Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [17:48:11 ] (ordførar for saka):
Dette Dokument 8-forslaget frå representantar frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Senterpartiet omhandlar eit forslag om ei konseptvalutgreiing
av arm til Bergen frå E134. E134 er eit av hovudvegsambanda mellom
Austlandet og Vestlandet og blir hovudsakeleg brukt til transport
mellom Oslo og Haugesund-området.
Representantforslaget
tek utgangspunkt i moglegheitstudien til Statens vegvesen om aust–vest-samband mellom
Austlandet og Vestlandet frå 2015. Konklusjonen til Statens vegvesen
då var at ein anbefalte å greie ut ein arm til Bergen frå E134,
ut frå at analysane viste samfunnsøkonomisk lønsemd.
E134 er eit viktig
nasjonalt samband mellom Vestlandet og Austlandet og mellom regionsentra
langs ruta. Korridoren er trafikktung i endane inn mot dei store
byane. Desse strekningane er prega av flaskehalsar og låg standard.
Som ein av høgfjellsovergangane har E134 utfordringar med vinterregularitet,
og difor bør vintersikker veg over fjellet, med nye tunnelar over
Haukeli, vere første prioritet.
Me registrerer
at forslagsstillarane har endra forslaget frå å be om at utgreiinga
skal vere «tilgjengelig for Stortinget senest sammen med regjeringens
forslag til ny nasjonal transportplan våren 2021» til:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en konseptvalgutredning (KVU) av bygging av en arm til Bergen fra
E134. Arbeidet med konseptvalgutredningen bes igangsatt innen utgangen
av 2020.»
Det er positivt
at forslagsstillarane ser at det opphavlege forslaget var lite realistisk
å få gjennomført. Som vi har påpeika i vår merknad og i svaret frå
statsråden, er arbeidet med ein KVU omfattande prosessar som skal sikre
stor grad av medverknad frå bl.a. høyringsinstansar. Arbeidet med
KVU-en er stipulert til å vare om lag eitt år.
Standpunktet
til Høgre i saka er at me meiner at spørsmålet om ei konseptvalutgreiing
primært burde bli sett på i samband med arbeidet med Nasjonal transportplan,
men me vil støtte ein KVU av arm til Bergen likevel. Me er nemleg
opptekne av å få eit oppdatert kunnskapsgrunnlag, slik at diskusjonen
om ein mogleg arm til Bergen og konsekvensane av det blir gjort
på eit så reelt grunnlag som mogleg.
Me er av den
oppfatninga at det er mange flaskehalsar, som nemnt, og mange prosjekt
som må løysast på dei aktuelle aust–vest-strekningane før det blir
aktuelt å vurdere ein arm til Bergen, og at det slik sett hadde
vore gunstig å starte ein KVU-prosess på eit seinare tidspunkt.
Me vil òg til
slutt påpeike at ein KVU av arm til Bergen må ta omsyn til allereie
vedtekne konseptval, bl.a. på E39 og E16.
Kirsti Leirtrø (A) [17:51:18 ] : Dette er et veldig tverrpolitisk
representantforslag om konseptvalgutredning av en arm til Bergen
fra E134. I 2015 anbefalte Statens vegvesen at E134 og rv. 52 ble
valgt som framtidige hovedstamveier mellom Vestlandet og Østlandet.
De foreslo at utbyggingen av E134 skulle gis den høyeste prioritet.
Utbyggingene mot både Bergen og Haugesund gir positiv netto nytte.
På bakgrunn av deres analyser, som viser en høy samfunnsøkonomisk
lønnsomhet, foreslo Statens vegvesen at man utredet en arm til Bergen
gjennom en KVU. Analysene viste at E134 ville gi en framtidsrettet
og den raskeste hovedveiforbindelsen fra øst til vest, og den ble
i desember 2015 utpekt som ny hovedstamvei.
På tross av dette
er ikke Statens vegvesens anbefaling blitt fulgt opp. En fullverdig
E134 med arm til Bergen, med vintersikker vei over Haukeli og nedkorting
i Telemark, er nødvendig for å forberede Norges eksportvei til kontinentet.
Det opprinnelige representantforslaget hadde en stor ambisjon om
at KVU-en skulle være gjennomført slik at dette kunne være en del
av arbeidet med ny Nasjonal transportplan våren 2021.
Statsråden skriver
i sitt svar til komiteen at det vil være gode grunner til å vurdere
om det bør gjennomføres en KVU, og ønsker at dette skal vurderes
nærmere i arbeidet med NTP. Samtidig skriver han at det er lite
realistisk å få gjennomført en så omfattende KVU som representantforslaget
legger opp til, innen gitt tidsfrist.
Komitéflertallet
ser at tidsaspektet er en utfordring, men vil samtidig gi en tydelig
beskjed om at dette arbeidet skal starte opp nå og ikke vente på
en mulig konklusjon i NTP-arbeidet. Derfor er forslaget fra flertallet
i komiteen endret til at KVU-arbeidet bes igangsatt innen utgangen
av 2020. Det er også et signal om at dette arbeidet må gis prioritet.
Terje Halleland (FrP) [17:54:23 ] : Øst–vest-utredningen ble
presentert av Statens vegvesen tilbake i 2015. Her ble E134 valgt
som hovedstamvei mellom Østlandet og Vestlandet. Man ønsket å gi
E134 høyest prioritet, og på bakgrunn av den høye samfunnsøkonomiske
lønnsomheten ble det foreslått en utredning av arm til Bergen gjennom
en KVU.
Øst–vest-utredningen
viste at E134 ville gi en mer framtidsrettet og langt raskere forbindelse
enn andre aktuelle trasévalg. I dag, over fem år senere, er fremdeles ikke
denne KVU-en om arm til Bergen blitt gjennomført. Berørte kommuner,
næringsliv på hele strekningen, NHO, LO og Norges Lastebileier-Forbund
er alle blant dem som støtter og etterlyser videre framdrift.
Norge står foran
en omstilling, og kravene til et effektivt næringsliv vil bli større
enn noen gang. E134 vil øke konkurranseevnen, med redusert reisetid
og reduserte fraktkostnader, og samtidig gi en stor miljøgevinst.
Det er vanskelig
å forstå den motstanden som har vært mot denne løsningen. Det er
ingen av de andre traseene som skal fjernes, men om vi skal fortsette
å prioritere fire–fem fjelloverganger, vil vi aldri få fullgode, framtidsrettede
løsninger.
Øst–vest-utredningen
viste at det ikke var to eller tre gode løsninger, hvor en valgte
den ene foran den andre. Nei, det var ett alternativ som var de
andre fullstendig overlegent, og det var det eneste alternativet
som var samfunnsøkonomisk lønnsomt. I tillegg har nyere utredninger
vist oss at behovet for en fullverdig E134 er stort. Dette er et
viktig prosjekt for Bergen, og i tillegg til redusert reisetid gir
det den absolutt høyeste årsdøgntrafikken, på over 8 000. Det gir
igjen grunnlag for en standard med fullverdig, vintersikker fjellovergang.
