Peter Frølich (H) [10:09:18] (komiteens leder): Arbeidet med statsrådets protokoller er en rutinemessig, men viktig del av Stortingets kontroll med regjeringen. I dette dokumentet ettergår vi benådningssaker og gjennomgår forskrifter og embetsutnevnelser.

Det har ikke vært dissenser i regjeringen i første halvår i 2021. Det ble kun gjort én benådning i perioden, og de aller fleste søknader er blitt avvist. Komiteen har ikke hatt noen merknader til benådningshåndteringen. Min forgjenger, Dag Terje Andersen, sa en gang at vi skal være veldig glade for at disse benådningssakene ikke er politiske, slik de er i en del andre land. Det er en betraktning jeg kan slutte meg helhjertet til.

Forskriftsgjennomgangen er en sentral del av statsrådets protokoller. Vi har nå tilbakelagt et år med korona, og rapporten vi har nå, omtaler første halvår i 2021, og den bærer åpenbart preg av at det er utstedt mange forskrifter. Der har en samlet komité vist til at flere av forskriftene utformes basert på såkalt delegert fullmakt. Jeg tror det er veldig viktig å understreke hva komiteen ønsker for framtiden, og det er at det tydelig framgår i statsrådsprotokollene hvilke av forskriftene dette gjelder, og hvem fullmakten til å utforme disse, er blitt delegert til. Det ville lette arbeidet til komiteen betydelig.

Så nevnte jeg at komiteen står samlet om størstedelen av innstillingen, men det er en uenighet knyttet til noen punkter. Det er særmerknader fra SV, Rødt og Fremskrittspartiet om resolusjonen om norske personellbidrag til Mali. Den resolusjonen er gradert begrenset, den er unntatt offentlighet i tråd med sikkerhetsloven og offentlighetsloven.

Det er framsatt to mindretallsforslag i saken. Det ene er fremmet av Fremskrittspartiet, og det går ut på at resolusjonen legges fram for den utvidete utenriks- og forsvarskomité. Det andre forslaget, fra Rødt, går ut på at Stortinget ber regjeringen offentliggjøre resolusjonen.

Høyre kommer ikke til å støtte noen av disse forslagene. Det følger langvarig gjeldende praksis for Stortingets håndtering av slike spørsmål. Om Stortinget skal endre kurs i behandlingen, bør det gjøres med en grundig og prinsipiell forutgående debatt om hvordan Stortingets kontroll med utenrikspolitikken skal være. Det har vi en ypperlig anledning til å diskutere i forbindelse med Harberg-utvalget og dets kapittel 9, som komiteen nå har til diskusjon. Der skal vi også ta stilling til grunnlovsforslaget om endringer i § 25.

Så varsler jeg ikke av den grunn at Høyre kommer til å ta til orde for noe kursskifte der heller. Men det som er riktig rekkefølge, mener jeg, er først å behandle denne typen prinsipielle spørsmål.

Carl I. Hagen (FrP) [10:12:43]: Det er riktig, som komitélederen sa, at vi kommer tilbake til denne problemstillingen – der det er en del merknader i komitéinnstillingen – om i hvilken grad Stortinget skal involveres i forbindelse med at vi sender militære styrker til andre land. Det gjelder oppfølgingen av kapittel 9 i Harberg-utvalgets innstilling og behandlingen av et forslag om å endre Grunnloven § 25.

Jeg vil allikevel referere til at vi har tatt opp en konkret sak i merknads form i denne innstillingen. Det er en kongelig resolusjon av 18. juni 2021, om Norske personellbidrag til Takuba-styrken i Mali, som er gradert BEGRENSET, unntatt offentlighet i henhold til sikkerhetsloven §§ 5-3 og 5-4, jf. offentlighetsloven § 13. Der har Fremskrittspartiet og Rødt vist til en flertallsmerknad fra alle partier i utenriks- og forsvarskomiteen, unntatt SV, i forbindelse med behandlingen av Rødts representantforslag om Libya-krigen og om bruk av norsk forsvarsmakt i utlandet i Innst. 227 S for 2018–2019. Da sa komiteen, alle unntatt SV:

«Kongelige resolusjoner som omhandler norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner, bør etter flertallets syn som hovedregel offentliggjøres for å bidra til større tillit til regjeringens beslutningsgrunnlag.»

