Vetle Wang Soleim (H) [16:09:19] (ordfører for sakene nr. 2 og 3): Jeg vil første benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid i komiteen. Vi har hatt budsjettforhandlinger som har overgått de ønskede fristene, og jeg vil i den anledning gi en stor takk til komiteens sekretærer og til alle i Stortingets administrasjon som har jobbet dager og netter for å få plass alt det tekniske og formelle rundt vår behandling. Dere fortjener virkelig en juleferie, og jeg håper presidenten kan videreformidle dette!

Vi har lagt bak oss et år der hele landet har stått i en krise og håndteringen av den. Ingen har vært uberørt av pandemien. Enkeltmennesker og næringsliv har fått hverdagen sin, og for mange også framtiden sin, kastet ut i usikkerhet og uvisshet. Landet står fortsatt i en krisesituasjon. Vi alle går inn i en annerledes jul enn det vi er vant til. Arbeidsledigheten er veldig høy. Derfor er det denne regjeringens politikk nettopp å sørge for at flere arbeidsplasser skapes og at politikken vi fører, bidrar til det.

Før pandemien traff oss, ble fire av fem arbeidsplasser skapt i privat sektor. Jeg ønsker meg tilbake dit. Jeg ønsker at vi har et næringsliv som er grønt, bærekraftig, verdiskapende og i vekst – og dette over hele landet.

Det er ingen tvil om at den debatten vi har i dag, har betydning for evnen vårt næringsliv har til å komme seg gjennom krisen og til fortsatt å være i vekst på den andre siden. Med denne regjeringen har vi kuttet skatte- og avgiftsnivået i Norge med nesten 30 mrd. kr. Etter enigheten med Fremskrittspartiet har dette tallet nådd 34 mrd. kr.

Det betyr at våre innbyggere og næringsliv får beholde mer av sine egne opptjente inntekter. Det betyr at en vanlig barnefamilie får beholde mer enn 14 000 kr av sine egne penger i året, og at næringslivet kan bruke sin kapital på heller å investere i flere arbeidsplasser framfor å betale skatt.

Ikke minst i den tiden vi nå står i, er det utrolig viktig at næringslivet, hvor mange allerede ser røde tall, ikke blir pålagt en ekstra skatteregning som mange ikke klarer å betale. Vi fortsetter derfor å øke verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital fra 35 pst. til 45 pst. Dette fører til at norske bedriftseiere og verdier investert i næringslivet blir mindre beskattet. Det er denne regjeringens politikk nettopp å gi bedre vilkår til de som er jobbskapere i dette landet. Det er en skatt som kun betales av norske eiere – utlendinger slipper unna.

Det er et paradoks når de fleste partiene i denne salen er med på å lage kompensasjonsordninger som skal hjelpe bedriftene våre over kneika, men hvis de kommer over kneika, skal de møtes med økte skatter. Det henger ikke sammen.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det flere grep som blir foreslått for å øke verdiskapingen og gjøre skattesystemet bedre. Vi foreslår å endre vannkraftbeskatningen, fra å være en grunnrenteskatt til å bli en kontantstrømbeskatning. Det betyr at nye investeringer og oppgradering i vannkraftanleggene blir umiddelbart utgiftsført og dermed frigjør mye kapital.

Regjeringen fortsetter å redusere de laveste trinnene i trinnskatten og øker minstefradraget for lønn og pensjon. Dette kommer dem med de laveste inntektene til gode. I tråd med Granavolden-plattformen reduseres den maksimale eiendomsskattestaten fra 5 til 4 promille for boliger og fritidsboliger.

Vi foreslår endringer i ordningen Boligsparing for ungdom. Tall fra Skatteetaten anslår at så mye som 38 pst. av skattefradragene har gått til dem som allerede eier bolig. Derfor målrettes ordningen nå kun mot de unge som fortsatt sparer til bolig, og vi øker sparebeløp og fradrag slik at man kan spare mer.

Vi innfører en kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Dette for å motvirke overskuddsflytting ut av landet og sørge for at verdiene som skapes her, også beskattes her i større grad.

For de som liker sukkerfri brus, vil ikke bare avgiften halveres som en følge av budsjettforliket, men fra sommeren av vil avgiften også differensieres etter sukkerinnhold. Lettbrus vil derfor bli enda litt billigere, noe mange sikkert kan glede seg over når sommeren kommer.

Det er mange flere grep jeg kunne ha nevnt, inkludert budsjettforliket med Fremskrittspartiet der avgiftsnivået er tatt ned med over 6 mrd. kr for neste år, men jeg regner med at partiet selv vil redegjøre for sine gjennomslag i denne debatten.

Avslutningsvis: Det siste dette landet trenger nå, er en skattepolitikk som straffer et næringsliv som prøver å komme seg gjennom en krise, med store skatteøkninger. Vi går inn i et valgår, og valget blir mellom dem som vil skape mer, og dem som vil skatte mer.

Eigil Knutsen (A) [16:23:05]: Skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til en rekke politiske mål: redusere forskjellene, finansiere velferden, kutte utslipp og sikre forutsigbarhet for folk og bedrifter. Denne forutsigbarheten blir rokket ved i krisen vi står oppe i nå, for mange arbeidstakere, familier, bedrifter og norsk økonomi som helhet. Derfor er forutsigbarhet viktigere enn noen gang før.

Samtidig vet vi at forskjellene har økt over lengre tid, noe koronakrisen forsterker ved å ramme sosialt skjevt. Mange med lang utdanning, høye lønninger og trygge jobber har spart mer enn vanlig, og de som eier egen bolig, sparer også boutgifter med en styringsrente på null. Folk som har mistet jobben, derimot, og som attpåtil ikke eier egen bolig, er i stikk motsatt situasjon. Dette er ofte arbeidstakere med lave lønninger, korte utdanninger og løsere tilknytning til arbeidslivet.

De i denne salen som tror at koronakrisen vil redusere forskjellene mellom folk i Norge, bør tenke seg om en gang til. Ikke bare ligger det i krisens natur at forskjellene øker, politikken som føres, bidrar aktivt til å forsterke disse forskjellene. Vi vet at børsen allerede er tilbake der den var før koronakrisen. Samtidig har eierne av store aksjeformuer først fått skattekutt i gave av Høyre i juni, og deretter i desember, når vi vedtar statsbudsjettet – en trippelgevinst for dem på toppen. Mange andre får en trippelsmell. Hundretusenvis ble permittert under den første nedstengingen i mars. Mange av dem var lavtlønnet, og mange av de samme ble permittert på nytt under andre smittebølge i høst. Neste sommer får de nok en smell når feriepengene uteblir fordi Høyre mener feriepenger på dagpenger er «helt ko-ko». Trippelsmell for vanlige folk, altså.

Arbeiderpartiet mener det er vanlige folks tur nå. Vi vil omfordele innenfor inntektsskatten slik at de med vanlige og lave inntekter betaler mindre skatt enn i dag, mens de med høye inntekter og store formuer må betale litt mer. En person med gjennomsnittsinntekt får 3 000 kr i lavere skatt med Arbeiderpartiets forslag, og en gjennomsnittspensjonist får nesten 2 000 kr i lavere skatt. 80 pst. av alle skattebetalere får lavere skatt med Arbeiderpartiet, men de med de største formuene må altså betale litt mer.

Fradraget for å være medlem i en fagforening har stått stille etter at Høyre inntok regjeringskontorene. Dermed har det blitt dyrere å være organisert. I stedet for å svekke det organiserte arbeidslivet og anerkjenne det uorganiserte vil Arbeiderpartiet også bruke skattepolitikken for å styrke den norske arbeidslivsmodellen, og foreslår å doble fagforeningsfradraget.

Fram til årets budsjettforlik har ulike regjeringskonstellasjoner ledet av Høyre finansiert store skattekutt til de rikeste med avgiftsøkninger på nesten 7 mrd. kr, noe som rammer vanlige folk. I årets budsjettforlik ble avgiftene kuttet igjen, på overtid av overtid. Fremskrittspartiet i Stortinget har altså fått reversert Fremskrittspartiet i regjerings avgiftsøkninger. Ringen er sluttet.

Med Arbeiderpartiet blir det slutt på denne jojo-politikken. Skal én avgift opp, skal andre avgifter eller inntektsskatten ned. Vi er ærlige med folk og sier at klimaavgiftene skal opp, men at det skal kompenseres gjennom kutt i andre avgifter eller inntektsskatt.

For avgiftene slår sosialt skjevt ut. SSB har konkludert med at høyresidens avgiftsøkninger har truffet lavinntektshusholdninger særlig hardt, siden avgiftsøkningene i stor grad har vært rettet mot typiske nødvendighetsgoder. De avgiftskuttene Fremskrittspartiet fikk til i regjering, gikk til folk med høye inntekter, siden det gikk på kjøp av nye biler. Det er ikke jeg som hevder dette, det er SSBs funn.

Denne feilslåtte skatte- og avgiftspolitikken må ta slutt. Folk med vanlige og lave inntekter må betale mindre skatt enn i dag, og de rikeste kan bidra mer til fellesskapet. Det er fullt mulig å skape et skattesystem som reduserer forskjellene, finansierer velferden, kutter utslipp og skaper forutsigbarhet for folk og bedrifter.

Med det tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet, sammen med andre, står bak i innstillingen.

