Stortinget - Møte fredag den 21. januar 2022

Dato: 21.01.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 21. januar 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om lønnsstøtte (økonomiske tiltak i møte med pandemien) (Innst. 116 L (2021–2022), jf. Prop. 47 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt syv forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Tina Bru på vegne av Høyre og Venstre

  • forslag nr. 4, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 5, frå Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

  • forslag nr. 6, fra Geir Pollestad på vegne av finanskomiteen

  • forslag nr. 7, fra Tina Bru på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, evaluere dagens lønnsstøtteording og legge fram forslag til en ny og forbedret ordning som kan stå klar til rask implementering ved eventuelle nye smittebølger eller andre kriser. Som en del av evalueringen skal det vurderes om ordningen burde gi full uttelling for lønnsstøtte også ved lavere omsetningsfall enn 100 pst.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«I forslag til lov om lønnsstøtte gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Støtteordningen gjelder for kalendermånedene desember 2021 til og med april 2022. Arbeidsgiver kan søke om støtte til dekning av lønnskostnader for den enkelte ansatte, for hver av månedene. Det må søkes særskilt for hver av støttemånedene.

§ 5 første ledd skal lyde:

(1) Foretaket må ha et omsetningsfall på minimum 20 prosent i støttemånedene desember 2021 til og med april 2022, sammenliknet med tilsvarende måned to år tidligere, eller sammenliknet med gjennomsnittlig månedlig omsetning for oktober og november 2021. Foretaket velger selv hvilken referanseperiode som brukes for å beregne omsetningsfallet.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 94 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Lov om lønnsstøtte § 5 første ledd skal lyde:

(1) Foretaket må ha et omsetningsfall på minimum 20 prosent i støttemånedene desember 2021 og januar 2022, og minimum 30 prosent i februar 2022, sammenliknet med tilsvarende måned to år tidligere, eller sammenliknet med gjennomsnittlig månedlig omsetning for oktober og november 2021. Foretaket velger selv hvilken referanseperiode som brukes for å beregne omsetningsfallet.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 75 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om lønnsstøtte (økonomiske tiltak i møte med pandemien)

§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å etablere en tidsavgrenset, kortvarig støtteordning som bidrar til at foretak unngår å permittere eller si opp ansatte på grunn av omsetningsfall som følge av bestemte nasjonale smitteverntiltak innført i desember 2021 i møte med koronapandemien.

§ 2 Virkeområde i tid

Støtteordningen gjelder for kalendermånedene desember 2021, januar 2022 og februar 2022. Arbeidsgiver kan søke om støtte til dekning av lønnskostnader for den enkelte ansatte, for hver av månedene. Det må søkes særskilt for hver av støttemånedene.

§ 3 Svalbard

Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse for Svalbard og fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene.

§ 4 Arbeidsgivere som kan søke om støtte

(1) Støtteordningen gjelder for enkeltpersonforetak og selskap.

(2) Støtteordningen gjelder ikke for institusjon eller organisasjon som er omfattet av skatteloven § 2-32.

§ 5 Krav til foretaket

(1) Foretaket må ha et omsetningsfall på minimum 20 prosent i støttemånedene desember 2021, januar 2022 og februar 2022, sammenliknet med tilsvarende måned to år tidligere, eller sammenliknet med gjennomsnittlig månedlig omsetning for oktober og november 2021. Foretaket velger selv hvilken referanseperiode som brukes for å beregne omsetningsfallet.

(2) Foretaket må kunne sannsynliggjøre at omsetningsfallet for en vesentlig del skyldes nasjonale begrensninger på sitt forretningsområde, jf. covid-19-forskriften § 13 a og § 14 annet ledd bokstav b og c og tredje ledd, samt § 14 d og § 15. Manglende tilgang på arbeidskraft som følge av innreiserestriksjoner, regnes ikke som en konsekvens av de nevnte begrensningene.

(3) Foretaket må ha minst én ansatt, og minst én ansatt må ha fått utbetalt lønn i hver av månedene september, oktober og november 2021. Lønnen trenger ikke ha blitt utbetalt til samme ansatt. Lønnen må være rapportert i a-meldingen.

(4) Foretaket kan ikke ha iverksatt helt eller delvis permittering av ansatte fra og med 1. desember 2021 til og med utgangen av perioden det søkes støtte for. Foretaket kan likevel ha hentet alle ansatte som ble permittert etter 30. november 2021, tilbake i arbeid senest 23. desember 2021. Det gis ikke støtte for den tiden ansatte var permittert utover lønnspliktperioden.

(5) Foretaket må utøve lovlig aktivitet.