Til våren skal
Stortinget vedta ny NTP. Da må vi sitte med kunnskap om de framtidige
samferdselsprosjektene som skal velges og prioriteres. Jeg er veldig
glad for dagens innstilling og for at vi kan få en skikkelig utredning
om en felles trasé. Jeg ønsker å takke Senterpartiet og Arbeiderpartiet
for at vi i fellesskap kunne fremme dette forslaget, og jeg er veldig
glad for at Erna har tapt internt, og at Høyre nå ønsker å stille
seg bak forslaget.
Siv Mossleth (Sp) [17:57:34 ] : E134 er en viktig hovedforbindelse
som binder bo- og arbeidsregioner sammen. Det er en sentral transportåre
også for godstrafikken, og armen til Bergen er en viktig del av
dette.
Senterpartiet
er enig i at det å gjennomføre en KVU tar noe tid. Derfor må dette
arbeidet startes opp raskt. Vi ber derfor om at arbeidet med konseptvalgutredningen settes
i gang allerede i år – vi har jo ennå noen dager igjen av dette
året.
Statsråd Knut Arild Hareide [17:58:35 ] : Vurderinga av hovudvegrute
mellom Austlandet og Vestlandet har vore greidd ut fleire gonger,
seinast i forbindelse med gjeldande Nasjonal transportplan. Konklusjonen
i NTP er ei arbeidsdeling mellom vegane over Haukeli, Hardangervidda,
Hemsedal og Filefjell. E134 over Haukelifjell er prioritert som
ein av hovudvegforbindelsane mellom Austlandet og Vestlandet. I
denne planperioden er ei rekkje tiltak gjennomførte, og andre er
under både planlegging og utbygging, med sikte på kortare reisetid,
betre føreseielegheit og trafikksikkerheit for både person- og næringstransport
på E134.
Ei utbygging
av ein arm mot Bergen frå E134 vil gi god forbindelse mellom Oslo
og Bergen. Statens vegvesen viste i utgreiinga si om vegforbindelsar
mellom Austlandet og Vestlandet i 2015 at utbygging av E134 både
til Bergen og til Haugesund kan gi positiv nettonytte. Det siste
alternativet føreset utbygging via Rauland for å bli lønsamt.
Da nogjeldande
NTP blei behandla, tok ein ikkje stilling til utgreiing av ein arm
til Bergen frå E134. Som representanten Leirtrø sa i sitt innlegg,
seier eg i det brevet eg har sendt til komiteen, at det kan vere
gode grunnar til å vurdere om ein KVU som ser på E134 med arm til
Bergen, bør gjennomførast. Eg peiker òg på at det er naturleg å
sjå det i samanheng med Nasjonal transportplan, som kjem til våren.
Saksordføraren
greidde veldig godt ut for kor omfattande og stort konseptvalutgreiingsarbeid
er. Normalt tar det om lag eitt år å gjennomføre ein KVU og eit halvt
år til ekstern kvalitetssikring. I tillegg til dette kjem tida i
forkant av sjølve utgreiingsarbeidet, dvs. bl.a. oppdragsskildring
og fastsetjing av mandat. Eg vil naturleg nok gå i gang med dette
arbeidet med ein gong.
Eg meiner det
er gode grunnar til å sjå nettopp på ein KVU med arm til Bergen,
men eg vil seie det er viktig at me bruker den tida som er nødvendig.
Dei som ønskjer dette arbeidet, bør tenkje at me bør gjere eit godt og
grundig arbeid når me går i gang med konseptvalutgreiingsarbeidet.
Dei som ønskjer dette, bør så absolutt vere for eit kvalitativt
og godt arbeid, og me vil no gå i gang med det med ein gong etter
denne debatten.
Ingjerd Schou hadde her
overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sverre Myrli (A) [18:01:51 ] : Takk for gode innlegg.
Det er over fem
– snart seks – år siden Statens vegvesen, fagmyndigheten, foreslo
at det skulle lages en konseptvalgutredning av en arm fra E134 til
Bergen. Det sa regjeringen nei til. Om det ikke er den eneste gangen,
så er det i hvert fall svært, svært sjelden at når en fagetat ber om
å utrede videre, få kunnskapsgrunnlag, så sier regjeringen nei.
Jeg har i alle disse årene lurt på hvorfor regjeringen ikke gikk
videre med forslaget fra Statens vegvesen. Hvorfor må Stortinget
tvinge igjennom et slikt vedtak fem år etterpå? Jeg har lurt på
dette i alle de årene. Nå håper jeg at jeg kan få en avklaring.
Statsråd Knut Arild Hareide [18:02:49 ] : Det kan vere at representanten
Myrli må fundere litt vidare på det – eg inntok denne rolla 24.
januar.
Eg er veldig
opptatt av E134, og det ligg jo gode føringar her. Og som eg sjølv
seier, det er gode grunnar til å sjå på ein KVU. Det som eg rett
nok er opptatt av, er at når me kjem med KVU-ar, byggjer det opp
ei forventning. Det er ikkje tvil om at å setje i gang KVU-ar utan
å ha planar om å følgje opp bør me ikkje gjere. Eg hadde nok meint
at det var klokast å vente på NTP og sjå dette i ein samanheng,
men eg er klar for å følgje opp dette, for som eg sa i brevet mitt
allereie for godt over ein månad sidan, er det gode grunnar for
å gjere det, og me vil gå i gang straks.
Kva som har skjedd
tidlegare, skal eg vere forsiktig med å seie.
Sverre Myrli (A) [18:03:54 ] : Det går selvsagt an på et faglig
nivå å argumentere med at slike beslutninger bør tas i Nasjonal
transportplan, men anbefalingen fra Statens vegvesen kom jo i 2015,
så da burde det i hvert fall ha kommet i Nasjonal transportplan
i 2017. Så vi er i hvert fall fire år forsinket, og jeg stiller
spørsmålet igjen. Jeg skjønner at jeg ikke får svar fra samferdselsministeren,
for han har hatt rollen i under ett år, men det sitter jo representanter
fra Fremskrittspartiet her, som styrte Samferdselsdepartementet
i over seks år, og som ikke tok initiativ til å gjennomføre en KVU,
så jeg håper at vi i løpet av debatten kan få svar på det.
Mitt neste spørsmål
til samferdselsministeren gjelder det som han var inne på, og som
han skriver i brevet sitt, at det kan være gode grunner til å vurdere
om det bør gjennomføres. Når en på det departementale språket sier
at det «kan være gode grunner til å vurdere», vet jeg ikke helt
hvordan en skal tenke, men jeg håper, med det som nå står i forslaget,
at det skal igangsettes innen utgangen av 2020 – at dette arbeidet
nå kommer raskt i gang.
Statsråd Knut Arild Hareide [18:05:00 ] : Det kan eg bekrefte.
Me går no i gang med KVU-arbeidet. Så skal det ha eit mandat. Og
så skal me gjere det førebuande arbeidet som gjeld oppdragsbeskriving.