Sivert Bjørnstad (FrP) [16:36:06]: Skatte- og avgiftsopplegget i enigheten mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene er den delen av forliket vi er aller mest fornøyd med. Vi har fått gjennomslag for å senke skatter og avgifter med over 7 mrd. kr, i det alt vesentlige gjennom kutt i avgifter. Med dette opplegget har skatter og avgifter i 2021 gått ned med rundt 35 mrd. kr sammenlignet med 2013, da de rød-grønne partiene styrte. En gjennomsnittsfamilie vil neste år ha om lag 14 000 kr mer å rutte med, sammenlignet med om skatte- og avgiftsregimet de rød-grønne styrte etter da de hadde makt, hadde blitt videreført.

En av de mest interessante observasjonene jeg har gjort meg i skattedebatten de siste årene, er de rød-grønne partienes plutselige omsorg for folk med vanlige inntekter. Det er veldig interessant at den røde og grønne opposisjonen, som både i 2013 og 2017 advarte mot lavere skatter og avgifter, nå er opptatt av at disse skal få enda lavere skattetrykk. Det står i sterk kontrast til den politikken Stoltenberg II-regjeringen førte i åtte år, da alle, også de med medianinntekt, fikk økt skattebyrde. Det var til og med med et høyere skattenivå enn i dag.

Hvis det faktisk stemmer at opposisjonen, også når de er i posisjon en gang i framtiden, vil føre en politikk som gir lavere skatter og avgifter, vil det være blant de største varige endringene dagens stortingsflertall får til. Dessverre tror jeg det bare er valgflesk, nå mellom valgene, og at de går tilbake til gammeldags, sosialistisk skattepolitikk når de får makt og mulighet igjen, forhåpentligvis om ganske lenge.

En vesentlig del av tilsvarende debatt i fjor handlet om brusprodusenten Oskar Sylte. Viktigheten av å fjerne konkurranseulemper Oskar Sylte har, kontra svenske, danske og andre utenlandske konkurrenter, ble tatt opp av representanten Trygve Slagsvold Vedum. Den gang reduserte faktisk Senterpartiet avgifter på grensehandelsutsatte varer, i motsetning til hva de gjør i år. For å si det sånn: Et kutt på noen få titall millioner i saftavgiften hjelper ikke Oskar Sylte eller noen andre som er opptatt av problematikken rundt grensehandel.

Det gjør heller ikke et lite kutt i matmomsen. Selv om Senterpartiets leder forsøker å flire seg ut av problemstillingen når man møter ham, er dette alvor for dem det gjelder. Jeg kjenner ingen – ingen – som drar til Sverige for å handle knekkebrød, kaviar, saft eller melk. Det er mulig de handler det når de uansett er der, men det er lokkevarene som gjør at man drar. Tobakk, og da særlig snus, alkohol, sjokolade- og sukkervarer og brus er de varene som får folk over grensen i utgangspunktet – varer som har vesentlig høyere avgifter her hjemme enn der ute. Det er som sagt en problemstilling som er for alvorlig til bare å flire av.

Det er å kaste blår i øynene på dem som har kommet seg inn i arbeidslivet med den ene foten, enten det er i dagligvarebransjen, eller det er i næringsmiddelindustrien. Det gir et signal om at jobbene deres ikke er viktige, eller enda verre: at vi ikke bryr oss om at den enkelte faktisk har fått ta del i arbeidslivet. Dette er ikke arbeidsplasser som er der uavhengig av hvordan handlemønsteret blir når grensene igjen åpner. Dette er tusenvis av midlertidige arbeidsplasser som ville forsvinne hvis Senterpartiet eller den øvrige opposisjonen hadde fått det som de ville. Jeg er slett ikke sikker på at alle disse arbeidsplassene vil være her, heller ikke med enigheten mellom oss og regjeringspartiene, selv om det der ligger en kraftfull grensehandelspakke på nesten 4 mrd. kr. Men det er en veldig god start, og det er nettopp det vi betrakter det som – en start. Dette er et arbeid som må fortsette i årene framover. Nå har vi satt startstreken, og det må følges opp av regjeringene framover, uavhengig av partifarge.

Før stortingsvalget om et knapt år har velgerne noen tøffe valg de selv må ta. Når det gjelder skatter og avgifter, er valget egentlig enkelt. Mener man at skatter og avgifter for alt i verden må opp – synes man at man selv, bedriften man jobber i, eller familien, har så god råd – bør man velge et rød-grønt parti. Der ønsker alle med ulike sjatteringer høyere skatter og avgifter. Vil man gjerne beholde litt mer selv, bør man stemme på et av regjeringspartiene. Vil man beholde mye mer selv, bør man stemme på Fremskrittspartiet.

Til slutt en stemmeforklaring: Fremskrittspartiet kommer til å stemme for mindretallsforslag nr. 1 i Innst. 4 L for 2020–2021.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:49:03] (ordfører for sak nr. 4): Vi har stått i et helt ekstraordinært år for folk og bedrifter i hele Norge, og det har vært behov for en rekke ekstraordinære tiltak, både i form av kompensasjonsordninger for bedrifter, inntektssikringsordninger for arbeidsfolk og ekstraordinære tiltak knyttet til skatter og avgifter. På en rekke av de områdene har det vært Stortinget som har måttet stille opp – for å sørge for nye forslag, men også for forlenget varighet på tiltak.

Det som er særdeles spesielt å merke seg, også i dag når vi skal behandle skatte- og avgiftspolitikken og skatte- og avgiftsopplegget for neste år, er at det er flere av de ordningene som er etablert i forbindelse med krisen, som – mens krisen fortsatt er særdeles stor, og for enkelte næringer økende per dags dato – enten blir fjernet fra nyttår av, eller som blir varslet fjernet i løpet av året.

En av de tingene som vi sørget for i Stortinget da krisen satte inn, var at vi så langt som mulig må prøve å legge til rette for å holde hjulene i gang, bidra til nye investeringer og nye prosjekter der det er rom for det i den situasjonen som er, sånn at en i hvert fall sørger for at det ikke kommer flere arbeidsledige, nye arbeidsledige, inn i køen av arbeidsledige, som allerede er for lang. Et av de grepene som vi sørget for, og som Senterpartiet var sentralt i å bidra til, var å sørge for ekstraordinære startavskrivninger for dem som investerer i maskiner og en del annet utstyr. Den ordningen ble kun gitt av flertallet med noen måneders varighet og blir nå avviklet, på et tidspunkt der det er særdeles viktig fortsatt å stimulere til nye investeringer, både for å bidra til vekst og verdiskaping og for å bidra til å kunne redusere utslipp gjennom den nye, mer miljøvennlige investeringen som kommer inn.

En annen av de tingene som Senterpartiet har vært veldig opptatt av underveis i krisen, er målrettede tiltak overfor noen av de næringene som er hardest rammet. Reiselivsnæringen, som sysselsetter folk over hele Norge, har vært utrolig hardt rammet og er fortsatt hardt rammet. Det at en har hatt nedsatt reiselivsmoms, har vært et viktig bidrag gjennom krisen, men framfor alt er det et viktig bidrag når en begynner å få aktivitet igjen, for å stimulere til mer aktivitet, og at en da kan få en viktig håndsrekning. Med dette statsbudsjettet legger en opp til at en næring som nå ligger nede for telling – og som fram mot sommeren kanskje kan håpe på noe mer aktivitet, kanskje håper å komme opp i knestående – skal oppleve en doblet avgift. Det er særdeles uklokt.

Så er det, nok en gang, en del nye ting som dukker opp i dette budsjettet. Jeg hører det er mange talere så langt som snakker i store ord, om store milliardbeløp og fram og tilbake. Men det politikken handler om til sjuende og sist, er den praktiske konsekvensen for den enkelte person, hva som skjer i den personens liv, eksempelvis for de bussjåførene som fra nyttår av får skatt på frikort og frireiser som de har hatt tidligere – eller mange ansatte på jernbanen som det tilsvarende skjer for. Hvorfor er det fornuftig? De er på ingen måte lønnsledende i det norske samfunnet, det er hardtarbeidende arbeidsfolk som har hatt dette som en viktig påskjønnelse i tillegg til sin lønn. Noen av dem har beregnet at de vil kunne få en ekstra skatt på opp mot 10 000 kr hvis de ikke sier fra seg hele frikortet.

Og til pendlerne, som gang etter gang har opplevd innstramminger fra dagens regjering, eksempelvis en dagpendler fra Eidsvoll til Oslo, som med årets budsjett får en ytterligere innstramming, en skatteøkning på 400 kr: I perioden siden 2013 summerer det seg snart til nesten 6 000 kr i skatteøkning.

Så til det som har vært tema flere ganger så langt i dag når det gjelder moms på alternativ behandling: Nei, Senterpartiet foreslår ikke i sitt alternative budsjett å innføre moms på alternativ behandling fra nyttår av. Vi mener at det er fornuftig å gå igjennom systemet og gjøre en vurdering av det. Det kan godt hende at det kan være noe av dette som det kan innføres på, men da må en ha en skikkelig prosess, istedenfor sånn som en gjør nå, der en får 25 pst. avgift på en rekke alternative behandlinger – særdeles uklokt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:58:01]: Ja, det gjør jeg, så takk for spørsmålet – det var faktisk det beste spørsmålet så langt. (Munterhet i salen.)