(6) Foretaket må ikke være under konkursbehandling, besluttet avviklet eller besluttet tvangsoppløst etter reglene i kapittel 16 i aksjeloven eller allmennaksjeloven.

(7) Foretaket må være skattepliktig til Norge, jf. skatteloven § 2-2 første ledd, eller deltakerne i foretaket må være skattepliktige til Norge for selskapets inntekter, jf. skatteloven § 2-2 tredje ledd. Ordningen omfatter også tilfeller der foretaket eller foretakets eier skattlegges i Norge for virksomhet her etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne paragrafen og fastsette nærmere vilkår for å få støtte. Departementet kan også gi nærmere bestemmelser om beregning av omsetningsfall og om støtte til konsern.

§ 6 Krav til arbeidsforholdet

(1) Ordningen gjelder for fast ansatte som i hele støttemåneden er ansatt i heltids- eller deltidsstilling eller midlertidig ansatt på tidsavgrensede kontrakter med avtalt omfang på arbeidet. Ordningen gjelder også for lærlinger. Den ansatte må være registrert med en stillingsprosent med virkning fra senest 30. november 2021 for støtte i desember, eller 31. desember 2021 for støtte i januar og februar. Den ansatte må være registrert med samme stillingsprosent gjennom hele støtteperioden. Stillingsprosenten må være høyere enn null.

(2) Arbeidsforholdet må ha startdato senest 30. november 2021 for støtte i desember, eller 31. desember 2021 for støtte i januar og februar 2022.

(3) Støtte gis ikke for ansatte som var helt permittert per 30. november 2021.

(4) For ansatte som var delvis permittert per 30. november 2021, kan foretaket få lønnsstøtte for den arbeidstiden som det betales lønn for, herunder lønn i arbeidsgivers lønnspliktperiode, forutsatt av at permitteringsgraden ikke endres etter 30. november 2021.

(5) For ansatte som ble permittert etter 30. november 2021 og tatt tilbake i arbeid senest 23. desember 2021, kan foretaket få lønnsstøtte for den arbeidstiden som det betales lønn for, herunder lønn i arbeidsgivers lønnspliktperiode.

(6) Det gis ikke støtte for ansatte som i støttemåneden er i oppsigelsestid.

(7) Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne paragrafen. Departementet kan også gi bestemmelser om krav til ansattes aktivitet i støttemåneden.

§ 7 Beregning av støtte

(1) Støtte beregnes på følgende måte:

  • a. Maksimal støtte er begrenset oppad til 40 000 kroner per ansatt per støttemåned. For lærlinger er maksimal støtte begrenset oppad til 15 000 kroner per ansatt per støttemåned. Ved lavere omsetningsfall enn 100 prosent avkortes det maksimale støttebeløpet lineært til 4 000 kroner ved 20 prosent omsetningsfall. Lavere omsetningsfall enn 20 prosent gir ikke rett til støtte.

  • b. Beløpet etter bokstav a skal avkortes med en beregnet stillingsprosent. Stillingsprosenten beregnes ved å dividere opptjent bruttolønn, eksklusiv arbeidsgiveravgift, på produktet av den ansattes timelønn og antallet timer per måned i en fulltidsstilling. Stillingsprosenten kan ikke overstige 100 prosent.

  • c. Maksimal støtte beregnet etter dette ledd begrenses per ansatt til 80 prosent av summen av opptjent bruttolønn i støttemåneden tillagt arbeidsgiveravgift, fratrukket estimert opptjent bruttolønn som skal dekkes av refusjoner eller tilskudd fra NAV tillagt arbeidsgiveravgift.

(2) Samlet støtte til foretaket beregnet etter første ledd begrenses etter følgende regler i den rekkefølgen som fremgår av dette ledd:

  • a. Dersom foretakets grunnlag for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 23-2, tillagt arbeidsgiveravgift for støttemåneden har falt fra referanseperioden, avkortes den totale støtten etter bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift.

  • b. Samlet støtte til foretaket er begrenset oppad til 47 millioner kroner per støttemåned for desember 2021 og januar 2022. For februar 2022 er samlet støtte til foretaket begrenset oppad til 40 millioner kroner. For konsern gjelder grensene i første og annet punktum for den samlede støtten til konsernet.

  • c. Støtten kan ikke overstige omsetningsfallet i kroner.

  • d. Foretakets samlede støtte fra offentlige ordninger til lønnskostnader kan ikke overstige foretakets samlede brutto skattepliktige lønnsytelser tillagt arbeidsgiveravgift, for støttemåneden. Overskytende beløp vil komme til fratrekk etter bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om beregning av støtte og om hva som anses som opptjent bruttolønn.

