Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil den fordelte taletiden i debatten bli
begrenset til 1 time og 10 minutter, og presidenten vil ordne debatten
slik: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet
10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti
5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter,
Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Lene Vågslid (A) [09:04:58 ] (leiar i komiteen): 2020 blei
eit heilt anna år enn veldig mange hadde sett føre seg – eit år
med pandemi, med inngripande tiltak for befolkninga og frykt for
helse og våre mest sårbare, eit år der dei tilsette i justissektoren
har kjent på nye utfordringar og prøvingar i samband med pandemien,
og ein kvardag med strenge smitteverntiltak, med forsterka bekymring
og behov for innsats på mange område.
Eg vil starte
årets budsjettdebatt med å takke alle som arbeider i justissektoren,
i eit år som nok har vore meir krevjande enn andre år. Eg har òg
lyst til å takke medlemene i justiskomiteen. Eg vil rose dei for
å arbeide etter melodien «Hold on be strong», gjennom raskt å ha behandla
veldig mange saker og mellombelse lovar og ikkje minst for å ha
levert godt frå alle parti i det som truleg har vore den mest arbeidskrevjande
hausten me har hatt i lag.
Dette er det åttande
justisbudsjettet til Erna Solberg. Eg har vore med på alle åtte
i justiskomiteen. Me har sagt «Adjø» til ei rekkje justisministrar,
og no, med det åttande justisbudsjettet, er det Høgre som førebels
sit med justisministeren, og eg vil takke statsråden for godt samarbeid
og god dialog i året som snart er forbi.
Sjølv om me har
stått saman om mange viktige krisetiltak, er me heldigvis ikkje
partipolitisk blinde eller einige i retningsvalet for landet vårt.
«Intet er nytt under solen» når det gjeld føreseieleg høgrepolitikk
eller viktig kritikk frå opposisjonen. Årets statsbudsjett og forliket mellom
høgrepartia og Framstegspartiet sett opp mot budsjetta til dei andre
partia, på venstresida, viser at det er ulike vegval i norsk politikk.
Der nokon kanskje kan tenkje at politikken er «Å, for et spill»,
er det – og blir det – ei anna retning for landet om regjeringa
er blå eller raud-grøn.
Me går snart inn
i 2021 – eit år som kjem til å bli prega av at det nærmar seg stortingsval.
Og før eg begynner med å framheve dei viktigaste sakene for Arbeidarpartiet
på justisbudsjettet, vil eg starte med hovudprioriteringane til
Arbeidarpartiet. For veljarane skal vite kva dei får med Arbeidarpartiet
i ei eventuell regjering.
Arbeidarpartiet
ynskjer eit meir rettferdig Noreg, og at det skal bli vanlege folks
tur. «Lykken er» skattekutt for dei med mest, skal me tru høgreregjeringa
og Framstegspartiet. I snart åtte år er milliardar bruka på å kutte skatten
til dei som tener mest, samtidig som f.eks. barnehageprisane har
auka, kjøpekrafta til landets pensjonistar er redusert og feriepengetillegget
på dagpengar til vanlege folk er teke vekk. Dette er ein urettferdig
politikk, og Arbeidarpartiet meiner ein må bruke fellesskapets pengar
på ein meir rettferdig måte.
Arbeidarpartiet
fører ein justispolitikk for tryggleik og rettferd og har i åtte
alternative budsjett prioritert å styrkje politidistrikta i landet.
Om Arbeidarpartiet sine budsjett for politidistrikta hadde vore
vedtekne i inneverande periode, ville me vore ein annan stad no,
særleg i det lokale politiet. Nærpolitireforma har spora av skjenene.
Forliket frå 2015 er for lengst brote, og me ser ikkje resultata
av ei nærpolitireform, slik Stortinget bad om. Altfor mange plassar
har me tvert imot fått eit svekt lokalt politi. Me har utilsikta
sentralisering i mange toppledd i politiet, og me har òg for dårleg
responstid mange plassar i landet. Som Politiets Fellesforbund har
sagt mange gonger dei siste åra når det gjeld gjennomføringa av
nærpolitireforma, er folk haldne for narr. Det er eg heilt einig
i.
Me veit òg at
det er store utfordringar i straffesakskjeda. Dette kjenner alle
i justiskomiteen godt til, men høgrepartia ser ut til å oversjå
det. Offer for kriminalitet blir ståande i lange køar mens kriminelle
får strafferabattar. Bunkar av saker hopar seg opp på pulten til
politijuristar over heile landet. I fjor var me i justiskomiteen
einige om at løyvinga til påtale i politiet skulle synleggjerast,
men nok ein gong kan me ikkje stole på høgrepartia. Å skrive med
ord i budsjettproposisjonen at ein legg 39 mill. kr på bordet, er
ikkje å synleggjere heile løyvinga. Det me forventa, i alle fall
Arbeidarpartiet, var at justisministeren ville sørgje for ein eigen
post eller eit eige kapittel, slik at heile løyvinga til påtale
i politiet kom fram.
Så veit me gjennom
tydelege innspel frå Politijuristene på justiskomiteens høyring
at om me hadde løyvd om lag 100 mill. kr i eit påtalelyft, kunne
me fjerna heile køen av offer me her snakkar om. Me høyrer òg frå
Politijuristene at kapasiteten, den sprengde kapasiteten, utfordrar
evna til å prioritere alvorleg organisert kriminalitet. I eit år,
i eit budsjett, der høgrepartia brukar milliardar på skattekutt,
der dei finn rom til Human Rights Service, der dei finn rom for
å kutte avgifter på øl og vin, finn dei altså ikkje rom til å gjere
det nødvendige lyftet for påtale. Forhandlingane med Framstegspartiet
gav heller ikkje resultat, sjølv om representanten i justiskomiteen
frå Framstegspartiet for kort tid sidan meinte at situasjonen utgjorde
eit stort rettstryggleiksproblem for folk. Han ser ikkje ut til
å meine det lenger, så me kan vel då slå fast at Framstegspartiet
sette ny rekord i vingling i 2020.
I innstillinga
kan ein òg sjå at Arbeidarpartiet viser til NRK og deira oversikt
over saker i kø i straffesakskjeda. Me snakkar her om tusenvis av
saker som ligg i tre månader eller over eit år. Dette er vanlege
folk, folk som er utsette for kriminalitet, som får livet sitt sett
på vent, det er kvinner utsette for valdtekt eller vald i nære relasjonar
som absolutt har lidd nok. Arbeidarpartiet meiner dette burde ha
vore retta opp i, i respekt for rettstryggleiken og livskvaliteten
til folk. Det kunne ein gjort gjennom å løyve 61 mill. kr meir for
å fjerne køen, som er ganske lite i den store statsbudsjettsamanhengen.
Arbeidarpartiet
fremjar i dag òg eit laust forslag som eg inviterer alle partia,
særleg regjeringspartia, til å stemme for, der me ber regjeringa
sørgje for at løyvinga til påtalemakta blir synleggjort på den måten
me meinte det skulle, i samband med revidert nasjonalbudsjett for
2021.
Sjølv om ein ikkje
blir «fångad av en stormvind» av å lese budsjettet til høgreregjeringa,
er det fleire tiltak i budsjettet som òg er av det gode. Sjølvsagt,
og kanskje særleg i eit valår, ser Høgre ut til å finne litt meir
pengar enn vanleg. Lat meg understreke at det er positivt at domstolane
endeleg ser ut til å få dei løyvingane dei fortener. Det er positivt
at dei mellombelse koronastillingane i politiet blir gjorde permanente
når det ekstraordinære behovet knytt til situasjonen er over. Likevel
har me frå Arbeidarpartiet peikt på at dette ikkje vil vere tilstrekkeleg.
Me ser òg, bl.a. frå Dagsrevyen i år, stor usikkerheit blant dei
nytilsette som no jobbar på grensa, når det gjeld framtida for deira
jobbar. Eg vil òg minne om at ei rekkje politidistrikt gjekk 2021
i møte med blodraude tal og planar for bemanningskutt. Difor er
det positivt at forliket gav noko meir pengar til politidistrikta,
men igjen vil ein sjå av tabellen i budsjettinnstillinga at det
er Arbeidarpartiet som prioriterer politidistrikta høgast.
Eg vil òg gje
uttrykk for ei stor bekymring for situasjonen i fengsels- og friomsorga,
og eg er veldig overraska over haldningane Høgre viser, seinast
i Klassekampen, når det langt på veg blir stilt spørsmål ved om
det tilsette i norske fengsel fortel, er sant. Arbeidarpartiet meiner
det er alvorleg at norsk kriminalomsorg har vore utsett for det
som er ei systematisk nedbygging dei siste åtte åra, og er bekymra
for kva konsekvensar det vil få bl.a. for vår felles samfunnssikkerheit.
Min kollega, Maria Aasen-Svensrud, kjem til å utdjupe meir om dette
frå vår side seinare i debatten.
Me lever i ein
rettsstat, og me skal hegne om han, me skal ta vare på han. For
Arbeidarpartiet er det viktig å føre ein politikk som styrkjer folks
rettstryggleik over heile landet, og som sørgjer for at loven er
lik for alle. Det betyr at me ynskjer ein desentralisert domstol,
me ynskjer betre rettshjelpstilbod i Arbeidarpartiets føreslåtte nærtenestesenter.
Det er viktig å få på plass lyd og bilde i rettssalane over heile
landet, og det er viktig å få eit politi som ikkje berre er nært,
men som òg er i stand til å førebyggje meir og ikkje berre operere
hendingsstyrt.
Me er òg veldig
positive til forslaget frå Advokatforeningen, som kom under årets
tale, der dei tok til orde for at det er behov for ei rettsstatsmelding.
Me er heilt einig i at det er behov for å lyfte rettsstatspolitikken,
og «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» om det er Arbeidarpartiet
og ei Støre-leia regjering som kan få leggje fram ei slik melding.
Arbeidarpartiet
ynskjer eit meir rettferdig Noreg med meir tryggleik i kvardagen.
Eg tek med det opp forslaga våre og ser fram til ein fin debatt.
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Peter Frølich (H) [09:15:36 ] : I dag behandler vi tidenes
beste justisbudsjett. Det å bruke ordet «tidenes» går det litt inflasjon
i noen ganger, men jeg finner rett og slett ikke en bedre beskrivelse
enn nettopp det.
Om man ikke tror
på politikere som snakker om egen politikk, kan man snakke med aktørene:
politiet, domstolene, journalister som har fulgt justissektoren
i årevis, aktører som har jobbet med justispolitikk i årevis. Mange
sier det samme – de har aldri sett noe lignende det budsjettet vi
behandler i dag. Det er faktisk såpass sterkt at det framforhandlede
budsjettet står seg og vel så det i møte med Monopol-pengene som
ofte forekommer i de alternative budsjettene til opposisjonen.
Det har faktisk
skjedd noe så utrolig som at det budsjettet som vedtas i dag, på
veldig mange sentrale punkter overgår opposisjonens alternative
forslag. Så endelig er det vår tur til å kunne si at opposisjonen
har lagt fram grå alternative justisbudsjetter. De prioriterer ikke
rettssikkerheten. De tar ikke rettssikkerheten på alvor. Underbudsjetteringen
fra opposisjonen kan skape politikrise. De sultefôrer justissektoren.
Disse alternative budsjettene vil rasere sektor etter sektor osv.
Men hvis man ikke
kan skille posisjonen og opposisjonen på pengebruk, gjenstår det
én fundamental forskjell på posisjonen og opposisjonen i denne komiteen, og
det er handlekraften. Det er viljen til reform. Det er viljen til
å prioritere og viljen til å sørge for at pengene faktisk brukes
på en treffende måte. Alle partiene i denne salen legger opp til
pengebruk i justissektoren på rundt 40 mrd. kr. Men 40 mrd. kr i
et budsjett er ikke det samme som 40 mrd. kr til reell justispolitikk
hvis man samtidig står for en utdatert politikk som innebærer at milliarder
av kroner vil sløses bort på veien. For det er faktisk det opposisjonen
står for.
Hvis man bruker
penger på et pengesluk, på utdaterte strukturer, på tomme lensmannskontorer,
mange små operasjonssentraler, mange små politidistrikter, mer administrasjon
i domstolene og flere forvaltningsnivåer i kriminalomsorgen, blir
det faktisk mindre politikraft, mindre dømmende virksomhet, mindre innhold
i kriminalomsorgen og mindre samfunnssikkerhet og beredskap. Det
blir mer administrasjon og mer byråkrati. Sånn er det bare. Og det
er faktisk det denne opposisjonen står for, når de siden 2013 har
sagt nei til omtrent alle strukturendringer – ikke bare i justissektoren,
men også i alle andre sektorer. Det gjelder ikke bare store reformer.
Jeg har fortsatt til gode å se et eneste forslag eller Dokument 8-forslag
hvor det legges opp til å gjøre ting enklere, hvor man moderniserer
eller ønsker å forandre.
Hvis det sitter
noen økonomistudenter der ute og leter etter temaer de kan skrive
oppgave om, hadde dette faktisk vært utrolig interessant å finne
ut av: Hva hadde det kostet Norge om opposisjonen hadde fått viljen sin
og ingenting hadde blitt endret? Totalt har denne regjeringen siden
2013 gjennomført endringer som har spart milliarder av kroner hvert
år på å gjøre ting litt smartere, litt mer moderne. Dette er altså
kroner som opposisjonen hadde sløst bort hvis de hadde fått viljen sin.
Det er selvfølgelig endringer som har vært veldig tøffe å stå i
politisk, men de har ført til at justissektoren er mer trimmet enn
noen gang, mer modernisert enn noen gang og enormt sterkt rustet
til å gå framtiden i møte.
Jeg ser veldig
fram til å diskutere justisbudsjettet i dag. Siden vi også behandler
noen saker samlet, vil jeg bare fort nevne at det er gledelig i
dag å kunne stemme gjennom en solid gjengpakke hvor det i tillegg
til mange gode enkeltforslag også kommer 60 mill. kr i tillegg til regjeringens
forslag. Jeg har lyst til særlig å takke forslagsstillerne Per-Willy
Amundsen og Kari Kjønaas Kjos og resten av komiteen for en god behandling
og et godt resultat. Det er et godt eksempel på at også forslag
fra opposisjonen kan behandles, bearbeides og iverksettes.
Presidenten: Vil
representanten ta opp det forslaget Høyre har fremmet i sak nr. 16?
Presidenten: Representanten
Peter Frølich har tatt opp det forslaget han refererte til.
Per-Willy Amundsen (FrP) [09:21:06 ] : For Fremskrittspartiet
er justispolitikk svært viktig. Justisfeltet handler grunnleggende
sett om å skape trygghet for folk flest der ute i det ganske land.
Det handler om å verne innbyggerne mot indre fiender. Justispolitikk
er helt fundamentalt for statens virke og er helt nødvendig for
å bygge opp om legitimitet for staten. Derfor har Fremskrittspartiet
alltid vært opptatt av å ha god justispolitikk, som handler om et
sterkt politi, domstoler med nødvendige ressurser, som kan jobbe
godt, og en kriminalomsorg som kan gjennomføre sine oppgaver på
en god måte.
I Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett la vi opp til en historisk styrking av
justissektoren. Vi ønsket å styrke domstolene med nærmere 90 mill. kr.
Vi ønsket å styrke kriminalomsorgen med 30 mill. kr. Vi ville styrke
politiet for å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet med 100 mill. kr
og gi ytterligere 400 mill. kr nettopp for å styrke politiet der
ute.
Politireformen
har vært en bra og viktig reform for landet. Det handler om å sette
politiet i stand til å levere på sine samfunnsoppgaver i det 21.
århundre. Men jeg tror vi må være i stand til å se utfordringene
som blir skapt. Det handler om de prioriteringer som gjøres i kjølvannet
av dette. Derfor er Fremskrittspartiet svært opptatt av at man også
leverer på politikraft der ute – mange beskriver en opplevelse av
at politiet ikke er nært nok, at man i distriktene opplever at det
tar lang tid før politiet kommer. Det handler ikke om ressurser
i seg selv, men det handler kanskje om hvordan dette prioriteres
av Politidirektoratet og i det enkelte politidistrikt. Derfor er
Fremskrittspartiet svært opptatt av at man øremerker penger, bevilger
penger direkte inn, nettopp for å styrke politikraften ute i det
enkelte politidistrikt. Derfor ønsker vi 400 mill. kr ekstra til
politiet.
Vi ønsker videre
ikke minst å styrke Sivilforsvaret. Det handler om å bygge beredskap
i hele landet, noe som vi gjennom dette året med covid-19 har sett
behovet for og nødvendigheten av. Sivilforsvaret er en av de viktige
samfunnsfunksjonene som det kanskje ikke prates så mye om, men som
er høyst nødvendig når kriser inntreffer.
Vi har forhandlet
med regjeringen, og vi kom frem til et budsjett på justisfeltet
som jeg må si jeg er svært fornøyd med, gitt forutsetningene. Fremskrittspartiet har
flyttet på historiske summer i forhandlingene med regjeringen og
fått gjennomslag i budsjettet. Jeg er svært glad for at vi bl.a.
klarte å styrke politiet med 60 mill. kr ekstra for å bekjempe gjengkriminalitet.
Det er en viktig oppgave som må løses, dersom vi ikke skal havne
på feil kurs. Det er bare å vise til erfaringene i vårt naboland, Sverige.
Men vi fikk også
til 100 mill. kr ekstra i forhandlingene, nettopp for å styrke politikraften
i det enkelte politidistrikt. Det er et svært viktig gjennomslag.
Jeg mener det også er helt nødvendig for å bygge legitimitet rundt den
viktige reformen som er gjennomført. 25 mill. kr ekstra til Sivilforsvaret
er også viktig. I forbindelse med at vi har klart å få flertall
for en viktig domstolsreform, sikrer man ytterligere 40 mill. kr
til domstolene, med et utgangspunkt som faktisk ikke var så aller
verst fra regjeringens side. Så domstolene er bedre rustet enn noen gang
til å møte de omstillingene som nå skal skje, også for å kunne yte
enda bedre tjenester.
Det er en stor
glede for meg at vi etter tolv års kamp – det første vedtaket var
i denne salen i 2008 – endelig klarer å finne penger til å etablere
et DNA-analyselaboratorium ved Rettsgenetisk senter i Tromsø. Det
er på mange måter historisk, fordi det har tatt så lang tid. Motkreftene
der ute har vært sterke. Derfor var det på tide å sette et punktum.
Det vil ikke minst være en styrke for rettssikkerheten at vi har
et alternativ til miljøene i Oslo. Disse tjenestene kan leveres
like godt i Tromsø som i Oslo.
