Erna Solberg (H) [10:05:39]: Da vil jeg gjerne takke for det lille foredraget om havvind.

Spørsmålet var veldig tydelig, for det er fremhevet fra Senterpartiets talsmenn at det ikke blir mulig med hybridkabler fordi det er en mellomlandskabel, og at det ikke er tillatt med tanke på avtalene.

Da er spørsmålet mitt igjen: Er det sånn at punktet i Hurdalsplattformen betyr at man ikke kan gjennomføre hybridkabler knyttet til havvind? Da er også spørsmålet: Er det sånn at Arbeiderpartiet ikke har forhandlet vekk muligheten for en hybridkabel i forbindelse med Hurdalsplattformen, eller har de rett og slett ikke tenkt over disse vesentlige rammebetingelsene?

Aktørene for det mest modne prosjektet vi har, på Sørlige Nordsjø II, sier at hybridkabler er helt avgjørende for om de vil kunne bygge ut feltet. Det er altså vårt første store industriprosjekt på havvind, og de mener dette er en forutsetning.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:06:46]: Jeg tror utfordringen ligger i at vi trenger klarere definisjon av hva hybridhavvind vil bety – hva de fulle implikasjonene er av at det kommer kraft fra land til en havvindmølle, og om det betyr at det er direkte kraftoverføring fra Norge til andre land. Dette må vi gå grundigere inn i, det er ikke grundig opplyst. Det var ikke meningen å holde et foredrag på 2 minutter om havvind, men det er ikke grundig opplyst, mener jeg, i de papirene som foreligger til nå. Det vil vi jobbe med, og det arbeider vi med. Vi har ambisjoner om å satse stort på havvind, men da er det også viktig å oppklare disse forholdene fordi vi er opptatt av at det skal være noe som i første rekke tjener Norge – som skaffer mer kraft, skaffer kraft til plattformene våre. Betingelsene for hvordan disse havvindinstallasjonene skal fungere, trenger vi å klargjøre mer for å sikre at vi ikke i realiteten åpner for nye mellomlandsforbindelser med kraft fra Norge ut til andre land.

Erna Solberg (H) [10:07:51]: Spørsmålet er: Hva tenkte Arbeiderpartiet, og hva snakket Arbeiderpartiet og Senterpartiet om da de forhandlet om dette spørsmålet? Marit Arnstad, som er parlamentarisk leder for Senterpartiet, har vært tydelig og klar på at man har lukket døren for hybridkabler. Ble det ikke drøftet hvordan man skulle tolke dette temaet i Hurdalsplattformen, eller hadde man ikke god nok oversikt over at dette er en utfordring?

Jeg gjentar igjen: Dette er altså avgjørende for det første store eventyret knyttet til vindkraft i Norge. Det gjør det mulig å gjøre dette uten å måtte subsidiere det stort over statsbudsjettet – hvis vi kan få til å bygge det nettet. I forrige uke sa altså miljøministeren her at det ville være en tragedie hvis man ikke fikk til disse løsningene. Jeg er enig med ham i at det ville være en tragedie for industrieventyret, men mitt spørsmål er: Har man altså ikke avklart rammebetingelsene for å bli enige mellom to partier i Hurdal om å si nei til landforbindelser – at dette ikke dreier seg om hybridkabler?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:08:59]: Jeg synes representanten Solberg sa det ganske greit. Det er utfordringer som må avklares knyttet til dette. Hvis representanten synes det er helt uproblematisk at det skal komme en stor kraftmengde via en havvindinstallasjon, og så føre kraft fra Norge ut av Norge som en mellomlandsforbindelse, må hun gjerne mene det. Jeg mener det er rom for å bygge og satse stort på havvind, og jeg mener Norge skal gripe den muligheten. Vi skal satse på det industrielt, og vi skal også ivareta de behovene vi har for å sikre kraft i Norge. Det er det mulig å utrede bedre enn det til nå er gjort av regjeringen som satt. Det ble ikke opplyst om kompleksiteten i dette i stortingsmeldingen. Hurdalsplattformen slår fast at vi skal satse på havvind, men vi skal ikke etablere nye mellomlandsforbindelser til andre land.

Nikolai Astrup (H) [10:10:01]: Jeg er enig med statsministeren i at man må se grundig på spørsmålet om hvordan innretningen på hybridkabler skal være, men jeg oppfatter at spørsmålet fra representanten Solberg handlet om hvorvidt Hurdalsplattformen åpner for hybridkabler eller ikke, ikke om hvordan innretningen på en eventuell hybridkabel skal være.

Vi har altså en olje- og energiminister som har åpnet for hybridkabler og mener det er i tråd med Hurdalsplattformen, vi har en klima- og miljøminister som har åpnet for hybridkabler og mener det er i tråd med Hurdalsplattformen, vi har en parlamentarisk leder for Senterpartiet som mener at det absolutt ikke er i tråd med Hurdalsplattformen, og vi har en representant fra Senterpartiet, nemlig representanten Myhrvold, som har gitt en garanti til sine velgere om at det ikke vil komme hybridkabler.

Da er spørsmålet til statsministeren nok en gang: Kan statsministeren oppklare hvordan Hurdalsplattformen her skal tolkes – åpner formuleringene om mellomlandsforbindelser for hybridkabler eller ikke? Det er et ja/nei-spørsmål.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:11:05]: Vi har en statsminister som skal finne en god løsning på dette i regjering, og det arbeider vi med. Det er ikke et kapittel om hybridkabler i Hurdalsplattformen, det er riktig, men det er formuleringer om ambisjonen for havvind, en kraftfull satsing. Det kan skje gjennom flytende installasjoner og faste installasjoner – store muligheter for vår industri. Det er også formuleringer om at det ikke skal bygges nye utenlandskabler i denne perioden.

Definerer man havvind med utenlandskabler og overføring av kraft fra Norge til andre land, er Hurdalsplattformen ganske klar på at det er noe vi ikke ønsker. Klarer man å finne en løsning som rammer dette inn på en måte som gjør at vi både kan få utbygging, at det kan være lønnsomhet, og at det kan forsvares over tid, er det mulig å få til det. Men begrepet «hybrid havvind» trenger ytterligere utredning og tydeliggjøring før man kan trekke en konklusjon på akkurat det. Det arbeider regjeringen med. Det ble ikke gjort av tidligere regjering, det gjøres av denne regjeringen.

