Voteringer

Meld feil

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Då er Stortinget klare til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 15. desember 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 41 forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Ove Trellevik på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti
forslaga nr. 2–16, frå Karin Andersen på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 17, frå Stein Erik Lauvås på vegner av Arbeidarpartiet
forslaga nr. 18–26, frå Karin Andersen på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 27–40, frå Karin Andersen på vegner av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 41, frå Bjørnar Moxnes på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 41, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statsbygg ikke benytter seg av underleverandører i arbeidskonflikt, herunder bedrifter som bruker avskjed som virkemiddel mot tillitsvalgte, og at leverandører respekterer særskilte oppsigelsesvern.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 79 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.17)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 28–31, 33–35 og 39 frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvente videreføring av nytt regjeringskvartal inntil det er lagt fram forslag til vedtak for Stortinget med et helhetlig, fullstendig og kostnadsberegnet opplegg for nytt regjeringskvartal, der også alternative løsninger er kostnadsberegnet og vurdert ut fra sikkerhet og tidshorisont for ferdigstillelse.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan arbeidsgivere kan pålegges å sikre ansatte arbeidsinnvandrere norskopplæring.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer slik at ureturnerbare asylsøkere gis midlertidig arbeidstillatelse så lenge de ikke kan returneres.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å lovfeste rett til barnehageplass for alle barn på asylmottak.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 legge fram forslag til og finansiering av flere forsøk med lavterskeltilbud innenfor psykiatri- og rusfeltet i kommunesektoren.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk heretter skal baseres på nullutslippsteknologi, og at inntektssystemet til fylkene heretter sikrer finansiering av nødvendig omstilling til nullutslippsløsninger i all kollektivtrafikk.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette nødvendige krav til kompetanse i kommunesektoren når det gjelder miljø, biologisk mangfold og klima.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester til innbyggere over 67 år.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 80 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.39)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 27, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med sikte på å etablere en statlig drift av skytjenester for offentlig virksomhet.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 81 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.57)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 32 og 36–38, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endret bostøtteregelverk som sikrer at også nye uføre får bostøtte på nivå med tidligere, slik at bostøtten som boligsosialt virkemiddel blir styrket kraftig.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om en rapportering på situasjonen for kommunene og fylkeskommunene med økte utgifter og tapte skatteinntekter i løpet av mars 2021.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre ordningen med storby- og vekstkommunetilskudd slik at de legges som et påslag til de kommunene som kvalifiserer for tilskuddet uten fratrekk i rammen til alle kommuner.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til ulike modeller for å øke statens andel av medfinansieringen av ordningen med særlig ressurskrevende tjenester.»

Voteringstavlene viste at 77 representantar hadde røysta mot forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og 8 for.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.14)

Wilfred Nordlund (Sp) (fra salen): President! Senterpartiet har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Då tek me voteringa opp att – og Senterpartiet har altså varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 71 mot 16 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.45)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 40, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikkje å kompensere Bø kommune og eventuelt andre kommuner, verken gjennom inntektssystemet, eller på annen måte, for tapte inntekter knyttet til lokale kommunale vedtak om å redusere formuesskatten.»

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 47 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.06)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 18–25, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at kostnadsrammen for byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal ikke godkjennes, men at arbeidene kan fortsette i redusert omfang inntil Stortinget får presentert en justert kostnadsramme i forbindelse med RNB 2021, hvor alternative løsninger er kostnadsberegnet.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarlig utrede og komme tilbake til Stortinget med alternativer for å nedskalere prosjektet med nytt regjeringskvartal, i alle byggetrinn, og tilleggsprosjekter. Det skal spesielt utredes hvordan man kan redusere kostnader, for eksempel ved gjenbruk av dagens departementsbygninger og endring av tilknyttede prosjekter.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at påbegynte kvalifiseringsløp kan fullføres innenfor introduksjonsprogrammet, og at regelverket tilpasses slik at nødvendig fleksibilitet med hensyn til lengde ivaretas.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endringer i regelverket slik at norske borgere ikke automatisk blir registrert utvandret i Folkeregisteret etter to år.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en midlertidig stopp i nedleggelser av asylmottak inntil pandemien er under kontroll.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig rentekompensasjonsordning for nødvendige investeringer i infrastruktur i kommunesektoren som følge av ekstremvær.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 legge fram forslag om sterkere inntektsutjamning i kommunesektoren.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om et trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en maksimumsum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2022.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 71 mot 16 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.28)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 26, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en e-valgløsning for blinde og svaksynte i valglokalene ved kommende valg.»

Arbeidarpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.48)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 17, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bare frivillige organisasjoner som er registrert i Brønnøysundregistrene med organisasjonsnummer, kan få statsstøtte under kap. 291 post 71.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 60 representantar hadde røysta mot forslaget frå Arbeidarpartiet og 27 for.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.08)

Jenny Klinge (Sp) (frå salen): President! Senterpartiet har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Senterpartiet har varsla støtte til forslag nr. 17, så me tek voteringa opp att.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 50 mot 37 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.35)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 16, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som sikrer kommunene nødvendig hjemmel til nullutslippssoner/miljøsoner av hensyn til klima, eks. sone der kun nullutslippskjøretøy er tillatt.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 55 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.54)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–15, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egne tilskuddsordninger i Husbanken for å tilpasse private boliger til behovene i en aldrende befolkning.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et tilsynsorgan for det private utleiemarkedet og iverksette reguleringstiltak som kan gi leietakere mer stabilitet og langvarige leieforhold.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag for Stortinget om en styrking av husleieloven som forbrukerlov, med blant annet tidsubegrensede leiekontrakter som hovedregel, med færre muligheter for utleier til å fravike dette.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de kommunene som får større statlige kollektivutbygginger, forplikter seg til en sterkere koordinering av boligbygging, arealbruk og utbygging av transportsystemet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å stille krav til miljøklassifisering ved leie i næringseiendommer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan staten kan bidra til å utvikle bærekraftige vedlikeholdsplaner tilpasset borettslag, for eksempel støtteordninger for rehabilitering av borettslag med bedre energiløsninger.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekter som skal bygges.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i Husbankens rolle knyttet til klimavennlige bygg og samspill med Enova.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre mål om klimagassreduksjon i byvekstavtalene med kommunene og sikre at avtalene kan omfatte næringstransport.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille strengere krav i offentlige anskaffelsesprosesser for å sørge for at målet om 100 pst. nullutslippsbiler for nye lettere varebiler og tyngre varebiler skal nås innen 2030.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille tydeligere krav som vekter miljø tyngre i anbudsprosesser for å sikre en forbedret logistikk og økt effektivisering av maskiner på bygge- og anleggsplasser ved å redusere bruk av diesel i anleggsmaskiner.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hvilke regelverk og muligheter kommunen har til å stille krav om utslippsfrie byggeplasser i ikke-kommunale utbygginger.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til å stille strengere krav i offentlige anbudsprosesser og legge strengere føringer som bidrar til raskere utfasing av mineralolje og gass til byggvarme.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som sikrer kommunene nødvendig hjemmel til å vedta bestemmelser om miljøkvalitet i kommuneplanens arealdel som kan benyttes for å begrense CO₂-utslipp fra trafikk.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 54 mot 33 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.10.15)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 foreslå en revidert og mer treffsikker metode for å beregne tilskudd til de minste kommunene med størst behov for resurskrevende tjenester.»

Senterpartiet har varsla støtte til forslaget.

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Karin Andersen (SV) (fra salen): President! SV har også varslet subsidiær støtte til forslaget.

Ola Elvestuen (V) (fra salen): Venstre også.

Presidenten: Då er det vel berre Raudt som ikkje har varsla støtte til forslaget, om eg tenkjer rett.

Tuva Moflag (A) (fra salen): Det er feil. Arbeiderpartiet skal ikke støtte forslaget.

Presidenten: Då vert det votert over forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varsla støtte til forslaget.

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vart vedteke med 60 mot 27 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.12.02)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Rammeområde 1

(Statsforvaltning mv.)

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
Utgifter
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen
	1	Apanasje		12 967 000
	50	Det kongelige hoff		223 773 000
	51	Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff		87 900 000
2		H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
	1	Apanasje		10 792 000
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter		93 315 000
	21	Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres		10 000 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter		177 242 000
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter		108 355 000
	21	Spesielle driftsutgifter		14 786 000
502		Tariffavtalte avsetninger
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70		2 000 000
	70	Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21		33 000 000
	71	Opplæring og utvikling av tillitsvalgte		203 900 000
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter		672 470 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		62 737 000
	22	Fellesutgifter		138 152 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		21 673 000
	46	Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres		9 025 000
525		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter		1 894 046 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		176 760 000
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		173 000 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres		1 769 500 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres		33 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		193 551 000
531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter		27 529 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		47 620 000
533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter		21 341 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		335 000 000
540		Digitaliseringsdirektoratet
	1	Driftsutgifter		158 396 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		44 634 000
	22	Bruk av nasjonale fellesløsninger		109 300 000
	23	Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres		119 248 000
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres		176 152 000
	26	StimuLab, kan overføres		20 682 000
	28	Altinn, kan overføres		181 670 000
	29	Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres		112 900 000
	71	IT-standardisering		837 000
545		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter		66 660 000
546		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter		2 571 000
577		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter		8 737 000
	70	Sentrale organisasjoner		311 821 000
	71	Kommunale organisasjoner		34 667 000
	73	Fylkesorganisasjoner		75 751 000
	75	Fylkesungdomsorganisasjoner		22 501 000
	76	Sentrale ungdomsorganisasjoner		8 478 000
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-5 593 922 000
		2 Driftsutgifter	2 199 763 000
		3 Avskrivninger	1 506 000 000
		4 Renter av statens kapital	697 200 000
		6 Til reguleringsfondet	-1 335 000 000	-2 525 959 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		78 800 000
	31	Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres		1 261 700 000
	32	Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres		327 000 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres		743 376 000
	34	Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres		900 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		312 372 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres		303 566 000
		Totale utgifter			9 409 294 000
Inntekter
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker		20 200 000
3510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	2	Diverse inntekter		40 349 000
	3	Brukerbetaling		66 905 000
3525		Fylkesmannsembetene
	1	Inntekter ved oppdrag		176 760 000
3533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	2	Diverse inntekter		2 511 000
3540		Digitaliseringsdirektoratet
	3	Diverse inntekter		90 000
	5	Bruk av nasjonale fellesløsninger		109 220 000
	6	Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger		4 599 000
	7	Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn		112 808 000
	86	Tvangsmulkt		100 000
5447		Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift
	40	Salgsinntekter		1 400 000 000
		Totale inntekter			1 933 542 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 510 post 1	kap. 3510 postene 2 og 3
kap. 525 post 1	kap. 3525 post 2
kap. 525 post 21	kap. 3525 post 1
kap. 533 post 1	kap. 3533 post 2
kap. 540 post 1	kap. 3540 post 3
kap. 540 post 21	kap. 3540 post 3
kap. 540 post 22	kap. 3540 post 5
kap. 540 post 23	kap. 3540 post 6
kap. 540 post 28	kap. 3540 post 3
kap. 540 post 29	kap. 3540 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan foreta bestillinger ut over gitt bevilgning under kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet, post 28 Altinn, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider 50 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:


540		Digitaliseringsdirektoratet
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter	163,6 mill. kroner

Sikringsprosjekt på de kongelige eiendommer

Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2021 kan pådra forpliktelser ut over bevilgningen på kap. 1 post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de kongelige eiendommer. Kostnadsrammen er 608,1 mill. kroner i prisnivå per juli 2021.

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

VII

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan omdisponere:

1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33 og mellom postene 30 og 34.
2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.
3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.
4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.
5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

VIII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2020–2021) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget.