Vi behandler nå
flere saker samtidig. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde en egen
debatt om tiltak mot gjengkriminalitet, for dette fortjener en egen
debatt. Men jeg respekterer selvfølgelig at man har valgt å kutte
ned på debatten. Det er veldig viktige tiltak, som jeg må si jeg
er svært glad for at vi har fått flertall for, sammen med de andre
partiene i justiskomiteen. Forslagene fra Fremskrittspartiet har
vært utgangspunkt for gode forhandlinger med regjeringspartiene,
og om vi ikke har klart å finne frem til Fremskrittspartiets primærpolitikk,
så oppfatter jeg at vi har klart å flytte flertallet i denne salen betydelig,
faktisk betydelig lenger enn det vi klarte i regjering. Det handler
om gjennomslag for tydeligere bruk av institusjoner i barnevernet.
Det handler om ansvarliggjøring av foreldrene. Det handler om inndragning
av verdier, noe som er veldig viktig for å bekjempe de kriminelle
gjengene – at man tar fra dem verdiene og har de paragrafene som
trengs for å gjøre det. Det handler om besøks- og oppholdsforbud.
Det handler faktisk også om et forbud mot å delta i kriminelle gjenger.
I sum er dette kraftige innstramminger, som kommer til å gjøre politiet
bedre i stand til å bekjempe gjengkriminaliteten der ute.
Det er kanskje
dette det handler mest om. Vi bevilger stadig mer ressurser til
politiet, sist i det budsjettet som nå blir vedtatt. Vi finner ytterligere
60 mill. kr til å bekjempe gjengkriminaliteten. Men da er det også
viktig at politiet har de virkemidlene, verktøyene og redskapene
de trenger for å bekjempe denne typen kriminalitet. Det handler
nettopp om disse tiltakene, for det man hører fra politiet, er at
de ofte føler seg opprådd når de også står overfor barn, helt ned
i 13–14-årsalderen. De står nesten uten virkemidler for å håndtere
dette.
En grunnleggende
kritikk Fremskrittspartiet har fremmet, gjelder problemet med det
totale fraværet av å tenke konsekvens. Det burde være unødvendig
å si det, men det er faktisk sånn at det er en grunn til at man
bruker straff. Straff fungerer faktisk. Da kan det ikke være sånn
at man i praksis har unntatt de under 18 år fra fengsling. Det er
det man har gjort ved det famøse vedtaket under regjeringen Stoltenberg.
Stortinget vedtok ungdomsstraff. Det tror jeg var en stor feil.
Noen av våre forslag går ut på å omgjøre det. Det er det selvfølgelig ikke
vilje til i de andre partiene. Fremskrittspartiet står igjen ganske
alene om å ville bruke straff. Men vi har tross alt klart å bevege
de andre partiene litt. Det er en positiv utvikling. Jeg regner
med at vi kommer tilbake til å diskutere gjengkriminalitet, for
det er et særdeles viktig punkt.
Jeg synes det
er spesielt å se Senterpartiet. At Senterpartiet på mange måter
leverer «fairytales» – eller eventyr, som det heter på norsk – hva
gjelder finansiering av sine budsjett, er én ting. En annen ting
er at de opptrer relativt uredelig – ikke bare relativt, men veldig
uredelig – i den politiske debatten. Jeg opplever at de kanskje
forsøker å dra til seg velgere som de strengt tatt ikke nødvendigvis
ville nå fram til dersom de sa sannheten. Mange har en opplevelse
av at Senterpartiet – de prøver kanskje utad å gi inntrykk av det,
uten å snakke så mye om det – er for en streng innvandringspolitikk.
Det er de altså ikke. Vi ser det så tydelig når Senterpartiet gjerne
deler ut titalls millioner til venstreorienterte innvandringsglade
organisasjoner, men ønsker å kutte 1,8 mill. kr i midlene til den
eneste motkraften som finnes: Human Rights Service.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Per-Willy Amundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Jenny Klinge (Sp) [09:31:39 ] : Vi i Senterpartiet har ei heilt
anna tilnærming til kva som er utvikling og framskritt enn det dagens
regjering og Framstegspartiet har. Vi var rykande ueinige med dei
i korleis den såkalla nærpolitireforma vart planlagt og gjennomført,
og vi ønskjer å satse annleis på politietaten framover enn det dei
går inn for.
Fordi vi er mot
massiv sentralisering, blir vi ofte skulda for å vere mot modernisering.
Slike påstandar botnar anten i ei misforståing, eller så er det
berre rein hersketeknikk. Eg mistenkjer at det ofte er det siste.
Men det er greitt. Heldigvis forstår fleire og fleire rundt om i landet
vårt at det å byggje heile landet ikkje er mogleg om stadig fleire
viktige tenester blir flytta langt vekk frå mange lokalsamfunn.
Vi i Senterpartiet
kan naturleg nok ikkje presentere ein kvikkfiks av ei nærpolitireform
som aldri burde hatt ordet «nær» i byrjinga. Vi har likevel svært
konkrete framlegg som vil betre situasjonen i politiet, og som ikkje
minst vil gi langt fleire innbyggjarar i både bygd og by eit sterkare
og nærare politi.
Vi går inn for
å opprette nye lensmannskontor og politipostar rundt om i landet,
men då sjølvsagt utan å ha eit skrivebordskart som utgangspunkt
for kvar desse skal bli oppretta. Vi vil at kommunar, politiet sjølv
og andre aktørar skal få diskutere dette og seie sitt, og så må det
bli bestemt kvar ein skal prioritere å få opprette nye i bygd og
by.
Senterpartiet
får kritikk for ikkje å ha lagt inn nok pengar til dette føremålet
i vårt alternative statsbudsjett for neste år, men den kritikken
er basert på feil premiss. Premissen frå regjeringspartia er m.a.
at det må vere veldig mange tilsette på kvart eit nytt lensmannskontor,
og at husleiga må vere dyr. Regjeringa baserer seg på eit estimat
frå Politidirektoratet med bemanningsnormer for lensmannskontor
som korkje regjeringa eller Politidirektoratet sjølv følgjer, og
då blir det direkte useriøst. Vi merkar oss at 85 av dagens lensmannskontor
har under ti tilsette, og av desse har 29 kontor mellom null og
ein tilsett, ifølgje SSBs tal frå 2019. Over 1 100 polititilsette har
forsvunne frå nesten 200 kommunar under denne regjeringa. Ved dei
nye hovudseta har veksten vore på nærare 1 600 i same periode. Det
seier seg sjølv at det er langt dyrare å skaffe lokale til politifolk
i Oslo, Stavanger og Trondheim framfor i Engerdal, Bjerkrheim og
Holtålen.
Vidare ønskjer
Senterpartiet å ha ei ordentleg satsing mot organisert kriminalitet
og gjengkriminalitet, m.a. ved å styrkje både Kripos og politidistrikta
sitt arbeid mot dette kraftig.
Å styrkje beredskapen
var eit av hovudføremåla i nærpolitireforma, men like lite som at
politiet har vorte meir «nært» av all sentraliseringa, har vi fått
på plass betre beredskap rundt om i landet på grunn av denne reforma.
Å leggje ned over 120 lensmannskontor skulle føre til at regjeringa
fekk råd til meir folk på dei attverande kontora – og ikkje minst
fleire politipatruljar. Men mange kontor har vorte tappa for folk,
og regjeringa innrømmer sjølv at dei ikkje kan dokumentere éin ekstra
patrulje – i heile landet, altså. Heile poenget med å ha politifolk
spreidd er jo at dei er til stades når dei trengst. Derfor er det
rett å styrkje bemanninga og ha som mål å få på plass to politifolk
per politidistrikt, ikkje berre to per tusen på landsbasis.
Senterpartiet
ønskjer å gå lenger enn regjeringa når det gjeld å sørgje for betre
beredskap. Vi meiner det nye beredskapssenteret og politihelikopterbasen
på Austlandet er bra, men at det er viktig å sørgje for politihelikopterbasar
også i landet elles. Vi begynner med Nord-Noreg, der vi har lagt
inn midlar til å opprette ein politihelikopterbase i løpet av neste
år.
I vårt alternative
statsbudsjett gjer vi framlegg om ei meir målretta prioritering
av midlar til politiet. Det har vore ein eksplosiv vekst i konsulentbruk
og sentralt byråkrati under denne regjeringa. Senterpartiet vil
derfor ta pengar frå dette og heller bruke det til politidistrikta, politijuristane,
gjengsatsing og politihelikopter m.m. Så når vi skriv at vi styrkjer
politiet med 540 mill. kr i forhold til regjeringas statsbudsjett,
dekkjer vi dette både med friske midlar til justisbudsjettet og
ved hjelp av omdisponeringar, hovudsakleg frå konsulentbruk og byråkrati,
som har hatt ein kolossal vekst under denne regjeringa saman med
talet på leiarstillingar.
Det er umogleg
å kome inn på alle satsingsområda som vi i Senterpartiet har innanfor
justisfeltet på berre 5 minutt, men eg må nemne domstolane. Vi hadde
ein stor debatt om framtida til domstolane nyleg, der regjeringa
brukar massiv sentralisering som verkemiddel nok ein gong. Alternativet
vårt er å halde ved lag alle tingrettane og jordskifterettane, som
i dag sørgjer for at vi ligg heilt i verdstoppen når det gjeld rettssikkerheit. Vi
har i fleire år gått inn for at alle tingrettane skulle bli digitaliserte
og få moderne og effektive verktøy i arbeidet, medan regjeringa
har reservert slikt for dei største tingrettane. I vårt alternative
statsbudsjett for neste år har vi lagt inn midlar for å tilsetje
ein fast ekstra dommar ved alle domstolar der det er einedommarembete. Slike
konkrete styrkingar er framtidsretta.
Petter Eide (SV) [09:36:53 ] : Aller først, før jeg begynner
på innlegget, vil jeg gjerne takke justiskomiteen for arbeidet dette
budsjettåret. Jeg synes vi har samarbeidet bra. Vi er enige om mange
ting. Så er det noen steder hvor vi er uenige, og jeg skal komme
tilbake til noe av dette. Jeg vil selvfølgelig også takke komiteens leder,
Lene Vågslid. Hun har ledet komiteen på en inkluderende og vennlig
måte på tross av at vi innimellom har hatt veldig mye å gjøre og
mange kompliserte saker. Så jeg vil gjerne at det protokolleres.
Vår viktigste
oppgave i dag er å sikre finansiering til justissektorens viktigste
institusjoner, og vi snakker altså om politi, domstol og kriminalomsorg.
I tillegg er det en del andre ordninger, men disse tre institusjonene
er det vår viktigste oppgave i dag å sikre at har tilstrekkelig økonomi.
Her er det en felles forståelse blant alle partier om at vi alle
ønsker et godt politi, gode domstoler og en god kriminalomsorg.
Det er nok ikke på grunnfinansieringen her at de store ideologiske
og politiske forskjellene spilles ut. Så skal budsjettet også sikre
en effekt med at rettsstaten skal trygges, rettssikkerheten skal
trygges, kriminaliteten skal holdes nede, og vi skal også gjennom denne
budsjetteringen styrke tilliten til selve rettsstaten og til rettsstatens
institusjoner.
På tross av at
det legges mye penger inn i dette, som vi alle ser av budsjettet,
vil SV peke på tre områder hvor vi mener Norge fortsatt har betydelige
utfordringer, og hvor dette budsjettet ikke dekker det tilstrekkelig
opp, hvor vi mener dette budsjettet faktisk underfinansierer disse
områdene.
Det ene området,
som jeg har vært opptatt av i alle de årene jeg har vært her, er
innsatsen for å beskytte folk i Norge mot vold i nære relasjoner
og voldtekt. Det er slik at det tradisjonelle kriminalitetsbildet
endrer seg. Vanlig vinningskriminalitet og også narkotikakriminalitet
går ned, mens politiets aller største oppgave – og der de mottar
aller flest anmeldelser – er verken gjeng- eller ungdomskriminalitet,
som noen prøver å få det til å høres ut som, men det er altså vold
i nære relasjoner og voldtekt. Politiet kneler faktisk av overbelastning
rundt disse sakene, og de er nødt til å henlegge saker på svært mange
av de områdene på grunn av dårlig kapasitet.
Jeg opplever at
den budsjettenigheten som har blitt presentert her, ikke i tilstrekkelig
grad tar dette opp i seg. Det gjøres for lite for å gi politiet
øremerkede midler så de skal ha kapasitet til å håndtere det som
faktisk er vår tids største justispolitiske utfordring. Det er viktig
å si det en gang til: Vold i nære relasjoner og voldtekt er faktisk
vår tids aller største justispolitiske utfordring. Det legges for
lite ressurser til det i dagens budsjett, så SV vil altså øremerke
midler til nettopp dette.
Det andre området,
som jeg er helt overbevist om at min kollega Maria Aasen-Svensrud
kommer å komme mer inn på, er knyttet til kriminalomsorgen. Det
er områder i kriminalomsorgen som er betydelig underfinansiert.
Ja, regjeringen legger inn penger nå for å forhindre effekten av
for dårlig bemanning i kriminalomsorgen, som er knyttet til for
mye isolasjon, men vi har vært i en situasjon nå hvor svært mange
av norske fengsler er nødt til å bryte menneskerettighetene, ved
at innsatte er nødt til å tilbringe store deler av tiden sin alene
på cella. Dette er et område der vi har fått internasjonal kritikk. Jeg
mener at dette budsjettet ikke i tilstrekkelig grad retter opp den
urettferdigheten og det menneskerettighetsbruddet som dette faktisk
illustrerer.
Det tredje området
som SV har påpekt i vårt alternativ, er knyttet til Nav-skandalen.
Norge har en enorm utfordring med å rette opp urettferdigheten etter
at et ukjent antall nordmenn urettmessig har blitt dømt for trygdesvindel.
Vi mener at disse skal tilbys gode og enkle ordninger for fri rettshjelp.
Det har regjeringen ikke lagt opp til i sitt budsjett. Vi ønsker
at fri rettshjelp-ordningen skal være mye mer umiddelbar, ikke den
tungvinte løsningen som er nå, knyttet opp mot at man først må gå via
Nav, og så må Nav på en måte gi en aksept for at man kan kontakte
en advokat. Vi ønsker å legge inn betydelige midler for å rette
opp den urettferdigheten, sånn at alminnelige folk som har blitt
utsatt for dette, og som kanskje heller ikke har all verdens ressurser
selv, skal ha anledning til å få fri rettshjelp.
Oppsummert: I
et satellittperspektiv er den norske rettsstaten god, men vi har
tre områder hvor vi mener at vi har betydelige utfordringer, og
jeg har nevnt disse.
Presidenten: Vil
representanten Eide ta opp forslag?
Presidenten: Da
har representanten Petter Eide tatt opp de forslagene han refererte
til.
Solveig Schytz (V) [09:42:19 ] : Skal vi sikre frihet og like
muligheter for alle, er økt rettsikkerhet i hele landet viktig.
Domstolene i Norge står overfor flere utfordringer. Saker tar lengre
tid å behandle enn tidligere, og noen steder er det køer i domstolene
i dag. Loven pålegger også at det skal gjøres opptak av forklaringer
i retten, men i praksis blir det ikke alltid tatt opptak fordi domstolene
mangler opptaksutstyr. Disse utfordringene går ut over rettssikkerheten
til vanlige folk.
Regjeringen leverer
en kraftfull satsing for norske domstoler. Dette budsjettet er et
stort skritt på veien til full digitalisering av norske domstoler.
Nå skal også de mellomstore og minste domstolene få video- og opptaksutstyr,
og det skal ansettes over 50 nye dømmende årsverk. Med domstolsreformen
økes også fleksibiliteten, slik at disse ressursene kan utnyttes
best mulig, samtidig som vi sikrer god kompetanse i domstolene og kompetansearbeidsplasser
i og rundt domstolene i hele landet. I sum vil endringene føre til
mer rettferdighet og rettssikkerhet for hvert enkelt menneske i
hele Norge.
Innen politiet
er det ansatt 2 000 flere operative politifolk i politidistriktene
siden 2013. Politireformen begynner å virke, og bl.a. er målet om
kortere responstid ved alvorlige hendelser nå nådd. Politiet styrkes
også nå med mange nye stillinger også i dette budsjettet. I budsjettforhandlingene
med Fremskrittspartiet er vi også svært glade for enigheten om å
innføre dyrepoliti i alle landets politidistrikter i løpet av neste
år.
Over halvparten
av innsatte i norske fengsler bruker rusmidler daglig før de starter
soningen. Ni av ti innsatte viser symptomer på psykiske problemer
og lidelser, og i regjeringsplattformen lovet vi å styrke det psykiske
helsetilbudet for norske innsatte. I 2021 vil regjeringen etablere
faste stedlige tjenester innen rus og psykisk helsevern i alle norske
fengsler. Vi flytter det spesialiserte helsetilbudet inn i fengslene,
slik at de innsatte får bedre behandling og oppfølging enn tidligere.
Dette er et krevende område der mye må gjøres, og dette er ett steg
på veien for bedre psykisk helse og mindre tilbakefall til rus og
kriminalitet for innsatte i norske fengsler.
Venstre kjemper
for frihet og like muligheter for alle, og dette budsjettet er ikke
minst en styrking av rettssikkerheten i Norge.
Jeg vil avslutningsvis
få knytte noen ord også til representantforslaget om gjengkriminalitet.
De siste årene har kriminaliteten i Oslo og Oslo-regionen gått ned, mens
ungdomskriminaliteten har gått opp. Den store majoriteten av ungdom,
97 pst., begår ikke kriminalitet, men et lite mindretall står for
problemer med gjeng- og ungdomskriminalitet. Per i dag er det aktive
kriminelle ungdomsgjenger og nettverk i områdene på Furuset, Bogerud,
Veitvet, Lambertseter, Romsås, Vestli, Holmlia og Mortensrud. De
viktigste tiltakene vi gjør, er på skolene og i nærmiljøene. Områdene
med høy ungdomskriminalitet er også de områdene som har flest barnevernssaker.
De investeringene vi gjør i dag i en god skole, bedre oppfølging
i barnevernet og gode fritidstilbud, vil i årene framover føre til
mindre kriminalitet. Vi må finne en balanse mellom myke og harde
tiltak, og på toppen av mer satsing på skole og nærmiljøene må politiet
også få de redskapene som de trenger. Noen personer stanser ikke
med kriminalitet før de forstår at kriminalitet ikke lønner seg.
