Stortinget - Møte tirsdag den 1. mars 2022

Dato: 01.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 160 S (2021–2022), jf. Dokument 8:45 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [16:31:22]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Henrik Asheim, Anna Molberg, Margret Hagerup, Dag-Inge Ulstein, Sveinung Rotevatn og Abid Raja om en opptrappingsplan for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) (Innst. 160 S (2021–2022), jf. Dokument 8:45 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Eivind Drivenes (Sp) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for et godt arbeid. VTA-arbeidsplasser – varig tilrettelagte arbeidsplasser – i skjermet eller ordinær virksomhet er en viktig del av norsk arbeidsliv. Mange mennesker som har uføretrygd, har fått verdighet i livet med VTA-plasser. I mange tilfeller er det de som sitter nederst ved bordet, som har fått dette tilbudet – det å ha en jobb å gå til, føle seg nyttig, være med på å skape noe og ikke minst det å ha et fellesskap i lunsjen, noen å dele livets opplevelser med. VTA kom som et resultat av HVPU-reformen for noen tiår siden. Det å kunne gi denne delen av befolkningen jobb og et innholdsrikt liv gir mening med det å ha verv som politiker.

I de senere årene har det blitt et økt antall VTA-plasser, og det er bra. Det denne saken dreier seg om, er hvor fort antallet VTA-plasser skal øke, og hvordan oppfølgingen skal skje for dem som er ute i ordinære virksomheter. Skal den oppfølgingen skje via de ordinære kanalene innenfor Nav og alle arbeidsmarkedsbedriftene, eller er det andre måter å gjøre det på? Helt Med, en stiftelse som jobber med tilrettelegging og oppfølging innenfor de ordinære virksomhetene, er et av forslagene.

I forrige uke besøkte jeg en arbeidsmarkedsbedrift i Tvedestrand i gamle Aust-Agder – Lisand, en interkommunal bedrift i østre Agder. Der hadde jeg gleden av å se og oppleve de fantastiske menneskene som jobber i den bedriften med bl.a. å veve arbeidskluter og oppvaskkluter. Den gleden og stoltheten jeg så over de arbeidsoperasjonene de utførte, og den stoltheten av å gjøre et håndverk, ser vi kanskje ikke så mange andre plasser enn i den typen bedrifter. Jeg vil si det er unikt i arbeidslivet.

Da jeg etterpå hadde samtale med arbeidsveilederne i Lisand, sa de at de kan gjøre akkurat den samme jobben som Helt Med – og de gjør det for så vidt for Helt Med mange plasser i landet – men de må bli satt i stand til det og få muligheten til det gjennom Nav.

Komiteen er enstemmig på at det er viktig at Nav-veiledere er godt involvert i oppfølgingen av deltakerne i VTA i ordinære virksomheter, og ikke bare ved oppstart. Det er viktig at VTA-deltakere som ønsker å arbeide i ordinær virksomhet, får god oppfølging.

Det er små variasjoner mellom forslagene i dag. Vi i det som ser ut til å bli mindretallet, ønsker nok en litt mer utfyllende grunn for og dokumentasjon på det vi gjør, for det er tross alt kanskje noen av de svakeste i samfunnet vi skal hjelpe. Vi er opptatt av at vi skal få et godt tilbud til dem som trenger det i VTA.

Tuva Moflag (A) []: I Hurdalsplattformen slår vi fast at alle som kan og vil jobbe, skal få muligheten til det. I vårt mål om full sysselsetting ligger det muligheter, men det ligger også ansvar. Regjeringen legger arbeidslinjen til grunn i velferds- og arbeidspolitikken, og det er fordi arbeid og velferd henger sammen, både for enkeltmennesket og for samfunnet. Dette forplikter også fellesskapet til å stille opp med aktive tiltak for å hjelpe folk ut i arbeid. Folk med nedsatt funksjonsevne og helsemessige utfordringer skal møte et arbeidsliv som er åpent og inkluderende. I Hurdalsplattformen sier vi at vi skal styrke flere ordninger for å få folk i arbeid, herunder varig tilrettelagte arbeidsplasser, og gjøre dem tilgjengelig for flere, noe vi også viste gjennom det første budsjettet som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la fram i høst.

