Stortinget - Møte onsdag den 2. mars 2022

Dato: 02.03.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:37]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Anniken Huitfeldt og statsrådene Jon-Ivar Nygård og Marte Mjøs Persen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Ine Eriksen Søreide.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Det er krig i Europa, og det er en krig som berører oss alle sammen – både følelsesmessig og praktisk. Vi bidrar med økonomisk og politisk støtte, og regjeringa varslet på søndag en betydelig opptrapping i den humanitære bistanden. Det er Høyre veldig glad for, og det har vi også bedt regjeringa om å vurdere. I tillegg sender vi både beskyttelsesutstyr og panservernvåpen til dem som nå med alt de har og alt de er, forsvarer landet sitt og friheten sin. Også det har Høyres fulle støtte. Situasjonen er helt ekstraordinær, regelverket tillater det, og situasjonen krever det.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har over 670 000 mennesker flyktet fra Ukraina, og antallet øker raskt. I tillegg er det over én million mennesker på flukt internt i Ukraina. Og som jeg har tatt opp i spørretimen før, har det vokst fram en stor humanitær krise i Øst-Ukraina, der over 14 000 er drept og over 3 millioner mennesker lever under veldig vanskelige forhold på et lite geografisk område. De trenger akutt nødhjelp – og grunnen er altså at Russland annekterte Krim i 2014 og startet krigshandlinger. Dette er mennesker som nå også kan komme til å flykte over landegrensene.

Det er positivt at regjeringa sender signaler om at Norge skal ta imot mennesker som flykter fra denne brutale krigen som Vladimir Putin satte i gang. Nå er det vi som er nærområdene. Nå pågår det diskusjoner i EU om hvordan Europa best kan hjelpe og bidra til en fordeling mellom landene. Dette europeiske arbeidet er det viktig at Norge er en del av.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvordan jobber regjeringa nå konkret for å bidra til EUs felles respons for å hjelpe flyktninger? Og hvilke signaler har regjeringa gitt på hva Norge kan bidra med?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Justisministeren deltok på et møte i EU om dette i helga, og hun vil delta på et nytt møte igjen – nettopp fordi Norge er et land som stiller opp. Vi skal være rause med ukrainerne nå. Det er i vårt nærområde.

I første omgang handler det om at vi vil tilby hjelp der flyktningene har kommet, gjennom humanitær bistand, tilgang til mat, medisiner og helsehjelp. Men det kommer også til å komme noen til Norge. Da vil vi samordne oss med de europeiske landene. Det tror jeg er noe som har vært en god respons i denne krisa, at det har vært stor grad av europeisk samhold. Til tross for at det har vært politisk uenighet om nettopp flyktningspørsmål i Europa, opplever jeg denne gangen at det er et stort ønske om å bidra.

Jeg kommer nok i løpet av denne spørretimen til å få mange konkrete spørsmål, og det er et uttrykk for det genuine engasjementet som er i denne sal for at vi skal gjøre alt for å støtte ukrainerne i deres kamp. Men på alle områder er det ikke slik at jeg i dag konkret kan svare ja eller nei på spørsmål. Vi gjør nå løpende vurderinger på alle områder. Jeg har jevnlige møter med kollegaer i andre europeiske land, og jeg skal søke å involvere Stortinget så godt jeg kan.

Så mitt generelle svar på dette og andre spørsmål i løpet av denne spørretimen vil nok være at jeg utelukker ingenting, men jeg må nok komme tilbake til konkret oppfølging og vurdering på de ulike områdene. Vår hovedbeskjed til landene i EU er at vi stiller opp, vi vil være solidariske med dem som mottar flyktninger, og vi vil være rause mot de flyktningene som kommer til Norge.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Utenriksministeren har nok rett i at hun kommer til å få mange konkrete spørsmål i løpet av spørretimen, og det kommer et her: For to uker siden stilte jeg statsministeren spørsmål om en konkret forespørsel som Ukraina kom med til Norge i desember, og som omhandlet donasjoner av medisinsk utstyr, mobile sykehus, ambulanser osv. Det må da leveres raskt. Ukrainske myndigheter har levert nokså konkrete lister over utstyr de trenger. Statsministeren tok ikke stilling til det da, men det vil være nyttig å høre om utenriksministeren har en vurdering av om dette kan være aktuelt for Norge å bidra med i det veldig korte perspektivet.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg mener at vi nå skal bidra med det som er nødvendig. Men i en slik situasjon er det veldig mange land som har sterke bindinger på de pengene de gir. Da jeg hadde møte med alle de humanitære organisasjonene i Norge, og da jeg hadde møte med det internasjonale Røde Kors, sa jeg at det vi vil gi, er midler til det internasjonale samfunnet, slik at midlene er mest mulig frie og vi ikke øremerker dem til spesielle ting. Det er det som er grunnleggende for den norske holdningen. For som den danske utviklingsministeren sa, som jeg snakket med i en halvtime før denne spørretimen, ser vi at det store problemet er å få logistikken til å fungere og få hjelpen inn i Ukraina. Vi ser at det er svære køer framfor bensinstasjonene. Så det er det mest akutte problemet akkurat nå.

Det grunnleggende for Norge er at ja, vi stiller opp, men det er opp til de humanitære organisasjonene å definere hva de har behov for.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ingjerd Schou.

Ingjerd Schou (H) []: Det er svært positivt at regjeringen økte Norges humanitære bidrag til Ukraina i lys av den pågående invasjonen og krisen. Vi både forutsetter og støtter at regjeringen fortløpende vurderer også hvilke bidrag Norge kan gi, i samråd med våre partnere og allierte. Jeg får imidlertid meldinger om at det er vanskelig å få oversikt og kontakt med internasjonale humanitære organisasjoner som arbeider i Ukraina, fra Ukraina. Det er helt avgjørende at hjelpen vi gir, kommer fram, og mitt spørsmål er om regjeringen opplever å ha oversikt over hvordan norske bidrag forvaltes av aktørene på bakken i Ukraina.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er en del norske organisasjoner som lenge har jobbet i Ukraina, og de forteller at det er vanskelig å komme fram med bistand, spesielt i de russiskkontrollerte områdene. Der er det vanskelig å få tilgang. Så det er nok det mest prekære akkurat nå.

Men mange organisasjoner har personell på bakken. De er nå i økende fare. Journalister trekkes nå ut. Da er det hjelpearbeiderne som er igjen, og de kan jo være utsatt i denne forferdelige krigen. Så er det veldig mange som nå opererer fra de landene som grenser mot Ukraina. Vi skal støtte dem alt vi kan, på ulike måter, og jeg har jevn dialog med dem for å få informasjon om situasjonen.

Presidenten: Sylvi Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Russlands grusomme angrep på Ukraina har brakt Europa ut i krig, og vi har sett hvordan et land uten medlemskap i NATO er blitt utsatt for de verste krigshandlingene i Europa etter annen verdenskrig. Vi har blitt minnet på at vi ikke kan ta fred, frihet og demokrati for gitt. Med tanke på Russlands aggressive retorikk og handlinger er det nå avgjørende for norsk sikkerhet at vi er medlem av NATO. Fremskrittspartiet mener det er hevet over enhver tvil at forsvarsbudsjettene i Norge må øke framover, slik at vi kan ta et større ansvar for egen sikkerhet.

Regjeringen har valgt å gjøre seg avhengig av Sosialistisk Venstreparti, som er mot norsk NATO-medlemskap, og som har det jeg vil kalle en naiv tilnærming til utenriks- og sikkerhetspolitikk. Nå er det kjent at SV heller ikke støtter at Norge sender våpen til Ukraina. Mener utenriksministeren det er forsvarlig for regjeringen å fortsette å gjøre seg avhengig av SV, som vil ut av NATO, og som har en naiv holdning i utenriks- og sikkerhetspolitikken?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det som er viktig når det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikk, er at der har regjeringa – for å bruke et fremmedord – et såkalt prerogativ, eller en fortrinnsrett. Vi søker å involvere Stortinget alt det vi kan. Det er ikke alltid så lett når det er en krisesituasjon, som nå, men vi gjør det så godt vi kan. Men det er ikke slik at vi trenger vedtak fra et stortingsflertall i de ulike utenrikspolitiske vurderingene vi foretar oss. Det som vil være grunnleggende for meg, er å søke bred oppslutning i Stortinget om de utenrikspolitiske vurderingene vi foretar oss i denne situasjonen.