Det krever at de blir tatt og straffet for sine handlinger.
Nesten alle tiltakene
som vi nå vedtar i denne saken, har regjeringen allerede jobbet
med i lengre tid. Enklere inndragning av kriminelt utbytte, ulovliggjøring
av deltakelse i kriminelle gjenger og å sikre at barnevernet tar hånd
om barn under 15 år som begår mye kriminalitet, er viktige tiltak.
Og nå gir også Stortinget et signal om at vi støtter regjeringens
planlagte tiltak på dette.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [09:46:37 ] : Å ivareta sikkerhet
og trygghet til landets innbyggere er en av de viktigste oppgavene
staten har. Å utøve god samfunnssikkerhet og beredskap er en av
våre viktigste forpliktelser overfor våre nordmenn. I Norge er tillitsforholdet mellom
myndigheter og befolkning sterkt og stabilt, kriminalitetsnivået
er lavt, og i det store og hele er det trygt og godt å leve i Norge.
Men vi er ikke fritatt for kriminalitet og trusler, og fra den borgerlige
regjeringen tiltrådte, har prioriteringene på justisfeltet vært
tydelige. Derfor preges dette statsbudsjettet av en tydelig retning,
der beredskap og samfunnssikkerhet løftes høyt.
En viktig faktor
for trygghet er et godt og kompetent politi. Det er gledelig å slå
fast at politiet får en økning på over 1,1 mrd. kr sammenlignet
med i fjor, og at det høynes til over 20 mrd. kr. Gjennom hele perioden
har det blitt bevilget midler for å nå målet om to polititjenestepersoner
per tusen innbyggere. Dette budsjettet legger opp til et større
bemanningsløft på varige politistillinger i moderne tid. Målet er
økt lokal tilstedeværelse og mer synlig politi i hele landet. I
Haugesunds Avis i dag står politimesteren i Sør-Vest fram og kan
bekrefte at 70 stillinger skal bemannes.
Politiet har en
avgjørende oppgave i å forhindre, avdekke og etterforske kriminelle
handlinger. Vi vet at grusomme kriminelle handlinger begås mot de
minste i samfunnet. Å oppleve overgrep som barn kan gi store konsekvenser
inn i voksenlivet. Teknologiske endringer har medført at overgrep
mot barn finner sted på internett, noe som ifølge statistikken har
økt med 160 pst. Derfor prioriterer vi nå å styrke fagmiljøene som
etterforsker de mest alvorlige sakene.
Brutale og uforutsette
hendelser kan inntreffe. Det har vi sett skremmende eksempler på.
Derfor er satsingen på politiets nasjonale beredskapssenter svært
essensiell. Det vil gi gode effekter for beredskapen i hele landet.
Kriminalitetsbildet
endrer seg i takt med samfunnsendringer, og derfor har utøvelsen
av politiarbeidet endret seg. For eksempel har tradisjonell kriminalitet
flyttet seg til digitale arenaer, og det er særdeles viktig at det utvikles
robuste fagmiljøer som er i stand til å møte dette. Det betinget
en ny politireform som tok sikte på at politiet skulle gi like tjenester
av god kvalitet i hele landet. Ingen reformer er perfekte, og derfor
vil vi fortsette det viktige arbeidet med å videreutvikle kvaliteten
i reformen.
Det er viktig
at folk kjenner seg trygge der de bor. Derfor har grunnbemanningen
i distriktene økt med over 1 500 nye politiårsverk siden den borgerlige
regjeringen tiltrådte i 2013 – 400 nye stillinger bare i år.
Ellers vil jeg
berømme at de nye redningshelikoptrene kommer. Det er bokstavelig
talt et løft for landets redningstjeneste og luftambulansekapasitet.
Det vil bidra til raskere og bedre transport, og det betyr mye for folk
som bor langs sjøen, langs kysten og i distriktene. Gratulerer til
Vardø med 15 mill. kr til ny redningsskøyte!
Regjeringen foreslår
også tidenes satsing på våre upartiske og uavhengige domstoler.
Saksbehandlingstiden skal ned, mens kvaliteten skal opp. Sammen
med Fremskrittspartiet styrker en domstolene med ytterligere 40 mill. kr.
Det offentlige
ordskiftet har i lengre tid hatt en utvikling som er preget av polariserende
retorikk. Noen mennesker opplever å bli utsatt for hatkriminalitet. Dette
tar regjeringen på alvor og bevilger 10 mill. kr til et nasjonalt
kompetansemiljø innen hatkriminalitet.
Det er mange og
sammensatte årsaker til at mennesker begår kriminelle handlinger.
Kristelig Folkeparti mener at forebygging er det beste verktøyet
for å bekjempe kriminalitet. Det er svært viktig at tiltakene rettes
mot barn og unge som er i faresonen. Frivillig og ideell sektor
er viktige bidrag i dette.
De frivillige
organisasjonene spiller en viktig rolle under soning og rehabilitering,
og vi øker nå potten med 3,3 mill. kr. Tilskuddet er med på å gi
innsatte en besøkstjeneste, kulturtilbud i fengsel og tilbud om
oppfølging etter løslatelse. Her gjør både Frelsesarmeen og Sammen
for livet AS en viktig jobb med å få folk ut i ordinære jobber.
På den måten er også de frivillige organisasjonene med på å gjøre
Norge enda tryggere.
Jeg lytter til
kritikken fra Senterpartiet og opposisjonen og blir ganske overgitt.
Jeg lurer på om noe av kritikken er utdatert, for i sommer var jeg
så heldig å få besøk av Politiets Fellesforbund. Det var betryggende
å få så positiv og saklig kritikk mot en reform som kan bli bedre.
Statsråd Monica Mæland [09:51:54 ] : Trygghet i hverdagen er
veldig viktig, både for den enkelte og for samfunnet som helhet.
Den pågående pandemien og tilhørende smitteverntiltak har satt det
norske samfunnet på prøve.
Justisbudsjettet
for 2021 avspeiler denne situasjonen. Det er nødvendig å legge til
rette for at samfunnet er trygt og godt innenfor de smitteverntiltak
som gjelder. Regjeringens budsjettforslag for 2021 innebærer en bred
og omfattende styrking av justis- og beredskapssektoren.
I 2020 har vi
ansatt 400 flere i politistillinger for å håndtere bl.a. grensekontroll
og oppfølging av smitteverntiltak som følge av virusutbruddet. I
2021 legger regjeringen til rette for å videreføre politistillingene
og gjøre dem faste. Politistillingene vil på sikt bli overført til politidistriktene.
Regjeringen foreslår
også å videreføre den midlertidige styrkingen av påtalearbeidet
fra revidert nasjonalbudsjett 2020 og gjøre dette til en varig styrking.
Styrkingen av påtalearbeidet skal bidra til å redusere restanser
i straffesakskjeden ytterligere.
Det er viktig
med god balanse i straffesakskjeden. Når politi og påtalearbeid
styrkes, må også domstolene styrkes. Flere domstoler er utenfor
ett eller flere av Stortingets mål for saksbehandlingstid. Riksrevisjonen
har brukt sin mest alvorlige form for kritikk – «svært alvorlig»
– om at ikke flere domstoler når målene i straffesaker.
I revidert budsjett
for 2020 fikk domstolene midler til å ansette flere dommere midlertidig
for å ta unna restansene som har bygd seg opp. Regjeringen foreslår
å videreføre den midlertidige styrkingen av dommerstillinger i domstolene
i 2021 og gjøre disse faste. Dette legger til rette for at restansene
kan bygges ned og holdes på et lavt nivå. Det er også lagt inn forslag
om midler til et nødvendig forprosjekt for et nytt tinghus i Bergen.
Regjeringen foreslår
også å videreføre satsingen på nybygg og rehabilitering innenfor
kriminalomsorgen. Oslo fengsel er et viktig fengsel, bl.a. på grunn
av varetektskapasiteten på Østlandet. Fengselet er nedslitt og lite
funksjonelt. Regjeringen foreslår derfor midler til et forprosjekt
for et nytt fengsel. I tillegg foreslår regjeringen å styrke arbeidet
for å motvirke isolasjon i fengsel og særlige tiltak for kvinnelige
innsatte.
Politiets beredskapssenter
ble denne høsten ferdigstilt. Dette er et stort løft for vår nasjonale
beredskap. Regjeringen legger i budsjettet til rette for at 500 innsatspersonell
fra politidistriktene får mulighet til å trene ved beredskapssenteret.
Det vil styrke beredskapen i hele landet.
Regjeringen vil
styrke brann- og redningsutdanningen. Vi foreslår å etablere ny
fagskole for brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i
Tjeldsund. Byggingen av fagskolen starter i 2021, og fra 2023 kan 160 studenter
påbegynne utdanningen hvert år. Det vil også styrke beredskapen
i hele landet.
Gjennom budsjettavtalen
med Fremskrittspartiet er vi blitt enige om ytterligere styrking
av justis- og beredskapsfeltet. Vi får en ytterligere styrking av
politiet i distriktene. Vi får en betydelig styrking av innsatsen
mot ungdoms- og gjengkriminalitet i hele landet. Vi er enige om
at det skal opprettes egne enheter for dyrepoliti i alle politidistriktene.
Vi er enige om en ytterligere styrking av domstolene med både stillinger
og utstyr for lyd- og bildeopptak i domstolene.
Vi er i en spesiell
tid, men vi håper alle at i løpet av 2021 vil situasjonen kunne
normalisere seg. Justisbudsjettet vi vedtar i dag, legger godt til
rette for at vi skal komme oss over pandemien og møte hverdagen
etterpå. La meg avslutningsvis takke justiskomiteens leder spesielt
og alle medlemmene generelt for et veldig godt samarbeid dette helt
spesielle året.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [09:56:04 ] : Som eg var oppteken av i innlegget
mitt, så er eg bekymra over alle dei tusen offera som står i kø
i straffesakskjeda. I fjor sa ein samla justiskomité at det lenge
har vore ei ulempe at løyvinga til denne delen av påtalemakta ikkje
kjem tydeleg fram av statsbudsjettet. I årets statsbudsjett leverer
ikkje justisministeren på det ynsket frå justiskomiteen, sjølv om Politijuristene
er veldig tydelege på at det er heilt nødvendig, i tillegg til ei
styrking på totalt 100 mill. kr for å kunne fjerne straffesaksrestansane
– køen av offer, vanlege folk som får sett livet sitt på vent. Så
spørsmålet mitt er: Kvifor har ikkje justisministeren retta seg
etter ynsket frå ein samla komité på dette området?
Statsråd Monica Mæland [09:56:56 ] : Som jeg har svart både
representanten og partifeller tidligere, har vi hatt veldig mye
å gjøre dette året. Jeg tror at hvis man teller opp leveransene
til Stortinget på normale saker, så har de gått mer enn normalt,
i tillegg til alt arbeidet vi har hatt med korona. Så det er rett
og slett et arbeid vi har igangsatt, og som vi skal levere på neste
år. Men det betyr ikke at det ikke er mulig å finne ut hvilken styrking
som har vært gjort på dette feltet, og det har altså vært gjort
en veldig betydelig styrking på påtalefeltet fra 2013. Det er 30 pst.
flere påtalejurister nå enn i 2013, og selv om det ikke er en egen
post på statsbudsjettet, er det fullt mulig å finne ut hvor mange
det gjelder. Jeg kan f.eks. fortelle at Oslo har fått en endring
fra 2013 på 35 pst. I Øst politidistrikt har de, som vi har lest
om, en endring på over 50 pst. Vi har altså 30 pst. flere påtalejurister,
og vi gjør i statsbudsjettet nå en satsing på statsadvokater og
på dommere for å ta tak i hele straffesakskjeden.
Lene Vågslid (A) [09:58:05 ] : Det er veldig positivt, det
statsråden no seier, at ein kjem til å kome tilbake til det. Då
håper eg at regjeringspartia røystar for Arbeidarpartiets forslag
i dag, om at ein kjem tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett
for 2021.
Å vise til tal
frå 2013 betyr ufatteleg lite for dei det her er snakk om, for dei
over 22 000 – var det vel – som NRK har dokumentert står i lange
køar i straffesakskjeda. Det blir dessverre ei fattig trøyst for
dei som får livet sitt sett på vent på denne måten. Når eit forlik
har plass til skattekutt, avgiftskutt på øl og vin – og ikkje greier
å finne rom for det som kan seiast å vere skarve 61 mill. kr for
å fjerne denne uverdige straffesakskøen, seier det ein heil del
om denne regjeringas prioritering. Kvifor nektar regjeringa å sørgje
for eit slikt påtalelyft?
Statsråd Monica Mæland [09:58:58 ] : Når jeg viser til 2013,
så er det jo ikke for å svare på ofre for kø, men det er for å svare
på representantens påstand om at dette ikke har vært prioritert.
Det har faktisk vært prioritert. Det er 30 pst. flere jurister,
og det er en tydelig prioritering. Vi har altså flere jurister,
hver jurist behandler færre saker per jurist, og det er slik at
køen har gått ned med 20 pst. på ett år. Når vi nå ytterligere styrker
påtaleenheten i politiet, statsadvokatene og domstolene, betyr det
at vi får køene ytterligere ned. Det er viktig først og fremst av
hensyn til ofre. Så disse tallene er viktige for å tilbakevise påstanden
om at dette ikke er prioritert. Dette har vært veldig tydelig prioritert
som en del av politireformen, og det er viktig ytterligere å prioritere
det, slik at vi får køene ned. Men det går i helt riktig retning,
og det er viktig.
Lene Vågslid (A) [09:59:56 ] : Det er fleire gode ting i dette
statsbudsjettet, men dette held ikkje. Dette er ikkje godt nok –
når det kjem varslingar frå Aust politidistrikt, når straffesaksinstruksen
blir broten, når me snakkar om 6 000 personar i kø berre i Aust.
Det er eit bevis på at dette ikkje har vore høgt nok prioritert.
Det er difor Arbeidarpartiet legg så mykje vekt på det i årets debatt.
Som Peter Frølich var inne på: Me er jo einige om ganske mykje,
og det er mykje som er bra her. Kvifor er det så vanskeleg for denne
regjeringa å prioritere offer i straffesakskøen? Kvifor greidde
ein ikkje i forliket å finne dei millionane som me hadde trengt
for å få ned straffesaksrestansane heilt? Det synest eg er underleg. Er
statsråden einig med meg i at situasjonen slik han er no, uansett
kor mykje ho har jobba med denne saka, svekkjer folks rettssikkerheit?
Statsråd Monica Mæland [10:00:56 ] : Jeg har en veldig klar
følelse av at tallene ikke betyr noe for representantens behov for
å framstille saken på sin egen måte.
Jeg er enig i
at køene har vært for lange, det sa jeg også i mitt hovedinnlegg.
Derfor sa jeg også hvorfor vi prioriterer dette. Når det gjelder
Øst, har de altså fått en styrking fra 2013 på 52 pst. Det er mulig
det ikke betyr noe for representanten, men det betyr noe for de
sakene som blir behandlet. Så skal vi ytterligere ned. Vi må se hele
straffesakskjeden i en sammenheng, og det handler om påtalejurister,
det handler om å styrke statsadvokatene, det handler om å styrke
domstolene. Det gjør vi, det er en historisk styrking i alle ledd,
og vi skal ha køene videre ned, det er viktig for ofre. Akkurat
det er jeg enig med representanten i.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:01:59 ] : Statsråden og undertegnede
deler det synet at vi gjennomfører en svært viktig politireform
som ruster politiet for det 21. århundre og de realitetene man står
overfor i dag – fremadskuende, ikke tilbakeskuende, som enkelte
i denne salen er. Men mye av svakheten ved reformen, eller det som
er fremkommet av kritikk mot reformen, og som jeg mener er velbegrunnet,
er at politiet ikke i stor nok grad er nærværende, at det er for
lange avstander, og at det ikke er nok patruljer der ute overalt,
særlig i distriktene. Og det er altså slik at alle reformer må justeres
underveis. Det er ingen reformer som er ferdig opplest og vedtatt
i utgangspunktet. Derfor er jeg veldig glad for at vi har kommet
til enighet om å styrke politiet med 100 mill. kr ekstra, nettopp
for å skape mer nærhet ute i politidistriktene.
Spørsmålet mitt
er: Hvordan vil statsråden legge til grunn at de pengene anvendes
der ute, slik at det faktisk betyr økt nærhet av politi ute?
Statsråd Monica Mæland [10:03:10 ] : For det første er jeg
veldig enig i beskrivelsen av behovet for politireform, og jeg er
fryktelig bekymret på vegne av først og fremst ofre for kriminalitet,
men også hele justisfeltet, for at noen tenker og planlegger for
å skru klokka tilbake. Det er skummelt. Politiet jobber nå på en
helt annen måte, og vi fikk en fryktelig dom av Gjørv-kommisjonen
over organiseringen av politiet, manglende trening, manglende kapasiteter,
mange mangler ved politiet. Det er det nå rettet opp i.
Vi bor i et langstrakt
land, og det er viktig for tryggheten til folk at man føler at politiet
er nærværende. Så mener jeg at man ikke kan telle ansatte på ett
lokalt kontor, for det forteller ikke noe om jobben som gjøres.
Den gjøres sammen med fellesenhetene, sammen med etterforskning,
analyse, laboratorier, nettpatruljer. Dette er et samspill, og det
er veldig viktig.
Jeg har hatt dialog
med politidirektøren og vært tydelig på at de 400 stillingene skal
ut i distriktene, at styrkingen skal skje ute i distriktene, og
så må man faglig vurdere hvordan det skal skje, men vi følger dette
tett opp.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:04:15 ] : Jeg deler vurderingen
av at det i hovedsak er uklokt å detaljstyre for mye. Det er ofte
de ulike politidistriktene som har best forutsetning for å vite
hvordan ressursene kan brukes best, for utfordringene er ikke de
samme overalt. Det er rasjonelt, det er viktig. Men så vil jeg komme
tilbake til at noe av utfordringen er at man ikke i tilstrekkelig
grad har prioritert den nærheten der ute. Ja, det er mange som jobber
på kontor, og som gjør mange viktige jobber, for all del, men politiet
må også være nærværende, politiet må også være ute i gatene, politiet
må også innføre en riktig tid – det må ikke ta for lang tid før politiet
kommer når det er behov for dem.
Så spørsmålet
mitt er: Hvordan vil statsråden påse at dette også følges opp –
når disse hundre millionene ekstra nå kommer til politiet – at Politidirektoratet
faktisk sørger for at pengene brukes til det Stortinget ønsker,
og at politidistriktene prioriterer nærhet der ute?