Regjeringspartienes medlemmer støtter intensjonene i forslagene som er lagt fram, og som er til behandling her i dag, men vi mener at det er elementer i ordlyden som er problematisk. Vi fremmer derfor to løse forslag i denne saken. De forslagene fremmes på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I det første forslaget ber vi regjeringen utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser i skjermet og ordinær virksomhet og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte. I det andre forslaget ber vi regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, inspirert av eksempelvis Helt Med, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Tilrettelagt oppfølging av personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter.

Det er to årsaker til at vi her foreslår alternative formuleringer til det som ligger i innstillingen. For det første ønsker vi å legge opp til en grundigere prosess enn det man rekker i den tiden man har til rådighet fram til statsbudsjettet for 2023 presenteres. For det andre er vi litt bekymret for at en setning som låser det til et omfang av oppfølging tilsvarende det i Helt Med-modellen, kanskje kan gjøre at man ikke får den riktige oppfølgingen for alle. Personer med utviklingshemming er en mangfoldig gruppe med ulike behov og forutsetninger, og noen av dem kan trenge mer omfattende oppfølging enn det som det legges opp til i Helt Med-modellen.

Med det tar jeg opp de to forslagene som er fremmet.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Aleksander Stokkebø (H) []: Nedsatt funksjonsevne er ikke det samme som manglende arbeidsevne, og vårt krystallklare mål må være at alle de som kan og vil, får jobb – la flere ta del i fellesskapet, bidra i verdiskapingen og oppleve arbeidsglede.

På Høyres vakt satte vi inn mange konkrete tiltak, blant dem 3 000 flere varig tilrettelagte jobber, slik at vi nå gir arbeid til 12 000. Det er historisk mange, men det er ikke nok. Fortsatt står to av tre med lettere utviklingshemming utenfor og banker på. Tiltak må til.

For det første trenger vi flere varig tilrettelagte jobber. Derfor foreslo Høyre en varig, forpliktende opptrappingsplan med minst 1 500 nye jobber. Det stemmer dessverre Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ned. Men vi gir oss ikke, og vi kommer til å fortsette å kjempe for flere plasser i de årlige budsjettene. Heldigvis fikk vi likevel gjennomslag for at regjeringen allerede i høst skal legge fram en utredning om behovet nå og framover. Det vil gi oss et godt faktagrunnlag for en forutsigbar opptrapping i årene som kommer.

I tillegg til flere varige jobber må vi gi bedre oppfølging. Mange arbeidsgivere gir ikke folk sjansen fordi de er usikre på om de har ressurser og kompetanse til å gi god nok oppfølging – og sånn kan vi ikke ha det. Da må vi tenke nytt. Og Helt Med-modellen er et eksempel på en sånn nytenking. Der får den ansatte tettere og varig oppfølging av jobbspesialister. Arbeidsgiveren får bedre støtte sånn at terskelen for å si ja senkes, og den ansatte blir tryggere og klarer å bli stående i jobb over tid.

Jeg er veldig glad for at vi nå skal få bedre modeller for oppfølging av dem som vil prøve seg i det ordinære arbeidslivet, der også andre aktører enn Nav skal få bidra. Og jeg vil bare takke for alle som har bidratt, enten det er Emily, Adam og Johannes og dem i Helt Med, som har inspirert oss, eller de partier i salen som er med og stemmer for eller gir støttende bemerkninger. Det er en stor dag for mange med nedsatt funksjonsevne når vi nå tar et stort skritt for å få flere i jobb.

Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er en del av.

Presidenten: Da har representanten Aleksander Stokkebø tatt opp de forslagene han refererte til.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Dette er en gledens dag, for nå behandler vi en sak som er viktig for tusenvis av mennesker i Norge, nemlig en opptrappingsplan for varig tilrettelagte arbeidsplasser, såkalte VTA.

Norge har et skrikende behov for å inkludere flere i arbeidslivet. Altfor mange står dessverre utenfor. Dessverre ble forslaget om en forpliktende opptrappingsplan nedstemt allerede i revidert statsbudsjett i juni, men vi klarer å få flertall for et kompromissforslag om å utrede behovet og komme tilbake i løpet av 2022.

