Lars Haltbrekken (SV) [15:37:40 ] : Som vi så i den forrige
debatten, er det flere som ser fram til denne diskusjonen. Denne
vinteren har markedskreftene herjet med det norske folk og folk
i Europa. Prisene på strøm i Sør-Norge har eksplodert, og det har
utløst et veldig viktig engasjement fra veldig mange.
Strømprisene
truer folks økonomi – ikke bare de fattigste, men også familier
med helt vanlige inntekter. Det truer også en av de viktigste grunnene
til at vi har en variert og sterk industri i Norge, som også er
vårt konkurransefortrinn, nemlig rimelig, utslippsfri kraft. Vi
ser også at bønder sliter, småindustri sliter, idrettslag sliter, og
ulike typer mindre næringsdrivende sliter. På sikt vil også større
kraftkrevende industri slite hvis vi ikke får kontroll på prisene,
for det er ingen som har tatt høyde for så store svingninger som
det vi ser nå, ikke engang dem som jobber med å analysere strømmarkedet.
De skyhøye strømprisene er et resultat av ideen om at strømmen skal
flyte helt fritt i et marked, og at prisdannelsen kun skal basere
seg på hva markedet er villig til å betale. Nå har prisene blitt
skadelig høye. Strøm bør ses på som grunnleggende infrastruktur
– noe fellesskapet har ansvar for å sikre alle til en rimelig og
forutsigbar pris.
Det er bra at
regjeringen har kommet med kompensasjonsordninger, og at SV har
forbedret disse i Stortinget. Det betyr mye for mange, men kompensasjonsordninger
kan bare være det første skrittet. Også i årene som kommer, må vi
dessverre regne med at vi vil kunne få den samme typen ekstremt
press på prisene. Det er systemet som er problemet, og det neste
som skjer, må derfor være systemendring. Hvordan kan vi unngå at dette
prispresset gjentar seg? Hvordan kan vi forhindre at vi ender med
usosiale og uakseptable strømpriser som rammer dem hardest som har
minst fra før?
Vi kan ikke basere
dette på å ha statlige kompensasjonsordninger hver vinter. Vi må
ha levelige og forutsigbare strømpriser, også for framtidens vintre.
Da er det på tide å ta kontroll over kraftmarkedet. En av de tingene
som SV har foreslått, er å opprette et statlig strømselskap som
kjøper inn kraft fra produsentene og selger det videre til norske
forbrukere og næringsliv, slik at de skal få dekket sitt basisbehov
for strøm til en rimelig penge. Vi vil erstatte de fordyrende og
forvirrende mellomleddene som strømsalgsselskapene er i dag, med
et statlig strømselskap som kan formidle strøm fra produsent til forbruker,
til faste og forutsigbare priser. Sånn kan vi sikre at folk kan
få fastprisavtaler, at de kan få dekket sitt basisbehov for lys
og varme til en rimelig penge.
Et statlig strømselskap
kan sammenliknes med industrikraftkontraktene som Hydro og Elkem
har, hvor de kan inngå fastprisavtaler flere tiår fram i tid. Det
statlige selskapet skal da gå til kraftprodusentene og kjøpe inn
store mengder terawattimer for de neste tiårene. Så selger staten
denne innkjøpte strømmen til norske husholdninger og næringsliv
til en rimelig penge. På den måten får staten en forhandlingsmakt
som er stor på vegne av alle norske forbrukere, og resultatet for
forbrukerne blir lave, forutsigbare strømpriser framover.
Spørsmålet er:
Vil regjeringen se på dette og andre tiltak for å sikre at vinterens
strømpriskrise ikke gjentar seg?
Statsråd Marte Mjøs Persen [15:42:28 ] : Tusen takk for at
interpellanten har reist denne viktige diskusjonen i Stortinget,
slik at vi i fellesskap kan diskutere årets kraftsituasjon og regjeringens
plan for å håndtere det framover.
Først av alt
er jeg er glad for at representanten deler regjeringens bekymring
over hvordan de høye strømprisene rammer sluttbrukerne av strøm.
Jeg kan forsikre representanten om at dette er en sak med høy prioritet i
regjeringen.
Regjeringen følger
nå opp kraftsituasjonen langs tre hovedspor: For det første gir
vi umiddelbar hjelp til dem som trenger det. For det andre følger
vi nå opp årets kraftsituasjon med en grundig gjennomgang av årsaker, risiko
for liknende situasjoner og forslag til tiltak. For det tredje jobber
vi med å sørge for en god kraftforsyning på lang sikt.
Det viktigste
for regjeringen har vært å gi folk umiddelbar hjelp med strømregningen.
Dette har vi gjort – og gjør – gjennom et stort antall tiltak. Strømstønadsordningen
er en helt ny ordning for alle husholdninger som ble etablert svært
raskt da vi trengte det. Så har vi supplert med nye tiltak når det
har vært nødvendig – eller et «lappeteppe», som noen her har kalt
det. Borettslag er nå inkludert, landbruket har fått på plass tilskuddsordning,
frivilligheten er gitt egen støtte, og studentene er gitt ekstra
stipend.