Fullmakter som gjelder brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.
2. selge statens eiendommer på Adamstuen i Oslo. Det kan foretas direktesalg til Oslo kommune av eiendom som skal benyttes til kommunale formål. Prisen fastsettes da til markedstakst.
3. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, ut over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.
4. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

1. foreta posteringer til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.
2. føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen.
3. føre utlegg som skal viderefaktureres kunde og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.
4. føre innbetalinger knyttet til delfinansiering av investeringsprosjekter fra oppdragsgiver mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene nettoføres på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

XII

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2021 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

Rammeområde 6

(Innvandring, regional utvikling og bolig)

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:


Utgifter
290		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	305 591 000
291		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	70 004 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	55 029 000
	50	Norges forskningsråd	7 397 000
	60	Integreringstilskudd, kan overføres	6 035 134 000
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning	992 285 000
	62	Kommunale innvandrertiltak	250 006 000
	70	Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging	2 357 000
	71	Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner	173 748 000
	72	Statsautorisasjonsordningen for tolker mv.	16 992 000
	73	Tilskudd	31 258 000
292		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	82 343 000
	22	Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	32 463 000
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 060 508 000
	61	Kompetansekartlegging i mottak før bosetting	546 000
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	1 062 635 000
	21	Spesielle driftsutgifter, asylmottak	575 789 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	13 845 000
	23	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres	4 751 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	56 199 000
	60	Tilskudd til vertskommuner for asylmottak	149 329 000
	70	Stønader til beboere i asylmottak	50 800 000
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer	8 480 000
	72	Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres	51 205 000
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60	18 448 000
	74	Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres	55 400 000
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres	35 047 000
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21	278 275 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1	15 881 000
500		Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	1	Driftsutgifter	415 069 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	83 138 000
	23	Husleie for fellesarealer m.m.	118 332 000
	25	Nytt regjeringskvartal, kan overføres	4 115 000
	27	Felles IKT-løsning, kan overføres	66 362 000
	50	Forskningsprogrammer	53 253 000
	70	Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21	3 090 000
553		Regional- og distriktsutvikling
	61	Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling	780 770 000
	62	Kompetansepiloter, kan overføres	16 920 000
	63	Interreg og Arktis 2030	104 548 000
	65	Omstilling	99 046 000
	74	Klynger og innovasjon	219 665 000
	76	Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres	31 858 000
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	32 949 000
	73	Merkur, kan overføres	61 310 000
560		Samiske formål
	50	Samisk språk, kultur og samfunnsliv	539 013 000
	51	Divvun	7 621 000
	55	Samisk høgskole	5 502 000
563		Internasjonalt reindriftssenter
	1	Driftsutgifter	6 258 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 861 000
567		Nasjonale minoriteter
	22	Kollektiv oppreisning til norske rom mv.	1 135 000
	60	Rom, kan overføres	3 729 000
	70	Nasjonale minoriteter	7 989 000
	72	Det Mosaiske Trossamfund	9 480 000
	73	Kvensk språk og kultur	10 836 000
	74	Kultur- og ressurssenter for norske rom	14 473 000
	75	Romanifolket/taterne, kan overføres	5 188 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning	3 044 608 000
	76	Utleieboliger, kan overføres	239 727 000
	78	Boligsosiale tiltak, kan overføres	11 588 000
	79	Heis og tilstandsvurdering, kan overføres	50 480 000
585		Husleietvistutvalget
	1	Driftsutgifter	35 933 000
587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Driftsutgifter	103 618 000
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling	43 779 000
590		Planlegging og byutvikling
	65	Områdesatsing i byer, kan overføres	65 195 000
	72	Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres	20 160 000
	81	Kompetansetiltak, kan overføres	6 910 000
595		Statens kartverk
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45	916 328 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45	267 332 000
	30	Geodesiobservatoriet, kan overføres	17 161 000
2412		Husbanken
	1	Driftsutgifter	362 066 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	11 270 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	72 541 000
	71	Tap på lån	11 000 000
	72	Rentestøtte	2 100 000
		Totale utgifter		19 478 051 000
Inntekter
3291		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	4	Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter	11 582 000
3292		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter	21 151 000
3490		Utlendingsdirektoratet
	1	Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter	1 170 000
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter	49 924 000
	4	Asylmottak, ODA-godkjente utgifter	264 656 000
	5	Refusjonsinntekter	4 616 000
	6	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter	22 624 000
	7	Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter	13 191 000
	8	Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter	26 783 000
3563		Internasjonalt reindriftssenter
	2	Diverse inntekter	2 861 000
3585		Husleietvistutvalget
	1	Gebyrer	1 820 000
3587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Diverse inntekter	110 000
	4	Gebyrer	38 959 000
3595		Statens kartverk
	1	Gebyrinntekter tinglysing	447 300 000
	2	Salg og abonnement m.m.	161 925 000
	3	Samfinansiering	210 562 000
5312		Husbanken
	1	Gebyrer m.m.	10 135 000
	11	Diverse inntekter	76 368 000
5615		Husbanken
	80	Renter	1 820 000 000
		Totale inntekter		3 185 737 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2021 kan:


kap. 290 post 1	kap. 3290 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan:


kap. 490 post 1	kap. 3490 post 5
kap. 491 post 1	kap. 3491 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om støtte ut over gitte bevilgninger på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan inngå avtaler med varighet ut over 2021 om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker beskyttelse i Norge. Dersom behovet for innkvartering av asylsøkere og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2021 eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering ut over det som der er lagt til grunn, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten eller iverksette nødvendige tiltak, selv om dette medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 900 mill. kroner i 2021, og forpliktelsene ut over 2021 skal ikke overstige en samlet ramme på 1 mrd. kroner.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:


kap. 500 post 1	kap. 3500 post 1
kap. 554 post 1	kap. 3554 post 1
kap. 563 post 21	kap. 3563 post 2
kap. 585 post 1	kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1	kap. 3587 post 4
kap. 595 post 1	kap. 3595 postene 2 og 3
kap. 595 post 21	kap. 3595 postene 2 og 3
kap. 595 post 45	kap. 3595 post 4

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII

Utsatt utgifts- og inntektsføring

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Statens kartverk fullmakt til å plassere innbetalinger fra samfinansierte prosjekter på mellomværendet med statskassen. Inntektene vil bli rapportert til statsregnskapet på det tidspunkt utgiftene i de samfinansierte prosjektene kommer til utbetaling og rapporteres til statsregnskapet.

VIII

Samfinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Statens kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statens kartverk, forutsatt at det er inngått en bindende avtale med betryggende sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten begrenses oppad til 90 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3595 Statens kartverk, post 3 Samfinansiering.

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillinger av kartgrunnlag ut over gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 70 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:


567		Nasjonale minoriteter
	74	Kultur- og ressurssenter for norske rom	4,1 mill. kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	76	Utleieboliger	162,2 mill. kroner
	79	Heis og tilstandsvurdering	46,1 mill. kroner
590		Planlegging og byutvikling
	72	Bolig- og områdeutvikling i byer	22,5 mill. kroner

Tilskudd uten krav om tilbakebetaling

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

1. tildele midler til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, post 62 Kompetansepiloter, post 63 Interreg og Arktis 2030 og post 65 Omstilling.
2. tildele midler til Innovasjon Norge og Forskningsrådet som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 74 Klynger og innovasjon.

XII

Overføring av udisponert beløp

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2021 til 2022.

XIII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Husbanken fullmakt til å føre utbetalinger knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvaltningen samt tilhørende refusjoner mot mellomværendet med statskassen.

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:


Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	33 334 000
	60	Innbyggertilskudd	139 545 158 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge	808 012 000
	62	Distriktstilskudd Nord-Norge	2 269 747 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64	2 525 000 000
	65	Regionsentertilskudd	202 897 000
	66	Veksttilskudd	190 848 000
	67	Storbytilskudd	604 898 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	37 216 160 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	713 613 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64	2 582 000 000
573		Kommunestruktur
	60	Kommunesammenslåing	53 200 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	11 023 904 000
578		Valgdirektoratet
	1	Driftsutgifter	111 265 000
	70	Informasjonstiltak	5 537 000
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	11 789 000
		Totale utgifter		197 897 362 000

Stortinget ber regjeringen endre grensen for når små kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester kan motta tilskudd. Grensen for innbyggerbegrensningen endres til 3 200 innbyggere. Rammen økes til 55 mill. kroner. Inndekning er tilsvarende reduksjon i rammen for skjønnsmidler.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at videreføringen av ekstrabevilgningen til fergefylkene innrettes slik at en tredjedel fordeles etter fergekriteriene i kostnadsnøkkelen og to tredjedeler fra fergesamband som har tatt i bruk el-ferger per 2020.

Presidenten: Bak innstillinga står regjeringspartia og Framstegspartiet.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 46 mot 41 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.12.41)

Vidare var tilrådd:

Rammeuavhengige vedtak

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om digitalisering av offentlig sektor som sikrer løsninger for god offentlig forvaltning av data, med åpenhet og som desentraliserer langt mer av tjenestetilbudet enn det som er tilfelle i dag. Det må bygges opp digital kompetanse i det offentlige slik at fellesskapsløsninger ikke blir privatisert og det må utredes en offentlig skyløsning.

Stortinget ber regjeringen øke antallet trainee-stillinger for personer med funksjonsnedsettelser i statsforvaltningen.

III

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som vurderer mulighetene for nedskaleringer og reduksjon i kostnader i det nye regjeringskvartalet. Det kan blant annet omfatte å beholde noen av dagens bygg, gjennomgå og vurdere sikkerhetskrav og ikke samle alle departementene på samme område.

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at lokaliseringen av et nytt nasjonalt kontor for Husleietvistutvalget, som skal behandle saker utenfor dagens kontorers virkeområde, lokaliseres utenfor de største pressområdene.

Stortinget ber regjeringen bruke handlingsrommet ved offentlige innkjøp til å stille høye miljøkrav, og utfordre byggebransjen til å utvikle nye, smarte rehabiliterings- eller nybyggløsninger.

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan 1) stilles høyere krav til bruk av materialer uten miljøgifter og lavest mulig klimagassutslipp, tydeligere krav til energieffektivisering og stimuleres til mer gjenvinning eller ombruk av byggematerialer, 2) etterspørres en kvalitet som tåler påkjenning fra både normal bruk og forventede endringer i klimaet, og 3) gjenbrukes mer av eksisterende bygningsmasse, herunder hva som skal utløse krav om gjenbruk, heller enn å rive og bygge nytt.»

VII

Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om vann- og avløpssektoren. Meldingen må behandle utfordringene i sektoren, hvilke sektorlover som kan samordnes, og hvordan staten og kommunene bedre kan samordne sin innsats for sikker håndtering av vann og avløp.

VIII

Stortinget ber regjeringen trappe opp arbeidet med å oppdatere kartbasene for stier og turruter og rapportere på dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Husbanken kan bidra til å løse utfordringer i boligmarkedet i distriktene, som mangel på variasjon i boliger og passende boliger for eldre og tilflyttende arbeidskraft.

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Husbanken kan være en pådriver for å utvikle nye modeller og arbeidsmetoder, for eksempel modeller for leie til eie, som bidrar til at de som står utenfor boligmarkedet, kommer innenfor.

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene kan regulere krav om bærekraftige/fossilfrie løsninger for oppvarming av bygg, samt hvilke insentiver som kan fremme omlegging fra fossile til fossilfrie løsninger.

XII

Stortinget ber regjeringen legge fram lovforslag om at kommunene får hjemmel til å kreve at skip benytter seg av landstrøm i havner der dette er installert, og kreve elektrifisering av installasjoner i nære sjøområder av hensyn til klimagassutslipp i tillatelse etter forurensningsloven.

XIII

Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene og fylkeskommunene blir kompensert for alle koronarelaterte økte utgifter og tapte skatteinntekter for 2020 så raskt som mulig i 2021.

XIV

Stortinget ber regjeringen avvikle forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen.

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av finansordningen for ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har, som bl.a. følger av kvalitetsforskriften og tidlig utskriving av pasienter, regnes med i grunnlaget for den kommunale egenandelen.