Så er jo jeg uenig med SV og Rødt i synet på NATO, og jeg tror det kommer til å komme en stor diskusjon om sikkerhetspolitikken. Det ser vi også i våre naboland. Men jeg tror at jeg skal la polemikken ligge i denne omgang og bare konstatere at her er vi uenige, og det har vi egentlig vært siden SV ble etablert.

Presidenten: Sylvi Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er jo slik at budsjettspørsmålene må man ha flertall for i Stortinget, og det bekymrer oss at SV skal ha en hånd på rattet.

Vi har i dag en situasjon som ingen av oss hadde trodd ville oppstå. En stormakt har angrepet et suverent land i Europa. Russland har vist at de som stormakt tar seg til rette overfor svakere nasjoner uten alliansetilknytning. I en debatt om forsvars- og sikkerhetspolitikk i begynnelsen av februar i år uttalte lederen for kommunistpartiet Rødt i Norge, Bjørnar Moxnes, at Norge fungerer som et hangarskip for USA. «Styrker det vår sikkerhet at vi blir en plattform for militær kampkraft mot Russland?» I et intervju med Nettavisen for et par dager siden bekreftet Moxnes at Rødt fortsatt er mot norsk medlemskap i NATO, og at det ikke tjener oss å være i alliansen.

Hva tenker utenriksministeren om denne type holdning som legges for dagen, rettet mot USA og NATO, som er de fremste garantistene for Norges fred og sikkerhet?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Nå viste en undersøkelse i går at det er et enormt flertall for norsk NATO-medlemskap, og det er jo ikke truet selv om Rødt går fram på meningsmålingene. Jeg er uenig med Rødt i synet på NATO. Jeg mener at det som har vært grunnleggende for Norge siden vi bestemte oss for å bli medlem av NATO i 1949, er at vi både må ha en troverdig avskrekking, og at vi må drive beroligelse. Jeg har skrevet en del leserinnlegg mot Rødts forsvars- og sikkerhetspolitikk tidligere og har gjort rede for den store avstanden som er mellom mitt parti og Rødt. Det som kanskje var grunnlaget for etableringen av Rødt, var nettopp protest mot Arbeiderpartiets sikkerhetspolitikk, så den uenigheten er grunnleggende mellom de to partiene.

Presidenten: Guri Melby – til oppfølgingsspørsmål.

Guri Melby (V) []: Det er mørke dager i Europa, og jeg er stolt over at Norge nå støtter Ukraina langs mange forskjellige akser. Det er et stort behov for alt fra å stille opp for å ta imot store flyktningstrømmer til – ikke minst – å ruste ukrainerne til å fortsette sin sterke motstand mot overmakten.

I går hadde jeg møte med den ukrainske ambassadøren her i Norge. Han uttrykte også at han var veldig glad for den støtten Norge nå gir, og at det betyr mye for både myndighetene og det ukrainske folket. Det jeg vil spørre om, handler litt om hva vi har tenkt å gjøre videre, for han var også veldig tydelig på at dette bare er begynnelsen, og at det vil være behov for veldig mye mer. Vi har løftet et forslag i Stortinget om finansiell støtte, slik at Ukraina selv også kan anskaffe flere våpen, og vi har foreslått inntil 1 mrd. kr i første omgang. Er det noe regjeringen har vurdert?

Så til mitt andre spørsmål: Vi har nå gått sammen med EU om sterke og kraftige sanksjoner, noe som er kjempeviktig, men EU står også sammen om et eget fond innenfor European Peace Facility, som også kan bidra til støtte til Ukraina. Har utenriksministeren tatt initiativ overfor EU for at Norge skal kunne bidra i dette fondet?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg tror det er klokt nå å si at vi vurderer alt. Og til den som har fulgt med på diskusjonen om hvorvidt vi skulle sende våpen: Den viste at det var mange politiske partier som i løpet av søndag og mandag endret på det som har vært en veldig lang praksis i det norske synet på å levere våpen til land der krig og konflikt truer. Det var situasjonen på bakken som utløste en endret forståelse av hvordan vi skulle praktisere det regelverket – det var ikke behov for noen regelendring.

Jeg tror nesten jeg må si til representanten at vi har alle forslag til vurdering. Det jeg gjør hele tida, er å snakke med mine europeiske kollegaer, og da har vi hele tida en liste med forslag som vi har oppe til vurdering. Det viktige for Norge er å framstå samlet med de andre europeiske landene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Terje Halleland (FrP) []: Da har jeg gleden av å ønske olje- og energiministeren velkommen til spørretimen.

Den russiske invasjonen av Ukraina viser den grenseløse brutaliteten og kynismen som utgjør Putins autoritære regime. Finansieringen av den russiske krigsmaskinen baserer seg i stor grad på europeisk avhengighet av russisk gass, som Putin i lang tid har brukt som et ledd i sitt kyniske maktspill. Under valgkampen i høst handlet store deler av den politiske debatten i Norge om at stadig flere partier ønsket å avskaffe den norske olje- og gassnæringen, av hensyn til klimaet. Som eneste parti argumenterte Fremskrittspartiet konsekvent for at en sånn energipolitikk kun vil bety at vi svekker norsk energimakt og andre demokratisk underlagte energimakter og tilsvarende styrker makten til brutale og autoritære regimer, som Putins Russland.

Norge er i dag en energistormakt i Europa. Vi er verdens tredje største gasseksportør, og vi forsyner hvert år EU med rundt 25 pst. av deres gassforbruk. Den andre stormakten er Russland, som produserer rundt 40 pst. av EUs gassbehov. Når et samlet storting nå virker å være enige om å straffe Russlands invasjon av Ukraina knallhardt med økonomiske sanksjoner uten historisk sidestykke, velger samtidig store deler av denne sal å se vekk fra det faktum at europeisk gassavhengighet til Russland er et problem som kan og bør løses med økt norsk gasseksport til kontinentet.

EU har spesifikt forhørt seg med norske myndigheter om vi kan levere mer gass. Svaret fra regjeringen er at vi allerede eksporterer så mye vi kan. Da er mitt spørsmål til statsråden helt konkret: Hva kan Norge gjøre på sikt for å øke sin gassproduksjon og eksportkapasitet til et Europa som nå desperat forsøker å komme seg ut av Putins energijerngrep?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Krigen i Ukraina går nå inn i sin andre uke, og hver dag ser vi bilder som gjør sterkt inntrykk. Vi får stadig nye rapporter om en brutal krig, og ukrainske styrker kjemper tappert og yter motstand. Jeg har stor forståelse for at mange også blir bekymret for hva som skjer i Europa, og hvordan dette vil påvirke hverdagen her hjemme.

Vi er nå i en situasjon der energi, energisektoren, er en del av sanksjonspakkene. Det er, som representanten Halleland beskriver, slik at mye av russisk gass går til eksport i Europa.

Norge er et land som eksporterer mye gass. Vi eksporterer stort sett alt vi produserer av både olje og gass. Vi er et produsentland, vi er ikke et land som bruker dette selv. Slik det fungerer på norsk sokkel, selger vi alt vi produserer, hele tiden, og det fortsetter vi å gjøre. Vi har også gjort noen tiltak for å se om vi klarer å få mer ut av det som er. Derfor behandler vi nå søknader fortløpende for å se på gassinjeksjoner, og vi har gitt tillatelse bl.a. til Gina Krog, Oseberg og Troll til at de kan la være å injisere gass, men heller kan eksportere den. Vi vil fortløpende behandle den typen forslag.