Statsråd Monica Mæland [10:05:25 ] : Jeg er jo veldig glad
for at denne regjeringen faktisk innførte responstid, for nå kan
vi faktisk måle hvordan det står til i Politi-Norge. Og jeg er veldig,
veldig glad for at vi nå, denne høsten, faktisk oppnår responstid
på alle de tre kravene. Det er veldig bra, og det må vi holde fast
på.
Så har jeg i dialogen
med politidirektøren vært tydelig på våre forventninger, både Stortingets
forventning og regjeringens forventning, om at politidistriktene
skal styrkes, at de geografiske enhetene skal styrkes. Selv om vi
overlater til politiet der ute å gjøre den faglige vurderingen,
så følger vi opp. Vi vet antallet stillinger, vi vet hvor de blir
plassert, og vi følger dette tett i dialogen, men med tillit til
at dette gjøres på en god måte – og hvis ikke, skal vi selvfølgelig
følge det opp.
Jenny Klinge (Sp) [10:06:23 ] : Eg viste i innlegget mitt til
at regjeringa ikkje har klart å få på plass fleire politipatruljar,
sjølv om dei har lagt ned over 120 lensmannskontor. Og statsråden
skrytte også nyleg av at politiet når måla for responstid per andre
tertial 2020, og meiner at det er eit bevis på at politireforma
var rett. Det paradoksale er at regjeringa ikkje nådde sine eigne mål
før dei halverte talet på måleparameter. Fram til og med første
tertial 2020 vart politiets responstid målt på høvesvis 50 pst.
og 80 pst. av akutte oppdrag. No er det berre tala på 80 pst. av
oppdraga som er publiserte. Trass i dette er altså resultata dårlegare
enn i 2016, året før dei store strukturendringane starta gjennom
nærpolitireforma. Kva meiner statsråden er årsaka til dette?
Statsråd Monica Mæland [10:07:20 ] : Som sagt er denne statsråden
veldig glad for at vi nå har responstid og kan gjøre denne type
dypdykk. Det er riktig at det har skjedd noen endringer, men dette
er altså tekniske endringer. Vi oppnår nå responstid på alle de
tre kravene. Det er veldig bra, og det er første gang det skjer
etter at vi innførte dette kravet.
Vi kan være uenige
om mye, og jeg hører at representanten er mer opptatt av å gjenopprette
kontorer enn faktisk å være ute og forstå hvordan politiet nå jobber.
Jeg skjønner heller ikke at man ikke har lest Gjørv-kommisjonens
rapport, og tatt på alvor de veldig tydelige bestillingene man fikk
der. Det har vi gjort. Det å være opptatt av responstid er kjempeviktig,
det å styrke de geografiske enhetene er kjempeviktig, for folk skal
føle trygghet, men det aller viktigste er at vi greier å prioritere
det viktigste først: Det handler om beredskap, det handler om vold,
drap i nære relasjoner, og det handler om overgrep mot barn. Det
er altså styrket gjennom denne perioden, og det er kjempebra.
Presidenten: Med
det er replikkordskiftet omme.
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:08:31 ] : Det har skjedd en god
del merkelige ting denne høsten, f.eks. vant Aston Villa 7–2 over
Liverpool, noe som tyder på at verden opplagt ikke er helt i vater.
I rekken av alt dette rare og merkelige føyer Høyres framlegg og
forståelse av eget budsjett innenfor kriminalomsorgen seg fint inn
i rekken. I debatt med undertegnede på Dagsnytt 18 framholder statssekretær
Sættem at kriminalomsorgen er styrket med 1,3 mrd. kr av regjeringen
Solberg, mens hans eget fagdirektorat, KDI, kan fortelle at det har
vært kutt i driftsbudsjettene på over 220 mill. kr siden 2015. Dette
gjør det svært vanskelig å forstå hva som er fakta, hva som er fiksjon
eller ren dagdrømming. Jeg håper virkelig statsråden her i dag kan
redegjøre på en skikkelig måte overfor Stortinget hvordan dette henger
sammen.
Denne uken kan
vi også lese i Klassekampen at «Kriminalomsorga er i kneståande
på sørvestlandet». Det varsles fra både ansatte og ledelse, de forteller
at det går mot nye kutt og nedbemanning. Elin Sabine Hognestad fra
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund sier det tydelig: Det nytter
ikke å erstatte folk med kameraer. De er bekymret over at det ikke
er nok penger til forsvarlig drift, og fra hele landet kan vi høre
om tillitsvalgte som er redd for at det skal skje noe med dem eller
deres arbeidskollegaer på jobb. Sikkerheten er svekket.
Vi kan dagen etter
lese i den samme avisen at Høyres representant Melvær ikke kan se
eller forstå dramaet, hun synes det er vanskelig å tro på de tillitsvalgte,
og jeg antar da også på regiondirektøren. Jeg har tidligere tenkt
at høyrefolk av og til har litt vondt for å høre, men totalt døve
og blinde – ja, det kom som en overraskelse.
Men hvorfor er
det så viktig å lytte til de ansatte? Jo, fordi de gir oss et bilde
av sin hverdag på jobb. De forteller at sikkerheten er svekket på
arbeidsplassen, de forteller at innlåsing og isolasjonspraksis vil
videreføres på grunn av lav bemanning. De forteller at de må dokumentere
og rapportere, men de kan ikke aktivisere, for de trenger tid og
tillit til å utføre jobben sin. De forteller oss at de har vondt
i magen når de sender straffedømte tilbake til samfunnet, fordi
de er usikre på om de sender rehabiliterte folk ut i nabolagene
våre, eller om man kommer til å bryte loven igjen. Dette er ikke
den kriminalomsorgen Norge er kjent for. Norge er viden kjent for en
human straffegjennomføring og trygge arbeidsforhold. Men kriminalomsorgen
er revet ned stein for stein av denne regjeringen. Det nytter ikke
med kameraer, nye bygg og en digitalisert hverdag i Agder når det
ikke er nok folk på jobb.
I løpet av dette
året har altså Sivilombudsmannen kommet med sin særskilte melding
til Stortinget om ulovlig isolasjon i norske fengsler. Dette er
godt kjent og godt debattert i denne salen. For de fleste er det
rimelig opplagt at noe må endres. Regjeringens forslag til løsning
er en dråpe i havet. Regjeringen turer på med krav om høyt aktivitetsnivå
samtidig som det kuttes i driftsbudsjettet. Kriminalomsorgen gjør
da alt de kan med begrensede midler for å bøte på situasjonen. Kan
«outsourcing» av oppgavene være en løsning, kanskje? Kanskje kan
man privatisere fangetransporten, slik representanten Frølich snakker
så varmt om når det gjelder politiet. De rapporterer på hver minste
lille ting, da vil politisk ledelse se at her er det aktivitet.
I iveren etter
å kutte i offentlig sektor forsvinner gradvis vår felles velferdsstat.
Tjenestetilbudene er i knestående, og dørene åpnes opp for privatisering.
Dette er ikke noe nytt, vi har sett det før. Derfor sier Arbeiderpartiet:
Nå må det bli vanlige arbeidsfolks tur. Folk skal være trygge på
jobb, offer for kriminalitet skal få sin rettferdighet og straffedømte
en skikkelig oppfølging. Ingen blir friske av å låses inn på et
rom, og gode naboer kommer ikke av seg selv.
Det nytter ikke
å være «optimist» og traske «mil etter mil» i feil retning, slik
denne regjeringen gjør. Nå må vi snu om kursen og ta fatt på det
møysommelige arbeidet med å gjenreise norsk kriminalomsorg til det
beste for ansatte, innsatte og vår felles sikkerhet.
Ingunn Foss (H) [10:13:49 ] : Det er ingen tvil om at denne
regjeringen prioriterer justissektoren. Det viser både dette budsjettet
og økningen som har vært siden vi overtok i 2013.
Neste år får politiet
over 500 mill. kr til å ansette 400 flere politifolk i faste stillinger.
De får også ekstra ressurser som skal gå til å slå ned på både gjeng-
og hatkriminalitet. Derfor er det ganske spesielt å høre på «mil
etter mil» med klagesang fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Det
er ikke måte på hvor dårlig det står til. Faktum er at denne regjeringen
systematisk og målrettet har bygd opp et godt rustet politi med
over 3 000 nye ansatte i politi- og lensmannsetaten, nytt teknisk
utstyr og nye biler, en utvidet beredskapstropp, nye politihelikopter
og et landsdekkende nødnett – for å nevne noe. Ifølge politimeldingen
har ingen annen offentlig etat hatt en så stor vekst i antall ansatte
i dette tidsrommet.
Regjeringen har
også sørget for at vi når målet om to politifolk per tusen innbyggere.
Sammenlignet med den rød-grønne regjeringen har denne regjeringen
ansatt seks ganger så mange i politiet. Det sier litt om den labre satsingen
i de rød-grønne årene.
Både Gjørv-kommisjonen
og politistudien konkluderte med at politiet måtte styrkes og omorganiseres. De
var ikke i stand til å håndtere ny og mer komplisert kriminalitet.
Politireformen var derfor helt nødvendig, og for meg er det helt
uforståelig at Senterpartiet kunne stemme imot og ikke lytte til
tunge faglige innspill. Det er virkelig bekymringsfullt at et parti
med statsministerambisjoner ikke lytter til fakta og våre fremste
eksperter. Hvordan hadde politiet vært i dag hvis Senterpartiet
fikk bestemme? Det er jammen ikke godt å si.
Små lensmannskontorer
med korte åpningstider er ikke noe vi ønsker oss tilbake til. Det
er ikke det som gir oss den tryggheten vi vil ha. Alvorlig kriminalitet,
både fysisk og ikke minst digitalt, må håndteres av sterke og spesialiserte
fagenheter. Det har vi nå bygd opp, og det begynner allerede å gi
gode resultater. De spesialiserte enhetene bidrar til å løse store
og kompliserte saker, også ute i enhetene. Alvorlige overgrepssaker
er en del av dette. Her har vi sett en dramatisk økning, og politiet bruker
enorme ressurser på dette, noe jeg mener er helt rett. De mest sårbare
blant oss må ha den høyeste prioriteten.
Høyre vil stå
ved politireformen. Den var helt nødvendig, og vi vil beholde og
videreutvikle den. Det er uklart for meg hva som er Senterpartiets
ønsker for norsk politi dersom de skulle få regjeringsmakt. Det
er også uklart hva slags politi Arbeiderpartiet ser for seg, nå som
de har gått fra å støtte reformen til å være imot den.
Selv om politiet
har mer ressurser og flere ansatte enn noen gang, er det fortsatt
ting som kan bli bedre i en så stor og gjennomgripende reform, men
underveis må det være lov å glede seg over at det går rett vei,
og at det meste er blitt mye bedre. Både Direktoratet for forvaltning
og økonomistyring og Riksadvokaten melder om at kvaliteten på arbeidet
er blitt mye bedre enn før. Siste innbyggerundersøkelse viser også
at folk stort sett føler seg trygge og har tillit til politiet.
Det som kanskje
er mest gledelig, midt i klagesangen fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet,
er at jeg ikke har møtt noen, verken ansatte i politiet, ledere
eller deres organisasjoner, som vil tilbake til den gamle strukturen.
Det finnes til og med senterpartiordførere der ute som er fornøyd.
De er heldigvis mer realitetsorientert enn sine partifeller her
på huset. Og helt til slutt en oppfordring til både Arbeiderpartiet
og Senterpartiet:
«Tenk deg om nå
Hvor farer du hen
Du har vandret alt for lenge» på klagesangens vei.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Martin Henriksen (A) [10:18:04 ] : Det er jul, og man skulle
kanskje ikke tro det var mulig, men noen av de regjeringa aktivt
gir penger til, har funnet det for godt å bli krenket av pepperkaker.
Mens de fleste gleder seg til å kunne erstatte grå hverdag med ferie
og høytid, ser ikke Human Rights Service engler dale ned i skjul
– de ser spøkelser ved høylys dag. Da Stavanger åpnet sin pepperkakeby
for en tid tilbake, fantes det nemlig et pepperkakehus formet som
en moské. Da ringte alarmklokkene i HRS sine lokaler.
Mange synes kanskje
det er rart at jeg snakker om pepperkakehus når Stortinget behandler
justisbudsjettet, men det er dessverre relevant, for bloggen som
lar seg krenke av pepperkaker, er en post på statsbudsjettet – hilsen
Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Den
samme bloggen har også spredt en hjemmelaget konspirasjonsteori
om at muslimer ikke bruker håndsprit av religiøse årsaker – det
er bare tull – og oppfordret leserne sine til å gå ut og ta bilder
av tilfeldige muslimer. I dag kunne vi lese på Facebook at Hege Storhaug
bruker sine skattebetalerfinansierte timer til å analysere pornosøk
på nett.
Erna Solbergs
regjering har lagt fram planer mot diskriminering og hat og brukt
mang en festtale på å adressere hatprat og diskriminering. Men det
overskygges totalt av at de fortsetter å finansiere Norges største hatblogg.
Det finnes representanter fra Høyre og Venstre som har sagt at de
er ukomfortable med å gi penger til Human Rights Service. Det forstår
jeg godt. De ender likevel opp med å stemme for i Stortinget. I
år har deres egen regjering – en regjering som Fremskrittspartiet ikke
engang er en del av – like gjerne lagt pengene inn i sitt eget budsjettforslag.
Jeg skulle gjerne bedt noen fra regjeringspartiene forklare hvorfor,
men årsaken er jo åpenbar: Uten å gi Fremskrittspartiet det de peker
på, er det ikke noe parlamentarisk grunnlag for regjeringa. Veien
til makt går gjennom Fremskrittspartiet, og veien til Fremskrittspartiets
hjerte går gjennom en pepperkakekrenket hatblogg.
Det er på tide
å stoppe finansieringen av tiltak som polariserer, splitter og nører
opp under noen av de mørkeste kreftene i landet. Arbeiderpartiet
vil heller bruke disse pengene på å støtte noen som faktisk bekjemper hat.
Arbeiderpartiet vil kutte bevilgningen til Human Rights Service
og bruke pengene på arbeid mot hatkriminalitet. Rosa kompetanse
justis er et tilbud som gir ansatte i justissektoren og politiet
verktøy de kan benytte seg av i kampen mot hatkriminalitet. Det
er et godt tiltak som fortjener penger.
Hvis noen ikke
har skjønt poenget, er det altså ikke pepperkaker som er det viktige
her. Det er at penger som er ment til inkludering, bør gå til inkludering,
ikke til polarisering, mistenkeliggjøring og hat.
Frida Melvær (H) [10:21:14 ] : Eg kan forsikre representanten
Aasen-Svensrud om at høyrselen min er heilt utmerkt. Eg er litt
meir bekymra for synet til representanten, for dersom ein går inn
i budsjettdokumenta frå 2013 til i dag og les tala som står der,
har kriminalomsorga auka, netto på driftsbudsjettet, med over 1,3 mrd. kr.
Regjeringa har prioritert bygg og restaurering av fengsel, noko
som har vist seg å ha vorte ein veldig stor jobb etter åtte år med
raud-grønt forfall. Det har òg vore ei viktig prioritering å gjere
forholda for innsette i fengsel betre.
Nye, moderne fengselsbygg
har betre og tryggare arbeids- og soningsforhold. Dei legg til rette
for fellesskap og mindre isolasjon. Nye Agder fengsel stod klart
tidlegare i år og markerte eit viktig løft for norsk kriminalomsorg.
Fengselet har 300 soningsplassar for menn på høgt tryggleiksnivå
fordelt på to avdelingar, i Froland og i Mandal. Fengselet inneheld
fleire nye moderne digitale løysingar som vil gjere fengselskvardagen
enklare og tryggare. I 2020 vart det løyvt midlar til å starte arbeidet med
rehabilitering av Ila fengsel og forvaringsanstalt, og dette arbeidet
kjem til å halde fram i 2021. No står nytt Oslo fengsel for tur.
Forholda der har lenge vore kritiserte, og i budsjettet for 2021
vert det løyvt ytterlegare 46,3 mill. kr til å halde fram det viktige
prosjekteringsarbeidet.
Regjeringspartia
har prioritert tryggleik i fengsla. Fleire kroppsskannarar, gjennomlysingsmaskiner,
innføring av spyttmasker og innføring av tenestenummer i stadet
for namn på tilsette er alle tiltak som har vorte etterspurde av
kriminalomsorga sine organisasjonar, og dei har vorte lytta til.
Talet på innsette er omtrent på same nivå som talet på tilsette,
noko som gjev ein god balanse. Innhaldet i helse- og aktivitetstilboda
for innsette er styrkt med fleire konkrete tiltak. I tillegg vert
det arbeidd med endringar i regelverket med tanke på isolasjon,
bruk av tvangsmidlar og kroppsvisitering.
Eg er særleg glad
for at vår regjering er oppteken av trygge og likeverdige soningsforhold
for kvinner. I tillegg til nye, tilrettelagde soningsplassar som
er etablerte både i Evje og i Bergen, får kvinnelege innsette som
er alvorleg psykisk sjuke, eit nytt helsetilbod ved at det i 2021 vert
oppretta eit eige nasjonalt ressursteam ved Bredtveit fengsel. Det
vert òg prioritert midlar til eit eige aktiviseringsteam i kriminalomsorga.
Samla sett er dette viktige tiltak for å betre forholda for dei
innsette.
Lise Christoffersen (A) [10:24:36 ] : For et år siden, 19. desember
2019, fremmet Arbeiderpartiet et forslag om å sikre dagpenger til
arbeidstakere som er ofre for menneskehandel og arbeidslivskriminalitet.
Det ble enstemmig vedtatt. Saken bak forslaget var så grov at alle
partier var rystet: 35 utenlandske arbeidere hadde gått uten lønn
siden oktober. De sto uten penger, uten bolig, og jula nærmet seg.
Arbeidsgiveren var alt i 2013 fradømt retten til å drive næring
på livstid. Han skiftet navn og var i gang igjen. Selskapet var
til og med registrert hos Arbeidstilsynet som et lovlig bemanningsforetak
under navnet Fagarbeideren AS.
Fair Play Bygg
Oslo bisto arbeiderne. Så grov var saken at LO så bort fra kravet
om å være fagorganisert, hjalp ofrene med mat, husvære og billetter
hjem til jul. Bedriften ble anmeldt for menneskehandel. Saken ble rett
før 1. mai i år, paradoksalt nok, henlagt av kapasitetshensyn. Henleggelsen
ble anket, anken ble avvist. LOs leder ropte «attention» og kalte
henleggelsen en trussel mot arbeidsfolk, norsk arbeidsliv og den
norske velferdsstaten, etterfulgt av et kraftuttrykk som nok ikke ville
passert fra denne talerstolen.