XVI

Stortinget ber regjeringen sikre at fylkesmannen ved behandling av klager knyttet til BPA gjør egne vurderinger av både assistansebehovet, lovgrunnlaget og alle forhold det blir klaget på.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 43 mot 42 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 19.13.05)

Votering i sak nr. 2, debattert 15. desember 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Skatter, avgifter og toll 2021 (Innst. 3 S (2020–2021), jf. Prop. 1 LS (2020–2021), Prop. 1 LS Tillegg 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 33 forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Eigil Knutsen på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt
forslaga nr. 2–4, frå Eigil Knutsen på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt
forslag nr. 5, frå Eigil Knutsen på vegner av Arbeidarpartiet og Raudt
forslag nr. 6, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 7, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne
forslag nr. 18, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet
forslaga nr. 8–17, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt
forslaga nr. 19–23, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne
forslag nr. 24, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslaga nr. 26 og 27, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 25, frå Per Espen Stoknes på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt
forslaga nr. 28 og 29, frå Per Espen Stoknes på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne
forslaga nr. 30–33, frå Bjørnar Moxnes på vegner av Raudt

Det vert votert over forslaga nr. 30–33, frå Raudt.

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne skjermingsfradraget for aksjeutbytte og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig særskatt på 3 prosentpoeng på overskuddene til selskaper som driver med utleie av næringseiendom, etter modell av særskatten på overskuddet i finansselskaper, og snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik særskatt.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ekstraskatt på utbytte fra selskaper som har mottatt statlig krisehjelp under koronapandemien, og komme tilbake til Stortinget snarest med forslag til en slik skatt.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i forskrift at utleier skal innvilge 10-30 pst. reduksjon i husleie for å motta innbetalinger fra bedrifter som mottar støtte gjennom tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020.»

Votering:

Forslaga frå Raudt vart med 86 røyster mot 1 røyst ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.14.55)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 28 og 29, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en produksjonsavgift som gir både oppdrettere og kommuner insentiver til bruk av miljøvennlig nullutslippsteknologi ved at åpne anlegg betaler en høy avgift til staten, mens lukkede anlegg betaler en lavere avgift som går til kommunene.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne avgrensningen på 30 dager for å kunne frita leasing og leie av elbiler og omsetning av elbilbatteri fra merverdiavgift og komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 2 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.15.14)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 27, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 fremme et forslag om en progressiv arveskatt med bunnfradrag på 5 mill. kroner og med laveste sats på 10 pst., med gradvis opptrapping til 50 pst. skatt på arv over 100 mill. kroner.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 82 mot 5 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.15.31)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 26, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå innskjerpinger i skatteutgiftene til gevinst ved salg av egen bolig og fritidseiendom og utleie av egen bolig i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 81 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.15.49)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 25, frå Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere modeller som gjør det mulig å skille ut varige driftsmidler som maskiner, inventar o.l. på balansesummen ved fastsettelse av formuesverdien av unoterte AS.»

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 84 mot 2 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.16.05)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 24, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om og hvordan flypassasjeravgiften kan differensieres til fordel for flyvninger på kortbanenettet og mellom Nord-Norge og Sør-Norge, og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Avgrensningen kan være på flyets vekt, etter geografi, varighet av reise med alternativ kollektivtransport, eller andre kriterier som ivaretar en skjerming av kortbanenettet og flyvninger mellom Nord-Norge og Sør-Norge.»

Arbeidarpartiet har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 55 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.16.24)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 19–23, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette iverksetting av avgift på avfallsforbrenning inntil det er sikret at den ikke fører til eksport av utslipp, og det er utredet hvilke virksomheter som vil berøres av avgiften, og hvilke virkninger avgiften vil ha for berørte anlegg.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avklare med ESA om det fortsatt kan gis nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d forhøyet startavskrivning med 10 pst., og komme tilbake til Stortinget med et forslag om dette så snart som mulig.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på nitrogen i mineralgjødsel for å prise utslipp av lystgass, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en gjeninnføring av båtmotoravgiften med avgiftsfritak for elmotor og batteri, og komme tilbake til Stortinget med forslag til gjeninnføring i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en omsetningsavgift på Oslo Børs eller andre former for beskatning av finansielle transaksjoner, og komme tilbake til Stortinget med dette ifm. med statsbudsjettet for 2022.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 80 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.16.44)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 18, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2021 med et forslag med sikte på å motvirke utilsiktede tilpasninger.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 45 mot 41 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.17.05)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 9, 11, 12, 14 og 15, frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede merverdiavgift på restverdi for biler som selges i bruktmarkedet og som tidligere har ført all merverdiavgift til fradrag i mva.-regnskapet, for slik å bedre konkurransekraften til elbil i leasing, og legge frem et forslag om dette ifb. med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre engangsavgift på tunge lastebiler i løpet av 2021 og komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en omlegging av dokumentavgiften som sørger for at gjenbruk av deler av eksisterende bygg favoriseres i avgiftssystemet, og komme tilbake til Stortinget med et forslag til endring i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede avgifter eller andre virkemidler for å redusere utslippene av metan og NMVOC og andre utslipp fra petroleumssektoren, og komme tilbake til Stortinget med forslag i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på bruk av torv i løpet av 2021 og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 80 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.17.25)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 8, 10, 13, 16 og 17, frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan merverdiavgiftssystemet kan endres for å sikre at elbilens skattefordel sammenlignet med fossilbiler ved kjøp replikeres for leasing av biler, og komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede avgiftsfritak for nullutslipps vare- og lastebiler i løpet av 2021 og komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for å øke materialgjenvinningen av tekstiler, som for eksempel pant eller pris på tekstiler, og komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en materialavgift på uttak av jomfruelige naturressurser og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike avgiftsmodeller for fossil plast og plastemballasje og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Arbeidarpartiet har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 53 mot 33 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.17.46)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av den foreslåtte avgiften på avfallsforbrenning i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022. Evalueringen skal inneholde klimaeffekten av avgiften og hvorvidt avgiften støtter opp om omlegging til mer sirkulær økonomi, samt effekt på arbeidsplasser og verdiskaping.»

Arbeidarpartiet og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.18.09)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med drikkevarebransjen utforme en materialavgift som premierer bruk av fornybare og resirkulerte materialer, til erstatning for dagens emballasjeavgift og komme tilbake med forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Konkurransedyktigheten til de produkter som i dag har fritak for avgift, må ikke reduseres.»

Arbeidarpartiet og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 41 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.18.29)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Arbeidarpartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 fremme et forslag om forbedringer i avgiften på forbrenningsanlegg slik at klimaeffekten forsterkes. Dette kan f.eks. dreie seg om en materialavgift eller en eksportavgift, slik som i Nederland.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Raudt vart med 55 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.18.48)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–4, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å fjerne ekstra skatt på lønn i finanssektoren og samtidig øke skatten på overskudd fra finansinstitusjoner tilsvarende for å dekke inn provenytapet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en folkehelseavgift eller andre virkemidler som skaper insentiver til redusert sukkerinnhold i produkter, og som ikke skaper uheldig konkurransevridning eller går på bekostning av omsetning i Norge og norsk næringsliv.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2021 med et forslag med sikte på å fjerne utilsiktede tilpasninger. Utredningen må også vurdere alternativer til fritaksmetoden.»

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 51 mot 35 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.19.34)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at frikortbestemmelser hjemlet i landsomfattende tariffavtaler for ansatte og pensjonister i kollektivtrafikken fortsatt skal være skattefrie. Det samme gjelder personalbillett for ansatte og pensjonister i jernbanesektoren.»

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.19.55)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Rammeområde 21

Skatter, avgifter og toll

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:


Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Trinnskatt mv.	68 620 000 000
	72	Fellesskatt mv. fra personlige skattytere	107 460 000 000
	74	Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum	68 000 000 000
	75	Formuesskatt	2 585 000 000
	76	Kildeskatt på utbytte	5 410 000 000
	77	Kildeskatt på rentebetalinger	40 000 000
	78	Kildeskatt på royaltybetalinger	5 000 000
	79	Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler	100 000 000
5502		Finansskatt
	70	Skatt på lønn	2 170 000 000
	71	Skatt på overskudd	2 560 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	8 900 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	-600 000 000
	74	Arealavgift mv.	1 600 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	6 000 000 000
5509		Avgift på utslipp av NO_X i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	1 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	3 200 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	235 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift	324 637 100 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol	13 190 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.	6 375 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift	9 490 000 000
	72	Trafikkforsikringsavgift	9 500 000 000
	73	Vektårsavgift	360 000 000
	75	Omregistreringsavgift	1 425 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin	4 050 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel	9 100 000 000
	72	Veibruksavgift på naturgass og LPG	13 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft	11 402 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.	1 740 000 000
	71	Avgift på smøreolje mv.	125 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO₂-avgift	8 667 000 000
	71	Svovelavgift	2 000 000
5546		Avgift på forbrenning av avfall
	70	CO₂-avgift	110 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	71	Tetrakloreten (PER)	1 000 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)	335 000 000
5549		Avgift på utslipp av NO_X
	70	Avgift på utslipp av NO_X	60 000 000
5550		Miljøavgift på plantevernmidler
	70	Miljøavgift på plantevernmidler	65 000 000
5551		Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum	1 000 000
	71	Årsavgift knyttet til mineraler	2 000 000
5555		Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
	70	Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.	125 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.	1 215 000 000
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv.	200 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	2 200 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	55 000 000
	72	Miljøavgift på plast	30 000 000
	73	Miljøavgift på metall	5 000 000
	74	Miljøavgift på glass	90 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift	11 680 000 000
5568		Sektoravgifter under Kulturdepartementet
	71	Årsavgift - stiftelser	23 950 000
	73	Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS	46 600 000
	74	Avgift - forhåndskontroll av kinofilm	4 700 000
	75	Kino- og videogramavgift	32 000 000
5570		Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	70	Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	242 923 000
5571		Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet
	70	Petroleumstilsynet - sektoravgift	122 130 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddeldetaljistavgift	67 485 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	5 800 000
	73	Legemiddelleverandøravgift	220 000 000
	74	Tilsynsavgift	3 770 000
	75	Sektoravgift tobakk	26 000 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
	71	Avgifter immaterielle rettigheter	161 500 000
	72	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	33 100 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret	8 550 000
	74	Fiskeriforskningsavgift	323 733 000
	75	Tilsynsavgift Justervesenet	46 650 000
	76	Kontrollavgift fiskeflåten	42 000 000
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
	70	Forskningsavgift på landbruksprodukter	169 830 000
	72	Jeger- og fellingsavgifter	82 780 000
5577		Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
	74	Sektoravgifter Kystverket	798 915 000
5578		Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
	70	Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond	20 670 000
	72	Fiskeravgifter	18 254 000
	73	Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet	690 000 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	452 810 000
5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
	71	Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging	172 700 000
	72	Beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet	57 000 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.	273 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	155 130 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	203 390 000 000
		Totale inntekter		1 055 202 950 000

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 (Stortingets skattevedtak)

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2021. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2021 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.

Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 500 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 000 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 500 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1 Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 184 800 kroner,
4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 260 100 kroner,
13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 651 250 kroner, og
16,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 021 550 kroner.

For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,2 pst.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

For personlig skattepliktig og dødsbo i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skatteplitig og dødsbo i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø: 3,65 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 7,15 pst.

§ 3-3 Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten.

Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 37 pst.

§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.

Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven §§ 10-80 og 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat.

§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,70 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 12,15 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

§ 3-9 Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. juni 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.

Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 56 pst.

§ 4-3 Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2021 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

§ 5-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter
18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 106 750 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 88 700 kroner.

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 52 450 kroner i klasse 1.

§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 32 620 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 206 050 kroner i trinn 1 og 310 700 kroner i trinn 2.

§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner pr. påbegynt måned.

Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

III

Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2021

For inntektsåret 2021 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 23:

Arbeidsgiveravgift

§ 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering

(1)Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats når arbeidsgiver har virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.