Dette vil vere eit arbeid som tar om lag eit år. Eg vil ikkje ha
hastverk bak det arbeidet. Det vil vere umogleg å få ein grundig og
god KVU fram til NTP-arbeidet. Me forventar at Nasjonal transportplan
skal kome i mars. Med hastverk i dette vil det vere ein ufullstendig
KVU som ikkje gir nytte. Er det noko denne armen til Bergen fortener,
er det ein reell KVU – å sjå på dei ulike alternativa og lande det
gode konseptet. Så vil det naturleg nok kome inn i det vidare arbeidet.
Eg vil òg seie
at med det som Statens vegvesen har peikt på her, både nytteeffekten
av E134 generelt og armen til Bergen, ser eg fram til at det arbeidet
blir sluttført.
Bård Hoksrud (FrP) [18:06:17 ] : Det er interessant å høre
statsråden si at han er veldig opptatt av E134. Det er jeg glad
for, for det er en kjempeviktig vei, og i mitt fylke, Telemark,
betyr den utrolig mye for næringslivet. Den betyr mye for næringslivet
i både øst og vest, og derfor er den så utrolig viktig. Men jeg
må jo si at når jeg leser svarbrevet fra statsråden, oppfatter jeg
nok ikke det som like positivt, eller at det er helt det samme engasjementet,
for man ønsker egentlig å utsette dette til NTP-prosessen for å
behandle det videre. Jeg synes det er bra at statsråden bekrefter
at han har tenkt å ta tak i dette med en gang og kjøre så raskt
man kan, men hvorfor mener statsråden at det er naturlig å vente
til NTP? Hadde det ikke vært greit å komme i gang med dette så raskt
som mulig? Jeg opplevde vel at det var deler av bergensmiljøet som
var veldig kritisk i forrige runde rundt NTP, men nå trenger vi
å få dette så raskt som mulig, for det er jo litt dumt at man kanskje
må vente til neste NTP-runde før man kan fatte en beslutning. Men det
er kanskje sånn at regjeringen ikke egentlig ønsker å fatte noen
beslutning.
Statsråd Knut Arild Hareide [18:07:25 ] : Det tar eit år å
lage ein KVU. No er me i desember, og eg håper jo at Stortinget
har lyst til å få ein nasjonal transportplan i løpet av våren 2021.
Dersom me skal gå i gang med ein KVU, og den skal vere klar før
NTP kjem, vil det jo gå år og dag før Nasjonal transportplan kjem,
og det ønskjer ikkje eg. Så eg trur me berre må innsjå at denne
KVU-en ikkje kjem til å prege NTP-en som kjem våren 2021 uansett,
og da meiner eg det hadde vore prinsipielt riktig at me tok føringar
knytte til KVU-arbeidet når me såg på NTP-arbeidet. Men som eg seier
i mitt svar her, det er gode grunnar for ein KVU på armen til Bergen,
og derfor sluttar eg meg til at me no skal gå i gang så fort som
mogleg. Men sjølv om me går i gang så fort som mogleg, vil me altså
ikkje vere ferdige før om godt over eit år.
Bård Hoksrud (FrP) [18:08:28 ] : Jeg tror alle i denne salen,
i hvert fall de som jobber med samferdsel, er opptatt av at den
NTP-en skal komme så raskt som mulig, fordi det betyr utrolig mye.
Men jeg mener allikevel det er på sin plass å si at det jeg oppfatter
at regjeringen legger opp til nå, er egentlig at man ikke vil ta
stilling til dette, ikke vil ta dette med i NTP-en, fordi man kanskje vil
ta stilling til om man skulle lage en KVU. Det handler faktisk om
å få den KVU-en så raskt som mulig, slik at man kan fatte beslutninger.
Jeg opplever
ofte i argumentasjonen og debatten, fra regjeringspartirepresentanter,
at de egentlig ønsker å skyve dette prosjektet ganske langt ut i
tid. Fremskrittspartiet er utålmodig og mener man må få det så raskt
som mulig. Derfor har jeg lyst til å utfordre statsråden på: Er
han enig nå i at dette ikke er noe han ser for seg 10–15 år fram
i tid, men at dette er et prosjekt som må raskere fram i køen?
Statsråd Knut Arild Hareide [18:09:21 ] : Når me no går i gang
med ein KVU, er det fordi me vil ha nytte av det arbeidet. Dette
er ein veg som Statens vegvesen peiker på har ei positiv netto nytte
om me gjennomfører mange av desse prosjekta. Eg har høyrt representanten Bård
Hoksrud har vore engasjert i dette arbeidet, men òg at saksordføraren
for saka, Solveig Sundbø Abrahamsen, er engasjert i dette arbeidet.
Eg håper òg Stortinget opplever ein statsråd som er opptatt av E134. Det
beste eksemplet for å få det bekrefta, blir naturleg nok NTP. Mitt
poeng er at KVU-arbeidet bør sjåast inn i ein heilskap. Den heilskapen
vil alle i denne sal sjå på ein heilt spesiell måte når me får NTP-arbeidet.
Da er det tre månader frå eller til, og da hadde eg tenkt at me burde
sjå den inn i ein heilskap inn i NTP. Men no går me i gang direkte.
Sverre Myrli (A) [18:10:32 ] : Jeg skjønner at Fremskrittspartiet
har behov for å forklare seg her etter å ha styrt departementet
i fem år – ifra Statens vegvesen kom med sin anbefaling i 2015 og
fram til 2020 – og ikke gjorde noen ting med dette. Det jeg egentlig
lurte på, er: Var det fordi Fremskrittspartiet ikke ville og nå har
endret oppfatning, eller var det fordi de ikke fikk gjennomslag
i regjeringen? Jeg skjønner at det får vi ikke svar på. Kanskje
får vi det senere i debatten? Men jeg synes Hoksrud roter det litt
til, for nå sier han at regjeringen skal vente til Nasjonal transportplan.
Nei, Stortinget fatter vedtak i dag, eller i morgen antakeligvis.
Det står i vedtaket at arbeidet skal igangsettes innen utgangen
av 2020.
Jeg oppfattet
samferdselsministeren i stad som at han var klar på at det blir
fulgt, det blir iverksatt nå. Skulle vi vente til Nasjonal transportplan,
hadde det antakeligvis blitt et vedtak i juni, altså et halvt år
fram i tid, det er vel omtrent da vi regner med å behandle Nasjonal transportplan.
Jeg vil gjerne ha bekreftet at det nå er en faktisk forskjell på
at vi vedtar dette i dag og ikke i juni.
Statsråd Knut Arild Hareide [18:11:43 ] : Det kan eg bekrefte.
Me går i gang direkte med det forberedande arbeidet, med mandat,
og me vil vere godt i gang med KVU-arbeidet i god tid før NTP kjem,
i mars.
Eg skal vere
varsam med å seie kven som er best til å tolke Bård Hoksrud, om
det er representanten Sverre Myrli eller meg, men eg opplever at
representanten Hoksrud òg var opptatt av det representanten Myrli
her tok opp, at me skulle gå i gang så fort som mogeleg. Men det
eg gav uttrykk for i mitt svar til representanten Hoksrud, er at
denne KVU-en ikkje vil vere klar når me både får og behandlar denne
NTP-en til våren. Han vil komme seinare, men det vil vere eit viktig
arbeid som eg håper får betydning. Eg håper òg at me kjem i gang
med gode tiltak, som nettopp får fram den nytteverdien som E134
har, men òg denne mogelegheita med ein arm frå E134 til Bergen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Øystein Langholm Hansen (A) [18:13:08 ] : Jeg tror jeg kan
forsikre om at forslaget nok er et signal om en tverrpolitiske utålmodighet.