Dette er bare
ett eksempel. Fagbevegelsen krever nå at regjeringa begynner å kalle
slik kriminalitet ved sitt rette navn: lønnstyveri – ikke useriøsitet,
ikke underbetaling, ikke å drive på siden, ikke å tøye strikken,
men regelrett tyveri. En arbeidsgiver som stjeler, risikerer lite. En
arbeidstaker som stjeler, risikerer bøter og inntil seks års fengsel.
Regjeringa har
nettopp hatt forslag om egen straffebestemmelse for lønnstyveri
på høring, og det er bra, men – og det er et stort men – bestemmelsen
foreslås i arbeidsmiljøloven, og det holder ikke.
Alt i dag ser
vi arbeidsgivere omgå arbeidstakernes rettigheter ved å kalle dem
oppdragstakere eller selvstendig næringsdrivende. Og det er et sørgelig
faktum at henleggelsesprosenten av arbeidsmiljøsaker ligger på 50 pst.–80 pst.,
om kriminaliteten er aldri så grov. Slikt må etterforskes, ikke
henlegges. Lønnstyveri må inn i straffeloven, slik fagbevegelsen
krever. Sanksjonene etter arbeidsmiljøloven er verken omfattende
nok eller strenge nok.
Det er synd at
Solberg-regjeringa legger så lite krefter inn i kampen mot grov
utnytting av arbeidsfolk. ABE-kutt er viktigere. Resultatet er at
politiet mangler kapasitet, Arbeidstilsynet gjennomfører færre tilsyn.
Arbeiderpartiet vil at grov utbytting og lønnstyveri fra arbeidsfolk
skal inn i straffeloven. Fakta om omfang må på bordet, og informasjonsflyten
mellom etatene må bedres. Alle partiene må tenke på hvor sjokkerte
de var over fjorårets avsløringer og støtte de tre forslagene Arbeiderpartiet
fremmer i saken.
Jan Bøhler (Sp) [10:27:54 ] : Jeg er saksordfører for Dokument 8:115 S,
om ungdoms- og gjengkriminalitet, som er fremmet av representantene
Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos.
Jeg vil bare si
som saksordfører at jeg tror det er viktig å legge vekt på i presentasjonen
av dette, etter det som har vært i media til nå, og det som er sagt
i salen, at det er ni forslag som det enten er en enstemmig komité for
eller et veldig bredt flertall for, og at de aller fleste av dem
er et resultat av et samarbeid mellom alle partiene i komiteen.
Syv av de ni forslagene som går igjennom i dag, er fremmet i Stortinget
tidligere, fra 2016–2017 og gjennom en fire års tid. De er stemt
ned til nå, men får i dag flertall. Vi ville være tjent med at vi
alle viser at dette er resultatet av et bredt samarbeid mellom mange
partier – partier som har jobbet med dette gjennom flere år, og
partier som nå har tilsluttet seg det gjennom denne prosessen i
komiteen.
For å nevne noe
av det som det er veldig gledelig at det er en komitéinnstilling
bak nå, er tiltakene for økt inndragning av kriminelle penger. Den
kriminelle økonomien i Norge anslås å ligge på 145 mrd. kr, mens
det som per år inndras av politiet av kriminelle penger, har ligget
på mellom 100 mill. kr og 300 mill. kr de siste 20 årene, hvis man
ser på statistikken. Vi er altså ikke i nærheten av å ta tak i den
kriminelle økonomien. Derfor er forslagene om inndragning som nå
fremmes og blir vedtatt i dag, veldig viktige.
Et forslag som
det også er en komitéinnstilling bak, er om sivilrettslig inndragning,
som vil være et svært viktig redskap. Det har vært på høring, og
regjeringen fikk utredningen om det i februar 2017, men har foreløpig ikke
tatt tak i det.
I tillegg stiller
flertallet seg egentlig bak forslaget om aktsomhetsplikt. Høyre
sier at de vurderer det, mens de andre partiene vil at regjeringen
skal innføre en aktsomhetsplikt for dem som oppbevarer kriminelle
midler.
Jeg vil også nevne
komitéinnstillingen om et nasjonalt exit-program og om at statistikk
for legemsbeskadigelse med kniv må innføres igjen, og jeg vil nevne
at det er et bredt flertall for å innføre et besøks- og oppholdsforbud
som ikke bare er rettet mot enkeltpersoner, men også mot dem som
bedriver kriminalitet i bestemte områder.
Det er en rekke
andre forslag som det er gledelig enighet om, men som jeg ikke rekker
å komme inn på.
Jeg vil bare si
til slutt, som en stemmeforklaring fra Senterpartiet, at når det
gjelder Arbeiderpartiet og SVs forslag om forbud mot machete, vil
Senterpartiet stemme for det i dag.
Kjell-Børge Freiberg (FrP) [10:31:09 ] : For folk flest er
trygghet for liv og helse det som settes aller høyest. Derfor er
budsjettet som skal vedtas i dag, viktig for folk flest.
Norge er i hovedsak
et godt og trygt land å bo i, men på noen områder har vi utfordringer
som rett og slett ikke er akseptable. Som flere representanter har
vært inne på, og representanten Amundsen viste til, har vi bl.a.
et stort problem når det gjelder gjengkriminalitet, der vi også
i dag behandler et eget representantforslag som går på dette.
Det gjør inntrykk
når man treffer mennesker som har blitt utsatt for gjengkriminalitet
– helt umotivert, helt uten grunn, på en helt vanlig dag, der man
valgte å gå tur i sitt nærområde. Opplevelsen denne personen hadde,
står i grell kontrast til det å skulle bo i et trygt og godt land.
Når vedkommende også forteller at man vegrer seg for å anmelde hendelsen
i frykt for represalier, da er det rett og slett totalt uakseptabelt.
Det er ikke bare
her i Oslo dette er et problem. Gjengkriminalitet er et problem
som forgreiner seg ut over Oslo. Derfor er jeg glad for at vi gjennom
budsjettavtalen øker bevilgningene med 60 mill. kr til bekjempelse
av gjengkriminalitet, og at vi samtidig styrker alle politidistriktene
med 100 mill. kr utover det som var regjeringens forslag. Dette
må bekjempes.
Jeg kommer fra
Vesterålen og bor på en plass som heter Hennes i Hadsel kommune.
Det er en vakker liten bygd. I størrelse er det sånn at det ikke
er mulig med gjengdannelser, men politiets tilgjengelighet er også viktig
på sånne plasser. Ser vi oss rundt om i landet, er det faktisk mange
sånne plasser. Derfor er styrking av politiet generelt viktig. Vi
hadde i vårt alternative statsbudsjett en stor styrking, på 500 mill. kr,
rett og slett fordi det handler om trygghet og sikkerhet for folk,
uavhengig av hvor man bor hen i dette landet.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Petter Eide (SV) [10:34:22 ] : Det er riktig som foregående
taler sa: Vi behandler ikke bare budsjettet i dag, vi behandler
også representantforslaget fra Fremskrittspartiet, som handler om
tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Her er det lagt fram veldig
mange forslag. SV avviser de aller fleste, og det skyldes tre forhold.
For det første
mener vi at premisset er feil. Det er ikke riktig at dette er et
stort problem i Norge. Jeg forstår ikke hvor Fremskrittspartiet
henter de tallene fra. Det andre premisset er også feil – det at
det å øke straffene for denne gruppen skulle ha en avskrekkende
effekt. Hvor de har dette fra, hva slags faglig belegg de har for
en sånn påstand, vet jeg heller ikke. Den tredje grunnen til at
vi avviser dette, er jo at flere av forslagene er en ren provokasjon.
Helt grunnleggende rettsstatsprinsipper utfordres på det groveste
i dette forslaget. Jeg skal komme tilbake til det.
Det grunnleggende
premisset her er at dette er et stort økende problem, og at det
krever inngripende tiltak. Nei, det er ikke riktig. Her i Oslo har
f.eks. ungdomskriminaliteten gått ned fram til 2016. Det har vært
en svak økning i den fram til i år, men den har faktisk gått litt
ned igjen etter at pandemisituasjonen oppsto for snart ett år siden.
Det er ca. 200 unge gjengangere i Oslo. Det tallet har ikke økt
noe særlig hvis man justerer for økningen i folketall og også utvidelsen
av Oslo politidistrikt. Så dette er ikke et stort problem. Politiet
vil avvise at dette er et stort og økende problem, som Fremskrittspartiet
prøver å få det til å høres ut som.
Den viktigste
justisutfordringen i Norge, som jeg har nevnt tidligere i dag, er
faktisk vold i nære relasjoner og voldtekt. Her drukner politiet
i anmeldelser. Det er ikke på dette området.
Det andre premisset
som gjør at vi avviser dette, er at det å straffe hardere er god
medisin. Det forstår jeg rett og slett ikke. Det er ingen av forslagene
fra Fremskrittspartiet her som tar opp de forebyggende aspektene.
Hvis man studerer hvordan rettsstats- og kriminalitetsutvikling
er ellers i verden, er det ingen sammenheng mellom strenge straffer
og lav kriminalitet. I de stater i USA som har dødsstraff, er det
heller ikke færre drap, snarere tvert imot. Det er altså ingen slik
sammenheng, som Fremskrittspartiet prøver å få det til å høres ut
som.
Det kanskje mest
provoserende med forslaget her er at Fremskrittspartiet mener man
skal straffes etter hvor man bor, ikke etter hva man har gjort.
I tillegg skal foreldrene straffes for det barna har gjort. Helt
grunnleggende prinsipper om likhet for loven ønsker altså en tidligere
justisminister å fravike med dette forslaget. Jeg synes det er veldig
alvorlig. Det beste ville vært at justiskomiteens flertall bare
hadde neglisjert hele dette forslaget, for det er basert på så feil
prinsipper og så grunnleggende mangel på respekt for rettsstatsprinsipper.
Jenny Klinge (Sp) [10:37:53 ] : Venstre tek feil når dei skryter
av at det har vorte 2 000 nye operative politifolk. Frå 2014 til
2018 var det 1 091 fleire politifolk i distrikta, men under halvparten
var godkjende for patruljeteneste. Det er viktig å ha med seg.
Fasiten når det
gjeld responstida, er at den var litt dårlegare ved utgangen av
2020 enn resultatet var i 2016. Grunnen til at krava til responstid
ikkje er nådde, er rett og slett at det ikkje har vorte meir politi
ute blant folk som følgje av denne reforma. Politifolk fyller opp
politihus i dei store byane og er ikkje ute i gatene. Det blir også dårlegare
responstid når politifolk blir flytta bort frå lokalsamfunn i hopetal.
Det er banalt enkel logikk.
I Dagsnytt 18
den 29. oktober konfronterte programleiaren Høgre sin justispolitiske
talsperson Peter Frølich med at brannvesenet kjem raskare fram enn
politiet når noko alvorleg har skjedd. Då svarte Frølich: Det er
fordi brannvesenet er desentralisert. Senterpartiet kunne ikkje
sagt det betre sjølv. Ingen av justisministrane frå regjeringa har
klart å dokumentere ein einaste ekstra patrulje som følgje av nærpolitireforma.
Vi har sett alvorlege
konsekvensar av at politi har vorte fjernare, slik at folk har måtta
vente i timevis eller heilt forgjeves på politiet når noko alvorleg
skjer. Lokalsamfunn der lensmannskontoret er lagt ned, har merka store
utgiftsaukar som følgje av at det lokale politiet har forsvunne.
For eksempel i Salangen kommune i Troms har utgiftene til overtid
til det frivillige brannvesenet auka frå omtrent 20 000 kr i 2016,
då dei hadde eit lokalt lensmannskontor, til omtrent 400 000 kr
i 2019, då dei hadde mista lensmannskontoret sitt. Dette kjem ikkje av
at det har vorte fleire brannar, men det kjem av at politiet er
for langt unna når noko alvorleg skjer. Då kan vi spørje oss kva
som skjedde med det robuste politiet som regjeringa ville oppnå.
Så til kriminalomsorga,
som er svært viktig – sjølvsagt for straffa sin del, den vi alle
må ta dersom vi bryt lova og blir dømde for noko, men ikkje minst
for den rehabiliterande og førebyggjande effekten sin del, den delen
av soninga som skal gjere at flest mogleg skal klare seg godt, på
fast grunn, og ikkje hamne på eit glatt skråplan igjen etter soning.
Senterpartiet har lagt inn midlar til betre bemanning i kriminalomsorga.
Vi forstår likevel at det må mykje meir til over fleire år for å
sikre skikkelege soningsvilkår for alle og vilkår som gjer det endå meir
meiningsfylt å jobbe i kriminalomsorga.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:40:36 ] : Noen ord om de ni
forslagene som har kommet inn angående gjengkriminalitet: Det er
viktig å holde fast ved at barne- og ungdomskriminaliteten i Norge
er lav. De aller fleste ungdommer begår ikke lovbrudd. Det er hovedbildet.
Men vi ser at det i enkelte, mindre miljø kan bli gjenger, der det
blir en risiko for dem som er med, og det blir økt kriminalitet,
sterk intern kontroll, tvang, trusler og belønning og negativ sosial
maktbruk. Dette må brytes opp, og da må politiet ha verktøy som
kan gjøre noe med situasjonen.
Det er viktig
å huske at det er mange årsaker til at ungdom begår kriminelle handlinger.
Tiltakene for å forebygge ungdomskriminalitet ligger ikke nødvendigvis
i justissektoren. Jeg vil peke på boligpolitikk. Hvis det er trangboddhet,
er det klart at ungdommen søker ut på gatene. Det er viktig å ta
hensyn til i urbane og tettbygde strøk at ungdommene har en plass
å komme seg ut til og får begynne å fungere i et godt ungdomsmiljø.
Derfor er fritidsaktiviteter veldig viktig. Det er en nøkkel, og
det er et av de beste verktøyene mot utenforskap. Derfor er vi veldig
glade for at fritidskortet kommer. Det må være en bevisst handling
vi gjør, å utvide fritidstilbudene og kulturtilbudene for ungdom.
Det samme gjelder
i skolen og i kulturskolen. Det er der det forebyggende arbeidet
må ligge. Ungdommene må få arenaer der de lærer seg å mestre livet.
Frivillig sektor er her en svært viktig faktor for å bekjempe kriminalitet.
Vi mener at forslaget
om inndragning er bra. Det må vi kunne se på. Vi mener også at vi
må finne tiltak for å knekke den subkulturen som en gjeng kan utgjøre,
med gode tiltak.
Så vil jeg framheve
vedtakspunktet som omhandler etableringen av exit-program, som vil
gi den gjengkriminelle bedre muligheter for permanent å bryte ut
av det kriminelle miljøet.
Det er viktig
at disse tiltakene ligger innenfor rammene av barnevernloven. Det
synes Kristelig Folkeparti er en selvsagt ting.
Jeg vil gjerne
påpeke at som sønn av en politimann følger jeg veldig godt med på
politireformen. Det er veldig interessant, spesielt etter Gjørv-kommisjonen.
Jeg ser den betydelige styrkingen det har vært på bemanning og kompetanse.
Så er det «nær»-begrepet, da, som er vanskelig. Jeg velger å tolke
det slik at nærpolitireformen betyr å komme nærmere kriminaliteten,
og det ser vi nå resultater av.
Tellef Inge Mørland (A) [10:43:49 ] : Vi har vel alle kjent
på følelsen en eller annen gang av ikke å høre til. Det er en krevende
opplevelse. Som medlem av helse- og omsorgskomiteen kjenner jeg
til en slik gruppe. De hører ikke helt til i helsevesenet, men heller
ikke i fengsel, og kommunene sier de ikke klarer å gi et godt nok tilbud
til disse folkene.
I 20 år i en bygd
i Rauma har en hatt en mann som TV 2 omtalte som «nabokrenker» tidligere
i år. Det handler om plaging, krenking, trakassering, ja til og
med folk som blir drapstruet. Et helt lokalmiljø får livskvaliteten
sin ødelagt. Dessverre finnes det altfor mange slike tilfeller.
Terskelen for tvungent psykisk helsevern er høy, fengsel er ingen
varig løsning for disse, og kommunene sliter med å få til en god
oppfølging av personene. Rådmannen i Vennesla slo nylig alarm på
feltet og pekte på at straffeloven feiler fullstendig overfor denne
gruppen. Han uttalte til Fædrelandsvennen:
«Dette er en gruppe som faller mellom
alle stoler, og som er vanskelig å ivareta. Her har både politi,
kommune og sykehus en felles utfordring.»
Disse gjengangerne
vurderes å være for syke for fengsel, men for friske til langvarig
innleggelse i psykisk helsevern. Vedkommende blir ikke bedre, familie
og nærmiljø lever med angst for hva personen kan finne på neste
gang, og vedkommende begår gjentatte ganger kriminalitet, som hærverk,
tyveri og innbrudd. Her har samfunnet sviktet den enkelte, som egentlig
trenger hjelp, men også alle de rundt som må leve med konsekvensene
av vedkommendes handlinger.
Jeg innrømmer
at det er nok ikke noen kvikkfiks her, men regjeringen har heller
ikke gjort jobben på dette feltet. Både justis, kommune og helsevesen
burde hatt en skikkelig styrking i statsbudsjettet for å kunne følge opp
denne gruppen bedre – det får de dessverre ikke. Samarbeidet mellom
sektorene må også styrkes, tror jeg.
Justiskomiteens
leder, Lene Vågslid, har tatt til orde for å utvikle sikkerhetshjem,
der justis, helse og kommune kan møtes på en bedre måte enn en får
til i dag. Det er en idé som det absolutt er verdt å følge opp.
Under denne regjeringen
har man også gjort ting som har gjort denne situasjonen verre. En
har kuttet over 800 døgnplasser i psykiatrien. Det gjør det vanskeligere
for denne gruppen å få hjelp, samtidig som andre som hadde trengt
en plass, blir presset ut av psykisk helsevern. Arbeiderpartiet
og resten av opposisjonen har gjentatte ganger fremmet forslag om
å stoppe denne nedbyggingen av døgnplasser. Fremskrittspartiet og
regjeringen har stemt imot.
Vi kan ikke være
fornøyd med situasjonen på feltet slik den er i dag, men vi må i
alle fall kunne forvente at vi ikke gjør det enda verre for disse
mens vi venter på nye og bedre løsninger. Dette handler om hvordan
vi stiller opp for noen av dem som trenger det aller mest, selv
om de ikke alltid er like lette å hjelpe. Det handler også om å faktisk
levere på tryggheten i hverdagen til folk flest, slik justisministeren
også talte varmt om i sitt innlegg.