(2)Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket skal være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.

(3)Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

(4)Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten anses å bli drevet etter annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes likevel satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeid utført i inneværende kalendermåned.

(5)Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende kalendermåned etter registrert flyttedato.

§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift

(1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.

(2) Sone Ia omfatter:

kommunene Frosta, Midtre Gauldal, Selbu og Indre Fosen i Trøndelag fylke, med unntak av området i Indre Fosen kommune som før 1. januar 2020 var del av kommunen Verran i Trøndelag fylke,
kommunene Herøy, Gjemnes og Aukra i Møre og Romsdal fylke, med unntak av området i Aukra kommune som før 1. januar 2020 var del av kommunen Sandøy i Møre og Romsdal fylke,
områdene i henholdsvis Ålesund kommune, Hustadvika kommune og Molde kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Haram, Eide og Midsund i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Etne, Bømlo, Kvam og Modalen i Vestland fylke,
områdene i henholdsvis Kinn kommune, Sunnfjord kommune og Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke, kommunen Vindafjord i Rogaland fylke,
området i Stavanger kommune i Rogaland fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Finnøy i Rogaland fylke,
kommunene Åseral, Hægebostad, Sirdal, Vegårshei og Iveland i Agder fylke,
området i Lyngdal kommune i Agder fylke som før 1. januar 2020 var Audnedal kommune i Vest-Agder fylke,
kommunen Sigdal i Viken fylke,
kommunen Gausdal i Innlandet fylke.

(3) Sone II omfatter:

kommunene Meråker og Inderøy i Trøndelag fylke,
områdene i henholdsvis Steinkjer kommune, Indre Fosen kommune, Ørland kommune og Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Verran, Ørland og Agdenes i Trøndelag fylke,
kommunene Sande, Stranda, Fjord, Vestnes, Rauma, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,
områdene i henholdsvis Ålesund kommune, Aukra kommune og Molde kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Sandøy og Nesset i Møre og Romsdal fylke,
området i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Hornindal i Sogn og Fjordane fylke,
kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Stad, Gloppen, Stryn, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Fedje og Masfjorden i Vestland fylke,
området i Sunnfjord kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Gaular, Jølster og Naustdal i Sogn og Fjordane fylke,
området i Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Balestrand og Leikanger i Sogn og Fjordane fylke,
området i Kinn kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Vågsøy i Sogn og Fjordane fylke,
området i Voss herad i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var del av Ullensvang kommune i Hordaland fylke,
området i Voss herad i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var Granvin kommune i Hordaland fylke,
kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy og Utsira i Rogaland fylke,
området i Stavanger kommune i Rogaland fylke som før 1. januar 2020 var del av kommunen Hjelmeland i Rogaland fylke,
kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Bygland, Valle, Bykle og Evje og Hornnes, med unntak av området som før 1. januar 2020 var Birkenes kommune i Agder fylke,
kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Vestfold og Telemark fylke,
kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Viken fylke,
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Nordre Land, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Innlandet fylke.

(4) Sone III omfatter:

kommunene Snåsa, Heim, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal og Rindal i Trøndelag fylke,
området i Orkland kommune og Hitra kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Snillfjord i Trøndelag fylke,
området i henholdsvis Orkland kommune og Ørland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Meldal og Bjugn i Trøndelag fylke
kommunene Vanylven, Surnadal og Aure i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Innlandet fylke.

(5) Sone IV omfatter:

kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa og Tjeldsund i Troms og Finnmark fylke,
Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
kommunene Namsos, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka, Frøya, Åfjord, Osen, og Hitra med unntak av området som før 1. januar 2020 var Snillfjord kommune i Trøndelag fylke,
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

(6) Sone IVa omfatter:

kommunen Tromsø i Troms og Finnmark fylke,
kommunen Bodø i Nordland fylke.

(7) Sone V omfatter:

Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø.

§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone

(1)Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2021 er:

Sone I: 14,1 pst.
Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje og fjerde ledd. Bestemmelsene om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
Sone II: 10,6 pst.
Sone III: 6,4 pst.
Sone IV: 5,1 pst.
Sone IVa: 7,9 pst.
Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for arbeid utført der, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

(2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter, jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter, må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte. Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen, og satsen i sone I ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje ledd.

(3)Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift etter reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket er i økonomiske vanskeligheter.

§ 4 Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte

(1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambulerende virksomhet i disse sonene, som utfører aktiviteter omfattet av tabellen nedenfor, skal beregne avgift etter satsen for sone I, uansett hvor arbeidsgiver er lokalisert eller arbeidet blir utført. Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide arbeidstakere som utfører slike aktiviteter.

Stålsektoren
	Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter som nevnt i Annex II til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020
Syntetfibersektoren
	Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter som nevnt i Annex IIa til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020
Næringskoder, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007)
Lufthavner
52.23	Andre tjenester tilknyttet lufttransport
Finansierings- og forsikringsvirksomhet mv.
64	Finansieringsvirksomhet
65	Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
66	Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet
70.10	Hovedkontortjenester, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern
70.22	Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern

(2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd.

(3) Arbeidsgivere kan uten hinder av første ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen, og satsen i sone I ikke overstiger 500 000 kroner for arbeidsgiveren i 2021. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen for hele konsernet under ett.

(4) Når en arbeidsgiver beregner avgift med redusert sats i sone Ia eller etter tredje ledd, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 500 000 kroner i 2021, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte. For aktiviteter knyttet til godstransport på vei må slik samlet støtte i sone 1a ikke overstige 250 000 kroner i 2021. Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av lønn mv., kan ikke beregne redusert avgift etter bestemmelsene i denne paragraf, dersom det fører til at maksimal tillatt statsstøtte etter disse andre ordningene overskrides.

(5) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter bestemmelsen i tredje ledd, plikter å gi opplysninger om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt tildelt i kalendermåneden.

§ 5 Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen

(1) Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet ledd om blandet virksomhet tilsvarende.


01.1–01.3	Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering
01.4	Husdyrhold
01.5	Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.6	Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting
01.7	Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
02.1–02.3	Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)
02.40	Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling)
03.11–03.12	Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske
03.21–03.22	Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur
10.11–10.13	Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer
10.20	Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr
10.3	Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
10.4	Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
10.5	Produksjon av meierivarer og iskrem
10.6	Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell)
10.85	Produksjon av ferdigmat
10.9	Produksjon av fôrvarer
46.2	Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
46.31	Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater)
46.32	Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
46.33	Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
46.381	Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr
50.202	Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
52.10	Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer.

Trygdeavgift

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst.

§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,2 pst.

§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.

Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11,4 pst.

Andre bestemmelser

§ 9 Forskriftsfullmakt mv.

Departementet gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.

Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.

Stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2021

For inntektsåret 2021 svares finansskatt på lønn etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-2 a:

§ 1 Finansielle aktiviteter

(1) Arbeidsgivere som utøver aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering anses å utøve finansielle aktiviteter.

§ 2 Unntak fra plikten til å svare finansskatt på lønn

(1) Arbeidsgivere som utøver finansielle aktiviteter er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a dersom andelen av arbeidsgiverens lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 pst. av arbeidsgiverens totale lønnskostnader, jf. folketrygdloven § 23-2 a annet ledd.

(2) Beregningen av andelen av arbeidsgiverens samlede lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter etter første ledd, skal enten basere seg på samlet lønn mv. omfattet av folketrygdloven § 23-2 a annet ledd for foregående inntektsår, eller på det tilsvarende beløpet for januar 2021. For arbeidsgivere som etableres etter 31. januar 2021, og virksomheter som av andre årsaker ikke har lønnsgrunnlag som nevnt i forrige punktum, skal samlet lønn mv. for den første hele opplysningspliktige kalendermåneden legges til grunn for beregningen.

(3) Arbeidsgivere med finansielle aktiviteter hvor andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 pst. av arbeidsgiverens samlede lønn mv. knyttet til finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a. Annet ledd gjelder tilsvarende for beregningen av andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet.

(4) Arbeidsgivere som driver ikke-økonomisk aktivitet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk aktivitet, beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven § 23-2 a bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske aktivitet.

§ 3 Sats for finansskatt på lønn

Satsen for finansskatt på lønn for inntektsåret 2021 er 5 pst.

§ 4 Forskriftsfullmakt

Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette vedtaket.

Stortingsvedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2021

Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

a. for naturgass som slippes ut til luft kr 8,76 per standardkubikkmeter
b. for CO₂ som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft kr 1,27 per standardkubikkmeter
c. for annen gass kr 1,27 per standardkubikkmeter
d. for olje eller kondensat kr 1,27 per liter.

Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2021

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I 2021 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

1. Trygdeavgift over 8,2 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

Produktavgiften skal være 2,1 pst. for 2021.

VII

Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2021 (kap. 5521 post 70)

§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven

Fra 1. januar 2021 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift.

§ 2 Alminnelig sats

Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

§ 3 Redusert sats med 15 pst.

Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

§ 4 Redusert sats med 6 pst.

Merverdiavgift svares med 6 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,
b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,
f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,
h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.

Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.

Fra 1. juli 2021 gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde:

§ 4 Redusert sats med 12 pst.

Merverdiavgift svares med 12 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,
b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,
f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,
h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

VIII

Stortingsvedtak om særavgifter for budsjettåret 2021

Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:



Brennevinsbasert	over 0,7	8,11 per volumprosent per liter
Annen	over 0,7 t.o.m. 2,7	3,27 per liter
	over 2,7 t.o.m. 3,7	12,28 per liter
	over 3,7 t.o.m. 4,7	21,27 per liter
	over 4,7 t.o.m. 22	4,76 per volumprosent per liter
Gjæret fra små bryggerier	over 3,7 t.o.m 4,7	17,01 per liter for volum t.o.m. 50 000 liter årlig
		18,08 per liter for volum over 50 000 liter og t.o.m. 100 000 liter årlig
		19,14 per liter for volum over 100 000 liter t.o.m. 150 000 liter årlig
		20,20 per liter for volum over 150 000 t.o.m. 200 000 liter årlig
Etanol til teknisk bruk	over 0,7	sats som for alkoholholdig drikk

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som

a) fra produsents eller importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
- 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f) brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer,
g) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun fremstilling til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Avgift på tobakksvarer mv. (kap. 5531 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:


Sigarer	2,77	per gram av pakningens nettovekt
Sigaretter	2,77	per stk.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning	2,77	per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk	1,13	per gram av pakningens nettovekt
Snus	0,85	per gram av pakningens nettovekt
Sigarettpapir og sigaretthylser	0,0424	per stk.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk ut over avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakksvare.