Kari Elisabeth Kaski (SV) [17:02:19]: Forskjellene i Norge øker. I kjølvannet av koronakrisen kan langt flere risikere å havne i varig fattigdom. Dette tiåret må vi omstille Norge til å bli et grønt land, uavhengig av oljen og godt på vei til å ha null klimagassutslipp. Det er store og uløste oppgaver foran oss, oppgaver som skatte- og avgiftssystemet kan bidra til å løse.

Derfor trenger vi en langt mer progressiv, rettferdig og grønn skatte- og avgiftspolitikk. Skattene og avgiftene må spille på lag med de målsettingene som vi setter oss for framtiden, om lavere økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp. I SVs alternative budsjett foreslår vi derfor lavere skatt på vanlige og lave arbeidsinntekter og mer skatt på formue, eiendom, høye inntekter og arv. Gjennom økt formuesskatt og en mer progressiv inntektsbeskatning vil de rikeste bidra langt mer til fellesskapet, mens folk flest kommer ut i pluss. De som tjener under 600 000 kr, vil få skattelettelser med SVs politikk, og i motsetning til hva som kanskje er vanlig å tro i denne salen, er det folk flest. Over 70 pst. av alle lønnsmottakere får skattekutt med SVs opplegg sammenliknet med regjeringens.

Økt skatt på formue, arv og eiendom og lavere skatt på arbeid – fordi det må lønne seg å arbeide og ikke først og fremst å arve, fordi vi trenger en langt kraftigere omfordeling fra privat rikdom til fellesskapets velferd, og fordi vi først og fremst trenger at vi må vekk fra at altfor mange investerer i et overopphetet og urettferdig eiendomsmarked i stedet for i produktive arbeidsplasser som skaper verdier for framtiden.

I SVs alternative budsjett vrir vi også avgiftene i grønnere retning fordi det må koste å forurense, og det må lønne seg å velge de grønnere alternativene. Derfor øker vi avgiftene på bensin og diesel, og vi øker CO₂-avgiften fordi det haster å skru til de virkemidlene som gjør at vi kan nå målet om salg av kun nullutslippsbiler i 2025. Vi forsterker incentivene for industrien og næringslivet til å investere i ny og grønnere teknologi, og vi går vekk fra den vanvittige oljeskattepakken som stortingsflertallet vedtok i vår, og som har gjort at vi nå risikerer både ulønnsomme investeringer, og at Norge taper verdifulle år med viktig omstilling av økonomien og arbeidsmarkedet.

Det vi foreslår her, er et rødt og grønt skatteskift, et skatteskift som gjør at folk flest kommer ut i pluss, men at vi også får inn økte inntekter til fellesskapet, for det trenger vi. SV har store ambisjoner for utbyggingen av velferden vår og av klimaløsninger, og da kan vi ikke frede høyresidens skattekutt. Over 30 mrd. kr har regjeringen kuttet i skatt siden 2013. Det er 30 mrd. kr mindre inn til velferden vår, til skolene, barnehagene, sykehusene, til arbeidsløse og uføre. Skattekuttene har i all hovedsak gått til folk med formue, særlig dem med de største formuene.

De 99 pst. av nordmenn med minst formue har i gjennomsnitt fått kuttet sin skatt med 1 pst. av inntekten i første stortingsperiode og 0,3 pst. av inntekten i andre, mens de 1 000 rikeste personene har fått kuttet 7–8 pst. av sin inntektsskatt i begge periodene. Totalt sett har regjeringen og flertallet gitt nærmere 2 mrd. kr til de 1 000 rikeste personene i Norge, og det i en tid, som debatten før i dag har vist oss, hvor vi har et skrikende behov for økte inntekter til kommunene, til velferden som er nærmest folk, i en tid hvor historisk mange er arbeidsløse, og mange risikerer varig fattigdom, i en tid hvor over 100 000 unger allerede vokser opp i fattige familier. Når Fremskrittspartiet og regjeringspartiene skal sette seg ned og forhandle, er det for å komme fram til en enighet som skjermer dem med de aller dyreste boligene for økt beskatning. Det er en enighet som reduserer avgiftene på sjokolade og alkohol, men som ikke prioriterer å gjøre maten folk flest spiser til daglig, litt billigere i en krevende tid. Det er en enighet som understreker at de målrettede skattekuttene skal gå til landets aller rikeste framfor til folk flest som risikerer negativ reallønnsvekst neste år. Forstå det den som kan!

Med det tar jeg opp SVs forslag og forslagene vi har sammen med Miljøpartiet De Grønne og med Rødt.

Ola Elvestuen (V) [17:15:53]: Vi er i en veldig vanskelig tid med en verdensomspennende økonomisk krise på grunn av pandemien. Det merker vi også her i Norge. Det er stor arbeidsledighet, vi har mange bedrifter som sliter. Samtidig er vi i en klima- og naturkrise, også understreket den siste uken med et klimatoppmøte i FN. Selv om utslippene i år går ned på grunn av pandemien, er ikke verden i nærheten av å nå de målene vi trenger for å holde den globale oppvarmingen under to grader.

Likevel er det noe positivt som skjer. EU har nettopp vedtatt 55 pst. utslippskutt innen 2030, og Norge og regjeringen har vært en viktig pådriver for å få det til. Vi har fra Venstres side gjennom mange år prioritert klima- og miljøtiltak i vårt budsjettarbeid, både i regjering og også i forhandlinger med regjeringen tidligere. Det har vært en hovedprioritet gjennom lang tid. Vi har oppnådd resultater, med at vi nå har utslippskutt fire år på rad, og det vil snart bli lagt fram en klimaplan for hvordan vi skal nå klimamålene i 2030.

Et viktig virkemiddel for å oppnå resultater er et grønt skatteskifte, hvor vi reduserer utslipp samtidig som vi skaper arbeidsplasser. Vi har gjort mye for å redusere skattetrykket for vanlige folk gjennom disse årene. Som også andre har påpekt, betaler en vanlig familie altså omtrent 14 000 kr mindre i skatt i dag enn om reglene i 2013 ble fulgt. Vi følger dette opp også i 2021, med lettelser i inntektsskatten for personer ved å redusere trinnskatten. Vi øker satsene i minstefradraget for lønn, trygd og pensjon.

Til diskusjonen om formuesskatt: Vi setter ned formuesskatten, og det er da viktig å huske på at dette ikke bare handler om den øverste promillen. Dette handler først og fremst om den brede andelen bedrifter i Norge. Den store andelen som betaler formuesskatt, er vanlige småbedrifter med vanlige norske småbedriftseiere som får fordel av dette som er gjort over lang tid.

Vi fortsetter arbeidet for å nå klimamålene. Vi utvider CO₂-avgiften både med at den økes med 5 pst. generelt, og at den økes i petroleumssektoren med 7 pst. Vi holder på elbilfordelene, som vi nå har holdt på gjennom mange år. De har blitt forsterket siden 2013 på mange områder. Vi er altså oppe i en andel på over 50 pst. i år og følger de målene for å nå målet om salg av bare nullutslippskjøretøy i 2025.

Vi utvider CO₂-avgiften. Vi har allerede utvidet CO₂-avgiften for fiske og fangst, med en kompensasjonsordning. Vi trapper opp veibruksavgift på LPG og naturgass. Den gjennomføres gradvis år for år. Vi har også en CO₂-avgift som innføres gradvis for industri utenfor kvoteplikten. Så har vi den store omleggingen innenfor vannkraft, med at vi går fra en grunnrenteskatt til en kontantstrømskatt, som vil legge opp til og legge et grunnlag for investeringer og oppgradering innenfor vannkraft i Norge.

Også på skatte- og avgiftssiden følger dette budsjettet opp en politikk som har vært ført hvert år fra 2013 til i dag. Vi har en dreining over på et grønt skatteskifte. For å illustrere at dette virker: I begynnelsen av desember kom det en ny rangering av land. Rangeringen Climate Change Performance Index vurderer 57 land hvert år, som representerer 90 pst. av verdens utslipp, over hva slags klimapolitikk de ulike landene fører. I 2013 lå Norge på 31. plass etter denne rangeringen. I år ligger vi på femteplass. Vi har gått fra å ha en dårlig vurdering til å ha en høy vurdering. Det er ingen tvil om at miljøpolitikken virker.

Tore Storehaug (KrF) [17:29:21](ordførar for sak nr. 5): Hjarteleg takk til både saksordførar, komité og alle gode krefter på Stortinget og utanfor som har hjelpt oss med å få i land denne einigheita og gjort at vi no kan få fatte dei vedtaka som vi skal.

Skatte- og avgiftssystemet i Noreg er godt og viktig, og grepa som blir gjorde der, byggjer òg opp under ambisjonen regjeringa og regjeringspartia har om å byggje eit berekraftig velferdssamfunn. Då må vi finansiere dei velferdsgoda vi har, og vi må ha eit skattesystem som vi riggar smart, sånn at vi bidrar til vekst, verdiskaping og aktivitet i heile landet, og at vi får på plass ei skikkeleg og reell grøn omstilling. Og der taler resultata for seg sjølv – klimagassutsleppa går ned, og Noreg har hatt god vekst om ein ser på perioden frå 2013 og framover. Unntaket gjeld sjølvsagt det året vi står i, som er eit unntak på mange måtar.

