Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Geir Pollestad (Sp) [09:33:57 ] : Ramma rundt denne saka er
den same som under saka om lønsstøtte. Det er at ein formar ut tiltak
i ei tid og i ein situasjon som er veldig annleis enn den ein stod
i ved starten av pandemien. Det er store delar av næringslivet som
går bra. Det er klare tendensar til press i økonomien. Det har innverknad
på måten ein innrettar ordningane på. Samtidig har ein fått meir
kunnskap om korleis ordningane verkar, og ein kan gjera tilpassingar
av dei. Sånn er det òg for kompensasjonsordninga. For regjeringspartia
var det viktig å raskt få vidareført kompensasjonsordninga då smittetala
begynte å stiga og det var nødvendig å setja i verk tiltak.
Så har ein gjort
nokre endringar. Blant anna har ein lagt nokre føringar knytte til
overskot. Ein har gjort nokre vurderingar av det som er vanskeleg,
nemleg: Så langt ute i pandemien, kva skal vera målepunktet som ein
måler opp mot? Det er krevjande. Det var enkelt – eller relativt
enkelt – å forholda seg til i 2020, då ein lett kunne samanlikna
med 2019. Det er betydeleg vanskelegere no.
Så har me òg fått
reaksjonar når det gjeld det med overskot, at det har nokre litt
krevjande innverknader. Der har det vore ein dialog med aktørane
i næringslivet, og det ligg òg ein fleksibilitet i ordninga sånn
som ho vert no.
Så er regjeringa
oppteken av tillit og eit samfunn basert på tillit. Me har innført
nokre krav til utbyte. Me har tillit til at næringslivet som tek
imot desse ordningane, ikkje tek imot med den eine handa og gjev
seg sjølv utbyte med den andre. Det er då litt forunderleg å sjå
at me har eit parti på Stortinget som brukar merknader til å skriva
ned korleis næringslivet kan lura seg unna denne tilliten. Partiet
Høgre viser til at ein kan omgå utbyteforbodet, f.eks. «ved at midler
kan spares i bedriften og tas ut etter at eventuelle utbyttebegrensninger
har utløpt».
Eg tenkjer at
det ikkje er stortingsrepresentantar si oppgåve å fortelja næringslivet
korleis dei kan unngå den tilliten som alle desse ordningane må
byggja på. For det vil vera mogleg å lura systemet viss ein går
inn for det, og eg tenkjer at det treng ikkje parti på Stortinget, sjølv
om dei er aldri så mykje i opposisjon, å bidra til.
Eigil Knutsen (A) [09:37:10 ] (komiteens leder): Også i denne
saken vil jeg begynne med å takke komiteen for rask behandling og
særskilt takke SV for gode og konstruktive forhandlinger.
Koronapandemien
traff oss som en helt ekstraordinær situasjon for snart to år siden,
og det har vært og er riktig at fellesskapet stiller ekstraordinært
opp for å sikre liv og helse, folks inntekt og at de har en jobb
å gå til. Derfor var det viktig at regjeringen raskt la fram økonomiske
tiltak på slutten av fjoråret, når det igjen var nødvendig med inngripende
smitteverntiltak for å beskytte liv og helse. Det gir trygghet for
arbeidstakere og bedrifter.
Formålet med kompensasjonsordningen
er å unngå konkurser og sikre grunnlaget for trygge og gode arbeidsplasser
framover. Stortinget vedtar i dag å gjeninnføre en justert utgave
av ordningen, som skal gjelde fra november til og med februar. Nå
blir ordningen mer målrettet mot små og mellomstore bedrifter. Maks
støttebeløp settes til 7,5 mill. kr per måned i desember og januar
og 4 mill. kr i november og februar. Maksimalkompensasjonen reduseres
fra 85 til 70 pst. i februar, og det gis også en egen støtte for
tapt varelager, noe som er viktig for bl.a. serveringsbransjen.
Fellesskapets
penger skal brukes ansvarlig og på en måte som kommer vanlige folk
og samfunnet som helhet til gode. Derfor har Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV gjennom hele pandemien tatt til orde for å stille rettferdige
krav og begrensninger for støtteordningene fellesskapet stiller
opp med. Grepene den nye regjeringen har tatt, sikrer en mer målrettet
og rettferdig ordning. Det innføres tydelige krav og kriterier som
sikrer at bedrifter som har store overskudd og kan betale utbytte, ikke
lenger vil kvalifisere til ordningen. Gjennom behandlingen i Stortinget
legges det også begrensninger på lederlønn og bonuser.
Det nye stortingsflertallet
og den nye regjeringen viser her både evne og vilje til å føre en
rettferdig krisepolitikk som den forrige manglet. Det styrker også
legitimiteten til ordningene, samtidig som vi sikrer arbeidsplasser
og unngår konkurser.
Helge Orten (H) [09:40:03 ] : Vi nærmer oss nå to år med koronahåndtering,
og jeg tror de fleste håper at vi nærmer oss slutten på det. Forhåpentligvis
er vi i den siste runden med inngripende tiltak.