Når det gjelder på lang sikt, har vi nettopp gjennomført en TFO-runde som har gitt 53 nye tillatelser, og vi kommer snart til å utlyse en ny TFO-runde.

Det viktigste bidraget vårt er å være en stabil bidragsyter og å forsyne Europa med gass.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg takker for svaret, men jeg er litt usikker på om det kom veldig mye nytt ut av det. Det første Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde da de kom i regjering i høst, var å gi SV makt til å diktere framtiden til norsk olje- og gassnæring, som Fremskrittspartiet flere ganger i forkant advarte kraftig mot.

Så ble det i budsjettenigheten mellom de tre partiene enighet om å stanse leting etter olje og gass i umodne deler av norsk sokkel gjennom den 26. nummererte konsesjonsrunden. Sett i lys av at vi har et Europa som nå tørster etter norsk naturgass, og som spesifikt har bedt oss levere mer gass, og vi samtidig har en despot i Russland som bruker europeisk avhengighet av russisk gass for alt det er verdt i et kynisk maktspill: Mener statsråden at et vedtak som vil svekke norsk energimakt, og som i verste fall vil styrke Putins energijerngrep over Europa ytterligere, er fornuftig energipolitikk?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Norge gir stabil forsyning av gass til Europa og Storbritannia. Det kommer vi til å fortsette å gjøre. Et viktig ledd i dette er å fortsette å lete, produsere og utvinne. Den viktigste bærebjelken i norsk petroleumspolitikk er TFO-rundene.

Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet i den dramatiske krisen Ukraina og Russland nå står i, har brukt det til å fremme at de nummererte rundene burde vært gjennomført. Men jeg har lyst til å peke på at nummererte runder ikke vil gi noen umiddelbar effekt på norsk gassproduksjon. Så det er et spor som ikke er viktig å følge videre, med tanke på den situasjonen vi står i her og nå.

TFO-rundene er altså bærebjelken i norsk petroleumspolitikk. Det er også fornuftig å bruke eksisterende infrastruktur og å produsere nært eller i tilknytning til den infrastrukturen som allerede er.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Etter at FN i går slapp sin siste delrapport om klimaet, lot ikke reaksjonene vente på seg fra representanter i denne salen. Venstre mente dette måtte være spikeren i kista for leting etter mer olje og gass. Lars Haltbrekken fra regjeringens støtteparti, SV, fortsatte å skylde på olje- og gassnæringen. På spørsmål fra NRK om det er en god idé å dele ut flere lisenser på norsk sokkel, valgte Arbeiderpartiets Espen Barth Eide likeså godt å så tvil om hele framtiden til Norges viktigste næring, i et vagt svar om at hele den norske økonomien, inkludert olje- og gassnæringen, nå må stresstestes mot 1,5-gradersmålet.

Regjeringen inngikk en budsjettavtale der de lot SV, som vil legge ned olje- og gassnæringen, diktere at 26. konsesjonsrunde, som vil gi oljeselskapene tilgang til nye leteområder, ble lagt på is. Vi skjønner at dette ikke vil gi noen effekt kortsiktig, men langsiktig. Kan statsråden garantere at 26. konsesjonsrunde blir gjennomført? Når vil det skje? Jeg håper på et svar nå, noe vi ikke fikk på NRK tidligere i dag.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er ingen dramatikk i at 26. konsesjonsrunde ikke er gjennomført i 2022. Den 25. runden ble avsluttet i fjor, og der var det nye tildelinger. Vi har akkurat avsluttet en TFO-runde i år og tildelt 53 nye områder i Norskehavet, Nordsjøen og Barentshavet, og vi varsler nå at vi kommer med ny TFO-utlysning, som skal ut på høring.

Nummererte runder vil være en del av regjeringens politikk framover, og jeg mener at vi skal utlyse en nummerert runde, men det kommer ikke til å skje i løpet av 2022. Det er fordi TFO er det som er bærebjelken i petroleumspolitikken. Det er der vi nå kan utløse det største potensialet, og det er det som er regjeringens politikk – at vi vil ha en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk, der stolpene ligger fast.

Presidenten: Sylvi Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Mitt oppfølgingsspørsmål er til utenriksministeren.

Europa, med Tyskland i spissen, har lenge ført en uansvarlig klima- og energipolitikk som faser ut regulerbar kraft. Det har ført til økt avhengighet av russisk gass og gitt mer makt til despoten Putin og Russland. Tyskerne har altså, sammen med Russland, bygd gassrørledningen Nord Stream 2. Heldigvis ser det ut til at denne nå ikke blir åpnet. Amerikanerne har vært sterkt mot den hele tiden, nettopp fordi man fryktet at Europa skulle bli mer avhengig av russisk gass.

Da utenriks- og forsvarskomiteen var i USA, var flere opptatt av Norges rolle i dette, at vi skal lete mer, finne mer, produsere mer og gjøre Europa mindre avhengig av Putin. Dersom det nå kommer invitasjoner og forespørsler om at Norge skal få opp tempoet i leting etter nye olje- og gassressurser for å gjøre Europa og verden mindre avhengig av russisk olje og gass på kort og lang sikt, hvordan vil regjeringen stille seg til slike henvendelser?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er for tidlig å si. Det er heller ikke mitt konstitusjonelle ansvarsområde, men jeg kan si noe generelt. Vi har lenge snakket med ulike europeiske land om norsk energipolitikk. Jeg var selv i EU for en tid tilbake, og det var mange der som ønsket å stoppe all olje- og gassproduksjon i Arktis. Jeg har forklart nøye at det er behov for gass i en overgangsperiode, og mange av dem som den gangen ba oss slutte med gassproduksjon, ber oss nå om å pumpe opp raskere. Det har vært viktig for meg å kommunisere det som er norsk energipolitikk, at vi skal sikte oss mot en fornybar framtid, men i den framtida trenger vi gass i en overgangsperiode, og at vi vil bruke den kunnskapen vi har som energinasjon til å bygge et fornybarsamfunn.

Presidenten: Ove Trellevik – til oppfølgingsspørsmål.

Ove Trellevik (H) []: Det går til olje- og energiministeren, etter den runden som var med Framstegspartiet i stad. EU-kommisjonen har peikt på at naturgass er ei viktig kjelde til energiomstillinga i Europa også i framtida. Det vert frå regjeringa snakka veldig mykje om TFO-rundane, men prognosane viser at både olje- og gasseksporten om få år kjem til å verta veldig redusert – det er altså om kort tid. I samband med presentasjonen av Sokkelåret 2021, som var den 13. januar i år, viste prognosane frå Oljedirektoratet at heile 56 pst. av dei ikkje-oppdaga ressursane finst i dei områda som Stortinget allereie har opna opp. Det betyr at det framleis er eit betydeleg potensial i dei områda som allereie er opna opp, også utanfor TFO-områda. Oljeselskapa har nominert blokker i desse områda (presidenten klubbar). Oljedirektoratet støttar leiting i desse områda. Då er det påfallande at regjeringa seier at dei ikkje vil ha TFO i 2022 (presidenten klubbar), men i framtida.

Kva er strategien til regjeringa når det gjeld framtida for ikkje-opna område?

Presidenten: Presidenten har vært snill fram til nå, men det er viktig at folk forholder seg til den taletiden man har fått.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er mulig jeg misforsto spørsmålet, men jeg varslet nettopp at vi skal ha en TFO-utlysning i 2022, og at den nå skal ut på høring. Så jeg kan da avkrefte av det ikke skal skje.