I dag vil jeg
nok en gang understreke at regjeringen vil stille opp i tiden framover.
Det er viktig for meg at folk ikke skal måtte stå i usikkerhet om
strømpriser og høye utgifter gjennom det kommende året. Med dette utgangspunktet
står vi bedre rustet i tiden framover.
Det har vært
en prioritet å gi sikkerhet for strømkundene framover, men årets
kraftsituasjon må følges opp. Vi må ha en grundig gjennomgang av
årsaker, og vi må vurdere risiko for liknende situasjoner i årene
framover. Vi må ikke minst også vurdere tiltak.
Regjeringen har
startet dette arbeidet. Vi skal utrede flere av tiltakene som har
vært foreslått de siste månedene, herunder forslaget som representanten
peker på. Det har samtidig vært viktig å stå fast på at denne typen tiltak
krever at vi får kunnskap om hvordan kraftforsyningen påvirkes.
Det finnes ingen enkle løsninger som kan gjennomføres raskt uten
at vi risikerer utilsiktede virkninger for aktører i kraftforsyningen
eller for sluttbrukere. Og er det noe vi bør unngå, er det å legge
enda større press på kraftsituasjonen.
Det er mørke
tider i Europa. I lys av Russlands invasjon av Ukraina er det klart
at usikkerheten om energiprisene i landene rundt oss er langt større
enn tidligere. Russlands krigshandlinger og sanksjonene som Norge har
sluttet seg til, rammer energimarkedene. Det er også hensikten med
sanksjonene. Skulle Russland stanse alle leveranser, vil det få
enda større konsekvenser. Prisene forventes å bli høye.
Regjeringen deler
målet om at norske sluttbrukere må gis reell mulighet til å prissikre
seg, og at vi må snu alle steiner. Dette har prioritet i arbeidet
framover, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med våre vurderinger.
Vi skal om kort tid legge fram en tilleggsmelding om energipolitikken,
og vi vil følge opp saken i revidert nasjonalbudsjett og Prop. 1 S.
For det tredje
følger denne regjeringen opp den langsiktige kraftforsyningen. Vi
vet at utsiktene til høyere forbruk framover kan bli en utfordring
dersom vi ikke samtidig følger opp med planer for utvikling av kraftforsyningen.
I Hurdalsplattformen har regjeringen vært klar på hva målet er:
Vi ønsker en tilgang på ren og rimelig kraft som bidrar til verdiskaping
og sysselsetting i hele landet, også i framtiden.
Så vet vi at
utviklingen av kraftforsyningen ikke er uten dilemmaer. Det handler
om hva slags kraftproduksjon som skal bygges og hvor, det handler
om utbygging av nett mange steder i landet, og det handler om virkninger
for naturen og hvem som skal bære kostnadene. Regjeringen har derfor
satt ned en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og
foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal
ha overskuddsproduksjon av kraft. En hovedoppgave for kommisjonen
er å vurdere hva som er de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk
fram mot 2030 og 2050, og hvordan ulike politiske valg kan påvirke
den langsiktige utviklingen i norsk kraftforsyning. Kommisjonen
skal levere sin utredning innen 15. desember i år, og de starter
sitt arbeid i dag.
Utredningen kan
bli et viktig innspill i arbeidet med vår langsiktige kraftforsyning.
Det betyr likevel ikke at tiden vil stå stille mens kommisjonen
arbeider. Regjeringens innsats for å legge til rette for ny kraftproduksjon
vil fortsette også i tiden framover. Vi arbeider videre med rammene
for vindkraft til havs og på land, vi ser på muligheten for mer
solkraft og legger grunnlaget for en fortsatt utbygging og opprusting
av vannkraft.
Lars Haltbrekken (SV) [15:47:43 ] : Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg regner med at det kommer kraftfulle tiltak i den tilleggsmeldingen
som regjeringen har bebudet til energimeldingen, sånn at Stortinget
i løpet av denne våren kan få på plass et system som sikrer folk mot
de vanvittige strømprisene vi ser nå i vinter.
Jeg ser fram
til den debatten vi nå skal ha om dette. Jeg håper statsråden og
regjeringen vil se grundig på vårt forslag om et eget statlig organ,
som vi tror kunne ha løst mye av de utfordringene vi nå står foran,
som ville ha kunnet la seg innføre på relativt kort tid, og som
ikke bare vil hjelpe husholdningene, men som også vil kunne hjelpe
de delene av næringslivet og frivilligheten som i dag ikke har mulighet
til å inngå langsiktige kontrakter.
Dette er et grep
som gjør at vi sikrer større kontroll over de kraftressursene vi
har i Norge, og det gjelder både bruken av dem og at folk og næringsliv
får tilgang til strøm for en rimelig penge.
