdt grunnkurs som hevder at hvem som helst kan sette fillers etter to dager med opplæring. Vi har sett eksempler på at kosmetiske injeksjoner blir utført av folk som ikke vet hva de driver med, bestilt hjem til folk som ikke vet hva innholdet er, og der injeksjonen blir satt hjemme. Sånn kan det ikke være.

I dag sørger vi for at kosmetiske injeksjoner, inngrep og behandling som kan gi bivirkninger, bare skal utføres av helsepersonell. Vi innfører 18-årsgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling som ikke har en medisinsk begrunnelse. Det er på tide.

Jobben med å redusere kroppspress og gi spesielt barn og ungdom litt styrke til å stå imot et sånt press, må også skje gjennom andre ting enn lovendringer i Stortinget. Likevel er disse endringene etter Høyres syn nødvendige, og det er bra at de kommer på plass.

Vi er en nesten enstemmig komité, men jeg legger til grunn at de ulike partiene redegjør for sine forslag.

Cecilie Myrseth (A) []: Sosiale medier, serier, reality-tv, influensere, Instagram – vi ser det overalt. Vi ser hvordan vi skal se ut, hva som er det perfekte ideal for oss alle, særlig de som er unge, og det er uavhengig av kjønn. Og om vi ikke ser sånn ut, får vi veldig fort en oppskrift på hvordan vi kan gjøre noe med det. Ved hjelp av Google kan man f.eks. søke på hvordan man blir penere. Så kan man få en oppskrift på hvordan man blir penere på 21 dager. Det er den virkeligheten vi lever i.

Jeg er veldig glad for det saksordføreren nå redegjorde for, og at det er såpass stor enighet rundt de endringene vi nå gjør. Det er et viktig grep vi nå tar. Det at vi endrer loven for å innføre kompetansekrav til hvem som kan gjøre denne typen inngrep, og det at vi setter en aldersgrense for dette, er viktig. Det gjør vi nå, så det er et viktig skritt.

Arbeiderpartiet har alltid hatt et sterkt engasjement for å gjøre noe med kroppspresset i samfunnet. Derfor fremmet vi også et viktig representantforslag i 2018. For dette med kroppspress blant unge i dag er et stort problem, og det truer den psykiske helsen. Det kan føre til psykisk uhelse. Det sies at fillers og Botox kan gjøre mye for livskvaliteten din, men det er jo ikke sånn det er. Det fokuseres på at man skal være tynn, men man skal ikke være for tynn. Man skal ha store lepper, men ikke for store. Man blir aldri perfekt nok, og man blir aldri fin nok. Og man kan alltid gjøre mer. Det gjør noe med livskvaliteten om det er det vi skal fokusere på, og idet man har fått psykisk uhelse som følge av dette, har det allerede gått for langt.

Det handler om hvilke holdninger vi har i samfunnet, hvordan vi tar et oppgjør med dette, og hvordan vi sørger for at man kan ha frie liv også når man er ung – og hvordan vi sørger for at de som er unge i dag, skjønner at de er fine nok akkurat som de er.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil slutta meg til alt som er sagt, og eg vil nytta anledninga til å takka saksordføraren for hennar veldig gode innlegg og ikkje minst den orienteringa som omhandlar kjernen i saka.

Helse- og omsorgskomiteen står her i nesten samla tropp når ein no innstiller og legg fram for Stortinget. Ein har arbeidd godt på tvers av partiskiljelinjene for å sikra ei betre regulering av omfanget av kosmetiske inngrep, injeksjonar og behandlingar og innføra reelle kompetansekrav for nettopp dette. Den lovreguleringa vil vera ein utruleg viktig innsatsfaktor i arbeidet med å hindra og motverka kroppspress. Me veit at mange ungdomar opplever sterkt sosialt press og gruppepress, og at dette i stort omfang omhandlar kropp og utsjånad.

Eg vil særleg trekkja fram aldersreguleringa som ligg til innstillinga i dag. Ein vil med dette innføra ei absolutt nedre aldersgrense på 18 år for kosmetiske inngrep, injeksjonar og behandlingar som ikkje har medisinsk eller odontologisk grunnlag. I denne samanheng vil lovgjevar i dag fastsetja at det ikkje vil vera aksept for samtykke frå foreldre i tida før myndigheitsalder. Denne presiseringa er viktig – kanskje det viktigaste grepet i lovendringa.