Når det gjelder norsk olje- og gassproduksjon, er det viktig – og jeg er helt enig i det som utenriksministeren har sagt – at vi skal være en stabil produsent av norsk gass og olje, som gjør at vi kan levere til verdensmarkedene. Samlet sett står feltene på norsk sokkel for 2–3 pst. av verdens forsyning av olje og gass, og vi er beredt til fortsatt å være en pålitelig leverandør. Nesten all norsk olje og gass går til EU og Storbritannia. Vi dekker opp mot en fjerdedel av gassforbruket i EU og Storbritannia, hovedsakelig levert gjennom gassnettet vårt.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet stiller jo feil spørsmål. Det er helt riktig at vi må øke produksjonen av gass og olje maksimalt nå, i en kort periode, i eksisterende felt og i noen nye felt. Men den overgangsperioden for gass, som utenriksministeren snakket om, blir kortere, både fordi IPCC-rapporten, klimarapporten, sier at den må bli kortere, og fordi Europa tar den og sin avhengighet av Russland på alvor. Så de vil slutte med gass mye raskere. Derfor blir det spørsmålet vi nå trenger å stille: Hvordan skal Norge hjelpe Europa med å bli mindre gassavhengig?

Da trenger vi å ha et positivt bilde av overføringskabler, havvind, hybridkabler og hele det samarbeidet vi trenger i Europa.

Vil regjeringen revurdere sitt standpunkt på disse, og vil statsråden gi et mandat til energikommisjonen om å se på vår energipolitikk i lys av sikkerhetspolitikken og den nye situasjonen Europa er i?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg deler oppfatningen om at det er viktig å ha to tanker i hodet på én gang. Vi skal være en stabil leverandør av gass til Europa i den overgangsfasen vi er i, samtidig som vi skal bidra til at vi både når klimamålene våre og får opp og fram fornybar energi. I dialogen vi har med de europeiske samarbeidspartnerne våre, er nettopp forsering av det å få fram fornybare energiformer en viktig del. Det jobber vi med både nasjonalt og internasjonalt. Alle de andre landene i EU gjør det samme.

Havvindsatsingen vår er en viktig del av å få mer energi inn i feltet. Jeg har lyst å presisere at vi har gitt NVE et oppdrag om å se på nettopp utviklingen av nettet til havs, og hvordan det skal videreutvikles. Det vi har varslet, for å komme raskt i gang, er at de første 1 500 MW fra Sørlige Nordsjø II skal gå rett til Norge.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Mitt spørsmål går til utenriksministeren. Jeg skal snakke om Ukraina, ikke om Fremskrittspartiet, selv om det er litt fristende å minne om at det bare er ett parti som fra profilert hold kom med utspill om Luhansk og Donetsk for kort tid siden som kanskje ikke står seg så godt i dag.

Vi samles alle rundt støtte til Ukrainas frihetskamp. Putins krig er ulovlig, og den er umoralsk. Det er en konflikt mellom demokrati og diktatur. Det er en konflikt mellom en småstat og en stormakt som tar seg til rette og bringer oss tilbake til et Europa vi trodde vi hadde forlatt, der en stormakt mener å kunne krenke andres grenser for å få det de krever.

I den situasjonen tenker jeg det er viktig at vi står sammen om det vi er enige om, at vi ikke har en budkamp om hvem som kan komme med de raskeste og friskeste tiltakene, eller skåre de raskeste partipolitiske poengene. Jeg synes nok at det har vært noen eksempler på at den borgerlige opposisjonen gjør det, også på en måte som jeg mener kan skape et inntrykk av at regjeringen er bakpå, i en situasjon hvor det er viktig å ta seg tid, hvor det er viktig å gjøre grundige vurderinger, og hvor det er et behov for å stå samlet. Derfor vil jeg at utenriksministeren tar mine spørsmål nå som innspill. De er ikke krav, de er innspill. Det handler særlig om to ting.

Det er oligarkene, den russiske økonomiske eliten, som holder samfunnet oppe. Det er også derfor systemet til Putin er oppe. Det er også derfor effektive sanksjoner som biter nettopp mot dem, er så viktig. Et av kjennetegnene ved den russiske eliten er at de i mye større grad enn i vestlige land har sin rikdom i skatteparadiser. Vil regjeringen se på muligheten for en offensiv mot skatteparadiser nå, fordi de undergraver sanksjonene?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Dette er det veldig stor oppmerksomhet om, fordi det er oligarkene som har gitt Putin økonomiske bidrag og har vært en del av hans maktbase, kan man si. Vi ser at disse sanksjonene treffer dem aller hardest, og det har også vært hensikten. Jeg mener at det kanskje er økt forståelse blant veldig mange andre land for å se på skatteparadiser i denne sammenhengen.

Norge har vært mer offensive enn andre land, nettopp fordi skatteparadiser undergraver skattesystemet i land hvor det er enda større behov enn i Norge for å bygge velferden. Jeg er mer optimistisk med tanke på samarbeid med andre land om dette nå. Bare se på det som var reaksjonen til bl.a. Storbritannia – de gikk veldig, veldig hardt imot oligarkene. I land hvor de har hatt folk som har plassert pengene sine der, er det veldig stort fokus på dette. Jeg er faktisk mer optimistisk med tanke på å innføre ordninger, fordi vi alle er avhengig av å ramme en økonomisk elite som undergraver folks rettigheter og bidrar til en krig.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg er også optimistisk for at det nå går an å få med land som har strittet imot, på mer effektive grep mot skatteparadisene. Det må til for at sanksjonene skal være effektive nok når vi ser hvor mye russisk rikdom som er syltet ned i disse landene. En annen del av det å gå etter den russiske eliten, er jo å se på olje- og gasselskapene, deres makt, og hva Norge og Europa kan gjøre der.

Et siste innspill til utenriksministeren, som jeg gjerne vil at hun sier noen ord om, går på at jeg tror vi alle er dypt imponert over motet til de russerne som våger, tross harde represalier, å vise sin motstand mot krigen. En bekymring nå er at det er svært mange arresterte. Vi vet lite om hva som skjer med dem. Frie medier slås ned på. Vi støtter lukkingen av luftrommet, men en konsekvens vi likevel må være klar over, er at det er vanskelig for folk med et annet syn å komme seg ut av Russland.

Følger regjeringen med på situasjonen for demonstranter og dissidenter, og er det noe Norge kan gjøre?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Svaret på det er ja. Vi har sett en god del protester, og det er grunn til å tro at disse vil øke. Når de øker, vil det trolig bli satt inn enda hardere tiltak fra myndighetenes side, og rommet for ytringsfrihet innskrenkes ytterligere. Dette har vært en utvikling over lang tid i Russland. Derfor har vi vært opptatt av at vi ikke vil ramme folk-til-folk-samarbeidet. Det er et godt mål, men det er klart at det i praksis er vanskeligere enn før.

Vi har sett at en del av de frivillige organisasjonene som har hatt samarbeidspartnere på norsk side, i økende grad har blitt kontrollert fra Moskva. Det vi har vært opptatt av nå, er å ikke sette disse aktivistenes liv i fare, men vi følger veldig godt med på hvilket budskap de formidler ut. Jeg vet det er veldig mange som også snakker med russiske venner nå og får mye informasjon. Vi skal gjøre det vi kan for å styrke sivilsamfunnets stemme i Russland.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Lars Haltbrekken.

Lars Haltbrekken (SV) []: Mitt oppfølgingsspørsmål går til olje- og energiministeren.

Fornybar energi er frihetsenergi. Det konstaterte Tysklands finansminister Christian Lindner da den tyske regjeringen på søndag gjennomførte et historisk skifte i sin politikk. Det merkes nå også tydelig når vi ser avhengigheten av en russisk, aggressiv stats gassrørledning, som Europa er avhengig av. Å erstatte all gass med fornybar energi vil ta tid, men å redusere forbruket kan gå fortere. En rask måte å senke avhengigheten på er å bidra til en massiv satsing på energieffektivisering av bygninger i Europa. Glava, varmepumper og solceller er mye mer effektivt og raskere tilgjengelig enn satsing på gass her på sokkelen. Har regjeringen noen planer for å støtte Europa til å bli mindre avhengig av gass og for å øke satsingen på energieffektivisering framover?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Dette har jeg hatt samtaler om med mine europeiske kolleger de siste dagene og ukene – også med EU-kommisjonen – knyttet til at Europa nå har et sterkt behov for levering av gass, men ikke minst for å forsere utbygging av fornybar energi, og energieffektivisering er en viktig del av det. For noen deler av Europa handler det også om at man må skifte hele systemer fra gass til elektriske rørledninger inn i husene for å kunne benytte seg av slik energi.