Det er denne oppfølgingen som vi mener har vært mangelfull, og som vi må komme tilbake til mer grundig når det gjelder behandlingen av kapittel 9 i Harberg-utvalget. Men akkurat denne kongelige resolusjonen er jeg kommet til at i hvert fall den utvidete utenriks- og forsvarskomité bør få seg forelagt. Når den er merket BEGRENSET, kan den etter min mening ikke offentliggjøres, slik som Rødt foreslår – jeg respekterer det. Men komiteen bør i aller høyeste grad kunne få den kongelige resolusjonen i sin helhet. Jeg tar derfor opp vårt forslag, som står på side 5, første spalte, i innstillingen.

Christian Torset (SV) [10:15:30]: Jeg skal bare kort gjøre rede for SVs merknader.

Det er rart at vi må behandle en sak om hvorvidt det skal være hemmelig hvorfor vi sender norske soldater til krig i utlandet. Det er rart, for det er knapt mulig å tenke seg en viktigere avgjørelse enn hvorvidt unge mennesker i uniform skal risikere å ta et liv eller miste sitt eget. Og det er rart fordi det er full åpenhet når Stortinget budsjetterer folkets penger, når vi disponerer folkets naturressurser, og når vi vedtar lover som skal ivareta folket, men det er altså hemmelig når regjeringen tar avgjørelser som i siste instans handler om liv eller død for dem som skal stå med våpen i hånd og forsvare landet vårt. Soldater tilhører også folket, og vi skylder dem den respekt at avgjørelser om bruk av forsvarsmakten tas i åpenhet.

Da Libya-rapporten ble lagt fram i 2018, foreslo SV at all deltakelse i internasjonale operasjoner skal begrunnes til Stortinget. Det skulle bare mangle. SV har også flere ganger, inkludert denne perioden, lagt inn forslag om å endre Grunnloven på dette punktet, for å sikre at landet ikke går til krig uten at Stortinget har debattert og vedtatt det i full offentlighet. Krig er for alvorlig til å stenge inne i lukkede rom. Det norske folket har krav på å få vite hvorfor landet eventuelt skal gå til krig. SVs grunnlovsforslag om endring av Grunnloven § 25 skal behandles av Stortinget i denne perioden, og det samme skal den delen av Harberg-utvalgets rapport som omhandler Stortingets medvirkning og kontroll i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Sistnevnte peker på en del uklarheter rundt kravene til Stortingets samtykke for å bruke norske styrker i utlandet.

SV mener at det må være åpenhet rundt spørsmålet om deltakelse i krig, og at sånne avgjørelser skal tas i Stortinget. Hvordan vi forholder oss til internasjonale operasjoner, bør avgjøres på prinsipiell basis, i forbindelse med forannevnte grunnlovsforslag og behandlingen av Harberg-utvalgets rapport. SV støtter derfor ikke forslaget fra Rødt om at Stortinget skal be regjeringen offentliggjøre kongelig resolusjon om deltakelse i Takuba-styrken i Mali. Vi støtter heller ikke forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Vi støtter derimot det løse forslaget fra Rødt, forslag nr. 3.

Seher Aydar (R) [10:18:17]: I fjor sommer vedtok Solberg-regjeringen å sende norske soldater til det afrikanske landet Mali under ledelse av den tidligere kolonimakten Frankrike, operasjon Takuba, og på invitasjon fra Malis sittende militærkuppregime. Dette har befolkningen praktisk talt ikke fått noen informasjon om. Hvis man leter etter den formelle beslutningen – som kalles en kongelig resolusjon – på regjeringens hjemmesider, er det som om den aldri fantes.

Regjeringen har hemmeligstemplet, som påpekt herifra, resolusjonen og statsforedraget med begrunnelse for beslutningen, som da hører med. Så mens vi i dag kan debattere endringer i forskrift i Lotteritilsynet, kan vi ikke debattere om Norge nok en gang skal sende soldater i krig i utlandet, og det i en region en allerede har destabilisert med forhastede militæroperasjoner, slik som krigen i Libya. En åpen debatt ville vært sunt. Regjeringens hemmelige resolusjon har på rekordtid rotet Norge inn i et utenrikspolitisk kaos som ville vært parodisk om det ikke var så tragisk.

Mali har hatt to militærkupp på under ett år. Soldatene våre skal ledes av en tidligere kolonimakt som har bombet bryllup og massakrert uskyldige. Og vi ble invitert inn av kuppmakere som nå er erstattet av nye kuppmakere.

