Bakgrunn
Vannkraften er ryggraden
i kraftsystemet i Norge og en svært verdifull og miljøvennlig ressurs
som landet naturligvis må ta godt vare på. Vannkraften var grunnlaget
for industrireising i Norge og var før oljeindustrien kom til landet
den største, viktigste og mest verdiskapende industrien i landet,
i tett samarbeid med den kraftkrevende industrien.
Vannkraften er dessuten
spredt rundt omkring i hele landet og er i sannhet en distriktsnæring
som i dag sysselsetter mer enn 20 000 mennesker.
Mange av vannkraftverkene
er imidlertid nå mer enn 50 år gamle og trenger modernisering og
opprusting. Bransjen framholder imidlertid at både opprusting og
mulige utvidelser av vannkraftverkene ikke er bedriftsøkonomisk
lønnsomme pga. innretningen av grunnrenteskatten.
Regjeringen nedsatte
derfor et utvalg, Sanderudutvalget, som i 2019 la fram sin rapport.
Her foreslo utvalget tiltak for blant annet å forbedre selskapenes
investeringsinsentiv. Forslagene derfra ble så dårlig mottatt at hele
utredningen til slutt ble forkastet.
Fremskrittspartiet
mener det er svært viktig å få fart på opprusting og modernisering
av vannkraften. Potensialet er betydelig, av Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) anslått til om lag 5–6 TWh per år.
Fremskrittspartiet mener at grunnrentebeskatningen
må bestå, men at den bør ramme såkalt superprofitt som opprinnelig
tenkt da denne formen for beskatning ble innført. En normal avkastning
på investert kapital bør skjermes for grunnrentebeskatning.
Dette vil føre til
at et betydelig antall prosjekter blir lønnsomme og investeringsbeslutning
kan fattes.