Rasmus Hansson (MDG) [10:12:21]: Jeg setter stor pris på Hurdalsplattformens og statsministerens understreking av at denne regjeringen vil satse stort på havvind. Hvordan ser statsministeren for seg at det kan bygges ut stor produksjonskapasitet for havvind uten hybridkabler?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:12:42]: Jeg hører ofte framstilt at her er det slik at enten har man havvind som ikke er hybridkabler, og da må det subsidier til, eller så er det hybridkabler, og da er det lønnsomt. Jeg tror det er litt skjevt framstilt.

Når jeg snakker med næringen om dette, er det veldig mange sider ved havvindutbygging. Det er veldig mange spørsmål når det gjelder rammevilkår og hvordan dette legges til rette for. Det arbeider nå regjeringen med, og fagetatene utreder det for at dette skal kunne være godt klarlagt i de utlysningene som kan komme. Da vil ikke jeg utelukke at man har en havvindmøllepark, en enkel installasjon, som også har kontakt med andre land. Det kan jo produseres kraft på den installasjonen som kan være tilgjengelig for andre land hvis det er rasjonelt. Poenget er at hvis overføring av kraft produsert i Norge via en slik installasjon til andre land blir en ny mellomlandsforbindelse som fører kraft ut av Norge, er det noe vi ikke ønsker. Dette skal rammes inn på en måte som gjør at det både er lønnsomt, er industrielt mulig og gir muligheter for nye arbeidsplasser og et nytt industrikapittel i Norge.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:18:04]: Makspris ville hjulpet mange nå som får mer enn dobbelt så høye strømregninger. Noen av dem er Linda og familien på fire i Langangen. VG skrev om dem i går. Sønnen Casper er 12 år og har hudsykdommen iktyose. Det er svært smertefullt, og han er avhengig av å bade både morgen og kveld. Han bytter klær svært hyppig, og det betyr at vaskemaskinen der går hele tiden, fem-seks ganger daglig, på 90 grader. De kan altså ikke spare på strømmen, for det gjør Casper sykere. De har utgifter bare på klær til Casper på 4 000–5 000 kr per måned. Nå får de i tillegg enorme strømregninger. I november fikk de en tre ganger så høy strømregning som det de gjorde året før, og de gruer seg til desemberregningen.

Mener statsministeren det er rimelig at familier med syke barn som ikke har muligheten til å spare strøm, skal ha så store ekstrautgifter? Hvis ikke, hva vil statsministeren gjøre for Linda og Casper og andre som er i samme situasjon?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:19:08]: Dette er veldig tøft for mange som får strømregninger som er langt, langt høyere enn det de har planlagt for, spart for, forberedt seg på. Det er også grunnen til at regjeringen har fattet vedtak, fått flertall i Stortinget for kraftfulle ordninger for å hjelpe familier. Det er over strømregningen.

Så har jo Norge – jeg kan ikke gå inn i enkeltsituasjonen til denne familien, som har en stri hverdag, det kan jeg forstå – andre typer ordninger for å hjelpe folk med spesielle helsebehov. Vi har jo også utvidet ordningene, de sosiale ordningene, bostøtten, sosialhjelp osv., nettopp for å kunne fange opp det for dem som er i den vanskeligste situasjonen.

Det er jo å håpe at dette strømmarkedet over tid kommer tilbake til normalsituasjonen. Den store oppgaven for Norge er å produsere mer fornybar kraft. Da kan vi ikke, som Fremskrittspartiet, si nei til vind på land, nei til vind til havs. Da må vi være villige til å produsere ny kraft som kan komme inn i det norske markedet og sørge for at prisene blir lavere. I mellomtiden må vi ha ordninger hvor vi stiller opp for hverandre, og ha politiske vedtak som sørger for at vi avlaster strømregningen til husholdningene.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:20:14]: Det er dessverre verken empati eller medfølelse som hjelper Casper, Linda eller alle de andre som nå er i en veldig vanskelig situasjon, og det renner inn henvendelser fra folk som er fortvilet. Jeg ble kontaktet av en kjøpmann i en nærbutikk i Distrikts-Norge. For et år siden fikk vedkommende en regning på 6 800 kr. Nå fikk han en regning på 19 000 kr. Han driver butikk i første etasje, og han bor i andre etasje. Det betyr at han har felles strømmåler – og faller ut av støtteordningene. Det har store konsekvenser for ham og for butikken hans med tre ansatte.

Mener statsministeren det er rimelig at de som jobber og bor i samme bygg, ikke får noe strømstøtte? Vil regjeringen ta initiativ til å endre på dette?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:21:03]: Det er viktig å lytte til erfaringer fra hvordan en slik ordning slår ut og treffer. Det har regjeringen også gjort, og den er villig til å se på om det er nødvendig at det gjøres endringer.

Dette tilfellet som representanten nevner, kan jo være situasjoner hvor man har én strømmåler for både en husholdning og for aktivitet som er i tillegg. Det er jeg åpen for å se på, hvordan vi kan komme det i møte. Det viktige er at vi treffer husholdningene bredt. Denne ordningen er ubyråkratisk. Jeg tror de som nå har fått regning i desember, vil se på regningen nederst at det står at det er tatt av en god porsjon derfra, og det kommer til å bli økt i januar, februar og mars.

Så får vi, etter denne ordningen, evaluere hvordan den har virket. Vi ser jo nå på en del av de innspillene som kommer, bl.a. fra landbruket, fra drivhusnæringen, og har forsøkt å komme dem i møte. Og vi vil selvfølgelig være åpne for å ha dialog med folk om hvordan vi kan tilpasse det best mulig.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:21:53]: Det er bra at man nå – etter å ha blitt drevet fra skanse til skanse der også – har sagt at man skal se både på bøndene og på veksthusnæringen, men det er også veldig mange andre bedrifter som nå får helt enorme regninger. En pizzarestaurant i Kongsberg har fått 120 000 kr i strømregning for desember. De vurderer rett og slett å stenge dørene. Treningssenteret til Nina i Askim fikk en sjokkregning på nesten 70 000 kr, og det er helt naturlig at hun frykter konsekvensene av det. Det er også mange andre bedrifter som sliter, og som ikke får en eneste krone i strømstøtte. Hvordan kan statsministeren ha samvittighet til ikke å løfte en finger for bedrifter og næringer som er så knallhardt rammet av strømprisene, når vi på grunn av dette faktisk kan sette arbeidsplasser i fare?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:22:50]: Jeg forstår at det er vanskelig i mange av de tilfellene hvor bedrifter har etablert seg på å kjøpe strøm med spotpriser. Veldig mange bedrifter har jo langsiktige kontrakter. De er i en litt annen situasjon enn den Listhaug beskriver. Over tid har Norge hatt lave energipriser. Det har vært en av våre fordeler. Grunnlaget for det er at vi produserer fornybar kraft og har et kraftoverskudd i Norge. Det store spørsmålet er hvordan vi kan hjelpe husholdninger og næringsliv med at det er nok kraft i årene som kommer. Da må vi ha en plan og en vilje til å bygge ut mer kraft. Det må gjøres på en måte som tar hensyn til både natur og miljø, men som har en vilje til å gjennomføre det. Det store potensialet ligger innenfor vind. Det kommer i økende grad innenfor sol. Vi må også hente inn gevinster fra energieffektivisering og -sparing.