Militærregimet har invitert inn russiske leiesoldater fra Wagnergruppen, som er kjent for grove brudd på menneskerettighetene. I desember sluttet Norge seg til EUs sanksjoner mot Wagnergruppen og fordømte regimet i Mali for å bruke dem. Så vi fordømmer med den ene hånden og gir militærstøtte med den andre. Denne spagaten ble for mye for nabolandet vårt Danmark. De har blitt uvenner med militærjuntaen i Mali, så nå trekker de alle styrker ut og varsler om at flere vestlige land tenker å gjøre det samme.

I media kan vi lese at Støre-regjeringen står fast på å sende norske styrker, hvorfor aner vi ikke – like lite som vi til å begynne med fikk vite hvorfor vi skal hjelpe en tidligere europeisk kolonimakt og et kontroversielt kuppregime i Mali, eller hva som skal til før vi trekker oss ut.

Dette hemmeligholdet hører ikke hjemme i et demokrati. Å sende væpnede styrker i krig i utlandet er en av de mest alvorlige beslutningene en stat kan ta. Det henger ikke på greip at det er det vi skal vite minst om og snakke minst om. Det har Stortinget skrevet under behandlingen av Libya-rapporten, og der står det:

«Kongelige resolusjoner som omhandler norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner, bør etter flertallets syn som hovedregel offentliggjøres for å bidra til større tillit til regjeringens beslutningsgrunnlag.»

Jeg vil nevne to viktige grunner. På den ene siden skal folk få ta stilling til hva regjeringen gjør. Det har de ikke sjanse til når både vedtak og begrunnelse holdes hemmelig og gjemmes bort i en skuff. Den andre grunnen er å sikre at regjeringen faktisk gjør så grundige vurderinger som krigsdeltakelse krever. Libya-utvalgets rapport konkluderte med at kongelige resolusjoner om å delta i internasjonale militæroperasjoner må inneholde

1. en vurdering av det folkerettslige grunnlaget for å delta i operasjonen

2. rammer for bruk av norsk militærmakt, herunder kommando og kontroll

3. en vurdering av om kravene i Grunnloven § 25 blir oppfylt og en vurdering av om operasjonen er en «krig» i Grunnlovens forstand, og i så fall hva som gjør at den er «til forsvar av landet»

4. målsettinger og

5. varighet av innsatsen

Stortingets behandling av Libya-utvalgets rapport stiller seg bak disse kravene og forutsetter at regjeringen på egnet måte følger dem opp. En hemmelig resolusjon kan ikke følges opp i lyset og granskes. Vi kan ikke gå punkt for punkt gjennom Stortingets sjekkliste og snakke åpent om regjeringen har tatt de forholdsregler den skal ta. For oss i Rødt er det fullstendig uakseptabelt. Vi ber derfor om at den kongelige resolusjonen om norske personellbidrag i Takuba-styrken i Mali offentliggjøres.

Representanten fra Høyre sier at vi ikke kan ha debatt om å delta i krig uten å ha grundigere debatt om hvorvidt vi skal debattere behandlingen først – men å sende norske styrker i krig kan vi gjøre uten debatt. Det synes jeg er litt merkelig. I går kunne vi lese om at Mali kaster ut Frankrikes ambassadør. Gitt det rådende kaoset fremmer Rødt også i dag et løst forslag om at norske soldater ikke sendes til Mali før regjeringen har redegjort om den endrede situasjonen i landet og militæroperasjonens endrede forutsetninger.

Vi kommer også til å stemme for mindretallsforslag nr. 1.

Jeg tar med dette opp Rødts forslag.

Lubna Boby Jaffery (A) [10:23:29]: Representanten Frølich, komiteens leder, sa i sitt innlegg det meste som er å si om debatten knyttet til å sende internasjonale styrker til utenlandske operasjoner. Det blir sagt at folket må være opplyst, og vi som sitter på Stortinget, er jo folkets representanter. Det er derfor vi har statsrådsprotokollene til behandling. Det gjør at komiteens medlemmer har anledning til å lese den kongelige resolusjonen og se hva som står i den kongelige resolusjonen.

Så tenker jeg – når det er blitt sagt at vi skal behandle både Harberg-utvalgets kapittel 9 og etter hvert også grunnlovsforslagene – at det er det riktige tidspunktet for å diskutere hvordan Norge behandler og vurderer det å sende til og delta i utenlandske operasjoner. Jeg synes ikke det er riktig at man endrer kurs i en sak om statsrådsprotokollene. Det er sendt pressemelding knyttet til dette, og Forsvaret svarer også på spørsmål knyttet til hva situasjonen er i Mali i dag, og hvilke vurderinger man gjør.

