Terje Aasland (A) [11:45:20] (komiteens leder og ordfører for sakene): Jeg har lyst til å starte med å takke komiteen for nok en gang å ha vist god vilje til å behandle forholdsvis omfattende saker raskt. Jeg vil også takke statsråden for å ha svart ut en rekke spørsmål på en rask, god og oversiktlig måte. Jeg vil rette en spesiell takk til Sosialistisk Venstreparti, som er med på å danne et flertall for denne strømstøtteordningen. Alt har utspring i de høye strømprisene, som vi også hørte på slutten av den foregående debatten.

Det er ingen tvil om at situasjonen for mange nå er krevende. Den oppleves uforutsigbar, og at folk nå er engstelige for det som ligger foran dem, er helt naturlig. Høye strømpriser er sosialt urettferdig. Det øker forskjellene mellom folk og ødelegger også for næringslivets framtidsmuligheter. Målet er veldig klart fra regjeringens og regjeringspartienes side. Vi skal og må sikre Norge tilstrekkelig tilgang på rimelig, fornybar kraft i tiden framover. Det har vært vår styrke og må også i fortsettelsen være vår styrke.

Rett før jul behandlet vi denne strømstøtteordningen. Jeg vil mene at strømstøtteordningen fungerer etter hensikten. Den er enkel, oversiktlig og kan justeres på en enkel måte. Det er det regjeringen har foreslått i den lovsaken og justeringen som vi nå behandler, hvor en øker støttegraden fra 55 pst. til 80 pst., nettopp fordi situasjonen fremdeles er anstrengt. Prisene er høyere enn det en forutså da en laget den første strømstøtteordningen. Dette er for å avhjelpe kundene i en helt spesiell situasjon hvor strømregningen er uforutsigbar.

I tillegg til det behandler vi et forslag fra Rødt og et forslag fra Fremskrittspartiet som går ut på å sette en makspris. Når det gjelder maksprisen, vil ikke vi stemme for den typen reguleringer av kraftmarkedet. Vi sier i innstillingen – og statsråden har også gitt uttrykk for det i sitt svarbrev til komiteen – at regjeringen vil ta initiativ til å utrede og se på hvilke erfaringer en gjør i de landene som har innført makspris, for å se på virkningene av det.

Men det er opplagt problemer med å sette en makspris. Hvis en ser på dagens priser, som f.eks. fra Trøndelag og nordover har variert fra 16 øre i natt til 21 øre på det høyeste i løpet av dagen, vil jo både Rødts forslag og Fremskrittspartiets forslag bety en vesentlig økning i kraftprisen i de nordligste områdene. Jeg vet ikke om det er hensikten. I tillegg vil kraftflyten hele tiden gå til de områdene som har høyest pris. Det er litt av mekanismen som en ikke eliminerer med innføring av makspris. Hvis en hadde en flat makspris over hele landet, ville i utgangspunktet mye av kraften vår flyte ut av Norge til områder som har høyere betalingssats. En kan like eller ikke like det, men det er i hvert fall det systemet som er innrettet, og som fungerer. Det er høyst krevende å tenke seg at det vil være en god løsning med det systemet som er i dag.

Jeg håper at Stortinget gir sin tilslutning til å forsterke den strømstøtteordningen som ble vedtatt før jul – at en øker støttegraden fra 55 pst. til 80 pst. Det betyr at en får mer igjen når strømregningen skal betales, enn det som hadde vært utgangspunktet.

La meg helt avslutningsvis si at det er vår oppgave – kritisk også, med det vi har erfart i løpet av de siste månedene – å vurdere den situasjonen som er, og få til gode evalueringer og gode diskusjoner i fortsettelsen. Det er ingen tvil om at vårt ansvar for å forvalte vannkraften på en samfunnsmessig optimal og god måte er høyst til stede, og det er vårt ansvar. I Arbeiderpartiets tradisjon ligger dette stolt forankret, og det kommer til å ligge stolt forankret også i fortsettelsen. Det er gode utsagn om at kraften tilhører fellesskapet, og at det er vår eiendom og selvfølgelig skal forvaltes deretter.

Målet er veldig tydelig: Norge skal ha et overskudd av kraft. Vi skal ha en stabil tilgang på kraft, og kraft skal i utgangspunktet være et fortrinn for både industri, næringsliv og folk.

Nikolai Astrup (H) [11:50:33]: Vi står i en situasjon med ekstraordinært høye strømpriser i Sør-Norge. På kort sikt finnes det bare én god løsning på denne utfordringen, og det er at staten stiller opp for husholdninger som sliter med høye strømregninger. Etter å ha vært bakpå i flere uker har regjeringen nå foreslått en nødvendig forbedring av strømstøtten som ble vedtatt før jul. Det er ikke, som representanten Aasland sa, fordi strømprisene i januar er høyere enn de var i desember – det er jo motsatt, strømprisene er lavere nå enn de var i desember – men fordi den ordningen som ble lagt frem i desember, ikke var god nok. Høyre mener at heller ikke den strømstøtten som nå er lagt frem, er god nok, og foreslår derfor at støtten bør være på 85 pst. Men subsidiært vil vi støtte regjeringens fremlegg.

Det er også varslet at det kommer støtteordninger til veksthusnæringen og landbruket. Det er bra, og vi imøteser det. Fra Høyres side hadde vi også gjerne sett en mer omfordelende ordning i utgangspunktet. Før jul foreslo vi også at ledige, permitterte og mottakere av arbeidsavklaringspenger skulle motta ekstra støtte.

Det er positivt at det foreslås en hjemmel til å regulere fjernvarme gjennom forskrift, men det som bekymrer nå, er at det fremdeles er uklart når borettslag og sameier med felles måler skal inkluderes i ordningen. Det er avgjørende at dette kommer på plass så raskt som mulig.

Jeg er glad for at regjeringen endelig har varslet at det kommer støtte også til frivilligheten. Dette var noe Høyre etterlyste allerede i desember, og regjeringen har tatt seg god tid med å vurdere behovet. Det gjenstår å se detaljene i regjeringens ordning, og det haster å få dette avklart, slik at idrettslag og andre frivillige organisasjoner vet hva de har å forholde seg til. Barne- og ungdomsidretten er allerede hardt rammet av koronarestriksjoner, og det er avgjørende at anleggene kan holdes åpne selv om strømprisene er høye.

En annen del av samfunnslivet som nå merker de høye strømprisene, er bedriftene våre. Industribedrifter og andre store virksomheter har lange kraftkontrakter og har gjerne sikret seg mot de store utslagene i strømprisene. For en del virksomheter utgjør også strømkostnadene en relativt sett liten del av kostnadene, og ettersom det er store variasjoner i hvordan bedriftene rammes, har det lite for seg med universelle ordninger. Det er derfor særlig de mindre bedriftene i Sør-Norge som nå trenger en håndsrekning, og Høyre foreslår derfor en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning som forbeholdes bedrifter der de reelle strømkostnadene utgjør en stor del av omsetningen. Tilskuddsmidlene bevilges som skjønnsmidler som fordeles via statsforvalteren, og vi har antydet 2 mrd. kr som en hensiktsmessig ramme. Ordningen vil også omfatte frivillige organisasjoner og idrettslag.

Mange kommuner vil også få store merinntekter som følge av de høye strømprisene. Om lag 55 pst. av kraftverkene i landet eies av kommuner og fylkeskommuner. Vi forutsetter derfor at kommuner med høye merinntekter ikke skal omfattes av en slik kompensasjonsordning, men oppfordrer disse kommunene til selv å lage tilsvarende ordninger.

I dag behandler vi også to representantforslag om å innføre makspris på strøm. Jeg kan forstå at det kan virke forlokkende, men realiteten er at makspris på strøm vil skape flere problemer enn det løser. En statlig regulert makspris kan fort utvikle seg til å bli en minimumspris, der forbrukerne over tid vil betale langt mer for strømmen enn det de ellers ville gjort. En konstant pris på kraften vil også svekke insentivene til å spare på vannet i magasinene om høsten og vil i verste fall kunne føre til rasjonering. Samtidig vil insentivene til å investere i ny kraftproduksjon bli svekket, og det kan gjøre det mindre gunstig å gjennomføre enøktiltak. Den billigste og mest miljøvennlige energien er som kjent den som ikke brukes.

Norges kraftsystem er svært følsomt for svingninger i temperatur og nedbør, og tilsiget til norske vannmagasiner varierer betydelig mellom tørrår og våte år. I perioder vil det derfor være nødvendig å importere kraft. Hvis importprisene er høyere enn maksprisen, må kraftimporten subsidieres. Samtidig vil eksportverdiene i våte og varme år bli redusert.

Det er mye som taler for at en statlig makspris kan bli dyrt for forbrukerne og for fellesskapet, og at det vil redusere verdien av vannkraften for det norske samfunnet. Samtidig har det vært mulig å tegne fastpriskontrakter på strøm i markedet som langt på vei gir de samme fordelene som forslagsstillerne ønsker å oppnå, men uten alle ulempene det vil ha å sette prismekanismen helt ut av spill.

Energi Norge har beregnet at de siste ti årene, inkludert ekstremåret 2021, kunne forbrukerne ha tegnet fastprisavtale til en pris på 34,5 øre per kWh – altså lavere enn begge de to forslagene om makspris som nå ligger på bordet. Spotpris-kontrakter ville ha gitt en pris på 34 øre per kWh. Risikopremien har altså vært på skarve 0,5 øre siden 2011. Da er det et tankekors at under 4 pst. av norske husholdninger har fastpriskontrakt. Det er langt under våre naboland.

På lengre sikt er det viktig å gjennomføre enøktiltak, men først og fremst bygge ut betydelig mer kraft i Norge. Vi har naturgitte forutsetninger som få andre har. Særlig innen havvind er potensialet enormt, og det er derfor viktig at regjeringen raskt avklarer rammevilkårene, slik at vi kommer videre med denne satsingen.

Jeg tar opp de forslagene som Høyre er en del av.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:55:51]: Det er interessant å høre Høyres historieskriving om en regjering som er for sent ute og ikke har levert nok. Det kommer altså fra et parti som i åtte år har økt elavgiften år for år, og som senest i fjor fikk et vedtak i Stortinget mot seg, hvor de skulle utrede tiltak mot høye strømpriser – og det ignorerte de. Men la det ligge.

Vi står i en kritisk situasjon med rekordhøye strømpriser. Mange sliter med å betale strømregningen og å få helt ordinære husholdnings- og familiebudsjetter til å gå opp. Mange må bortprioritere viktige poster i familiehverdagen for å spare til å betale strømregningen. Det er ikke en situasjon som er holdbar. Det opplever jeg at vi i denne salen er enige om, på tvers av partier.

Tilgangen på strøm er et grunnleggende velferdsgode i et mørkt og kaldt land som Norge. Regjeringen har et klart uttalt mål om forutsigbare, lave strømpriser basert på norske forhold, der kraften skal være norsk industri og norsk næringslivs konkurransefordel og ikke til byrde for folk og næringsliv, sånn som det er i disse dager.

Dagens situasjon beskrives av noen som akutt og forbigående. Dette er ikke nødvendigvis rett om vi ikke tar klare grep om energipolitikken framover. Hvis det er én ting som er sikkert, er det at markedet er dårlig egnet til å sikre sosial utjevning. Når vi nå ser at kraftmarkedet vårt, med stor påvirkning fra kraftmarkedet i Europa, løper løpsk, må staten ta ansvar for å rette opp i skjevfordelingen markedskreftene gir.

Derfor har regjeringen kommet med flere kraftfulle tiltak. Det kommer en sak om strømstøtte til landbruket. Det kommer en sak om støtte til frivillighet og idrettslag. Det er etablert en støtteordning for veksthusnæringen. Bostøtten er økt, og det er bevilget flere midler til sosialhjelp. Det kommer også en egen støtteordning for studenter, og elavgiften ble for inneværende år redusert med 2,9 mrd. kr. Det viser at regjeringen tar situasjonen på alvor og tar målrettede grep.