Mange har i denne
perioden opplevd å måtte redusere eller stenge ned aktivitet, og
mange har blitt permittert, ikke bare én gang, men kanskje flere
ganger. I den fasen av pandemien som vi er i nå, er det mange – både
bedrifter og ansatte – som kanskje opplever ekstra store utfordringer
nettopp fordi vi er to år ut i pandemien. Vi har en skjenkebegrensning,
skjenkestopp, og vi har hatt antallsbegrensning – inngripende tiltak.
Derfor er det nå nødvendig igjen å aktivere tilskuddsordningen for
foretak med stort omsetningsfall for å sikre at ellers levedyktige
bedrifter kan komme seg gjennom denne fasen.
Vi er opptatt
av at kompensasjonsordningene skal være så enkle og ubyråkratiske
som mulig, samtidig som det i størst mulig grad skal baseres på
objektive kriterier. Det har vært vår holdning gjennom hele pandemien.
Hovedprinsippene
i kompensasjonsordningen, slik den har vært praktisert tidligere
i pandemien, videreføres i regjeringas forslag, og det ser ut til
å være bred tilslutning til hovedprinsippene. Samtidig er det gjort noen
tilpasninger, som det for så vidt er redegjort for, og som vi for
vår del er uenig i. Regjeringa la i sitt opprinnelige forslag til
grunn at varigheten på ordningen kunne fastsettes i forskrift. Det
mener vi var et godt forslag siden vi på nåværende tidspunkt ikke
har informasjon om hvor lenge det vil være behov for ordningen.
Vårt utgangspunkt er at ordningen bør vare så lenge det er nødvendig,
men heller ikke noe lenger enn det. Vi vil derfor stemme mot § 2
andre ledd, der det lovfestes en sluttdato, 28. februar.
Jeg mener nå,
som ved tidligere behandling av kompensasjonsordningen, at det er
problematisk å fastsette et utbytteforbud, som i hovedsak blir et
symbolvedtak, og overskuddsbegrensninger. Overskuddsbegrensningene
som regjeringspartiene og SV har blitt enige om, vil være praktisk
krevende å gjennomføre, er vanskelige å avgrense og kan også gi
uheldige utslag. En overskuddsbegrensning gir også feil insentiv
for bedrifter som har vært gjennom to krevende år, har behov for
å bygge opp egenkapital, men kan risikere å bli krevd å tilbakebetale tilskudd
for en periode med nedstenging eller betydelig redusert aktivitet.
En slik politikk kan gjøre det vanskeligere for disse bedriftene
å komme tilbake til en sunn økonomisk situasjon etter pandemien.
Jeg vil også nevne
at situasjonen nå er noe annerledes enn ved begynnelsen av pandemien,
da de bedriftene som igjen opplever omsetningsfall, har nesten to
år med pandemi, permitteringer og krevende økonomi bak seg. Vi mener
derfor at det ikke er riktig å innføre overskuddsbegrensninger,
og fremmer derfor et alternativt forslag til § 6 a første ledd.
Med det vil jeg ta opp de forslagene som Høyre står bak.
Presidenten: Da
har representanten Helge Orten tatt opp de forslagene han refererte
til.
Roy Steffensen (FrP) [09:43:15 ] : I forrige sak ble det påpekt
at det var ingen ordning klar for lønnsstøtte, og at det var bakgrunnen
for at det tok litt tid å komme til Stortinget med det, men kompensasjonsordning
for omsetningssvikt har vi hatt. Her trengtes det bare å gjøre noen
justeringer, og så kunne det kommet til behandling i Stortinget
ganske raskt. Likevel tok det fem uker fra smitteverntiltak ble
iverksatt, til Stortinget fikk overlevert sakspapirer. Faktisk ble
smitteverntiltak fjernet igjen før Stortinget nå behandler saken.
Det er kritikkverdig,
og det er det spesielt for dem som har vært rammet, som har vært
nødt til å leve med usikkerhet om hvor mye de vil få utbetalt, når
de vil få utbetalt, hvilken innretning det vil være på ordningene, og
om de i det hele tatt kvalifiserer for ordningene. Det regjeringen
presenterte i desember, var en skisse av en ordning, og jeg vil
minne regjeringen om at de er en mindretallsregjering. Det betyr
at det skal forhandles i Stortinget, og fram til ting er lagt fram
i Stortinget og er blitt forhandlet, Stortinget har sett på det,
gjort sine vurderinger og kommet med sine forslag, er det altså
ikke forutsigbart for næringslivet, som venter på en kompensasjonsordning.
Fremskrittspartiet
merker seg at statsministeren og finansministeren var veldig høye
og mørke i opposisjon og mente at pakkene kom for sent, det var
for lite, man var bakpå, kom med klattvise krisepakker, og at krisepakkene
ikke var klar samtidig som smitteverntiltak ble vedtatt. Stort tregere
saksbehandlingstid enn det denne regjeringen har lagt opp til for
denne pakken, har det ikke vært under pandemien. Da skulle man i
hvert fall tro at når den kommer, er den av god kvalitet. Men nei, det
finnes ikke engang en skikkelig omtale av hvordan pandemien har
påvirket nye bedrifter, og derfor foreslår Fremskrittspartiet at
det skal opprettes en ny ordning, som kan ivareta bedrifter som
faller utenfor eksisterende ordninger.