Statsråd Marte Mjøs Persen [15:49:54 ] : Det er stor usikkerhet
om kraftsituasjonen og kraftpriser det kommende året, og det er
derfor det er viktig for regjeringen å ha en plan for oppfølging
av situasjonen på både kort og lang sikt. Vi har møtt en ekstraordinær
situasjon med kraftfulle tiltak, og vi er beredt til å gjøre det
igjen. Sånn sett står vi langt bedre rustet til kraftsituasjonen vinteren
2022 og 2023 enn vi gjorde denne vinteren.
Interpellanten
etterlyser et system som sikrer folk i tiden framover. Det er jeg
enig i, men jeg har også lyst til å sitere poeten Bob Dylan, når
han sier «the times they are a-changing» – noe vi virkelig står
i i situasjonen vi er i nå. Vi vet lite om hvilke endringer vi egentlig
står overfor nå, med krigen i Ukraina og også når det gjelder hvilken
etterspørsel og forbruksvekst som egentlig venter oss.
Vi skal elektrifisere
hele samfunnet vårt. Vi skal elektrifisere transporten. Vi skal
elektrifisere industrien vår. Vi skal bygge ut ny grønn industri
som er kraftforedlende, og som supplerer den kraftforedlende industrien vi
har i dag, og vi skal også elektrifisere deler av den industrien
som allerede er på sokkelen. Det krever mye mer kraft, og det samme
skal hele Europa gjøre i denne situasjonen. Det er en krevende situasjon,
og vi skulle vært mye mer forberedt enn vi er i dag.
På mange måter
skulle jeg ønske at vi hadde hatt disse planene allerede, men vi
har ikke det. Derfor er jeg veldig glad for at vi blir invitert
til denne litt friere debatten, der vi kan legge alle forslagene
på bordet. Jeg har lyst til å være veldig tydelig på at i den tiden
som kommer nå, der vi skal diskutere både energimeldingen og de
andre tingene, vil jeg ikke utelukke noen forslag, ei heller det
forslaget som interpellanten her har fremmet om et statlig selskap.
Men jeg har lyst
til å peke på noe. Når strømstøtte eller sikringsordningen blir
kalt en kompensasjonsordning, har jeg lyst til å peke på at det
minner veldig mye om ordningen med et pristak på 70 øre. Så har
man valgt å kompensere 80 pst. nettopp for å holde på noen av insentivene
knyttet til strømsparing, fordi energien vår er så verdifull. Det
ser vi ikke minst nå når vi skal elektrifisere så mange deler av
samfunnet vårt.
Marianne Sivertsen Næss (A) [15:53:09 ] : Situasjonen i Ukraina
har vært nevnt flere ganger fra talerstolen her i dag. Vi er alle
rystet og berørt av Russlands brutale invasjon av Ukraina. En svært
krevende sikkerhetspolitisk situasjon påvirker allerede energimarkedene.
Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at strømprisene med stor
sannsynlighet vil fortsette å være høye. Derfor er spørsmålet til
representanten Haltbrekken godt. Vi må være forberedt på at strømkrisen
vil vare. Svarene våre må gi løsninger for vanlige folk på både
kort og lang sikt.
Jeg er glad for
at finansministeren vil se på mulige skatteendringer for at flere
kan få gunstige fastprisavtaler. Jeg er også glad for at regjeringen
vil rydde opp i jungelen av strømprisavtaler som finnes der ute,
og gjøre det enklere å ta gode valg. Vi vil også hjelpe folk til
å bruke strømmen mer effektivt. Vi har allerede gitt Enova økt handlingsrom
for å bidra til energieffektivisering.
Jeg kaller dette
en start, men som for alle andre problemer nytter det ikke bare
å behandle symptomene, vi må kurere selve sykdommen. På sikt er
det kun ett grep som vil avhjelpe mot at vi igjen og igjen kommer
i en slik situasjon, og det er mer tilgang på rimelig og fornybar kraft
og mer nett. Både industrien og folk er utålmodige. Prognosene viser
at store deler av landet går mot kraftunderskudd om få år. Det haster
å få på plass mer utbygging av mer ren, fornybar energi fra gode
prosjekter tuftet på lokal oppslutning og i stor grad offentlig
eierskap.
Europa er svært
bestemt på å komme seg ut av avhengigheten av russisk gass. Her
både kan og bør Norge se sin rolle. Vi må bistå Europa, som står
i en sårbar energisituasjon, med økte leveranser av naturgass.
Barentshavet
har en stor andel av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. Leter
vi her og finner mer, kan norsk naturgass i større grad trygge Europa
i overgangen til det grønne skiftet. På sikt vil avkarbonisert naturgass
i form av hydrogen overta som en langsiktig energibærer. Dette er
nødvendige løft som jeg håper partiene på Stortinget stiller seg
bak – ikke minst SV og Rødt, som påberoper seg å være opptatt av
å hindre lignende strømkriser i framtiden.