Så en stemmeforklaring: Arbeiderpartiet kommer ikke til å stemme for mindretallsforslagene nr. 1 og 2 og heller ikke for Rødts løse forslag til saken.

Grunde Almeland (V) [10:25:13]: Jeg følte for å forklare hvorfor heller ikke Venstre kommer til å stemme for noen av forslagene som er fremmet i dag. Mye er jo sagt om den overordnede prinsipielle diskusjonen, men jeg må få understreke at vi for Venstres del er enig i det prinsipielle utgangspunktet som flere av forslagsstillerne har om at man skal sikre mest mulig offentlighet og åpenhet rundt beslutningene som tas. Jeg mener absolutt ikke at beslutninger om å gå i krig er noe vi skal ta lett på, noe jeg opplever at insinueres litt mellom linjene fra talerstolen.

Grunnen til at vi ikke er med på disse forslagene, er nettopp at vi mener dette er veldig alvorlige beslutninger. Det som blir referert fra talerstolen, er en liten del av det som var flertallets mening i innstillingen fra behandlingen av Libya-rapporten. Men der både Fremskrittspartiets representant og Rødts representant stopper, er jo like før de neste sitatene som er med på å nyansere dette bildet betraktelig, mener jeg. Jeg refererer til det som igjen er referert i den innstillingen, altså Forsvarsdepartementets uttalelse til Dokument 8:68 S for 2018–2019, der de sier at det f.eks. ikke vil være aktuelt å offentliggjøre informasjon som utfordrer operasjonssikkerhet, sikkerheten til personell eller forholdet til allierte.

Jeg mener dette er veldig relevant å belyse i denne debatten, for det er et særlig viktig perspektiv når vi diskuterer hva og hvor mye som skal offentliggjøres. Selv om jeg er helt klar på at hovedregelen er så mye åpenhet og offentliggjøring som mulig, må man også tenke på sikkerheten til dem som faktisk skal utføre disse oppdragene, når man tar disse beslutningene.

Jeg mener behandlingen av Libya-rapporten ga oss viktige spilleregler for hvordan disse kongelige resolusjonene skal utformes, hvordan behandlingen skal være. Venstre er med på en videre diskusjon om det blir aktuelt, og det blir det bl.a. i oppfølgingen av den mye nevnte Harberg-rapporten. Men å vedta en offentliggjøring her i dag mener jeg bryter med mange av de prinsippene som flertallet også den gangen viste til.

Så vil jeg bare kort kommentere forslaget fra Fremskrittspartiet, som heller ikke Venstre kommer til å støtte. Jeg mener det stiller seg litt annerledes enn det andre forslaget. Grunnen til at vi heller ikke er med på dette forslaget, er at det også er et underliggende prinsipielt spørsmål om hvor makt og ansvar skal ligge, hvordan regjeringen skal konsultere den utvidete utenriks- og forsvarskomité. Jeg mener det ikke er riktig å vedta et enkeltvedtak her. Det får heller være en prinsipiell diskusjon om hvordan den konsultasjonen skal være.

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:28:35]: Det er argumentert godt fra flere representanter for hvorfor offentliggjøring ikke bør finne sted. Jeg vil derfor bare ta opp noen få punkter i denne sammenheng.

Deltakelse i Takuba ble besluttet av den forrige regjeringen etter en konsultasjon med den utvidete utenriks- og forsvarskomité på ordinær måte den 18. juni i fjor, før saken ble behandlet i statsråd senere samme dag. Det er også gitt oppdateringer til den utvidete utenriks- og forsvarskomité, både 16. desember i fjor og senest nå, 14. januar 2022. Det ble av ulike grunner ikke aktuelt å sende soldater til Takuba, bl.a. fordi det ikke var mulig å oppnå et tilstrekkelig rettslig rammeverk med Mali som ville ivareta sikkerheten til våre soldater. De ble derfor ikke sendt til Mali og har ikke deltatt i Takuba.

La meg understreke at dersom det på noen måte skulle bli aktuelt å gjøre dette på et tidspunkt, vil Stortinget bli konsultert på ordinær måte, slik at det blir ivaretatt i henhold til ordinære prosedyrer. Per i dag er det ikke aktuelt å sende norske styrker til Takuba.

På den måten har jeg vel svart ut forslag nr. 3, fra Rødt. Når det gjelder de to andre forslagene, har det fra flere av stortingsrepresentantene vært argumentert godt for hvorfor man ikke vil stemme for dem, så det ser jeg ingen grunn til å gå nærmere inn på.