For E134 er en viktig vei for både gods- og persontransport, og
da regjeringen la fram øst–vest-utredningen, ble jo nettopp denne
veien valgt som framtidig hovedstamvei mellom Vestlandet og Østlandet.
I utredningen
ble det skrevet at utbyggingen av E134 skulle gis høyeste prioritet.
En utbedring av veien ville ha stor økonomisk nytteverdi.
Den gang skapte
dette stor jubel langs hele veien – ja, ikke bare langs veien, men
også i hele Rogaland. Bedrifter, bl.a. slakteribedriften Fatland
i Ølen, hadde i lang tid lagt fram dokumentasjon på stor slitasje
på kjøretøy og høyt drivstofforbruk på trailere som fraktet varer
fra industrien på Vestlandet til resten av landet. Det var – og
er – store høydeforskjeller og mange kurver på veien, og samtidig
er ofte veien vinterstengt på grunn av kombinasjonen av snøfall
og vind.
I den samme utredningen
foreslås det å utrede en arm til Bergen, som sagt tidligere fra
talerstolen, men dette er ennå ikke gjort, til tross for at veien
i inneværende NTP-periode ble utpekt som en av hovedveiforbindelsene.
Ja, faktisk er det gjort svært lite med veien.
Som en av forslagsstillerne
er jeg allikevel nå veldig fornøyd med at det er en nesten samlet
komité som tilrår at en setter i gang KVU-arbeidet for armen til
Bergen, og at en ber om at arbeidet utføres så fort som mulig. Jeg er
imidlertid skuffet over at SV, som for øvrig har valgt ikke å stille
i salen i dag, ikke er med på denne innstillingen. Deres begrunnelse
er at de er imot store veier mange steder, men når man nå ber om
en KVU, er det jo nettopp for å sjekke hvordan veien kan utbedres,
og hva som er et fornuftig konsept.
Det er ikke sånn
at Arbeiderpartiet på forhånd forventer en firefelts motorvei over
vannskillet. Tvert imot tror vi at forventet ÅDT slett ikke umuliggjør
at det blir en to-/trefelts vei med flatere høydeprofil og bedre
kurver. Det er faktisk sånn at det er mulig at en skikkelig utbedring
vil gjøre veien mer miljøvennlig og senke CO2 -utslipp og støvproblematikk.
Nå er det veldig
gledelig at Høyre har kommet fram til at de vil støtte forslaget,
og at statsråden tydelig signaliserer at han vil gå i gang.
Geir Pollestad (Sp) [18:16:15 ] : Lat meg starta med å seia
at det er ein stor dag òg for Rogaland at denne KVU-en får fleirtal.
Så er det nok sånn at såkalla konseptvalutgreiingar vert litt for
godt oppfatta som fyrstepremie i norsk samferdselspolitikk. Det
er jo nokre gonger me er gladare for ein KVU enn for ein ferdig
veg. Men ein god start er det iallfall.
Så er det mange
som har nemnt aust–vest-forbindelsen. Den minte meg litt om idrettsøvinga
tilløp utan hopp. For det vart snakka stort frå Ketil Solvik-Olsen
om at no skulle ein gjera det endelege valet om kva som skulle vera
aust–vest-forbindelsen som ein skulle satsa på. Men dette viste
seg ikkje å vera så lett, og det var veldig mange forskjellige vegar
mellom aust og vest som fekk premie i den konkurransen. No har med
òg høyrt i nyheitene at tidlegare samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
ikkje vil koma tilbake til Stortinget, så han vil jo heller ikkje
få moglegheit til å forsvara seg. Så eg skal ikkje forfølgja det
vidare.
Men eg er litt
bekymra for synet på E134 generelt, fordi alle er veldig opptekne
av vegen, men det er vanskeleg å få til noko der. Me har jobba lenge
med Haukeli-tunnelane, men det me ser no, er at i staden for å byggja nye
tunnelar, bruker ein store midlar på å oppgradera dei. Tanken på
at ein frå Vegvesenets side etter at ein er ferdig med å bruka over
ein halv milliard, meiner eg det er, til å oppgradera dei, skal
byggja nye, har eg lita tru på. Betre vert det ikkje av at statssekretæren
i Samferdselsdepartementet på eit seminar i Etne sa at det ikkje
var noko problem at ein brukte nokre titals millionar på å oppgradera
tunnelane. Men det var berre det at det var ikkje nokre titals millionar,
det var ein halv milliard det var snakk om.
Så håpar eg at
ein greier å skapa ei begeistring for denne viktige vegen. Eg trur
at representanten Langholm Hansen kunne teke hardare i då han beskreiv
konsekvensane det har for både trafikk og miljø å få på plass ein
så god og effektiv aust–vest-forbindelse. Eg deler òg undringa over
at ikkje SV er med på denne, for det er ein veg som i alle planar
er vald på ein relativt moderat vegstandard, men det er ein veg
som går mellom to endepunkt som har veldig tungt med befolkning,
og det er ein viktig veg for dei som ferdast og bur langs vegen.
Så trass i alt,
sjølv om ein kan gjera litt meir av KVU-begeistringa, er dette ein
stor og viktig dag for alle som er opptekne av E134.
Ruth Grung (A) [18:19:33 ] : Jeg skal fortsette innleggene
fra Vestlandet. Det er ingen tvil om at E134 med en arm som forbinder
den også til Bergen, vil bli den raskeste og mest miljøvennlige
fordi det blir den korteste, og også den med minst stigninger. Og
det vil bli den mest vintersikre forbindelsen mellom de verdiskapingsregionene
som Bergen- og Stavanger-regionen representerer, og over fjellet
til Skien- og Porsgrunn-området. Å få den industriaksen over der
er utrolig viktig. Derfor er det så avgjørende at vi får utredet
armen til Bergen, for da får man et mye bedre grunnlag med tanke
på trafikken og også større effekt av investeringene.
Men Vestlandet
er et stort fylke, og Bergen har iallfall sett at vi har hatt samferdselsministre
fra gamle Sogn og Fjordane som har laget lange veier via Sogn og
Fjordane, og vi har hatt samferdselsministre fra Rogaland som har
prioritert det området, og så har vi vært midt i. Men nå vet vi
at vi har en samferdselsminister fra gamle Hordaland, og vi er veldig
glade for at han responderer så aktivt som han gjør. For det er
viktig at vi klarer å lage den forbindelsen som er, som jeg nettopp
har beskrevet, den mest effektive, men også at resten av Vestlandet
blir sett. Vi har E16, som er den mest rasfarlige veien, og den må
ikke komme i spill i forhold til E134, for vi trenger også en forbindelse
som tar gamle Sogn og Fjordane over, og E134 i sør.