Saken vi diskuterer i dag, er strømstøtten til husholdninger. Regjeringen har jobbet raskt og innført den ordningen fra og med desember, etter Stortingets vedtak. Da ble det innført med en støttegrad på 55 pst. for strømpriser over 70 øre per kWh, opp til et forbruk på 5 000 kWh i måneden. At regjeringen nå har foreslått å øke den støtten til 80 pst., viser at man tar situasjonen på stort alvor, og at man følger med. For eksempel vil nå en enebolig med et årlig forbruk på 27 000 kWh få 2 463 kr i stønad for januar, basert på en kraftpris på 143 øre per kWh.

Støtteordningen er ubyråkratisk og treffer effektivt. At staten nå går inn og betaler deler av strømregningen til folk, er historisk. Det er ikke en praksis vi har hatt tidligere, og det er et nybrottsarbeid der regjeringen har måttet tråkke fram stien selv.

Vi vet at strømstøtteordningen har vært til nytte for mange. Samtidig vet vi at de høye strømprisene fortsatt er utfordrende, og derfor økes nå støttegraden. Felles målt forbruk, f.eks. i borettslag og for fjernvarmekunder, skal også inkluderes i ordningen. Det står ikke på politisk vilje når det gjelder å inkludere de gruppene. Problematikken handler rett og slett om at det er en teknisk løsning som er vanskelig å innføre, da en ikke utelukkende kan operere ut fra nettselskapenes sluttbrukergrupper. Nå må man gå inn og dele opp noen av dem, og det tar litt mer tid. Både borettslag, aksjeleiligheter og fjernvarmekunder skal inkluderes i ordningen så fort det er teknisk mulig.

I denne debatten har det av mange blitt ytret et ønske om makspris, og vi behandler også et forslag om det i dag. Regjeringen har sagt at det er en mulighet en må utrede nærmere. En sak som skal legges fram for Stortinget, må alltid være forsvarlig utredet. Vi utelukker altså ingenting, men vi må se på hvilke utslag det kan få, før vi går videre med ideen. På samme måte skal også den ordningen vi behandler i dag, evalueres. Det slår et flertall fast. Målet vårt er hele tiden å ha forutsigbare og lave strømpriser for norske husholdninger og norsk industri.

Regjeringen skal også sette ned en energikommisjon. Den skal se på sammenhengen mellom kraftproduksjon og kraftforbruket i framtiden. Med andre ord skal en se på hvilke tiltak som kan sikre at Norge er en overskuddsnasjon av kraft også i framtiden. Det skal ikke være sånn at norske husholdninger skal være nødt til å være klienter eller støttemottakere. Norske husholdninger skal ha trygghet for at norske strømpriser gjenspeiler det faktum at strøm er et samfunnsgode i Norge, der prisene er forutsigbare og til å leve med for alle, både folk og industri.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:00:53]: Når eg høyrer på representantane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og også frå Høgre no i dag, er det ingen av dei som har nemnt det faktum at utanfor denne salen i går var det tusenvis som protesterte mot dei skyhøge straumrekningane som dumpar ned i postkassene i desse dagar. Det same skjer i alle andre byar i Noreg.

Det er eit formidabelt opprør mot at den norske befolkninga i straumrike Noreg skal måtte betale mange kroner kilowattimen. Dei er bekymra for hus og heim og betaler meir i straumrekning enn dei betaler i huslån og andre utgifter. Det er dramatisk. Men det verkar som om politikarane i Stortinget ikkje har sett seg inn i det, møtt folket eller gått ned på golvet og lytta etter kva innbyggjarane eigentleg seier.

Realiteten er at når straumprisane er på det nivået dei er på no, er det staten som håvar inn pengar til statskassa. Det er bekrefta frå finansministeren at minst 28 mrd. kr kjem inn i ekstrainntekter, og då er verken elavgift eller moms tekne med. Det betyr at den norske staten skor seg på skyhøge straumprisar. Det er det offentleg som eig krafta, og så er det innbyggjarane og næringslivet som får rekninga.

Innbyggjarane og hushalda i dette landet står for 35 pst. av straumforbruket i Noreg. 65 pst. er tenesteyting og industri og næringsliv utover det. Når regjeringa no lagar ei ordning som skal treffe for 35 pst., er det ei ordning der 8,9 mrd. kr skal tilbake til innbyggjarane, som er under ein fjerdedel av det staten tek inn i inntekter, og vel så det, og dersom ein tek med Statkraft og Statnett i tillegg, er det endå høgare tal og endå lågare prosent. Det er den ordninga som skal støtte dei som har 35 pst. av forbruket av straumen i Noreg. Dei andre 65 pst. av straumforbrukarane i Noreg skal altså ikkje få noko som helst, og vi får no inn alarmerande meldingar frå næringslivet. Det er små og mellomstore bedrifter, men også store bedrifter, store kraftkrevjande industriar som slit og har kjempeutfordringar, som kanskje har hatt 60 000–70 000 kr i straumrekning og no plutseleg har 500 000 kr. Alle skjønar at dette også er ein fare for arbeidsplassane.

Så er det framlegga. Regjeringa kjem med ei ordning som gjev under ein fjerdedel. Vi i Framstegspartiet har føreslått å fjerne elavgifta, fjerne moms, kontantstøtte, og vi kom no med eit framlegg om makspris. Så er det ikkje riktig det Arbeidarpartiet og Høgre sa om at forslaget frå Framstegspartiet om ein makspris på 50 øre er det same som forslaget frå Raudt, som vil inn og styre marknadssystemet. Vårt forslag er nøyaktig det same som regjeringa sitt forslag. Vi seier 50 øre i makspris og vil dekkje alt over det. Regjeringa seier 70 øre og skal dekkje 80 pst. over det. Men vi røyver ikkje marknadsmekanismane, det er viktig å få med seg. Det er to forskjellige grunnlag, og vi ønskjer å ha ein makspris. Sjølvsagt er det slik at i Møre og andre plassar med 16 øre betaler innbyggjarane 16 øre, men der det går over 50 øre, er det berre 50 øre ein betaler. Det er staten som kompenserer den meirkostnaden. Kraftprodusentane får nøyaktig det dei skal ha i marknaden. Det er grunnlaget.

Vi sit her på Stortinget, det øvste politiske organet i Noreg, og vi har ein ekstraordinær situasjon med straumprisar som er heilt ekstreme. For eit år sidan var det omtrent minusprisar på straum i Noreg. Når vi no får ein pris som går til himmels på grunn av at det er ein feilslått miljø- og klimapolitikk i Europa, som driv gassprisane rett opp og straumprisane følgjer etter, klarer ein ikkje å verte einige om noko som verkeleg treffer innbyggjarane. Framstegspartiet har forsøkt å invitere til eit breitt forlik. Arbeidarpartiet og Senterpartiet tok seg ikkje bryet med å svare eingong. Det er greitt, vi registrerer det, men vi i Stortinget burde ha eit ansvar for å kome fram til noko som verkeleg treffer innbyggjarane, som er målretta, og som gjer ein stor forskjell for folk flest. I dag er folk like vettskremde for rekninga som kjem i februar og i mars, for dei veit at dei vert skyhøge, og innbyggjarane er like bekymra for sin eigen økonomi, og bedriftsleiarane er verkeleg bekymra. Det burde vi også vere i denne sal. Det kan gå skikkelege gale for næringslivet med tap av arbeidsplassar. Vi har våre framlegg som vi har fremja. Vi har også meldt inn støtte til andre forslag, så då er det gjort.

Lars Haltbrekken (SV) [12:06:11]: Det er mange som sliter med de skyhøye strømregningene nå. Flere av dem møtte vi både utenfor her i går og rundt omkring i andre sørnorske byer i går ettermiddag og kveld. Derfor var det bra at Stortinget før jul fikk på plass en støtteordning for å dekke noe av de økte strømkostnadene. Ordningen er ikke perfekt, men det var viktigere å få på plass en ordning raskt og få utbetalt støtte raskt enn å vente på en perfekt ordning. SV skulle gjerne ha ønsket en trinnvis støtte, hvor man fikk høyere støtte for de første kilowatt-timene som brukes, enn for de siste. Det ville både gitt mer til dem som trenger det mest, og det ville i større grad gjort at vi unngikk å støtte luksusforbruk. Men vi anerkjenner at man med den tiden vi hadde til rådighet, og fortsatt har til rådighet, ikke får på plass en mer perfekt ordning nå. Vi kan ikke vente med å få betalt ut den økte støtten, som denne typen forslag nå ville ført til. Det ville ført til store forsinkelser i utbetalingene og dermed problemer for de mange som sliter med strømregningen.

Vi har den siste tiden sett flere oppslag i avisene om borettslag og sameier som fortsatt ikke har fått strømstøtte, og vi har skjønt at regjeringen fortsatt jobber med å få dette på plass. Men det begynner nå å haste med å få disse ordningene på plass, for det er mange som bor i borettslag og sameier med felles strømmåler, og flere plasser signaliseres det nå at husleien vil øke dersom ikke strømstøtten snart kommer. Så vi håper at regjeringen nå raskt får på plass den støtten også til borettslag og sameier.

Den 18. januar annonserte regjeringen en egen strømstøttepakke for idrettslag og andre frivillige organisasjoner. De høye strømprisene har skapt store problemer for mange lag og foreninger, og flere varsler nå økt medlemskontingent. Det er svært uheldig og vil igjen ramme dem som har dårligst råd, som da ikke får råd til å sende ungene på barnefotball eller andre idretts- eller kulturaktiviteter. Vi forventer derfor at regjeringen raskt følger opp det de annonserte 18. januar, og kommer til Stortinget med et forslag om strømstøtte til de frivillige organisasjonene, og vi ser fram til forhandlinger med regjeringen om dette.

Så må vi også begynne å diskutere hvordan vi skal unngå å havne i denne situasjonen framover. Jeg hører at Fremskrittspartiet ikke ønsker å gjøre noe med det som er årsaken til det vi nå ser. Den sterkt markedsliberalistiske politikken som har herjet med det norske folk denne vinteren, ønsker Fremskrittspartiet ikke å gjøre noe med. SV har lansert flere forslag til hvordan vi kan sikre folk i Norge forutsigbarhet og tilgang til å få dekket sitt basisbehov for strøm for en rimelig penge. Vi har foreslått at det opprettes et eget statlig organ som kjøper inn en stor mengde kraft av produsentene, som de så selger videre til norske forbrukere for en rimelig penge sånn at de kan få dekket sitt basisbehov. I disse avtalene med forbrukerne, mellom forbrukerne og staten, kan man også legge inn gulrøtter som stimulerer til energieffektivisering. Vi tror at denne typen forslag er det vi nå trenger for å gi folk forutsigbarhet og trygghet for de årene som kommer, og jeg tar med det opp de forslagene SV står bak.

Sofie Marhaug (R) [12:11:38]: Forsterkningen av strømpakken er en innrømmelse av at den var for dårlig i utgangspunktet. Allerede i desember foreslo Rødt å senke terskelen for når støtten skulle slå inn – altså ikke på 70 øre, men lavere – og dessuten øke den statlige andelen til 90 pst.

Ikke nok med at den saken vi nå behandler, er en innrømmelse av at den statlige andelen har vært for lav. Regjeringen har også bommet på strømprisene – igjen. 1,4 mrd. kr av den såkalte styrkingen av pakken går til å betale prisen for hva regjeringen selv vedtok i desember. Da har ikke regjeringen tatt kraftropet fra folket på alvor.

Jeg synes det er pinlig at en sosialdemokratisk regjering ikke er i stand til å føre sosialdemokratisk politikk i møte med strømkrisen. Sosialdemokratisk politikk er ikke å gi almisser til vanlige folk. Demokratisk sosialisme handler om å ta tilbake den demokratiske kontrollen over markedet.

Folk flest trenger ikke strømstøtte. De vil ha tilbake det staten har tatt fra dem. For mens vanlige folk opplever et prissjokk, håver staten inn 30–40 mrd. kr i økte inntekter. Dette er et ran, og det er en skam. Hva skal vi med en rik stat hvis folket er fattig? Strømkrisen forsterker økonomiske forskjeller og skaper fattigdom. Regjeringen har opprettet en byråkratisk ordning der folk får smuler tilbake. Borettslag, sameier og aksjeselskap har ennå ikke fått støtte. Snittberegningen er en skrivebordsteori. Den tar ikke utgangspunkt i det faktiske forbruket, og her viser jeg til Rødts forslag om å beregne snittet ut fra dagtid og ikke natt, som det er mulig for flere partier å slutte seg til.