§ 8 Generelle forvaltningsregler

(1) Skatteforvaltningsloven gjelder så langt den passer for behandling av saker etter denne loven, med de særlige saksbehandlingsreglene som følger av loven her. Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker etter denne loven, med unntak av forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter.

(2) Departementet kan gi forskrift om forvaltningsregler som skal gjelde for behandling av saker etter denne loven, herunder utfylle og fravike reglene i skatteforvaltningsloven.

§ 9 Tilskuddsmyndighet og klageinstans

Skatteetaten er tilskuddsmyndighet etter loven. Skattekontoret treffer vedtak i første instans. Skattedirektoratet er klageinstans.

§ 10 Innhenting av opplysninger

(1) Tilskuddsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger ved å pålegge offentlige myndigheter og private rettssubjekter å gi opplysninger som kan ha betydning for støtte etter denne loven og kontrollen av denne. Første punktum gjelder også personopplysninger.

(2) Departementet kan gi forskrift om innhenting av opplysninger etter første ledd, herunder om hvem tilskuddsmyndigheten kan innhente opplysninger fra, og hvilke opplysninger som kan innhentes.

§ 11 Offentliggjøring av opplysninger

(1) Tilskuddsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikt gjøre opplysninger om støtte, herunder beregningsgrunnlag og størrelsen på støtten, allment tilgjengelig på internett. Opplysningene skal gis i søkbar form slik tilskuddsmyndigheten bestemmer. Offentleglova får ikke anvendelse ved krav om innsyn i slike opplysninger.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om offentliggjøring av opplysninger, herunder hvilke opplysninger som skal gjøres offentlig tilgjengelig.

§ 12 Søknad om støtte

(1) Støtte etter denne loven gis etter søknad.

(2) Departementet kan gi forskrift om krav til søknaden, herunder om hvordan opplysninger skal gis, nærmere vilkår for leveringsmåte og format, hvilke opplysninger søknaden skal inneholde, frister og krav om bekreftelse eller kontroll fra revisor eller autorisert regnskapsfører.

§ 13 Opplysningsplikt for søkeren

(1) Den som søker om støtte etter denne loven, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Søkeren skal opptre aktsomt og lojalt, og skal varsle tilskuddsmyndigheten om eventuelle feil. Søkeren er forpliktet til straks å varsle om endringer som kan ha betydning for støtten, herunder endringer i opplysninger som er gitt i søknaden.

(2) Departementet kan gi forskrift om bekreftelse og dokumentasjon av opplysninger fra søkeren, om opplysningsplikt for den som har mottatt støtte og om kontroll. Bestemmelsen i § 10 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 14 Vedtak om støtte

Tilskuddsmyndigheten treffer vedtak om fastsetting av støtte etter denne loven. Tilskuddsmyndigheten kan sammenstille nødvendige opplysninger og treffe vedtak som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger.

§ 15 Administrative sanksjoner

(1) Administrativ sanksjon ilegges tilskuddsmottaker som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til uberettigede økonomiske fordeler.

(2) Fristen for å ilegge administrativ sanksjon er fem år etter utløpet av den perioden vedtaket om støtte gjelder.

(3) Administrativ sanksjon beregnes med 30 eller 60 prosent av støtten som støttemottakeren uberettiget har mottatt.

(4) Skatteforvaltningsloven §§ 14-8 til 14-11 gjelder tilsvarende så langt det passer.

(5) Departementet kan gi forskrift om administrative sanksjoner.

§ 16 Straff

Straffeloven §§ 378 til 380 om skattesvik gjelder tilsvarende for den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til uberettigede økonomiske fordeler.

§ 17 Kravsmyndighet mv.

(1) Krav på tilbakebetaling av uriktig utbetalt støtte og administrative sanksjoner betales til og innkreves av Skatteetaten etter reglene i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) så langt de passer, likevel slik at kapittel 10, 11 og 18 ikke gjelder.

(2) Departementet kan i forskrift utfylle og fravike regler om betaling av støtte etter denne loven, herunder om krav på tilbakebetaling og innkreving av utbetalt støtte og administrative sanksjoner og om renter. Departementet kan også gi forskrift om hvem som er kravsmyndighet.

§ 18 Forfall for utbetaling av støtte

Utbetaling av støtte skal skje snarest og senest tre uker etter at det er fattet vedtak om utbetaling av støtte.

§ 19 Tilbakebetaling av uriktig utbetalt støtte

Dersom det er utbetalt støtte i strid med bestemmelsene i denne loven, eller forskrift gitt i medhold av denne loven, skal det uriktig utbetalte beløpet tilbakebetales. Krav på tilbakebetaling av støtte er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 20 Forfall for krav om tilbakebetaling og administrativ sanksjon

(1) Krav på tilbakebetaling etter § 19 forfaller til betaling tre uker etter at melding om vedtak om tilbakebetaling er sendt til skyldner.