Videre ser vi
nå at restauranter som under pandemien har gitt bort store mengder
mat til veldedighet, vil bli avkrevd både moms og skatt. Iveren
og kreativiteten etter stadig å fylle statskassen ser ikke ut til
å ha begrensninger. Vi ser at man med ideologiske skylapper velger
å innføre en byråkratisk ordning med tilbakebetalingskrav om man
klarer å snu skuta og sikre seg et lite overskudd. Regjeringen og
SVs enighet tar ikke inn over seg at bedrifter kan innrette driften
for å gå med overskudd, f.eks. ved å justere ned lønn eller utbytte.
Jeg ser at SV
og regjeringen nå er enige om at pandemien opphører den 28. februar.
De har gått bort fra data og over til dato, og nå er det datoen
28. februar som gjelder – i hvert fall for kompensasjonsordningene.
Men hvis smitteverntiltak fortsatt eksisterer den 28. februar, bør
også kompensasjonsordningene gjøre det.
Med det tar jeg
opp våre forslag.
Presidenten: Da
har representanten Roy Steffensen tatt opp de forslagene han refererte
til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [09:46:35 ] : I julen publiserte
nettstedet E24 en gjennomgang av utbetalingene som har vært gjort
gjennom kompensasjonsordninger siden 2020. Der kunne vi lese at
over to milliarder av de pengene som har gått til næringslivet,
kunne ha vært tilbakebetalt uten at bedriftene hadde gått med tap. Selskaper
som har fått støtte, har sendt over 700 mill. kr i utbytte til utenlandske
eiere. Vi vet at kompensasjonsordningene har bidratt til at forskjellene
i Norge har økt. Det har vært en overføring av fellesskapets midler til
noen på toppen, også til utenlandske eiere.
Mitt spørsmål
i denne debatten er: Hvem er det egentlig høyresiden har omsorg
for? Er det de store seismikkselskapene, som har fått penger gjennom
kompensasjonsordningen, til tross for at det går så det griner i
oljen? Eller er det puben på hjørnet, som egentlig heller ikke ble
truffet av den borgerlige regjeringens støtteordninger?
Det går veldig
godt i store deler av norsk økonomi, men gjennom denne pandemien
har det blitt en vane at næringslivets organisasjoner nå lobber
for stadig mer statlige overføringer, for redusert omsetning, som
er vanlig i perioder når man driver bedrift, og for økte strømpriser
– ja, man kan spørre seg hva som blir det neste. Støtte på grunn
av økte renter?
Men noen deler
av økonomien er faktisk hardt rammet – utelivs- og serveringsbransjen,
reiselivsnæringen, for å nevne eksempler. Det er næringer som det
er viktig at vi treffer, og da ikke først og fremst de som har store utenlandske
eiere med betydelig kapital i ryggen, men de mindre norske. Derfor
blir ordningen nå mer målrettet, med lavere tak og sosiale krav.
Den skal være for små og mellomstore bedrifter.
Kompensasjonsordningen
for næringslivet er ikke på noen måte optimal. Hadde man hatt bedre
tid, eller om den borgerlige regjeringen hadde brukt tiden sin bedre,
burde vi hatt en mye mer treffsikker ordning rettet mot nettopp
utelivs- og serveringsbransjen og reiselivsnæringen. Det har vi
dessverre ikke fått, og da må vi ta utgangspunkt i den ordningen
vi har på bordet.
Avslutningsvis
vil jeg bare slutte meg til deler av den kritikken som den øvrige
opposisjonen kommer med. Også vi fra SV skulle ønske at denne saken
hadde kommet tidligere til Stortinget. Jeg tror det hadde vært en fordel.
Den har vært varslet i lang tid fra regjeringen, men det har ikke
vært et flertall bak denne ordningen slik den ble skissert, som
man ser i dag. Og gitt et ønske om å få til forutsigbarhet for næringslivet,
tror jeg det er en fordel å få saker hit raskere.
Marie Sneve Martinussen (R) [09:49:45 ] : Første gang kompensasjonsordningen
var til votering i Stortinget, stemte Rødt mot den. Det var fordi
vi mente at den var altfor raus, med altfor få krav som sikret at
ikke fellesskapets midler havnet til privat berikelse – at ikke det
som har skjedd så veldig mange ganger før, både i Norge og andre
land, skjedde, nemlig at når økonomien går ned, er det fellesskapet
som skal ta tapene, og når økonomien går opp, er det de private
som skal ta gevinstene. Derfor stemte vi imot.
Jeg mener at ettertiden
har vist at vi gjorde rett i å være litt skeptisk. For å snakke
om noe jeg kjenner veldig godt: Den Louis Vuitton-butikken borte
i gaten her fikk 900 000 kr i koronastøtte, og så gikk det mye bedre enn
man trodde – de driver vel med nettsalg eller noe – så de hadde
mulighet til å sende 40 mill. kr i utbytte til sine franske eiere
det samme året som de fikk støtte av den norske staten. Hvem er
eieren av Louis Vuitton? Jo, det er verdens tredje rikeste mann,
Bernard Arnault. Denne uken kunne vi lese en rapport fra Oxfam International
som viser at de ti rikeste mennene i verden er blitt over dobbelt
så rike gjennom koronatiden, og den godeste Bernard er nummer tre
på den listen.
