Sak nr. 1 [10:08:41]
Innstilling
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller
for tidsrommet 1. januar–30. juni 2021 (Innst. 108 S (2021–2022))
Peter Frølich (H) [10:09:18 ] (komiteens leder): Arbeidet
med statsrådets protokoller er en rutinemessig, men viktig del av
Stortingets kontroll med regjeringen. I dette dokumentet ettergår
vi benådningssaker og gjennomgår forskrifter og embetsutnevnelser.
Det har ikke vært
dissenser i regjeringen i første halvår i 2021. Det ble kun gjort
én benådning i perioden, og de aller fleste søknader er blitt avvist.
Komiteen har ikke hatt noen merknader til benådningshåndteringen. Min
forgjenger, Dag Terje Andersen, sa en gang at vi skal være veldig
glade for at disse benådningssakene ikke er politiske, slik de er
i en del andre land. Det er en betraktning jeg kan slutte meg helhjertet
til.
Forskriftsgjennomgangen
er en sentral del av statsrådets protokoller. Vi har nå tilbakelagt
et år med korona, og rapporten vi har nå, omtaler første halvår
i 2021, og den bærer åpenbart preg av at det er utstedt mange forskrifter.
Der har en samlet komité vist til at flere av forskriftene utformes
basert på såkalt delegert fullmakt. Jeg tror det er veldig viktig
å understreke hva komiteen ønsker for framtiden, og det er at det
tydelig framgår i statsrådsprotokollene hvilke av forskriftene dette
gjelder, og hvem fullmakten til å utforme disse, er blitt delegert
til. Det ville lette arbeidet til komiteen betydelig.
Så nevnte jeg
at komiteen står samlet om størstedelen av innstillingen, men det
er en uenighet knyttet til noen punkter. Det er særmerknader fra
SV, Rødt og Fremskrittspartiet om resolusjonen om norske personellbidrag
til Mali. Den resolusjonen er gradert begrenset, den er unntatt
offentlighet i tråd med sikkerhetsloven og offentlighetsloven.
Det er framsatt
to mindretallsforslag i saken. Det ene er fremmet av Fremskrittspartiet,
og det går ut på at resolusjonen legges fram for den utvidete utenriks-
og forsvarskomité. Det andre forslaget, fra Rødt, går ut på at Stortinget
ber regjeringen offentliggjøre resolusjonen.
Høyre kommer ikke
til å støtte noen av disse forslagene. Det følger langvarig gjeldende
praksis for Stortingets håndtering av slike spørsmål. Om Stortinget
skal endre kurs i behandlingen, bør det gjøres med en grundig og
prinsipiell forutgående debatt om hvordan Stortingets kontroll med
utenrikspolitikken skal være. Det har vi en ypperlig anledning til
å diskutere i forbindelse med Harberg-utvalget og dets kapittel 9,
som komiteen nå har til diskusjon. Der skal vi også ta stilling
til grunnlovsforslaget om endringer i § 25.
Så varsler jeg
ikke av den grunn at Høyre kommer til å ta til orde for noe kursskifte
der heller. Men det som er riktig rekkefølge, mener jeg, er først
å behandle denne typen prinsipielle spørsmål.
Carl I. Hagen (FrP) [10:12:43 ] : Det er riktig, som komitélederen
sa, at vi kommer tilbake til denne problemstillingen – der det er
en del merknader i komitéinnstillingen – om i hvilken grad Stortinget
skal involveres i forbindelse med at vi sender militære styrker til
andre land. Det gjelder oppfølgingen av kapittel 9 i Harberg-utvalgets
innstilling og behandlingen av et forslag om å endre Grunnloven
§ 25.
Jeg vil allikevel
referere til at vi har tatt opp en konkret sak i merknads form i
denne innstillingen. Det er en kongelig resolusjon av 18. juni 2021,
om Norske personellbidrag til Takuba-styrken i Mali, som er gradert
BEGRENSET, unntatt offentlighet i henhold til sikkerhetsloven §§ 5-3
og 5-4, jf. offentlighetsloven § 13. Der har Fremskrittspartiet
og Rødt vist til en flertallsmerknad fra alle partier i utenriks-
og forsvarskomiteen, unntatt SV, i forbindelse med behandlingen
av Rødts representantforslag om Libya-krigen og om bruk av norsk
forsvarsmakt i utlandet i Innst. 227 S for 2018–2019. Da sa komiteen,
alle unntatt SV:
«Kongelige resolusjoner som omhandler
norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner, bør etter flertallets
syn som hovedregel offentliggjøres for å bidra til større tillit
til regjeringens beslutningsgrunnlag.»