Men vi er åpne for å se på alle mulige ordninger som kan komme arbeidsplasser, bedrifter i møte. Jeg tror det er viktig at dette med langsiktige kontrakter blir vektlagt og vurdert, fordi vi ser at spotprisene varierer sånn som de gjør nå.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:23:51]: Man kunne også med fordel slutte å sløse strøm ute på oljeplattformene på denne galskapen som elektrifisering er.

I VG kunne vi lese om Auli Park boligsameie i Nes kommune i Viken. De mottok en strømregning på nesten 100 000 kr i desember. Utgiftene for hele 2020 var på 139 000 kr. Det er helt sprøtt. Fellesutgiftene øker og øker, men de holder ikke tritt med strømprisene. Regjeringen har sagt at borettslag og sameier skal få strømstøtte, men ingenting er klart. Anders Dåbakk, som er styreleder i sameiet, sier om regjeringens innsats i VG:

«De sier at de jobber med det. Men alt tar jo så lang tid med de. Så det er jo bare tull.»

Hvilket svar har statsministeren til sameier og borettslag om hvilken støtte de får? Er statsministeren enig i at det er kritikkverdig at dette tar så lang tid når strømstøtten ble lansert allerede 11. desember, altså for over en måned siden?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:24:53]: Denne uken kom forslaget til Stortinget om å øke til 80 pst. i kompensasjon over 70 øre. Det mener jeg er et viktig håndslag til husholdningene. Så skal vi selvfølgelig lytte til de innspillene som kommer – hvordan ordningen kan være treffsikker, hvordan det kan fange opp grensetilfeller som kommer mellom ulike ordninger. Da vil vi komme tilbake igjen til Stortinget og arbeide raskt med det. Denne ordningen er kommet på plass på rekordtid. Det var ingenting av dette i skuffer og skap i det norske systemet som kunne kompensere husholdningene. Det har vi utviklet. Vi bruker store penger på det. Så er vi selvfølgelig åpne for å justere det slik at det blir treffsikkert, og at de som har rettigheter til å få den støtten, får den på ryddig måte.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:25:37]: Ja, og de trenger et svar raskt.

Mens det offentlige håver inn penger, har også idretten blitt knallhardt rammet. På Dælenenga i Oslo koster det nå 20 000 kr i døgnet å varme opp gressmatten. Det har de ikke råd til, og den er dermed stengt. TV 2 kunne også fortelle om Sola Turn, som fikk en mer enn dobbelt så høy regning, på den nette sum av 567 000 kr, for 2021 – mer enn budsjettert, naturligvis. Hallen blir brukt av hundrevis av turnglade i alderen 4–88 år, og den må holdes varm, rett og slett for at man skal unngå skade blant brukerne. Strømregningen skal nå sendes til foreldrene, som altså skal betale for denne strømutgiften i tillegg til at de selv får skyhøye utgifter for egen bolig. Nærbø IL, som hadde en strømregning på 7 000 kr i november 2020, fikk en regning på 95 000 kr året etter. Det er ingen støtteordninger i sikte.

Mener statsministeren det er holdbart at idrettslag rammes så hardt, og at foreldre skal plukke opp regningen her også, for at statskassen skal fylles opp?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:26:47]: Jeg er klar over utfordringen som mye av idretten har knyttet til haller, uteanlegg osv. Dette treffer hele landet. Dette er en ekstraordinær situasjon med høye priser som gjelder i Europa og i Norge. Det er utfordrende for mange. Vi har tatt kraftfulle grep overfor husholdningene, og vi vil selvfølgelig ha dialog med både idretten og andre sektorer for å se om det finnes måter for å komme dem til unnsetning.

Audun Lysbakken (SV) [10:31:34]: Det vi nå ser, er en ny situasjon hvor vi må regne med at vi også i årene som kommer, kan få samme type ekstremt press på prisene. Da er ikke det at et system har fungert tidligere, en begrunnelse for å beholde det i en ny situasjon hvor det ikke fungerer godt nok.

Det vi ber om, mener jeg er jordnær, sosialdemokratisk politikk: Når markedet har for mye makt, tar vi den makten fra markedet, og så finner vi måter å styre på. Jeg vil utfordre regjeringen til å komme med mer konkrete ideer til det. Det er det neste vi trenger: først kompensasjon – det er det akutte tiltaket – så styring, for å sørge for at dette ikke gjentar seg.

SV har presentert et konkret forslag: La oss erstatte de fordyrende og forvirrende mellomleddene som strømsalgsselskapene er i dag, med et statlig strømselskap som kan formidle strøm fra produsentene til forbrukerne, til faste og forutsigbare priser. Vil regjeringen vurdere det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:32:41]: Det er jo et forslag som SV ennå ikke har utarbeidet, har jeg sett i mediene, så det er lansert som en idé. Jeg vil ikke avvise noen idé. Det jeg tror jeg vil si som en generell holdning, er at vi skal være veldig nøye på at hvis vi erstatter et system med et annet, skal vi være ganske trygge på at det systemet vi innfører, er bedre. Jeg mener f.eks. at det er grunner til å si at begrepet makspris kan ha effekter som ikke er bra for måten vi får fram ny kraft på, og for kundene. Jeg mener å ha sett utredninger på at det å ha et toprissystem som gir mulighet for å dele opp en stor husholdning i to, og mange typer tilpasninger, ikke er et anbefalt tiltak.

Så vi må hele tiden se på hvordan vi kan endre systemet – det er jordnær, sosialdemokratisk politikk. Handlekraft med tanke på å kunne ha sosiale tiltak for å hjelpe folk i et markedssystem som ikke har en sosial impuls eller samvittighet, det har vi vist vi har nå. Så skal vi gå inn og se på hvordan systemet fungerer, og hvordan det kan forbedres, og – ikke minst, og jeg håper SV blir med på det – vi må produsere mer fornybar kraft. Det stiller oss også overfor noen krevende valg, men dem må vi være åpne for å ta.