Eit anna viktig grep er å innføra tydelege kompetansekrav for personell. Dette vil auka tryggleiken for varig god helse og hindra alvorlege skadar, sjukdom og andre komplikasjonar. Det vil framleis vera grunnlag for å observera og analysera utviklinga, òg etter at desse lovendringane no trer i kraft.

Det er viktig at Stortinget ser denne saka i samanheng med bl.a. lovgjeving rundt marknadsføring og eksponering i samfunnet. Her er det tydelege samanhengar. Eit felles engasjement frå oss, som i dag, vil sikra betre livskvalitet for mange. I særleg grad vil dette gjelda vår felles psykiske helse.

Morten Wold (FrP) []: Vi lever i et samfunn der mange unge mennesker kjenner på karakterpress, skjønnhetspress og kroppspress. Man skal ha flest venner, se best ut og gjøre det glimrende på skolen. Det er ikke uten grunn at vi kaller dagens unge for «generasjon prestasjon».

Det er ingen tvil om at dette er en utfordring i samfunnet, og at den krever forskjellige løsninger. Flere partier mener at man kan løse noen slike utfordringer med et reklameforbud. Hadde det vært så enkelt, hadde vi politikere hatt en mye lettere jobb. Jeg tror ikke et forbud mot markedsføring vil løse noen verdens ting. Idealer og press vil man oppleve på en rekke arenaer – ikke bare fra reklameplakater. Da er det heller viktig å jobbe med bevisstgjøring, selvtilfredshet og sunne idealer. I Norge er vi alle forskjellige, med forskjellige farger, fasonger, meninger, karakterer og venner. Og uansett hvem du er, i den ene eller andre retning, er du selvfølgelig like mye verdt.

Fremskrittspartiet mener det er positivt at man setter strengere krav til helsepersonell som utfører kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling. Det handler om at vi skal sette pasienten i sentrum, og at man kan være trygg på at man er i gode hender dersom man ønsker å gjennomføre et slikt inngrep.

Samtidig mener jeg at det er noe grunnleggende galt i at politikere i denne sal tror de er bedre kvalifisert til å beslutte om en person på 17 år kan få utført en kosmetisk behandling, enn personen selv og foreldre eller foresatte, som sammen kan diskutere og beslutte det gjennom gode samtaler. Jeg synes det er inkonsekvent at unge under myndighetsalder, som flere partier faktisk også gjerne ser skal få stemmerett fra de er 16 år, kan la seg utsmykke med permanente tatoveringer, men ikke få utført en kosmetisk behandling med samtykke fra sine foreldre. Dette er en sak som familier og enkeltpersoner fint klarer å bestemme seg imellom, og ikke noe vi som folkevalgte bør bestemme for dem. Det er også grunnen til at Fremskrittspartiet ikke er en del av innstillingen i denne saken.

Fremskrittspartiet mener at pasienter under 18 år alene ikke skal kunne avgi gyldig samtykke til kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Men vi mener også at pasienter mellom 16 og 18 år, sammen med sine foreldre eller andre som har foreldreansvaret, bør kunne avgi gyldig samtykke til dette.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Morten Wold har teke opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Vi lever i en tid der skjønnhetstyranniet herjer med unge og voksne. Vi ser at unge mennesker og voksne møter stadig flere uoppnåelige krav til kropp og utseende. Hvis det ikke er i reklameplakatene utenfor T-banestasjonene, er det rett i mobilen i ulike apper og med ulike muligheter.

Når nesten samtlige av modellene i reklamer fra motebransjen og influensere på sosiale medier er retusjert til det umenneskelige, sier det noe om hvordan idealet er: umulig å oppnå, men mulig å strebe etter. Det skaper et sterkt press, og det skjønnhetstyranniet som rammer stadig yngre aldersgrupper, er nå et så stort og omfattende samfunnsproblem at vi i denne sal må ta tak. Det fører også til psykisk uhelse hos veldig mange unge mennesker.

Vi har en industri som håver inn milliarder av kroner på å fortelle ungdommer at kroppen er et prosjekt som stadig skal endres på, slik at den skal samsvare med det de forteller er samfunnets idealer, noe de ikke har noe kunnskapsgrunnlag for å si. Noen tjener seg rike på at vi og unge mennesker føler oss dårligere. Fremskrittspartiet velger å stå sammen med denne industrien i denne saken når en samlet komité ønsker å regulere dette mer. Vi ser stadig vekk at det ikke er de gamle, regulerte formene dette kommer i – det er ikke lenger på reklameplakater der vi bor, eller i blader – det er stadig nye steder denne reklamen distribueres på. Derfor er det viktig at vi tar på alvor det Barneombudet har gitt i høringssvar til denne lovsaken, at vi må gå gjennom markedsføringslovene skikkelig, slik at vi får regulert dette på egnet vis.