Det er denne oppfølgingen
som vi mener har vært mangelfull, og som vi må komme tilbake til
mer grundig når det gjelder behandlingen av kapittel 9 i Harberg-utvalget.
Men akkurat denne kongelige resolusjonen er jeg kommet til at i
hvert fall den utvidete utenriks- og forsvarskomité bør få seg forelagt.
Når den er merket BEGRENSET, kan den etter min mening ikke offentliggjøres,
slik som Rødt foreslår – jeg respekterer det. Men komiteen bør i
aller høyeste grad kunne få den kongelige resolusjonen i sin helhet.
Jeg tar derfor opp vårt forslag, som står på side 5, første spalte,
i innstillingen.
Presidenten: Da
har representanten Carl I. Hagen tatt opp det forslaget han refererte
til.
Christian Torset (SV) [10:15:30 ] : Jeg skal bare kort gjøre
rede for SVs merknader.
Det er rart at
vi må behandle en sak om hvorvidt det skal være hemmelig hvorfor
vi sender norske soldater til krig i utlandet. Det er rart, for
det er knapt mulig å tenke seg en viktigere avgjørelse enn hvorvidt
unge mennesker i uniform skal risikere å ta et liv eller miste sitt
eget. Og det er rart fordi det er full åpenhet når Stortinget budsjetterer
folkets penger, når vi disponerer folkets naturressurser, og når
vi vedtar lover som skal ivareta folket, men det er altså hemmelig
når regjeringen tar avgjørelser som i siste instans handler om liv
eller død for dem som skal stå med våpen i hånd og forsvare landet vårt.
Soldater tilhører også folket, og vi skylder dem den respekt at
avgjørelser om bruk av forsvarsmakten tas i åpenhet.
Da Libya-rapporten
ble lagt fram i 2018, foreslo SV at all deltakelse i internasjonale
operasjoner skal begrunnes til Stortinget. Det skulle bare mangle.
SV har også flere ganger, inkludert denne perioden, lagt inn forslag
om å endre Grunnloven på dette punktet, for å sikre at landet ikke
går til krig uten at Stortinget har debattert og vedtatt det i full
offentlighet. Krig er for alvorlig til å stenge inne i lukkede rom.
Det norske folket har krav på å få vite hvorfor landet eventuelt
skal gå til krig. SVs grunnlovsforslag om endring av Grunnloven
§ 25 skal behandles av Stortinget i denne perioden, og det samme skal
den delen av Harberg-utvalgets rapport som omhandler Stortingets
medvirkning og kontroll i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Sistnevnte
peker på en del uklarheter rundt kravene til Stortingets samtykke
for å bruke norske styrker i utlandet.
SV mener at det
må være åpenhet rundt spørsmålet om deltakelse i krig, og at sånne
avgjørelser skal tas i Stortinget. Hvordan vi forholder oss til
internasjonale operasjoner, bør avgjøres på prinsipiell basis, i
forbindelse med forannevnte grunnlovsforslag og behandlingen av
Harberg-utvalgets rapport. SV støtter derfor ikke forslaget fra
Rødt om at Stortinget skal be regjeringen offentliggjøre kongelig
resolusjon om deltakelse i Takuba-styrken i Mali. Vi støtter heller
ikke forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Vi støtter derimot det
løse forslaget fra Rødt, forslag nr. 3.
Seher Aydar (R) [10:18:17 ] : I fjor sommer vedtok Solberg-regjeringen
å sende norske soldater til det afrikanske landet Mali under ledelse
av den tidligere kolonimakten Frankrike, operasjon Takuba, og på
invitasjon fra Malis sittende militærkuppregime. Dette har befolkningen
praktisk talt ikke fått noen informasjon om. Hvis man leter etter
den formelle beslutningen – som kalles en kongelig resolusjon –
på regjeringens hjemmesider, er det som om den aldri fantes.