Audun Lysbakken (SV) [10:33:51]: SV ønsker å se på både topris og makspris, og så kreves det utredninger. Men grunnen til at vi må se på systemendring, er at den viktigste utredningen av alle, nemlig virkeligheten, viser at dagens system ikke fungerer. En side ved dette er at både utenlandskabler og integreringen i EUs felles energimarked, f.eks. mellomlandsforbindelsene, bidrar til prisutjevning mellom Norge, EU og Storbritannia. Derfor skal jeg gjøre noe jeg sjelden gjør, sitere NHO-topp Stein Lier-Hansen. Han sa til Klassekampen 22. desember:

«Energi er ikke en vare som øl, poteter eller bananer. Det er en strategisk ressurs som ikke kan overlates til å styres av reine markedsmekanismer.»

Derfor har både han og lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, gått inn for reforhandlinger av avtaler med EU og Storbritannia for å få økt mulighet til å regulere eksport av kraft og sikre kontroll over energien. Vil regjeringen ta initiativ til den typen reforhandling?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:34:57]: Jeg er glad for at representanten har funnet det hos NHO at øl og bananer ikke er det samme som kraft – det er selvfølgelig opplysende for debatten. (Munterhet i salen.) Men jeg er enig i at kraft ikke er en vanlig vare. Kraft er i bunnen veldig politisk, for alle vedtak som bringer fram kraftressurser, handler om politikk og om naturinngrep, og de avveiningene som må gjøres, er grunnleggende politiske.

Så er spørsmålet hvordan man omsetter den varen, og jeg er ikke villig til her og nå å slå en strek over og si at virkeligheten de siste månedene i denne ekstreme situasjonen betyr at alt som var før, ikke fungerer, at det ikke har vært godt for industri, ikke har vært godt for forbrukere. Det er en for hastig konklusjon. Vi skal være ganske trygge på hva en slik reforhandling av den type avtaler vil si. Det er utveksling mellom Norge og andre land vi er avhengig av i mange sammenhenger – all den utvekslingen vi har med våre svenske naboer og våre danske naboer og det nordiske systemet. Så det må vurderes veldig nøye før vi går til et sånt skritt.

Jeg er ikke rede til å trekke den konklusjonen nå, men vi skal gjennomgå og se på hvilke muligheter noe sånt kan gi.

Audun Lysbakken (SV) [10:36:03]: Da regner vi med at regjeringen vurderer det. Det er bra.

SV mener at fire hensyn må ligge til grunn for norsk kraftpolitikk. Den må bidra til at de norske klimamålene nås, at prisen på vanlige folks nødvendige forbruk skal være rimelig og forutsigbar, at vi ikke bruker mer strøm enn nødvendig, og at tilgangen på rimelig fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.

Det er enkelte, med Fremskrittspartiet i spissen, som prøver å gjøre klimapolitikken til syndebukk for strømkrisen, når det i virkeligheten er den markedsliberalismen høyresiden alltid har elsket, som har skylden.

Vi må nå finne løsninger som kan forene hensynet til å nå klimamålene med hensynet til å sikre forutsigbar strømpris. Da mener SV at en av løsningene er å gjennomføre den nødvendige elektrifiseringen av norsk sokkel gjennom havvind – gjennom å pålegge oljebransjen å bygge ut tilsvarende mengde havvind som elektrifiseringen vil koste, og betale for det, i stedet for strøm fra land. Vil regjeringen vurdere en sånn løsning for å bygge ut havvind og for elektrifisering?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:37:10]: Jeg synes de fire poengene var gode. Særlig det siste er en utfordring og mulighet for oss, nemlig tilgang på kraft. Da er havvind en viktig ressurs. Jeg mener det er muligheter for at havvind i større grad kan spille en rolle for installasjonene på sokkelen. Det kan ikke erstatte kraft fra land fordi vi også kan oppleve den situasjonen med havvind at det ikke blåser, og en plattform kan ikke oppleve at den ikke få kraft. Men at det kan være en kombinasjon av tilgang på kraft fra land med at vi i større grad også, på gode dager, får kraft fra havvind til plattformer, mener jeg er et spennende alternativ.

Mitt inntrykk når vi snakker med energiselskapene og leverandørindustrien, er at dette interesserer dem, og at utviklingen vi har nå, med CO₂-avgift og andre avtaler vi inngår med denne industrien, kan trekke i retning av å gjøre viktige ting her for den havvindnæringen som vi ønsker opp og stå på 2020-tallet og ikke på 2030-tallet, slik det har vært skissert i andre planer. Så ja, dette er temaer vi absolutt er villige til å gå inn i.

Audun Lysbakken (SV) [10:38:08]: Det er bra. Det vi mener er alternativet, er å få til en pålagt utbygging av en tilsvarende mengde havvind. Så må man ha en sammenkobling med strømnettet på land, men altså en tilsvarende mengde energi bygget ut til havs.

Jeg vil til slutt spørre statsministeren om en helt annen næring, for i SV opplever vi nå at vi blir kontaktet av veldig mange bønder som er fortvilet over den situasjonen de står i. Landbruket er en næring med regulerte priser, hvor prisene er fastsatt i avtale med staten, og hvor bøndene nå opplever at de får en voldsom kostnadsøkning på grunn av det frie markedet på strøm, som de ikke har noen mulighet til å ta ut i økte priser på sine egne produkter. Det er en fortvilende situasjon for mange. Det tar mye av inntekten for mange bønder, som nå stiller spørsmål ved framtiden til gården sin og til næringen sin. Forbereder eller planlegger regjeringen noen form for strakstiltak for å hjelpe bøndene nå?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:39:12]: Vi har truffet noen tiltak for deler av næringene i norsk landbruk, veksthusnæringen bl.a. Landbruksministeren hadde møte med landbruksorganisasjoner i går.

Vi har gode, etablerte prosesser for dette i Norge. Det skjer gjennom instituttet som heter jordbruksforhandlingene, som har klare mekanismer for å kompensere denne sektoren for slike uforutsette situasjoner vi er i nå. Jeg vet at landbruksministeren har den dialogen, og dette er tema som hører hjemme i det vi skal snakke om utover våren med organisasjonene, i en ryddig og åpen dialog.