Jeg tenker at dette er et veldig godt innspill om hvordan vi kan samarbeide med Europa for å få til enøk. Vi tenker også å legge fram en plan her i Norge – slik vi har vedtatt i budsjettet sammen med SV – for energieffektivisering i norske bygg, og tenker at dette kan vi ta med inn i det internasjonale samarbeidet.

Presidenten: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret. Denne vinteren har også vist oss at det er veldig dyrt å være avhengig av gass når tilførselen svikter, som den nå har gjort. Det har gitt skyhøye priser for alle. Samtidig har vi sett at den norske regjeringen i vinter har brukt mye tid på å lobbe for at EU satser mer på gass framover, bl.a. gjennom å jobbe for at gass skal ses på som en miljøvennlig energikilde i EU.

Spørsmålet mitt er om regjeringen i lys av krisen i Ukraina og Europas sårbarhet når de er såpass avhengig av gass, vil legge om sin politikk for Europa, og i stedet for å lobbe for økt avhengighet av gass nå vil jobbe for at man skal satse mer på fornybar energi og energieffektivisering?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg tenker det er litt viktig at vi har to tanker i hodet på en gang, rett og slett fordi slik jeg vurderer det, er gass en viktig del også av energitransformasjonen som skal skje i Europa. I dag erstatter den en god del av mye mer forurensende kullkraft. Det siste jeg ønsker, er at vi ser en oppblomstring der man starter opp igjen kullkraftverkene. Jeg mener at vi må kunne gjøre begge deler, og med CO2-fangst og -lagring og med reduksjoner i utslippene på sokkelen leverer Norge i dag gass med lave utslipp – og det kommer vi til å fortsette å gjøre.

Og jeg mener at det er helt riktig – og jeg synes det var gode innspill som jeg tar med meg –at energieffektivisering også skal være en del av dette, og vi jobber tett med våre europeiske samarbeidspartnere om å bygge opp ny fornybar energi. Det er jo det som er viktig her, å erstatte etterspørselen etter fossil energi med fornybar energi.

Presidenten: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Her hjemme har vi sett at på norsk sokkel er det flere russiske eierinteresser i de ulike selskapene som opererer der. Det er selskaper som er enten helt eller delvis eid av bl.a. den russiske eliten og russiske oligarker. Spørsmålet mitt er om regjeringen nå vil se på muligheter for å kaste disse selskapene ut fra norsk sokkel.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er i dag ingen russiske selskaper som har aktivitet i utvinningstillatelser på norsk sokkel. Alle tillatelser der russiske selskaper – da RN Nordic og LUKoil – har hatt andeler, er besluttet tilbakelevert av rettighetshaverne, og selskapene har heller ikke fått tilbud om tildeling av nye utvinningstillatelser i forbindelse med TFO 2021. Departementet har ingen søknader om areal fra selskapene til behandling. Slik situasjonen er nå, med den russiske invasjonen i Ukraina, er det uaktuelt å la russiske selskaper bli rettighetshavere på norsk sokkel.

Det norske selskapet Wintershall Dea Norge er et heleid datterselskap til det tyske Wintershall Dea-konsernet, og det er i dette tyske selskapet en av de russiske oligarkene som er rammet av EUs omfattende sanksjonspakker, har en minoritetseierandel. Vi jobber nå med å iverksette nødvendige oppfølgingsskritt for å gjennomføre de tiltakene som Norge har sluttet seg til sammen med EU. Dette arbeider vi med.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Russlands invasjon av Ukraina er et grovt folkerettsbrudd som vi alle står sammen om å fordømme. Rødt ønsker kraftfulle sanksjoner mot Putin og oligarkene rundt ham og mener at Norge også må gå foran for å stille Putin rettslig til ansvar for angrepet på Ukraina. FN-paktens forbud mot angrepskrig er krystallklart – det som har manglet, er vilje til å håndheve forbudet. Men i 2018 ble det aktivert et tillegg til Roma-vedtektene som gir Den internasjonale straffedomstolen jurisdiksjon til å dømme statsledere for folkerettsstridig angrepskrig. Flere østeuropeiske land som frykter russisk aggresjon, har ratifisert det tillegget.

I dag har Rødt på nytt foreslått at Norge ratifiserer tillegget til Roma-vedtektene og får en tilsvarende bestemmelse innlemmet i den norske straffeloven. Gjør vi det, åpnes muligheten for at Norge kan utstede en internasjonal arrestordre mot Putin for å få ham dømt for den folkerettsstridige invasjonen av Ukraina – hvis loven trer i kraft mens det russiske angrepet eller okkupasjonen fortsatt pågår. Så må selvsagt etterforskning og rettssak være uavhengig, men det er ingen hemmelighet at mange – også Rødt – ønsker å se Putin bak lås og slå for angrepet på Ukraina.

Mitt spørsmål er: Vil regjeringen nå støtte forslaget om ratifikasjon og lovendring, som den internasjonale juristkommisjonen har anbefalt, slik at Norge kan gi en arrestordre mot Putin og samtidig styrke Norges nasjonale og internasjonale rettsvern mot angrep fra fremmede makter?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Som representanten sa, var dette det forslaget som Rødt leverte ved møtestart. Når jeg får den typen forslag fra Stortinget, får alltid representantens parti et langt svar som er en mer grundig gjennomgang av de ulike aspektene ved et slikt forslag. Det har vel aldri vært sånn at et forslag er blitt levert om morgenen, og at en minister står ti minutter etterpå og sier ja eller nei, og sånn er det heller ikke denne gangen. Så vi får avvente en diskusjon om dette.

Bjørnar Moxnes (R) []: Da har jeg en god nyhet. Dette foreslo vi også i 2020. Det var til grundig behandling i Stortinget, og Arbeiderpartiet tok stilling til forslaget, som altså er identisk med vårt forslag i 2022. Det interessante er at Danmark den gang var veldig tydelig på hvorfor de ikke ville ratifisere avtalen som foreslått. Det var nemlig at de ønsket å selv ha muligheten til å kunne gå til krig uten FN-mandat. Det er jo også derfor stormaktene Russland og USA stritter imot å ratifisere avtalen.

Hvis regjeringen skulle si nei til å styrke Norges rettsvern mot angrep, og også er med på å blokkere for norsk bidrag til å få etterforsket og dømt Putin for angrepskrig, er det fordi den norske regjeringen ønsker å ha samme handlingsrom som den danske regjeringen, som eksplisitt sa at de vil ha muligheten til å selv kunne gå til angrepskrig uten FN-mandat i framtiden?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det var jo veldig mange og omfattende spørsmål på én gang. For det første har det vært viktig for Norge å ha folkerettslig grunnlag for de militære operasjonene vi har deltatt i, og i disse spørsmålene har det ofte vært grunnleggende uenighet mellom Arbeiderpartiet og Rødt. Ta f.eks. spørsmålet om kurdernes kamp mot ISIL, som av Rødt har blitt karakterisert som at ja, de støtter kurdernes kamp, men de ville ikke være med og støtte at norske soldater skulle delta i denne kampen. Dette er ett av flere ulikhetspunkter i sikkerhetspolitikken mellom Rødt og Arbeiderpartiet. Jeg deler heller ikke den relative tilnærmingen som Moxnes har som grunnleggende premiss i sikkerhetspolitikken, at her er det to stormakter som man nærmest sidestiller, USA og Russland, og så skal Norge ta et annet standpunkt enn disse. Her skiller vi oss ganske grunnleggende.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Den grunnleggende forskjellen er at Rødt er mot angrepskrig uansett hvem som gjennomfører det, også om det skulle være våre allierte som står for det. Nå er situasjonen at Russland grovt krenker folkeretten, grovt invaderer Ukraina, og må fordømmes på det sterkeste og må også møte sanksjoner for dette. Men vi må også samtidig gjøre det vi kan for å sørge for at de ansvarlige makthavere for angrepskrig kan etterforskes og kan dømmes for denne grove forbrytelsen.