§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakksvarer mv. som

a) fra produsents eller importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
- 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Avgifter på motorvogner mv. (kap. 5536)

A. Engangsavgift (kap. 5536 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når

a) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,
b) motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,
c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Engangsavgift skal betales for følgende motorvogner med følgende beløp:

a)	For personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 m med inntil 17 seteplasser (avgiftsgruppe a), betales avgift av:
	1)	egenvekt
		per kg		kr
		0–500		0,00
		501–1 200		26,81
		1 201–1 400		66,81
		1 401–1 500		208,78
		over 1 500		242,81
	2)	NO_X-utslipp
		per mg/km		kr
		over 0		77,14
	3)	CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp
		per g/km		kr
		0–87		0
		88–118		801,00
		119–155		897,60
		156–225		2 352,10
		over 225		3 752,05
		For motorvogner med CO₂-utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:
		per g/km		kr
		f.o.m. 86 t.o.m. 50		820,70
		under 50		965,57
	4)	Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp
			bensin-drevne	ikke bensindrevne
		per cm3	kr	kr
		0–700	17,26	13,24
		701–1 250	69,45	56,69
		1 251–1 650	160,57	131,13
		over 1 650	164,85	134,88

b)	For varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm eller bredde under 190 cm (avgiftsgruppe b), betales avgift av:
	1)	egenvekt, 20 pst. av avgiftsgruppe a
	2)	NO_X-utslipp, 75 pst. av avgiftsgruppe a
	3)	CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp
		per g/km		kr
		0–84		0
		85–114		259,52
		115–150		290,83
		over 150		635,07

		For motorvogner med CO₂-utslipp under 84 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under denne verdien:
		per g/km		kr
		f.o.m. 83 t.o.m. 48		250,85
		under 48		295,14

	4)	slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp
			bensindrevne	ikke bensindrevne
		per cm3	kr	kr
		0–700	5,18	3,97
		701–1 250	22,08	18,03
		1 251–1 650	51,06	41,70
		over 1 650	52,42	42,89
c)	For campingbiler (avgiftsgruppe c) betales avgift av:
	1)	egenvekt, 22 pst. av avgiftsgruppe a
	2)	NO_X-utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a
	3)	slagvolum
			bensindrevne	ikke bensindrevne
		per cm3	kr	kr
		0–700	3,80	2,91
		701–1 250	15,28	12,47
		1 251–1 650	35,33	28,85
		over 1 650	36,27	29,67
d)	Avgiftsgruppe d (opphevet).
e)	For beltebiler (avgiftsgruppe e) betales avgift med 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
f)	For motorsykler (avgiftsgruppe f) betales avgift av:
	Motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp			kr
	1)	CO₂-utslipp, per g/km
		0–75		0
		76–135		710,41
		over 135		960,58
	2)	slagvolum, per cm3
		0–500		0
		501–900		31,93
		over 900		74,61
	Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂-utslipp			kr
	1)	per enhet (stykkavgift)		8 618,45
	2)	motoreffekt, per kW
		0–11		0
		over 11		272,91
	3)	slagvolum, per cm3
		0–500		0
		501–900		35,08
		over 900		76,93
g)	For beltemotorsykler (avgiftsgruppe g) betales avgift av:
	1)	egenvekt
		per kg		kr
		0–100		15,00
		101–200		29,99
		over 200		59,97
	2)	motoreffekt
		per Kw		kr
		0–20		24,08
		21–40		48,19
		over 40		96,35
	3)	slagvolum
		per cm3		kr
		0–500		0
		over 500		10,55
h)	Avgiftsgruppe h (opphevet).
i)	Avgiftsgruppe i (opphevet).
j)	For busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen (avgiftsgruppe j), betales avgift av:
	1)	egenvekt, 40 pst. av avgiftsgruppe a
	2)	NO_X-utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a
	3)	CO₂-utslipp for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp
		per g/km		kr
		0–87		0
		88–118		320,39
		119–155		359,04
		over 155		940,84
		For motorvogner med CO₂-utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:
		per g/km		kr
		f.o.m. 86 t.o.m. 50		328,28
		under 50		386,23
	4)	slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp
			bensindrevne	ikke bensindrevne
		per cm3	kr	kr
		0–700	6,91	5,30
		701–1 250	27,78	22,67
		1 251–1 650	64,23	52,45
		over 1 650	65,94	53,95

For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet, gjøres fradrag i den avgift som beregnes etter første ledd basert på motorvognens alder (bruksfradrag). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av bruksfradrag.

Departementet kan gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 3 Det skal betales vrakpantavgift for følgende kjøretøy og med følgende beløp:

	per enhet (kr)
Motorvogner i avgiftsgruppe a, b, c, g og j	2 400
Motorvogner i avgiftsgruppe f og mopeder	500
Campingvogner	3 000
Lastebiler som ikke er avgiftspliktig i avgiftsgruppe b	5 000

§ 4 Departementet kan gi forskrift om refusjon av engangsavgift og vrakpantavgift for kjøretøy som utføres til utlandet. Departementet kan gi forskrift om forholdsmessig betaling av engangsavgift for motorvogn som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom på bakgrunn av en tidsbestemt leie- eller leasingkontrakt.

Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift.

§ 5 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NO_X-utslipp, CO₂-utslipp, slagvolum, motoreffekt og elektrisk kjørelengde benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.

Ved beregning av avgift basert på CO₂-utslipp benyttes de CO₂-verdier som fremgår av testsyklusen WLTP (Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av CO₂-verdier for motorvogner som er testet etter andre testsykluser enn WLTP.

Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂-utslipp, følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for motorvogn som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO₂-utslipp, skal baseres på CO₂-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.

For motorvogner som ikke har fastsatt verdi for utslipp av NO_X etter første ledd, settes utslippet til den verdi motorvognen maksimalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk.

Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.

Departementet kan gi forskrift om beregning av avgift etter denne paragraf.

§ 6 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor, og er utstyrt med batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde (ladbare hybridbiler), gjøres et forholdsmessig fradrag i vektavgiftsgrunnlaget basert på elektrisk kjørelengde. Ved fastsettelse av elektrisk kjørelengde benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.

Departementet kan gi forskrift om beregning av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første ledd.

§ 7 Det gis fritak for engangsavgift på

a) motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
b) motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
d) lett pansrede motorvogner til offentlig bruk,
e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurransekjøring,
f) ambulanser,
g) begravelseskjøretøy,
h) beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,
i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,
j) busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på
- 1. innehaver av løyve etter yrkestransportlova §§ 6 eller 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
- 2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,
k) motorvogner som innføres som arvegods etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,
l) motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
m) beltevogner til Forsvaret,
n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,
o) motorvogner som til fremdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til fremdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler),
p) amatørbygde kjøretøy,
q) motorsykler og beltemotorsykler som skal benyttes i reindriftsnæringen, og som registreres på person eller som virksomhet med rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet, eller er gitt særskilt tillatelse til reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet,
r) motorvogner som er 20 år eller eldre.

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres fradrag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt for vrakpantavgift.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 8 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 10 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

B. Avgift på trafikkforsikringer (kap. 5536 post 72)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for

a) forsikringsavtaler om lovbestemt trafikktrygd (ansvarsforsikring) for innenlandsregistrerte motorvogner,
b) gebyr for uforsikrede motorvogner eller motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, og som Trafikkforsikringsforeningen har mottatt.

Avgiften omfatter ikke forsikringsavtaler eller gebyr for motorvogn som er omfattet av Stortingets vedtak om vektårsavgift.

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp (kr) per døgn:



Avgiftsgruppe a
personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg	7,97	8,12	8,40
Avgiftsgruppe b
dieseldrevne motorvogner i avgiftsgruppe a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter	9,29	9,47	9,80
Avgiftsgruppe c
årsprøvekjennemerker for motorvogner	7,97	8,12	8,40
Avgiftsgruppe d
motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge	5,54	5,65	5,85
Avgiftsgruppe e
andre kjøretøy	1,29	1,31	1,36
Avgiftsgruppe f
motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller	0	0	5,85

Avgiftsgruppe e omfatter følgende kjøretøy:

1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 6 eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogner som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer, inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,
4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
5. motorredskap,
6. beltekjøretøy,
7. trekkbiler som ikke omfattes av avgiftsgruppe a eller b,
8. mopeder,
9. traktorer,
10. motorvogner som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 3 Det gis fritak for avgift for forsikringsavtaler eller gebyr som gjelder:

a) motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
b) motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,
e) motorvogner som er stjålet,
f) tapte fordringer.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

C. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.




2 eller flere aksler
7 500–11 999	497	497
2 aksler
12 000–12 999	497	890
13 000–13 999	890	1 591
14 000–14 999	1 591	2 035
15 000 og over	2 035	3 975
3 aksler
12 000–14 999	497	497
15 000–16 999	890	1 182
17 000–18 999	1 182	1 908
19 000–20 999	1 908	2 325
21 000–22 999	2 325	3 313
23 000 og over	3 313	4 875
Minst 4 aksler
12 000–24 999	2 325	2 350
25 000–26 999	2 350	3 391
27 000–28 999	3 391	5 089
29 000 og over	5 089	7 311
Kombinasjoner av kjøretøy–vogntog
2 + 1 aksler
7 500–13 999	497	497
14 000–15 999	497	497
16 000–17 999	497	674
18 000–19 999	674	900
20 000–21 999	900	1 447
22 000–22 999	1 447	1 726
23 000–24 999	1 726	2 719
25 000–27 999	2 719	4 387
28 000 og over	4 387	7 332
2 + 2 aksler
16 000–24 999	878	1 382
25 000–25 999	1 382	1 955
26 000–27 999	1 955	2 643
28 000–28 999	2 643	3 087
29 000–30 999	3 087	4 751
31 000–32 999	4 751	6 398
33 000 og over	6 398	9 454
2 + minst 3 aksler
16 000–37 999	5 192	7 034
38 000–40 000	7 034	9 380
over 40 000	9 380	12 562
Minst 3 + 1 aksler
16 000–24 999	878	1 382
25 000–25 999	1 382	1 955
26 000–27 999	1 955	2 643
28 000–28 999	2 643	3 087
29 000–30 999	3 087	4 751
31 000–32 999	4 751	6 398
33 000 og over	6 398	9 454
Minst 3 + 2 aksler
16 000–37 999	4 647	6 261
38 000–40 000	6 261	8 467
over 40 000	8 467	12 283
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000–37 999	2 858	3 353
38 000–40 000	3 353	4 761
over 40 000	4 761	7 286



Vektklasser (kg)	Ingen (kr)	I (kr)	II (kr)	III (kr)	IV (kr)	V (kr)	VI eller strengere (kr)	0-utslipp (kr)
7 500–11 999	6 366	3 539	2 476	1 507	793	496	124	0
12 000–19 999	10 444	5 804	4 058	2 476	1 307	810	204	0
20 000 og over	18 571	10 638	7 545	4 535	2 394	1 488	373	0

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.

§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften.

§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

D. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår
		2021 til 2018 (kr)	2017 til 2010 (kr)	2009 og eldre (kr)
a)	Mopeder, motorsykler og beltemotorsykler	568	568	568
b)	Personbiler
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 1 200 kg	4 322	2 843	1 707
	2. over 1 200 kg	6 595	3 982	1 707
c)	Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler og busser med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg	2 161	1 365	1 139
d)	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt (typegodkjent) over 350 kg	568	568	568

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering av kjøretøy:

a) ved ren navneendring,
b) på ektefelle,
c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
d) som er 30 år eller eldre,
e) som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
f) som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
h) som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
i) som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
j) som tas tilbake av selger som følge av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser,
k) ved omorganiseringer som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og omregistreringen av kjøretøy må ha funnet sted etter 1. januar 2016,
l) ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret,
m) som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:

a) bensin per liter
- 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 5,01,
- 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,05,
- 3. annen bensin: kr 5,05.
b) mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter
- 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,58,
- 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,64,
- 3. annen mineralolje: kr 3,64,
c) naturgass per Sm³: kr 1,82,
d) LPG per kg: kr 4,27,
e) bioetanol per liter: kr 2,45,
f) biodiesel per liter: kr 3,66.

Andel biogass innblandet i naturgass og LPG, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav c og d.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd bokstav b og f.

Departementet kan bestemme at

a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket olje,
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje

a) i følgende motorvogner:
- 1. traktorer,
- 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
- 3. motorredskaper,
- 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
- 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
b) til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.

§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift på bensin som

a) brukes i fly, unntatt Forsvarets fly,
b) brukes til teknisk og medisinsk formål,
c) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
d) brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk,
e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med to-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,
f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Det gis fritak for avgift på naturgass, LPG og bioetanol

a) til bruk i følgende motorvogner:
- 1. traktorer,
- 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
- 3. motorredskaper,
- 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
- 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensning av og vilkår for fritak.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 16,69 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Det skal betales avgift med 0,546 øre per kWh for kraft som leveres

a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
b) i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø,
c) til datasentre med uttak over 0,5 MW,
d) til skip i næring,
e) til produksjon eller omforming av energiprodukt. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som

a) er produsert i energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) er produsert i mottrykksanlegg,
e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
f) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,
g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
h) leveres til veksthusnæringen,
i) leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø,
j) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,
k) leveres til bruk til fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss,
l) er produsert i solceller og brukes direkte av produsenten selv.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring:

§ 2 første ledd ny bokstav m skal lyde:

m) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

Grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,74 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,23 per liter.