Rødt støtter dessuten rubbel og bit som kan forbedre og forsterke regjeringens ordning, men vi fremmer også våre egne forslag, som vi mener er mer enn et plaster på såret. Rødt foreslår en makspris på 35 øre/kWh, tre ganger produksjonsprisen for strøm i Norge. Det koster nemlig under 12 øre/kWh å produsere kraften, mens kundene denne vinteren har betalt over 6 kr på det meste, og det uten moms og avgifter. Denne superprofitten burde vært ulovlig. I stedet bør vi bruke lov om prisfastsettelse til å begrense utbyttefesten til beste for både husholdninger og næringsliv.

Argumentene mot makspris er mildt sagt varierende. Vi får høre at det gir dyrere strøm, men Rødts forslag på 35 øre/kWh er bare så vidt over hva som har vært normalen, hva som har vært snittet. Så det argumentet holder ikke. Vi får høre at makspris fører til sløsing, og det er veldig spesielt, for denne vinteren har ikke de høye prisene redusert energiforbruket – denne vinteren har forbruket økt, til tross for høye priser. Og hvordan kan det ha seg? Jo, det er fordi den viktigste enkeltfaktoren for hvor mye strøm husholdninger bruker, er temperatur, og det har vært kaldt denne vinteren. Det forteller oss én ting, nemlig at strøm ikke er en luksusvare. Strøm er en nødvendighet, det er et helt grunnleggende menneskelig behov. I Norge trenger vi energi for å varme opp husene våre, og for ordens skyld fremmer Rødt også et forslag om å innføre et toprissystem gjennom avgiftssystemet vårt, nettopp for å begrense luksusforbruk. Det er en langt mer rettferdig og rimelig måte å hanskes med problemer med sløsing på.

Det siste argumentet mot makspris er at det vil true forsyningssikkerheten. Men er det én ting denne vinteren har vist oss, er det at markedet truer forsyningssikkerheten. Kraftbransjen har tappet magasinene for å selge strømmen dyrt når prisene er høye. Det sier til og med representanter for kraftbransjen selv. De disponerer vannkraften for å få høyest verdi. Det er ikke det samme som forsyningssikkerhet.

Det er på overtid at vi tar tilbake den demokratiske kontrollen over strømmarkedet. Det offentlige eier kraften, og det skulle bare mangle at det nå selges til fornuftige priser til eierne – nemlig vi, fellesskapet, og til priser som vi kan leve med.

Med dette tar jeg opp de forslagene Rødt har alene eller sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Ola Elvestuen (V) [12:17:03]: Vi er i en ekstraordinær situasjon med veldig høye strømpriser. Den delen må vi håndtere, og vi må gjøre det så raskt vi kan. Selv om Venstre hadde ønsket en ordning som var mer målrettet mot dem som har dårligst råd, jf. forslag vi hadde før jul, og også med målretting mot ledige og permitterte, og at vi fikk en ordning som var mer rettet mot dem som ikke har et høyt forbruk, men et lavere forbruk, kommer vi til å støtte forslaget om å øke til 80 pst. støtte over 70 øre, i tråd med innstillingen.

Det er all mulig grunn til å være bekymret for situasjonen i sameier, borettslag og aksjeleiligheter som har felles målt forbruk, som flere også vært inne på. Det er viktig at ordningene kommer på plass, og at regjeringen leverer på det og følger opp de vedtakene som ble gjort før jul.

Det er også slik, som man har vært inne på, at mange bedrifter har veldig høye utgifter nå. Frivillige lag og idrettslag har veldig høye utgifter, og dette må også håndteres. Det var vi også inne på før jul, og vi har i denne saken et forslag sammen med Høyre om at man får en ordning via kommunene, slik at de kan håndtere det. Det gjelder kommunene i Sør-Norge, hvor man har høye priser, og som ikke selv har store inntekter av den situasjonen vi er i. Jeg mener også at lokalpolitikere i kommuner som nå har veldig høye inntekter – for det er ikke bare staten som har høye inntekter nå, det er også mange kraftkommuner som har veldig høye inntekter – på eget initiativ ser på hvordan man kan avhjelpe situasjonen for frivillige og idrettslag i sine kommuner.

Så til diskusjonen om makspris, og om hvorfor vi har havnet i den situasjonen vi er i nå. Det er ikke på grunn av en mislykket klimapolitikk i Europa, som det ble nevnt fra Fremskrittspartiets representant. Det er på grunn av prisen på gass og at man har lave lager av gass i Europa. I hvor stor grad det henger sammen med situasjonen i Ukraina, er vanskelig å si. Men det er en kjensgjerning at Gazprom leverer kun det de er kontraktsforpliktet til, og ingenting mer. Så her ligger det også andre krefter bak den situasjonen vi er i nå, med veldig høye priser.

Svaret på det er å gå framover. Både vi og Europa trenger å bli mindre avhengige av fossil energi. I Norge trenger vi å bygge ut mer fornybar energi, f.eks. solenergi. Vi har et stort potensial der. Vi trenger å se til Sverige og ha svenske tilstander på det. Vi trenger å gå videre med vindkraft, med havvind som hovedvirkemidlet. På land vil det være begrenset ny produksjon med de innskrenkningene Stortinget har gjort tidligere, men til havs er det et stort potensial. Det må henge sammen også med de hybridkablene som kreves for at vi skal dra i gang den produksjonen og den industrien.

Jeg tror makspris vil gi mindre insentiver for at man skal ønske å bygge ut ny fornybar energi. Det vil gi mindre insentiver for enøk, som er helt nødvendig at vi nå leverer, både de 10 TWh i eksisterende bygg som det er lenge siden ble vedtatt på Stortinget, og at vi leverer på det fram mot 2030.

Til forslag nr. 2 i sak nr. 9, om å be regjeringen skjerpe kravene om enøk inn mot næringsbygg, kan jeg si at selv om Venstre mener at dette har vi vedtatt flere ganger før, så regjeringen må gjøre det, kommer vi likevel til å stemme for det. Selv om det ikke får flertall i dag, vil jeg understreke at dette er vedtatt, og jeg forventer at regjeringen kommer tilbake til hvordan vi skal nå de 10 TWh fram mot 2030.

Vi trenger å satse mer på fornybar energi samtidig som vi tar vare på natur. Vi har også en naturkrise i Norge. Vi må fokusere mye mer på energieffektivisering, men vi må gjøre det sammen med de klimamålene vi skal nå, og sammen med de klimamålene som skal nås også ellers i Europa.

Rauand Ismail (MDG) [12:22:20]: Tilgang på strøm til oppvarming, lys og matlaging er grunnleggende i folks liv. Da sier det seg selv at de høye strømprisene folk nå opplever, er helt uakseptable. Regjeringen har lagt fram forslag til økt støtte for å redusere folks strømutgifter. De har varslet at de også vil hjelpe idrettslag og frivillige organisasjoner. Begge deler er bra, og Miljøpartiet De Grønne kommer til å støtte forbedringene som regjeringen foreslår. Det gjør vi fordi vi står i en akutt krise som krever at vi hjelper folk så raskt som overhodet mulig. Men Miljøpartiet De Grønne har vært tydelig på at regjeringens støtteordning ikke er et bærekraftig svar på strømkrisen på sikt, verken for folk eller for miljøet. Ordningen svekker incentivene til strømsparing og fører til at de som har det høyeste strømforbruket, også er de som får mest penger igjen av staten.

Store svingninger i strømprisene er sannsynligvis noe vi vil oppleve mer av i årene framover. Som et svar på dette har Miljøpartiet De Grønne derfor tidligere foreslått å dele ut igjen statens ekstraordinære inntekter til alle innbyggere i Norge. For 2021 ville det betydd minst 15 mrd. kr fordelt med et likt beløp til alle. For en enslig gir det 2 800 kr, mens en familie på to voksne og to barn ville fått over 11 000 kr. Dette er en ordning som styrker incentivene til strømsparing, den er ubyråkratisk, og den er rettferdig. Likevel har Stortinget dessverre avvist forslaget, på tross av at det er den eneste løsningen som i tillegg til å hjelpe folk som virkelig trenger det, er bra for miljøet.

De økonomiske ulikhetene i samfunnet vårt har vokst gjennom pandemien, og for en rød-grønn regjering burde forslaget fra Miljøpartiet De Grønne blitt sett på som en gyllen anledning til å bremse de voksende ulikhetene, samtidig som hele befolkningen får hjelp til å betale for de ekstraordinære strømutgiftene. Jeg håper derfor at regjeringen i det minste vil vurdere forslaget fra Miljøpartiet De Grønne når de vurderer forslagene om makspris, som vi behandler i dag, og at de også vil vurdere hvilken omfordelende effekt de ulike modellene vil gi.

Forslagene fra Rødt og Fremskrittspartiet om en makspris innebærer en fundamental endring av det norske strømsystemet. Begge forslagene stiller detaljerte krav til et slikt system og kunne, dersom de ble vedtatt, fått dramatiske følger for befolkningen, næringslivet og naturen. Vi mener at det må tas kraftfulle grep i norsk energipolitikk framover for å gi folk trygghet, for å få fart på energieffektiviseringen og for å skape nye, grønne arbeidsplasser, men store, grunnleggende endringer i energipolitikken krever at vi puster med magen.

Det er gode grunner til å stille kritiske spørsmål til en makspris. Vi mener derfor at det er uheldig at en så viktig sak skal hastebehandles i Stortinget. Dersom et slikt forslag fikk flertall, kunne vi i verste fall endt opp med et system som gir folk dyrere strøm over tid, som går ut over forsyningssikkerheten vår, og som i tillegg svekker incentivene til å bygge ut mer fornybar kraft.

Vi bør derfor ta oss tid til å finne ut hva de faktiske konsekvensene av forslagene er, og hvordan disse kan bidra til en bærekraftig løsning for folk, klimaet og naturen. Derfor stemmer vi i dag i stedet for forslaget om å utrede en makspris og forslaget om å utrede et toprissystem, i tillegg til at vi tidligere har fremmet forslag om en omfordelende strømstøtteordning, hvor statens økte inntekter deles ut igjen til alle norske innbyggere.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:25:55]: Kristelig Folkepartis utgangspunkt er at strøm er et fellesgode. Det at vi har billig strøm i Norge, er noe vi ønsker skal fortsette. Situasjonen i dag er dessverre ute av kontroll, som de fleste talere har vært inne på i sine innlegg.

Min bekymring er at de økte, høye strømprisene, som har vart over flere måneder nå, rammer spesielt de som har dårligst råd. Det rammer også veldig ulikt, for vi bor veldig forskjellig og har veldig ulike behov. Som flere har vært inne på: Det er oppvarming som er hovedgrunnen til å bruke strøm i Norge, og dermed er veldig mange helt avhengig av å kunne å bruke strøm.

Vi har tilpasset oss det at vi har hatt billig strøm over lang tid, ved måten vi varmer opp husene på, ved måten næringslivet har utviklet seg på, osv. Det betyr at situasjonen vi er i nå, er krevende for veldig mange.

Det vi har sett i Stortinget de siste ukene, er at regjeringa kom med en støtteordning for husholdningene, så fant de ut at borettslag ikke var inne i den, men burde ha vært inne, så var det frivilligheten, så var det bøndene, osv. Staten – kommunene, det offentlige, fylkeskommunene – håver inn penger. Mitt hjertesukk oppi dette er at vi gjentatte ganger har spurt statsråden om hva det er staten forventer å tjene i 2022 på økte strømpriser, men vi får ikke et svar. Det synes jeg er krevende, for det burde vi ha hatt som et utgangspunkt når vi skal behandle denne saken. Jeg tror de aller fleste av oss er på linje med at poenget er ikke at staten eller det offentlige skal få mye i ekstra inntekter. Vi ønsker at næringslivet skal fungere godt, og at husholdningene skal klare å betale strømregningen på en god måte. Dersom vi hadde hatt det utgangspunktet, ville det vært lettere å diskutere hvilken tilbakebetaling vi skal lande på.