Ole André Myhrvold (Sp) [15:56:30 ] : Hurdalsplattformen slår
klart og tydelig fast at regjeringens mål er rikelig med ren og
rimelig kraft, slik Norge har hatt i årtier. Det skal komme industri
og forbrukere til gode. Det står i kontrast til politikken til den
forrige regjeringen, som ikke hadde noe slikt mål. Tvert imot ble
det en periode slått fast at målet var økte strømpriser, noe man
også år for år fulgte opp med økte elavgifter. Dagens regjering
startet sitt virke med kraftig kutt i elavgiften – et kutt som interpellantens
parti for så vidt ikke støttet i utgangspunktet, men som vi heldigvis kom
til enighet om i tilleggsproposisjonen for inneværende års statsbudsjett.
Når det er sagt, vil jeg takke interpellanten for initiativet til
en svært aktuell og viktig debatt, og jeg registrerer at Fremskrittspartiet
glimrer med sitt fravær når vi skal diskutere framtidens energipolitikk.
Det er interessant.
Det er ingen
raske løsninger i denne saken. Prognosene fra NVE før invasjonen
i Ukraina viste at vi kommer til å få en vedvarende høy strømpris
fram mot 2023. Krigen i Ukraina gjør ikke dette mindre aktuelt –
tvert om. Fra Senterpartiets side er vi grunnleggende opptatt av
at norske husholdninger ikke skal gjøres til klienter av strømstøtte,
bostøtte og sosialstønad. Denne vinteren må i så tilfelle sies å
være en energipolitisk unntakstilstand. Kvaliteten i vårt samfunn
har bygd på universelle ordninger. Strøm er et samfunnsgode i et
land som har store fornybare energiressurser, som ligger langt mot nord,
med lang vinter, ofte lave temperaturer og lang mørketid. Det er
derfor viktig at det arbeides videre langs to spor.
Det kortsiktige,
fram mot våren 2023, skal sørge for at folk, næringsliv og industri
har trygghet og forutsigbarhet for at de kan betale strømregningen.
Det har vi gjennom denne vinteren løst gjennom å redusere elavgiften
i vintermånedene. Vi har fått til en ekstraordinær strømstøtteordning
for husholdningene, og løsninger for gartnerinæringen, frivilligheten
og landbruket. Situasjonen for disse gruppene samt næringsliv og
industri følges fortløpende videre, og man vurderer behovet for ytterligere
tiltak. Strømstøtteordningen for husholdningene vil også bli evaluert
i tråd med Stortingets vedtak.
Det andre sporet
er å få på plass en energipolitikk som sørger for at vi har sikkerhet
for rikelig, ren og rimelig kraft. Første stopp på det sporet ble
slått fast i Hurdalsplattformen – at det ikke skal bygges nye eksportkabler
til utlandet under denne regjeringen. I tillegg trenger vi en kraftfull
utbygging av ny, ren kraft når vi skal fase ut fossil energi framover
og ny industri skal bygges. Regjeringens kraftfulle satsing på havvind
er et godt tiltak for å nå målet. I tillegg må vi starte med å plukke
den frukten som henger nederst. Det handler om storstilt energieffektivisering.
Det handler om å oppgradere og utnytte den utbygde vannkraften så
effektivt som mulig. Vi har ikke råd til å la være. Det handler
om å ta i bruk bioenergiressursene dette landet har, og det handler
om å øke produksjonen av f.eks. solkraft og noe vindkraft på land.
Bare her ligger det et potensial på minst 20 TWh.
Regjeringen har
også varslet en tilleggsmelding til energimeldingen. Den vil legge
føringer for hvordan vi kan utnytte energiressursene våre enda bedre.
I tillegg har regjeringen nylig nedsatt en energikommisjon som har
fått i oppdrag å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon.
Kommisjonen skal også se på potensialet for energieffektivisering
og hvordan utenlandsforbindelsene påvirker forsyningssikkerheten
og prisbildet. Kommisjonens arbeid skal være klart allerede i slutten
av dette året. Målet er at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon
av kraft, og at norsk industri og norske strømkunder skal ha rikelig
tilgang på rimelig fornybar kraft også i framtiden. Senterpartiet
ser fram til kommisjonens gjennomganger og konklusjoner.
Den forrige regjeringen
fikk, som vi har vært inne på før i dag, et oppdrag av Stortinget
for et års tid siden om å vurdere tiltak mot høye strømpriser. Ingenting
ble da gjort. Høyre forsøker i dag å snakke bort det vedtaket som
om det kun gjaldt for snøen som falt i fjor, holdt jeg på å si –
men det er det som er problemet, at det ikke falt snø i fjor. Sannheten
er altså at det ikke ble gjort noe, til tross for at det vedtaket
burde vært tolket videre enn det rent bokstavelig ble gjort. Resultatet
ble uansett at da Arbeiderpartiet og Senterpartiet tiltrådte, var
det ikke gjort noe forarbeid for å hindre høye strømpriser, slik dagens
situasjon har gitt. Tvert om har svaret fra Høyre og Fremskrittspartiet
vært mer marked, mer frislipp og enda tettere integrasjon med markeder
som vil drive prisen i Norge opp.