Nikolai Astrup (H) [10:40:03]: Jeg er glad for at statsministeren her avviser SVs forsøk på planøkonomisk innretning av strømsystemet og isteden peker på at mer kraft er det åpenbare svaret på de utfordringene som vi står overfor, på litt sikt. Vi har snakket om havvind allerede, hvor potensialet er helt enormt, hundre ganger dagens vannkraftproduksjon i teoretisk potensial, og hvor nå statsministeren har bekreftet at Senterpartiets reservasjoner mot hybridkabler er noe man kan vurdere seg ut av. Spørsmålet er om man på litt kortere sikt kan se for seg at man kan bygge ut også annen kraftproduksjon i Norge. Det er snakk om oppgradering av vannkraftverk – ja. Men helt konkret vil jeg spørre statsministeren om vernede vassdrag, særlig flomutsatte vernede vassdrag. Er statsministeren enig i at det er mulig å utnytte deler av vannet, uten at det går på bekostning av verneverdiene i disse vassdragene, til kraftproduksjon, slik at man både øker kraftproduksjonen og bidrar til at det blir mindre flom i vernede vassdrag?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:41:10]: For det første tror jeg vi skal understreke her at vi skal være stolte av og slå ring om at vi har vernet vassdrag, at naturen har en verdi, og at vi opp gjennom tidene har stått i noen ganske vanskelige diskusjoner hvor Norge har sagt at her går grensen. Disse områdene har en varig verdi for folk, for naturen og for framtidige generasjoner som vi slår ring rundt. Det holder jeg høyt, og det legger regjeringen vekt på.

Så er det framholdt at det finnes ny teknologi som gjør det mulig å hente noe ressurser uten at det går ut over disse naturverdiene, og det er pekt på muligheten som ligger knyttet til det med regulering av vann, flomfare osv. Det er vi helt åpne for å se på, og gjøre det på en grundig måte. Men jeg understreker igjen: Det er ikke der det store potensialet for Norge ligger. Det ligger i energieffektivisering, det ligger i vind på land, det ligger i vind på havet, og det ligger nå – og det er spennende – i økende grad også for sol. Det er der vi må ha hovedinnsatsen, og så skal vi være stolte av at vi har vernet vassdrag i Norge, og slå ring om det.

Nikolai Astrup (H) [10:42:15]: Jeg er helt enig i at vi må ta vare på de verneverdiene som ligger i de vernede vassdragene. Det er jo ikke snakk om å legge fossefall i rør. Det det er snakk om, er å utnytte deler av vannpotensialet som ligger her. Statnett anslo i fjor at på grunn av økt regn som følge av klimaendringer vil tilsiget til norske vannmagasiner øke med 5 TWh bare fra 2020 til 2030. Det sier også noe om hvordan det vil gå i flomutsatte vassdrag. Det vil regne mer, og det er behov for å utnytte kraften. Spørsmålet er om regjeringen ikke bare vil være åpne for å vurdere dette, men vil ta et konkret initiativ for å få dette på plass innenfor et rimelig tidsperspektiv. Vi er helt enige om at havvind har et enormt potensial, men det ligger litt frem, selv om vi alle håper at det kommer før snarere enn senere. Dette er altså lønnsom kraftproduksjon i vernede vassdrag, som vi vet er lønnsomme, det er ingen brysomme hybridkabler som man skal utrede seg inn i eller bort fra. Her er det rett og slett å sette i gang. Vil regjeringen ta et slikt initiativ?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:43:21]: Representanten og jeg vet jo at det bare å regne om regn til TWh er litt komplisert. Nå er det varslet mye regn i Norge i dagene som kommer. Jeg hørte noen som sa at en av de gode nyhetene var at det kom til å regne i magasinene. Vel, jeg tror at de som skal møte Gyda, føler at det er mange utfordringer knyttet til det også. Og som jeg sier, jeg er åpen for å se på den utviklingen vi nå får med mer nedbør, og hvordan det vannet kanaliseres, og på hvordan det i noen sammenhenger også kan brukes til kraft, om det kan være en vei å gå. Jeg er også opptatt av å sette en ganske klar grense opp mot det vi har av vernede vassdrag, at vi ikke nå, som representanten sa, vurderer oss inn i en situasjon som setter det i spill. Men det er klart at hvis vann, flom og den type tema, som er en utfordring for lokalsamfunn og for miljøet, også kan gi en mulighet og kan skaffe kraft, skal vi selvfølgelig ikke si nei til det.

Ola Elvestuen (V) [10:44:28]: Nå ble jeg litt foruroliget, for det er fire store verneplaner som er vedtatt i Stortinget fra 1973 til 1993. Vi har hatt supplerende vern i 2005 og i 2009, og det siste varig vernede vassdraget var Øystesevassdraget, i 2019. Disse vassdragene er eksplisitt vernet mot kraftproduksjon, det er selve formålet med vernet. Nå hører jeg at statsministeren åpner opp for å gå bort fra det.

I fjor markerte vi at det var 50 år siden Mardøla-aksjonen. Da blir mitt spørsmål: Hvor lenge mener statsministeren at varig vern, varig vern for å verne vassdrag, faktisk skal gjelde?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:45:25]: Jeg vet ikke om representanten hørte helt på det jeg sa, men jeg sa at vi nettopp skal være stolte av og slå ring om at vi har vernet vassdrag. Det har altså ledere i mitt parti før meg gjort – skrevet seg inn i historien ved å ta ganske store diskusjoner og konflikter på det. Det skal vi slå ring om.

Det representanten Astrup pekte på, var at det knyttet til både teknologi, metrologi og klimaendringer er spørsmål om hvordan man håndterer flomvann. Jeg er opptatt av at vi her ikke kan konkludere med at det umiddelbart gir en TWh-mulighet. Men jeg legger altså til grunn at de vedtakene vi har om vern, skal vi legge stor vekt på. Og så får vi følge utviklingen i det som skjer i norsk natur, og se om det er muligheter knyttet til det. Det krever grundig gjennomgang og utredning, og det er ikke der det store potensialet for kraft i Norge ligger.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:50:35]: Eg er glad for at statsministeren seier at det å få løyst opp på raudt nivå på vidaregåande skule, i det minste slik eg oppfattar det, står øvst på lista over det som er viktig å gjere no. Det er eg glad for å høyre, sjølv om eg enno ikkje får tak på grunngjevinga for at ein gjekk heilt til eit nasjonalt raudt nivå, og ikkje eksempelvis lét det vere opp til kommunane og skuleeigarane å avgjere dette ut frå den lokale situasjonen. Det får eg enno ikkje heilt tak på.