Dette skjer fordi
en del av krisepolitikken som har vært brukt både i Norge og andre
land, nettopp har gjort at man har endt med å sende fellesskapets
midler til de aller rikeste. Jeg tror at dette er et veldig stort
problem hvis landet skal gjennom flere kriser, for det gjør folk
– med rette – veldig, veldig sinte når man ser at arbeidsfolk tar
store kostnader, mens de rike kan ende med å få våre skattepenger
sendt dem i form av utbytte.
Gjennom de rundene
med forlenging av kompensasjonsordningen som har vært, har Rødt
fremmet mange forslag om begrensninger og fått med seg flere av
de rød-grønne partiene på det, og vi er veldig glade for å se at den
ordningen som nå skal vedtas, har en del av de forbedringene som
opposisjonen i forrige periode kom med.
Så er det tre
ting som vi fortsatt savner, og som vi derfor foreslår selv i denne
innstillingen. Det ene er at man lager en begrensning opp mot skatteparadisland. Det
andre er at man gjør noe med det veldig store problemet som i hvert
fall mange små butikkeiere kjenner på, at støtten de får, forsvinner
rett ut i husleie til Olav Thon. Man kan oppfordre så mye man vil
til at eiendomsbaronene skal sette ned leien, men vi har sett i praksis
at mange av dem ikke har gjort det. Og for det tredje foreslår vi
endringer i grensene som gjør at det i større grad er de minste
selskapene som får støtte.
Men det sagt stemmer
vi nå for denne ordningen. Vi er veldig glad for at den har en sluttdato,
for vi mener at dette er en såpass viktig ordning at hvis den skal
forlenges, skal Stortinget bestemme både at den forlenges, og hvilke
eventuelle nye krav som stilles.
Jeg tar opp forslagene
Rødt har alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten
Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Sveinung Rotevatn (V) [09:53:04 ] : Etter runde på runde med
kompensasjonsordningar dei siste åra er det verdas enklaste sak
å finne eksempel på bedrifter og eigarar som kvar og ein av oss
kanskje moralsk meiner ikkje burde fått støtte. Det er verdas enklaste
sak å finne bedrifter som dei fleste av oss meiner burde fått støtte, men
som ikkje fekk det. Det å lage eit perfekt system for kompensasjonsordningar
for det enorme mangfaldet av bedrifter og næringar, i ulik grad
ramma av tiltak, går ikkje an. I den førre regjeringa la vi i alle
fall stor vekt på nettopp den innsikta og at det var viktigare at
vi fekk ordningar på plass, at vi fekk pengane ut, og at vi sørgde for
at bedriftene overlevde, enn å bruke månadsvis på månadsvis på å
finne ei perfekt ordning.
Mitt inntrykk
er at i denne runden har dei raud-grøne partia vore meir opptekne
av å finne ut kven som absolutt ikkje bør få støtte, enn kven som
bør få. Ein har brukt lang tid på å jobbe med detaljerte avgrensingar
for utbyte, overskot, løn osv., som det framleis er ganske uklart
kva eigentleg betyr. Det skaper usikkerheit for bedriftene. Det
er framleis ganske uklart korleis ein no bør og kan innrette seg
når ein driv ei bedrift. Den usikkerheita er i seg sjølv negativ
og forsterkar usikkerheita dei vedvarande tiltaka skaper.
Saksordføraren,
representanten Pollestad, starta med å seie at det vil vere mogleg
å lure systemet, men at det ikkje bør vere Stortinget sin jobb å
fortelje det til nokon. Det er ein ganske oppsiktsvekkjande uttale.
Eg er litt usikker på om han meiner det skal vere Stortinget og opposisjonen
sin jobb å gå ut på gatene og slutte seg til dei jublande folkemengdene
av raud-grøne politikarar og seie at ja, keisaren er fullt påkledd,
det er ingen tvil om det, han er sjølvsagt ikkje naken.
Problemet her,
og grunnen til at Venstre og andre kritiserer det som no vert gjort,
er at det å innføre den typen symbolske avgrensingar som er lett
for ganske ressurssterke og store bedrifter å omgå, men som gjer
det vanskeleg for mindre bedrifter å nytte seg av ordninga, er problematisk
i seg sjølv. Difor kritiserer vi det når det gjeld utbyteavgrensing.
Regjeringspartia meiner at det bør ikkje opposisjonen gjere, opposisjonen
bør berre late som at dette ikkje er eit problem, og at det ikkje
er mogleg å omgå ordningane, men eg synest faktisk at det også høyrer
heime i stortingssalen å vere ærleg om det ein faktisk vedtek.
Det er bra at
ein har kompensasjonsordningar. Det er bra at ein er ferdigforhandla,
og at ting kjem på plass, men det er synd at det framleis er ganske
stor usikkerheit rundt kva som eigentleg vil gjelde, og det vil
dessverre ha eit potensial til å forsterke den krisa vi står inne i.
Til sist vil eg
ta opp forslaget som Venstre er ein del av.
Presidenten: Representanten
Sveinung Rotevatn har tatt opp det forslaget han refererte til.