Så som talsperson
for Bergen og Vestlandet, som jeg føler meg som nå, ser jeg fram
til at vi får nettopp det kunnskapsgrunnlaget og kanskje kan tenke
litt nytt, for det er utrolig dyrt å investere på Vestlandet. Men
det er helt avgjørende at vi har gode kommunikasjonsformer som gjør
at vi klarer å dra nytte av den fantastiske verdiskapingen som vi
representerer, og at vi får det konkurransefortrinnet som god kommunikasjon
vil innebære. Så vi ser virkelig fram til KVU-arbeidet. Det blir
en annen type debatt når neste NTP kommer, når vi i hvert fall får
noe kunnskapsgrunnlag.
Sverre Myrli (A) [18:21:45 ] : Jeg hadde i sin tid gleden av
å jobbe en god del med Folgefonntunnelen, for å knytte Odda og Hardanger
nærmere mot Kvinnherad og Sunnhordland, og jeg må si at ettertida
har vist at den tunnelen var enda viktigere enn det vi trodde da
vi jobbet med den. Den har vært en stor suksess, og kombinert med
Jondalstunnelen, som kom etterpå, har dette vist hvilke muligheter
som finnes i regionen, og hvor viktig det er med gode forbindelser.
Jeg hadde gleden
av å være i Odda i høst og fikk se hvor viktig Folgefonntunnelen
har vært for vekst og utvikling i området, men vi må videre. Det
er bl.a. fra Odda-området og fra E134 for dårlig forbindelse inn mot
Bergen. Derfor foreslo altså, som flere har sagt i debatten, Statens
vegvesen i 2015 at en skulle utrede det videre, slik det er gjort
for de andre øst–vest-forbindelsene. Det bør også gjøres for arm
til Bergen fra E134. Alle de gode argumentene trenger jeg ikke å
gjenta.
Så vil jeg si:
Dette er en god dag. Vi skulle selvsagt ha fattet denne beslutningen
enda tidligere, men hvem teller vel de tapte slag på seierens dag?
For det er seierens dag i dag. Jeg har lyst til å rose regjeringspartiene,
som også blir med på vedtaket som nå fattes, og jeg setter pris på
klar tale fra statsråden. Jeg tolker ham ikke på noen som helst
annen måte enn at det han har sagt, innebærer at han nå setter i
gang arbeidet med konseptvalgutredningen umiddelbart.
E134 som øst–vest-forbindelse
er viktig for Hardanger, for Sunnhordland, for bergensområdet, for
Haugalandet, og den er viktig for store deler av Østlandet, for industrien
i Grenland, for Kongsberg- og Notodden-regionen, for drammensområdet,
og også for områdene øst for Oslofjorden, ettersom E134 nå også
går over – eller rettere sagt under – Oslofjorden med tilknytning
til E6.
Så vil jeg bruke
den siste delen av taletida til å prate om at vi må videre, og der
er jeg enig med Pollestad; det holder ikke bare med planer. Og jeg
vil inn på prosjektet E134 Vågsli–Seljestad, hvor viktig det er
at vi nå kommer videre, og at vi i hvert fall kommer i gang så raskt
som mulig med en ny Røldalstunnel. Jeg minner om det Stortinget
sa ved behandlingen av Nasjonal transportplan i 2017, nemlig at
en kunne starte utbyggingen i første periode for midler stilt til
rådighet av bompengeselskapet.
Så jeg håper
nå virkelig at statsråden også bidrar til at vi kommer i gang med
utbyggingen over Haukeli.
Helge Orten (H) [18:25:25 ] (komiteens leder): Jeg hadde en
kanskje litt urealistisk forventning om at dette ikke ble en lang
debatt, ut fra det at vi har et såpass bredt flertall bak det vedtaket
som skal gjøres. Men så feil kan man ta.
Når det er sagt,
vil jeg si at for vår del er det viktig å utvikle E134 og de andre
veiene over fjellet. Uansett hvilke av disse veistrekningene vi
snakker om, er det viktige veistrekninger både for lokal- og regionaltrafikken, og
ikke minst for en effektiv transport øst–vest. Derfor vil jeg bare
understreke at det fremdeles er mange flaskehalser på de forskjellige
øst–vest-forbindelsene som er viktig å få gjort noe med, som det
prosjektet som representanten Myrli nå senest tok fram. Det er en
type prosjekt som er utrolig viktig bl.a. for både å ta ut høydeforskjell
og gjøre E134 vintersikker.
Så her er det
allerede nå veldig mange prosjekter som er på trappene, og som det
er viktig å få gjennomført så raskt som mulig. Derfor, når det blir
etterlyst hvorfor vi ikke har startet opp dette før, kan jeg iallfall bare
vise til at vi har prøvd å skrive en liten merknad som knytter noen
kommentarer til nettopp det. For sist gang vi hadde dette til behandling,
så vi at vi hadde veldig mange uløste flaskehalser rundt omkring
på de forskjellige eksisterende stamveiene våre. Det mener vi i hvert
fall fra vår side, og vi mente det den gangen, at det var viktig
å få gjort noe med før vi satte i gang et stort arbeid med en KVU.
Jeg tenker at
det ville være naturlig, som også statsråden var inne på, at vi
kunne ta denne diskusjonen i tilknytning til NTP. Når vi nå likevel
får den i forbindelse med et representantforslag, er det helt fint
for oss at vi kan gå inn for den KVU-en med armen til Bergen, og
at vi får et oppdatert kunnskapsgrunnlag på det. Så det ser jeg
egentlig bare positivt på, og jeg ser fram til at vi skal få det,
slik at vi kan diskutere også dette store prosjektet i forbindelse
med en NTP – ikke den førstkommende, men kanskje den etterpå – for
det tror jeg nok er den mest realistiske framdriften, gitt hvor
vi står i dag. Noe annet tror jeg bare skaper et urealistisk bilde
av at vi kan gjøre de store prioriteringene knyttet til armen til
Bergen i førstkommende NTP, tatt i betraktning alle de flaskehalsene
vi også må få utbedret, og det at en sånn KVU-prosess vil ta noe
tid.
Men statsråden
gir klare signaler om at han vil følge opp vedtaket, naturlig nok
– det skulle bare mangle – og at vi får en rask oppstart, at vi
får et kunnskapsgrunnlag på bordet så raskt det lar seg gjøre, men
også innenfor forsvarlige prosesser, slik en KVU skal være. Jeg
tenker at vi må ta den KVU-en når den kommer, og så må vi gjøre vurderinger
opp mot de prioriteringene som vi må gjøre i et arbeid med Nasjonal
transportplan. Men når man gir et inntrykk av at dette kan være
klart til kommende NTP-prosess: Det synes jeg er helt urealistisk.
Vi må få gjort ferdig KVU-en på en forsvarlig måte før vi kan ta den
diskusjonen.
Eigil Knutsen (A) [18:28:37 ] : For en som har vokst opp på
Haugalandet i Rogaland, og som nå bor i Bergen, er dette virkelig
en gledens dag. Det er sju år siden Arbeiderpartiet lanserte forslaget
om en KVU om veiarm mellom E134 og Bergen, og endelig i dag, sju
og et halvt år etterpå, er det flertall for saken.