Influensere, kjendiser, annonsører, nettverk og enkeltpersoner: Det er altfor mange som tjener rått på å fortelle unge mennesker hvordan man skal se ut. Vi mener at regjeringen på egnet vis bør komme tilbake til Stortinget for å gjennomgå markedslovgivningen i denne sal.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er glad for at et bredt flertall i helse- og omsorgskomiteen støtter regjeringens forslag til lovendringer.

Kroppspress eller utseendepress er et sammensatt fenomen. I denne sammenhengen handler det om press som får mennesker til å streve for å oppnå et skjønnhetsideal basert på kulturelle forestillinger om hvordan den perfekte kroppen eller det perfekte ansiktet skal se ut.

Regjeringen ønsker å motvirke kroppspress, særlig mot barn og unge, og vi foreslår flere lovendringer som skal bidra til det. Stortingets anmodningsvedtak 839 for 2017–2018, om bl.a. regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner, aldersbegrensninger og krav til behandlere, er en del av bakgrunnen for lovendringene vi nå foreslår.

Slik situasjonen er i dag, er det usikkert om pasienter møter autorisert helsepersonell når de oppsøker private hudpleieklinikker for å få utført kosmetiske inngrep som kan medføre en viss risiko. Regjeringen mener det er uheldig at det ikke stilles klarere kompetansekrav for ulike former for kosmetiske inngrep. Vi foreslår derfor å endre helsepersonelloven slik at bare helsepersonell skal kunne utføre kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling som kan innebære risiko for at en pasient kan påføres alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger.

Vi foreslår også å endre helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven slik at det innføres en 18-årsgrense for hvem som kan tilbys kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. De aller fleste private klinikker har allerede innført en tilsvarende aldersgrense, men gjennom å lovfeste dette vil vi forhindre at det oppstår tvil om hvilken aldersgrense som skal gjelde. Regjeringen ønsker også å lovfeste at aldersgrensen skal gjelde uavhengig av om det foreligger samtykke fra pasientens foreldre eller andre som har foreldreansvar.

Kravene til markedsføring vil bli skjerpet i forskrift. Blant annet vil det bli stilt krav om at helsepersonell ikke kan utforme markedsføringen slik at barn under 18 år kan oppfatte den som rettet mot deres aldersgruppe.

Med Stortingets tilslutning til de foreslåtte lovendringene fortsetter vi det viktige arbeidet mot skjønnhetsidealene og for at barn og unge skal være fornøyd med egen kropp og være fornøyd med å være seg selv.

Presidenten: Ingen har bedt om replikk.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er veldig enig i det siste statsråden sa, at folk skal være glad i den kroppen man har, og jeg tror i hvert fall Fremskrittspartiets representanter her representerer det motsatte av de idealene man er opptatt av å sørge for å jobbe med.

Jeg må allikevel ta ordet når jeg hører på representanten fra SV, for at Fremskrittspartiet er for industrien, er bare tullball. Men vi er faktisk for at vi tror på at foreldre sammen med barna sine – når de er 16 år, 17 år, 17 år og 9 måneder, 17 år og 10 måneder eller kanskje 17 år og 11 måneder og 20 eller 25 dager – kan klare å ta denne beslutningen på en god måte. Det betyr bare at forskjellen på SV og Fremskrittspartiet er at SV ikke tror at voksne mennesker, foreldre, sammen med barna som er mellom 16 og 18 år, kan klare å ta denne beslutningen selv.

Det gjør vi. Vi har veldig tro på enkeltmennesket. Vi har veldig tro på friheten til faktisk å kunne få lov til å bestemme, men da i samråd med voksne, og kunne ta de gode beslutningene. Det er den store forskjellen i denne debatten – tiltro til at voksne kan bestemme sammen med barna sine, eller de av barna man har ansvaret for som altså er 16 år, og at det er noe annet enn hvis det hadde vært et barn.

Som pappa vet jeg akkurat hvordan disse debattene er når man har noen som er i den alderen. Jeg kjenner veldig godt til hvordan disse debattene er, men med god dialog klarer man å finne de gode løsningene sammen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 8. mars