Dette har vært et kjent forslag i mange år, diskutert i Stortinget i flere runder, godt kjent for Arbeiderpartiet, skulle jeg tro, og ratifisert av en rekke andre land, også i Øst-Europa, som har fryktet russisk aggresjon. Så det er jo oppsiktsvekkende hvis ikke utenriksministeren kjenner forslaget og kan gi et slags syn på dette forslaget i Stortinget i dag.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg tror ikke at det er om vi ville si at dette forslaget er godt eller ikke, som ville avgjort hvordan Russland nå opptrer. Jeg tror ikke det er sånn at hvis Norge hadde sagt at vi ville gå inn for dette, hadde det vært en annen situasjon i Russland. Jeg tror også representanten skal være ganske ydmyk på akkurat det. Hvis vi hadde gått inn for det forslaget som Rødt leverte i starten her, hadde vi ikke vært i den situasjonen – det er ikke slik verden er. Jeg skal selvfølgelig vurdere alle forslag og se på dem nøye og grundig, men problemet i folkeretten i dag er jo ikke mangel på bestemmelser; problemet er at de ikke følges. Problemet er at det ofte ikke settes makt bak kravene, og problemet er at det ofte er manglende vilje til å følge opp. Det er ikke mangel på internasjonale regler. Det er mangel på vilje til å følge dem.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg tror vel verken Rødt eller andre tror at ratifikasjon av tillegget ville ha stanset invasjonen av Ukraina – det var ikke det som egentlig var spørsmålet. Men det er jo interessant hvis regjeringen blokkerer for ratifikasjon av et tillegg som skal gjøre det mulig både å etterforske og straffe ledere som er ansvarlige for angrepskrig, fordi man ikke tror det ville ha stanset Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina.

Det har også vært et ønske fra en rekke østeuropeiske land og mange andre – også fra den internasjonale juristkommisjonen – at man skal ratifisere tillegget. Så kan man naturligvis la det beste bli det godes fiende, men det er underlig hvis vi har en regjering som støtter opp om FN-paktens forbud mot angrepskrig – som er krystallklart – men ikke samtidig ønsker å ta inn et tillegg i norsk lovgivning som vil gjøre det mulig for oss både å kunne etterforske og pådømme andre statsledere for å bryte forbudet. Det synes jeg er en merkelig logikk.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg noterer meg det som et synspunkt. Så tror jeg ikke det hadde endret situasjonen i Ukraina akkurat nå, men at det er ulikt syn på hva dette med angrepskrig innebærer, er vel ganske grunnleggende mellom våre to partier. Straks Norge deltar i en militær operasjon, nærmest uansett hvor det er, er Rødt motstander av det. Det vil alltid være en stor grad av dilemmaer knyttet til å delta i internasjonale operasjoner, men til det å si prinsipielt nei, som Rødt gjør, eller å kalle alt angrepskrig, som Rødt gjør: Der er vi uenige.

Jeg er også uenig i den relativiseringen som Rødt legger til grunn her. Det er ikke mangel på regler, det er mangel på oppfølging av internasjonale folkerettsregler som er det grunnleggende problemet i det internasjonale samfunnet i dag.

Presidenten: Ine Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Det spørsmålet representanten Moxnes stilte, er et veldig komplisert spørsmål, der bl.a. spørsmålet om politisering av domstolene har vært et tilbakevendende tema. Det er også årsaken til at Norge har vært skeptisk i de forhandlingene som har vært, både i Kampala og for så vidt også knyttet til ratifikasjonen. Det er et stort spørsmål å ta stilling til, og jeg tror også det er fornuftig å ha en bred gjennomgang av det, slik det også ble gjort i forbindelse med dette representantforslaget.

Men mitt spørsmål gjelder også videre knyttet til det å kunne straffe og det å kunne markere motstanden mot krigen, og det gjelder sanksjonene. Det er veldig sannsynlig at opptil flere russiske aktører vil gjøre det de kan for å forsøke å omgå sanksjonene. Det kan være gjennom f.eks. kompliserte selskapsstrukturer, det kan være skallselskaper, skatteparadiser, stråmenn og kryptovaluta, for å nevne noe. Mitt spørsmål er hvordan norske myndigheter vil jobbe mot omgåelse av sanksjonene, gjerne sammen med andre land.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Nå peker representanten på en grunnleggende utfordring, for når det gjelder det internasjonale kapitalmarkedet, vil det ofte være vanskelig å avdekke hvem som er eier av selskapene, og derfor vil det nok være en dynamikk i disse sanksjonene underveis, fordi vi har et helt klart mål om å ramme oligarkene, ramme de beslutningstakerne som har vært med på dette maskineriet, og ramme en del politikere. Da vil det alltid være slik at det opprettes selskaper som vil komme unna. Disse sanksjonene rammer russisk elite helt grunnleggende, og noen forsøker jo å komme fra det. Men det vil være en dynamikk, og også på dette området er det helt grunnleggende å ha god kommunikasjon med de europeiske kollegaene. Det er en dynamikk i disse sanksjonene som utvikler seg nærmest fra time til time, og som også gjenspeiler de samtalene jeg har med mine kollegaer hver eneste dag.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Den viktigste kampen for frihet og demokrati nå står i Ukraina, og vi må støtte ukrainere i deres kamp. Vi gjør det med våpen, vi gjør det med materiell.

Vi har jo et ansvar også innenfor FN, dette med ansvar for å beskytte. Nå skal jeg ikke gå inn på forslaget fra Rødt, det skal vi ta når det kommer, men vi har ansvar for å beskytte, altså «responsibility to protect». Spørsmålet mitt til statsråden blir da: Er hun bevisst på at det kan oppstå situasjoner igjen hvor man må beskytte, også militært? Og det er viktig at vi ikke setter oss i en posisjon der dette kan stoppes med et veto i FN av f.eks. Russland.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Ja, det er jeg klar over. Vi har vært i lignende situasjoner i historien tidligere. Det er alltid mange dilemmaer knyttet til dette. FN-mandat er grunnleggende for Norge, men vi har også foretatt andre handlinger, bl.a. for å hindre folkemord.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Nikolai Astrup (H) []: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Krigen i Ukraina er brutal og har store konsekvenser, først og fremst på det menneskelige plan, men den har også konsekvenser for energimarkedene i Europa og i Norge. Flere land melder nå om forsert satsing på fornybar energi som en følge av den situasjonen vi ser. I dag morges kunne vi lese at prisene på gass i Europa nå er på det høyeste noensinne. Vi nærmer oss altså en pris på 200 euro per MW, mens den vanlige prisen de siste ti–tolv årene har ligget på rundt 20 euro per MW. Det sier noe om hvilken ekstraordinær situasjon vi står i.

Så mitt spørsmål er egentlig: Hvilke vurderinger har statsråden og Olje- og energidepartementet gjort rundt hvilke konsekvenser dette får for energimarkedene i Europa og i Norge og for kraftmarkedet i Norge? Vi har jo allerede hatt en krevende situasjon i kraftmarkedet i Norge, dog ikke så krevende som i resten av Europa. Hvilke konsekvenser får situasjonen i Ukraina for norsk energi- og kraftpolitikk i tiden fremover?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er, som det ble sagt, en brutal krig, og de rapportene vi får derfra, gjør sterkt inntrykk. Det rammer Ukrainas innbyggere veldig hardt. Så er representanten inne på at dette også rammer energimarkedet. Det er til dels også en villet politikk, nettopp fordi sanksjonene som vi er blitt enige om, også rammer energimarkedet som sådant.