I skatte- og avgiftsopplegget vi no skal vedta, er det mange grep som eg trur fortener litt nærmare kommentarar. Regjeringa legg opp til, og får tilslutning til, at vi skal innføre ein kjeldeskatt på 15 pst. på renter og royaltyar. Det er eit riktig og godt grep fordi det gjer at verdiar som blir skapte her, òg skal skattast her. På den måten kan vi motverke overskotsflytting til låginntektsland, og det er eit riktig og godt grep som med Stortingets vedtak no blir gjennomførte i løpet av året.

I tillegg til det har regjeringa omtalt nokre prinsipp for eit berekraftig bilavgiftssystem. Dei er òg riktige og viktige og kjem til å kome til debatt i Stortinget seinare, når vi skal levere på dei vidare framover.

Det kanskje største grepet handlar likevel om vasskrafta, og det handlar om korleis vi skal ha ein vasskraftskatt som gjer at vi kan ta ut potensialet som ligg i ho. Det er jo eit av eventyra vi ofte fortel oss sjølv i nasjonalhistoria vår – om korleis vasskrafta og vassfallenergien har vore noko vi har brukt som folk i fleire hundreår, heilt frå ein gjekk til å bruke ho i sagbruk og møller, til ho blei ein byggestein i industrialiseringa av Noreg.

I stort og smått var det i 2016 omkring 1 500 vasskraftverk i drift i Noreg, om ein inkluderer småkraftverk. Mange av desse begynner å bli gamle. Mange av dei treng investeringar, og det er òg eit potensial for vidare utbygging, sånn at vi kan få den grøne krafta som Noreg treng for vidare å kunne byggje arbeidsplassar og vidare å kunne ha låge prisar til forbrukarane.

Næringa sjølv har meint at dagens grunnrenteskattlegging har hindra investeringar, og i forslaget til budsjett har regjeringa føreslått at ein skal leggje om skattesystemet, og at ein for nye investeringar skal ha ei kontantstraumskattlegging. Det vil gje ein betydeleg likviditetsboost til næringa og samtidig leggje til rette for meir stabile og føreseielege vilkår.

Forslaget til regjeringa vil tilføre kraftføretaka betydeleg likviditet – estimata seier omtrent 800 mill. kr i 2021 – fordi selskapa betaler mindre skatt i dei åra dei investerer, og over tid vil dette bli provenynøytralt fordi ein hentar inn meir skatt seinare, etter at investeringane har kome på plass.

Endringar i kraftskatten blir eigentleg behandla i Innst. 4 L for 2020–2021, som er ein felles debatt med Dokument 8:125 S for 2019–2020, som eg har vore saksordførar for. I og med at endringane i skattlegginga i vasskraft som blir føreslått i Prop. 1 LS for 2020–2021, samsvarar med forslaga i Dokument 8:125 S, kjem ikkje eg som saksordførar til å gå vidare inn på forslaga i representantforslaget. Men eg meiner at den einigheita som ligg føre no, er god fordi regjeringa har fått ei tilslutning til dei grepa ein gjer, og stortingsfleirtalet seier også at ein ønskjer at dette skal evaluerast på eit tidleg tidspunkt. Då kan ein òg kome tilbake til å sjå på andre forbetringar som ein eventuelt kan gjere om det skulle vere behov for det.

Regjeringspartia har inngått ein budsjettavtale med Framstegspartiet. Det inneber ein del skatte- og avgiftslettar, òg for nokre varegrupper som eg trur stortingsfleirtalet ser at Kristeleg Folkeparti ikkje har ønskt å prioritere. Men summen i budsjettet vi har lagt fram, er god, og vi leverer eit statsbudsjett der òg skatte- og avgiftsopplegget viser ei tydeleg retning der vi held fram med eit grønt skatteskifte, der vi styrkjer familiane, og der vi styrkjer det norske eigarskapet. Det meiner eg er ei god retning – og ei god retning for Noreg – som kan vise ein berekraftig veg ut av en krisa vi no står i.

Per Espen Stoknes (MDG) [17:41:46]: Det har skjedd et skifte i debatten rundt skatter og avgifter. Avgiftsskepsisen har blitt større enn noen gang. For høyresiden har målet alltid vært ideologisk klart og tydelig: Skatter og avgifter må kuttes – koste hva det koste vil. Venstresiden har blitt mer skeptisk til avgifter på grunn av urettferdigheten med flate avgiftssatser.

De Grønne deler absolutt bekymringen for at avgifter slår hardest ut for dem med lavest inntekt, men i motsetning til andre partier mener vi at omfordelingen mellom dem som har mye, og dem som har mindre, bør skje ved målrettede tilskudd og over skatteseddelen, ikke ved å fjerne avgiftene på ressursbruk som skal bidra til en grønn innovasjon, og gjøre det mye lettere å velge miljøvennlig. Vår samlede politikk gjør det altså ikke verre for folk flest, det gjør det mye lettere.

De fleste i Norge ønsker faktisk å bidra til naturen i hverdagen, men det er ofte tungvint og dyrt. Miljøpartiet De Grønne vil gjøre det lett å velge rett. I vårt budsjett gjør vi det f.eks. enklere og billigere å reise miljøvennlig, ved bedre tilbud og 20 pst. redusert pris på kollektivtransport. Vi gjør det også enklere å spise sunn, miljøvennlig mat ved å fjerne momsen på frukt og grønt og økologisk mat. Vi gjør det enklere å redusere ressursforbruket ved billigere reparasjoner framfor å måtte kjøpe nytt. De Grønne ønsker altså et reelt grønt skatteskifte. Vi har sett hvor godt det virker i elbilpolitikken, og det er på tide å videreføre det også til andre områder. Det må bli dyrere å sløse med ressursene – pluss mer penger mellom hendene til lavinntektsgruppene.

Vi har ni år igjen på å kutte utslippene våre dramatisk. Da må vi gjennomføre tiltak på alle fronter, både gjennom bruk av skatte- og avgiftssystemet, og også gjennom direkte støtte for å få fortgang på det grønne skiftet. Regjeringen øker avgiftene på CO₂, men reduserer samtidig veibruksavgiften for å kompensere for avgiftsøkningen. Det hjelper overhodet ikke. Det gir de facto ikke noe dytt verken til å skifte ut fossilbilen eller til å kjøre den litt mindre. De Grønne foreslår istedenfor at hele denne økningen i bensin- og dieselavgiften skal deles rett ut igjen til det norske folk. Vi betaler ut mer til dem som bor på bygda enn til dem som bor i byene. På denne måten, med klimaavgift til fordeling, ønsker vi å gjøre det enda mer attraktivt å skifte ut bensin- eller dieselbilen med elektrisk mobilitet, elbuss, elbil og elsykkel, for dem som bor i byene.

Som jeg har vært inne på: Omfordelingen må skje over skatteseddelen og ikke ved å kutte avgifter på miljøskadelig forbruk. Dette er grunnleggende økonomisk fornuft. Derfor foreslår vi et skatteopplegg som gir skattelette til dem med inntekter under 700 000 kr, samtidig som personer med inntekter over 700 000 kr må betale mer i skatt. De Grønne fremmer forslag som bidrar til høyere skatter og avgifter enn det regjeringen gjør. På den andre siden: Vi bruker mye mindre av våre felles oljepenger i budsjettet, så vi har et mer ansvarlig budsjett. Utgiftene på De Grønnes budsjett vil i tillegg reduseres etter hvert fordi mange av utgiftsøkningene vi foreslår, også er midlertidige.

Vi foreslår å øke tilskuddene for å bidra til en utslippsfri skipsfart. Vi øker investeringene i CCS, og vi foreslår også mer penger til havvind. Utgifter forbundet med utslipp vil det også bli mindre av på sikt. Det er ikke rettighetsbaserte ordninger som binder opp budsjettets utgiftsside framover. Snarere er det utgifter vi ikke lenger vil ha, så snart det grønne skiftet er gjennomført. Så denne frykten for enhver form for avgift, noe vi nå ser stadig sterkere tegn til, vil bare forsinke en grønn omstilling.

Vi må aktivt bruke de virkemidler vi har, for å redusere utslippene og ressurssløsingen. Da må vi faktisk tørre å legge avgifter på det som forurenser, og redusere avgifter på det som ikke forurenser. Urettferdigheten som følge av en såkalt flat avgift må vi utjevne gjennom skattesystemet. Så vanskelig – men så lett er det egentlig.

Med dette tar jeg opp forslagene til Miljøpartiet De Grønne.

Bjørnar Moxnes (R) [17:53:19]: I løpet av 2020 har partiene vært uenige om mye, men det har også vært en rørende enighet om enkelte ting – på papiret. Da vi i vår vedtok ordningen for bedriftene om kompensering av utgifter, skrev en enstemmig finanskomité:

«Komiteen legger til grunn at utleiere bidrar til at leietakerne får redusert leie i perioden med nedstengning eller sterk omsetningsnedgang hos leietaker.»

Dette vinner nok prisen for årets mest naive formulering. Flertallet nøyde seg med en språklig pekefinger og lot være å stille krav og betingelser til de enorme statlige redningspakkene. Rødt, derimot, foreslo flere krav som kunne sikre at også utleierne og store bedriftseiere måtte bidra til den mye omtalte dugnaden. Til og med Dagens Næringsliv har påpekt:

«Når fellesskapets penger brukes, må målet være å redde arbeidsplasser og arbeidstagere, ikke å spenne opp et sikkerhetsnett for kapitalister og långivere.»