Kjersti Toppe (Sp) [10:47:03 ] : I juni 2019 overleverte Sivilombodsmannen
ei særskild melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskeleg
kontakt i norske fengsel. Norske myndigheiter har over fleire år fått
internasjonal kritikk for bruken av isolasjon. Blant anna har FNs
torturkomité uttrykt sterk bekymring for omfanget av langvarig isolasjon,
og at vilkåra for bruk av isolasjon ikkje har vore tilstrekkeleg
klare. Det mest urovekkjande ved Sivilombodsmannens rapport er at den
omfattande bruken ikkje har si årsak i oppførselen til dei innsette,
men økonomiske eller praktiske utfordringar i fengselet. I periodar
har halvparten av all isolasjon i norske fengsel vore forårsaka
av manglande aktivitetstilbod, for låg bemanning eller at avdelingar ikkje
har hatt areal for fellesskap.
Isolasjon kan
gi både fysiske og psykiske helseskadar og er sjølvsagt noko ein
i størst mogleg grad må unngå. Tilstadeverande tilsette er avgjerande
for å skapa tryggleik og redusera behovet for isolasjon. Det kom
òg klart fram i kontroll- og konstitusjonskomiteens høyring i saka,
da ein hadde denne rapporten til behandling. Men kva skjer?
Kriminalomsorga
melder stadig om kutt i bemanning, og at det går mot enda fleire
kutt som følgje av at ABE-reforma er auka frå 0,5 til 0,6 pst. i
budsjettavtalen. I Klassekampen denne veka var overskrifta at billig
snus gir fengselskutt. Resultatet av budsjettavtalen er at fleire tilsette
i norske fengsel må gå, ifølgje tillitsvalde, som meiner at kriminalomsorga
på Sør-Vestlandet er i kneståande. Direktøren for kriminalomsorga
i region Sør-Vest har sendt brev til direktoratet om situasjonen. Det
ligg an til eit kutt på 25 mill. kr for regionen, og det vert nedbemanningar.
Regjeringa har
lova å retta opp i forholda for å unngå isolasjon, og at innsette
får helsehjelp på linje med andre, men eg kan ikkje sjå at dette
vert følgt opp på ein god måte. Helseministeren har gitt helseføretaka
pålegg om å oppretta ein områdefunksjon for psykisk helsevern i
fengsel, men det er eitt problem: Det følgjer ikkje pengar med.
Senterpartiet
har støtta at psykisk helsevern skal vera til stades i norske fengsel,
men det er heilt feil å tru at dette kan realiserast utan at det
er finansiert. Vi har i vårt budsjett 40 mill. kr til å oppretta
områdefunksjon i norske fengsel, saman med ei øyremerkt satsing
på 300 mill. kr til å styrkja psykisk helsevern. Det er store kapasitetsutfordringar
i psykisk helsevern i dag, inkludert sikkerheitspsykiatrien. For
å betra forholda for innsette i norske fengsel må vi òg betra økonomien
og kapasiteten i psykisk helsevern.
Ingunn Foss (H) [10:50:20 ] : Hatkriminalitet er et alvorlig
samfunnsproblem som må bekjempes. Denne regjeringen har gjort mye
på dette feltet, og neste års budsjett styrker dette arbeidet ytterligere.
7 mill. kr skal gå til stillinger i politiet i forbindelse med et
nasjonalt kompetansemiljø, og 3 mill. kr skal gå til forskning.
Hatkriminalitet
er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger
til mennesker med et spesielt livssyn, religion, hudfarge, nasjonal
og etnisk opprinnelse, legning eller funksjonsevne. Problemet er
veldig alvorlig både for dem som rammes direkte, og fordi det rammer
indirekte ved å skape frykt i befolkningen.
Regjeringen vil
styrke det forebyggende arbeidet ved å opprette et nasjonalt kompetansemiljø
som skal være til støtte for alle politidistriktene. Midlene skal også
gå til forskning for å øke forståelsen rundt hatkriminalitet.
Politiet har allerede
gjort mye viktig arbeid på dette feltet. Samtidig viser anmeldelsesstatistikken
at det til dels er store variasjoner i antall anmeldelser av hatkriminalitet
mellom distriktene. Dette fører til at de får ulik erfaring med
konkrete saker. Det nasjonale kompetansemiljøet vil være et verdifullt
bidrag til å løfte politiets arbeid med forebygging og bekjempelse
av hatkriminalitet ytterligere. Slik blir politiarbeidet mer likt
uansett hvor i landet man bor.
Jeg er veldig
glad for at dette problemet tas på alvor, og at mennesker som utsetter
andre for slike handlinger, kan bli både etterforsket og straffeforfulgt. Jeg
er optimist. Jeg tror at dette kan bekjempes.
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:52:22 ] : Til representanten Amundsen
– jeg vil bare gi en kommentar: Det er lite som viser til at straff
i seg selv virker. Det er selve innholdet i straffen som virker
og er suksesskriteriet. Men det er for så vidt befriende ærlig å
høre Amundsen når han snakker varmt om fengsling av barn, og – som resten
av posisjonen – vil gi støtte til hatbloggen HRS med fellesskapets
penger. Han står nå i hvert fall for det han mener. Amundsen pakker
det ikke inn, og da er det lettere å se skillelinjene mellom høyresiden
og venstresiden. For Høyre mumler når det er snakk om barn i fengsel,
men de står jo for en politikk som nettopp fengsler unger i høysikkerhetsfengsel
for voksne mannfolk. Så mumler de når det blir snakk om støtte til
HRS, men støtten, den gir de. Det hadde vært befriende om Høyre
kunne være like tydelig som Fremskrittspartiet, all den tid politikken
er ganske lik.
Så vil jeg gi
en anbefaling til statsråden og til Høyres representanter: Når dere
er rundt i fengslene, ikke bland yrkesstolthet og høflighet med
at alt går på skinner. Jeg skulle ønske jeg kunne stå her på talerstolen
og si: Ja da, det er optimisme i kriminalomsorgen, folk ringer inn
på kontoret og sier ja, nå er de i gang. Men selv med jula i møte
er det et tungsinn der ute, folk er oppgitt og frustrert, for det
eneste det er snakk om, er at det må kuttes i budsjettene.
Så vet vi at dersom
kriminalomsorgen får noen midler til f.eks. et ressursteam, leverer
de utrolig raskt og utrolig godt. Men legg merke til, når representanten Melvær
sier at det er et «nasjonalt» tiltak – det er ikke det fordi det
er landsdekkende. På Bredtveit er det kvinner fra hele landet, derfor
kan det kalles nasjonalt. Men dette er triksing med ord.
Jeg ba i mitt
første innlegg om at statsråden eller eventuelt noen andre fra Høyre
kunne redegjøre for det som for meg framstår som en mismatch mellom
KDI og departementet i framlegg av tall. Tar KDI feil når de presiserer
kuttene i driftsbudsjettet? Kan noen være så snill å opplyse meg?
Frida Melvær (H) [10:55:04 ] : Samfunnstryggleik og beredskap
er eit av regjeringspartia sine viktigaste satsingsområde, noko
som tydeleg kjem fram i prioriteringane på justisfeltet for 2021.
I Høgre er vi særleg glade for løyvinga på 139,1 mill. kr for å
setje i gang byggjeprosjekt og vidare etablering av den nye fagskulen
for brann- og redningspersonell i Tjeldsund. Den nye fagskulen vil
bety eit viktig løft for kompetansen til brann- og redningsvesenet
og brannberedskapen i heile landet. Med denne satsinga vil skulen
kunne utdanne 160 studentar i året og med det leggje til rette for
at alle kommunar i landet skal kunne ha profesjonelle og fagleg
dyktige brann- og redningsvesen.
Tilskotet til
Redningsselskapet vert auka med 15 mill. kr til drifta av ei ny
redningsskøyte i Vardø. Redningsselskapet er ein viktig del av dei
sivile redningsressursane i Noreg og bidreg til effektiv og trygg
sjøredningsteneste og beredskap langs heile kysten vår. Strekninga
frå Båtsfjord til grensa mot Russland er den lengste strekninga
i Noreg som i dag ikkje har dekning av ei redningsskøyte. Ein stor
del av hendingane som Hovudredningssentralen registrerer langs Finnmarkskysten, finn
ein nettopp i farvatnet utanfor Vardø og aust for Vardø. Ei fast
bemanna redningsskøyte i Vardø vil difor sikre ei sjøredningsteneste
med god lokalkunnskap og raskare responstid og gje auka tryggleik
for fiskarar og kystbefolkninga i området.
16 nye redningshelikopter
av typen AW101 SAR Queen skal erstatte Sea King-helikoptra vi har
i dag. Dei første nye redningshelikoptra vart sette i drift på Sola 1. september
i år, og med det har redningstenesta alt fått eit vesentleg løft.
Etter planen skal alle helikoptra vere i drift i løpet av 2022.
Dei nye redningshelikoptra vil ha langt betre rekkjevidde, større
fart og ha evne til å operere i nærmast alle typar vêrforhold. Dette
gjev innan få år langt raskare og tryggare beredskap over både land
og sjø i heile Noreg.
I Høgre er vi
ikkje minst glade for at Sivilforsvaret i budsjettforhandlingane
med Framstegspartiet har fått tildelt ei ekstra løyving på 25 mill. kr
som skal gå til regional styrking av bemanning og innsatsmateriell
ved dei 20 sivilforsvarsdistrikta våre. Denne løyvinga forsterkar dei
13,3 mill. kr som årleg har gått til utstyrsanskaffingar i Sivilforsvaret.
Sivilforsvaret er ein svært viktig forsterkningsressurs for dei
andre aktørane som har ansvar for å vareta samfunnstryggleiken og
beredskapen i landet vårt.
Åsmund Aukrust (A) [10:58:11 ] : Neste år er det ti år siden
terrorangrepet mot Arbeiderpartiet og Norge som drepte 77 mennesker.
I norsk historie vil det bli stående som den tyngste dagen i moderne
tid, og det vil være et før og etter denne dagen. Jeg må ti år etter
si at jeg er skuffet over hvor Norge har kommet, både i arbeidet
med beredskap og i arbeidet mot høyreekstremisme.
Det fikk vi på
den aller verste måten se da vi så hvor svake vi igjen sto da en
norsk høyreekstremist gikk til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum.
Takket være heltemotet til to bestefedre unngikk vi et massedrap
av muslimer. For det ble den dagen igjen gjort mange alvorlige feil.
For det første: Det var allerede kommet et varsel om terroristen.
Politiet fant ikke veien. Moskeen hadde ikke fått beskjed om at
det var økt terrorfare mot dem. Og kanskje mest alvorlig: Alarmen
gikk ikke hos politiet selv da de fikk beskjed om at en hvit mann
skjøt i en moské med kamera på hjelmen sin. Det ble forsvart med
at politiet hadde for liten erfaring og ikke visste hva de skulle
gjøre.
For meg sier det
noe om at vi ikke har hatt nok oppmerksomhet om dette, rundt farene
med rasisme og hat. Jeg skulle gjerne likt å vite hva de åtte justisministrene Erna
Solberg har utnevnt, har gjort på dette feltet. Jeg vet ikke hva
slags spørsmål og krav de har stilt til politiet, men det vi vet,
er hvordan noen av disse justisministrene har bidratt til å fyre
opp kommentarfeltene. Vi kjenner historien om hva som førte til
Sylvi Listhaugs avgang. Det som det har blitt for lite fortalt om,
er at PST etter hennes konspirasjonsteori meldte om at antall hatmeldinger
ble tredoblet – på grunn av aktiviteten til justisministeren. Jeg
skulle likt å vite hva dagens justisminister tenker om å ha sittet
i regjering med henne i fem–seks år.
La meg avslutte
med en liten, men symboltung post på justisministerens budsjett,
for også i år, uten Fremskrittspartiet, gir regjeringen nesten 2 mill. kr
til Human Rights Service. Ikke bare er det sløsing med skattebetalernes
penger, det er også en farlig post fordi dette er en rasistisk blogg
som oppfordrer til sjikanering av norske muslimer. Justisministeren
skriver i budsjettet at tilskuddet skal medvirke til å gi bedre
kunnskap om integrering og innvandring i befolkningen, inkludert
kunnskap om muligheter og utfordringer. Jeg mener justisministeren,
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti må komme opp på denne talerstolen
og si hva slags kunnskap om integrering og innvandring det er Human
Rights Service bidrar til som er positivt for samfunnet. De kan ikke
bare dekke seg bak de lovprisninger de fikk fra Per-Willy Amundsen,
for det er deres regjering som foreslår å bruke 2 mill. kr på dette.
Fra Arbeiderpartiets
side er vi klare: Blir det ny regjering og ny justisminister, vil
det være det første hun fjerner, den første dagen på jobben.
Kjell-Børge Freiberg (FrP) [11:01:21 ] : Året som vi snart
er i ferd med å legge bak oss, har gitt oss en kraftig påminnelse
om viktigheten av å bygge en helhetlig beredskap. Når store og små
kriser inntreffer, er det mange etater og funksjoner som skal fungere,
og de skal også samhandle.
Det vi har erfart,
er viktigheten av Sivilforsvarets rolle. Sivilforsvaret er delt
opp i 20 distrikter og består av 8 000 tjenestepliktige personer,
og Sivilforsvarets oppgave er å stille med ekstra mannskap og utstyr
når nød- og beredskapsetatene trenger støtte.
Det er viktig
at vi anerkjenner den viktige rollen Sivilforsvaret utgjør når ulykker
og katastrofer inntreffer. For å ivareta denne rollen må det være
både personell og utstyr tilgjengelig. Det vi vet om dagens sivilforsvar,
er at det er behov for utstyr og personell. Derfor har vi i vårt alternative
statsbudsjett foreslått en styrking på til sammen 150 mill. kr,
hvorav 100 mill. kr foreslås brukt til nyanskaffelser, økt utdanning
og tjenestepliktige folk.
Når ulykken eller
katastrofen inntreffer, er det definitivt ikke den rette tiden for
å starte utdanning av personell, ei heller for å starte prosesser
for nyanskaffelser. Derfor prioriterer vi Sivilforsvaret, rett og
slett fordi det handler om folks trygghet for liv og helse. Regjeringen har
dessverre ikke det samme ambisjonsnivået som oss, men jeg er i alle
fall glad for at vi fikk styrket budsjettet til Sivilforsvaret med
25 mill. kr utover det som ligger i regjeringens forslag.
Beredskap handler
om mange ting. I Tjeldsund ligger Norges brannskole, og de som har
vært i Tjeldsund, vil være enig med meg i at her kan vi virkelig
snakke om en nasjonal skole som ligger ute i distriktet. Det jeg
er veldig tilfreds med, er satsingen som gjøres her. Det er foreslått
å bruke 139,1 mill. kr på å sette spaden i jorda for å bygge ny
skole og ny infrastruktur. Det betyr at de første studentene faktisk
kan ta plass på den nye toårige fagskolen i 2023. Dette er godt
beredskapsarbeid, som Fremskrittspartiet har arbeidet for, og som
vi har vært opptatt av. Derfor er det også en bra dag for beredskapen og
for tryggheten for folk flest.
«Jeg er en optimist
(…) jeg vet det går bra til sist». Det mener jeg brannskolen er
et godt bevis på. Og «oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» den dagen
skolen åpner.
Tellef Inge Mørland (A) [11:04:35 ] : Det er snart jul, og
da er det på tide med en julehilsen hjem. Og klarer man én julehilsen,
klarer man kanskje to. Det er i hvert fall mitt mål med dette innlegget.
Begge sakene ble
startet av den rød-grønne regjeringen og for så vidt godt fulgt
opp av dagens regjering. Men på hoppspråket ville man sagt: Nedslaget
står ikke helt i stil.
Kristelig Folkepartis
Toskedal skrøt av de nye redningshelikoptrene. Og la meg være tydelig:
Det er veldig mye å skryte av de nye redningshelikoptrene for. Samtidig
er det sånn at filmen «Tatt av vinden» endelig har fått sin oppfølger:
Tatt av rotorvinden. Man var klar over at de nye redningshelikoptrene
hadde noen utfordringer med at de hadde mye kraftigere rotorvind,
som kunne blåse både syklister og barnevogner over ende og dermed
også skape problemer ved landing. Derfor vedtok Stortinget i 2011
å kjøpe inn nye redningshelikoptre og samtidig si at landingsmulighetene
ved sykehus som da brukte dagens redningshelikopter, skulle tilpasses.
Så har dessverre ikke skjedd. Det samme gjelder på Agder. Justisministeren
sa tidligere i høst at når det gjaldt Arendal, skulle de kunne lande
på Gullknapp eller Kjevik. Da jeg utfordret helseministeren i et
skriftlig spørsmål, sa han at for Helse Sør-Øst skulle redningshelikoptrene stort
sett fly forbi hele Agder og kun lande på Ullevål eller Rikshospitalet.
Det er noe helt annet enn det man tidligere har vedtatt i Stortinget,
og det man tidligere har gitt inntrykk av.
Det er samtidig
også veldig spesielt at man i forslaget fra regjeringen til statsbudsjett
har kommentert at redningshelikoptrene kommer til å løse en del
av de tidsmessige utfordringene vi har på akuttoppdrag innenfor
helsesektoren. Det henger ikke sammen, og her bør justisministeren
ta seg en prat med helseministeren og sørge for at det blir ordentlige
landingsmuligheter ved de sykehusene vi har.
Den andre lokale
saken er en sak som ble startet av daværende justisminister Grete
Faremo, og som handler om nye fengsler på Agder. Disse planene la
først regjeringspartiene i en skuff. Heldigvis husket de hvilken skuff
de hadde lagt dem i, og vi har i dag flotte nye fengsler på Agder,
både i Mandal, på Evje og i Froland. Men det som ikke henger sammen
her, er at regjeringen samtidig har lagt ned de åpne soningsplassene
i regionen. Både Hovet i Arendal, som fungerte godt, og Kleivgrend i
Fyresdal er lagt ned. Så samtidig som man har hatt en massiv satsing
på nye og moderne lukkede fengsler, har man fjernet de åpne fengselsplassene
i Agder. Det henger ikke sammen hvis vi samtidig ønsker at folk
skal lykkes med rehabiliteringen, for dette handler om hvem justisministeren
og alle andre skal få tilbake igjen som gode naboer en dag. Da må
det være sånn at hvis man kommer fra lukket soning, er det også
mulighet for å gå via åpne soningsplasser, slik at man har de beste
forutsetningene for å komme tilbake til samfunnet på en god måte.