Poenget med å nevne måten denne saken har vært håndtert på, er at en stadig vekk flikker på ordningen. Det er et slags lappeteppe: Man ser et nytt hull og må sy på en ny lapp. Det toppet seg i dag med at regjeringa under debatten la fram en ny sak i statsråd om nettopp borettslag og måten det skal håndteres på. Det er bra det kommer, men det betyr at vi må ha en ny runde som dette – sikkert en hastebehandling i komiteen og så en ny runde. Så kommer frivilligheten, så kommer bøndene, og slik fortsetter det. Poenget er at en klarer ikke å treffe godt nok.

Bare i løpet av denne uken har jeg besøkt ulike aktører. Jeg har besøkt et lite skianlegg. Det er egentlig kommunalt, men drives sammen med et idrettslag, men det er etablert som et AS, av naturlige grunner. Det faller sannsynligvis utenfor ordningen for frivilligheten. Det er et lite anlegg som har fått en enorm økning av strømregningen, og som betyr enormt mye for lokalsamfunnet.

Folkehøgskoler – hva skal de gjøre? Hva skal en gjøre hvis en har fått en strømregning som har økt med 150 000–200 000 kr? Skal de kutte linjer? Nei, det kan de ikke, for inntektene til folkehøgskolene er beregnet ut fra hva en får.

I denne byen har vi sett at St. Sunniva skole har fått en strømregning på over 600 000 kr. Frivillighetsordningen skal ikke hjelpe Den norske kirke, som har fått enorme strømregninger. De har mange store bygg som skal varmes opp. Vi har også sett eksempler på små bedrifter som faller utenfor ordningen.

Jeg har tidligere fremmet andre forslag i denne salen om hvordan jeg mener dette kan løses på best måte. Min konklusjon, etter å ha sett dette lappeteppet og sett at en ikke klarer å treffe slik man har ønsket, er at det er mye bedre å lande på – som Kristelig Folkeparti har gjort – en makspris eller en kompensasjon for alt som er over 50 øre. Jeg hører innvendingene mot makspris som kommer fra enkelte i denne salen – og jeg lytter til det. Jeg tror noe av det kan ha noe for seg, men vi snakker om januar, februar og mars i år. Det er en helt annen sak. Jeg mener også at det kan gi oss en nyttig erfaring. Vi vet også at Frankrike og andre land som er i den samme situasjonen, har gått inn for makspris.

Jeg vil tydelig signalisere at Kristelig Folkeparti ikke går inn for makspris som et langsiktig tiltak, og at det er løsningen. Det kan være et av forslagene man bør diskutere, men det er et midlertidig tiltak.

Et annet hjertesukk fra meg: Det fremmes også andre gode forslag i dag knyttet til frivilligheten og næringslivet, f.eks. om å bruke samme modell som for koronastøtten: En gir kommunene en viss sum penger, og så kan de behandle søknader, slik at en fanger opp noen av de eksemplene jeg har trukket fram, og som jeg har oppdaget gjennom å ha blitt kontaktet av i løpet av bare denne uka. Jeg er helt sikker på at det er mange, mange flere også.

Jeg er helt sikker på at vi kommer til å stå her flere ganger utover de neste månedene. Vi kommer til å oppdage nye hull som ikke er blitt lappet. Det beste hadde vært å kompensere alt over 50 øre. Da hadde det vært en rettferdig og god ordning for alle.

Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:31:22]: Situasjonen i kraftmarkedet er fremdeles ekstraordinær, og det gjelder både i Norge og i landene rundt oss. De siste månedene har strømprisen økt til svært høye nivåer, noe som har gitt folk betydelig høyere strømregninger. Regjeringen har tatt dette på alvor, og vi presenterte før jul en rekke tiltak som skal avhjelpe situasjonen. Blant tiltakene var den midlertidige strømstønadsordningen som sikrer stønad til husholdninger. Vi har også besluttet at det skal gis en egen strømpakke til idrettslag og andre frivillige organisasjoner, og at landbruk og veksthus skal få stønad til å håndtere de ekstraordinære strømprisene.

Regjeringen tar strømsituasjonen på alvor. Selv om vi fikk på plass en ordning for husholdningene like før jul, er det fremdeles mange som har problemer med å betale strømregningene. Jeg foreslår derfor at den statlige strømstønadsordningen for husholdninger forsterkes og økes fra 55 pst. til 80 pst., slik at staten tar en større del av regningen når prisene er ekstraordinært høye. Denne oppjusteringen vil gjelde fra og med januar og vil bli synlig på den strømregningen som blir sendt ut i februar.

Det foreslås også en justering for fjernvarme. Et sentralt prinsipp i reguleringen er at fjernvarmeprisen ikke skal overstige strømprisen. Endringen gjør det mulig å kunne gi nærmere regler om dette i forskrift, sånn at tiltaket gjelder for alle kunder uavhengig av om de har tilknytningsplikt til fjernvarme eller ikke, og det betyr at fjernvarmekunder skal få det samme avslaget som andre.

I proposisjonen om strømstønadsloven som ble lagt fram før jul, Prop. 44 L for 2021–2022, er det forutsatt at husholdningsforbruk i sameier, borettslag og aksjeleilighet skal inkluderes i strømstønadsordningen. Dette skulle gjøres så snart det var praktisk mulig. Olje- og energidepartementet har i dag fastsatt en midlertidig forskrift om stønad til husholdningsforbruk i boligselskap, og regjeringen har også fremmet en proposisjon til Stortinget om nødvendig bevilgning til dette. Tiltaket innebærer at borettslag, sameier og aksjeleilighet også får strømstønad, hvilket er gledelig.

Som jeg har forklart i brev til energi- og miljøkomiteen den 14. januar, fastsettes prisen i kraftmarkedet ved hjelp av tilbud og etterspørsel. Dette er avgjørende for å sikre balanse i et komplisert og sammensatt kraftmarked fra dag til dag og time til time. Prissignalene som markedet gir, er viktige for å synliggjøre knapphet på strøm, at vi bør spare på strømmen og gjøre energieffektive valg, og for at vi skal få import av strøm når vi virkelig trenger det.

En prisregulering i kraftmarkedet kan medføre tilpasninger og ha konsekvenser i kraftmarkedet som er vanskelige å overskue. En maksimalpris kan føre til at markedet tilpasser seg slik at prisene blir høyere i de periodene hvor de ellers ville være lavere. Det kan også dempe insentivene til energieffektivisering og til utflating av strømforbruket.

Jeg deler representantenes syn på at det er viktig å sikre norske forbrukere og bedrifter stabil tilgang til strøm til en rimelig pris. Samtidig deler jeg den samme bekymringen som kommer fram fra flere i innstillingen, om at høye priser er klart negativt for forbrukerne og næringslivet. Regjeringen er opptatt av at norske strømkunder skal beskyttes mot ekstreme priser, og av å ha en rettferdig politikk for håndtering av energiomstillingen i Europa. Jeg mener likevel at å innføre pristak eller andre tiltak som påvirker kraftmarkedets funksjonsmåte, ikke er tilrådelig. Vi vet ikke hvilke virkninger det ville hatt på kort sikt, og i verste fall kan det forverre situasjonen. For regjeringen har det vært viktig å finne løsninger som ikke svekker forsyningssikkerheten, eller har utilsiktede prisvirkninger i den ekstraordinære situasjonen vi er inne i nå.

Intensjonen i forslaget om et toprissystem er også forståelig, men har blitt foreslått og vurdert flere ganger tidligere. Dessverre viser det seg at dette ikke er funnet å være en treffsikker måte å oppnå omfordeling mellom husholdninger med høy inntekt til dem med lavere inntekt.

Høstens og vinterens strømpriser har vært ekstraordinært høye, og kriser må møtes med krisetiltak, slik Stortinget har gjort og gjør i dag. Framover vil regjeringen jobbe med hvordan vi unngår at Norge havner i en slik situasjon i framtiden. Vi må bl.a. se på hvordan vi kan bygge ut mer fornybar kraft, slik at vi sikrer lave norske strømpriser for husholdninger og industrien også i framtiden.

Marianne Sivertsen Næss (A) [12:48:56]: Jeg skjønner godt opprøret og sinnet og ikke minst bekymringen som følger av de høye strømregningene som folk og bedrifter får denne vinteren.

En historisk høy strømpris krever umiddelbare tiltak. Vi har erfaring fra pandemien, hvor Stortinget gjentatte ganger har løst ekstraordinære situasjoner med ekstraordinære kompensasjonspakker. Vi har nå en strømsituasjon som er helt uholdbar. På rekordtid har vi fått på plass en strømstøtteordning og andre tiltak, som økt bostøtte, lavere elavgift og økt støtte til studentene og til kommunene. Vi har styrket enøktiltakene, gitt støtte til veksthusnæringen og jordbruket og laget en egen strømpakke for idrettslag og andre frivillige organisasjoner. Dette er strakstiltak som avbøter situasjonen noe her og nå.

Vi er nødt til å sørge for at vi aldri opplever en lignende situasjon. Det kreves nå en totalgjennomgang av hele det norske energisystemet. En energikommisjon skal settes ned, og alle konsekvenser av den innretningen vi nå har, må ses på. Et overordnet mål må være å sørge for at vi på lang sikt sikrer forutsigbare kraftpriser for både private og bedrifter. Resultatet av arbeidet kan innebære ulike tiltak, som makspris og andre tiltak som blir presentert disse dagene, bl.a. gjennom de ulike demonstrasjonene vi har sett i hele landet.

Før man har gjennomgått hele energisystemet og sett det i lys av den store omstillingen vi og Europa skal igjennom, er det for tidlig å fatte radikale beslutninger som vi ikke ser alle konsekvensene av, slik statsråden og representanten Aasland var inne på i sine innlegg. Dagens strømsituasjon er en konsekvens av mange års energipolitikk og flere regjeringers arbeid. Vi som politikere her i dag har en formidabel oppgave foran oss, og vi må sørge for gode beslutninger med bred politisk forankring som også står seg over tid, og ikke slå politisk mynt på dagens uholdbare strømsituasjon.

Etter vinteren skal strømstøtteordningen og de andre tiltakene innført av regjeringen evalueres. Det vil også være viktig å evaluere vinterens kraftsituasjon og kraftutvekslingen med utlandet. Vår jobb er nå å sikre det norske folk og bedrifter rikelig med tilgang på ren og rimelig kraft, som opprettholder en god velferd og fortsetter å være den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Vi må sikre en forutsigbar og forståelig situasjon for folk flest – i dag og i årene som kommer.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:52:15]: Regjeringen er opptatt av å hjelpe husholdningene med å håndtere rekordhøye strømpriser gjennom vinteren. Jeg er veldig glad for at den sikringsordningen som et samlet storting stemte for i desember, nå økes fra 55 pst. til 80 pst. for januar, februar og mars måned. Kompensasjon til veksthusnæringen og jordbruket er nødvendig, og jeg er veldig glad for at regjeringen har lyttet til de innspillene som næringen har kommet med. Å sikre matprodusentene i denne situasjonen er svært viktig.

Så deler Senterpartiet helt klart den bekymringen for økte strømutgifter for små og mellomstore bedrifter. Her håper jeg at regjeringen finner noen gode løsninger der det er nødvendig. Vi har nok alle mottatt mange tilbakemeldinger fra folk og næringsliv som opplever stor usikkerhet, som er frustrert og bekymret over de strømregningene som har kommet, og som vil komme i vinter. Derfor er jeg glad for at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV sikrer regjeringens forslag om å øke kompensasjonen til 80 pst.

De rekordhøye strømprisene skaper stor usikkerhet i dette landet, og vår jobb framover vil bli å sørge for at dette ikke blir varig, at dette ikke skal bli gjentakende hver eneste vinter. Tilkoblingen til det europeiske markedet har bidratt til å skape dagens strømkrise. Senterpartiet er ikke en prinsipiell motstander av kraftutveksling, for vi ser at dette bidrar til å sikre forsyningssikkerheten i Norge, men begrepet «kraftutveksling» er ikke en god beskrivelse av den situasjonen vi opplever i landet vårt nå. Det vi opplever nå, er i langt større grad ensidig eksport av norsk strøm gjennom likestrømskablene til kontinentet. I november 2021 ble det eksportert 8 ganger så mye til Tyskland som det ble importert, 28 ganger så mye til Nederland som det ble importert, og til Storbritannia sendte vi over 150 ganger så mye strøm som vi selv mottok. Dette er ikke en situasjon som tjener norske interesser på lang sikt.