Det er veldig godt sagt av Dagens Næringsliv.

Spol fram til i dag – hva er situasjonen? Jo, det som Rødt advarte mot, har skjedd. I dag står konkursen for døren for et utall små virksomheter landet rundt – uteliv, restauranter, kulturtilbud, frisører. Tusenvis av mennesker risikerer å miste levebrødet sitt innen kort tid. Dette vil få langvarige konsekvenser også lenge etter at pandemien er over. Samtidig gikk Olav Thons selskap med 566 mill. kr i overskudd i perioden juli–september. Christian Ringnes’ selskap gikk med overskudd på over en halv milliard i årets første ni måneder. For enkelte har pandemien vært god business – og det med Stortingets velsignelse. Milliardbeløp som gikk til seriøse bedrifter som sliter, ble sluset rett videre inn til eiendomsselskapene, som krevde inn husleie som om ingenting hadde skjedd. Landets rikeste er omtrent akkurat like rike som de var før pandemien, og finanspressen skriver nå om utbyttefest i 2021.

Samtidig vet vi at over 200 000 mennesker går julen i møte uten arbeid, og at mange tusen har falt helt ut av sikkerhetsnettet, takket være det borgerlige flertallets vedtak i Stortinget. Dette er ikke bare urettferdig, det er tragisk. Det må rettes opp i, og det må skje fort. Rødt foreslår å innføre både en særskatt på overskuddene til store eiendomsselskaper, sånn at de som har krevd inn husleie med hard hånd, betaler tilbake deler av den krisefortjenesten som de har hatt, og vi foreslår at regjeringen må tvinge de store utleierne til å gi husleiekutt til bedrifter som mottar støtte fra staten. I tillegg foreslår Rødt at det må innføres en ekstraskatt på utbytte betalt av selskaper som har mottatt statlig krisehjelp, sånn at ikke innbyggernes skattepenger som er bevilget for å redde arbeidsplasser, forsvinner ut i utbytte til eiere og aksjonærer.

Rødt ønsker også en mer rettferdig avgiftspolitikk som gjør det billigere å leve miljøvennlig og dyrere å forurense, og som bevarer viktige arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien og i varehandelen. Koronapandemien og stengte grenser har vist hvor omfattende grensehandelen faktisk er, og vi foreslår at regjeringen lager en strategi for hvordan man kan bruke avgiftspolitikken mer aktivt, sånn at den tar hensyn til effekten som den har, for å sørge for norske arbeidsplasser, for klimaavtrykk og også for helseeffekt.

Rødt vil gjeninnføre en progressiv skatt på arv, ha en mer progressiv formuesskatt for mangemillionærene, og vi vil øke skatten for dem som vasser i aksjeutbytter. Vi foreslår også derfor å fjerne skjermingsfradraget for utbytter, som sørger for at overklassen i landet vårt kan hente ut flere milliarder hvert år, helt skattefritt. Verdier skapt av andres arbeid, av de ekte verdiskaperne, av arbeidstakerne, tas ut av eierne skattefritt hvert år. Det vil vi ha en slutt på. Vi vil i stedet bruke de pengene på en skikkelig krisepakke og redningspakke for arbeidstakerne. Sånn kunne Stortinget bidratt til å sikre at regningen for krisen fordeles mer rettferdig.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Statsråd Jan Tore Sanner [18:03:02]: 2020 har satt samfunnet vårt på store prøver. Pandemien har minnet oss om hvor sårbare vi er. Den har også minnet oss om hvor takknemlige vi skal være for solide samfunnsinstitusjoner, høy tillit til hverandre og den økonomiske bufferen vi har gjennom Oljefondet.

Vi står fortsatt midt i krisen, og situasjonen er fortsatt usikker når det gjelder både hvordan pandemien vil utvikle seg, og hvordan situasjonen vil utvikle seg i bedrifts- og arbeidsmarkedet ut over våren. Samtidig er det oppmuntrende at OECD nå gir stor støtte til regjeringens finanspolitikk gjennom 2020 og 2021, og flere internasjonale institusjoner slår fast at Norge er blant de land som er best skodd til situasjonen etter pandemien, både fordi man har hatt kontroll på smitten, og fordi vi har holdt aktivitet i økonomien.

Å legge til rette for innovasjon, omstilling og aktivitet er helt avgjørende for å sikre et sterkt og konkurransedyktig privat næringsliv, også etter krisen. For at det skal bli mer lønnsomt for norske eiere å investere i bedrifter, reduserer vi formuesskatten på arbeidende kapital også i 2021. Vi legger om grunnrenteskatten for vannkraft til en kontantstrømskatt. Det legger til rette for lønnsomme investeringer i fornybar vannkraft. Vi fortsetter også arbeidet med å redusere overprisede gebyrer.

Det vil bli krevende for mange bedrifter også neste år. Derfor har regjeringen foreslått ytterligere forbedringer i rammebetingelsene for bedriftene i 2021 og er blitt enig med Fremskrittspartiet om å utvide den midlertidige ordningen for betalingsutsettelse av skatter og avgifter med to måneder, ut februar. Tilsvarende er vi blitt enige med Fremskrittspartiet om å videreføre den lave merverdiavgiften for bl.a. overnatting og persontransport på 6 pst. til 1. juli, og vi har forlenget den midlertidige opphevelsen av flypassasjeravgiften ut 2021.

Vi må håndtere denne krisen på en måte som også svarer på de langsiktige utfordringene vi står overfor. De vil være minst like aktuelle den dagen hverdagen er normal igjen. Vi ser at regjeringens klimapolitikk virker. Klimautslippene er på vei ned. For at vi skal nå målene om å redusere utslippene av klimagasser, foreslår vi bl.a. at CO2-avgiften økes med 5 pst. ut over prisstigningen.

Vi sikrer også skattefundamentet og tetter hull i skattesystemet. Vi innfører kildeskatt på rente, royalty og visse leiebetingelser og fjerner unntaket for merverdiavgift innen alternativ behandling og kosmetisk kirurgi og behandling.

Samlet sett vil budsjettet til neste år bidra til aktivitet og arbeidsplasser over hele landet, men det vil også ta Norge flere steg i retning av et grønnere og mer moderne samfunn som skaper mer og inkluderer flere.

Avslutningsvis vil jeg takke Stortinget for et godt samarbeid i møte med pandemien. Det har vært mange og gode diskusjoner om tiltak, og mye er på plass både for å skape aktivitet og for å trygge jobbene til neste år.

Ingrid Heggø (A) [18:20:02]: Vasskrafta er ryggrada i kraftsystemet i Noreg, og det er vår viktigaste og mest fleksible fornybare kjelde. Ho er òg forbunden med lite konfliktar, samanlikna med f.eks. vindkraft. Ei av årsakene til dette er nok at tida for den store vasskraftutbygginga er over. Den andre årsaka er samfunnskontrakten og lokal aksept, som ligg i botnen for vasskrafta.

Denne regjeringa har konsekvent gått etter kraftkommunane for å ta bort inntektene deira, men samstundes påstått at dei vil ha fortgang i opprusting og vedlikehald av vasskraftutbygginga.

Alt heng saman med alt. Så seint som i RNB i år vart Arbeidarpartiet sitt framlegg til endring i innretninga på grunnrenteskatten, slik at normalavkastning vart skjerma, men superprofitten skattlagd, nedstemt. Det var eit forslag som ein samla bransje, kommunane og 22 lag og organisasjonar stilte seg bak. Ordningane som gjev vertskommunane og fylka direkteinntekter frå vasskrafta, har liten innverknad på oppgraderingsprosjekt, men desse særordningane sikrar lokal legitimitet. Arbeidarpartiet meiner framleis at det hadde vore ein betre og riktigare modell enn å endra friinntekta.

Det hastar å få på plass insitament til oppgradering og opprusting. Difor kan vi støtta ei kontantstraumskattlegging, men då under den klare føresetnaden at vertskommunane ikkje skal tapa som følgje av denne endringa. Arbeidarpartiet er uroleg for den uavklarte effekten denne omlegginga vil ha på inntektene til kraftkommunane, og korleis desse skal kompenserast.

Eit kjapt tilbakeblikk på 2019: Høgre, Framstegspartiet og Venstre ville ta bort skattegrunnlaget på produksjonsutstyr og installasjonar, og 150 representantar frå alle parti demonstrerte på Løvebakken. Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti var hjartans einige om at denne skatten på verk og bruk skulle bestå. Men det var i 2019, før Kristeleg Folkeparti gjekk i regjering.

Vinn-vinn, sa Astrup om kompensasjonsordninga. Dåverande leiar i finanskomiteen, den noverande kommunalministeren, sikta til at bedriftene skulle få skattelette og vertskommunane kompensasjon for tapte inntekter over statsbudsjettet. Først vart det lova full kompensasjon, 730 mill. kr, så vart det til 500 mill. kr, og i årets forslag til budsjett er det 300 mill. kr. I tillegg er det innført ein eigenandel på kommunane basert på innbyggjartal som gjer at fleire kommunar faktisk ikkje får kompensert noko av inntektene.