Dette handlar jo om kvardagen barn og unge har under pandemien, og eg har lyst til å ta opp eit spørsmål til. No har vi snakka om skule, men når det gjeld fritida, opplever vi no at veldig mange barn og unge kjem i ein ekstra skvis fordi mange frivillige organisasjonar – idrett og kulturliv – på toppen av pandemiproblema no får skyhøge straumrekningar som er vanskelege å handtere for frivilligheita, som skal hjelpe barn og unge. Det er ein ekstrem situasjon. Venstre, Høgre og Kristeleg Folkeparti føreslo før jul her i Stortinget at vi skal hjelpe frivillige lag og organisasjonar med straumrekningane på same måten som for hushald. Det stemde Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV ned (presidenten klubbar). Er statsministeren open for å revurdere det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:51:44]: For å begynne med inngangen til spørsmålet: Barn og unges fritid, idrett og muligheten til å drive mest mulig normalt innen det, er vi opptatt av. Når vi nå går gjennom hele tiltaksregisteret vårt, er det som sagt prioritet nummer én å se om det er mulig å gjøre justeringer her.

Så tror jeg at jeg vil henvise til det svaret jeg ga representanten Listhaug. Når det gjelder idrettslag og frivilligheten og hvordan de erfarer strømsituasjonen, er det saker vi nå har til vurdering, og vi er åpne for å se om det er mulig å gjøre tiltak for å avlaste dem i den situasjonen de er i.

Jan Tore Sanner (H) [10:52:32]: Det er ingen tvil om at barn og unge har betalt en høy pris både sosialt og faglig på grunn av stengte barnehager, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner. Jeg er derfor glad for at statsministeren varsler at man nå vil se på tiltakene. Det er viktig at barn og ungdom i størst mulig grad har mulighet til å være til stede på skolen, og det opplever jeg at vi er enige om. Høyre har også en tydelig linje i dette om at vi heller ikke ønsker å overprøve regjeringens smitteverntiltak.

Mitt spørsmål handler om hvilken plan man har for å tette kunnskapshull, følge opp barn og unge som har fått en sterk påkjenning på grunn av stengte barnehager, skoler og studiesteder. Rett før jul, i forliket med SV, kuttet regjeringen i bevilgningene til kommuner, som nettopp kunne gi et bedre oppfølgingstilbud både sosialt og faglig til barn og ungdom.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:53:36]: Kommunene har fått nærmere 5 mrd. kr mer å rutte med i 2022 med denne regjeringens budsjett, noe som gir dem mulighet til å prioritere skolen mer. Skolens folk sier at de står i en dobbel utfordring. Den ene er pandemien og alle tiltakene der. Den andre er det som representanten Sanners parti og regjering etterlot seg, nemlig en stor utfordring med nok kvalifiserte og kompetente lærere som kan gi elever med særlige behov hjelp og oppfølging. Det er det mulighet for å gjøre mer med nå, med den økonomien som kommunene har.

Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe barn, også dem som har særlige hjelpebehov, er å få tilbake en normal skolehverdag. Det er å kunne komme gjennom pandemien på normal måte, leve med dette viruset på en måte som gjør at barn kan ha skolegang, leksearbeid og alt det som hører med til sosiale fellesskap på en mest mulig normal måte. Det er målet. Da er det viktig å sikre at fylker og kommuner har en økonomi som gjør at de kan være gode skoleeiere, og sikre at det er nok kvalifiserte og kompetente folk til å følge opp elevene.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:54:49]: Dagens lovverk åpner ikke for at koronasertifikat kan brukes som et smitteverntiltak. Skal det kunne brukes som det, må regjeringen ha lovhjemmel til å gjøre det. Regjeringen har tatt til orde for at ny bruk av koronasertifikat kan bidra til at behovet for inngripende tiltak blir mindre, og i november sa regjeringen at en skulle sende et lovforslag om dette på høring, men ikke når det skulle sendes på høring.

Det går tregt. Før jul etterlyste Høyre når lovforslaget ville komme på høring, sånn at vi kan få en offentlig debatt om bruk av koronasertifikat. Svaret fra helse- og omsorgsministeren før jul var at lovforslaget ville sendes på høring på nyåret, men det har fortsatt ikke skjedd. Mitt spørsmål til statsministeren er: Når vil regjeringen sende lovforslaget om en ny bruk av koronasertifikat på høring?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:55:47]: La meg begynne med å si at det ikke er et råd fra etatene å innføre et koronasertifikat nå. Det som ikke er tregt – for å bruke representantens begrep; jeg er jo ikke enig i at saksbehandlingen er treg – er omikronvarianten. Den er kommet og har endret veldig mange spilleregler for hvordan smitten opptrer i det norske samfunnet, hvordan vaksinen beskytter, og hvordan et slikt sertifikat eventuelt gir deg en troverdig beskyttelse. Er det beskyttelse å ha et sertifikat som viser at man har én eller to doser? Er det beskyttelse nok å ha tre doser når vi vet at folk med vaksine blir smittet?

Disse spørsmålene trenger vi å gå grundigere inn i. Vi stiller fortsatt spørsmål til etaten og har dialog med den. Vi utelukker ikke at dette kan være et virksomt virkemiddel, men slik situasjonen er i dag, kan jeg si at dette ikke er noe vi kommer til å lansere denne uken. Det må diskuteres grundigere, og det trengs noen flere gjennomganger for å se om det er et riktig virkemiddel i dagens situasjon.

Bjørnar Moxnes (R) [11:00:47]: Det kom altså ingen fakta om hva påstanden baseres på, utenom å se på fortiden. Da er det notert.

Det er interessant at Støre må ty til stråmannsargumentasjon for å forsvare sin egen kraftliberalisme. Rødt går ikke inn for å kutte kablene. Vi har etterlyst vilje til å regulere krafteksporten, i likhet med NHO og LO. At NHO ligger til venstre for Støre i denne saken, er interessant, ikke minst for mange velgere, tror jeg.

Vi ønsker en regjering som tar strategiske grep for å sikre Norges viktigste varige konkurransefortrinn for framtiden. Da kommer vi ikke utenom det å regulere både pris og eksport. Det blir ikke ett øre mindre i prisimport fra Europa om så Støre legger alle Norges vernede vassdrag i rør. Derfor spør jeg igjen:

Hvordan kan Støre påstå at vi vil være tjent med denne liberalismen også i framtiden?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:01:54]: «Stråmannsargumentasjon», «tjent med denne liberalismen» – det er veldig brede og ganske upresise begrep. Det er, som jeg sier, politiske vedtak som ligger til grunn for at vi bygger ut kraft. Det er politiske vedtak som er gjennomført når det gjelder de overføringene vi har mellom land. Det er internasjonale avtaler. Vi går igjennom dem for å se om det gir en handlefrihet, om det gir Norge fordeler å gjøre endringer i dem. Jeg trekker ikke noen konklusjon om det, men jeg kommer tilbake til at det Norge vil trenge i årene som kommer, er å produsere mer kraft. Det vil handle om vind på land, vind til havs, sol, energieffektivisering og å ha et godt og ryddig regime for å kunne ha utveksling med andre land, slik at vi kan ha påfyll i Norge når vi har liten tilgang på kraft i vårt land. Vi setter ikke en strek over det, men vi skal nå gå igjennom og se på hvordan denne krafteksporten fungerer, og eventuelt hvilke muligheter det å gjøre endringer i det kan gi oss. Det er altfor tidlig å trekke en konklusjon om hvordan det skal skje.