Une Bastholm (MDG) [09:56:18 ] : Det er betryggende og klokt
at Stortinget nå gjeninnfører kompensasjonsordningen. Nedstengningen
har nok en gang rammet folk og bedrifter veldig hardt. Miljøpartiet
De Grønne støtter ikke å innføre et generelt krav om at et overskudd
fra året sett under ett skal medføre krav om tilbakebetaling. Vi
er enig med Virke, SMB Norge og andre som i høringsrunden påpekte
det urimelige i et sånt krav. Bedrifter som har vært aktive, og
som har kuttet kostnader og omstilt driften for å holde ansatte
i arbeid, selvfølgelig ofte i samarbeid med de ansatte på arbeidsplassen,
risikerer nå å bli straffet. Vi mener det er helt feil incentiver
å gi til et mangslungent næringsliv under en pandemi. Derfor støtter
vi Høyres forslag til alternativ lovtekst som ikke innfører et sånt
krav om tilbakebetaling.
Regjeringen og
SV vil likevel i dag sikre flertall for et sånt nytt krav om tilbakebetaling.
Vi støtter derfor forslaget om at kravet i minst mulig grad skal
svekke incentivene til omstilling. Vi støtter Venstres forslag om
ikke å kreve tilbakebetaling før utbytte og Fremskrittspartiets forslag
om å opprette en tilskuddsordning for bedrifter som ikke omfattes
av kompensasjonsordningen. Og vi støtter Rødts forslag om at utleiere
av næringseiendom må innvilge redusert husleie til bedrifter som
mottar støtte.
Stortinget har
gjentatte ganger de siste årene understreket viktigheten av økonomisk
åpenhet og forsterket innsats mot skatteplanlegging og finansielt
hemmelighold. Siden den første kompensasjonsordningen i 2020 har
Miljøpartiet De Grønne ment at staten må stille særlige krav om
åpenhet hos konserner som har morselskap registrert i skatteparadiser.
Vi fremmer derfor også et løst forslag om dette, der vi ber regjeringen
sørge for at selskaper med morselskap registrert i et lavskatteland kun
kan motta støtte dersom man kan vise til land-for-land-rapportering
og åpenhet om konsernstruktur. Lavskatteland er definert i skatteloven
og viser til land som har lavere selskapsskatt enn to tredjedeler
av norske skattesatser. Vi mener dette er en bedre formulering enn forslaget
fra Rødt i innstillingen, som også handler om skatteparadiser. Jeg
håper selvfølgelig på at salen vil gi støtte til forslaget vårt.
Noen bransjer
er rammet ekstra hardt av den siste nedstengingen. Uavhengig av
røde eller svarte tall på bunnlinjen for 2021 gikk serveringsbransjen
glipp av enorme inntekter i høst, særlig da julebordsesongen gikk
tapt. Skjenkestopp for en bransje der opp mot 60–70 pst. av omsetningen
er alkoholsalg, er i realiteten et næringsforbud.
Serveringsbransjen
er noe av limet i samfunnet vårt, med mange små bedrifter som skaper
møteplasser og gir oss felles opplevelser. Derfor fremmer vi også
forslag i dag om å unnta serveringsbransjen fra det nye kravet om
tilbakebetaling.
Med det tar jeg
opp våre forslag.
Presidenten: Representanten
Une Bastholm har tatt opp de forslag hun refererte til.
Statsråd Jan Christian Vestre [09:59:41 ] : Jeg er glad for
at det nå er et flertall på Stortinget som vil innføre kompensasjonsordningen
2.0, altså kompensasjonsordningen med visse endringer. Et flertall
har også samlet seg bak det vi mener totalt sett er en god pakke
av kompensasjons- og støtteordninger.
Kompensasjonsordningen
er, som vi vet, en automatisk ordning utformet for å være enkel,
med få skjønnsmessige kriterier og automatisert saksbehandling.
Ordningen har fra tidligere vært effektivt gjennomført, og kompensasjonen
har gått til bedrifter som har et omsetningsfall som følge av pandemien.
Det har vært viktig for å holde hjulene i gang.
Dette er fellesskapets
midler. Det er skattebetalernes penger vi bruker til å støtte næringslivet
vårt. Derfor foreslår regjeringen endringer som skal sikre at ordningen
treffer det formålet bedre. Det har regjeringspartiene ment i opposisjon,
og det mener regjeringspartiene når vi er i regjering. Ikke minst
har det vært viktig å bruke den nye kunnskapen og innsikten fra
forrige runde i dette arbeidet, og det er derfor jeg kaller dette
for kompensasjonsordningen 2.0.
De endringene
vi foreslår, gjelder tilskuddsperioden fra og med november 2021
og vil derfor ikke ha tilbakevirkende kraft, selv om jeg registrerer
at enkelte har forsøkt å skape usikkerhet om det.
Vi foreslår at
bedrifter som går med overskudd året under ett, skal tilbakebetale
tilskuddet. Kompensasjonsordningen skal redde bedrifter fra konkurs
og sikre arbeidsplasser, ikke bygge opp overskudd og heller ikke brukes
til å subsidiere utbytte til eierne. Jeg har selv snakket med mange
bedrifter som har klart å bygge opp overskudd gjennom det som har
vært en svært vanskelig periode. De har jobbet hardt, og jeg vet
og anerkjenner hvilken innsats som er lagt ned, også av ansatte
og arbeidende eiere. Dette er en helhetsvurdering vi likevel gjør.