Elin Rodum Agdestein (H) [18:23:20]: Vannkraften er en av Norges viktigste naturressurser, og målet må være at de fornybare kraftressursene skaper størst mulige verdier. For 50–60 år siden ble det bygd ut en rekke store vannkraftanlegg rundt om i landet. Mange av disse anleggene er nå i ferd med å nå levetiden sin og trenger modernisering. Derfor har vi nå det tidsvinduet og det ansvaret vi har for å gi rammevilkår som kan utløse både nye investeringer og oppgraderinger som vil gi mer fornybar kraft. Med de endringene i kraftskatten vi nå får på plass fra 1. januar 2021, gjør vi nettopp det.

Problemet med dagens skattemodell har vært at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke har vært bedriftsøkonomisk lønnsomme, og da blir de heller ikke realisert. Med den nye kontantstrømskattemodellen kan kraftselskapene utgiftsføre investeringer direkte i grunnrenteskatten, altså samme år som investeringen gjøres. Til sammenligning har avskrivningstiden på sånne investeringer til nå vært opptil 67 år.

Nyordningen vil utløse om lag 800 mill. kr i likviditet for elkraftselskapene. Det er flere investeringsprosjekter som har ligget i skuffer rundt om i kraftselskaper i Norge, og med denne skatteendringen har bransjen tydelig varslet at det vil være grunnlag for å se på disse prosjektene på nytt. Ifølge NVE kan utbedringer i eksisterende kraftverk gi mellom 5 og 6 mrd. kilowattimer, altså 5–6 TWh, mer strøm. Det betyr opp mot 12 000 nye årsverk, 12 mrd. kr i økt verdiskaping og mulighet for 3 mrd. kr i økte skatteinntekter. Det vil være et framtidsrettet tiltak når vi vet at vi skal elektrifisere Norge både på land og på sokkelen. Vi trenger kort og godt mer grønn fornybar energi.

I dag er 50 pst. av energimiksen fossil. Sånn kan det ikke være i framtiden. Vannkraften er unik, den er regulerbar og 100 pst. fornybar. Verdiene som skapes, tilfaller i all hovedsak fellesskapet. Kraftsektoren genererer distriktsarbeidsplasser og sørger for kompetansearbeidsplasser i hele landet. Vannkraft er også grunnlaget for ny industri og for nye energiløsninger, som f.eks. grønt hydrogen.

Det er veldig gledelig at denne løsningen endelig er på plass. Det er ingen overdrivelse å si at det har vært en engasjert prosess siden Sanderud-utvalget la fram sine tilrådinger. Med kontantstrømmodellen får vi en ordning som gir økt aktivitet, flere jobber, mer fornybar kraft og økte skatteinntekter til fellesskapet, og som samtidig vil understøtte det grønne skiftet og gjøre elektrifiseringen av Norge mulig.

Roy Steffensen (FrP) [18:26:24](komiteens leder): Reaksjonene i offentligheten etter at det ble kjent at Fremskrittspartiet hadde fått til kjempestore avgiftskutt på grensehandel, var at dette hadde ingenting å si – dette var så lite at det hadde null betydning. Samtidig fikk vi kritikk for at gjennomslaget var så stort at det ville føre til økt inntak av sukkerholdige varer, og at det kan føre til mer fedme, flere overvektige og flere livsstilssykdommer. Da tenker jeg at man må nesten bestemme seg for om man mener at dette har null effekt, eller om det er katastrofe.

Men når jeg hører at deler av opposisjonen sier at dette ikke betyr noe, synes jeg de skal si det til dem som nå har fått jobb i dagligvarebransjen, til dem som har gått arbeidsledige og nå har fått jobb fordi grensen er stengt og det ikke er noen grensehandel. Nå er det koronapandemien som har hindret grensehandelen, men takket være pandemien har vi nå fått en unik innsikt i hvordan grensehandelen – som i et normalår utgjør 16 mrd. kr – slår ut.

I juli kunne vi lese i Dagbladet at Kiwi i Halden hadde økt omsetningen med 75 pst. Det som overrasket butikksjefen, var at de nå tydelig så at når folk først handler i Sverige, handler de alt der, også frukt, grønt og andre varer. De går ikke på én butikk i Sverige og handler noe, og handler resten på en butikk i Norge. Nei, lokkevarene gjør at de handler alt i Sverige, og at norske kjøpmenn mister denne omsetningen.

Fremskrittspartiet jobber målrettet for å gjøre noe med de typiske lokkevarene som gjør at folk tar turen over grensen og handler. Det vil altså si kutt i avgift på sjokolade, øl, vin og brus, nettopp fordi dette er viktige produkter med tanke på grensehandelen. Avgiftskutt vil gi effekt for norsk sysselsetting og være et viktig bidrag for å styrke norske arbeidsplasser.

Men det er ikke bare arbeidsplasser langs grensen det er snakk om. I august ansatte Fatland Jæren i Sandnes et helt nytt skift for å mette nordmenn som ikke lenger handler kjøtt i Sverige. De har hentet inn 15 nye ansatte, fordi mye av det som selges, blir produsert i Rogaland, noe som slår positivt ut for jordbruket i et av de fylkene som er lengst unna grensehandelen. Nortura på Forus i Stavanger opplever akkurat det samme og har ifølge Stavanger Aftenblad økt bemanningen med 35 faste stillinger.

Den 5. desember kunne vi lese i Aftenposten at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil erstatte sukkeravgiften med en ny. De snakker samtidig ofte om at de er imot midlertidig ansettelse. Vel, mange av dem som nå har fått jobb på grunn av stengte grenser, har midlertidige jobber. Grensehandelen fører til tapt omsetning, tapte skatteinntekter og tapte arbeidsplasser, som jeg ønsker å få til Norge. Mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil – hvis de vinner valget – praktisere en politikk som vil få dem til å miste jobben, vil jeg i stedet jobbe for en politikk som sørger for at de som nå har en midlertidig jobb, kan få beholde den (presidenten klubber) og få en fast jobb her hjemme i Norge.

Svein Roald Hansen (A) [18:29:41]: Saksordføreren framhevet i sitt innlegg at de med forslaget til 2021-budsjettet har senket skatte- og avgiftsnivået med nesten 30 mrd. kr, og at gjennomsnittsfamilien sitter igjen med 14 000 kr mer nå enn den gang. Det de ikke våger å fortelle, er hva de som tjener mest og eier mest, har fått av lettelser. Det er 600 kr dagen – 220 000 kr i året og seksten ganger mer enn gjennomsnittsfamilien. Mens formuesskatten er kuttet, er avgifter økt og nye introdusert. Det rammer folk med svak økonomi sterkest.

Høyrepolitikk gjør skatte- og avgiftssystemet omfordelende feil vei. Høyrepolitikk øker forskjellene. Arbeiderpartiet mener skattesystemet skal redusere forskjellene. Derfor mener vi at alle med inntekter opp til 750 000 kr skal ha lettelser, mens de som tjener mer og eier mer, kan bidra mer til felleskassa.

Vi vil holde avgiftsnivået jevnt, ikke drive jojo-politikk. Skal én avgift opp, skal en annen avgift eller inntektsskatten ned. Vi vil gjøre det billigere å pendle og å være organisert, ting denne regjeringen har gjort dyrere. Det skal være arbeidsfolks tur med oss.

Stengte grenser har vist hva grensehandelen betyr. Enigheten med Fremskrittspartiet har gitt litt lavere avgifter på øl, vin og snop under vignetten «bekjemp grensehandel». Vi deler alle, tror jeg, ønsket om å bremse handelslekkasjen. Men det er nødvendig med en grundigere analyse av årsaker og drivkrefter. Den kanskje største utfordringen er den store forskjellen mellom kostnadsnivået i Norge og Sverige, i matvarepriser, lønnsnivå osv. Også etter avgiftskuttene vil det være lokkende prisforskjeller. Signalene fra svensk side er jo: Vi tilpasser oss.

Dilemmaet mellom grensehandel og folkehelse går dypt også i regjeringspartiene, så vi tror det vil være klokt av regjeringen å gjennomføre en bredere analyse av kostnadsforskjeller og drivkrefter for å se om flere og andre grep kan tas.

Vi er i ferd med å lykkes i å få en mer miljøvennlig bilpark, men momsfritaket og andre særordninger for elbilene nærmer seg slutten. Vi mener momsfritaket bør trappes gradvis ned og begynner med de dyreste modellene. Men framfor alt må det på plass et helt nytt bilavgiftssystem. Da er det ikke nok å redegjøre for det i nasjonalbudsjettet. Det må på plass for at folk og næring skal vite hva man kan forholde seg til. Et nytt og bærekraftig bilavgiftssystem må bygge på prinsipper som ikke krever unntak for særskilte biltyper, verken for kjøpsavgifter eller bruksavgifter. Også elbiler sliter på veiene, virvler opp asfaltstøv og tar plass i byene. Konkurransefordelene bør knyttes til utslippsnivået. Alle vil være tjent med å få et avgiftssystem det kan være bred politisk enighet om, så både kjøpere og selgere vet hva de kan forholde seg til framover.

Tom Kalsås (A) [18:32:57]: Arven etter Erna Solberg og snart åtte år med høyreregjering er kutt i formuesskatten på til sammen 9,7 mrd. kr. Det er penger som kunne ha blitt brukt til økt velferd og tiltak for å få folk tilbake i jobb. Istedenfor sendes pengene rett i lommene på de 10 pst. rikeste i befolkningen. Vanlige arbeidsfolk har på sin side fått økte avgifter år etter år med Fremskrittspartiet i regjering og Siv Jensen som finansminister – en avgiftsregning som ikke tar hensyn til om man lever under fattigdomsgrensen eller har milliarder på bok.