Regjeringen har
hemmeligstemplet, som påpekt herifra, resolusjonen og statsforedraget
med begrunnelse for beslutningen, som da hører med. Så mens vi i
dag kan debattere endringer i forskrift i Lotteritilsynet, kan vi
ikke debattere om Norge nok en gang skal sende soldater i krig i
utlandet, og det i en region en allerede har destabilisert med forhastede
militæroperasjoner, slik som krigen i Libya. En åpen debatt ville
vært sunt. Regjeringens hemmelige resolusjon har på rekordtid rotet Norge
inn i et utenrikspolitisk kaos som ville vært parodisk om det ikke
var så tragisk.
Mali har hatt
to militærkupp på under ett år. Soldatene våre skal ledes av en
tidligere kolonimakt som har bombet bryllup og massakrert uskyldige.
Og vi ble invitert inn av kuppmakere som nå er erstattet av nye kuppmakere.
Militærregimet
har invitert inn russiske leiesoldater fra Wagnergruppen, som er
kjent for grove brudd på menneskerettighetene. I desember sluttet
Norge seg til EUs sanksjoner mot Wagnergruppen og fordømte regimet
i Mali for å bruke dem. Så vi fordømmer med den ene hånden og gir
militærstøtte med den andre. Denne spagaten ble for mye for nabolandet
vårt Danmark. De har blitt uvenner med militærjuntaen i Mali, så
nå trekker de alle styrker ut og varsler om at flere vestlige land tenker
å gjøre det samme.
I media kan vi
lese at Støre-regjeringen står fast på å sende norske styrker, hvorfor
aner vi ikke – like lite som vi til å begynne med fikk vite hvorfor
vi skal hjelpe en tidligere europeisk kolonimakt og et kontroversielt kuppregime
i Mali, eller hva som skal til før vi trekker oss ut.
Dette hemmeligholdet
hører ikke hjemme i et demokrati. Å sende væpnede styrker i krig
i utlandet er en av de mest alvorlige beslutningene en stat kan
ta. Det henger ikke på greip at det er det vi skal vite minst om
og snakke minst om. Det har Stortinget skrevet under behandlingen
av Libya-rapporten, og der står det:
«Kongelige resolusjoner som omhandler
norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner, bør etter flertallets
syn som hovedregel offentliggjøres for å bidra til større tillit
til regjeringens beslutningsgrunnlag.»
Jeg vil nevne
to viktige grunner. På den ene siden skal folk få ta stilling til
hva regjeringen gjør. Det har de ikke sjanse til når både vedtak
og begrunnelse holdes hemmelig og gjemmes bort i en skuff. Den andre
grunnen er å sikre at regjeringen faktisk gjør så grundige vurderinger
som krigsdeltakelse krever. Libya-utvalgets rapport konkluderte
med at kongelige resolusjoner om å delta i internasjonale militæroperasjoner
må inneholde
en
vurdering av det folkerettslige grunnlaget for å delta i operasjonen
rammer
for bruk av norsk militærmakt, herunder kommando og kontroll
en
vurdering av om kravene i Grunnloven § 25 blir oppfylt og en vurdering
av om operasjonen er en «krig» i Grunnlovens forstand, og i så fall
hva som gjør at den er «til forsvar av landet»
målsettinger
og
varighet
av innsatsen
Stortingets behandling
av Libya-utvalgets rapport stiller seg bak disse kravene og forutsetter
at regjeringen på egnet måte følger dem opp. En hemmelig resolusjon kan
ikke følges opp i lyset og granskes. Vi kan ikke gå punkt for punkt
gjennom Stortingets sjekkliste og snakke åpent om regjeringen har
tatt de forholdsregler den skal ta. For oss i Rødt er det fullstendig
uakseptabelt. Vi ber derfor om at den kongelige resolusjonen om
norske personellbidrag i Takuba-styrken i Mali offentliggjøres.