Jeg er derfor veldig glad for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Hurdalsplattformen er tydelig på at regjeringen vil føre en politikk som sikrer at vi beholder suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiksen. Dette blir et viktig arbeid framover.

Jeg er veldig glad for komiteens innstilling om at støtteordningen skal evalueres, for i motsetning til hva noe av opposisjonen prøver å skape et inntrykk av, har regjeringen handlet raskt i en ekstraordinær situasjon, noe som gjør at vi bør evaluere disse ordningene. Så er det underlig å høre på kritikken fra deler av opposisjonen i denne salen i dag. Regjeringen blir kritisert for å komme tilbake til Stortinget med forbedringer. For meg er det en styrke med denne regjeringen, for det betyr at en lytter, en justerer, og en søker etter nye løsninger for å kompensere flere som blir rammet av denne priskrisen.

Siv Mossleth (Sp) [12:55:43]: Gårsdagens industriaksjon med hovedbudskapet «ja til politisk kontroll over krafta» gjorde inntrykk. Situasjonen med de høye strømprisene er vanskelig for mange, både for folk og for bedrifter.

Senterpartiet ønsker nasjonal kontroll over norsk energipolitikk. I dag har vi ingen regulering av hvor mye strøm som kan sendes ut av landet. Det er derfor viktig for folk og bedrifter at regjeringa nå styrer etter en plattform som slår fast at det ikke skal bygges flere utenlandskabler i perioden.

Det lyder noe umusikalsk i mine ører å høre kritikken fra representanter for den tidligere regjeringen, som både ville bygge en ny privat utenlandskabel, NorthConnect, og øke strømprisene. Selv kommer jeg fra Nordland, et kaldt og mørkt fylke nå midt på vinteren. Vi har også tidvis hatt dyrere strømpriser enn vanlig, men det har heldigvis ikke vært samme strømkrise som lenger sør. Grunnen til det er nok innestengt kraft, og det viser at de to siste utenlandskablene, som er blitt rene eksportkabler, sterkt påvirker strømkrisen.

Regjeringa har jobbet godt med å få til strømstøtte for folk i private husholdninger, borettslag, sameier, landbruket, frivillige og idrettslag. Alt som er gjort, er viktig på kort sikt, men det er avgjørende viktig å finne langsiktige løsninger. Den nye energikommisjonen som snart vil være i arbeid, blir veldig viktig for framtida.

Vi trenger både enøktiltak og mer energi i Norge. Det blir viktig å lage en samlet plan for norsk energi, som vannkraft, vindkraft og solkraft. Vi trenger en samlet plan som kommer både industrien og samfunnet for øvrig til gode, og som tar hensyn til miljø og lokalsamfunn. Men vi kan ikke fortsette å bygge ut norsk natur uten å reforhandle og stramme inn på kraftutvekslingsavtalene som sender strømmen ut av landet. Vi må beskytte forsyningssikkerheten i landet vårt. Det er beredskap i praksis. Vi har regulerbar kraft, som begynner å bli en knapphet i Europa.

Noe av det første som bør gjøres for øvrig, er å oppgradere eksisterende vannkraftverk og se på nye teknologier. Havvind blir viktig.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:59:12]: Jeg må først ta tak i noe som ble påstått av representanten Haltbrekken fra SV, at Fremskrittspartiet ikke ønsker å gjøre noe med det underliggende problemet. Det er ikke riktig, det er kun vi som ønsker det. En hodeløs energi- og klimapolitikk i EU – som vi dessverre importerer via kabler fra kontinentet – med avtaler fra et altfor EU-vennlig storting som har vært altfor ettergivende, er det som medfører disse prisene vi nå importerer. Arbeiderpartiets statssekretær forklarer selv de høye prisene med at det er en blanding av ulike forhold denne vinteren som alle har trukket i én retning. Gassprisene har vært høye, CO₂-prisene har gått i taket, samtidig som det har blåst lite. Det har vært kaldt og lite vann i magasinene, sier han. Det er lite vann i magasinene fordi vi har eksport enormt mye. Men det paradoksale her er det faktum at CO₂-priser og gasspriser i Europa er det som styrer fornybar ren norsk vannkraft, hvor vi har et kraftoverskudd. Det henger ikke på greip.

Jonas Gahr Støre reiste til Tyskland denne uken, leste vi. Det var ikke for å reforhandle en kraftavtale, det var ikke for å ta tak i problemet man nå opplever. Det var for å inngå et tettere energisamarbeid med Tyskland. Det er det siste vi trenger. De skal ha 80 pst. variabel energi. Det å knytte oss tettere til Tyskland vil medføre vanvittig eksport og et skyhøyt prisnivå i Norge. Hadde EU hatt en ambisjon om en CO₂-avgift tilsvarende Norges, på 2 000 kr per tonn, har statssekretæren svart meg at en økning på 1 000 kr per tonn ville gitt 30 øre høyere strømpris, hvis de samme prismekanismene gjaldt som i dag. Det er en dobling av gjennomsnittsprisen vi har i dag. Det er ikke Norge tjent med.

Norge fikk tidenes høyeste handelsoverskudd i fjor. Staten håver inn flere milliarder hver eneste dag på olje og gass. I tillegg hentes nå titalls milliarder fra næringslivet og folks lommer. Dette henger ikke på greip. For å få oss gjennom krisen gjentar jeg budskapet fra demonstrasjonen i går: Statsminister Støre, nå må du høre: maks 50 øre! Det er en maksprisavtale vi kan ha nå for å få oss gjennom krisen. På lengre sikt må bedre tiltak og en reforhandling av avtalene med Europa på plass. Ellers vil dette være en vedvarende krise hvis Europa har høye priser, som de med stor sannsynlighet har, for alle prognoser viser et kjempestort kraftunderskudd i Europa framover. Nå er det på tide å handle, dette er blodig alvor.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:02:22]: Bakteppet for energipolitikken er klimakrise, naturkrise. Vi har ei straumpriskrise i Sør-Noreg no, skapt av eit system der ein har bytt ut forsyning med maksimering av profitt i energisektoren. Fri flyt og reine marknadskrefter tek ikkje inn over seg føresetnadene i ulike land, som klimatiske forhold, geografi og behovet for nasjonal kontroll over ein så svært viktig infrastruktur som straum. For det er infrastruktur, ikkje ei vare på lik linje med sjampo og tannkrem.

Difor har SV heile tida vore imot det grunnleggjande synet nedfelt i energilova frå 1990, om at ein skal overlate reguleringa av kraftmarknaden 100 pst. til marknadskreftene. Det betyr at krafta flyt til den som betalar mest, og dei som sit som taparar då, er dei som har minst betalingsevne. Vi var ikkje – og er ikkje – imot samarbeid, kraftutveksling med naboland og å eksportere overskot til andre land og samarbeide om klimapolitikk, men vi er imot å gje frå oss nasjonal kontroll over energipolitikken ved tilslutninga til ACER og å bygge så mykje utanlandskablar for eksport.

For årsaka til at norske straumkundar no blir tvinga til å betale blodpris for vasskraft som er billeg å produsere, ligg eigentleg i vedtaket som Framstegspartiet, Høgre, Arbeidarpartiet og MDG forplikta oss til gjennom ACER-tilslutninga og EUs tredje energipakke i 2018. Då gav nemleg Stortinget frå seg kontrollen over reguleringa av straumprisen, i ein internasjonal marknad, til eit organ som ikkje er underlagt politisk kontroll.

No ligg det føre eit forslag om å vedta toprissystem og makspris. Vi har fått på plass ein støtteavtale for å plastre på problema. Det er brannslukking og ikkje ei varig ordning, men det er utruleg viktig å få det på plass.

Det å diskutere makspris og toprissystem er SV absolutt med på, å greie ut det som moglege løysingar på problemet med galopperande energiprisar, men det går ikkje an å spontant vedta dette over bordet med dei internasjonale avtalane som Framstegspartiet m.a. har vore med på å inngå. Framstegspartiet skal ha honnør for å ha blitt einig med SV om at det er klokt å regulere straumprisen, men desse spørsmåla var inne i ein større diskusjon om heile energipolitikken og det systemet med marginalprising som Noreg har forplikta seg til i EUs tredje energipakke.

Sofie Marhaug (R) [13:05:35]: Representanten Sivertsen Næss snakket om at noen forsøker å slå politisk mynt på strømkrisen, men strømpriskrisen er en politisk krise og dermed også et politisk ansvar. Det er ikke naturlovene som styrer strømprisene, det er det faktisk markedslovene som gjør, og markedslovene kan vi ta demokratisk politisk kontroll over.

Så har jeg noen kommentarer til Fremskrittspartiets forslag om makspris, som Rødt støtter, men vi blir litt forvirret når vi leser forslaget, og når vi hører hva representantene fra Fremskrittspartiet sier om sitt eget forslag. For det kan virke som om dette forslaget egentlig dreier seg om å vedta noe som ligner strømstøtteordningen til regjeringen, nemlig 100 pst. kompensasjon over 50 øre. Det er en forbedring av regjeringens ordning, og det støtter vi, men det er ikke det som det henvises til i forslaget. Det vises til lov om prisregulering, som også Rødt viser til, og som er å gripe inn i markedet og ta politisk demokratisk kontroll over strømprisene. Det mener vi er klokt. Vi mener det er riktig å sette den maksprisen, det taket, enda lavere. Vårt forslag er 35 øre, fordi det ligger mye tettere på hva som er normale priser, og hva som er fastprisavtalene til industrien, men også for å unngå at makspris blir fordyrende for husholdninger og industri.

Det kan likevel virke som om Fremskrittspartiet har hatt et slags internseminar om liberalisme og konkludert med at de ikke kan gå like langt som Rødt og foreslå sosialistiske løsninger, og at de dermed forklarer dette maksprisforslaget på en ny og annen måte. Jeg håper jo at sosialistene i Fremskrittspartiet vinner fram, og at de også støtter Rødts forslag i dag, for det handler om å imøtegå de kravene som demonstranter i hele Norge har stilt. De ønsker seg en makspris, de ønsker seg ikke en støtteordning, de vil ikke at deres penger skal bli tatt fra dem i utgangspunktet. For kraften er vår, og den eier vi i fellesskap, og da skal vi heller ikke ha priser som er unormalt høye, og som ikke vanlige folk og næringsliv faktisk er i stand til å kunne betale. Det er ikke det felles eierskap handler om.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:08:53]: Eg har eigentleg tenkt å vie innlegget mitt til Sosialistisk Venstreparti, som hadde nokre idear om kva vi gjorde og ikkje gjorde. Ein kan gjerne snakke om historia og snøen som fall i fjor, osv. Churchill skal ha sagt ein gong at den som ikkje evnar å skifte meining, evnar ikkje å utrette noko som helst. Det er eit ordtak som iallfall eg synest er greitt å leve etter, når ein ser korleis ting utviklar seg. I ein situasjon der straumprisane har vore omtrent i null og nesten negative dei siste åra, og så plutseleg vert det ei dramatisk straumpriskrise med bakgrunn i klima- og miljøhysteriet i Europa og ein feilslått politikk som gjer at prisane på gass går til himmels, er det kanskje på tide å sjå bakover og sjå at det faktisk går an å lære av ting som vert gjort, og kanskje endre kursen.

Difor stemte Framstegspartiet mot ACER i lag med Senterpartiet så seint som i fjor. Difor har vi lagt fram framlegg om å strupe eksporten av kraft til utlandet når magasinfyllingane kjem ned mot eit gitt nivå. Det kan Sosialistisk Venstreparti støtte oss i, for den saka kjem til behandling i Stortinget etter kvart. Det er eit grep som må gjerast.

Så seier ein at dette er umogleg, ein kan ikkje gjere det. Sverige kan berre bryte straumen til Noreg, og Frankrike og andre gjer det same, men Noreg kan liksom ikkje gjere det. Då er det iallfall på tide at vi begynner å sjå på det som har skjedd på ein del område.