I tillegg har folk med barn i barnehage fått økt foreldrebetaling, og høyreregjeringen har også gjort det dyrere å pendle til og fra jobb. De var til og med frekke nok til å foreslå at det skulle bli dyrere å bli syk – midt i en pandemi. Selv i krisetider, med nesten 200 000 arbeidsledige, har Høyre de ideologiske skylappene på og prioriterer skattekutt til dem med de største formuene. Flere av disse bidrar aktivt i Høyres valgkamp med betydelige økonomiske bidrag. Det er kanskje ikke så rart når Høyre gir dem det mangedobbelte tilbake i form av reduserte skatter.

Det er på tide å gi Høyre og resten av de borgerlige partiene avløsning fra regjeringskontorene og erstatte dem med en Arbeiderparti-ledet regjering, med Jonas Gahr Støre som statsminister, som prioriterer vanlige arbeidsfolk. Det er det Arbeiderpartiet gjør.

Med Arbeiderpartiets skatteopplegg vil folk med vanlige og lave inntekter betale mindre i skatt. Åtte av ti skattebetalere vil få lavere inntektsskatt, og ni av ti pensjonister vil få lavere skatt på pensjonen sin. En person med vanlig lønn får om lag 3 000 kr i skattereduksjon, og en pensjonist med gjennomsnittlig pensjonsinntekt får om lag 1 800 kr i lavere skatt. I tillegg går ingen avgifter opp uten at det blir gjort en tilsvarende reduksjon av andre skatter eller avgifter. Bedriftene får samme skatt som i dag.

Med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett vil det også bli billigere for vanlige arbeidsfolk å komme seg til og fra jobb ved at vi øker pendlerfradraget. Hele 8 900 kr i lavere egenandel har noe å si for dem som pendler f.eks. fra Dirdal, i min egen kommune, Gjesdal, og inn til Stavanger sentrum. De mange som pendler denne veien eller tilsvarende strekninger, har fått en økt skatteregning på nærmere 3 000 kr bare for å komme seg på jobb, med denne regjeringen.

Samtidig dobler vi fagforeningsfradraget til 7 700 kr. På den måten gjør vi det billigere for arbeidstakere å organisere seg. Med flere fagorganiserte styrker vi det organiserte arbeidslivet, noe som også denne gangen har vist seg å være et stort fortrinn i krisetider.

Millionærene og milliardærene har fått nok – nå er det på tide at vi prioriterer vanlige arbeidsfolk.

Terje Halleland (FrP) [18:36:13]: Det har vært en lang historie om rammevilkårene for vannkraftproduksjonen. Vannkraften er ryggraden i kraftsystemet vårt og en særdeles verdifull og miljøvennlig ressurs. Det moderne Norge ble bygd og industrialisert gjennom at vi klarte å ta i bruk elver og fossefall til kraftproduksjon. Før oljeindustrien kom til landet, var vannkraften den største, viktigste og mest verdiskapende industrien i landet, i tett samarbeid med kraftkrevende industri.

Vannkraften er dessuten spredt rundt omkring i hele landet og er i sannhet en distriktsnæring, som i dag sysselsetter over 20 000 personer. Mange av kraftverkene våre er imidlertid blitt over 50 år og trenger en modernisering og opprustning. Tilbakemeldingene fra bransjen har i flere år vært at dagens skattesystem har hindret den opprustningen da det ikke har vært bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Fremskrittspartiet mener at det er særdeles viktig å få fart på moderniseringen og opprustningen av kraftanleggene og et betydelig potensial, som NVE har anslått å være rundt 5–6 TWh. Fremskrittspartiet har utfordret regjeringen på denne situasjonen, både da vi var inne i det gode selskap, og nå, når vi er utenfor. Da vi var innenfor, fikk vi gjennomslag for å nedsette et ekspertutvalg, men her ble dessverre forslaget så dårlig mottatt at vi aldri fikk den gode debatten om hvilke grep som skal til, og som er nødvendige for å få en økt kraftproduksjon.

I vår fremmet Fremskrittspartiet igjen et Dokument 8-forslag som medførte at regjeringen i sitt budsjettforslag la fram et skatteforslag som innebærer at fra 2021 kan selskapene utgiftsføre hele kostnaden ved nye investeringer i det samme året som investeringen ble gjort – en såkalt kontantstrømskatt. Dette er vi i Fremskrittspartiet veldig glade for. Vi skulle gjerne sett at forslaget også hadde gjeldt de kraftverkene som allerede er oppgradert, men vi kommer til å følge situasjonen og utviklingen nøye. Fremskrittspartiet hadde en målsetting om økte investeringer i vannkraften og økt kraftproduksjon – vi håper og tror at det nå er på plass.

Vi har i de siste årene opplevd en økt motstand mot vindkraft, og vi er rimelig overbevist om at det kommer til å bli mindre vindkraft framover. Da må vi utnytte bedre de mulighetene vi har. Vi skulle gjerne hatt med oss et flertall på å utfordre kraftselskapene til å komme med forslag om å bygge ut mer vannkraft i vassdrag, noe som med skånsomme inngrep kunne gitt oss en økt kraftproduksjon. Dessverre fikk vi aldri flertall for dette, så nå setter vi vår lit til at kraftselskapene – med endrede skatteregler – setter i gang økte investeringer, som vil gi oss en økt kraftproduksjon.

Karin Andersen (SV) [18:39:30]: Både koronakrisen og klimakrisen krever av oss at vi bruker pengene våre klokt, skal vi redde arbeidsplasser og skape arbeidsplasser. Jeg tror regjeringen og regjeringspartiene bør være ganske sjeleglade for at opposisjonen presset dem til å få på plass mye bedre pakker for å redde næringslivet gjennom krisen enn de hadde sjøl. De var med skam å melde ganske dårlige. Det er de nå også, og det er behov for mye sterkere tiltak nå, som SV har foreslått, for å redde mange flere bedrifter mye bredere enn det regjeringen har gjort. Så det er ingen grunn for regjeringspartiene til å mene at det er de som berger arbeidsplassene.

SV foreslår også store satsinger for å skape nye arbeidsplasser, bl.a. i regionalpolitikken. I budsjettet står det at hvis man bruker investeringstilskuddet, genererer det 3,8 pst. flere ansatte og 9,1 prosentpoeng økt verdiskaping. Regjeringen skriver at risikolån i distriktene genererer 16,2 prosentpoeng høyere verdiskaping og 6,2 prosentpoeng flere ansatte. Ja, der kutter regjeringen, mens SV satser helt konkret på det vi vet gir arbeidsplasser.

I mitt hjemfylke er det to store nyskapingsmiljøer, nemlig Norwegian Cluster of Expertise Heidner Biocluster og Norwegian Wood Cluster. De har gitt et innspill til partiene, og det har jeg med meg her. Veldig mye av det de ber om for å skape de nye, grønne arbeidsplassene, har SV lagt inn i sitt budsjett, men det regjeringen og flertallet her gjør, er at man pøser milliarder inn i oljeselskapene, altså det som alle står her og sier at vi må gjøre mindre av fordi det kommer til å slutte. Vi er nødt til å skape de nye arbeidsplassene, og det gjør SV.

De sier bl.a. at det må opprettes et statlig investeringsfond som investerer i grønn, framtidsrettet industri. Fondet må stimulere initiativer som private ikke ville finansiert, og ha en annen realiseringsevne, størrelse og risikoprofil enn det Nysnø og andre etablerte ordninger har. Dette har SV svart på. Vi har foreslått de ordningene, vi har brukt penger på de ordningene, nettopp for å få opp de arbeidsplassene som vi kan leve av i framtida, for vi skal få til flere ting: Vi skal kutte klimagassutslipp, vi skal tjene penger, og vi skal skape arbeidsplasser som vi kan leve av framover. Det er det SVs opplegg går ut på – ikke regjeringens opplegg.

Ingrid Heggø (A) [18:42:45]: No er det vanlege arbeidsfolk sin tur. Ein gjennomsnittsfamilie ville hatt om lag 6 000 kr meir å rutta med neste år dersom Arbeidarpartiets alternative budsjett hadde vorte vedteke. I tillegg hadde det vore billigare å pendla, og ein hadde fått dobla fagforeiningsfrådraget sitt.

Vi går snart inn i det åttande året med prioritering av dei betrestilte og store skattekutt til dei rikaste i landet. Den vanlege mann og kvinne, derimot, har fått mindre å rutta med under høgreregjeringa. Dei rikaste er prioriterte med skattekutta, og avgiftene er auka. For eksempel har pendling Høyanger–Førde vorte 2 600 kr dyrare no enn i 2013.

Vi er opptekne av at politikken skal vera rettferdig og gje alle like moglegheiter til å kunna leva sitt gode liv, slik dei ynskjer. Difor prioriterer Arbeidarpartiet at vanlege arbeidsfolk skal betala mindre i skatt, og så får heller dei med høgst formue betala noko meir.

Skatte- og avgiftspolitikken er viktige verktøy, men det er òg viktig å tenkja over kva ein får igjen av velferdstenester for skattenivået som vi har i Noreg. Arbeidarpartiet vil bruka dei store pengane på dei store oppgåvene, på borna, på sjukehusa, på helsetenestene og på ei god og verdig aldersomsorg.