Representanten
fra Høyre sier at vi ikke kan ha debatt om å delta i krig uten å
ha grundigere debatt om hvorvidt vi skal debattere behandlingen
først – men å sende norske styrker i krig kan vi gjøre uten debatt.
Det synes jeg er litt merkelig. I går kunne vi lese om at Mali kaster
ut Frankrikes ambassadør. Gitt det rådende kaoset fremmer Rødt også
i dag et løst forslag om at norske soldater ikke sendes til Mali
før regjeringen har redegjort om den endrede situasjonen i landet
og militæroperasjonens endrede forutsetninger.
Vi kommer også
til å stemme for mindretallsforslag nr. 1.
Jeg tar med dette
opp Rødts forslag.
Presidenten: Da
har representanten Seher Aydar tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Lubna Boby Jaffery (A) [10:23:29 ] : Representanten Frølich,
komiteens leder, sa i sitt innlegg det meste som er å si om debatten
knyttet til å sende internasjonale styrker til utenlandske operasjoner.
Det blir sagt at folket må være opplyst, og vi som sitter på Stortinget,
er jo folkets representanter. Det er derfor vi har statsrådsprotokollene
til behandling. Det gjør at komiteens medlemmer har anledning til
å lese den kongelige resolusjonen og se hva som står i den kongelige
resolusjonen.
Så tenker jeg
– når det er blitt sagt at vi skal behandle både Harberg-utvalgets
kapittel 9 og etter hvert også grunnlovsforslagene – at det er det
riktige tidspunktet for å diskutere hvordan Norge behandler og vurderer det
å sende til og delta i utenlandske operasjoner. Jeg synes ikke det
er riktig at man endrer kurs i en sak om statsrådsprotokollene.
Det er sendt pressemelding knyttet til dette, og Forsvaret svarer
også på spørsmål knyttet til hva situasjonen er i Mali i dag, og
hvilke vurderinger man gjør.
Så en stemmeforklaring:
Arbeiderpartiet kommer ikke til å stemme for mindretallsforslagene
nr. 1 og 2 og heller ikke for Rødts løse forslag til saken.
Grunde Almeland (V) [10:25:13 ] : Jeg følte for å forklare
hvorfor heller ikke Venstre kommer til å stemme for noen av forslagene
som er fremmet i dag. Mye er jo sagt om den overordnede prinsipielle
diskusjonen, men jeg må få understreke at vi for Venstres del er
enig i det prinsipielle utgangspunktet som flere av forslagsstillerne
har om at man skal sikre mest mulig offentlighet og åpenhet rundt
beslutningene som tas. Jeg mener absolutt ikke at beslutninger om
å gå i krig er noe vi skal ta lett på, noe jeg opplever at insinueres
litt mellom linjene fra talerstolen.
Grunnen til at
vi ikke er med på disse forslagene, er nettopp at vi mener dette
er veldig alvorlige beslutninger. Det som blir referert fra talerstolen,
er en liten del av det som var flertallets mening i innstillingen
fra behandlingen av Libya-rapporten. Men der både Fremskrittspartiets
representant og Rødts representant stopper, er jo like før de neste
sitatene som er med på å nyansere dette bildet betraktelig, mener
jeg. Jeg refererer til det som igjen er referert i den innstillingen,
altså Forsvarsdepartementets uttalelse til Dokument 8:68 S for 2018–2019,
der de sier at det f.eks. ikke vil være aktuelt å offentliggjøre
informasjon som utfordrer operasjonssikkerhet, sikkerheten til personell
eller forholdet til allierte.
Jeg mener dette
er veldig relevant å belyse i denne debatten, for det er et særlig
viktig perspektiv når vi diskuterer hva og hvor mye som skal offentliggjøres.
Selv om jeg er helt klar på at hovedregelen er så mye åpenhet og
offentliggjøring som mulig, må man også tenke på sikkerheten til
dem som faktisk skal utføre disse oppdragene, når man tar disse
beslutningene.
Jeg mener behandlingen
av Libya-rapporten ga oss viktige spilleregler for hvordan disse
kongelige resolusjonene skal utformes, hvordan behandlingen skal
være. Venstre er med på en videre diskusjon om det blir aktuelt,
og det blir det bl.a. i oppfølgingen av den mye nevnte Harberg-rapporten.