Der har dessverre regjeringen ikke levert i Agder. De har levert
på de nye fengslene, men de har glemt at vi også trenger soningsplasser
som er åpne, for veien tilbake til samfunnet.
Peter Frølich (H) [11:07:42 ] : Representanten Klinge siterte
meg fra Dagsnytt 18 og sa at jeg hadde sagt at brannvesenet i Norge
mange steder var en desentralisert vakttjeneste. Det er jo helt
riktig, men et vesentlig poeng er også å påpeke at det bygger på
deltid, at det er deltidsbasert og frivillig også mange steder.
Med mindre Senterpartiet mener at frivillighet og deltidsbasert tjeneste
er relevant for politiet også, blir dette en meningsløs sammenligning.
Det har i det
hele tatt vært veldig interessant å følge Senterpartiets parademarsj
med valgløfter på justisfeltet. Jeg synes alle svarene stort sett
har en variant av nær nordmenn i hele Norge, der nordmenn bor osv.,
men det er stort sett fullstendig uten substans. De som følger justispolitikken
tett, merker at det er noe som skurrer alvorlig.
Mange spør seg
kanskje: Senterpartiet, «vad döljer du för mig?» Det alternative
budsjettet deres f.eks. bygger på at man skal melde seg ut av EØS
og slutte å betale kontingent til EØS fra to uker fram i tid. Fra
1. januar skulle det altså være slutt på store innbetalinger til
EØS. Traktatstridig – det ville kastet Norge ut i en finanskrise. Vi
ville mest sannsynlig bli møtt med sanksjoner. Allerede der er hele
det alternative statsbudsjettet til Senterpartiet og deres valgløfter
fullstendig avkledd. Det er totalt urealistisk.
Når ble denne
måten å kommunisere politikk på normalisert i Norge – uten kritisk
å ettergå det i den offentlige debatten, fra medier osv.? Det er
på tide med et oppgjør med denne formen for løfter til velgerne.
Det som ligger skjult der, er mest sannsynligvis gigantiske løftebrudd,
som velgerne kommer til å oppdage på et eller annet tidspunkt. Det
er en spiral mot bunnen, hvor hele troverdigheten til norsk politikk
trekkes med i dragsuget.
La oss se på noen
av prioriteringene som Senterpartiet har gjort i sitt alternative
budsjett: De kutter 500 mill. kr i byråkrati. La oss se litt på
disse postene. Det er kutt i DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap, midt i en pandemi. Det er store kutt i IKT-sikkerhet,
det er et angrep på Domstoladministrasjonen, hvor digitalisering
av lyd og bilde blir skadelidende – alt dette er prosjekter som
flertallet i denne salen har gått inn for. Og for å si det sånn:
Konsulenter og eksterne konsulenter er fy–fy. Eksterne konsulenter
som jobber med utstyr til politiet, politihelikoptre, nytt beredskapssenter,
digitalisering av justissektoren, for å nevne noe, kuttes helt ut.
De eneste eksterne konsulentene som er akseptert i Senterpartiet,
er vel de som skal hyres inn for å gjennomføre en straffeevaluering
av Domstoladministrasjonen på Senterpartiets egen bestilling.
Martin Henriksen (A) [11:10:39 ] : Å sikre liv og helse er
statens viktigste oppgave. Vi er sannsynligvis mer beredt på nasjonalt
nivå til å møte kriser som terror enn vi var for ti år siden, men
vi har fremdeles svakheter i beredskapen som burde bli bedre adressert.
For det første:
Den lokale beredskapen er ikke høyt nok prioritert. Ressursene til
beredskap i kommunene stemmer ikke overens med forpliktelsene som
ligger på kommunene.
For det andre:
Dårlig evne til å samhandle var en sentral del av 22. juli-kommisjonens
kritikk, og de samvirkeproblemene er enda ikke løst.
For det tredje
skaper mål- og resultatstyringen nye utfordringer for beredskapen.
Helheten i beredskapen blir undergravd av mange detaljerte mål som
ofte ikke lar seg prioritere.
Det er også mer
spesifikke mangler, områder Arbeiderpartiet vil styrke i dette budsjettet:
Det er nå skisesong
og skiføre. Frivillige organisasjoner sørger for at vi kan gå trygt
i marka og på fjellet. Arbeiderpartiet vil sikre kostnadsfri tilgang
til nødnett for den frivillige redningstjenesten – en betydelig
kostnad for dem i dag.
De mange frivillige
gir trygghet for folk både til fjells og til havs. Arbeiderpartiet
foreslår 350 mill. kr til å fjerne moms på frivillighet, for å gi
dem enda bedre vilkår.
Arbeiderpartiet
vil bruke 30 mill. kr til å styrke DSB for å støtte kommuner i utarbeidelse
av ROS-analyser og beredskapsplaner og øke øvelser lokalt.
Nye redningshelikoptre
er et løft for beredskapen, men vi visste allerede i 2011 at det
måtte utbedringer til for at de skulle kunne lande der Sea King
gjør i dag. Her ligger regjeringa etter skjema, og Arbeiderpartiet
ønsker en plan i dette budsjettet for hvordan man skal få på plass
de utbedringene som trengs, raskt.
Det trengs også
større innsats på forskning på beredskap og samfunnssikkerhet, på
å utdanne kryptologer og kandidater innenfor IKT-sikkerhet og på
ledelsesutdanning i brann- og redningstjenesten. Beredskap handler
ikke bare om kroner og øre, men i dette budsjettet burde regjeringa
tatt grep for å bøte på noen av manglene.
Så til slutt:
Representanten Per-Willy Amundsen sa i sitt første innlegg i dag
at Human Rights Service er den eneste motkraften som finnes. Da
er spørsmålet: Til hva? De nesten 2 mill. kr som går til Human Rights
Service på statsbudsjettet i dag, er gitt med begrunnelsen at det skal
gi bedre kunnskap om innvandring og integrering i befolkningen –
bedre kunnskap. Da har jeg et enkelt spørsmål til Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti: Mener Kristelig Folkeparti, Venstre og
Høyre at Human Rights Service gjør det? Hvis de sier nei på det
spørsmålet, er det oppsiktsvekkende, men det som er enda mer oppsiktsvekkende,
er hvis regjeringspartiene svarer ja på det spørsmålet. Alle har
sett den mistenkeliggjøringen, sjikaneringen og polariseringen som
denne hatbloggen utfører, i dag betalt av staten.
Presidenten: Representanten
Ingunn Foss har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ingunn Foss (H) [11:13:54 ] : Det er ganske spesielt å høre
på representanten fra Arbeiderpartiet, som sier at vi ikke har gjort
noe på beredskap, når alle punktene i Gjørv-kommisjonen er fulgt
opp. Og det er ganske spesielt å høre på representanten Jenny Klinge,
som snakker om de små lensmannskontorene, for de må jo nødvendigvis
bli små – ja, bitte små og veldig få – når en ser på den summen
Senterpartiet har avsatt til dette på neste års budsjett. 30 mill. kr
er det vel.
Det er ikke lensmannskontorene
som gir oss tryggheten. Små lensmannskontor på alle nes kan ikke
håndtere den kriminaliteten vi ser i dag. Representanten snakker
om å være nær. Hvor er det viktig å være nær? Jo, der kriminaliteten
skjer. I dag skjer den i stor grad på nett. Jeg vil påstå at politiet
er nærmere enn noen gang for dem som virkelig trenger det. Det er
liten grunn til å være optimist med tanke på Senterpartiets politikk, dessverre.
Karin Andersen (SV) [11:15:02 ] : Det er en del folkeaksjoner
i Norge, men det er én vi virkelig mangler, og det er folkeaksjonen
for bedre rettssikkerhet og bedre fri rettshjelpsordning. For i
Norge er det et stort rettstap for mennesker med lav inntekt, som
har behov for den samme rettssikkerheten som alle vi andre har.
Det har kommet
en NOU 2020:5, som tar for seg rettshjelpsordningen. Der står det:
«En rettsstat kan ikke være utilgjengelig
for utsatte grupper, for da er det ingen rettsstat.»
Det er et ganske
sterkt og alvorlig utsagn. Jeg opplever at verken Stortinget eller
regjeringen har tatt dette på stort nok alvor på ganske mange år.
Jeg savner kanskje spesielt Høyre, for Høyre og SV har vært veldig
enige om disse prinsippene om at rettsstaten skal gjelde alle. Vi
er nok litt uenige når det gjelder fordelingspolitikk, men jeg har
oppfattet at Høyre tross alt mener at det ikke skal være sosiale
skiller i om man får rett når man har rett, og at man skal ha like
stor tilgang til rettsapparatet om man er fattig eller rik. Men
slik er det ikke, og det vet alle som sitter her.
Nå er det nesten
ingen som tjener så lite at de kommer inn under inntektskravet,
bortsett fra studenter og noen sosialhjelpsmottakere. Ja, til og
med om man er ung ufør, tjener man altså for mye i dag. Jeg kjenner
en del unge uføre, og de har virkelig ikke råd til å leie inn en advokat
for å få hjelp i sine rettstvister. Så her er det virkelig behov
for å få hevet satsene vesentlig.
Dekningsgraden
i denne ordningen er altså halvert siden 2003. Den er halvert og
ikke styrket. Vi skal liksom bli et mer og mer moderne samfunn,
og alle snakker om at forskjellene skal ned. På dette området øker
forskjellene enormt, selvfølgelig også i takt med at de økonomiske
forskjellene blir større.
Her er det behov
for både å styrke og å utvide ordningen – ikke minst for noen av
dem som flere andre har vært oppe og snakket om, og som jeg skulle
ønske jeg hadde hatt tid igjen til å snakke om, nemlig mange av
de voldsutsatte og de kvinnene som dessverre blir drept av en gjerningsmann
som er godt kjent på forhånd, og der varsellampene har blinket lenge.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:18:31 ] : I debatten om tingrettene
våre sa jeg at kartet må stemme overens med terrenget, og at vi
hadde et godt eksempel på politistasjonen på Magnormoen, på den
norsk-svenske grensen, som er et positivt eksempel på at politikken noen
ganger stemmer sånn at det blir samsvar mellom kart og terreng.
Den politistasjonen Stortinget vil vedta 10 mill. kr til gjennom
dette statsbudsjettet, er Arbeiderpartiet veldig positive til. Vi
har løftet den fram i en interpellasjon her i høst nettopp for å
få fortgang i arbeidet med å realisere politistasjonen på Magnormoen.
Det er noen viktige
årsaker til at vi mener dette er klok politikk for landet, for både
trygghet og økonomi. For det første vet vi at grensekriminaliteten
er et minst like stort problem når en f.eks. kommer inn til Oslo.
Det å forebygge tidlig på grensen frigjør også ressurser for politiet
lenger inn i landet. På Magnormoen er det stor trafikk helt fra
Karlstad og over til Oslo, og tilsvarende vei motsatt, som drar
med seg problemer for politiet på både norsk og svensk side.
Derfor har også
Arbeiderpartiet inne 10 mill. kr i vårt alternativ, for vi mener
denne satsingen er helt riktig, og vi er veldig glad for at den
nå kommer på plass. Da forventer vi også at justisministeren nå
setter fullt trykk på å realisere den politistasjonen, for den svenske
regjeringen, og deres minister med tilsvarende ansvar, er klar til
å komme i gang med bygging.
Avslutningsvis
vil jeg si at denne typen politikk med å investere klokt ett sted
for å hente gevinster og innsparinger andre steder er noe vi ser
for lite av i norsk politikk i praksis. Hvis vi skal dra en parallell,
er det åpenbart at alle de personene som nå står utenfor arbeidslivet, med
enkelhet både ville kunne fått et bedre liv og bidratt til landet
vårt hvis de kom i arbeid. Så den unnlatelsen taper vi stort på
økonomisk sett.
Denne saken er
derfor et glimrende eksempel på at det går an å tenke klokt og se
ting i sammenheng, og det vil vi ønske langt mer av hvis vi får
et nytt stortingsflertall etter neste valg.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:21:21 ] : Det er sjelden man får
en sånn oppvisning i total kunnskapsløshet som det vi har bivånet
i denne sal i dag, særlig fra representanten Aukrust og representanten
Henriksen, som kaller Human Rights Service, HRS, for en rasistisk hatblogg.
Det er svært spesielt. Det viser at dette er representanter som
åpenbart ikke kjenner historien i norsk integreringspolitikk, som
ikke engang vet at de i høst har vært med på å vedta konkrete forslag
– selv Arbeiderpartiet – som kom fra HRS. Hadde det ikke vært for
HRS, hadde dette storting gjort en stor tabbe tidligere i høst ved
ikke å kriminalisere foreldre som ikke hindrer tvangsekteskap og
kjønnslemlestelse.
For det er det
som er sannheten. HRS har vært en premissleverandør i hele den politiske
debatten gjennom 20 år. De har lagt frem dokumentasjon, forslag
som dette storting har tatt stilling til, og som er blitt gjennomført
– mye av det. HRS har gått foran. Men det viser altså de autoritære
trekkene til Arbeiderpartiet og for så vidt også SV, selvfølgelig,
og Senterpartiet, når man skal fjerne 1,8 mill. kr, småpenger, og
det er en stor debatt rundt det, som er den eneste motkraften mot
nærmere 40 mill. kr som brukes på såkalte innvandrerorganisasjoner
som ikke er noe annet enn venstreorientert politisk aktivisme med
statsfinansiering. Det viser virkelig intoleransen.
Det er kanskje
sånn at «intet er nytt under solen», men dersom man skal forstå
norsk integreringspolitikk – og jeg har jobbet litt med det – klarer
man ikke å forstå den uten at man forstår Human Rights Service.
Det er mange saker som har dukket opp gjennom HRS. Da den såkalte
Oslo-pressen etter hvert forsto problematikken rundt gjengkriminalitet,
var det absolutt gjennom det som Arbeiderpartiet omtaler som en
rasistisk hatblogg, at denne informasjonen tilfløt offentligheten
først, noe som gjorde at Oslo-media etter hvert begynte å ta tak
i det.
Men det er klart:
For dem som har lyst til å beskrive en historie som er totalt feil,
som ønsker å underslå de islamistiske farlige kreftene som finnes
i det norske samfunnet, ved kun ensidig å konsentrere seg om terror
på høyresiden, er det greit å stilne de kreftene som løfter frem
viktige saker som ikke passer Arbeiderpartiet.
La meg til slutt
takke Venstre og Kristelig Folkeparti for at de i dag sørger for
at HRS får 1,8 mill. kr i statsstøtte for 2021.
Presidenten: Representanten
Jenny Klinge har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Jenny Klinge (Sp) [11:24:47 ] : Representanten Frølich tala
om handlekrafta til regjeringa og skrytte veldig av ho, men handlekraft
er bra berre viss ein faktisk gjer noko bra. Viss sentralisering
i raskt tempo fører til sterk auke i konsulentbruk og byråkrati,
er det ikkje bra med handlekraft. Av justissektorens budsjett for
2019 vart ifølge statsrekneskapen nær 6,3 mrd. kr brukt til kjøp av
konsulenttenester og andre framande tenester, og 6,3 mrd. kr er
jo nesten 1,3 mrd. kr meir enn heile budsjettet for kriminalomsorga.
Når det gjeld
å opprette lensmannskontor, vart det nemnt her at vi har lagt inn
for lite pengar til det, men vi har jo lagt inn 30 mill. kr til
husleige, til både kontor og politipostar. Bemanning ligg i andre
postar, og det er fullt mogleg å flytte folk, det har jo regjeringa
god erfaring med, så dei 60 lensmannskontora som vart lagde ned
i Vest politidistrikt, Trøndelag, Innlandet, Troms og Finnmark,
kosta til samanlikning 10 mill. kr i husleige i 2016, før dei vart
lagde ned. Så vi har god dekning for forslaga våre, og eg skulle
ønskje at dei hadde fått fleirtal.
Presidenten: Representanten
Frida Melvær har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Frida Melvær (H) [11:26:01 ] : Arbeidarpartiet gjentek stadig
i debatt at regjeringa har kutta og bygt ned kriminalomsorga. 1,3 mrd. kr
meir til drift og 2,8 mrd. kr meir til nødvendige investeringar
i kriminalomsorga kan umogleg kallast kutt. ABE-reforma i kriminalomsorga
har frigjort 176 mill. kr på statsbudsjettet som m.a. har vorte
omdisponert til særleg etterspurde tiltak i den same etaten.
Eg meiner vi som
folkevalde har ei plikt til å bruke fellesskapet sine midlar mest
mogleg treffsikkert og effektivt – aldri i livet om eg lèt meg imponere
over overbodskarusellen til opposisjonen. Beredskapen i landet og
straffesakskjeda har fått eit historisk og nødvendig løft med vår
regjering. Vi har styrt alle ledd både med kompetanse, med moderne
utstyr og med menneskelege ressursar. Vi er ikkje i mål, og det
er ikkje sikkert vi kjem der heller, samfunnet endrar seg raskare
enn før, nye truslar og utfordringar vil stadig dukke opp. Men vi er
betre rusta til å møte desse utfordringane enn før.
Lene Vågslid (A) [11:27:16 ] : Det svingar av denne debatten.
Eg synest representanten Melvær i staden for å halde nesten det
same innlegget ein gong til, burde svare på spørsmålet frå Maria
Aasen-Svensrud, for spørsmålet er jo: Stemmer det som KDI seier,
at ein har kutta over 200 mill. kr til drift i kriminalomsorga?
Det gjer jo det, men det hadde vore fint å få ein refleksjon frå
regjeringspartia knytt til den store forskjellen det er på den forteljinga
som blir levert her, og den forteljinga me får frå fagdirektoratet.
Det er mange ting
i éin debatt her i dag – det trur eg forresten er ein feil – så
det blir litt lita tid til å snakke om representantforslaget om
ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet, men der er jo Arbeidarpartiet
veldig glad for at mange av dei forslaga me har kjempa for i fleire
år, bl.a. med Jan Bøhler i spissen, no får fleirtal. Som Jan Bøhler
er inne på, er det fleire parti som no stiller seg bak det, både
Jans gamle parti, Jans nye parti og fleire andre parti i justiskomiteen.
Det er kjempepositivt.
Når det gjeld
exit-programma, vil eg berre understreke at det er viktig å ha exit-program
også som del av ettervernet for å hindre at dei som er ferdige med
soning, dreg rett ut i bilen til Egon Olsen som står på utsida.