Så er det noko eg ikkje forstår: Sosialistisk Venstreparti hadde tidenes moglegheit til å kunne få eit betre resultat. Dei kunne ikkje forhandle med oss andre i opposisjonspartia fordi dei måtte forhandle med Arbeidarpartiet og Senterpartiet – forhandle og få nøyaktig det same framlegget om 80 øre som Arbeidarpartiet og Senterpartiet leverte, utan å endre eit komma. Det må vere den dårlegaste forhandlinga nokon gong. Det er jo ikkje eit resultat. Slik eg tenkjer når eg som sunnmøring går inn i ein butikk og skal ha billigare varer, forhandlar eg om pris. Eg vil jo ha eit resultat. Det er normalt, iallfall slik vi sunnmøringar er.

Sosialistisk Venstreparti har ikkje klart å rokke ein millimeter på det regjeringa har kome med. Dei kunne berre gått til oss andre opposisjonspartia og fått ei mykje betre løysing. Vi var villige til å gå inn i eit forlik, men Sosialistisk Vestreparti skusla vekk moglegheita, og resultatet ser vi: illsinte folk på grunn av skyhøge straumprisar og eit næringsliv som er kjempebekymra.

Linda Monsen Merkesdal (A) [13:12:06]: Det var sterkt i går å sjå demonstrasjonane som var over heile landet mot høge strømprisar. Det var sterkt å høyra historiene frå menneske i landet vårt, og bodskapen var ikkje til å ta feil av – han var klinkande klar: Folk vil ha ein føreseieleg kvardag for økonomien sin. Den tryggleiken skal me gje dei.

Me har alle snakka med menneske som har stått i svært krevjande situasjonar, og som er fortvila over straumrekninga si som er vanskeleg å handtere, og som går ut over heilt kvardagslege ting. Det er mange element me er blitt godt kjende med i debatten om straum og korleis straumprisane er blitt slik dei er. Me har alle fått ei innsikt me ikkje har hatt tidlegare. Me er alle blitt ekspertar på straum og har fått informasjon me elles aldri ville ha tenkt over.

Det er kanskje på tide at me får denne innsikta som gjer at me må sjå systemet vårt i korta, for me skal ikkje godta alt. Det gjer me ikkje med annan urett, og me skal heller ikkje gjera det med urett som rammar oss sjølve.

Dagens situasjon blir det jobba kontinuerleg med for å finna løysingar –løysingar som kunne ha vore lagde på bordet av Høgre, Venstre, Kristeleg Folkeparti og samarbeidspartnaren Framstegspartiet før dei gjekk ut regjeringskontora. Det er også ei historie som må forteljast. Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre valde ikkje å koma med ei løysing, men å overlata utfordringa til neste regjering.

Den jobben må dagens regjering ta ansvar for, og ho må vurdere situasjonen kontinuerleg. Dette har dessverre vist seg ikkje å vera ein kvikkfiks, for som me alle har fått innblikk i, er det eit komplisert bilete av oppbygging av straumselskap, marknadsprisar og krunglete rammevilkår. Dette har gått ut over økonomien til den enkelte, og dette skal løysast.

Eg har forståing for dei som har mista tilliten til politikarar, og det er vår jobb som politikarar å visa at me tek ansvar for dagens situasjon, men også for framtida. Forbruket i dag kan ikkje diskuterast ut frå forbruket på 1980-talet. Me lever i eit elektrisk samfunn der alt frå mobiltelefonar til bilar og oppvarming er blitt elektrisk. Slik kjem samfunnet vårt framleis til å vera. Me kjem ikkje til å gå tilbake til kol, gass og olje som fyring i private heimar, og me treng straum og kraft.

Me må ha løysingar på dagens problem, og me må ha langsiktige løysingar for framtida. Me skal ikkje koma i ein slik situasjon igjen til neste år.

Sverre Myrli (A) [13:15:17]: Noe denne debatten og andre energidebatter har vist, er at vi trenger mer kraft dersom vi skal nå de målene vi har satt oss, både i energipolitikken og i klimapolitikken. Vi trenger rett og slett mer strøm ut i markedet. Derfor har vi mange ganger, også i denne salen, debattert hvor viktig det er at vi oppgraderer vannkraftverkene våre. Som kjent har Norge svært mange av dem.

I går var jeg på besøk hos Rainpower Sørumsand, tidligere Sørumsand Verksted. Det er kanskje Norges fremste kompetansemiljø når det gjelder oppgradering av vannkraftverk. Der skulle en jo tro at ordrebøkene nå var fulle, at det gikk så det suste, og at kraftverkene våre oppgraderes. Men nei, Rainpower skal nå permittere ansatte fordi de har for få oppdrag. Det er helt utrolig at kraftselskapene ikke benytter anledningen til å oppruste de kraftverkene vi har. Tidligere har kraftbransjen sagt at det må gjøres noe med de økonomiske rammebetingelsene. Det er gjort. Stortinget har endret avskrivingsreglene for å imøtekomme kraftselskapene, slik at det dermed skulle bli mer lønnsomt å oppgradere kraftverkene. Men det skjer i altfor liten grad.

Det er noe usikkert, eller ganske usikkert, hvor stort potensialet er for økt kraft ved opprustning av dagens kraftverk. Jeg har sett at de mest beskjedne anslagene er nede i 6 TWh. Men jeg har også sett anslag på at de kan være oppe i 10–20 TWh. Om vi så bare legger det mest beskjedne anslaget til grunn, altså 6 TWh, er det noe sånt som 4–5 pst. av kraftforbruket vårt. Det er en betydelig mengde strøm. Vi kan altså øke kraftproduksjonen med 4–5 pst., kanskje opp i 10–15 pst., uten et eneste inngrep i naturen. Det løser ikke hele energiutfordringen å oppgradere dagens kraftverk, men det burde i alle fall være en lavthengende frukt, og det burde være noe vi gjør i tillegg til andre ting vi må gjøre for å få mer kraft inn i markedet.

Statkraft og de andre kraftprodusentene må skjerpe seg. Vi er nødt til å få mer fortgang i opprustningen av dagens vannkraftverk. Det vil være et kjærkomment bidrag til å få betydelig mer kraft inn i markedet.

Terje Aasland (A) [13:18:35]: Denne debatten er litt gjenkjennelig. En prøver å vise til at regjeringen er sent på banen med forslag når det gjelder den ekstreme situasjonen vi er inne i. Hvis en tar utgangspunkt i den tiden vi har vært igjennom – som inneholder mange ekstreme ting, fra korona startet i 2020 og fram til nå – tror jeg denne regjeringen med all tydelighet har vist at den er ganske raskt på ballen når ekstreme situasjoner oppstår.

Hele denne høsten har det blitt jobbet med de ekstremt høye strømprisene. Det startet med en halvering av elavgiften og har blitt fulgt opp kontinuerlig gjennom vinteren med denne strømstøtteordningen bl.a., og etter hvert ordninger for kulturlivet, frivilligheten, landbruket, veksthusnæringen osv. Det er positivt at en har en regjering som hele tiden legger fram saker i tråd med det som er virkeligheten der ute. Det er ikke noe negativt, som noen prøver å framstille det som – tvert om.

Så til saken: Høye strømpriser er uheldig på alle samfunnsområder. Det er ikke positivt på noen som helst måte. Det er ingen som ønsker seg de høye strømprisene som er nå, det er kun uheldig og er utslag av ulike sammensetninger og virkeområder som virker i samme retning. Vi må raskest mulig sørge for at vi får på plass tiltak som tilsier at denne situasjonen aldri mer kommer til å oppstå. Det er det det handler om.

Det er greit også å minne om energilovens formål når en snakker om markedskreftene og kapitalismen inn i dette systemet, for der står det veldig tydelig:

«Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte.»

Det er ikke en samfunnsmessig rasjonell måte, det som har skjedd i løpet av den siste tiden. Det er en ganske krevende situasjon for samfunnet på alle områder. Å se hvordan vi klarer å følge det opp med ulike evalueringer, se hvordan en håndterer og vurderer forholdet til eksporten, er viktig. Men det aller viktigste er at vi klarer å samle oss om en energipolitikk som faktisk tar hensyn til framtiden – til det grønne skiftet, til behovet for å veksle inn fossil energi med fornybar energi og til å bruke oppgradering av vannkraft, som representanten Myrli refererte til, eller utbygging av havvind, som andre har referert til. Det er det det i utgangspunktet handler om.

Tar vi de mest ambisiøse blikkene på framtiden, skal vi kanskje innen 2030 ha på plass så mye som 40–50 nye TWh i det norske markedet, nettopp for å lykkes med industri, tryggheten rundt arbeidsplasser, osv. Da handler det om å ha en helhetlig og god politikk for det. Jeg er overbevist om at denne regjeringen kommer til å levere på det, og at vi aldri mer kommer til å oppleve disse situasjonene som vi nå har. Og hvis det skulle skje, skal folk være helt trygge på at vi nok en gang vil få en støtteordning på plass.

Sofie Marhaug (R) [13:21:54]: Strømprisene blir ikke lavere av å skaffe mer kraft ved å bygge ned naturen så lenge vi er koblet på større prisområder med høye og ustabile priser, sånn som vi har vært det siste året, med North Sea Link og Nordlink, altså til henholdsvis Storbritannia og Tyskland. Det er disse prisområdene som da bestemmer prisen, fordi de er så mye større, og det burde egentlig alle som tror på og sokner til markedsliberalismen forstå, at det er slik markedet fungerer. Da kan de ikke legge vassdrag i rør eller komme opp med andre kreative måter å ødelegge naturen på og tro at det vil føre til lavere strømpriser i Norge, for det vil det ikke.

Nikolai Astrup (H) [13:23:05]: Representanten Myhrvold var misfornøyd med min historiefortelling tidligere i debatten, men selv tyr han til en slags historieforfalskning når han omtaler et anmodningsvedtak her i Stortinget fra februar i fjor. Representanten Myhrvold og i og for seg også representanten Merkesdal gir inntrykk av at det ble fattet et vedtak der Solberg-regjeringen skulle komme tilbake og utrede en meny av ulike tiltak vi kunne sette inn dersom strømprisen plutselig skulle bli 2,50 kr. Det er ikke tilfellet. Det handlet om den akutte situasjonen i februar i fjor, det ble innført økt bostøtte, og vedtaket ble kvittert ut i revidert nasjonalbudsjett uten noen anmerkninger fra Senterpartiet eller representanten Myhrvold, hvilket betyr at Stortinget er fornøyd med regjeringens oppfølging av vedtaket. Så den historieforfalskningen må ta slutt. Og strømprisen i april i fjor og for resten av året var altså 34 øre, så selv ikke de som lever av å spå om strømprisen, spådde at den skulle bli 2,50 kr – bare så det også er sagt.

Representanten Myhrvold var også misfornøyd med min omtale av regjeringen som «bakpå». Vel, det ble altså inngått et budsjettforlik med SV i desember, der man flyttet på milliarder av kroner, økte skattene med 10 mrd. kr for næringslivet og økte utbyttet fra Statkraft til 10 mrd. kr for 2022, uten at man fant rom til å prioritere vanlige folk og deres skyhøye strømregninger. Da mener jeg at beskrivelsen «bakpå» er veldig god, for her har man kommet i etterkant, halsende etter, med stadig nye proposisjoner, uten noen samlet tilnærming til dette. Man finner stadig ut at oi, det var visst en gruppe til som hadde problemer med dette. Vel, vi anmodet regjeringen om å gjøre en vurdering av situasjonen både for frivilligheten og bedriftene før jul. Det ble nedstemt. Det kan være greit også å minne om det.

Representanten Mossleth er opptatt av historie, hun også. La meg minne litt om historien: Det var Eivind Reiten fra Senterpartiet som innførte energiloven. Det var Terje Riis-Johansen som olje- og energiminister som undertegnet Nordsjøinitiativet, der man forpliktet seg til å bygge et nordsjøgrid og flere utenlandskabler for nettopp å legge til rette for mer havvindproduksjon. Ola Borten Moe fulgte opp dette med å inngå avtale om å bygge to nye kabler til henholdsvis Tyskland og UK – de kablene vi diskuterer nå – i 2011 og 2012. Sannheten er jo at dette har fungert veldig godt, så Senterpartiet burde være mer stolt av sin historie. De siste 30 årene har vi hatt betydelig lavere strømpriser enn alle andre land i Europa, med unntak av Island. Og så står vi i en ekstraordinær situasjon, som bl.a. skyldes at gassprisen var ni ganger høyere enn normalt i desember i fjor, kullprisen er opp, CO₂-prisen er opp. Dette er ikke noen ny normal, dette er ikke et resultat av en villet politikk, dette er en ekstraordinær situasjon. Det vi nå hører fra salen i dag, er en masse enkle forslag på ekstremt kompliserte problemstillinger som vil ha uendelig med utilsiktede konsekvenser for velferd, for industri, for næringsliv og ikke minst for forbrukerne og deres lommebok. Målet må være lave strømpriser og mer kraft.