E134s tilhengere
sier at veien er best for flest. Det blir den definitivt hvis vi
får på plass en arm til Bergen, men det er også viktig å påpeke
at Vestlandet er så langstrakt at vi trenger flere fjelloverganger,
og E16 til Voss i nord og E134 i sør er åpenbare valg for de stamveiene.
Så må en undre
seg litt over Høyre i denne saken. Så sent som 31. oktober skrev
Høyre-representanter, inkludert stortingsrepresentanter, i Hallingdølen:
«Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Arbeiderpartiet ønsker til å utrede veiarm fra Odda til Bergen på
E134, det kan virke tilforlatelig, men nei.»
Men nå, i transportkomiteen
og i denne salen, går de inn for en sånn KVU. Det setter jeg pris
på. De skulle ønske at dette primært ble tatt i forbindelse med
NTP, og at vi skulle starte på dette på et senere tidspunkt – det har
jo bare blitt skjøvet på og skjøvet på. I 2013, da Arbeiderpartiet
foreslo denne KVU-en om veiarmen, ble det nei. I 2015, da KVU-en
om øst–vest kom, var det nei fra Høyre. I 2017, da NTP-en kom, var
det nei – selv om Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Bergen næringsråd,
NHO og LO spilte inn at denne armen måtte utredes.
Men nå er stortingsflertallet
på plass, og det er en gledens dag. Både vestlendinger, østlendinger
og alle andre kan se fram til oppdatert kunnskapsgrunnlag for en viktig
transportåre i landet vårt.
Bård Hoksrud (FrP) [18:31:07 ] : Ja, det er kjempebra å høre
engasjementet, og det er, som noen sa, sånn at når det er en gledens
dag, skal man være glad.
Jeg tror allikevel
det er på tide med litt historieoppfriskning, for foregående taler
sa at for syv år siden fremmet Arbeiderpartiet forslag om KVU, men
for åtte år siden stemte Arbeiderpartiet i denne salen imot at den viktigste
øst–vest-forbindelsen skulle være E134, da Fremskrittspartiet fremmet
det. Så det har i hvert fall ikke vært sånn at ønskene for denne
veien har vært like gode. Det denne veien ofte har opplevd, er at
den har vært vei nummer to, den som alltid har blitt nummer to, og
alltid har kommet litt etter de andre. Derfor er jeg i hvert fall
veldig glad for at man nå ikke er der.
Jeg har lyst
til å gi litt ros til fylkeskollegaen min Solveig Sundbø Abrahamsen,
for jeg tror at både hun og jeg var ganske frustrert da den forrige
NTP-en kom og E134 ikke var løftet mer opp.
Jeg har tidligere
både vært transportkomitémedlem og sittet som statssekretær, og
vi kjørte alle veiene mellom øst og vest for å se hvilke veier man
skulle prioritere. Men det er klart, når det ene partiet, som Senterpartiet og
Arbeiderpartiet har tenkt å samarbeide med, for åtte år siden ikke
var så opptatt av E134 som den viktigste øst–vest-forbindelsen,
og ikke engang er til stede i salen, kan man jo tenke seg hvor forhandlingene
og diskusjonene om hvilke veier man skal prioritere, skal komme.
Så har jeg lyst
til å gi honnør til statsråden, for jeg synes det er bra, det statsråden
sier. Han tar veldig til seg de signalene Stortinget gir, og han
har satt i gang arbeidet.
Det er, som noen
sa, sånn at man har endret på forslag til vedtak. Ja, det er faktisk
sånn at man lytter til de tilbakemeldingene som kommer. Selv om
jeg er utålmodig og ikke liker at man skal bruke et helt år på å
lage en sånn utredning, har jeg respekt for at det er sånn at en del
ting tar litt tid. Det må man gjøre, selv om jeg gjerne skulle sett
at man hadde hatt det til NTP-diskusjonen som vi skal ha på nyåret,
i forbindelse med NTP-behandlingen. Jeg synes det hadde vært bra
om man hadde hatt med KVU-en, fått KVU-en ferdig utredet, for da kunne
vi hatt en diskusjon enda mer rundt hvor raskt man skulle klare
å få på plass armen til Bergen, for den betyr utrolig mye. Den er
viktig for næringslivet på Vestlandet, men ikke minst på Østlandet.
Ikke minst hjemme hos meg, i Telemark, og ned til Grenlandsindustrien, betyr
det utrolig mye.
Som sagt: Det
er mange som har vært oppe på talerstolen og pratet om historien.
Da var det greit å få fram i hvert fall litt, men på tre minutter
er det ikke så mye man kan si. Jeg skulle gjerne fortalt mer om
historien med enkelte partier og de debattene og diskusjonene vi har
hatt om E134.
Men jeg er glad.
Vi kjørte der igjen i august måned, og det er definitivt et stort
behov for å gjøre noe med den, tunneler osv. må vi få på plass.
Jeg håper at der kommer det til å være fullt trøkk i NTP-saken som
kommer til Stortinget neste år.
Jon Gunnes (V) [18:34:23 ] : Jeg er glad for at vi skal få
en KVU, når Bård Hoksrud kjører rundt på kryss og tvers for å se
hvordan veivalgene skal være og traseene skal velges. Da stoler
jeg kanskje mer på en KVU når den kommer en dag, også for denne
strekningen. Venstre er entusiastisk når det gjelder denne KVU-en.
Vi hører at man
nesten har trukket vinnerloddet når man har fått et vedtak om KVU.
Vi er enda mer spente på resultatene. Hvilken veitrasé og hva som
bør være standarden, og hvilken trafikkmengde og trafikkform skal
traseen legge opp til? Venstre er svært opptatt av at den særlig
skal betjene næringstrafikken. Det er det vi har forventning om
når det gjelder resultatet av en KVU: Hva kan den bety for godstrafikken
på vest–øst-aksen? Dette tror jeg vi får, og det er spennende, selvfølgelig også
for bo- og arbeidsregionen, men der skal vi også være klar over
at det finnes andre transportformer enn bare personbil. Jeg hørte
at noen hadde store forventninger til at man skulle få en bedre
øst–vest-forbindelse for personbil. Det er kanskje ikke Venstres
største anliggende.
Representanten
Pollestad var litt inne på – det var nesten så man kunne forstå
ham slik – at man ikke skulle oppruste tunnelene, altså etter disse
tunneldirektivene. Det vil jeg advare sterkt mot. Det er en god
grunn til at man driver og oppruster tunnelene, og det er at vi
ikke tåler noen ulykker – ingen ulykker som tar liv. Det har vært
tunnelulykker for mange steder rundt omkring i Europa og i verden
som helhet, som har medført at man har mistet liv. Heldigvis har
det ikke gått så langt i Norge, men det har vært nære på, og vi
har ingen å miste til en tunnelulykke.
Jeg håper virkelig
resultatet av denne KVU-en viser hva som er behovet på denne strekningen,
og da vil jeg særlig peke på det jeg sa om næringstrafikken. Det
er, særlig på Vestlandet, mange riksveier som faktisk fortsatt ikke
har gulstripe, er brede nok til å betjene trafikkmengden eller har
kvaliteten for godstrafikk. Da må vi utbedre den aller først.