Avgiftsplikten omfatter ikke

a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
- 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes til skip i utenriks fart,
g) brukes i fartøy i næring i innenriks sjøfart,
h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,
i) brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,
j) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
l) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,
m) brukes til fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.

Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 2,35 per liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes i utenriks fart,
g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
h) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly,
j) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
k) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,
l) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

B. CO₂-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

a) mineralolje (generell sats): kr 1,58 per liter.

Mineralolje
- til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,51 per liter,
- til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,51 per liter.
b) bensin: kr 1,37 per liter,
c) naturgass: kr 1,17 per Sm³,
d) LPG: kr 1,77 per kg.

Det skal betales avgift med kr 0,066 per Sm³ naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Det skal betales avgift med kr 0 per Sm³ naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser.

Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for CO₂-avgift på mineralske produkter som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
- 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,
g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

§ 3 Det gis fritak for CO₂-avgift på mineralolje til

a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fly i utenriks fart.

Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje.

§ 4 Det gis fritak for CO₂-avgift på bensin

a) til motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) til tekniske og medisinske formål,
c) til motorsager og andre arbeidsredskaper med totaktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,
d) til fly i utenriks fart,
e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

Det gis fritak for avgift for andel bioetanol i bensin.

§ 5 Det gis fritak for CO₂-avgift på naturgass og LPG til

a) veksthusnæringen,
b) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
c) skip i utenriks fart,
d) fly i utenriks fart,
e) fiske og fangst i fjerne farvann,
f) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Det gis fritak for avgift for andel biogass og hydrogen i naturgass og LPG.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Fra den tid departementet bestemmer, tidligst 1. juli 2021, gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd annet punktum skal lyde:

Det skal betales avgift med kr 0,29 per Sm³ naturgass og kr 0,44 per kg LPG for produkter til kjemisk reduksjon og elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser.

§ 5 ny bokstav g skal lyde:

g) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser dersom bruken gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

C. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 14,02 øre per liter for hver påbegynt 0,1 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
- 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes i skip i utenriksfart,
g) brukes i fly i utenriks fart,
h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
i) gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.

Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Avgift på forbrenning av avfall (kap. 5546 post 70)

§ 1 Fra den tid departementet bestemmer skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂-avgift til statskassen ved forbrenning av avfall med kr 149 per tonn CO₂.

Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som

a) gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven,
b) ikke inneholder fossilt materiale.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift ved forbrenning av

a) farlig avfall,
b) avfall dersom CO₂ fanges og lagres.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift skal betales med følgende beløp:



over 0,1 t.o.m. 1		0,77
over 1 t.o.m. 5	3,87	3,87
over 5 t.o.m. 10	7,74	7,74
over 10 t.o.m. 30	23,21	23,21
over 30 t.o.m. 60	46,43	46,43
over 60 t.o.m. 100	77,38	77,38

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
e) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
f) gjenvinnes til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,591 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) som den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.

Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter sjablongsatser.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.

§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) gjenvinnes.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Avgift på utslipp av NO_X (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 23,48 per kg utslipp av nitrogenoksider (NO_X) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

a) fremdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og anlegg på land.

Ved beregningen av effekt etter bokstav a og b, skal effekten av elektromotorer og elektrokjeler ikke tas med.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av NO_X fra

a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,
c) luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,
d) enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NO_X-utslipp.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Miljøavgift på plantevernmidler (kap. 5550 post 70)

§ 1 For 2021 skal det betales miljøavgift på plantevernmidler. Avgiften betales til statskassen.

§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

A. Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum (kap. 5551 post 70)

§ 1 For 2021 kan Nærings- og fiskeridepartementet ilegge avgift ved tildeling av konsesjoner for utforsking og undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. Avgiften betales til statskassen.

§ 2 Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.

B. Årsavgift knyttet til mineraler (kap. 5551 post 71)

§ 1 For 2021 kan Nærings- og fiskeridepartementet ilegge årsavgift for undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster etter mineralloven. Avgiften betales til statskassen.

§ 2 Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.

Avgift på produksjon av fisk (kap. 5552 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 0,40 per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for produksjon av fisk som leveres

a) til diplomater,
b) til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
c) til Den nordiske investeringsbanken,
d) vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Avgiften betales med følgende beløp per liter:

a) Drikkevarer:
- 1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,82,
- 2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 0,91.
b) Sirup:
- 1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 11,05,
- 2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 5,52.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.

Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform eller melkeprodukter som er tilsatt ikke over 15 gram sukker per liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på drikkevarer som

a) fra produsents og importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
- 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer,
f) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Fra 1. juli 2021 skal § 1 lyde:

§ 1 Fra 1. juli 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Avgiften betales med følgende beløp per liter:

a) Drikkevarer:
- 1. kun tilsatt kunstig søtstoff: kr 1,27,
- 2. over 0 t.o.m. 5 gram sukker per 100 ml: kr 1,45,
- 3. over 5 t.o.m. 8 gram sukker per 100 ml: kr 1,64,
- 4. over 8 gram sukker per 100 ml: kr 1,82,
- 5. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 0,91.
b) Sirup til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere og lignende:
- 1. kun tilsatt kunstig søtstoff: kr 7,74,
- 2. over 0 t.o.m. 5 gram sukker per 100 ml: kr 8,84,
- 3. over 5 t.o.m. 8 gram sukker per 100 ml: kr 9,95,
- 4. over 8 gram sukker per 100 ml: kr 11,05,
- 5. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 5,52.

Avgiften beregnes av produktenes totale sukkerinnhold per liter ferdig utblandet drikke.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.

Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform eller melkeprodukter som er tilsatt ikke over 15 gram sukker per liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sukker mv. med kr 8,49 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter:

a) sukker (roe-/bete- og rørsukker),
b) sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som

a) fra produsents og importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
- 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig fremstilling av varer,
f) brukes til biavl,
g) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70–74)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

a) glass og metall: kr 6,20,
b) plast: kr 3,75,
c) kartong og papp: kr 1,53.

Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak.

§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,27 per emballasjeenhet.

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift:

a) melk og melkeprodukter,
b) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.

Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som

a) fra registrert virksomhets og importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
- 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) har rominnhold på minst fire liter,
f) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.

§ 2 Fritatt for avgift er

a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av det år overføringen skjer,
j) overføring av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag,
k) overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og tinglysingen av hjemmelen til fast eiendom må ha funnet sted etter 1. januar 2016.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid, betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring:

§ 2 første ledd ny bokstav l skal lyde:

l) overføring av hjemmel til fast eiendom fra kommunal stiftelse til kommune.

Avgift på frekvenser mv. (kap. 5583 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av system for mobilkommunikasjon med følgende beløp per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde:

– 450 MHz-båndet	kr 1 373 000
– 700 MHz-båndet	kr 1 566 000
– 800 MHz-båndet	kr 1 566 000
– 900 MHz-båndet	kr 1 566 000
– 1800 MHz-båndet	kr 1 566 000
– 2,1 GHz-båndet	kr 1 448 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.

§ 2 For 2021 skal det betales årsavgift til statskassen for tillatelse til bruk av 5-sifret nummer med følgende beløp per nummer:

Kategori A	kr 154 020
Kategori B	kr 109 730
Kategori C	kr 84 410
Kategori D	kr 59 100
Kategori E	kr 27 460
Kategori F	kr 3 420

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.

Stortingsvedtak om toll for budsjettåret 2021 (kap. 5511 post 70 og 71)

§ 1 Plikten til å svare toll

Fra 1. januar 2021 skal det svares toll ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel og etter de satser som følger av annet ledd.

De ordinære tollsatsene for 2020 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2021.

§ 2 Preferansetoll

Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt.

For GSP+-landene er tollsatsen 0 for roser som hører under varenummer 06.03.1120 i tolltariffen.

Departementet gis fullmakt til å videreføre gitte kvoter og satser omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP).

Departementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale fremforhandlet med annen stat.

§ 3 Nedsettelse av ordinære tollsatser

Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.

§ 4 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak

Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som fremgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.

§ 5 Nye eller endrede tariffoppdelinger

Departementet gis fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.

Presidenten: Bak innstillinga står regjeringspartia og Framstegspartiet.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 45 mot 42 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.20.22)

Votering i sak nr. 3, debattert 15. desember 2020

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll mv. 2021 – lovendringer (Innst. 4 L (2020–2021), jf. Prop. 1 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt seks forslag. Det er

forslaga nr. 1 og 2, frå Eigil Knutsen på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt
forslag nr. 3, frå Eigil Knutsen på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 4, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt
forslaga nr. 5 og 6, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Presidenten vil – for å redusera talet på voteringar – føreslå ein avtalt voteringsorden. Dei ulike partia sine primærstandpunkt går klart fram av merknadene i innstillinga, og det vert vist til Innst. 2 S for 2020–2021 og Innst. 3 S for 2020–2021.

Det vil i praksis bety at når me har votert over mindretalsforslaga, vil ingen av partia røysta imot tilrådinga i innstillinga.

Presidenten vil streka under at det sjølvsagt er føresett at når partia aksepterer ein slik voteringspraksis, skal dette ikkje verta brukt mot eit parti ved eit seinare høve.

Ingen innvendingar er komne mot dette forslaget. – Det er vedteke.

Det vert votert over forslaga nr. 5 og 6, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 foreslå en kontantstrømbeskatning for vannkraft som er avgrenset til opprustning av eksisterende vannkraftverk.»

Forslag nr. 6 lyder:

«I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:

§ 3 bokstav c skal lyde:

Berre på verk og bruk i heile kommunen, eller

§ 3 bokstav d skal lyde:

Berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller

§ 3 bokstav g skal lyde:

Faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom.

§ 4 annet ledd skal lyde:

Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som Høgrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags-, eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast med saman med verket eller bruket når dei Høgrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare.

§ 4 tredje ledd skal lyde:

Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med verk og bruk i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret. Eigedomsskatt vert då skriven ut sjølv om anlegget ikkje var stasjonert i kommunen 1. januar i skatteåret.

§ 8 A-2 første ledd skal lyde:

Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.

§ 8 A-2 annet ledd skal lyde:

Ved taksering av fabrikkar og andre industrielle anlegg, skal ein ta med maskinar og anna som Høgrer til anlegget og er nødvendig for å oppfylle formålet med anlegget. Arbeidsmaskinar med tilhøyrsle og liknande, som ikkje er ein integrert del av anlegget, skal ein ikkje ta med.

§ 12 ny bokstav e skal lyde:

e) Verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jf. § 4, andre leden, andre og tredje punktum.

Endelig oppheves overgangsregel til lov 19. desember 2017 nr. 118 vedrørende gradvis utfasing.

Endringene under I trer i kraft straks med virkning frå og med eiendomsskatteåret 2022.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 80 mot 6 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.21.50)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig til 7 promille.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 80 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.22.06)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i merverdiavgiftsloven som sikrer at helsepersonell må inkludere merverdiavgift hvis de utfører alternativ behandling.»

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 55 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.22.25)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen reforhandle inngåtte skatteavtaler med sikte på å kunne innføre kildeskatt på royalties og renter.»

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.22.43)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Framstegspartiet har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart vedteke med 56 mot 31 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.23.09)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lover:

A.Lov

om endringer i eigedomsskattelova

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd bokstav h skal lyde:

h) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift, samt anlegg i reindriftsnæringa.

§ 8 C-1 tredje ledd oppheves.

§ 8 C-1 nåværende fjerde ledd blir tredje ledd og skal lyde:

Skattegrunnlaget som nemnd i andre ledd skal setjast ned med reduksjonsfaktoren som er nytta ved taksering etter § 8 A-3, jf. § 8 A-2.

§ 8 C-1 nåværende femte ledd blir fjerde ledd.