Lars Haltbrekken (SV) [13:26:33]: Fremskrittspartiet avla SV en liten visitt i sitt innlegg her i sted. Fremskrittspartiet prøver nå, etter i åtte år å ha støttet ulike utgaver av Solberg-regjeringen, å gi inntrykk av at de er vanlige folks parti. Etter åtte år hvor forskjellene i Norge har økt med Fremskrittspartiets velsignelse, og etter åtte år hvor skattelettelsene til de rike har vært større enn noen gang, i alle fall på veldig lenge, klarer allikevel Fremskrittspartiet å prøve å framstille seg selv som et parti for vanlige folk.

Fremskrittspartiets representant Sve sier at den som ikke klarer å endre mening, ikke klarer å flytte seg. Det kan være mye rett i det, og man kan kanskje si at folk som endrer mening, er uforutsigbare. Men jeg vil si at Fremskrittspartiets politikk er veldig forutsigbar. De mener én ting når de sitter med makt og myndighet, og så mener de det stikk motsatte når de sitter maktesløse. Det er forutsigbart.

SV inngikk enighet med regjeringspartiene tidligere denne uka om å øke strømstøtten til 80 pst. Samtidig sa vi at det som er viktig for oss, er å sikre folk som nå sliter mest med de skyhøye strømregningene, økt støtte. Hvis representantene fra Fremskrittspartiet ikke har fått det med seg, vil jeg be dem om å følge de sakene som nå ligger til behandling i finanskomiteen. Der jobber vi nå for å hjelpe dem som sliter mest med de skyhøye strømregningene. Det er viktig, nettopp fordi den strømstøtteordningen vi har vedtatt, ikke er perfekt. Vi skulle, som jeg sa i mitt forrige innlegg, gjerne hatt en mer rettferdig ordning, men det var det ikke mulig å få til på så kort tid. Derfor må vi ty til andre ordninger for å få gjort noe med rettferdigheten i systemet og styrket støtten til dem som trenger det aller mest.

Tina Bru (H) [13:29:39]: Tro det eller ei, men det er ganske mange i denne salen, flertallet faktisk, som er for det systemet vi har innenfor energipolitikken i dag – som er for at vi skal ha et kraftmarked, som er for både kraftutveksling og krafteksport, og for at vi fortsatt skal ha og har kontroll og råderett over kraften vår. Men når man hører på denne debatten, virker det ikke som om dette er noe flertallet av oss er enig i. Selv de som er enig i dette, har i debatten sagt om mange av de ganske dårlige forslagene som stilles her, at dette må vi absolutt utrede og se på, vi skal ikke utelukke noen ting, men det må utredes grundig, f.eks. makspris eller topris. Statsråden sa i sitt innlegg at det «dessverre» viser seg at toprissystemet ikke er så smart. Jeg mener jo at det ikke er «dessverre» – det er helt opplagt at det ikke er så smart. Om kablene har det blitt sagt at de bidrar til å skape dagens strømkrise, at dette ikke er kraftutveksling, det er eksport, det tjener ikke norske interesser på lang sikt, vi kan ikke drive og sende kraften vår ut av landet, vi må ta kontroll. Det er noen av de tingene som er blitt sagt i denne debatten.

Vi har helt selvsagt et ansvar for å løse den akutte situasjonen vi står i, men de av oss som er for dette systemet, har også et ansvar for å bygge og bevare tillit til nettopp det systemet. Hvorfor ellers skal folk ha tillit til det? Hvorfor skal folk tro på at dette er gode løsninger, og at vi derfor er for dem, når vi på en sånn unnskyldende måte beklager oss over at systemet er det det er fordi situasjonen akkurat nå er veldig krevende?

Hvis vi ikke får til det, hvordan skal vi ellers få til alt det vi trenger å få til fremover, både for å nå klimamålene våre og for å skape mer vekst og gode liv i hele landet vårt? Mange i debatten som er mot dette systemet, presenterer egentlig bare problemer – ikke skal vi ha kraftmarked, ikke skal vi ha mer utbygging av kraft, ikke skal vi ha internasjonalt samarbeid eller spilleregler. Og så brukes denne akutte situasjonen, denne helt spesielle situasjonen, som en brekkstang for å forsøke å skrote et system som har tjent landet vårt svært godt – som gjør at vi har hatt Europas laveste kraftpriser etter den dereguleringen på 1990-tallet som har blitt så utskjelt her i dag, som har sørget for milliarder i inntekter til stat og kommuner, som igjen har gitt gode og bedre velferdstjenester for folk i hele landet vårt, og som gjør at vi blant mange land kanskje er best plassert i hele verden til å få til omstilling og vekst i den krevende tiden vi står foran. Men da må vi begynne å forsvare systemet med litt selvtillit og være stolt av hvordan vi har rigget energipolitikken i dette landet, for den er god, selv om vi nå står i en krevende situasjon.

Bjørnar Moxnes (R) [13:32:50]: Statsråd Mjøs Persen sa at prissignalene i markedet er viktige for å synliggjøre knapphet på strøm, og at markedet er ganske godt egnet til å balansere forholdet mellom produksjon og etterspørsel. Hvis det var sånn, skulle vi hatt lave strømpriser i vinter, for det har vel ikke vært noen strømmangel i fjor? Nei, vi eksporterte jo 17 TWh ut av landet vårt. Så problemet til Mjøs Persen, regjeringen og Høyre er at prissignalet vi nå får, reflekterer ikke den norske kraftsituasjonen med tilbud og etterspørsel, men reflekterer den europeiske kraftsituasjonen. Det vil si at prisen på norsk vannkraft til norske kunder settes i et marked hvor situasjonen ute i Europa bestemmer prisene. Det er derfor Arbeiderpartiets forsøk på å få debatten over til å legge vernede vassdrag i rør er feilslått. For om man øker krafttilgangen i Norge, vil ikke det få ned prisen, så lenge vi er prisgitt den europeiske kraftsituasjonen. Om dette sier Arbeiderpartiet ingenting. Men folk der ute har merket seg det. De er klar over at vi hadde et kraftoverskudd i fjor og likevel har skyhøye strømpriser. Det er derfor mange nå forventer at en Arbeiderparti-ledet regjering viser en viss vilje til å regulere markedet – ikke la markedet være en herre, men være en tjener. Det sier ofte Arbeiderpartiet i festtaler – at markedet er en elendig herre, men en god tjener. Men de lar markedet være tjeneren. De avviser alle forslag om å regulere markedet, og så lenge de gjør det, vil det ikke monne å bygge ut mer kraft i Norge.

Det er interessant at Fremskrittspartiet nå avslører at deres forslag er nøyaktig det samme som regjeringens, og at de ønsker en form for strømstøtte – eller almisser, som Sylvi Listhaug har kalt det. Det er litt større almisser, det skal sies, men det er ikke snakk om å gripe inn, regulere markedet og sette en vettug makspris på strøm til alle kunder i Norge. Det kan også folk der ute gjerne merke seg.

Men det vesentligste er at skal vi sikre Norges viktigste varige fortrinn, må storting og regjering ha en vilje til regulering av markedet – ikke være prisgitt en børsbasert og EU-regulert frihandel som i dag, men vise vilje til styring. Den viljen tror jeg mange savner fra Arbeiderpartiet i dag.

Ola Elvestuen (V) [13:35:57]: Vi har en priskrise. Kraftmarkedet har tjent Norge godt, og det skal det gjøre også framover. Først vil jeg si at jeg har stor forståelse for at statsråden ikke ville gjøre en vurdering av et forslag på spørsmål i Stortinget, men jeg håper virkelig at regjeringen ser nøye på forslaget om å kunne gi støtte til bedrifter som nå har høye strømutgifter, via kommunene. Dette fungerer under koronapandemien, og har fungert. Det er ikke perfekt, men det gir en fleksibilitet i kommunene – og i kommuner som ikke selv har store inntekter via de kraftprisene vi ser. Så jeg håper virkelig at regjeringen går ordentlig inn på det. Det er enkelt, det er mulig, og det vil være treffsikkert.

Til selve prisen og kraftmarkedet. I denne debatten, bare for å si det, er det ikke ACER som er problemet, det er ikke utenlandskablene i seg selv – dem har vi hatt i mange tiår – og i hvert fall ikke i de to siste årene, selv om de påvirker prisen, og det er ikke klimapolitikken som er problemet. Der må vi forsterke, det må vi gjøre i Norge, det må de gjøre i resten av Europa, og vi skal til og med gjøre det i samarbeid. Vi er i en helt spesiell situasjon med en veldig høy gasspris, som også har tunge politiske konflikter som bakgrunn for at den er slik nå.

Vi trenger å se framover, og vi trenger dette markedet. Jeg mener at hvis vi ikke er en del av et større europeisk marked, må vi bygge enda mer ut i Norge for å ha den kraftsikkerheten og energisikkerheten som vi trenger. Så når Rødt hele tiden er oppe og ikke vil ha den utvekslingen, må det altså innebære at man må være villig til å bygge enda mer i Norge for å ha nødvendig sikkerhet – noe Rødt definitivt ikke er for.

Det vi trenger å gjøre, er å gå videre på det å oppgradere vassdrag. Der har vi endret skattesystemet for å gjøre det enklere. Vi må gå videre med flytende havvind. Det krever en tilknytning med hybridkabler og utveksling, ellers får man ikke kraft omkring det. Vi må legge enda bedre til rette for solenergi. Og vi må forsterke innsatsen på energiøkonomisering, både inn mot eksisterende bygg og selvfølgelig inn mot industri og næringsliv.

Det er riktig at fordi vi skal nå klimamålene, og vi trenger mer fornybar energi i Europa, kommer det til å bli større variasjon i strømprisene i årene framover – og den må håndteres. Men det er ingen tvil om at vi har en felles interesse av å fortsette det samarbeidet som vi har – bygge ut mer fornybar energi, spare mer energi, men fortsette samarbeidet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:39:27]: Det er ikkje sånn at SV ikkje vil ha ein marknad for straum, men ein må ramme inn den marknaden slik at han tener samfunnet og ikkje profittmaksimering via straumselskap og innvikla system som folk ikkje forstår. For meg er dette ganske enkelt: Eg har éi leidning inn i huset mitt, og det er éin type elektronar. Her må ein rett og slett begynne å tenkje at dette skal tene samfunnet. Det som skjer no, med ein marknad som er heilt utan kontroll med prisen på grunn av fleire ting, spesielt på grunn av gassprisen og marginalprissystemet, som gjer at vi blir tvinga til å betale prisen på den siste balansekrafta, med CO₂-avgift, for billig vasskraft – det systemet må vi diskutere.

Dette er ei kjempegod opptakt til energimeldinga og energikommisjonen. For energi er både samfunnsinfrastruktur og ei vare som skal betalast for, for han har veldig stor verdi. Men når næringsliv og privatpersonar blir sitjande i ein fortvila situasjon der dei ikkje har råd til å betale rekningane sine, er det vårt ansvar – i dette huset og i samarbeid med landa rundt oss – å finne fram til eit anna system. Eg er ikkje laga for å tenkje ut dette, men eg trur vi skal analysere det veldig nøye, og ikkje minst få vekk børsspekulasjonen rundt kraft, for det er også litt av bildet her. Når vi set pengane i sentrum og på ein måte lèt det bestemme, framfor kva samfunnet har behov for, er vi ille ute.

Vi har kopla oss til ein europeisk liberalisert marknad som er mange gonger større enn den norske marknaden, og eg har tenkt: Ja, ok, vi skal eksportere og få ein god pris, men er det rett at Noreg skal tene seg styrtrik på at britiske kundar skal betale overpris? Kvar har det blitt av solidariteten i dette systemet?

Vi må setje samfunnet og menneska i sentrum, og så må vi byggje opp marknadssystemet rundt det. Det betyr at vi må ramme det inn på ein eller annan måte som beskyttar samfunnet mot ein inflasjon og ei krise som kan sprengje demokratiet i filler om vi ikkje tek kontroll.