Flere høringsinstanser
har kommentert dette og påpekt at det kan være mange grunner til
at en bedrift går med overskudd, f.eks. bedrifter som i 2020 tilpasset
seg pandemien, der de året under ett hadde store underskudd, mens
resultater av omstillingen først kom i 2021. Det har vi lyttet til,
og derfor sier vi også at vi vil se på minstebeløpet for overskudd
før tilskudd må tilbakebetales. Vi har også sagt at vi vil utforme
regelen slik at man kan vurdere overskudd fra flere år under pandemien
sett under ett. De som samlet sett har gått med underskudd, eller
bare har hatt et lite overskudd i koronapandemien så langt, trenger
da kanskje ikke å betale tilbake tilskudd.
Jeg vil takke
høringsinstansene, som har jobbet raskt, og Brønnøysundregistrene,
som har jobbet hardt. Vi kan åpne for behandling av søknader kort
tid etter at loven er sanksjonert. Det betyr at de bedriftene som
nå har papirene i orden og raskt sender inn, vil kunne ha penger
på konto allerede før måneden er omme.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Helge Orten (H) [10:02:56 ] : Representanten Kaski lurte på
hvem vi hadde omsorg for i denne pandemien. I dette tilfellet, når
vi snakker om kompensasjonsordning, er det åpenbart at vi har omsorg
for bedriftene og arbeidsplassene i bedriftene og de ansatte i bedriftene, og
at de skal komme seg gjennom pandemien på en god måte og ha en levedyktig,
god og langsiktig lønnsom arbeidsplass i etterkant av pandemien.
Vi har et flertall
som nå innfører flere begrensninger i denne ordningen, en utbyttebegrensning,
for så vidt, og en overskuddsbegrensning. Spørsmålet mitt i denne runden
er – statsråden var litt inne på det og sa litt om overskuddsbegrensning
og hvordan det kan praktiseres: Kan han utdype det noe mer og eventuelt
gi noen tilbakemeldinger på når de reglene vil være klare?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:03:48 ] : Som jeg sa, er
det to ting vi vil vurdere i forskriftsarbeidet som nå pågår. Det
ene er å se overskudd gjennom pandemien under ett. Vi har også varslet
i proposisjonen at vi er villig til å se på minstebeløpet for overskudd.
Så vil jeg understreke
at denne ordningen må ses i sammenheng med alle de andre økonomiske
ordningene som er til behandling. 20 mrd. kr, hvis jeg husker riktig,
skal gå til å trygge arbeidsplasser, holde hjulene i gang og skape
forutsigbarhet for arbeidslivet og næringslivet vårt. Vi har en
kommunal kompensasjonsordning, vi har lønnsstøtteordningen, vi har
andre ordninger der vi ikke stiller lignende krav.
Men basert på
de erfaringene vi har gjort oss fra tidligere, mener vi fortsatt
at det står seg svært godt, for å sikre legitimitet til denne ordningen,
at det er noe strammere avgrenset, at bedrifter som har overskudd,
og som har kapital og likviditet til å betale ut utbytte, ikke på
samme måte vil ha behov for denne ordningen.
Alt dette vil
selvfølgelig være klart når portalen åpner, og pengene vil kunne
være på konto før måneden er omme.
Helge Orten (H) [10:04:50 ] : Nå har vi nesten to år bak oss
med pandemi og pandemihåndtering. En del av de bedriftene som nå
vil søke om støtte, har kanskje gjort det to, tre, fire ganger tidligere,
de har vært gjennom flere permitteringsrunder med sine ansatte.
Vi er for så vidt
enig i mange av hovedprinsippene, men når det gjelder det med overskuddsbegrensning: Ser
statsråden utfordringen i at vi nå er på slutten av pandemien, og
at de bedriftene som nå blir rammet av pandemien, ikke nødvendigvis
er de samme bedriftene som ble rammet tidlig i pandemien, at det
i hovedsak kanskje er bedrifter innenfor servering, kulturliv, vintersportdestinasjoner
og annet som nå opplever å måtte søke om støtte? Dette er bedrifter
som i to år også har tært veldig hardt på sin økonomi. Synes statsråden
det kan være noe urimelig at en i begynnelsen av året, med innskrenkende
tiltak, får kompensasjon og støtte fra staten, men senere må tilbakebetale
det og få en presset økonomi, noe som kanskje kan gjøre det enda
vanskeligere å komme tilbake i en sunn situasjon etter pandemien?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:05:55 ] : Regjeringen er
for at næringslivet skal ha overskudd. Det er grunnlaget for velferdsstaten
vår. Vi jobber hele tiden med å forbedre rammevilkårene til norsk
næringsliv slik at flere bedrifter kan gå med overskudd. Det heier
vi på, det er positivt, det er bra.
Det vi diskuterer
her, er om skattefinansierte støttetiltak til næringslivet også
skal gå til bedrifter som ikke bare opprettholder et overskudd,
men som kanskje til og med øker overskuddet sitt gjennom pandemien.
Regjeringen mener at det ikke er riktig for denne ordningen.
Så henvises det
til serveringsbransje, uteliv, reiseliv. Jeg er selv nesten daglig
i dialog med aktører, med partene, reiser rundt i landet og møter
bedriftene og har forståelse for at en del bedrifter gjerne skulle
sett at de kunne få tilskudd og likevel ha overskudd. Derfor har
vi også andre ordninger. Vi har den kommunale kompensasjonsordningen,
vi har garantiordninger, vi har lønnsstøtteordningen, der vi ikke
stiller de samme kravene. Jeg mener vi må se helheten i disse ordningene
i sammenheng før vi vurderer hvor vellykkede de er.