I tillegg vedtar vi at andre aktører enn Nav, f.eks. Helt Med, som gjør en fantastisk jobb, kan være ansvarlig for oppfølgingen. Dessverre går både Arbeiderpartiet og Senterpartiet imot dette, men heldigvis er de ikke i flertall, og det blir sannsynligvis sånn at samtlige andre partier på Stortinget går sammen for å vedta det. Helt Med er en fantastisk modell. Dessverre er ikke hele Stortinget helt med, men det er Fremskrittspartiet.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): For litt siden hadde jeg et veldig hyggelig besøk her på Stortinget. Det var av en som het Felix. Han var her for å fortelle om jobben sin, hva den betyr for ham, hvor viktig og fint det er å ha et arbeidsfellesskap, og også om gleden over å bidra. Det største ønsket til Felix var at flere skulle få den samme opplevelsen som ham ved å ta del i ordinært arbeidsliv. For Felix’ del var Helt Med veien inn i arbeidslivet, og Helt Med jobber for å inkludere mennesker med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv.

Det har blitt kommentert at det i forslaget vises til enkelte framfor andre, og at det er en av grunnene til at vi ikke står samlet her i dag, til tross for at jeg opplever at intensjonen er ganske lik i de ulike forslagene – og det er viktig å vite.

Hensikten med å vise til Helt Med er nettopp å vise til et eksempel som kan inspirere, og også å vise at målet er å inkludere flere i det ordinære arbeidslivet, men at det trengs bedre metoder for oppfølging, og at det må være en oppfølging som er forutsigbar, som varer, og som vil være der så lenge man faktisk er i jobben, noen ganger. Og det må det lages rom for hvis arbeidslivet skal bli for alle. Det er nettopp et mål å åpne opp arbeidslivet sånn at flere kan ta del. Da må vi også finne nye måter å inkludere flere på og sørge for at opplegget tilpasses den enkelte, framfor omvendt.

Det trengs flere VTA-plasser, og den gruppen som har behov for varig tilrettelagt arbeid, er sammensatt og bred. Derfor er det veldig viktig og veldig bra at det skal gjøres et ordentlig utredningsarbeid nettopp om behovet for VTA-plasser, med mål om å dekke nettopp dem slik at enda flere kan få muligheten til å ta del i meningsfulle arbeidshverdager som er tilpasset nettopp deres situasjon. Derfor er det gledelig at et flertall har samlet seg så tydelig i dag.

Mímir Kristjánsson (R) []: I Norge har vi i mange år hatt en arbeidslinje som mange i perioder har mistenkt for ikke å være en arbeidslinje, men en trygdekuttlinje. Målet som ligger til grunn for arbeidslinjen, er et de aller fleste deler, nemlig at flest mulig mennesker skal være med og bidra i det norske arbeidslivet. Det er ikke bare fordi det er bra for samfunnet, men også fordi det selvfølgelig er bra for den enkelte å kunne være med, bruke seg selv og utvikle seg selv gjennom arbeid. Da må vi gjøre noe grunnleggende med arbeidslivet sånn at det får plass til flere. Varig tilrettelagt arbeid er et av verktøyene vi har for å kunne slippe flere inn i arbeidslivet når de har ulike utfordringer, nedsatt funksjonsevne osv.

Jeg er veldig glad for at det egentlig er helt fullstendig tverrpolitisk enighet i denne salen om målene for dette, både en varig opptrappingsplan for varig tilrettelagt arbeid og å se på og slippe til andre aktører, som f.eks. Helt Med, som er den som er nevnt oftest her. Det er noen små nyanseforskjeller i regjeringspartienes forslag og opposisjonspartienes forslag, men de er av en så teknisk art at alle som ikke sitter i denne salen, måtte ha lest det fire og fem ganger for å skjønne at det er ulike forslag i det hele tatt, så jeg tror vi kan si at det er stor grad av enighet.

Når vi i Rødt har vært opptatt av å trekke fram Helt Med, er det også en erkjennelse av at Nav, som er en gigant, en mastodont, og som skal løse helt enormt mange oppgaver i det norske samfunnet, har slitt med å klare å følge opp en del i varig tilrettelagt arbeid. Vi ønsker selvfølgelig at Nav skal bli i stand til å kunne følge opp folk på en så skikkelig og god måte at aktører som Helt Med kanskje blir overflødige, men der er vi ikke i dag. Derfor har vi behov for å kunne slippe til ideelle ikke-kommersielle aktører som Helt Med, som har utviklet egne opplegg som er skreddersydd for deler av disse gruppene, med en helt annen type spesialisering enn det giganten Nav kan tillate seg. Det er bakgrunnen for at Rødt i denne saken finner sammen i verdens lengste hestesko med Høyre, Fremskrittspartiet, SV og alle andre gode krefter.

Statsråd Hadia Tajik []: Varig tilrettelagt arbeid er ei veldig god ordning som har opna arbeidslivet for mange som er uføretrygda. Mange har kome ut av isolasjon og inn i eit arbeidsfellesskap. Éin ting er at det kan vera nyttig for kvar einskild, men i tillegg er det nyttig for oss som samfunn. Me treng at alle som kan vera i arbeid, får ein ekte sjanse til faktisk å kunna vera det.

I Hurdalsplattforma skriv regjeringa at me vil styrkja fleire arbeidsmarknadstiltak som er retta mot gruppene som står lengst frå arbeidslivet, og at me ønskjer å gjera dei meir tilgjengelege for fleire. Det gjeld sjølvsagt bl.a. varig tilrettelagt arbeid.

I tilrådinga frå arbeids- og sosialkomiteen vert regjeringa bedt om å greia ut kor mange plassar som trengst i VTA, og koma tilbake til Stortinget på eigna måte før forslaget til statsbudsjett for 2023. Dette kjem til å verta ganske kort tid til å gjera ei utgreiing, i alle fall viss det skal vera ei full utgreiing frå eit uavhengig forskingsmiljø, som ein f.eks. hadde i 2012, då ein fekk ei utgreiing frå Arbeidsforskningsinstituttet. Det eg då kjem til å gjera, er å be Arbeids- og velferdsdirektoratet gjera ei kartlegging av vurderingane til tilsette i arbeids- og velferdsetaten og sjølvsagt rapportera til Stortinget om resultata dette gjev, på eigna måte og i medhald av fristane Stortinget set opp.

Om lag éin av fire av deltakarane i varig tilrettelagt arbeid er òg i ordinær verksemd, og verksemder i denne ordninga får tilskot til å stilla med eigne medarbeidarar som fadrar som følgjer opp deltakarane.

I forslaget vert regjeringa bedt om å utvikla betre modellar for oppfølging i VTA i ordinære verksemder. Nav har ikkje rapportert om særskilde problem med ordninga, men eg ønskjer sjølvsagt å sjå på korleis ordninga kan verta betre. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er for tida i dialog med Nav om eit forsøk med styrkt oppfølging i VTA i ordinære verksemder, og forsøket vil bl.a. vera inspirert av Helt Med-modellen.

Samtalane Abeids- og inkluderingsdepartementet har hatt med Arbeids- og velferdsdirektoratet, viser at ei ordning med forsterka oppfølging har mange juridiske, finansielle og organisatoriske sider som må greiast ut nærmare. Det er grunnen til at departementet ønskjer å starta med eit forsøk. Eg meiner difor at det er litt uheldig allereie på førehand å konkludera med korleis ei sånn ordning bør vera innretta, slik som innstillinga legg opp til, men eg forheld meg sjølvsagt til Stortingets vilje. Eg registrerer òg at det er to lause forslag til behandling frå regjeringspartia, og eg vil understreka at dei etter mi oppfatning har ei klok innretting.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: Dette er en god dag for mange med nedsatt funksjonsevne som ønsker å bidra i jobb, når vi skal senke terskelen for arbeidsgivere til å gi folk sjansen og lage bedre modeller for tett og varig oppfølging for dem som vil prøve seg i det ordinære arbeidslivet. Så mitt spørsmål er rett og slett: Deler statsråden begeistringen på vegne av de mange som nå kan se fram til bedre, tettere og varig oppfølging i arbeidslivet?

Statsråd Hadia Tajik []: Ja, eg deler begeistringa når det er snakk om å trappa opp antalet VTA-plassar, og eg har begeistring for at ein skal utvikla fleire modellar. Eg må til og med innrømma at eg er begeistra for at ein skal greia ut nærmare korleis ein skal gjere alle desse tinga.

Så er det ei ueinigheit om akkurat korleis ein skal gjera det, men ikkje ueinigheit om målet som me her skal oppnå. Eg tenkjer då uansett at når Stortingets fleirtal legg til grunn dei forslaga som dei har gjort, vil sjølvsagt regjeringa leggja det til grunn for sitt arbeid. Eg synest det er bra at me på tvers av dei politiske partia deler same målsetting, sjølv om me har gjort litt ulike vurderingar av akkurat kva for verkemiddel som bør brukast.

Presidenten: Statsrådens begeistring gjorde at ingen flere har bedt om replikk, og vi går da tilbake til den ordinære talerlisten.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) []: Vi er heldige, vi som får være i arbeidslivet. Vi slipper å være hjemme på sofaen og kjenne at dagene går inn i hverandre. Denne uken er det vinterferie i Rogaland, og vi er mange som gleder oss til å komme hjem, men det er ennå for mange som mangler det viktige skillet mellom hverdag og fridag – følelsen av helg.

Arbeidet for å inkludere flere i arbeidslivet er et viktig prosjekt for Høyre og er en sak jeg brenner ekstra for, for jeg har sett mange komme fra det såkalte utenforskapet, og som lykkes og blomstrer idet de får en mulighet og noen slipper dem innenfor. Vi går glipp av mye viktig og nødvendig arbeidskraft ved ikke å inkludere flere i arbeidslivet. Vi trenger alle at noen tror på oss og gir oss en sjanse.

For noen år siden sto Erling hos Nordpolen Industrier på Eidsvolls plass og ba om flere VTA-plasser. Sammen med Erling kjempet Arbeidssamvirkenes Landsforening, NHO Arbeid & Inkludering og alle medlemsbedriftene for å kunne gi mening til flere gjennom muligheten for arbeid. De anerkjente at regjeringen Solberg hadde gjennomført et betydelig og historisk løft for varig tilrettelagte arbeidsplasser, og samtidig var de tydelige på at behovet var stort.

Så kom Helt Med med sin banebrytende sosiale innovasjon som gir muligheter til langt flere ved å etablere viktige koblinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, som gjør at flere og flere arbeidsgivere nå blir inspirert og engasjert og melder seg på. Helt Med gir den viktige oppfølgingen som sikrer at arbeidsforholdet og dermed den enkelte i større grad lykkes. Kenneth Stien, direktør for NHO Arbeid & Inkludering, har sagt følgende:

«HELT MED viser vei når det gjelder arbeidsinkludering av dem som har større bistandsbehov. Erfaringene fra prosjektet bør være en inspirasjonskilde når offentlig politikk skal utformes.»

Og professor Karl Elling Ellingsen omtaler oppfølgingen til Helt Med som det viktigste som har skjedd på feltet siden HVPU-reformen.

Det er derfor gledelig å stå her i dag og erkjenne at Høyre er med og går i front i arbeidet med å inkludere flere og skape bedre modeller for et inkluderende arbeidsliv. Det er ikke vanskelig for oss politikere å ha sympati med mange av dem som står utenfor arbeidslivet, men det krever også at vi gjør grep for å gjøre noe med det.

Flertallet i denne sal ønsker nå en modernisering som gjør at enda flere kan komme ut i arbeid og få den tilretteleggingen og oppfølgingen som gjør at de kan lykkes i arbeidslivet. Det ønsker også Arbeidssamvirkenes Landsforening klart og tydelig. Målet må være at ulike mennesker skal ha de samme mulighetene i et samfunn hvor det er behov og plass for oss alle.

I dag vil jeg rette en stor takk til alle dem som har gått foran og vist vei. Erling er ikke alene om å verdsette en jobb, og i dag sikrer Stortinget at enda flere kan få en jobb, slik som Erling, både i skjermet og ordinær virksomhet. Det gjør drømmer mulig for enda flere, og det er ekstra gledelig at det er så stor enighet i denne sal om dette i dag.

Torbjørn Vereide (A) []: Gjennom mange besøk og mange samtalar er det ikkje vanskeleg å bli begeistra når vi snakkar om dette temaet. Og noko som kanskje er like viktig, er at det er vanskeleg å ikkje la seg røre i hjartet, altså kjenne på den sårheita som det er for dei som ikkje får vere med i ulike ordningar, som VTA-arbeidsplassar og ulike tiltak i arbeidslivet. For sanninga er jo at for dei fleste av oss, antakeleg for alle, er det å vere ein del av eit kollegium, å føle at ein får brukt dei evnene og ressursane ein har ibuande i seg, noko av det som gjer oss til dei vi er, det som gjer at vi kan føle oss nyttige for nokon. Eg tenkjer litt på det av og til, at måten vi snakkar om folk som har evner og ressursar på, der ein av og til snakkar om det som ein dugnad, at vi skal hjelpe dei, kanskje ikkje er den rette måten å snakke om menneske på. For sanninga er at dette er menneske som har mykje å kome med, mykje å bidra med, ein verdi for oss like mykje som at vi har ein verdi for dei.

Nettopp derfor er eg òg glad for at denne regjeringa har gjort ord til handling og auka antalet VTA-plassar. Det betyr noko for alle dei enkeltmenneska. Og sjølv om dette ikkje er det temaet som blir debattert aller mest i dei store debattane, betyr det ufatteleg mykje for alle dei enkeltmenneska som opplever den stoltheita og moglegheita til å vere med i eit fellesskap, i eit kollegium der ein får bruke evnene sine, og der ein får vise kva ein er god for. Eg har sett gnisten i auga på fleire som har fått vere med i dette, og eg unner alle ein plass der ein kan høyre til.

Vi skal vere i frontlinja i dette arbeidet. Vår regjering skal levere. Det meiner eg at vi har fått ein ganske god start på, og det aktar vi å fortsetje med.

Som representanten Moflag sa, er jo dette ei mangfaldig gruppe, og dei skal vi alle sørgje for finn ein plass der dei kan høyre til. Det gler meg veldig sterkt at vi deler ein felles ambisjon i denne saka, eit engasjementet som strekkjer seg på tvers av – som Mímir sa det – verdas lengste hestesko. Akkurat i dette tilfellet kan eg vere med på den hesteskoen. Det går heilt greitt. Så skal vi levere.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det har vært mange diskusjoner om varig tilrettelagte arbeidsplasser, VTA. Vi har under Solberg-regjeringa opplevd at det ble en økning på 3 000. Nå er vi oppe i 12 000. Det skjedde en bra styrking under Solberg-regjeringas periode. Senterpartiet gikk systematisk inn for å øke til enda flere. Hvorfor gjorde vi det? Jo, fordi det var et stort behov, og det var mange som trengte VTA, som da og nå får det dekket gjennom egen innsats fra de enkelte kommunene som finansierer det fullt og helt.

Dette er en innstilling hvor komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, sier at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet videre økning av antall VTA-plasser kommende år. Og jeg kan forsikre representanten Aleksander Stokkebø fra Høyre om at vi i Stortinget vil kjempe for styrking av VTA i de kommende årlige budsjettene – på akkurat samme måte som Høyre gjorde da de var i regjeringsposisjon her i Stortinget.

Vi har VTA i skjermede virksomheter, vi har VTA i ordinær virksomhet, og det gjelder folk som mottar uføretrygd, eller som i nær framtid vil få innvilget uføretrygd, og som da samtidig har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Det som kommer fram i innstillingen, er at VTA i ordinært arbeidsliv trenger bedre oppfølging. Nav har i dag et ansvar, og Nav må gjøre en bedre jobb. Offentlige og ideelle arbeidsmarkedsbedrifter kan gjøre en god jobb her og bør benyttes mer omfattende, og det bør også ideelle stiftelser, eksempelvis Helt Med, som er beskrevet i innstillingen.

De menneskene det gjelder, får gjennom VTA en mulighet til å komme inn i et arbeidsfellesskap. En får inntekt, men det aller viktigste: En får en styrket sjølfølelse.

Det er en enstemmig komité som sier det er nødvendig å få synliggjort behovet for VTA-plasser, både nasjonalt og fordelt på ulike fylker, og jeg regner med at statsråden merker seg den enstemmige komitémerknaden, for hittil har vi ikke fått synliggjort behovet for VTA-plasser nasjonalt og fordelt på ulike fylker.

Jeg vil bare si helt avslutningsvis at representanten Moflag sa at elementer i ordlyden i flertallets forslag var problematisk, og derfor er det to løse forslag. Når det nå ligger an til at våre løse forslag blir nedstemt, vil jeg understreke at flertallets forslag har en god og klar intensjon, som har Senterpartiets fulle støtte – sjøl om vi nå ikke støtter dem ved å stemme for forslagene fra opposisjonspartiene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se torsdag 3. mars