Ole André Myhrvold (Sp) [13:42:27]: Historie er alltid spennende, og om det ikke er historieforfalskning, så ser vi i hvert fall historien noe ulikt, representanten Astrup og jeg. Men det som er interessant, er at representanten Astrup, fra Høyre, nå slår fast at det er et mål med billig energi og mer kraft. Det er iallfall nye toner fra den kanten, for målet til den forrige regjeringen, som Høyre ledet, var høyere pris på energien. Det uttalte Fremskrittspartiets olje- og energiminister Tord Lien til Teknisk Ukeblad den 30. oktober 2013, at det var et ønske om høyere strømpris. Han sa sågar at det var utenlandskablenes formål å drive prisen opp. Det er altså den tidligere regjeringens politikk når det kommer til dette. Derfor er det interessant å høre at nå er målet rimeligere kraft. Det er bra, det er vi enige om.

Vi diskuterer i dag den priskrisen vi står oppi. I den forbindelse hevder Astrup at regjeringen kvitterte ut det anmodningsvedtaket Stortinget gjorde i fjor. Vi kan diskutere innholdet i det, men det var et universelt utformet forslag om tiltak mot høye strømpriser. Høyres likegyldighet til det kom åpenbart til syne i forbindelse med et skriftlig spørsmål til daværende statsråd Tina Bru fra meg, datert den 17. september i fjor. Da hadde vi hatt en historisk høy strømpris den 16. september, med 153 kr og 35 øre per kWh, og på den bakgrunn stilte jeg følgende spørsmål til statsråden:

«Hvilke tiltak vil statsråden igangsette for å redusere den norske strømprisen og unngå kraftkrise utover vinteren?»

Svaret var nedslående, for å si det slik. Det ble ikke nevnt noen tiltak i det hele tatt. Det var ikke noe varsel om at regjeringen var i ferd med å utarbeide en strømpakke for husholdninger, slik som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har levert. Det lå ikke noe igjen i skuffene i regjeringskontorene da vi overtok. Vi måtte starte fra scratch. Det ble vist til markedet, og at markedet ville sørge for konkurransedyktige priser, og at man hadde satt ned en gruppe som skulle se på bostøtten, et arbeid som for øvrig skulle være ferdig den 1. februar. Det var altså Solberg-regjeringens etterlatenskaper og tiltak mot høye kraftpriser.

Bjørnar Moxnes (R) [13:45:26]: Når man tyr til stråmenn i debatten, har man ofte en litt svak sak. Jeg kan, først som sist, tilbakevise disse ulike stråmennene som framføres mot Rødt. For det første: Vi er ikke imot kraftutveksling, og det har vi aldri vært. Men vi er imot å drenere Norges kraftoverskudd. Vi er ikke for å kappe kablene og lage en energiøy, som noen sier. Det er vi ikke for, men vi er for å ha nasjonal kontroll over både kraftprisene i Norge og ikke minst strømeksporten vår. Vi ønsker politisk kontroll over kraften, som er det som var kravet fra Industriaksjonen utenfor Eidsvolls plass her i går.

Bakgrunnen for at det nå rører på seg ute i fagforeningene i industrien og også på arbeidsgiversiden, er at de ser det problemet som veldig få i salen her ser, nemlig at vi nå er prisgitt et europeisk energimarked. Det vil si at prisen på norsk vannkraft til norske kunder i stor grad blir satt av tysk og engelsk energipolitikk. Dette er ikke holdbart. Dette kan bety et ras i sysselsettingen i industrisamfunn landet rundt – på Herøya, i Kristiansand, i Rogaland, i Sauda, i Tyssedal, i Odda, i Mo i Rana, i Mosjøen og i Trøndelag. Vi kan få et ras i industrien hvis vi ikke sikrer kontroll over strømprisene.

Det er noen forholdsvis fornuftige krav som Industriaksjonen fremmer, og som ble støttet av Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og Jørn Eggum i Fellesforbundet. Det er for det første forutsigbare kraftpriser for industri og landbruk, for det andre et toprissystem for husholdninger, med en makspris på basisforbruk av strøm, og for det tredje en regulering som gjør at man kan stanse krafteksport ved lav fyllingsgrad i vannmagasinene. Dette burde være et minste felles multiplum for denne sal. Og en regjering i Norge må nok ta et særskilt ansvar for norsk sysselsetting, norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser, for det er få andre regjeringer som vil ta det særskilte ansvaret. Det er det som nå forventes av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering: at man står opp for våre interesser, går inn for å reforhandle avtalene med våre partnere i Europa – det er fornuftige folk, så dem kan vi åpenbart forhandle med – og sikrer lav, forutsigbar pris på strømmen. Det krever politisk vilje til regulering, og det er på høy tid at Arbeiderpartiet snart viser litt vilje til det.

Terje Aasland (A) [13:48:41]: Jeg kan minne representanten Moxnes om at kraftforsyningen i Norge egentlig er ganske gjennomregulert, det er ingen som helst frislipp på noen som helst måte. Den regjeringen som nå styrer landet, har også sagt nei til flere utenlandskabler. Jeg kan også minne representanten Moxnes om at det var Arbeiderpartiet som stoppet byggingen av NorthConnect. Den hadde vært under bygging nå, hadde det ikke vært for Arbeiderpartiets avtale med det som den gang var regjeringspartiene. Den historien kan også nevnes i denne sammenhengen.

Det som forundrer meg i denne diskusjonen, er at markedsliberalistene i Fremskrittspartiet så til de grader har funnet sammen med kommunistene i Rødt. De fremmer jo to helt identiske forslag. Representanten Frank Edvard Sve prøver å gi et inntrykk av at Fremskrittspartiets maksprisforslag ikke er å gå inn i markedet. Det er med respekt å melde totalt feil. Han kan umulig ha lest sitt eget forslag. Det er helt identisk med, men altså 15 øre høyere enn, det som Rødt har foreslått som makspris. Så jeg går ut fra at hvis Fremskrittspartiet fremmer et nytt forslag i februar, har det også en dimensjon av 15 og 30 øre, og ikke 50 øre, som nå. Så det er litt av den biten i det.

Dette handler selvfølgelig om at vi må ha et kritisk blikk på det som nå skjer, og ja: tillit til systemet, som representanten Bru sier. Men da må man også evne å se gjennom den situasjonen som er nå, med ekstreme priser og ekstreme utslag, som er krevende for folk, for næringslivet, for frivilligheten og for hele samfunnet. Vi må finne noen svar som på troverdig vis gir trygghet for at det blir mer stabilitet, mer forutsigbarhet og lavere priser over tid i Norge.

Kraft og tilstrekkelig tilgang på fornybar energi har vært Norges gode varemerke. Og det er ikke, som noen sa tidligere i debatten, slik at det er krevende å drive industri i Norge. Nei, Norge er egentlig et veldig godt land å drive industri i. Det skal det fortsatt være. Denne regjeringen vil sørge for at tilstrekkelig tilgang på rimelig energi også skal være et fortrinn i tiden framover. Men da må vi åpne øynene – ikke lukke dem, som Rødt gjør – for da må vi bygge ut mer kraft, sørge for at vi får mer kraft inn i dette norske systemet, inn mot norske industriarbeidsplasser, og sørge for at vi får bedre kraftflyt i landet sånn at det kommer til industrien, og ikke blir hindret av at det ikke er nett til industrien.

Når representanten Moxnes nevner Herøya, kan jeg minne om at en av hindringene for videre utvikling på Herøya er mangel på nett, og så over tid mangel på kraft. Det betyr at vi må bygge ut mer nett og mer kraft.

Nikolai Astrup (H) [13:52:03]: Jeg er helt enig med representanten Aasland i at vi må ha mer kraft og mer nett, og de siste åtte årene har det kommet til ny produksjon tilsvarende 16 TWh. Det har aldri vært investert mer i nettet, men det er ikke nok. Vi må videre. Vi må gjøre betydelig mer, og det betyr at vi også må avklare rammevilkårene for ny kraftutbygging, enten det er vindmøller på land, om det er havvindmøller, eller om det er annen ny kraftproduksjon.

Så til representanten Myhrvold, som er inne på historien igjen, og trekker frem et mye misbrukt sitat fra Tord Lien: La meg minne om at situasjonen den gang det sitatet falt, var slik at Senterpartiet akkurat hadde innført subsidier for å bygge ny kraftproduksjon, fordi kraftprisen var så lav. Det å bruke det sitatet inn i en historiefortelling for å fremstille det som at det vi har nå, er et resultat av en villet politikk, mener jeg ikke hører hjemme noe sted. Den situasjonen vi står i nå, er selvfølgelig ikke et resultat av en villet politikk. Dette er resultatet av en ekstraordinær situasjon som må møtes med ekstraordinære tiltak, og da må vi ikke kaste oss på forhastede forslag, men holde hodet kaldt og hjertet varmt og sørge for at folk får hjelp.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:53:40]: Viss marknaden ordna det åleine, kunne vi gått heim igjen. Det er difor vi har Stortinget, det er difor vi treng politikk, og det er difor vi treng å balansere dette. Vi skal få kontroll på klimagassutsleppa, vi skal forsyne det norske samfunnet med straum til ein pris som er overkomeleg, og vi skal ta vare på norsk natur. Vi må lage nokon analysar av desse vegane. Her er masse å hente på enøk og straumproduksjon i bygg, her er vasskraft, og her er også havvind, men vi må rekne, analysere og velje vegen ut frå det som gagnar samfunnet mest.

Bjørnar Moxnes (R) [13:54:39]: Det var Rødt, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet som stemte for å stanse NorthConnect. Arbeiderpartiet sto fast ved avtalen sin med de borgerlige og Miljøpartiet De Grønne om å underlegge oss ACER og trykke på pauseknappen når det gjelder NorthConnect. Hadde de stemt for vårt forslag, kunne vi stanset kabelen for evig og alltid. Nå ligger den på vent i departementet, og en ny regjering kan når som helst trykke inn ja-knappen på den, hvis de ønsker det.

Det er veldig interessant å merke seg at Arbeiderpartiet med rette peker på at det heldigvis er offentlig eierskap til kraften, men de sier ingenting om hvordan prisen dannes. Den dannes ut fra kraftsituasjonen i Europa, ut fra energipolitikken i Tyskland og England, ikke ut fra tilbud og etterspørsel etter kraft i Norge. Der vil de ikke gripe inn. Der er de mer markedsliberalister enn Fremskrittspartiet. Det må være et tankekors for et parti som i hvert fall historisk har vist en vilje til regulering av markedet.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:55:56]: Det er alltid ein fordel å ha to auge og to øyre i debattar. Når eg høyrer på representanten frå Arbeidarpartiet, kan det umogleg vere sånn at ein har lytta til kva innbyggjarane har sagt, og kva næringslivet har sagt, som no slit med ekstreme utgifter til straum. Ein kan heller ikkje ha sett alle dei tusen som stod utanfor denne salen og protesterte mot regjeringa sin politikk når det gjeld straum. Ein kan heller ikkje ha høyrt på kva folket sa i tallause uttaler i går og i innlegg i dei protestane. Og representantane frå Arbeidarpartiet har definitivt ikkje høyrt kva eg og Framstegspartiet har sagt, og heller ikkje sett kva vi har skrive i forslaga våre.

Terje Aasland (A) [13:57:04]: Jeg skal ikke utnytte tiden, selv om jeg kunne vært fristet til å gjøre det nå. Jeg skal bare understreke det siste som representanten Sve tok opp, at jeg ikke har lest forslagene eller ikke har sett hvordan det er. Jo, jeg har det. Jeg har lest dem grundig også. Det står helt entydig, svart på hvitt, gjennom forslaget at det er en helt ordinær makspris på 50 øre som Fremskrittspartiet fremmer – helt identisk med Rødt, bare at Rødt har enda lavere pris, 35 øre. Det er litt viktig å poengtere det, for når markedsliberalistene i Fremskrittspartiet og kommunistene i Rødt forener sine tanker så likt, er det grunn til å være presis fra Stortingets talerstol om at det faktisk er det som har skjedd – det er to dråper vann vi ser i disse Dokument 8-forslagene.