Inngangen til
denne interpellasjonen var hvordan vi kan hindre at vi vinteren
2022–2023 står på samme sted som i dag. Jeg mener at regjeringen
er godt i gang med det arbeidet langs flere spor, både på kort sikt
og gjennom langsiktige endringer av energipolitikken, som sikrer
at norske husholdninger og norsk næringsliv ikke gjøres til klienter,
men skal sikres nok ren og rimelig kraft som et samfunnsgode også
i framtiden. Det er det dette grunnleggende handler om.
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Sofie Marhaug (R) [16:01:54 ] : Det er riktig, som interpellanten
har pekt på, at Norges vassdrags- og energidirektorat spår høye
priser ut året. Det gjorde de også før krigen brøt ut. Kraftanalyseselskapene
anslår også at prisen vil være på over 70 øre/kWh i lang tid framover.
Dette er det samme beløpet som har utløst strømstøtte i regjeringens
egen strømpakke. Den gangen, altså i desember i fjor, betegnet regjeringen
priser over 70 øre/kWh som ekstraordinært høye. Det er en beskrivelse
som vi i Rødt deler. Det er ekstraordinært høye strømpriser når
prisen overstiger 70 øre/kWh i Norge, og det høres rart ut i lys
av den utviklingen som har skjedd siden oktober, november, desember
i fjor.
Verken lønn eller
trygdeytelser har vokst like mye som strømprisene, noe jeg var inne
på i forrige debatt også. Vi har med andre ord opplevd reallønnsnedgang for
vanlige folk og folk med dårlig råd fra før. Strømprisene forsterker
forskjeller og skaper fattigdom, og det er ingen grunn til å tro
at disse prisene vil gå ned med det første så lenge det er markedet
som styrer prisene, heller ikke i lys av den siste ukens hendelser,
energikrisen som potensielt kan komme som følge av Putins angrep
på Ukraina, og tilhørende sanksjoner.
Rødt mener at
vi må regulere prisen på produksjonssiden. Vårt forslag om makspris
på strøm på 35 øre/kWh – altså tre ganger konsesjonsprisen på strøm,
det det koster å produsere fornybar kraft i Norge i dag – må kombineres
med oppdekningsplikt for produsentene og strengere regulering av
eksporten når vannmagasinene er stramme.
Vi går en mørk
framtid i møte, ikke bare i overført betydning. Folk risikerer i
enda større grad og over tid å måtte slukke lysene og senke temperaturen.
Sånn kan vi ikke ha det, for energi er fortsatt, selv i krisetid,
et helt grunnleggende behov. Derfor må kraftproduksjonen reguleres
langt strengere enn i dag, og vi må ta tilbake den politiske, demokratiske
kontrollen.
Så til interpellasjonsteksten
og forslaget fra SV: Vi i Rødt mener at det byr på noen problemer,
og jeg skal beskrive dem. Vi har allerede to statlige selskaper
som forvalter kraft i dag, Statnett og Statkraft, med lederlønninger
som mildt sagt er rause, så jeg forstår ikke hvorfor SV ikke heller
vil ta strengere kontroll og styre disse selskapene strengere politisk
enn å opprette enda en statlig aktør for at staten skal forhandle
med staten. Raymond Johansen i Oslo, fra Arbeiderpartiet, har til
sammenlikning tatt til orde for å ta mer direkte kontroll over Hafslund,
som Oslo kommune er eier av.
Det andre og
egentlig mer fundamentale problemet med å bruke den markedsmakten
som representanten Haltbrekken tar til orde for, er at den vil være
begrenset så lenge vi er knyttet til større og dyrere prisområder enn
dem vi har vært vant til når vi har hatt utveksling med andre nordiske
land, og ikke i like stor grad med Europa – England, Tyskland og
Nederland. Når prisene går opp, går også fastprisen opp. Det er
dette den kraftforedlende industrien også frykter akkurat nå. Selv
om de har fastpriskontrakter, skal de reforhandles, og hvis prisene
fortsatt er høye og ustabile, vil de nye fastprisene også bli unormalt
høye. Vi kan bygge ned naturen, legge alle vernede vassdrag i rør,
og det vil fortsatt ikke være nok til å få prisene ned på det nivået
som de har vært på, som har tjent fastlandsindustrien, som er elektrifisert fra
før av.
Strømkrisen går
ikke over. Situasjonen vi er i nå, krever større demokratisk, politisk
kontroll, ikke mindre. Hensynet til en rettferdig fordeling og forsyningssikkerhet
må ikke vike for markedsliberalismens herjinger og angrep på naturen,
som mer kraftproduksjon dessverre vil innebære.