Terje Halleland (FrP) [18:37:29 ] : Jeg var litt undrende til
hvor dypt begeistringen satt i kroppen til representanten Orten
da han var oppe under innlegget sitt. Ja, Høyre er veldig tydelig
på at E134 er en viktig trasé, men tilføyer at den er det sammen
med «de andre».
Jeg har lyst
til å spørre Orten om bakgrunnen for at vi laget en øst–vest-utredning.
Hvorfor ble det gjort? Hvordan har vi bygd veier i Norge de siste
ti årene? Klattvis og delt. Nå skulle vi få en utredning som skulle
vise om det gikk an å prioritere én strekning framfor andre. Tidligere
har en aldri klart det grepet å prioritere én trasé, som tar trafikk
fra de andre alternative traseene. Med øst–vest-utredningen lykkes
en med det. En så plutselig at en kunne velge en trasé som tok trafikken
vekk fra de andre traseene og flyttet den til E134. En flyttet trafikk, kuttet
reisetid og fikk en enorm samfunnsøkonomisk gevinst.
Mitt kjennskap
til Høyre er veldig basert på en kalkulator. Samfunnsøkonomi betyr
alltid mye for Høyre, men med unntak av E134, for der er samfunnsøkonomien
helt fraværende. Jeg håper at jeg tar feil.
I forrige NTP
vedtok vi i siste periode at vi skulle bygge tunnel ved Seljestad.
Der åpnet Stortinget for at den kunne startes i første periode.
Det jeg ønsker å stille statsråden spørsmål om, er om han kan gi
oss en status for det arbeidet, og hvordan den videre framdriften
vil være for å få realisert og få oppstart på det arbeidet før vi går
inn i andre periode.
Helge Orten (H) [18:40:24 ] : Det er hyggelig at representanten
Halleland vil bruke så mye tid på Høyre.
Ja, det var gjort
en øst–vest-utredning, og jeg syntes det var en veldig spennende
utredning – en spennende utredning fordi det ga oss mer informasjon,
og en spennende utredning også fordi vi kunne trekke en konklusjon.
Konklusjonen etter den utredningen, som er sluttført og behandlet
i denne salen og lagt fram av en statsråd fra Fremskrittspartiet,
endte ikke opp med en prioritering av én strekning. Den endte opp
med at det var behov for flere av disse veiene over fjellet øst–vest.
E16 begynner å bli bortimot ferdigbygd. Det er en vintersikker og
god forbindelse øst–vest.
Vi skulle fortsette
å bygge ut E134, ja, men vi skulle også prioritere rv. 7 til reiselivsformål,
og vi skulle prioritere rv. 52. Det er jo ikke slik at det er valgt
kun én strekning. Hvis representanten Halleland tror det, tror jeg han
må lese seg opp på dokumentene en gang til.
Poenget vårt
er at disse veiene tjener forskjellige formål. Vi skal være med
og prioritere E134. Det ligger viktige prosjekter på E134 inne i
dagens NTP. Vi skal være med på å få gjennomført denne KVU-en, men
samtidig må vi ta oss av de andre veiene som går øst–vest i dette landet,
og sørge for at vi har en fornuftig utbygging både for den lokale
og regionale trafikken og for øst–vest-forbindelsen over fjellet.
Jeg synes det er en villfarelse hvis vi nå er der at vi tror at
vi skal ha kun én øst–vest-forbindelse. Det er ikke riktig.
Samtidig vil
jeg bare understreke at E134 er en viktig vei. Vi skal være med
og få gjort den KVU-en. Så får vi ta prioriteringene når den tid
kommer, og da tror jeg faktisk også kalkulatoren kan bli ganske
nyttig.
Sverre Myrli (A) [18:42:30 ] : Bare nok en gang i samferdselsdebatter
i Stortinget: Fremskrittspartiet og Bård Hoksrud eier rett og slett
ikke skam når vi hører hvordan de argumenterer i saken. Det er en
fornøyelig debatt nå mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Sannheten
er jo, som representanten Helge Orten sier, at resultatet av Solvik-Olsens
arbeid med øst–vest-utredningen var at regjeringen konkluderte med
at det skulle være fire øst–vest-forbindelser, fire stamveiforbindelser,
som vi kalte det tidligere. Det er jo det som er sannheten.
Fremskrittspartiet
fikk ikke gjort noen ting med dette da de bestyrte Samferdselsdepartementet.
Jeg skjønner at Fremskrittspartiet er glade for å komme ut av regjeringen,
«ut av fengselet», som de kalte det, men at de skulle bli så glade
for at vi nå får gjennomført de sakene som de ikke klarte å få gjennomført
i regjering, visste jeg rett og slett ikke.
Representanten
Hoksrud lager det til et poeng at SV ikke vil stemme for forslaget.
Nei, men hva gjør vel det? Det er et stort flertall for å få gjennomført
den konseptvalgutredningen nå, så har det noe å si? Jeg synes også
det er synd at SV kommer til å stemme imot, men har det noe å si
for arbeidet med konseptvalgutredningen, så lenge alle andre partier
som er til stede her nå, kommer til å stemme for? Venstre sier jo
til og med at de er entusiastiske for forslaget om konseptvalgutredning. Det
er jo ikke måte på – alle er for nå!
Hvorfor er det
da ikke gjort noe med dette før Fremskrittspartiet kom ut av fengselet
og flertallet i Stortinget presser det igjennom i Stortinget? Det
er jo det store spørsmålet, men jeg skjønner at vi ikke får svar
på det.
Så må jeg også
si at det ikke blir noen vei av å vedta å lage en konseptvalgutredning.
Det må bygges vei samtidig som en utreder forbindelsen fra E134
til Bergen. Dagens E134 må bygges ut. Det kan vi ikke vente med. Derfor
er det så viktig at en kommer i gang med prosjektet E134 Vågsli–Seljestad,
altså fra Vågsli i Vinje til Seljestad i nå Ullensvang kommune,
og som første skritt – jeg gjentar det fra mitt forrige innlegg
– kommer i gang med å få bygd ny Røldalstunnel og så ta de andre
parsellene, slik at en får ny vei på hele strekningen over fjellet
og ned mot Odda.
Det er riktig
som jeg sa i mitt innlegg, og som representanten Halleland sa i
sitt innlegg: Stortinget var under behandlingen av Nasjonal transportplan
i 2017 veldig klare på at det lå penger i andre periode i Nasjonal transportplan,
men Stortinget var klar på at en kunne starte i første periode med
penger som bompengeselskapet stiller til disposisjon, slik at en
kom raskt i gang med utbyggingen. Jeg skulle gjerne høre at samferdselsministeren,
som nå står på talerlista, følger opp det.
Statsråd Knut Arild Hareide [18:45:43 ] : Eg vil svare kort
på den utfordringa som representanten Helleland kom med, og for
så vidt også Myrli. Det er ikkje tvil om at det me snakkar om i
dag, og ein arm til Bergen, vil få størst betydning dersom me får
til ei reell utbygging av E134. Det seier òg Statens vegvesen –
at f.eks. utbygging på Rauland er ein føresetnad for å få til ei
samfunnsøkonomisk lønsam utbygging òg for armen til Bergen.