(2) Før utbetaling av tilskudd skjer etter § 18, kan krav på tilbakebetaling likevel motregnes i utbetalingsbeløpet, selv om tilbakebetalingskravet ikke er forfalt etter første ledd.

(3) Administrative sanksjoner ilagt etter § 15, forfaller til betaling tre uker etter at fristen for å klage over vedtaket om fastsetting av kravet er utløpt, eller ved klage, tre uker etter at klagen er avgjort. Dersom det innvilges utsatt iverksetting av krav etter skatteforvaltningsloven § 14-10 annet ledd, forfaller kravet til betaling tre uker etter utløpet av søksmålsfristen, eller ved søksmål, tre uker etter at endelig rettsavgjørelse foreligger.

§ 21 Forsinkelsesrenter ved for sen betaling

(1) For tilbakebetalingskrav og administrative sanksjoner som ikke er betalt innen forfall etter § 20, betales forsinkelsesrente.

(2) Rentesatsen tilsvarer den til enhver tid gjeldende rentesats fastsatt i forskrift med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) § 3 første ledd første punktum. Rentene beregnes fra forfall etter § 20, og inntil betaling skjer. Forsinkelsesrenteloven § 2 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 22 Rentegodtgjørelse ved forsinket utbetaling av støtte

Utbetales støtte senere enn den frist som er fastsatt i § 18, skal det ytes rentegodtgjørelse fra forfallstidspunktet og frem til utbetalingen skjer. For øvrig gjelder § 21 annet ledd tilsvarende.

§ 23 Lovens ikrafttredelse, overgangsbestemmelser

(1) Loven trer i kraft straks.

(2) Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

Presidenten: Det voteres over § 5 første ledd.

Rødt har varslet subsidiær støtte.

Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 74 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.40)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom § 5 fjerde ledd og forslag nr. 7, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«§ 5 fjerde ledd skal lyde: (4) Det gis ikke støtte for den tiden ansatte var permittert utover lønnspliktperioden.»

Votering:

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble det avgitt 63 stemmer for innstillingen og 36 stemmer for forslaget.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.10)

Rauand Ismail (MDG) (fra salen): Jeg stemte feil.

Grunde Almeland (V) (fra salen): Jeg stemte også feil.

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble innstillingen bifalt med 63 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.44)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom § 6 første og annet ledd samt § 7 og forslagene nr. 1 og 3, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«I forslag til lov om lønnsstøtte gjøres følgende endringer:

§ 6 første og annet ledd skal lyde:

(1) Ordningen gjelder for fast ansatte som i hele støttemåneden er ansatt i heltids- eller deltidsstilling eller midlertidig ansatt på tidsavgrensede kontrakter med avtalt omfang på arbeidet. Ordningen gjelder også for lærlinger. Den ansatte må være registrert med en stillingsprosent med virkning fra senest 31. desember 2021 for støtte i desember, januar og februar. Den ansatte må være registrert med samme stillingsprosent gjennom hele støtteperioden. Stillingsprosenten må være høyere enn null. Foretaket kan kun få lønnsstøtte for den arbeidstiden som det er betalt lønn for.

(2) Arbeidsforholdet må ha startdato senest 31. desember 2021 for støtte i desember, januar og februar 2022.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Lov om lønnsstøtte § 7 skal lyde:

§ 7 Beregning av støtte

(1) Støtte for desember 2021 og januar 2022 beregnes på følgende måte:

a. Maksimal støtte er begrenset oppad til 40 000 kroner per ansatt per støttemåned. For lærlinger er maksimal støtte begrenset oppad til 15 000 kroner per ansatt per støttemåned. Ved lavere omsetningsfall enn 100 prosent avkortes det maksimale støttebeløpet lineært til 4 000 kroner ved 20 prosent omsetningsfall. Lavere omsetningsfall enn 20 prosent gir ikke rett til støtte.

b. Beløpet etter bokstav a skal avkortes med en beregnet stillingsprosent. Stillingsprosenten beregnes ved å dividere opptjent bruttolønn, eksklusiv arbeidsgiveravgift, på produktet av den ansattes timelønn og antallet timer per måned i en fulltidsstilling. Stillingsprosenten kan ikke overstige 100 prosent.

c. Maksimal støtte beregnet etter dette ledd begrenses per ansatt til 80 prosent av summen av opptjent bruttolønn i støttemåneden tillagt arbeidsgiveravgift, fratrukket estimert opptjent bruttolønn som skal dekkes av refusjoner eller tilskudd fra NAV tillagt arbeidsgiveravgift.