Nikolai Astrup (H) [16:07:04 ] : La meg først få lov til å
takke interpellanten for å reise en viktig debatt. Den er enda mer
aktuell nå enn da interpellasjonen ble fremmet for vel en måned
siden, gitt den brutale angrepskrigen som Russland nå fører i Ukraina.
I motsetning
til forrige taler, som jo stort sett er imot all ny kraftutbygging,
mener jeg at en av løsningene på sikt er å bygge ut betydelig mer
kraft for å hindre at vi kommer i en slik situasjon igjen, og sørge
for at vi har mulighet til å ha rikelig, ren og rimelig kraft, noe
som bør være et mål for Norge, og som definitivt er et mål for Høyre.
Vi må sørge for å opprettholde den konkurransefordelen som dette
har vært for industri, for øvrig næringsliv og for folk flest og
husholdningene i Norge også i årene som kommer, og vi har et fantastisk
potensial for å få det til. Særlig innenfor havvind kan vi bygge
vesentlig ny kraftproduksjon, og på et område på bare 70 ganger
70 kilometer kan vi produsere nok havvind, tilsvarende hele Norges
vannkraftproduksjon. Det høres illusorisk ut, men Skottland har
utlyst 17 vindparker, med en installert effekt på 25 GW til sammen,
som nærmer seg den samlede installerte effekten av vannkraftproduksjonen,
og Norge har et betydelig større potensial enn det. Vi har Europas
beste vindressurser, og vi må sørge for at det er kraft nok og fremdrift
nok i havvindsatsingen til at dette blir realisert. Da kan det ikke
være basert på radialer alene, så jeg håper og tror at Senterpartiet
ikke får gjennomslag for at det skal være den fremtidige utbyggingsmodellen
av havvind på sokkelen, for da blir det ikke noe av det potensialet
som ligger der. Det blir en nedskalert, mye mindre satsing, og mye
mindre kraft tilgjengelig. Det er fullt mulig å innrette disse hybridkablene
på en slik måte at vi får en lønnsom satsing, men at det ikke får
utilsiktede konsekvenser for det norske kraftmarkedet.
Vi må også sørge
for å få fortgang i landvind der hvor det er lokal aksept for det.
Der gjenstår det et arbeid med å endre plan- og bygningsloven, og
jeg håper at regjeringen har fullt trykk på det. Det ligger vel
i skjæringspunktet mellom KDD, som det nå heter, og OED, og min
erfaring som statsråd er at når noe ligger i skjæringspunktet mellom
to departementer, kreves det ekstra årvåkenhet fra statsråden for
å følge det opp og sørge for at det er tilstrekkelig fremdrift.
Så da er herved det tipset gitt også til statsråden, som er til
stede i dag.
Når det gjelder
vannkraft, la vi jo om skattesystemet til en kontantstrømskattmodell
som bør legge til rette for betydelig oppgradering også av vannkraftverk.
Vi må bygge mer nett for å sørge for at kraften flyter rasjonelt
i Norge, og at den kommer frem til de områdene hvor det er behov.
Det er mange områder, ikke minst f.eks. i Vestland, hvor de har
kraftoverskudd i regionen, men hvor det er nettet som er problemet
og hindrer at man får realisert gode industriprosjekter. Så må vi
også se på hvilket bidrag f.eks. sol, geotermisk energi og økt bruk
av fjernvarme i byene våre kan være for å avlaste elnettet vårt,
og ikke minst enøktiltak.
Så må jeg få
lov til å avlegge representanten Myhrvold en visitt, for hans historieforståelse
må jeg si er litt spesiell. Dette har jeg tatt opp før, men hans
talepunkter forblir de samme. Det har vært bred enighet om det kraftsystemet
vi har bygget i Norge de siste 30 årene. Ikke bare det, Senterpartiet
har vært i førersetet for å utforme det kraftsystemet vi har i dag.
Det er en fair sak at Senterpartiet nå i siste sving har inntatt
nye standpunkt, men det å fremstille dette som at Senterpartiet
hele tiden har ment at dette systemet har vært feil, det er altså ikke
riktig. Tvert om var det Eivind Reiten som fremmet energiloven i
sin tid. Det var Terje Riis-Johansen som underskrev på at vi skal
ha et nordsjønett i Norge. Det var Ola Borten Moe som undertegnet
de to avtalene om nye kabler til Storbritannia og England. Og det
var Marit Arnstad som satt i energikommisjonen etter forrige episode
med veldig høye strømpriser, hvor strømmen koster 12 kr i Midt-Norge
en times tid i 2010–2011, og som konkluderte med at vi måtte ha
flere kabler til land utenfor Norden. Dette ble også fulgt opp,
gjennom de tiltak som jeg akkurat nevnte, av Stoltenberg II-regjeringen
og videre av Solberg-regjeringen. Det har vært bred enighet om dette,
og det har tjent Norge godt i 30 år. Det er også viktig, så endringer
som vi gjør nå, må for all del ikke forkaste det som er bra med
systemet, men vi må sørge for at folk og bedrifter har trygghet
og forutsigbarhet, og at vi har tilstrekkelig med ren og rimelig
energi til at vi kan holde lave energipriser også i tiden fremover.