Roy Steffensen (FrP) [10:07:13 ] : Kan statsråden forklare
forskjellen på at det er greit med skattefinansierte tiltak til
kultursektoren og at man der går med overskudd, mens det i denne
saken ikke er greit?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:07:26 ] : Når det gjelder
ordningene for kultur, er det også der lagt inn mulighet for å se
overskudd over flere år under ett. Igjen: Som jeg sa i stad, er
det helheten i disse ordningene som betyr noe. Det er ulike bedrifter
som treffes av ulike ordninger. Vi vet at når det gjelder forrige
runde med nasjonal kompensasjonsordning, har det i mediene vært
skrevet at over halvparten av bedriftene som mottok støtte, kunne
ha betalt tilbake støtten og likevel hatt overskudd. Det var selvfølgelig
også noe av erfaringen og kunnskapen vi tok med oss inn da vi skulle
lage denne ordningen.
Une Bastholm (MDG) [10:08:12 ] : Jeg støtter helhjertet at
kompensasjonsordningen først og fremst har som formål å redde bedrifter
og sikre jobben til folk. Så vet vi at det er skatteetaten som har
ansvar for kontroll med den bruken, og vi må bare vedkjenne oss
at med så mange milliarder som er delt ut, og med skatteetatens begrensede
ressurser, er det også begrenset hvor god kontroll vi klarer å ha
med de midlene som blir delt ut.
Derfor tok Miljøpartiet
De Grønne veldig tidlig til orde for at man trenger full åpenhet
om hvilke selskaper som får støtte, og hvor mye støtte de har. I
dag tar vi i tillegg til orde for og foreslår at man sørger for
at de selskapene som har morselskaper registrert i skatteparadiser
– altså lavskatteland, som det defineres som i Norge – er nødt til
å vise åpenhet om konsernstrukturen sin og til land-for-land-rapportering.
Mitt spørsmål er om dette er signaler statsråden ønsker å ta med
videre og kunne innføre som krav, og hvis ikke: Hvordan kan man
ellers sikre en åpenhet for å hindre finansielt hemmelighold og
skatteplanlegging?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:09:18 ] : Takk for et godt
spørsmål. Representanten er inne på viktige temaer. Vi er også mot
skatteparadiser og vil gjerne jobbe aktivt for å motvirke det.
Så er det alltid
en vurdering hvor mye man skal legge inn i en kompensasjonsordning
som har en varierende varighet. Fra flere representanter har også
tempo vært tatt opp. Vi har vært opptatt av tempo: Vi sa i midten
av desember at denne ordningen skulle komme på plass. Vi valgte
å kjøre en høringsrunde på de ordningene vi foreslo, rett og slett
for å sikre best mulig forankring, og det har vi lyttet til og gjort
noen justeringer ut fra. Dersom vi skulle ha satt i gang et enda
større arbeid, som ville ha lagt enda flere begrensninger og føringer,
ville det også kunne ha påvirket når ordningen kunne være klar,
og det ville også kunne ha ført til andre utilsiktede konsekvenser.
Vi er for åpenhet,
og vi ser på et register som viser hvordan støtte er blitt utbetalt.
Men å gå lenger i den retningen nå har vi ikke funnet hensiktsmessig.
Une Bastholm (MDG) [10:10:16 ] : Det er oppløftende å høre
at man jobber med en form for register, og jeg kan umulig holde
statsråden ansvarlig for hva den forrige regjeringen har gjort og
ikke har gjort. Jeg bare minner om at da den første kompensasjonsordningen
ble rullet ut i 2020, var grunnen til at man ikke sikret mer åpenhet
om bruk av midlene, f.eks. gjennom et åpent register – på tross
av at Økokrim uttrykte at de støttet en tanke om et slikt register
og åpenhet – at man ville rulle ut fort. Nå har vi hatt pandemien
i to år, og spørsmålet er hvor lenge vi skal fortsette på den måten
når vi vet at det er en del selskaper hvorav de aller fleste opererer
åpent og bruker midlene slik det er tenkt, men det er selvfølgelig
også selskaper og bedriftseiere som bruker muligheten til å berike
seg selv. Så hvordan vil statsråden sørge for at vi nå i de neste
månedene vil se mindre av det, og mer av åpenhet, noe som også gir
statsråden mulighet til å vise det samlede norske næringslivet at
dette er en satsing for regjeringen?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:11:23 ] : Som jeg sa, tar
jeg veldig gjerne med meg det innspillet. Nå vil stortingsflertallet
beslutte at disse ordningene fases ut i februar. Jeg har vært veldig
tydelig på at regjeringen skal stille opp for næringslivet også
dersom nye smitteverntiltak skulle tilsi det. Det betyr også at
vi vil følge situasjonen og ha nær dialog med partene. Nå håper
vi jo alle sammen at vi går mot lysere tider, bokstavelig talt, også
når det gjelder pandemien. Dersom situasjonen skulle endre seg og
det vil bli behov for nye ordninger, vil vi selvfølgelig da vurdere
hvordan de kan innrettes på best mulig måte. Det betyr å ta med
seg erfaringene fra forrige runde og denne runden, innspillene representanten
tar opp, og andre refleksjoner og tanker vi selv gjør oss. Da vil
vi vurdere å komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom det
skulle være behov for det.