Men å vedta en offentliggjøring her i dag mener jeg bryter med mange
av de prinsippene som flertallet også den gangen viste til.
Så vil jeg bare
kort kommentere forslaget fra Fremskrittspartiet, som heller ikke
Venstre kommer til å støtte. Jeg mener det stiller seg litt annerledes
enn det andre forslaget. Grunnen til at vi heller ikke er med på
dette forslaget, er at det også er et underliggende prinsipielt spørsmål
om hvor makt og ansvar skal ligge, hvordan regjeringen skal konsultere
den utvidete utenriks- og forsvarskomité. Jeg mener det ikke er
riktig å vedta et enkeltvedtak her. Det får heller være en prinsipiell
diskusjon om hvordan den konsultasjonen skal være.
Statsråd Odd Roger Enoksen [10:28:35 ] : Det er argumentert
godt fra flere representanter for hvorfor offentliggjøring ikke
bør finne sted. Jeg vil derfor bare ta opp noen få punkter i denne
sammenheng.
Deltakelse i Takuba
ble besluttet av den forrige regjeringen etter en konsultasjon med
den utvidete utenriks- og forsvarskomité på ordinær måte den 18. juni
i fjor, før saken ble behandlet i statsråd senere samme dag. Det
er også gitt oppdateringer til den utvidete utenriks- og forsvarskomité,
både 16. desember i fjor og senest nå, 14. januar 2022. Det ble
av ulike grunner ikke aktuelt å sende soldater til Takuba, bl.a.
fordi det ikke var mulig å oppnå et tilstrekkelig rettslig rammeverk
med Mali som ville ivareta sikkerheten til våre soldater. De ble
derfor ikke sendt til Mali og har ikke deltatt i Takuba.
La meg understreke
at dersom det på noen måte skulle bli aktuelt å gjøre dette på et
tidspunkt, vil Stortinget bli konsultert på ordinær måte, slik at
det blir ivaretatt i henhold til ordinære prosedyrer. Per i dag
er det ikke aktuelt å sende norske styrker til Takuba.
På den måten har
jeg vel svart ut forslag nr. 3, fra Rødt. Når det gjelder de to
andre forslagene, har det fra flere av stortingsrepresentantene
vært argumentert godt for hvorfor man ikke vil stemme for dem, så
det ser jeg ingen grunn til å gå nærmere inn på.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Seher Aydar (R) [10:30:36 ] : Jeg lurer på om statsråden kan
informere oss om det har blitt tatt hensyn til eller gjort betraktninger
om at Frankrike, som har invitert Norge til Mali, nå er i konflikt
med kuppmakerne i Mali, og om hvordan Norge forholder seg til at
Danmark, vårt naboland, er uønsket der og trekker seg ut.
Statsråd Odd Roger Enoksen [10:31:06 ] : Ja, det er selvsagt
en del av den vurderingen som var gjort. Jeg har jevnlig kontakt
med både min danske kollega og min franske kollega og har drøftet
den spente situasjonen som er i Mali, ganske ofte med dem. Og som
jeg også sa fra Stortingets talerstol, har det ikke være mulig for
oss å få et rettslig rammeverk som ivaretar sikkerheten til våre
soldater på en måte som gjør at vi har sett det forsvarlig å gå
inn i Mali. Så svaret er ja, det er vurdert.
Seher Aydar (R) [10:31:47 ] : Tusen takk for svaret. Det er
betryggende at soldatene ikke blir sendt ennå. Jeg lurer på om statsråden
helt til slutt også kan si noe om hva som skal til for at Norge
trekker tilbake vedtaket om ikke å sende soldater dit, eller i det
hele tatt hva som skal til for at Norge faktisk går inn i Mali.
Er det noe vi kan bli informert om?
Statsråd Odd Roger Enoksen [10:32:10 ] : Ja, Stortinget vil
bli orientert på egnet måte. Dersom det på noen måte skulle bli
aktuelt å sende soldater til Mali, vil det både bli drøftet grundig
i regjeringen, i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi ser,
og Stortinget vil bli orientert. Per nå er det ikke aktuelt å sende
soldater til Mali.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Votering, se voteringskapittel