Eg har bedt om
ei ny utgreiing frå Statens vegvesen. Ho kom i haust. Der ligg det
fleire prosjekt inne nettopp på E134. Og det prosjektet som Helleland
viste til, Seljestad, ligg inne som prioritet frå Statens vegvesen.
Me veit om utfordringane. No er ein del av vegen til Kongsberg og
Notodden tatt, men det er eit område som er særskilt krevjande på
denne vegen. Svaret på det Helleland spør om, vil kome i NTP, men
det er eit godt teikn at nettopp Statens vegvesen har peikt på at
det her er fleire gode prosjekt som dei har prioritert innanfor
dei rammene me har gitt for NTP.
Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [18:47:13 ] : Eg tek ordet for
å takke for debatten og for mange gode og engasjerte innlegg. Komitéleiar
Helge Orten sa at han trudde dette skulle bli ein kort debatt, men
erfaringa mi når det gjeld transportkomiteen, er at det aldri er
korte debattar – så i dag òg.
Eg har lyst til
å seie at det er viktig at ein no jobbar for å utbetre flaskehalsar
og vinterstengd veg over Haukeli, som eg òg sa i innlegget mitt.
Det er òg viktig å ha det same engasjementet for arbeidet med Nasjonal transportplan,
som eg høyrer fleire er opptekne av.
No ser me fram
til at arbeidet med konseptvalutgreiinga kjem i gang, og er glade
for at statsråden er så tydeleg på at det arbeidet no blir prioritert.
Takk for debatten.
Bård Hoksrud (FrP) [18:48:21 ] : Jeg kan ikke dy meg etter
å ha hørt på representanten Sverre Myrli. Hvis man skal fortelle
hva andre ikke får til, bør man i hvert ha ren sti selv. Og det
har definitivt ikke Arbeiderpartiet når det gjelder E134. Det er
ikke tvil om at der skjedde det svært lite de åtte årene den rød-grønne
regjeringen styrte, det var ikke noen stor vilje. Senterpartiet
satt med statsråden, og det var andre veier som var prioritert framfor
E134.
Representanten
Myrli lurte på hva Fremskrittspartiet mener – jeg tror ikke det
er noen tvil om at Fremskrittspartiet har vært veldig tydelig på
at E134 er en viktig vei for oss, og den har vi ønsket å løfte.
Men det ble jobbet ganske hardt fra enkelte miljøer i Bergen, og
hvis man ser på innstillingen her, opplever jeg vel at det er noen
partier som ikke er like entusiastiske, selv om man nå er med og
vil ha denne KVU-en fordi man på mange måter opplever at det er
et stort flertall som vil ha det. Representanten Sverre Myrli mener
tydeligvis at det er ikke noe problem med SV, men vi vet at når
man skal ha budsjetter og finne penger, må man finne pengene, og da
må det være vilje til å gjøre det. Fremskrittspartiet er veldig
tydelig på at vei er prioritert – E134 er noe vi ønsker å prioritere,
og det kommer vi til å jobbe beinhardt for når NTP kommer. Derfor
mener jeg at det hadde vært bra å ha hatt KVU-en ferdig til NTP-arbeidet,
sånn at vi var med og sørget for at denne rapporten om KVU-en kom
og viste samfunnsøkonomien. Kalkulatoren er veldig tydelig her –
her er det mye penger å spare, og det er utrolig viktig for næringsliv
og folk på både Østlandet og Vestlandet.
Presidenten: Representanten
Sverre Myrli har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Sverre Myrli (A) [18:50:22 ] : Hoksrud snakker om hva partier
har foreslått og ikke foreslått. Da vil jeg bare si at de faktiske
forhold er som følger: Statens vegvesen foreslo i 2015 at det skulle
gjennomføres en konseptvalgutredning av arm til Bergen fra E134.
Det foreslo Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Stortinget at vi
skulle gjøre. Det fikk vi nei til fra stortingsflertallet, og samferdselsministeren,
som da var fra Fremskrittspartiet, argumenterte imot. Det er de
faktiske forhold. Jeg er glad for at det nå er flertall for det,
men hadde det vært en annen regjering, hadde det vært samferdselsministre
som fikk gjennomslag internt i regjeringen, hadde vi altså kunnet
fatte det vedtaket vi gjør nå, for fem år siden. Det er de faktiske
forhold.
Presidenten: Representanten
Terje Halleland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Terje Halleland (FrP) [18:51:24 ] : Jeg vil også komme litt
inn på det som egentlig er problemet, og som jeg synes begynner
å bli veldig tydelig. Det som Helge Orten tar til orde for, at en
altså velger fire traseer, er jo regjeringens politikk. Statens
vegvesen valgte en, og så føyde de til to for å få rv. 52 inn. Men
E134 har tre ganger så mye trafikk i forhold til hva rv. 52 har.
Så det er ingen tvil om at Statens vegvesen valgte en hovedtrasé. Men
når da Høyre velger å prioritere fire strekninger, er det akkurat
det som er problemet i saken, og egentlig det som Høyre står for.
Presidenten: Representanten
Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) [18:52:33 ] : Når representanten Myrli var
opptatt hva Arbeiderpartiet ville, så er det jo morsomt å ha med
seg at for kort tid siden da statsråden var ute og dro ned ambisjonsnivået
på den nye NTP-en, så sa representanten Sverre Myrli at Fremskrittspartiet
hadde levert fra seg et konkursbo, mens Arbeiderpartiet hadde vel
omtrent 60 mrd. kr i ekstra prosjekter som de ikke hadde penger
til. Men det er klart det er lett å sitte i opposisjon og ikke ha
penger. Fremskrittspartiet er klare og tydelige – vi har sørget
for at vi har en ambisiøs NTP med mer penger, og på grunn av organisatoriske
endringer får man til mer vei og mer bane for pengene, og det skal
vi fortsette med. Vi er framtidsrettet og vi er opptatt av å være
optimister. Derfor jobber vi for å få på plass denne KVU-en, og
vi jobber for at vi skal bygge ut flere av prosjektene på E134,
også arm til Bergen.
Presidenten: Representanten
Helge Orten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Helge Orten (H) [18:53:35 ] : Den skal være kort. Jeg har bare
lyst til å presisere følgende: Det er riktig at utredningen la til
grunn at det skulle være en hovedtrasé øst–vest, men det var fordi
det var bestillingen som de hadde fått på å utrede. Så må jeg bare
minne om en ting: Det er jo ikke sånn at det var Høyre som la fram dette,
det var det en regjering som gjorde den gangen da Fremskrittspartiet
hadde statsråden, samferdselsministeren, som la fram forslaget om
fire traseer øst–vest. Det er det som er grunnlaget for det vi diskuterer
her nå, og jeg mener at vi skal følge opp det på en god måte. Jeg
synes det var en god beslutning som ble tatt da, men det betyr ikke
at vi ikke skal satse på E134, det skal vi gjøre. Nå skal vi få
utredet denne armen til Bergen, og så får vi ta diskusjonen videre
fra det når vi skal prioritere i framtidige NTP-er.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se fredag 11. desember