Til slutt vil
jeg si at vi kan gjerne diskutere tid, men husk at den nasjonale
kompensasjonsordningen skal kompensere for omsetningsfall i desember.
Meg bekjent er det fremdeles januar, og jeg sier at pengene kommer
på konto i januar. Så stort raskere enn det tror jeg faktisk ikke
det er mulig å behandle dette.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:12:38 ] : Før jul varslet næringsministeren
kraftfulle tiltak for å hjelpe bedriftene gjennom en ny nedstengningsperiode.
Nå ser vi at forhandlingene med SV faktisk har bidratt til å svekke kompensasjonsordningen
2.0.
Jeg går ut fra
at næringsministeren får de samme rapportene fra norske bedrifter
som det undertegnede får. Det rapporteres om dramatisk høye strømutgifter. Det
kjenner vi til. Transportkostnadene er mangedoblet, det er svikt
i leveranser på grunn av pandemien, sykefraværet er høyt på grunn
av høy smitte, og ikke minst vil konsumprisindeksen, på 5,3 pst.
i fjor, bidra til betydelig økning i husleiekostnader både for næringslokaler
og for boligutleie.
Da er spørsmålet
mitt til næringsministeren: Er han bekymret for situasjonen til
små og mellomstore norske bedrifter?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:13:32 ] : Vi følger situasjonen
tett. Vi er i god dialog med partene i arbeidslivet. Jeg har selv
besøkt over 120 bedrifter over hele landet etter at jeg tiltrådte
som næringsminister, og lytter til deres behov.
Vi har vært opptatt
av at kompensasjonsordningene våre for covid skal treffe best mulig.
Derfor mener jeg fremdeles det er grunn til å si at det totalt sett
er en kraftfull pakke vi stiller opp med. Vi ser allerede positive
tendenser til innhenting i økonomien. Mange av bedriftene som var
hardest rammet av de forrige smitteverntiltakene, opplever nå stor
pågang og vekst i økonomien igjen. Det er positivt. Det er selvfølgelig
også eksempler på bedrifter som ikke opplever det. Derfor skal vi
fortsette å følge situasjonen.
Så må vi være
klar over at det å drive virksomhet, det å drive privat næringsliv,
alltid har risiko forbundet med seg. Det skjer endringer i rammevilkår
og konkurransebetingelser i frie, åpne markeder, og det er selvfølgelig alltid
et spørsmål om i hvor stor grad staten skal ta ansvar for dette,
og i hvor stor grad dette er en del av det å drive næringsliv.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:14:36 ] : Til det siste som næringsministeren
sa: Jeg er helt enig i det. Det kjenner vi til, at det å drive næring
innebærer høy risiko til tider. Det som er det spesielle nå, er
at det er veldig mange negative forhold som slår inn samtidig.
Fremskrittspartiet
mener ikke at staten kan løse alt, på langt nær, men vi har en situasjon
hvor vi har etterdønninger fra pandemien og tidligere nedstengninger,
vi har usikkerhet om hva som skjer fremover, og så har vi en rekke
innsatsfaktorer som trekker i veldig, veldig negativ retning. Det
gir grunn til bekymring for situasjonen til de minste bedriftene,
men også til de mellomstore bedriftene, for de ser at de ikke har
tilstrekkelig buffere til å klare å møte og håndtere disse kostnadsøkningene.
Det er det som
egentlig er utgangspunktet for mitt spørsmål til næringsministeren;
man føler på en bekymring for hvor dette ender hvis det bare fortsetter
og vi ikke klarer å reversere den utviklingen vi nå ser.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:15:42 ] : Som jeg sa, følger
vi situasjonen tett, og vi er opptatt av at næringslivet skal gå
godt. Vi er opptatt av de små bedriftene, de mellomstore bedriftene
og de store bedriftene.
Så er det kompensasjonsordningene
vi diskuterer nå, og i sum er de sterke. Bedrifter med omsetningsfall på
30 pst. eller mer, kan få dekket store deler av de faste, uunngåelige
kostnadene. Vi har styrket den kommunale kompensasjonsordningen
med over 1 mrd. kr. Vi har innført lånegarantiordningen, som gjør
at bedrifter med likviditetsproblemer kan gå til sin bank, få kassakreditt
eller annen støtte for finansieringstiltak, og staten garanterer
90 pst. Vi har åpnet for å utsette innbetaling av skatt og avgift,
og har også en rekke andre tiltak, så vi stiller opp for næringslivet.
Vi er i nær dialog med partene, vi snakker med bedriftene, og vi
følger selvfølgelig situasjonen tett.
Vi registrerer
også med glede at det går godt i store deler av norsk økonomi. Mange
bedrifter har mye å gjøre. Det er arbeidskraftmangel i mange regioner
og næringer. Det gjelder ikke for alle, og da vil vi også vurdere situasjonen
for dem innenfor de mulighetene vi har, men å drive næringsliv er
forbundet med risiko.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Flere har heller
ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Etter ønske fra
arbeids- og sosialkomiteen vil sakene nr. 3–6 bli behandlet under
ett.