Bjørnar Moxnes (R) [11:02:58]: Jeg takker for svaret. Faktum er vel at når det gjelder omsetningen av kraft, er den markedsliberalistisk. Det kan man være for eller imot. NHO ønsker nå mer styring av dette, for det er kanskje en viktigere ressurs for landet vårt – i alle fall mer strategisk – enn bananer er. Det er i alle fall NHOs syn på saken. Man kan velge å forsvare dette, men det er et politisk valg.

Det har skjedd en utvikling hos Støre når det gjelder synet på avtalene. Før jul var svaret på spørsmålet om avtalene at det å se nærmere på dem, ville være å bryte dem. Det er vel riktig forstått at dagens avtaler ikke må være evigvarende; de må ikke binde opp alle framtidige regjeringer og alle framtidige stortingsflertall. Det er mulig for Norge å inngå nye og forskjellige avtaler med disse landene som tjener både befolkning og industri bedre enn bestemmelsene vi ser nå.

Når vil regjeringen starte gjennomgangen av de eksisterende avtalene for kraftutveksling?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:04:00]: Det skal vi nå gå inn i og se på, men hvis man skal inn og endre en avtale – og dette er det en uenighet om mellom representanten fra Rødt og meg, tror jeg – får man ikke innfridd alt det man ønsker seg av fordeler, og så skal motparten måtte gi deg det uten å få noe tilbake. Det må også vurderes. Disse avtalene er inngått mellom to parter, de ble balansert da de ble inngått. De er selvfølgelig ikke evigvarende – de må vurderes. Men man må ha ganske god argumentasjon for at en endring i dem, en oppsigelse av dem, gir noe som tjener Norge over tid. Dette er det ansvaret vi har som regjering: Det må gjøres på en grundig måte. Troen på at det å endre avtalene, si dem opp og si at nå skal Norge ha ensidige fordeler ut av det, gir ikke uten videre svaret på de utfordringene Norge står i i dag.

Bjørnar Moxnes (R) [11:04:53]: Det tror jeg nok at både NHO, LO og Rødt er enig med Støre i – at dette skal gjøres på en ansvarlig måte, at det naturligvis er for å sikre interessene våre, og at reforhandling er nødvendig. Det vi ser med de siste kablene som har blitt bygd – North Sea Link og NordLink til Tyskland – er at vi har fått en ekstremt mye større eksportkapasitet enn vi hadde tidligere. Det som var av kraftutveksling fra 1960-tallet og fram til ganske nylig, var av helt andre dimensjoner enn det vi har fått bare det siste året. I en slik situasjon er kraftliberalismen et problem for landets kraftintensive industri per dags dato, men også for å kunne klare å etablere ny, grønn industri på norsk jord.

Vi har sett at det kompenseres til husholdningene. Det er vi for, og vi ønsker å øke det. Men industrien er et litt annet spørsmål. Hvordan vil Støre sørge for at også industrien vil få kraft til en rimelig pris også i framtiden?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:05:57]: Jeg registrerer at mye av industrien har inngått langsiktige kontrakter. Jeg tror det er konklusjoner de nå må trekke når de skal vurdere situasjonen de er i i dag. De som har gjort det, har vel en litt bedre situasjon enn de bedriftene som kjøper på spotprismarkedet.

Hvordan skal vi sikre at vi får et fortsatt fortrinn med lave priser, sammenliknet med andre land? Jeg har ikke sett en god analyse om at det å stoppe samarbeidet med andre land om utveksling av kraft gir den kraften Norge trenger i årene som kommer. Vi skal gå igjennom hvordan de avtalene fungerer. Det skal vi jobbe med utover våren, men jeg kommer tilbake til det. Et grunnleggende svar for Norge, med de behovene og mulighetene vi har, er å produsere mer fornybar kraft i Norge. Da må vi være villige til å gjøre det: vind på land, vind til havs, sol, energieffektivisering. Disse valgene hopper representanten fra Rødt over. Han får vurdere det. Jeg mener at det er en slik bred tilnærming som skal til for at vi både får ny kraft og får utnyttet mulighetene for industri og husholdninger.

Rasmus Hansson (MDG) [11:10:50]: Problemet med statsministerens svar er at han ikke svarer klart at vernede vassdrag er vernet. Han svarer langt på vei det samme som representanten Astrup, nemlig at ved å se bort fra biologi og fysikk kan man hente energi ut av elver uten at det påvirker elvene.

Poenget med vern er at det å påvirke elvene ved å ta ut kraft av dem, er det man skal unngå. Derfor er det problematisk for alle som er glad i norsk natur, at statsministeren ikke kan gi et helt entydig svar om at vernede elver ikke skal bygges ut for kraftformål. Jeg tror statsministeren kan være trygg på at dette spørsmålet kommer han til å få veldig mange flere ganger av folk i sitt eget parti og ellers i landet: Hva betyr det egentlig å åpne for skånsom kraftutbygging, flomdemping osv. i vernede vassdrag?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:11:59]: Jeg tror jeg skal gjøre dette ganske kort: Vassdragsvernet skal ligge fast. Tematikken flom og flomdemping er løftet som en mulighet for kraft også, men da skal ikke verneverdiene settes på spill. Jeg legger dette til grunn.

Ola Elvestuen (V) [11:12:39]: Jeg legger til grunn at vernede vassdrag er vernet mot kraftutbygging. Det er det som er selve formålet, og det må endres hvis man ønsker å endre på det.

Vern er viktig, og vi trenger mer vern. I vår skal det forhandles fram en ny konvensjon for biologisk mangfold i Kunming, og forhåpentligvis får vi en avtale også på natur som er like sterk som Parisavtalen. I forbindelse med det arbeidet har Norge – det gjorde forrige regjering – sluttet seg til høyambisjonskoalisjonen for natur og folk. Den ledes av Costa Rica og Frankrike. Et grunnlag for å være med i den er at landene som er medlem, forplikter seg til et vern til lands og til havs på 30 pst. innen 2030. Mer enn 75 land har nå sluttet seg til. Hva gjør regjeringen for å følge opp den forpliktelsen, med 30 pst. vern til lands og til havs innen 2030?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:13:47]: Vi skal delta i Kunming. Klima- og miljøministeren, som sitter her, har i mange sammenhenger understreket at naturkrisen er en krise parallelt med klimakrisen, og det legger regjeringen til grunn.