Når det gjelder vurderingene, er det ingen tvil om at det viktigste vi kan gjøre for å holde prisene nede, ettersom de er styrt av gassprisene, som nå er høye, er å satse mer på fornybar energi. Jeg har gode samtaler med kollegaene i Europa om hvordan vi skal gjøre det, men det er klart at de fortsatt er ganske avhengig av gass. Som jeg har sagt tidligere, er vår viktigste rolle der å være en stabil bidragsyter til markedet for gass.

Vi har en offensiv holdning i Norge når det gjelder bl.a. havvind. Vi mener at det er en av de viktige tingene vi kan gjøre for å få masse ny energi på norsk sokkel, fornybar energi. Der har vi nå gitt et oppdrag om å finne nye områder i tillegg til Sørlige Nordsjø og Utsira Nord. Så må vi se på hvordan vi kan starte opp en konsesjonsbehandling knyttet til vindkraft. Der har vi formuleringer, som Stortinget har sluttet seg til, om lokal forankring, og vi jobber med det. Vi skal også se på oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

Så må vi jobbe sammen med Europa for å hjelpe dem også til å ha et helhetlig syn på dette.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg tror det kunne være fornuftig om olje- og energiministeren på et senere tidspunkt kommer tilbake til Stortinget og gir en bredere redegjørelse for hvilke konsekvenser dette kan få, hvis – slik det ser ut nå – krigen vedvarer over lang tid. Det er ikke gitt at dette er over på kort tid. Uansett vil sanksjonsregimet være på plass, men det kan også hende at krigshandlingene i Ukraina vil vedvare over lang tid, og at det kan få store konsekvenser for energimarkedene i Norge og i Europa, først og fremst.

Men jeg er glad for at statsråden trekker frem havvind og potensialet der. Vil det nå være aktuelt, i lys av den situasjonen som nå er, å forsere utbyggingen og utlysningen av fase to på Sørlige Nordsjø II, som er det prosjektet som har kommet lengst, og som er nærmest å realiseres? Kan vi i tillegg forvente at Utsira Nord blir forsert som følge av den situasjonen vi står i nå?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Vi jobber så raskt vi kan med havvind på norsk sokkel og Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, og har utlyst disse områdene. Hvordan de skal se ut, er nå ute på høring. Så vi kommer tilbake til det, og jeg vil gjøre alt jeg kan for at vi kommer raskt i gang, og at vi også kan bygge ut mer enn de områdene som ligger der.

Så har jeg lyst til å kommentere at det er vanskelig å spå hvordan dette kommer til å slå ut i markedene framover. Men jeg har lyst til å være veldig tydelig på at regjeringen har stilt opp også for vanlige folk her hjemme, med strømstøtteordningen, og jeg vil være tydelig på at vi skal fortsette å stille opp i tiden framover også. Det er litt for tidlig å konkludere endelig på hva slags konsekvenser sanksjonene og Russlands invasjon i Ukraina har for gassprisen, men jeg kommer gjerne tilbake for å snakke mer om det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup (H) []: Vi er enige om at havvind kan bli en viktig brikke i dette, vi er enige om at norsk gass er viktig, og vi må fortsette å holde trykket oppe på det, og det har vært mange runder på det tidligere i dag. Vi er også enige om, tror jeg, at i det korte bildet kan ikke europeere fyre opp sine gasskomfyrer med varmepumper. De må også ha gassleveranser. Men noe av det vi kan bidra med, er mer havvind. Tilleggsmeldingen til energimeldingen er fortsatt ikke lagt frem, og det er dermed ikke for sent for regjeringen å fastslå nå, i tilleggsmeldingen, at fase to av Sørlige Nordsjø II skal bygges ut med hybridkabler, og at vi kan komme i gang også med den prosessen. Så mitt spørsmål er: Er det uaktuelt for regjeringen, eller er det noe regjeringen nå vil vurdere i lys av at situasjonen er helt annerledes enn den var da regjeringens medlemmer sto på Vippetangen og la frem satsingen på havvind tidligere i vinter? Og vil det være aktuelt for regjeringen å videreføre strømstøtteordningen, i lys av at vi kan forvente svært høye strømpriser fremover?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det som er veldig viktig for meg å presisere, er at det er første fase av de 1 500 MW vi har sagt at vi ønsker i en radial til Norge. Så har Olje- og energidepartementet, ved meg, sendt et oppdrag til NVE om å vurdere dette. Det er akkurat det samme som den forrige regjeringen varslet i stortingsmeldingen Energi til arbeid, som ble lagt fram i juni, at dette må utredes, og det har vi gjort. Det kommer vi tilbake til, og det vil bli omtalt også i energimeldingen. Men det oppdraget, sammen med det å identifisere nye områder, er sendt til NVE. Så det er på gang.

Presidenten: Ove Trellevik – til oppfølgingsspørsmål.

Ove Trellevik (H) []: Som følgje av krigen i Ukraina planlegg EU no for at 40 pst. av gassen dei importerer frå Russland, ikkje kjem. EU-kommisjonen har òg peikt på naturgass som ei viktig kjelde til energiomstillinga som Europa skal igjennom for å nå klimamåla. I tillegg vert det sjølvsagt satsa veldig sterkt på fornybar energi. Noreg burde hatt ein strategi for å bidra meir til forsyningstryggleiken når det gjeld både gass og havvindenergi til EU. Men det ser ut som det er litt ulik strategi. Gassrør til kontinentet er heilt ok, men hybridkablar skaper veldig stor debatt i regjeringa. Men kvifor er det ein slik stor og fundamental forskjell i strategi på desse områda når EU etterspør begge delar?

Marte Mjøs Persen (A) []: I 2021 sto russisk gass for om lag 32 pst. av EUs og Storbritannias gassforbruk. Som jeg nettopp har gjort rede for, har regjeringen gitt NVE i oppdrag å utrede hvilken nettløsning som skal benyttes for de neste 1 500 MW på Sørlige Nordsjø II. Etter at NVE har utredet virkningene for kraftsystemet med ulike tilknytningsløsninger for havvind, skal vi ta stilling til dette. Vi ønsker ikke å stoppe på 3 000 MW på Sørlige Nordsjø II; vi vil ha jevnlig åpning av nye arealer framover. Derfor er en grundig utredning av nettet til havs viktig. Vi må ha planer for nødvendig kapasitet, slik at aktørene også vet hva de har å forholde seg til. Vi er opptatt av å samarbeide. Også den forrige regjeringen pekte på at vi må utrede virkningene av dette, og det er det arbeidet vi har startet. Så skal vi ta stilling til det når vi har fått utredningene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg har gleda av å ønskje samferdselsministeren velkommen til spørjetimen.