Rett nok er skattenivået senka sidan den raud-grøne regjeringa, men det ville det også vore for vanlege arbeidsfolk dersom raud-grøn regjering hadde fortsett.

Også pensjonistane hadde tent på Arbeidarpartiets opplegg. Ein pensjonist med gjennomsnittleg pensjonsinntekt ville fått om lag 1 800 kr lågare skatt. Ni av ti pensjonistar, 95 pst. faktisk, ville fått mindre skatt. Arbeidarpartiet har over lengre tid teke til orde for både å auka pensjonen for minstepensjonistane og å få varige endringar av reguleringa av pensjonen.

Skatteopplegget til Arbeidarpartiet er enkelt: Folk med vanlege og låge inntekter skal betala mindre i skatt. Folk med høge inntekter og formuar må betala meir i skatt. Skiljet går ved 750 000 kr. Ingen avgifter går opp utan at det vert gjort tilsvarande reduksjonar i andre skattar eller avgifter. Bedriftene får same skatt som i dag. Dette viser berre at Høgre er partiet for rike folk flest, og Arbeidarpartiet er for vanlege folk.

Vetle Wang Soleim (H) [18:45:44]: Jeg synes debatten begynner å gå litt inn for landing.

Når det gjelder Arbeiderpartiet, som på en måte har lagt fram et skatteopplegg som er ganske lite i stil med den retorikken som er blitt brukt: Jeg er glad for det, men det jeg ikke er glad for, er at den skatteøkningen de legger inn, er målrettet direkte mot norske bedriftseiere. Jeg mener at det er feil politikk. Men siden Arbeiderpartiet også i denne debatten virker så skråsikker på at deres økning i skatt på arbeidende kapital kun treffer Norges aller rikeste, har jeg spurt før, og jeg spør igjen: Hvem i næringslivet er det Arbeiderpartiet har snakket med, når man mener at dette er en god idé? Hvem i næringslivet langs kysten vår, i innlandet, rundt omkring som nå står i en utfordrende situasjon, er det Arbeiderpartiet har snakket med, når de sier at ja, dette er en god idé, i den tiden vi nå står i? Jeg har ikke snakket med noen i næringslivet som sier det, og dette er de folkene som faktisk skaper de arbeidsplassene som vi skal ha på andre siden av denne krisen.

Representanten Heggø var inne på endringer i vannkraftbeskatning. Jeg synes representanten Storehaug sa mye bra om det. Det er en kjensgjerning at det er et stort behov for oppgradering og utbygging i vannkraftanleggene våre. Behovet er anslått til å være opp mot 40 mrd. kr i 2030, 75 mrd. kr i 2050. Med denne omleggingen frigjør vi, tror vi, for neste år 800 mill. kr i kapital, slik at det er mulig å sette i gang med disse opprustningene. Det mener jeg er bra for Norge som en fornybarnasjon, og det er også bra for næringsliv og kommuner rundt omkring at vi har vannkraftverk som nå med et nytt skattesystem kan bli oppgradert, og som kommer til å stå seg også i tiårene som kommer. Det er vår oppfatning at dette i liten grad berører kommunenes inntekter gjennom eiendomsskatten, der det er maksimums- og minimumsbegrensninger, og det viktigste er at vi legger til rette for at man på sikt sørger for at det er lønnsomt å investere i vannkraft.

Det er tatt opp en debatt om bærekraftige bilavgiftssystem for framtiden, representanten Hansen tok opp det. Det mener jeg er en god debatt som jeg er helt sikker på at vi kommer tilbake til, for de prinsippene som regjeringen nå har lagt fram, er til dels vanskelige å få gjennomført uten store systemomlegginger, og noe er til og med motstridende. Så det å finne en god modell for framtiden her blir en god diskusjon som jeg ser fram til at vi skal ha her i Stortinget. Samtidig skal vi nå målet om at det i 2025 kun skal selges nullutslippsbiler.

Arbeiderpartiet har tatt på seg stortrøya og er bekymret for at regjeringen øker avgiftene. Vel, av de økningene i avgifter som har kommet, gjelder 6,7 mrd. kr av dem miljøavgifter. Det hadde vært interessant hvis Arbeiderpartiet kunne komme opp og si hvilke miljøavgifter de er imot. Så vidt jeg ser, er de for høyere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [18:49:10]: Jeg har merket meg i denne debatten at en rekke talere fra Fremskrittspartiet har gått opp og jublet over at en nå har klart å kjempe ned igjen avgiftene til det nivået de var på da Siv Jensen overtok som finansminister og Fremskrittspartiet gikk inn i regjering.

Jeg skjønner godt at de benytter anledningen til å juble litt nå, når de samtidig allerede fra sommeren av skal til å øke avgiftene igjen gjennom en målrettet avgiftsøkning, en dobling av avgiftene på reiseliv, som er særdeles hardt rammet av krisen. I tillegg er det andre som er hardt rammet av krisen, det gjelder både transport og kultur.

Det er riktig at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for noe reduksjon i avgifter på noen varer som er knyttet til grensehandel. Jeg og Senterpartiet mener jo oppriktig at det er viktig å se på hvilken effekt det får når grensene åpnes igjen. Det som er litt rart, synes jeg, i den saken som vi har om det, er at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke er villige til å være med på å skulle gjøre bredere undersøkelser av hvilken effekt avgiftsendringene får både på konsumet i Norge og på grensehandelsomsetning og arbeidsplasser.

Det andre som er interessant å merke seg, er at Fremskrittspartiets engasjement for å kutte avgifter tydeligvis stopper der. Når vi foreslår eksempelvis å kutte i avgifter for ting som folk trenger i sin hverdag – melk og brød, frukt og grønt – er det plutselig ikke så viktig lenger.

Nok en gang er det dessverre en målrettet avgiftsøkning som ligger i dette budsjettet, som en ny avgift på forbrenning av avfall i Norge, som bransjen selv sier ikke kommer til å redusere utslipp, men som målrettet bidrar til at en flytter arbeidsplasser ut av landet, slik at søppelet blir forbrent i Sverige i stedet for i Norge.

En får også innført moms på alternativ behandling. I stedet for en ordentlig gjennomgang av Alternativregisteret smeller de fra 1. januar til med 25 pst. moms på en rekke nødvendige behandlinger for mange mennesker i Norge, som en også får fra sin fastlege. Det er ikke fornuftig, og det er heller ikke forutsigbart for dem det gjelder.

Nok en gang blir det ytterligere dårlige vilkår for landets pendlere. Mange er avhengige av å pendle langt til jobb og enda lengre nå når vi står i en krise. Folk som mister jobben, og som må flytte på seg til en jobb som er lenger unna, får en ytterligere innstramning – en uklok politikk for arbeidsfolk.

I stedet burde vi ha sørget for mer omfordeling og lavere avgifter enn det som flertallet legger opp til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [18:52:26]: Jeg vil knytte noen kommentarer til to av temaene som har vært oppe i debatten. Det ene går på vannkraft, og det andre går på formuesskatten.

Det ble hevdet her at vannkraftoppgraderinger er skånsomme inngrep i naturen. Jeg må jo si at noe av debatten om vannkraftbeskatningen dessverre bærer preg av at man kanskje er mer opptatt av å se de store protestene mot vindkraft og mindre opptatt av å se de helt reelle, også negative konsekvensene som vannkraft har og vil kunne ha. En kontantstrømbeskatning er en kraftig boost for investeringer i vannkraft. Det mener SV er riktig når det går på oppgradering, men det vil jo også være en boost for utvidelser av eksisterende vannkraftverk med dertil ganske negative konsekvenser for naturen. Det tror jeg Stortinget skal være bevisst på framover, når også protestene og de negative naturkonsekvensene av de investeringene vil bli bedre belyst.

Så må jeg si at debatten om formuesskatten i denne salen tidvis er ganske utrolig å høre på, for man har altså lag på lag på lag med tydelig faglig belegg for at formuesskatten ikke er en skadelig skatt for norsk økonomi. Man har lag på lag med faglig belegg for at det er klokt å ha en formuesskatt. Likevel hører vi til stadighet fra høyresiden eksempler – fra ulike personer med formuer – at man gjerne vil kutte i formuesskatten, og det er et så tydelig symbol på at forskjellene i rikdom nå er blitt til forskjeller i makt, og hvem det er som kan prege det politiske ordskiftet og politikken som føres.

Empirien, forskningen, viser oss at det er godt å ha formue og eie bedrifter i Norge, virkelig godt, at formuesskatten er en skatt på formue og ikke på bedrifter, at formue i Norge ikke er særlig høyt beskattet hvis en sammenligner med andre land, at det ikke finnes noe faglig belegg for at formuesskatten er skadelig, heller tvert imot, og at det er de mest solide bedriftene som betaler formuesskatt. Høyresidens forsøk på å motbevise det har hver eneste gang falt på stengrunn. Det er altså ikke annet enn anekdotiske bevis som høyresiden kommer med, fordi de har snakket med folk som vil betale mindre formuesskatt. Det kan jeg forstå, det finnes mange som vil betale mindre skatt her i landet, men også Høyre må forholde seg til best tilgjengelig kunnskap, til forskning og empiri, og der finner de altså ikke faglig belegg for det som blir påstått i denne debatten og i denne salen.