(2) Støtte for februar 2022 beregnes på følgende måte:

a. Maksimal støtte er begrenset oppad til 35 000 kroner per ansatt. For lærlinger er maksimal støtte begrenset oppad til 15 000 kroner per ansatt. Ved lavere omsetningsfall enn 100 prosent avkortes det maksimale støttebeløpet lineært til 4 000 kroner ved 30 prosent omsetningsfall. Lavere omsetningsfall enn 30 prosent gir ikke rett til støtte.

b. Første ledd bokstav b og c gjelder tilsvarende.

(3) Samlet støtte til foretaket beregnet etter første og annet ledd begrenses etter følgende regler i den rekkefølgen som fremgår av dette ledd:

a. Dersom foretakets grunnlag for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 23- 2, tillagt arbeidsgiveravgift for støttemåneden har falt fra referanseperioden, avkortes den totale støtten etter bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift.

b. Samlet støtte til foretaket er begrenset oppad til 47 millioner kroner per støttemåned for desember 2021 og januar 2022. For februar 2022 er samlet støtte til foretaket begrenset oppad til 40 millioner kroner. For konsern gjelder grensene i første og annet punktum for den samlede støtten til konsernet.

c. Støtten kan ikke overstige omsetningsfallet i kroner.

d. Foretakets samlede støtte fra offentlige ordninger til lønnskostnader kan ikke overstige foretakets samlede brutto skattepliktige lønnsytelser tillagt arbeidsgiveravgift, for støttemåneden. Overskytende beløp vil komme til fratrekk etter bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om beregning av støtte og om hva som anses som opptjent bruttolønn.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Høyre og Venstre ble innstillingen bifalt med 74 mot 25 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra finanskomiteen. Forslaget lyder:

«§ 23 første ledd skal lyde: (1) Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»

Votering:

Forslaget fra finanskomiteen ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Forslaget erstatter tilrådingens § 23 første ledd, som da bortfaller som følge av denne voteringen.

Det voteres over resten av §§ 5 og 6, § 23 annet ledd samt §§ 1–4 og 8–22.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 21. januar 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 (økonomiske tiltak i møte med pandemien: midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall) (Innst. 117 L (2021–2022), jf. Prop. 49 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ni forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Helge Orten på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Helge Orten på vegne av Høyre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 3, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 4, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 5, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 8 og 9, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 8, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen unnta serveringsbransjen fra krav om tilbakebetaling ved overskudd året under ett.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskaper som har morselskap registrert i et lavskatteland kun kan motta støtte dersom de kan vise til land-for-land-rapportering og åpenhet om konsernstruktur.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Rødt.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre nødvendige krav for å sikre at bedrifter som har morselskap i skatteparadis, land utenfor EØS-området eller på Kypros, i Irland eller i Luxembourg, skal utelukkes fra å kunne motta støtte.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere taket for samlet tilskudd til et konsern i perioden etter mars 2021 fra 100 mill. til 80 mill. kroner.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 95 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke innføre et krav om tilbakebetaling av tilskudd før eventuell utdeling av utbytte fra foretaket, for eksempel for å dekke nødvendige utgifter til å betale formuesskatt eller avdrag/renter på lån.»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utleiere av næringseiendom innvilger redusert husleie til bedrifter som mottar støtte gjennom kompensasjonsordningen, med en tilsvarende prosentandel som andelen av de faste kostnadene som bedriftene ikke får dekket av staten.»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en søknadsbasert tilskuddsordning (ventilordning) for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eller faller utenfor tilskuddsordningen for foretak.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle krav til tilbakebetaling i minst mulig grad svekker insentivene til omstilling og lønnsom drift. Regjeringen bør blant annet vurdere om krav skal ta hensyn til eventuelle underskudd fra 2020 og 2021.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne ble med 74 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Ny § 6a første ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi regler om at foretak som får utbetalt tilskudd, skal tilbakebetale tilskuddet helt eller delvis som følge av omstendigheter som inntrer fra og med tilskuddsperioden og frem til og med 31. desember 2023.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 61 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 (økonomiske tiltak i møte med pandemien: midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall)

I

I lov 18. desember 2020 nr. 156 om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 gjøres følgende endringer:

§ 2 andre ledd skal lyde:

(2) Tilskuddsordningen gjelder perioden fra 1. september 2020 til og med 28. februar 2022.

§ 5 første ledd nytt siste strekpunkt skal lyde:

- Det har ikke inntruffet omstendigheter som innebærer at foretaket har plikt til tilbakebetaling etter regler gitt i medhold av § 6a.