Så registrerer
jeg at det igjen refereres til vedtak som ble gjort i februar i
fjor. Det var altså ikke det som var ordlyden i vedtaket som representanten
Myhrvold refererer til. Dette blir vi antagelig ikke enige om, men
han kan jo gå tilbake og lese det, og så kan vi ta det derfra.
Ola Elvestuen (V) [16:12:26 ] : Vi har høye strømpriser, og
det har vi hatt en god stund, men jeg er ikke enig i at det er markedet
som gjør at vi har de høye strømprisene. Det er riktig at utenlandskabler
påvirker pris, at kraft fra land kan påvirke pris, og at lite vann
i bassengene påvirker pris, men først og fremst er den høye strømprisen
der nå på grunn av høye gasspriser ute i Europa. En side er at man
ikke har fylt opp de lagrene som man hadde, men hovedgrunnen er
at Russland og Putin har holdt tilbake gassleveranser til Europa
i lang tid. De har holdt seg på den laveste forpliktelsen, og det er
det som har gjort at vi har fått veldig høye priser i Europa, som
påvirker strømprisene her.
Nå når vi er
i en helt ny situasjon med overfallet på Ukraina, så vil vi ikke
– og Europa vil ikke – ha mer russisk gass. Nå handler det om å
få så lite som mulig, som en del av sanksjonsregimet som vi skal
ha på plass. Det er klart at det kommer til å gjøre at prisene vil
være høye også framover, og det gjør at vi er i en helt ny situasjon, også
fra norsk side.
Jeg håper at
statsråden vil sørge for, når vi nå skal se på energikommisjonen,
og de skal legge fram sitt arbeid, at de også får i oppgave å se
på det norske kraftsystemet inn mot den helt nye sikkerhetspolitiske
situasjonen som vi nå har i Europa, både for å støtte den kampen som
ukrainere nå står i – for sin frihet og sitt demokrati – men også
for å støtte opp under Europa slik at Europa blir mindre avhengig
av russisk gass. Ja, akkurat nå må de fjerne kjøpet helt, hvis det
lar seg gjøre.
Men jeg håper
også at vi støtter Europa i den omstillingen som vi må igjennom,
som er den andre store oppgaven vi står overfor. Klimarapporten
fra FN kom på mandag, og vi må støtte opp under at Europa når sine klimamål
raskere, og da er også dette samspillet med det norske energisystemet
enda viktigere.
Så fra Venstres
side: Den diskusjonen vi har om at utenlandskablene er et problem,
at man ikke vil ha flere, som fra Hurdalsplattformen, at man sier
nei til hybridkabler, selv om det er nødvendig for å få en stor
havvindutbygging nå og for å drive det framover, den mener jeg man
må gå bort fra. Er det noe vi trenger nå, er det mer integrering
med resten av Europa, også i energisystemet, for at vi skal bidra i den konflikten
man står i opp mot Russland, for å unngå kjøp av gass, men også
for å bidra til den omstillingen som vi må ha for å nå de klimamålene
vi skal ha framover.
Så må vi selvfølgelig
jobbe med vårt energisystem. Som representanten Astrup sa: Vi har
lagt om på vannkraften, sånn at det nå er enklere med oppgraderinger innenfor
vannkraften. Og det virker; det er mange prosjekter som kommer.
Vi trenger å oppskalere havvindsatsingen, tilbake til det som den
forrige regjeringen la til grunn i Sørlige Nordsjø – der er det
ingen grunn til å holde tilbake – også med hybridkabler. Vi trenger
svenske tilstander for solenergi. Det er mange land hvor vi ser
at solenergi bygges ut i stor stil. Vi trenger å lære av de systemene
og de rammebetingelsene som de har, for at vi skal gjøre det samme
her, og vi må nå ENØK-tiltakene med 10 TWh, som vi har vedtatt tilbake
i energimeldingen – det var vel i 2016 eller 2015 – for at vi skal
nå det i 2030.
Så er det viktig
at vi ikke glemmer de andre områdene som er viktige: Satsingen på
biogass må være der, satsingen på fjernvarme må fortsatt være tung,
vi må se på muligheten for jordvarme, og alt det andre – ja, til
og med bølgekraft og tidevannsprosjekter, som det også er initiativer
på i Norge. De må fortsatt være der.
Vi skal også
nå våre klimamål. Det innebærer at vi må klare utslippsreduksjonene,
også på sokkelen. 50 pst. er helt nødvendig for at det skal være
mulig for Norge å kutte 55 pst. innen 2030. Kraft fra land er én
av løsningene. Mer havvind er en annen. Det må drives framover,
enten det er bunnfast eller flytende, opp mot plattformene. Men
det tredje er altså det som Venstre har forslag på, som ligger i
komiteen, at vi må ha mer CO2 -fangst
og -lagring fra de gasskraftverkene som er på sokkelen. Ellers går
ikke regnestykket opp, og vi når ikke alle de målene vi har.