§ 11 første ledd annet punktum skal lyde:

For bustader og fritidsbustader kan eigedomsskatten likevel ikkje vera meir enn kr 4 for kvar kr 1 000 av takstverdet.

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.

B.Lov

om endringer i folketrygdloven

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 59 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 59 650 kroner.

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd oppheves § 24-4.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Endringen under II trer i kraft 1. juni 2021.

C.Lov

om endringer i skatteloven

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 2-3 fjerde ledd skal lyde:

(4) Person som ikke har skatteplikt etter § 2-1, plikter å svare skatt av pensjon, føderåd, livrente og lignende utbetalinger, herunder uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger, som er skattepliktig inntekt etter § 5-1 første ledd, § 5-40 eller § 5-42 bokstav a, når

a) utbetalingen skjer fra folketrygden eller fra offentlig tjenestepensjonsordning,
b) mottaker har opptjent pensjonspoeng eller opparbeidet pensjonsbeholdning i folketrygden og utbetalingen skjer på grunnlag av forpliktelse som påhviler person, selskap eller innretning hjemmehørende i riket eller person, selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet som er skattepliktig til Norge etter første ledd bokstav b, eller
c) utbetalingen skjer for å oppfylle forpliktelse som påhviler annen person, selskap eller innretning på grunnlag av tilskudd mv. som det er gitt fradrag for etter §§ 6-46, 6-47 og 6-72.

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 2-3 nytt femte ledd skal lyde:

(5) For inntektsåret 2020 får bestemmelsen i første ledd bokstav b ikke anvendelse for virksomhet som vedkommende utøver mv. her i riket som følge av Covid-19-pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville blitt utøvd her i riket. Departementet kan i forskrift bestemme at foregående punktum også skal gjelde for inntektsåret 2021.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 4-10 skal lyde:

§ 4-10 Fast eiendom, herunder andel i boligselskap

(1) Verdien av fast eiendom kan settes lavere enn omsetningsverdien.

(2) Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

(3) Verdien av sekundærbolig settes til 90 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 90 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

(4) Beregnet omsetningsverdi etter annet og tredje ledd settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

(5) Verdsetting av boenhet i boligselskap som omfattes av § 7-3, følger reglene i annet og tredje ledd. Øvrig verdi av andel i slikt selskap settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue utenom boenhetene. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregningen av boligselskapets formue.

(6) Verdien av fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

(7) Verdien av næringseiendom settes til 55 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 55 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

§ 4-12 første til tredje og femte til syvende ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 55 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 55 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 55 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 55 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 55 prosent av aksjeandelens verdi.

(7) Ved fastsetting av ikke-børsnotert selskaps skattemessige formuesverdi, medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser i dette kapittel.

§ 4-17 annet ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd, verdsettes til 55 prosent av skattemessig formuesverdi.

§ 4-19 første ledd bokstav a skal lyde:

a. § 4-10 tredje ledd (sekundærbolig) og § 4-10 syvende ledd (næringseiendom),

§ 4-40 skal lyde:

§ 4-40 Fastsetting av formue for deltaker i selskap med deltakerfastsetting

For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som omfattes av § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter. Ved fastsettelsen av selskapets nettoformue medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser i dette kapittel. Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 55 prosent av andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:

a. Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 25 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 7 500 kroner per inntektsår.

§ 5-22 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Skattepliktig inntekt etter denne bestemmelsen skal oppjusteres med 1,44.

§ 6-32 første ledd bokstav a og b skal lyde:

a. Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 46 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6.
b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 32 prosent av summen av slik inntekt.

§ 6-44 første ledd skal lyde:

(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som overstiger 23 900 kroner, og gis ikke for beløp som overstiger 97 000 kroner i året.

§ 8-1 sjette ledd første og annet punktum skal lyde:

Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 90 000 kroner per år. For inntekt over 90 000 kroner, gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av den overskytende inntekten opp til et samlet fradrag på 190 400 kroner.

§ 16-10 nåværende første ledd annet og tredje punktum blir nytt fjerde og femte punktum.

§ 16-10 første ledd første til tredje punktum skal lyde:

Personlig skattyter gis til og med det inntektsåret vedkommende fyller 33 år, fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd på boligsparekonto i innenlandsk bank, samvirkeforetak eller fast organisert innenlandsk spareforening, eller i tilsvarende spareinstitusjon i annen EØS-stat, når innskuddet skal brukes til erverv av egen bolig. Det gis ikke fradrag når skattyter per 31. desember i inntektsåret helt eller delvis eier primær- eller sekundærbolig. Foregående punktum gjelder både direkte og indirekte eie.

§ 16-10 tredje ledd første punktum skal lyde:

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 27 500 kroner per inntektsår.

§ 18-3 nåværende annet ledd bokstav b annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 18-3 annet ledd bokstav b annet punktum skal lyde:

Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke ved beregningen av gevinst etter foregående punktum.

§ 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 3 nytt tredje punktum skal lyde:

Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum.

§ 18-3 tredje ledd bokstav a ny nr. 5 skal lyde:

5. I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt kan inntektsårets kostnader som ellers er aktiveringspliktige, fradragsføres umiddelbart i stedet for å avskrives. Kostnader til erverv av kraftanlegg kan ikke fradragsføres umiddelbart. Det samme gjelder kostnader til erverv av fallrettighet. Dersom kraftanlegget endres slik at det ikke skal fastsettes grunnrenteinntekt, jf. tiende ledd, skal skattemessige verdier for driftsmidler som har blitt fradragsført umiddelbart etter første punktum, tilbakeføres som inntekt i grunnlaget for grunnrenteskatt for det året tiende ledd får anvendelse.

§ 18-3 nåværende tredje ledd bokstav b annet, tredje og fjerde punktum blir tredje, fjerde og nytt femte punktum.

§ 18-3 tredje ledd bokstav b annet punktum skal lyde:

Kostnader til driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum.

§ 18-3 tredje ledd bokstav b tredje punktum skal lyde:

Ved beregning av fradrag etter første punktum blir kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hensynta fra og med det inntektsår det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden.

§ 18-3 nåværende niende ledd bokstav a annet, tredje, fjerde og femte punktum blir tredje, fjerde, femte og nytt sjette punktum.

§ 18-3 niende ledd bokstav a annet punktum skal lyde:

Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum.

§ 18-3 niende ledd bokstav a tredje punktum skal lyde:

Positiv differanse etter første punktum omfattes av reglene om samordning av grunnrenteinntekt etter femte ledd.

§ 18-3 niende ledd bokstav a nytt sjette punktum skal lyde:

Negativ differanse som ikke nøytraliseres ved fradrag etter foregående punktum, behandles etter reglene i fjerde punktum.

§ 18-3 nåværende niende ledd bokstav b tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

§ 18-3 niende ledd bokstav b tredje punktum skal lyde:

Kostnader til driftsmidler som omfattes av § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, inngår ikke i skattemessige verdier etter første punktum.

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 2-3 første ledd ny bokstav i og j skal lyde:

i. renter etter bestemmelsene i § 10-80,
j. vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, etter bestemmelsene i § 10-81.

§ 5-20 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

Nåværende § 10-80 med deloverskrift blir ny § 10-90.

Ny deloverskrift til § 10-80 og nye §§ 10-81 og § 10-82 skal lyde:

Kildeskatt på renter og royalty mv.

§ 10-80 skal lyde:

§ 10-80 Kildeskatt på renter

(1) Selskap eller innretning hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10-63, skal svare skatt til staten av renter av gjeld mottatt fra nærstående selskap eller innretning

a. som nevnt i § 2-2 første ledd,
b. som nevnt i § 10-40, eller tilsvarende utenlandsk selskap eller innretning, når minst en av deltakerne skattlegges i Norge etter reglene i §§ 10-40 til 10-49,
c. som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, eller
d. som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge.

Nærstående etter denne bestemmelsen er regulert i § 10-82.

(2) Skatteplikt etter første ledd gjelder ikke for

a. selskap eller innretning som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b,
b. renter som skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav b, eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2,
c. rentebetalinger ved leasing av fysiske eiendeler for selskaper som skattlegges etter §§ 8-10 til 8-20, eller
d. andel av rentebetaling når deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. første ledd bokstav b, ikke kan skattlegges i Norge for sin del av selskapets inntekt. Skatteplikten reduseres forholdsmessig.

Ny § 10-81 skal lyde:

§ 10-81 Kildeskatt på vederlag for bruk eller rett til å bruke immaterielle rettigheter og visse fysiske eiendeler

(1) Selskap eller innretning hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10-63, skal svare skatt til staten av vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter, jf. § 5-20 første ledd, eller for bruk av eller retten til å bruke skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, mottatt fra nærstående selskap eller innretning

a. som nevnt i § 2-2 første ledd,
b. som nevnt i § 10-40, eller tilsvarende utenlandsk selskap eller innretning, når minst en av deltakerne skattlegges i Norge etter reglene i §§ 10-40 til 10-49,
c. som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, eller
d. som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge.

Nærstående etter denne bestemmelsen er regulert i § 10-82.

(2) Skatteplikt etter første ledd gjelder ikke for

a. selskap eller innretning som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b,
b. vederlag som skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav a eller b, eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2,
c. vederlag for bruk eller retten til å bruke skip og fartøyer mottatt fra selskap som skattlegges etter bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20, eller
d. andel av vederlag når deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. første ledd bokstav b, ikke kan skattlegges i Norge her for sin del av selskapets inntekt. Skatteplikten reduseres forholdsmessig.

Ny § 10-82 skal lyde:

§ 10-82 Nærstående selskap eller innretning

(1) Som nærstående etter §§ 10-80 og 10-81 regnes:

a. selskap eller innretning som betaleren direkte eller indirekte eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,
b. selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer betaleren med minst 50 prosent,
c. selskap eller innretning som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.

(2) Selskap mv. regnes som nærstående etter første ledd dersom kravet til eierskap eller kontroll er eller har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret før betalingen er tidfestet.

Endringen under I trer i kraft straks.

Endringen under II trer i kraft straks og gjelder for inntektsårene 2020 og 2021.

Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Endringene under IV trer i kraft straks, med virkning fra 1. juli 2021 for renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter innvunnet etter dette tidspunktet, og med virkning fra 1. oktober 2021 for vederlag for bruk av eller retten til å bruke skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter innvunnet etter dette tidspunktet.

D.Lov

om endring i betalingssystemloven

I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv. gjøres følgende endring:

§ 4-4 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

For sikkerhet stilt i forbindelse med deltakelse i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer som har valgt lovgivningen i en stat utenfor EØS for systemet, må systemet være meldt og offentliggjort i samsvar med § 4-1 fjerde ledd.

Loven trer i kraft straks.

E.Lov

om endringer i skattebetalingsloven

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 14-11 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom krav på årsavgift, vektårsavgift, engangsavgift, omregistreringsavgift eller avgift for urettmessig bruk av merket mineralolje eller merket biodiesel ikke betales til rett tid, kan skattekontoret bestemme at bruken av det motorkjøretøyet som kravene knytter seg til, skal stanses inntil avgiftene er betalt.

§ 16-41 skal lyde:

§ 16-41 Ansvar for bruker av kjøretøy

Den som ved urettmessig bruk av merket mineralolje eller merket biodiesel har disposisjonsrett over motorkjøretøy, er ansvarlig for avgift ved slik bruk, jf. særavgiftsloven § 1, når han har fordel av den urettmessige bruken.

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 10-20 første ledd første og annet punktum skal lyde:

Forskuddsskatt for personlige skattytere forfaller til betaling i fire like store terminer 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember i inntektsåret. Er forskuddsskatten under 2 000 kroner, forfaller den i sin helhet til betaling 15. juni.