§ 6 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Tilskudd i form av kompensasjon for varelager som går tapt på grunn av myndighetenes smitteverntiltak, kan beregnes med utgangspunkt i anskaffelseskostnad.

§ 6 andre ledd skal lyde:

(2) Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder regler om beregningen av tilskuddet, fastsettelse av prosenttall og justeringsfaktor, hvilke kostnader som omfattes, øvre grenser for tilskudd som kan gjelde for det enkelte foretak eller samlet for konsern, samt særskilte regler for konserninterne kostnader og omsetning.

Ny § 6a skal lyde:
§ 6a Krav om tilbakebetaling som følge av særlige omstendigheter

(1) Departementet kan i forskrift gi regler om at foretak som får utbetalt tilskudd, skal tilbakebetale tilskuddet helt eller delvis som følge av omstendigheter som inntrer fra og med tilskuddsperioden og frem til og med 31. desember 2023. For tilskuddsperioder fra og med november 2021 skal det stilles slikt krav knyttet til at foretaket går med overskudd eller foretar utdelinger.

(2) Krav på tilbakebetaling av tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 7 første ledd skal lyde:

(1) Tilskuddsmyndigheten kan pålegge offentlige myndigheter eller private rettssubjekter, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av tilskudd etter denne loven, kontrollen av dette, eller kontrollen av om foretaket skal tilbakebetale tilskuddet helt eller delvis.

II

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Det voteres over I § 2 andre ledd og Ny § 6a første ledd.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.57)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 21. januar 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere, permittering, dagpenger, sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger) (Innst. 113 S (2021–2022), jf. Prop. 48 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 18 forslag. Det er:

  • forslagene nr. 1–3, fra Henrik Asheim på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 4–18, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 4, 6–8, 10 og 12–18, fra Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å umiddelbart forlenge maksimal stønadsperiode for mottakere av dagpenger inntil videre, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å umiddelbart forlenge endringer i dagpengeordningen som halverer minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger, inntil videre, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å umiddelbart forlenge maksimal stønadsperiode for mottakere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger inntil videre, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne de tre ventedagene før man får rett på dagpenger ved arbeidsledighet.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at de som blir permittert eller blir arbeidsledige, får beregnet dagpenger ut fra sin opprinnelige lønn, og ikke ut fra dagpengene de har hatt mens de har vært permittert.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at inntektssikringsordningen for lærlinger forlenges inntil videre.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det inntil videre gjøres unntak fra aktivitetskrav ved kvalifiseringsprogrammer der aktivitet ikke kan gjennomføres som følge av covid-19-pandemien.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det inntil videre gjøres unntak fra aktivitetskrav for mottak av sosialhjelp der aktivitet ikke kan gjennomføres som følge av covid-19-pandemien.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at den covid-19-relaterte forlengningen av perioden for kvalifiseringsprogrammer utvides inntil videre.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at muligheten til å jobbe opptil 60 pst. av tidligere arbeidstid uten at dagpengene opphører, forlenges inntil videre.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at minstekravene for å motta dagpenger senkes inntil videre, til 0,75 ganger grunnbeløpet for inntekt de siste 12 månedene og til 2,25 ganger grunnbeløpet for gjennomsnittlig inntekt de siste 36 månedene.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at kravet til arbeidstidsreduksjon for å motta dagpenger senkes til 40 pst. inntil videre.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 94 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5, 9 og 11, fra Rødt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å umiddelbart forlenge endringer i dagpengeordningen som gjør at de som kvalifiserer til dagpenger, får en kompensasjonsgrad på 80 pst. på inntekt opptil 3 G inntil videre, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre den midlertidige ordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister inntekt på grunn av koronautbruddet, med en kompensasjonsgrad på 80 pst.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi deltidsarbeidende studenter som mottar studiestøtte, rett på dagpenger, på lik linje med andre arbeidstakere. Dette er en midlertidig ordning. Endringen trer i kraft umiddelbart, og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 88 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere antall arbeidsgiverfinansierte sykedager fra 16 til tre dager for fravær som skyldes covid-19-pandemien.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at frilansere har rett til sykepenger fra folketrygden fra fjerde dag for sykefravær som skyldes covid-19-pandemien.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selvstendig næringsdrivende har rett på sykepenger fra folketrygden fra fjerde dag for sykefravær som skyldes covid-19-pandemien.»

Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 53 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd,økes med

11 000 000

fra kr 143 980 149 000 til kr 143 991 149 000

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning,økes med

2 196 100 000

fra kr 14 167 000 000 til kr 16 363 100 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

70

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med

192 000 000

fra kr 65 000 000 til kr 257 000 000

71

(Ny) Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning,bevilges med

36 000 000

2650

Sykepenger

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,økes med

440 000 000

fra kr 42 210 000 000 til kr 42 650 000 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning,økes med

30 000 000

fra kr 1 440 000 000 til kr 1 470 000 000

72

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med

70 000 000

fra kr 1 605 000 000 til kr 1 675 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med

115 000 000

fra kr 33 561 000 000 til kr 33 676 000 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4, debattert 21. januar 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 (Innst. 112 L (2021–2022), jf. Prop. 48 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Dagfinn Henrik Olsen satt fram ett forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal § 3 første ledd første punktum lyde:

En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 5 dager (arbeidsgiverperiode 1).

II

Loven trer i kraft straks og gis virkning fra og med 1. januar 2022.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19

I

I midlertidig lov 12. november 2021 nr. 141 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 gjøres følgende endringer:

§ 3 femte ledd skal lyde:

Kompensasjonsytelsen gis med 70 prosent av grunnlaget begrenset oppad til 6 G. Ytelsen gis for fem dager per uke, og dagsatsen er den årlige ytelsen delt på 260.

§ 4 skal lyde:
§ 4 Avkorting mot inntekt

Inntekter som selvstendig næringsdrivende og frilanser i stønadsperioden kommer til fradrag i ytelsen med 70 prosent.

§ 6 annet ledd skal lyde:

Ytelsen kan gis for inntektsbortfall til og med 31. mars 2022.

§ 13 annet ledd skal lyde:

Loven oppheves 1. mai 2022.

II

Loven trer i kraft straks og gis virkning fra og med 1. januar 2022.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 21. januar 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å forlenge kriseordningene for arbeidsfolk (Innst. 111 S (2021–2022), jf. Dokument 8:48 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:48 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å forlenge kriseordningene for arbeidsfolk – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 21. januar 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland og Erlend Wiborg om redusert arbeidsgiverperiode for sykepenger når fraværet skyldes covid-19 (Innst. 110 S (2021–2022), jf. Dokument 8:33 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:33 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland og Erlend Wiborg om redusert arbeidsgiverperiode for sykepenger når fraværet skyldes covid-19 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 21. januar 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Helge André Njåstad og André N. Skjelstad om endringer i folketrygdloven for utbetalinger ved ekstraordinære tilfeller (Innst. 114 L (2021–2022), jf. Dokument 8:64 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Anna Molberg satt fram ett forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygden gjøres følgende endring:

Ny § 22-9 skal lyde:

§ 22-9 Utbetalinger i ekstraordinære tilfeller

Arbeids- og velferdsetaten kan i ekstraordinære tilfeller utbetale et nærmere angitt beløp til den som for et nærmere angitt tidsrom fyller vilkår for en ytelse etter denne lov. En slik utbetaling skal være skattefri, ikke trekkpliktig og ikke være pensjonsgivende.

II

Loven trer i kraft straks.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:64 L (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Helge André Njåstad og André N. Skjelstad om endringer i folketrygdloven for utbetalinger i ekstraordinære tilfeller – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble innstillingen bifalt med 56 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.00)

Votering i sak nr. 8, debattert 21. januar 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (Innst. 118 L (2021–2022), jf. Prop. 50 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt åtte forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Nikolai Astrup på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Nikolai Astrup på vegne av Høyre og Venstre

  • forslag nr. 3, fra Nikolai Astrup på vegne av Høyre

  • forslag nr. 4, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 7, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

  • forslag nr. 8, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 7, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at strømstønadsordningen tar utgangspunkt i at terskelen settes til 35 øre/kWt for forbruk opptil 2 000 kWt og 70 øre/kWt for forbruk mellom 2 000 og 5 000 kWt. Videre innføres det en trinnvis statlig dekning med 100 pst. kompensasjon for forbruk opptil 2 000 kWt og 50 pst. kompensasjon for priser over 70 øre/kWt for forbruk mellom 2 000 og 5 000 kWt, for månedene desember 2021 og januar, februar og mars i 2022.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 95 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som et ekstraordinært strakstiltak, innføre en makspris på strøm på 50 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift fra 1. januar til 31. mars 2022, som skal gjelde alle strømkunder, fra husholdninger og sekundærboliger og frivillige og ideelle organisasjoner til næringsdrivende og bedrifter.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 81 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen beregne snittprisen på strøm på grunnlag av dagpris, for å sørge for at folk får støtte for faktisk forbruk.»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 92 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at den utvidede strømstøtteordningen også gjelder for strømregningen for desember 2021.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt fremme forslag for Stortinget om en hensiktsmessig regulering av kraftmarkedet på lengre sikt, for å motvirke slike svært høye strømpriser som man nå ser.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 84 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre. Forslaget lyder:

«I midlertidig lov av 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter gjøres følgende endring:

§ 5 tredje ledd første punktum skal lyde:

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 0,85 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter og frivillige lag og organisasjoner som nå sliter med høye strømpriser. Ordningen skal avgrenses til kommuner i prisområdene i Sør-Norge, og støtten til bedriftene må avgrenses til bedrifter der strømutgiftene utgjør en høy andel målt mot omsetningen deres. Tilskuddet må være i tråd med statsstøtteregelverket. Kommuner med betydelige merinntekter fra eierskap i kraftselskaper eller kraftproduksjon skal ikke inkluderes i ordningen, men disse kommunene oppfordres til å lage tilsvarende ordninger innenfor egen ramme. Tilskuddsmidlene settes av som skjønnsmidler som fordeles via statsforvalteren. Regjeringen bes foreslå en hensiktsmessig ramme for ordningen, eksempelvis 2 mrd. kroner. Midler som ikke kommer til utbetaling, tilbakebetales til staten.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 70 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2022 vurdere hvordan støtte ved høye strømpriser kan målrettes mot husholdninger med lave inntekter basert på data om strømforbruk og husholdningsinntekt.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 60 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.27)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A. Lov

om endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter

I

I midlertidig lov av 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter gjøres følgende endringer:

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 0,8 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi). For forbruk i desember 2021 skal stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,55 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).

§ 6 fjerde ledd skal lyde:

For nettselskap med leveringsplikt etter energiloven § 3-3 gjelder første og tredje ledd tilsvarende.

§ 10 annet punktum skal lyde:

Departementet kan gi nærmere forskrift om prisregulering av fjernvarme for kunder med eller uten tilknytningsplikt.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2022 komme tilbake med en evaluering av støttetiltakene for strøm, herunder samfunnsøkonomiske konsekvenser og fordelingsvirkninger. Sammenhengen mellom husholdningenes inntekt og strømforbruk bes belyst.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9, debattert 21. januar 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Arion Nilsen og Frank Edvard Sve om å innføre makspris på strøm for norske forbrukere og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Sofie Marhaug om å innføre makspris på og toprissystem for strøm (Innst. 122 S (2021–2022), jf. Dokument 8:65 S (2021–2022) og Dokument 8:66 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Frank Sve på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

  • forslag nr. 8, fra Rauand Ismail på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Rødt.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en makspris på strøm på 35 øre/kWt, som skal pålegges omsetningen av kraft fra norske kraftprodusenter til kunder i Norge (husholdninger, næring m.m.), i henhold til lov om pristiltak.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som kombinerer makspris på strøm med et toprissystem for husholdninger gjennom enten momsen eller elavgiften, der maksprisen gjelder for forbruk inntil en viss grense, mens prisen for luksusforbruk settes høyere.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 95 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.28.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen høsten 2022 med forslag til en langsiktig og omfordelende modell for å håndtere høye strømpriser. Forslaget må inneholde konkrete og offensive satsinger på energieffektivisering og lokal energiproduksjon rettet mot husholdninger og næringsliv. Det forutsettes at regjeringen i en omfordelende modell også vurderer et system hvor statens økte inntekter fra strømsalg deles ut igjen til norske innbyggere.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 92 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.28.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede å innføre en maksimal pris på strøm for husholdninger og næringsliv. Utredningen må blant annet se på effekten på prisen til husholdningene over tid, fordelingseffektene, insentiver til energieffektivisering og avgrensning på forbruk.»

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 72 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.28.56)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt ekskl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger og næringsliv.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag om de nødvendige tiltak for å sikre norske forbrukere og bedrifter stabil tilgang på strøm til de priser som har vært vanlige i Norge, altså langt lavere enn de som har vært vanlige i mange andre europeiske land.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.29.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede å innføre et toprissystem hvor det settes en lavere strømpris og gis lavere avgifter for forbruk opp til et visst nivå og normale priser over dette nivået. Det må ses på fordelingseffektene og effekten på energieffektivisering.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.29.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp og skjerpe krav til energieffektivisering for næringsbygg i tråd med målsettinger vedtatt i Stortinget om å energieffektivisere bygg med inntil 10 TW.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.29.57)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:65 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Arion Nilsen og Frank Edvard Sve om å innføre makspris på strøm for norske forbrukere – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.30.29)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:66 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Sofie Marhaug om å innføre makspris på og toprissystem for strøm – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 83 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.01)

Forrige kapittel