Og så må vi støtte
dem som har det vanskelig på grunn av høye strømpriser.
Lars Haltbrekken (SV) [16:17:51 ] : Jeg vil takke dem som har
deltatt i debatten. Jeg er glad for at statsråden og regjeringen
sier at de ikke vil utelukke noen forslag i arbeidet sitt med tilleggsmeldingen
til energimeldingen.
Er det én ting
denne vinteren har vist oss, er det viktigheten av å ha et offentlig
eierskap til kraftproduksjonen. Det gjør at vi har muligheten til
større grad av styring enn om det var privat eid, og det gjør også
at vi får muligheten til å fordele de økte inntektene som kommer
fra de skyhøye strømprisene, ut til befolkningen. Derfor håper jeg
at regjeringen i sin tilleggsmelding også vil se på muligheten for
å utvide det offentlige eierskapet til kraftproduksjonen til også
å gjelde vindkraftproduksjonen vi har i Norge i dag. Vindkraften
er dessverre ikke underlagt de samme reglene om offentlig eierskap som
det stor vannkraft er, og det er det behov for å få gjort noe med.
Flere av representantene
har vært inne på den forferdelige krigen i Ukraina. Vi hadde også
en runde i Stortinget i går hvor jeg mener at noen av partiene dessverre prøver
å servere svært lettvinte løsninger på Europas avhengighet av russisk
gass. Forslag om enten utbygging av Oscar Wisting-feltet eller mer
letevirksomhet vil ikke løse de utfordringene som Europa står overfor
i dag. Det vil først hjelpe om mange år, og det vil også bidra til
en økt klimakrise. Det vi er nødt til å gjøre, er å bidra til den energiomleggingen
som Europa er i gang med, og sørge for at de får bygd ut mer fornybar
energi, og vi kan også bidra med satsing på solceller og energieffektivisering.
Så siterte statsråden
verdens fremste poet og musiker, Bob Dylan. Han gikk selv elektrisk
i sin tid, og det skjedde ikke uten betydelige protester. Når regjeringen nå
skal fremme sin tilleggsmelding, får jeg håpe at vi ikke trenger
å trekke fram et annet sitat fra den samme Bob Dylan, som lyder:
«Even the president (…) sometimes
must have to stand naked.»
Statsråd Marte Mjøs Persen [16:21:12 ] : Jeg skal begynne med
å takke for en god debatt. Den viser at Stortinget har mange felles
mål, nemlig å sørge for at vi har rikelig tilgang på fornybar kraft
for å møte de behovene vi har, både for å nå klimamålene våre og
for å sørge for en konkurransedyktig industri og god velferd for
innbyggerne våre, som jo også strøm er.
Det er noen ting
i debatten som jeg har lyst til å kommentere. Jeg må nok innrømme
at når representanten Marhaug, litt stråmannsaktig, argumenterer
med at det ikke hjelper å legge alle vernede vassdrag i rør, synes jeg
det nettopp er det vi har sagt veldig tydelig at vi ikke skal. Vi
har sagt at vi skal snu alle steiner. Da vi satte ned energikommisjonen,
ønsket vi bl.a. at den skulle se på hvordan Norge påvirkes av energimarkeder
i rask endring, og på perspektiver for utviklingen av kraftforbruket,
slik at vi kan møte det behovet som det innebærer. Vi ba dem om
å se på potensialet for samfunnsøkonomisk lønnsom kraftproduksjon.
Vi ba dem se på perspektiver for forsyningssikkerheten, og vi ba
dem se på sentrale interessemotsetninger i energipolitikken. Vi
sa at energieffektivisering skal være en viktig del av kommisjonens
mandat, og at kommisjonen skal vurdere utviklingen i forsyningssikkerheten
for kraft. Men de skal legge verneplanen for vassdrag til grunn
for arbeidet.
Kanskje er det
slik at dette nevnes fordi annen type kraftutbygging, som jo er
det vi kommer til å gå inn for, nemlig havvindsatsing, er det storstilte
perspektiver for. I den sammenheng har jeg lyst til å si at vi har
startet de utredningene, bl.a. om et nett til havs, noe den forrige
regjeringen, som representanten Elvestuen var en del av, kun varslet
i Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser,
Meld. St. 36 for 2020–2021. Vi har også forsert starten av dette
ved at vi har varslet at vi tar de første 1 500 MW fra Sørlige Nordsjø
II direkte inn til land. Det vil forsere utbyggingen fordi det nettet
til havs ikke er utredet eller ferdig behandlet. Vi har også sagt
at vi skal se etter nye områder, for vi deler oppfatningen, som
flere har vært inne på, om at det kan gi stor utbygging med masse
ny kraft inn til systemet vårt. Det er svært viktig for å nå klimamålene
våre, men også for å ha kraft til det vi skal gjøre videre. Jeg
takker for debatten.