Det er også norsk tradisjon at når vi tenker vern, tenker vi at vi skal bruke naturen på en bærekraftig måte. I en del andre land er vern på en måte en slags innhegning/innramming, og der skjer det ingenting. Det er vi skeptiske til, enten det gjelder til havs eller til lands.

Vi skal selvfølgelig følge opp våre forpliktelser. Vi skal være pådrivere også inn mot Kunming, og vi skal gjøre det på en måte som er basert på norsk erfaring. Vi har natur både til lands og til havs som er unik, men som også gir oss et grunnlag for å kunne snakke om dette på en måte som gjør at vi kan ta lederroller ikke bare når vi har klimadiskusjoner, men også når vi skal diskutere natur, som inn mot Kunming.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:18:53]: Hvordan Russland vil vektlegge de ulike aspektene i samtalen – altså enten å kreve NATO-garantier eller å være med på nedrustningssamtaler – kan også gi en indikasjon på muligheten for å løse dette med diplomatiske virkemidler. Men USA varsler jo nå sterke økonomiske sanksjoner mot Russland, og Danmark har styrket sin militære beredskap i Baltikum. Norge har allerede styrker i Enhanced Forward Presence, og vi er også med på Cooperative Deployment sammen med amerikanerne. Her er det ikke tatt noen beslutninger, men det er jo også en hangarskipsgruppe som er i beredskap.

Hvilke eventuelle reaksjoner mener statsministeren vil kunne være aktuelle hvis samtalene ikke fører fram og Russland på nytt angriper Ukraina, og hvordan stiller Norge seg til en eventuell styrking av NATOs militære nærvær i øst som en av flere mulige reaksjoner?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:19:46]: Det synes jeg ikke det er riktig å forskuttere. Norge deltar i NATOs styrker på en måte som er forutsigbar og per innbygger mer enn mange andre land – det blir satt pris på – både til lands og til sjøs. Så er vi NATOs øyne og ører i nord. Vi følger med på det som er utviklingen der, og der er det ikke registrert økt aktivitetsnivå som gir oss grunn til spesiell uro. Men det er jo et høyt aktivitetsnivå i disse områdene med ansamlinger, og vi følger med på det.

Så er budskapet at hvis noen tyr til militær maktbruk for å tilta seg rettigheter i Europa, må det møtes med reaksjoner, og det signalet sender også Norge. Det får konsekvenser for den som skulle foreta seg noe sånt, og det budskapet tror jeg er veldig klart kommunisert til Russland.

Vi skal stå sammen med våre allierte, våre nordiske og europeiske partnere i å gjennomføre det på en solidarisk og god måte om så skulle skje, og så må vi gjøre alt vi kan for å hindre at det skjer.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:20:44]: I Hurdalsplattformen står det at regjeringa vil «styrke den utenriks- og sikkerhetspolitiske dialogen i nord og etablere felles møteplasser for å diskutere sikkerhetspolitiske utfordringer». Dette er en linje som – som jeg har vært inne på i denne salen før – har skapt en del spørsmål blant våre allierte. Jeg vil da spørre statsministeren: Hvilke møteplasser ser han for seg, hvem skal delta, og hva skal diskuteres? Og er dette fortsatt like aktuelt i lys av den nye situasjonen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:21:16]: Jeg har tro på at naboer snakker sammen, jeg har tro på at naboer bruker de fora de har, jeg har tro på at de også kan se etter nye måter å snakke sammen på. Norge og Russland er naboer. Vi møter dem bilateralt i en god del sammenhenger. Mye av det har vært trappet ned de siste årene, delvis på representantens vakt, av årsaker som er knyttet til situasjonen etter Krim og et kjøligere klima. Vi har Barents-sammenheng, vi har arktisk sammenheng, og vi har en del andre tematiske sammenhenger.

Jeg har vært opptatt av at Norge og Russland som kyststater har felles utfordringer knyttet til utviklingen i Arktis og Barentshavet, knyttet til energi, klimaendringer og fiskeri. Her har vi erfaring fra samtaler med Russland. Det mener jeg er et grunnlag for Norge til å ta de diskusjonene videre – når mulighetene byr seg. Så må vi, der det er mulig, fordype samarbeidet innenfor Arktisk råd. Nå er det et russisk formannskap som skal overta fra Norge når den tiden kommer. Jeg har ikke møtt noen kritikk fra allierte om at vi har samtalekanaler mot Russland. Tvert imot: Det er et av de fortrinnene Norge har – at vi snakker med dem, forstår dem og kan bringe det med oss inn i alliansen.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:22:22]: Det er riktig som statsministeren til slutt kom inn på, nemlig at grunnen til at kontakten har vært redusert etter 2014, er Russlands ulovlige anneksjon av Krim. Det har vi til felles med alle andre NATO-land og alle andre europeiske land, og også med land andre steder i verden.

Men det jeg stilte spørsmål om, var verken klima eller energi eller Arktisk råd, men punktet i Hurdalsplattformen om at man skal diskutere sikkerhetspolitiske utfordringer. Heller ikke statsministeren var i stand til å svare på hvem som skal være med, hva som skal diskuteres, hvilke møteplasser det er snakk om, og heller ikke om dette nå fortsatt er aktuelt i lys av den nye situasjonen.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:23:05]: Det er veldig aktuelt i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, og hvis vi kan bruke anledninger til å bidra til at vi får spenningsnivået ned, at vi kommer i gang med nedrustning, at vi kan komme i gang igjen med tillitsskapende tiltak, at vi kan komme i gang med folk-til-folk-samarbeid, da er det positivt. Det skjer jo ikke betingelsesløst, det skjer basert på utviklingen som er i Russland og i forholdet til Russland.

Men jeg mener – litt i motsetning til representanten, tror jeg – at det å kutte ned på dialog i en situasjon hvor det er spenning, skal man tenke grundig gjennom. Våre naboer Finland har et bredere kontaktnett inn mot Russland på høyt politisk nivå, selv om de er en del av europeiske sanksjoner overfor Russland – fordi de er naboer. Naboer bør og må snakke sammen. Det å bruke redusert kontakt som et reaksjonsmiddel har den siden ved seg at når man begynner å snakke igjen, ser det ut som en innrømmelse. Så jeg mener man skal bruke de foraene man har, man skal se etter de mulighetene som er, til å si klart ifra og markere hvor vi står, slik at vi kan leve opp til det som er norsk politikk, forutsigbarhet, langsiktighet og gjenkjennelighet.