III

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 1-1 annet ledd bokstav a skal lyde:

a) skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven (formues- og inntektsskatt) og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder forskuddstrekk, skattetrekk etter §§ 5-4, 5-4a og 5-4b, forskuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i loven her, samt krav på skatt fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4

Ny § 5-4b skal lyde:

§ 5-4b Plikt til å foreta skattetrekk i renter og betaling for immaterielle rettigheter og visse fysiske eiendeler

(1) Den som betaler rente eller vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter som er skattepliktig etter skatteloven §§ 10-80 eller 10-81, skal foreta skattetrekk til dekning av inntektsskatt av slik rente eller vederlag.

(2) Skattetrekket beregnes av den trekkpliktige til det beløp skatten vil utgjøre etter Stortingets vedtak om skatt for det aktuelle året.

Ny § 10-14 skal lyde:

§ 10-14 Skattetrekk på renter og vederlag for immaterielle rettigheter og visse fysiske eiendeler

Skattetrekk forfaller til betaling samme dag som selskapet skal levere melding om trekk etter skatteforvaltningsloven § 8-8 fjerde ledd.

Ny § 16-22 skal lyde:

§ 16-22 Ansvar for skatt på renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og visse fysiske eiendeler

(1) Dersom skattetrekk i renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter ikke blir foretatt i samsvar med § 5-4b eller trukket beløp ikke blir betalt i samsvar med § 10-14, er den betaleren som har plikt til å foreta skattetrekk, ansvarlig for beløpet. Unnlatelse av å foreta trekk medfører likevel ikke ansvar når det godtgjøres at forholdet ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra selskapet eller noen i dets tjeneste.

(2) Foreldelsesloven §§ 9 og 11 gjelder tilsvarende for ansvarskravet.

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft straks og gjelder fra og med inntektsåret 2021.

Endringene under III trer i kraft 1. juli 2021.

F.Lov

om endringer i lov om obligatorisk tjenestepensjon

I lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon gjøres følgende endring:

§ 7 skal lyde:

§ 7 Opplysninger i skattemeldingen for arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn

Foretak skal gi opplysning om identifikator på pensjonsinnretningen i skattemeldingen etter skatteforvaltningsloven § 8-6.

I lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon gjøres følgende endringer:

§ 2 fjerde og nytt femte ledd skal lyde:

(4) Skatteetaten kan avgjøre ved enkeltvedtak om et foretak omfattes av loven her.

(5) Finanstilsynet kan avgjøre ved enkeltvedtak om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene i loven her.

§ 8 første ledd skal lyde:

(1) Myndighet som nevnt i § 2 fjerde og femte ledd, kan pålegge foretak som ikke har pensjonsordning i samsvar med loven her, å rette opp forholdet innen en fastsatt frist. Hvis et pålegg ikke blir etterkommet innen fristen, kan det bestemmes at foretaket skal betale en løpende tvangsmulkt til forholdet er rettet. Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 8 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Departementet kan gi forskrift om nivået på og utmåling av tvangsmulkten.

III

Endringen under I trer i kraft 1. januar 2021.

Endringene under II trer i kraft 1. juni 2021.

G.Lov

om endringer i merverdiavgiftsloven

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 3-2 nåværende annet til sjette ledd blir fjerde til nytt åttende ledd.

§ 3-2 annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Omsetning og formidling av kosmetisk kirurgi er unntatt fra loven kun dersom inngrepet er medisinsk begrunnet og er finansiert helt eller delvis av det offentlige. Det samme gjelder kosmetisk behandling. Kosmetisk kirurgi eller kosmetisk behandling som omfattes av første ledd bokstav b, er unntatt fra loven kun dersom inngrepet eller behandlingen er medisinsk begrunnet.

(3) Omsetning og formidling av alternativ behandling etter lov om alternativ behandling av sykdom mv., er unntatt fra loven kun dersom behandlingen

a) inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp etter helsepersonelloven som finansieres helt eller delvis av det offentlige, og
b) ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag.

§ 3-3 oppheves.

Loven trer i kraft 1. januar 2021. Loven gjelder bare for alternativ behandling i form av osteopati og naprapati som omsettes eller formidles fra og med 1. juli 2021 og for akupunktur som omsettes og formidles fra og med 1. oktober 2021.

H.Lov

om endringer i a-opplysningsloven

I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Formålet med denne loven er å legge til rette for at arbeidsgivere mv. effektivt kan oppfylle sine plikter til å gi opplysninger om enkeltpersoners (inntektsmottakeres) inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekk- og utleggstrekkopplysninger, og å gi offentlige etater tilgang til opplysningene innrapportert fra arbeidsgiver.

§ 3 første ledd bokstav c skal lyde:

c. skattebetalingsloven § 5-11 og § 14-5 annet ledd,

Loven trer i kraft 1. januar 2021.

I.Lov

om endring i lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)

I lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:

Nytt tredje ledd skal lyde:

Opphevingen gis også virkning for arv etter dødsfall som skjedde før 1. januar 2014, dersom arveavgiften ikke har forfalt til betaling innen 1. januar 2021.

Loven trer i kraft 1. januar 2021.

Ved ikrafttredelsen gjelder skatteloven § 9-7 for fastsettelse av inngangsverdi mv. (skattemessig kontinuitet) for formuesobjekt ervervet ved arv etter dødsfall før 1. januar 2014, når arvingen overtar rådigheten over arven fra og med 1. januar 2021.

J.Lov

om endringer i skatteforvaltningsloven

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endring:

§ 2-13 skal lyde:

§ 2-13 Myndighet til andre organer

Departementet kan gi forskrift om at andre organer enn de som er nevnt i dette kapitlet, kan utøve myndighet etter denne loven. Departementet kan gi forskrift om hvilke saksbehandlingsregler som da skal gjelde, herunder gjøre unntak fra skatteforvaltningsloven.

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endringer:

§ 3-6 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

(2) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon eller tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, og pensjonsgivende inntekt for personer som mottar uførepensjon eller avtalefestet pensjon fra innretningen.

(3) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at privat pensjonsinnretning gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, til bruk i arbeidet med pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven.

§ 7-10 første ledd bokstav g og ny bokstav h skal lyde:

g) den som selv eller gjennom andre har utbetalt honorar eller annen godtgjøring til opphaver til åndsverk
h) oppstartsselskaper om tildelte opsjoner til ansatte etter ordningen i skatteloven § 5-14 fjerde ledd.

III

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endringer:

§ 8-2 første ledd bokstav a skal lyde:

a) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig her i landet etter annen bestemmelse i skatteloven enn §§ 10-80, 10-81 eller 10-13 og den som ville ha vært skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd dersom den ikke etter skatteavtale hadde vært hjemmehørende i en annen stat.

§ 8-8 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Den som skal foreta skattetrekk ved utbetaling av renter eller vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skattebetalingsloven § 5-4b, skal levere melding om foretatt skattetrekk.

§ 9-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Trekkpliktige fastsetter grunnlaget for skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81, skatt av utbytte og uttak fra aksjesparekonto som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, ved levering av melding om trekk som nevnt i § 8-8.

§ 9-2 annet ledd skal lyde:

(2) Trekkpliktige beregner skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81, skatt av utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 tredje ledd.

§ 9-4 første ledd annet punktum skal lyde:

Trekkpliktige etter skattebetalingsloven § 5-4 (kildeskatteordning), skattebetalingsloven § 5-4b, Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven og artistskatteloven kan på samme måte endre opplysninger i levert melding om trekk.

§ 9-6 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fristen for å søke refusjon av skatt etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81 og kapittel 19 (kildeskatteordning), er tre år etter utløpet av året skatten er fastsatt for.

Endringen under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft 1. januar 2021.

Endringene under III trer i kraft 1. juli 2021.

K.Lov

om endringer i lov 20. desember 2019 nr. 97 om endringer i skattebetalingsloven

I lov 20. desember 2019 nr. 97 om endringer i skattebetalingsloven gjøres følgende endringer:

§ 14-5 første og annet ledd skal lyde:

(1) Utleggstrekk nedlagt av skattekontoret gjelder også for det organet som utbetaler dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4 og sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8. Bestemmelsen i § 5-10 annet ledd gjelder tilsvarende for utleggstrekk.

(2) Ved utleggstrekk nedlagt av skattekontoret skal arbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekkskonto, følge de reglene som gjelder for oppgjør mv. for forskuddstrekk, jf. kapitlene 5 og 10. Arbeidsgiver skal ukrevet levere opplysninger om utleggstrekk for hver kalendermåned etter reglene i a-opplysningsloven.

§ 14-5 fjerde ledd skal lyde:

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av utleggstrekk etter denne paragrafen, herunder bestemme at reglene i annet ledd ikke skal gjelde for enkelte kravstyper eller trekkpliktige.

Loven trer i kraft 1. januar 2021.

L.Lov

om endring i lov 20. desember 2019 nr. 100 om endring i a-opplysningsloven

I lov 20. desember 2019 nr. 100 om endring i a-opplysningsloven gjøres følgende endring:

§ 8 annet ledd første punktum skal lyde:

Skattedirektoratet og skattekontoret skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med fastsetting av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk, utleggstrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn etter skattebetalingsloven og folketrygdloven.

Loven trer i kraft 1. januar 2021.

M.Lov

om endring i midlertidig lov 12. juni 2020 nr. 62 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19

I midlertidig lov 12. juni 2020 nr. 62 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 gjøres følgende endring:

§ 13 annet ledd skal lyde:

Loven oppheves 1. mars 2021.

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lovene og lovene i det heile.

Votering:

Overskrifta til lovene og lovene i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaka vil verta førte opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 15. desember 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å reversere avgiftsøkninger på alkoholfrie drikkevarer og bevare arbeidsplasser i norsk næringsmiddelindustri og varehandel (Innst. 152 S (2020–2021), jf. Dokument 8:59 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fem forslag. Det er

forslaga nr. 1 og 2, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt
forslaga nr. 3–5, frå Bjørnar Moxnes på vegner av Raudt

Det vert votert over forslaga nr. 3–5, frå Raudt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en avgift på alkoholfrie drikkevarer som er mer differensiert etter varens sukkerinnhold, herunder vurdere å frita sukkerfri drikke helt fra avgiften, og komme tilbake med forslag til en slik modell i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede differensiering av ulike avgifter som merverdiavgiften, slik at det tas hensyn til effekten for norske arbeidsplasser og for varens klimaavtrykk og helseeffekt, og legge fram forslag om innføring av slike differensierte avgifter i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å redusere eller fjerne merverdiavgiften på norskprodusert mat, herunder norskprodusert frukt og grønt, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Votering:

Forslaga frå Raudt vart med 86 røyster mot 1 røyst ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.24.13)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen senest i statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av situasjonen rundt grensehandel, og en vurdering av om et grensehandelsbarometer bør opprettes som en årlig undersøkelse.

Dokument 8:59 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å reversere avgiftsøkninger på alkoholfrie drikkevarer og bevare arbeidsplasser i norsk næringsmiddelindustri og varehandel – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1 og 2, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det jevnlig, og minst årlig, gjennomføres en undersøkelse om nordmenns fysiske grensehandel etter tilsvarende modell som SSBs pilotundersøkelse.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en gjennomgang av hvordan aktuelle avgifter og grensehandel påvirker norske arbeidsplasser, og en strategi for å bevare arbeidsplasser i norsk næringsmiddelindustri og varehandel.»

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt hadde 47 røysta for tilrådinga og 40 røysta for forslaga.

(Voteringsutskrift kl. 19.24.38)

Martin Henriksen (A) (fra salen): President! Jeg skulle stemt for Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Då vert resultatet at 46 røysta for tilrådinga og 41 røysta for forslaga – og tilrådinga er vedteken.

Votering i sak nr. 5, debattert 15. desember 2020

Innstilling frå finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Jon Georg Dale og Terje Halleland om å endre vannkraftbeskatningen for å få flere lønnsomme investeringer (Innst. 151 S (2020–2021), jf. Dokument 8:125 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:125 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Jon Georg Dale og Terje Halleland om å endre vannkraftbeskatningen for å få flere lønnsomme investeringer – blir ikkje vedteke.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 15. desember 2020

Voteringer