Samferdselsministeren har på eit skriftleg spørsmål, nr. 1241, frå Terje Halleland frå Framstegspartiet svart med ei oversikt over vegprosjekta som er omtala i NTP 2022–2033, og dessutan vegprosjekt som er omtala i merknader i Innst. 653 S for 2020–2021, med oppstart i første planperiode. Samferdselsministeren har gjort greie for kva Statens vegvesen har lagt inn i gjennomføringsplanen sin for perioden frå 2022 og utover, noko som syner at Statens vegvesen ikkje har teke inn over seg at Stortingets fleirtal ønskjer følgjande prosjekt starta opp tidleg i første planperiode. Det gjeld rv. 282 Holmenbrua, rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger, E34 Bakka–Solheim, E14 Stjørdal–Storlien, E39 Vågsbotn–Klauvaneset, rv. 13 Vikafjellet og E16 Fagernes sør–Hande. Stiller samferdselministeren seg bak det Statens vegvesen har lagt opp til i framlegget sitt til handlingsprogram?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er viktig å merke seg at det Statens vegvesen har lagt fram, er deres gjennomføringsplan. Det er deres fortolkning av Stortingets behandling av Nasjonal transportplan. Det er riktig som representanten Sve sier nå, det var i tillegg en rekke strekninger som hadde flertall bak seg i Stortinget. Det som det også er verdt å merke seg, er at det ikke var et samlet flertall om hvordan man skulle finansiere disse prosjektene. Men det jeg nylig har skrevet til komiteen, på forespørsel, er at vi ønsker nå – i lys av det oppdraget Stortinget har gitt oss om at vi skal gå igjennom veinormer og hvordan vi skal utvikle veier – også å se på hele porteføljen. Det vil si at jeg vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de prosjektene som det var flertallsmerknader for.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eit stort fleirtal i Stortinget har vore veldig tydeleg på desse åtte prosjekta. Dette er gryteklare prosjekt der det er meir enn klart til å kunne setje full gass når det gjeld planlegging. Det er det partiet til statsråden, Arbeidarpartiet, også har sagt i Stortinget. Så spørsmålet mitt vidare er: Stiller eigentleg statsråden seg bak standpunktet til sitt eige parti i Stortinget, eller er det Statens vegvesen som på ein måte styrer regjeringa no, og som styrer korleis utviklinga skal vere? For det er veldig spesielt at ei så klar og tydeleg bestilling frå Stortinget ikkje vert gjennomført av Statens vegvesen. Dette er viktige vegprosjekt som har eit breitt fleirtal bak seg. Så stiller statsråden seg bak sitt eige parti, eller er det Statens vegvesen som styrer?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har jo akkurat sagt at vi kommer til å ta hele den porteføljen, altså det som det var flertallsmerknader bak, med inn i en vurdering og komme tilbake til Stortinget om hvordan vi skal håndtere disse prosjektene. Så må jeg gjenta at det ikke var en samlet finansiering av alle de prosjektene. Men jeg er enig i at her er det veldig mange viktige prosjekter. Noen av disse prosjektene har også Statens vegvesen pekt på som planleggingsprosjekter for den neste fasen. Så vi kommer tilbake til Stortinget med det på egnet måte.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trond Helleland (H) []: Det var helt riktig at samferdselsministeren ble stående, det er hyggelig å se ham i den muntlige spørretimen.

Vi går litt videre der Frank Edvard Sve sluttet, for samferdselsministeren sier at det var litt ulik finansiering av NTP-en mellom de ulike partiene. Det er riktig: Arbeiderpartiet og Senterpartiet la til ekstra milliarder på planrammen og var veldig ivrig etter å få inn flere prosjekter. Det ble listet opp ti–tolv prosjekter, men det var seks prosjekter som det var hovedenighet om skulle inn. Så har samferdselsministeren så langt svart at Vegvesenet har pekt på noe annet, og at de nå skal gå gjennom porteføljen.

Så det jeg egentlig er lurer litt på, er: Er det nå slik at etatene på en måte styrer samferdselsministeren, eller er det han som styrer etatene? Det virker også å være slik i andre spørsmål: Det henvises til Avinor når det skal fattes viktige beslutninger om flyplasser, for jernbane vises det til hva etatene har svart, osv. Så er det slik at statsråden har abdisert og overlatt til etatene å utforme samferdselspolitikken?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg står jo her, så jeg har neppe abdisert.

Det er slik at Stortinget, etter forslag fra den foregående regjeringen, har nærmet seg det vi kaller porteføljestyring. Det vil si at man gjennom den måten å tenke på gir både Statens vegvesen og Bane NOR en større grad av frihet, i den forstand at det skal jobbes med porteføljer. Det er fordi historien har vært slik at vi har hatt en rekke uheldige eksempler på kostnadssprekker og prosjekter som man har slitt med å gjennomføre. Derfor har porteføljestyringsverktøyet kommet opp og fram. Det betyr at etatene har større grad av frihet til å prioritere innenfor den totalporteføljen som Stortinget har sluttet seg til i sammenheng med Nasjonal transportplan.

Så vil det være – som det alltid er – slik at storting og regjering prioriterer gjennom at de store prosjektene blir lagt fram for Stortinget til behandling, med kostnadsrammer og det hele, og så gjør Stortinget vedtak på ordinær måte.

Trond Helleland (H) []: Takk for det svaret. Jeg kan ta et konkret eksempel. Statsråden er nettopp blitt spurt av SV om framdriften på et kjent prosjekt for noen av oss, Ringeriksbanen. Der svarer statsråden at oppstart vil skje i 2024 – tidligst – eller i 2025. Den 9. september sa herværende stortingspresident, Masud Gharahkhani:

«Fra Arbeiderpartiets side er vi krystallklare på at det skal bli igangsetting av arbeidet med Ringeriksbanen i 2022. Vi er den beste garantisten for en rask oppstart.»

Det virker som om valgløftene er glemt, at NTPs flertallsmerknad om å følge oppsatt framdriftsplan er parkert, og at hele NTP nå er i glideflukt vekk fra Stortingets vedtak. Hva har skjedd? Er samferdsel nedprioritert, eller er kostnadene ved å reversere jernbanereformen blitt så store at det vil bety utsettelse av viktige jernbaneprosjekter?

Presidenten: Da er stortingspresidenten spent på svaret. (Munterhet i salen.)

Statsråd Nygård – vær så god.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er nå slik at når det gjelder Ringeriksbanen og FRE16-prosjektet, har den foregående regjeringen gitt det prosjektet til Nye Veier, og en del av det mandatet og den avtalen er at man skal gå gjennom og optimalisere prosjektene for å redusere kostnader og få opp nytte. Det jobber man videre etter.

I sammenheng med Nasjonal transportplan har det vært merknader om at man ikke ønsker at det skal forsinke prosessen, men fra min side er det heller ikke noe annet å melde om framdriften enn at det er 2024 Stortinget på det tidspunktet hadde som mulig oppstart av Ringeriksbanen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Erlend Larsen.

Erlend Larsen (H) []: Det kan virke som den nye regjeringen forlater Nasjonal transportplan på flere områder enn de eksemplene representanten Helleland nettopp nevnte. I Bodø er det en forventning til at det bygges en ny flyplass, slik at det frigjøres arealer til nødvendig byutvikling. Jeg forstår at to år med korona har svekket Avinors muligheter til å gjennomføre investeringer, men dette handler om mer enn Avinors evne til å bidra. Dette handler om samfunnsutvikling, ikke minst som følge av Forsvarets uttrekning fra Bodø.

Da må regjeringen mene noe, og hva de mener om ny flyplass i Bodø, framstår som svært uklart. I januar meddelte Avinor at ny flyplass er utsatt til 2029. Litt senere, i en tale i Tromsø, sa statsminister Støre at de skal holde tidsplanen med 2027. Denne tidsplanen har ikke blitt bekreftet av verken statsminister eller samferdselsminister, ei heller i svar på et skriftlig spørsmål jeg sendte statsråden nylig.

Kan statsråden svare ja eller nei på om regjeringen har en plan for å ferdigstille ny flyplass i Bodø i 2027?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg først si at vi er enig i at «Ny by – ny flyplass» er et viktig tiltak for Bodø og for regionen, og vi er veldig klar over at Stortinget har fattet et vedtak om at man skal gå videre med det prosjektet. Det er også viktig å merke seg at i det beslutningsgrunnlaget og det Stortinget da tok stilling til, var det veldig klargjort at det var Avinor som skulle ta den endelige beslutningen. Det var tydelig for alle, vil jeg tro. Det bør i hvert fall være tydelig for dem som la fram det budsjettforslaget, altså den foregående regjeringen, og vi gjorde ikke endringer på det punktet.

Det er ganske riktig ingen hemmelighet at Avinors økonomi blir stresset og er stresset av pandemien. Det tror jeg alle tar inn over seg. Det betyr at Avinor har valgt å utsette en rekke prosjekter, deriblant dette. Så har vi sagt fra vår side at vi ønsker å ha dialog med Avinor og følge den situasjonen tett, og vi vil selvfølgelig se på hvordan vi kan få videreført dette prosjektet på en god og planlagt måte.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel