Even Eriksen (A) [10:33:33] (ordfører for saken): Der håpet jeg å få ubegrenset taletid, men da forholder jeg meg til at presidenten har kontroll!

Aller først vil jeg takke komiteens medlemmer for godt samarbeid. Med unntak av et par mindre særmerknader fra henholdsvis Høyre og Venstre samt Rødt er kontroll- og konstitusjonskomiteen samstemt i denne saken.

Kliniske studier er det viktigste virkemidlet vi har for å få sikker kunnskap om effekten og sikkerheten av den behandlingen som gis til pasienter. Derfor er det viktig at det tas tak i de funnene som Riksrevisjonen har kommet med i undersøkelsen, der målet har vært å vurdere hvordan de regionale helseforetakene ivaretar sitt ansvar for nettopp kliniske behandlingsstudier.

Undersøkelsen slår fast at pasienters tilgang til kliniske behandlingsstudier ikke er god nok, studiene er ikke tilstrekkelig integrert i pasientbehandlingen, helseforetakene har lite oppmerksomhet rettet mot forskning, og det er mulig å øke antall kliniske behandlingsstudier. Riksrevisjonens grad av kritikk i denne rapporten er «kritikkverdig».

For vi vet at behandlingsstudier kan redde liv, slik livet til Jan Erik ble reddet. Høsten 2011 fikk han tilbud om immunterapi ved Radiumhospitalet i Oslo etter å ha prøvd utallige behandlinger for å bekjempe føflekkreft med spredning. Jan Erik lever i dag i beste velgående. Det er slike historier denne saken til sjuende og sist handler om. Takk til Kreftforeningen for formidling av Jan Eriks historie og for gode innspill på vegen videre.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen mener, med bakgrunn i det jeg har sagt, at det er behov for flere og mer likeverdige og integrerte kliniske behandlingsstudier, og ønsker at helseforetakene har mer oppmerksomhet rettet mot forskning. Stortinget har tidligere satt seg tydelige mål om å øke antall behandlingsstudier i helseforetakene, og at flere pasienter skal få tilbud om å delta i disse. Den manglende resultatoppnåelsen i helseforetakene er, som jeg har sagt, kritikkverdig.

Denne saken har vært og er viktig for både den forrige og den nåværende regjering. I tråd med Nasjonal handlingsplan for kliniske studier for 2021–2025 skal antall behandlingsstudier dobles i løpet av fire år. Det krever systematisk jobbing og er noe regjeringen og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ønsker å gjennomføre. Kontroll- og konstitusjonskomiteen kommer til å følge denne saken videre.

Til slutt vil jeg nok en gang takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid i denne viktige saken, og jeg ser fram til å følge den videre diskusjonen.

Nils T. Bjørke (Sp) [10:36:58]: Helseføretakslova fortel kva sjukehusa er til for. Dei skal gje helsetenester til alle som treng det, og dei skal leggja til rette for forsking og undervisning. Denne rapporten fortel at sjukehusa i for liten grad har lagt til rette for forsking gjennom kliniske studium.

Eg er samd i Riksrevisjonens kritikk av mange styre i helseføretaka som ikkje har nok merksemd retta mot forsking. Desse styra skal vekta merksemda si mellom dei ulike oppgåvene sjukehusa har.

I handsaminga av saka har heile komiteen sett pris på at den førre regjeringa sette i verk den fyrste nasjonale handlingsplanen om kliniske studium, i januar 2021. Eg legg òg merke til at den avgåtte statsråden i svar til Riksrevisjonen ser det naudsynt å peika på at departementet ikkje styrer på helseføretaksnivå. Kan hende hadde statsråden fått meir merksemd om forskinga i styra i helseføretaka om han hadde styrt dette sjølv, framfor å laga ein handlingsplan. Difor er eg glad for at den nye regjeringa no vil sjå på korleis me styrer sjukehusa, for å sikra sterk politisk og demokratisk styring.

Carl I. Hagen (FrP) [10:38:39]: Det er en samlet komité som viser til at undersøkelsen slår fast at pasienters tilgang til kliniske behandlingsstudier ikke er god nok. Studiene er ikke tilstrekkelig integrert i pasientbehandlingen. Helseforetakene har lite oppmerksomhet rettet mot forskning, og det er mulig å øke antall kliniske behandlingsstudier.

Vi viser også til at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at mange styrer i helseforetakene har lite oppmerksomhet rettet mot forskning, og dette er i lys av at forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene og Stortingets målsettinger om å øke antall kliniske behandlingssteder. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens kritikk.

Det er statsråden som kan gi instrukser til de regionale helseforetak, som igjen kan gi instrukser til helseforetakene under de regionale. Jeg håper at statsråden vil bekrefte at hun og departementet vil instruere styrene i de regionale helseforetakene om nettopp å gjennomføre det som Riksrevisjonen, med komiteens fulle støtte, anbefaler i innstillingen. Jeg ber statsråden bekrefte, når hun får ordet, at hun aktivt vil følge opp de regionale helseforetakenes styrer, slik at de også blir instruert om å ta kontakt, altså med helseforetakene.

Så har jeg merket meg at det er en samlet komité som ber Riksrevisjonen følge utviklingen for flere og mer likeverdige og integrerte kliniske behandlingsstudier, og om helseforetakene har mer oppmerksomhet rettet mot forskning. Det betyr selvsagt at Riksrevisjonen da vil påse og merke seg om statsråden aktivt følger opp de regionale helseforetakenes styrer, slik som jeg nå nettopp anmodet om.

Seher Aydar (R) [10:41:04]: Denne rapporten peker på viktige svakheter ved måten sykehusene driftes på. Leger og ledere i helseforetakene opplever at stramme budsjetter gjør det nødvendig å gjøre prioriteringer som får driften til å gå rundt, og som leverer på områder helseforetakene måles på, bl.a. ventetider og pakkeforløp.

Nå har vi en rapport som viser en av de mange konsekvensene av at bedriftsøkonomisk tenkning er det som ligger til grunn i sykehusene våre. Når det ligger til grunn, ser vi bl.a. at langsiktige investeringer, som f.eks. forskning, havner litt på siden, og som saksordføreren så godt påpekte, handler dette om at det faktisk kan redde liv. Derfor er denne saken så viktig.

Riksrevisjonen har levert flere viktige og ganske nedslående rapporter. Dette er en av flere der Riksrevisjonen har funnet et gap mellom politisk formulerte mål og faktisk praksis i helseforetakene. Vi er nødt til også å kunne se det i en større sammenheng, som da Riksrevisjonens undersøkelser av psykiske helsetjenester fant det sterkt kritikkverdig at helseforetakene ikke hadde innfridd Helse- og omsorgsdepartementets mål om den gylne regel, som handler om veksten innen psykisk helsevern, eller da Riksrevisjonens undersøkelser av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr viste at helseforetakene ikke har fulgt opp kravene departementet stilte, etter at Stortinget allerede i 2011 slo fast at tilstanden mange steder ikke tilfredsstilte gjeldende krav.

Den rapporten som vi behandler nå, og alle disse rapportene, peker på det samme. Disse rapportene viser til sammen de folkevalgtes manglende innflytelse på driften av helseforetakene. Det mener vi i Rødt at er et demokratisk problem, og vi er nødt til å se det i den store sammenhengen. Derfor ser jeg også fram til at regjeringen etter hvert skal levere på det helhetlige når det gjelder helseforetaksmodellen.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:43:41]: Riksrevisjonens undersøkelse gir en veldig viktig statusbeskrivelse av kliniske behandlingsstudier i helseforetakene. Jeg støtter konklusjonene i undersøkelsen og vil gjøre mitt for å bidra til at det følges opp.

Som tidligere meddelt Stortinget støtter denne regjeringen innhold og retning i den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Riksrevisjonens undersøkelse av kliniske behandlingsstudier i helseforetakene kom på et gunstig tidspunkt. Fra mitt ståsted er de to dokumentene gjensidig forsterkende.

Regjeringen har som mål at norske pasienter skal ha offentlige helse- og omsorgstjenester i verdensklasse, uavhengig av adresse og lommebok. Kliniske studier bidrar til å utvide behandlingstilbudet med nye behandlingsmetoder og til å dokumentere effekt og sikkerhet ved metoder som allerede er i bruk.

Visjon og målsettinger i handlingsplanen er videreført i styringsdialogen med helseregionene, men jeg har endret på hovedmålene i oppdragsdokumentet for 2022. Hovedmål to heter nå «styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet». I de overordnede føringene står det at klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. Videre gir vi føringer om at det skal stimuleres til kliniske studier, og at oversikten over aktive kliniske studier på helsenorge.no skal være oppdatert og gi god informasjon til helsepersonell og pasienter. Departementet vil følge med på om det er behov for ytterligere tiltak for å gjøre mulighetene for å delta i kliniske studier bedre kjent.

Helseregionene har fått i oppdrag å etablere et felles avtaleverk for å gjennomføre kliniske studier ved såkalte satellittsentre. Dette er en ny form for gjennomføring av kliniske studier som legger til rette for flere studier for flere pasienter og klinikker, også flere desentraliserte studier. Et viktig mål er overføring av kompetanse, geografisk fordeling av forskningen og bedre muligheter for å rekruttere flere pasienter. Med disse klare føringene ønsker regjeringen å understreke at forskning er en lovpålagt oppgave i helseforetakene, og å følge opp Riksrevisjonens konklusjoner.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at mange styrer i helseforetakene har liten oppmerksomhet på forskning. Jeg regner med at styrene merker seg kritikken og setter forskning på dagsordenen. Det er de i stand til, nå som alle de nye styrene i helseregionene har representanter med forskningskompetanse.

Mitt inntrykk er at den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier og Riksrevisjonens undersøkelse følges opp. For eksempel har styret i Helse Nord RHF bedt administrerende direktør følge med på om helseforetakene når målene i handlingsplanen for kliniske studier, og iverksette tiltak hvis så ikke er tilfellet.

Jeg er enig i at pasienters tilgang til kliniske behandlingsstudier ikke er god nok. Riksrevisjonen konkluderer med at det er mulig å øke antallet kliniske behandlingsstudier og antallet pasienter som deltar i slike. I den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier er det et mål at en andel på 5 pst. av pasientene i spesialisthelsetjenesten deltar i kliniske studier i 2025, og at antall kliniske studier som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten i 2025, er doblet.

I 2020 ble 2,5 pst. av relevante pasienter rekruttert til kliniske studier i helseforetak og private ideelle. Det viser en beregning gjennomført i 2021. Vi har ennå ikke tall for 2021, men fra enkelte miljøer meldes det om en økning i antall kliniske studier i 2021. Det lover godt for det videre arbeidet.