Det er viktig for Arbeidarpartiet, og me lyfter det òg i budsjettet.
Eit påtalelyft
er nødvendig både for å få bukt med organisert kriminalitet og for
å få bukt med det SV og Petter Eide så godt sa i innlegget sitt
når det gjeld vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep. Det
er ikkje berre eit samfunnsproblem, det er noko av den grovaste
kriminaliteten me har i Noreg, og der ville òg eit påtalelyft, slik
Arbeidarpartiet innstendig ber om, bidrege sterkt.
Det blir sagt
frå representanten Foss at Arbeidarpartiet meiner at ingen ting
er gjort på beredskapsområdet. Då må ein høyre ufatteleg dårleg
etter. Eg er jo til og med blitt sitert av landets statsminister
rundt omkring i landets aviser fordi eg her ein gong meinte at mykje
er bra innanfor den nasjonale beredskapen. Men for oss som har lese
Gjørv-kommisjonens rapport, står det krystallklart: Kva er det som
utgjer den viktigaste beredskapsressursen i Noreg? Det er det lokale
politiet. Og der har denne regjeringa mykje å svare for, for den
reforma me var einige om i 2015, er ikkje den reforma som blir gjennomført
no. Ein viser til Politiets Fellesforbund, at dei ikkje ynskjer
seg tilbake til før reforma. Det gjer ikkje me heller, men me ynskjer
at reforma skal gjennomførast i tråd med vedtak fatta i dette hus,
i Stortinget. Ein treng ikkje ha vore veldig mange plassar for å
ha oppdaga at me har eit svekt nærpoliti, ikkje eit styrkt nærpoliti.
Eg vil òg vise
til innlegget til Lise Christoffersen og berre framheve kor viktig
kampen mot lønstjuveri er – å få dette inn i straffelova. Eg hadde
håpa på breiare støtte for det. Arbeidarpartiet ynskjer eit meir
rettferdig Noreg, me ynskjer ein meir stabil justispolitikk og tryggleik og
rettferd. Det håpar eg me kan få hausten 2021.
Statsråd Monica Mæland [11:30:33 ] : Representanten Aasen-Svensrud
ba om hjelp til å lese budsjettet. Det kan jeg jo skjønne når man
baserer seg på Klassekampens framstilling. Jeg skal forsøke å hjelpe,
uten at jeg er helt sikker på om jeg greier det.
I store tall –
jeg svarer for vår satsing siden 2013 – er kriminalomsorgen styrket
med 1,3 mrd. kr. Det er eksklusiv bygg og rehabilitering, det går
som kjent på Statsbyggs budsjett. Det er flere ansatte, det er færre
innsatte. Kriminalomsorgen, som alle andre deler av offentlig sektor,
er underlagt en ABE-reform. Det betyr at man for neste år får beholde
99,4 pst. av budsjettet sitt. I tillegg får man full lønns- og priskompensasjon,
pluss at man får satsinger både på innhold og på bygg. I tillegg
adresseres det satsing både på isolasjon og på kvinner, fordi vi tar
på alvor den situasjonen som er der.
Det er også sånn
at KDI jobber med en ny budsjettmodell. Det handler ikke om budsjettkutt,
det handler om en likere fordeling, der noen fengsler skal få veldig mye
per innsatt, og noen får mye mindre per innsatt. Det jobber de med.
Men det er altså overhodet ikke en konsekvens av budsjettkutt. Kriminalomsorgen
er styrket i alle år i denne perioden. Da kan man altså ikke få pluss
til å bli minus. Det er i det hele tatt slik at alle deler av justis-
og beredskapsfeltet er kraftig styrket. Det er viktig, og det er
nødvendig.
Jeg har lyst til
å si noe om beredskap. Alle ønsker å bruke mer penger på beredskap,
unntatt Senterpartiet, som ønsker å kutte i DSB midt i en pandemi.
Det er et stort ansvar. Det er en etat som har stått på døgnet rundt fra
12. mars, og som fortjener stor takk heller enn kutt. 18 mill. kr
er mye å skulle kutte i en slik situasjon. Vi har altså fått større
budsjetter. Vi har flere folk, vi har mer trening, vi har nyere
utstyr, vi har bedre organisering, vi har et nytt beredskapssenter,
vi har lagt til grunn trening for alt innsatspersonell i hele landet
neste år, nye helikoptre og altså nasjonale beredskapsressurser,
som har fått en kraftig økning. Det har vært helt nødvendig. Det handler
om sikkerheten til innbyggerne i hele landet. Dette er noe av det
aller viktigste vi satser på. Det gjør vi, og det skal vi fortsatt
gjøre i årene som kommer.
Presidenten: Representanten
Martin Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Martin Henriksen (A) [11:33:24 ] : I denne debatten har stortingsrepresentantene
fra Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre ikke sagt ett ord om
Human Rights Service. Fremskrittspartiet kalte i debatten Human Rights
Service «en premissleverandør» i den politiske debatten. Hvis det
er sant og de får 2 mill. kr over statsbudsjettet, skulle man tro
at regjeringspartiene har en mening om dem. Hva er årsakene til
denne stillheten? Det er verdt å notere seg at Fremskrittspartiet
takker Venstre og Kristelig Folkeparti for støtten til Human Rights
Service. Svaret fra Venstre og Kristelig Folkeparti er at de toer
sine hender i stillhet. Det er flaut.
Helt til slutt:
Representanten Ingunn Foss sa at jeg hevdet at ingenting er fulgt
opp fra Gjørv-kommisjonen. Det sa jeg ikke, og det har ikke Arbeiderpartiet
sagt heller, men det er altså et behov for at vi diskuterer de svakhetene
vi har i dagens beredskap og gjør det åpent. Da kan vi ikke bare
avfeie en slik viktig debatt med et slagord.
Åsmund Aukrust (A) [11:34:38 ] : Ingunn Foss påsto at Arbeiderpartiet
har sagt at ingenting har skjedd med beredskap. Det tror jeg ingen
i Arbeiderpartiet har sagt. Tvert imot har man i flere av innleggene
sagt at det har skjedd mye bra, og det er positivt. Alt det støtter
vi. Men det vi har påpekt, og som jeg påpekte i mitt innlegg, er at
det ikke har skjedd nok. Terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen var
et eksempel på det, og det er dessverre slik at politievalueringen
etter Al-Noor var som et ekko fra 22. juli-kommisjonen. Mange av
de samme feilene ble begått. Jeg får egentlig vondt i magen hver
gang vi snakker om denne saken, for det er ikke tatt et oppgjør
med det som skjedde, verken med det hatet som drepte en 17 år gammel
jente, eller de feilene som politiet gjorde. Tvert imot var den
eneste offentlige diskusjonen etter terrorangrepet den som kom fra
regjeringen da landets finansminister mente at når kronprinsen besøkte
ofrene, så var det et eksempel på snikislamisering. Det var den
offentlige samtalen etter terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen.
Så snakket Per-Willy
Amundsen om at Human Rights Service er en premissleverandør for
den politiske debatten om innvandring og integrering i Norge. Det kommer
altså fra mannen som Erna Solberg mente var den best kvalifiserte
til å være justisminister i Norge. Det mener jeg at Høyre skal tenke
litt på. Det mente altså Erna Solberg var den mannen som var den
viktigste for å beskytte vår alles sikkerhet og arbeidet mot ekstremisme.
Han mente at dette ikke er en rasistisk blogg. Vel, det er nok av
eksempler å ta av. Human Rights Service mener at Vy-uniformen driver
med islamisme fordi den er grønn. Martin Henriksen redegjorde for
et par eksempler med pepperkakespising og pornosøking. Det er ting
vi kan le av, men det er først og fremst ting og eksempler til å
grine av. Det er eksempler på hvordan Human Rights Service oppfordrer
til systematisk sjikanering av muslimer. «Ta bilder av muslimer
dere ser på gaten», oppfordrer Human Rights Service til. Dette mener altså
Per-Willy Amundsen er den viktigste premissleverandøren vi har.
Vi snakker ofte
om ensomme ulver. Det er ikke ensomme ulver. Det er flokker, og
de møtes på nettet. Hat og konspirasjonsteorier kan være sårende,
men det må vi tåle, men hat og konspirasjonsteorier er framfor alt farlig.
Vi kan ikke forby alt vi ikke liker, men vi behøver ikke å statsfinansiere
det.
Venstre, Kristelig
Folkeparti og Høyre er oppfordret i denne debatten til å gå opp
på talerstolen og si hvorfor de mener at vi skal bruke 2 mill. kr
på dette. Det er en liten post for samfunnet, men det er symbolsk
sett veldig viktig. Og det er mange mennesker i Norge som er redde for
denne bloggen, og som er redde når justisministeren skriver i sitt
budsjett at hun mener at dette skal bidra til mer kunnskap om integrering
og innvandring.
Jeg mener at justisministeren
må svare. Hun har så mye taletid hun vil ha i denne debatten. Er
hun enig i det Per-Willy Amundsen sier? Er hun enig med sin forgjenger
i hans beskrivelse av Human Rights Service? Står hun for det hun
har skrevet inn i statsbudsjettet, eller er hun enig i det Høyre-folk
skriver på Twitter, at dette er bortkastet bruk av penger? Jeg mener
at her må Høyre svare. De har mye taletid igjen i debatten, og jeg
håper at de går opp på talerstolen. Det fortjener denne debatten.
Presidenten: Representanten
Peter Frølich har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Peter Frølich (H) [11:37:49 ] : Jeg har lyst til å kommentere
noe av det som Jenny Klinge tok opp på talerstolen i sted. Det gjenstår
fortsatt det at Senterpartiet har et enormt forklaringsproblem i
denne debatten. De har kommet med en lang liste med løfter, men
de står fortsatt igjen med et politibudsjett som er mye mindre enn
det som vedtas i salen i dag. Jeg synes spesielt det er graverende
når de går ut og lover at alle lensmannskontorene skal komme tilbake
igjen. Jeg har lyst til å minne om representanten Lundteigen, som
i sommer reiste rundt i hele Buskerud og lovte at det skulle bli
eget politidistrikt, og de skulle få egne lensmannskontor igjen
– 21 kommuner og alle skulle få hvert sitt lensmannskontor. Hva
ble fasiten? Fasiten ble 30 mill. kr i det alternative budsjettet
til Senterpartiet. Jeg tror ikke man får veldig mange lensmannskontor
for den prisen. I møte med denne uansvarlige budsjetteringen burde
Arbeiderpartiet stått frem, men de reiser seg ikke akkurat som en
Føniks. Med den referansen, som jeg for øvrig gir karakteren 0,
ønsker jeg komiteen god jul og godt nytt år, og takk for et godt
samarbeid. (Munterhet i salen.)
Jan Bøhler (Sp) [11:39:06 ] : Stemningen stiger. – Jeg er enig
i at vold i nære relasjoner, voldtekt osv. skal være svært høyt
prioritert. Jeg er bekymret fordi de prosjektene som har særlig
vellykkete resultater på det feltet, Dark Room og Sandra, er nedlagt
nå i 2020, og Spiderweb nedlegges fra årsskiftet. Det er ikke alltid
at det beste er å legge ting inn i linja, inn i det som heter Felles enhet
for etterforskning og etterretning, hvor det bl.a. må konkurrere
med mange andre tunge felter som kan lide under en vanskelig prioritering,
sånn som organisert kriminalitet og kriminelle gjenger.
Jeg vil bare si
at jeg er bekymret fordi i hele statsbudsjettproposisjonen er organisert
kriminalitet nevnt i forbifarten tre ganger. Man nevner noe med
Columbia, og man nevner det som noe «til dømes» og ikke som et hovedfokus.
Det står i veldig kontrast til den rapporten fra Økokrim som vi
fikk i forrige uke, hvor organisert kriminalitet pekes ut som en
svært økende trussel i Norge, og hvor det kommer fram interessante
opplysninger, bl.a. om sammenvevingen mellom kriminelle gjenger og
de som tradisjonelt driver med økonomisk kriminalitet. Det er sånn
nå at gjengledere som har holdt på lenge, utvikler seg til bakmenn
som sitter lenger og lenger bak den kriminaliteten som andre begår
for dem. De oppholder seg til dels i utlandet og er vanskeligere
og vanskeligere å ramme for politiet. De bruker avansert kryptert
kommunikasjon, bruker kryptovaluta, metoder som gjør at de redskapene
politiet har hatt til nå, som en sitter på i politidistriktene for
å følge med på kommunikasjonen deres, ikke lenger fungerer overfor de
avanserte metodene de tar i bruk.
Det samme gjelder
det at de går inn i etablerte, store næringer og egentlig truer
deres framtid, sånn som fiskeriene, hvor Økokrim påpeker omfattende
hvitvasking. De bruker tredjepersoner som ikke selv har et kriminelt rulleblad,
som personer som ivaretar verdiene deres, og som det er vanskelig
å ramme med nåværende lovverk. Jeg håper at vi skal kunne sette
i gang en mye sterkere innsats mot organisert kriminalitet og den
sammenblandingen med tradisjonell økonomisk kriminalitet enn den
vi har til nå i Norge. Vi kommer tilbake med nye forslag til det
på nyåret. Vi har foreslått 100 mill. kr pluss 30 mill. kr i politidistriktene
til spesiell satsing på dette i årets budsjett. Det er viktig for
meg at vi greier å balansere de forskjellige satsingsområdene vi
må ha framover i politiet, ikke bare si det ene eller det andre,
men greie å ha flere tanker i hodet på en gang.
Presidenten: Maria
Aasen-Svensrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Maria Aasen-Svensrud (A) [11:42:33 ] : Jeg får takke for svaret
fra statsråden, men svaret skapte jo så mange nye spørsmål. Selvsagt
skal ikke Stortinget blande seg opp i de nye budsjettfordelingsmodellene
til etaten, men når jeg får høre at stort sett alle regionene kommer dårligere
ut nå enn før, ja da tenker jeg at det kanskje har noe med den store
felles bevilgningen å gjøre. Men jeg fortviler ikke, for når jeg
lytter til Fairytale of New York og kjenner lukten av et pyntet
juletre, skal jeg sette meg ned og fortsette grublingen og skrive
ned spørsmålene mine. Så skal nok statsråden og jeg få lov til å møtes
igjen, og da håper jeg på gode svar og tydelige svar, ikke bare
for meg, men for alle dem som går på jobb i fengslene rundt om i
landet. Jeg vet at de kommer til å gjøre sitt aller beste for å
skape god julestemning også i fengslene. Jeg ønsker dem lykke til
og takker for debatten.
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Lene Vågslid (A) [11:43:34 ] : Eg tenkte eg skulle avslutte,
men no er eg glad eg ser representanten frå Venstre har teikna seg,
for me treng eit svar på utfordringa frå Åsmund Aukrust og fleire.
Kva meiner Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre om løyvinga til
HRS? Det fortener eit svar. Ingen treng å vere i tvil om kvar dei
har Arbeidarpartiet her. Som Åsmund Aukrust sa, vil det bli kutta
på dag éin med ei ny Arbeidarparti-regjering.
Det nærmar seg
slutten. Me skal snart hive oss i bilen og køyre «Mil etter mil»,
«Heim til jul». Eg vil nytte anledninga til å takke for samarbeidet
i ein krevjande haust og eit krevjande år. Eg ynskjer dykk alle,
inkludert statsråden, ein velfortent og god ferie. Så takk for debatten
og «Adjø».
Presidenten: Det
er vel ikke «Driving home for Christmas» riktig ennå. Vi får gå
videre på talerlisten.
Solveig Schytz (V) [11:44:42 ] : Jeg vil gjerne bare understreke
at HRS ikke er en premissleverandør for justispolitikken i Norge.
Jeg er også veldig glad for at justisministeren har understreket
at støtten til HRS ikke er regjeringens prioritet, men følger av
en tidligere budsjettavtale i Stortinget hvor man også var enige
om å øke støtten til andre organisasjoner med 17 mill. kr. Jeg vil
gjerne bare understreke at jeg er helt enig med justisministeren.
Presidenten: Representanten
Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:45:28 ] : Det er interessant å
høre igjen, nok en gang, at både representanten Aukrust og representanten
Henriksen utviser total mangel på historie og total mangel på kunnskap.
Og igjen – jeg tillater meg å minne om følgende: Hadde det ikke
vært for HRS, hadde det sannsynligvis ikke fra 1. januar neste år
vært mulig å straffeforfølge foreldre som utsetter barn for tvangsekteskap,
som utsetter barn for kjønnslemlestelse. Det er den kompetansen som
HRS bidrar med inn i norsk politikk, men som Arbeiderpartiet åpenbart
ikke ønsker. Det viser mye av problemet.
Men jeg tok ordet
opprinnelig fordi det dessverre er sånn at presidentskapet må ha
gjort en feil, for man har slått sammen to debatter som ikke hørte
naturlig sammen. Det gjelder vårt representantforslag om gjengkriminalitet.
Det er selvfølgelig ikke noe vi kan gjøre med det nå, men jeg skylder
å gjøre oppmerksom på at når vi kommer til votering, ønsker vi at
mindretallsforslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet, nr. 1, settes
opp mot X i innstillingen.
Presidenten: Det
er notert av sekretariatet, så det vil bli håndtert.
Representanten
Åsmund Aukrust har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Åsmund Aukrust (A) [11:46:56 ] : Det er jo bare å registrere
at justisministeren ikke vil svare. Det ble sitert fra Venstre hva
justisministeren sier i media. Vel, vi kjenner to ting i Stortinget,
vi kjenner hva justisministeren sier i Stortinget, og hva hun skriver
i budsjettene. Det er ikke riktig det Venstre sa, at justisministeren sa
at det ikke var noen prioritet, som hun godt kan gå ut og si i media
og når hun skal please folk, fordi hun skjønner hvor flaut dette
er for partiet Høyre. I statsbudsjettet skriver justisminister Monica
Mæland at støtten til Human Rights Service skal bidra til økt kunnskap
om integrering og innvandring i Norge, inkludert de utfordringer
det må bære med seg. Det er det justisministeren varsler Stortinget
om, og jeg bare registrerer at vi ikke kommer til å få noe mer svar,
verken fra justisministeren eller fra Høyre. Jeg ser taletiden er
ute, og justisministeren ser ut som om hun ikke har lyst til å ta ordet
mer. Men da får vi si at for Arbeiderpartiets del er ikke denne
kampen over. Arbeiderpartiet kommer til å fortsette å mase på regjeringen
om dette området, for dette området er en av Arbeiderpartiets viktigste
saker i arbeidet mot ekstremisme, og beredskap der.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 14–16.
Votering, se voteringskapittel