Bård Hoksrud (FrP) [09:31:55] (ordfører for sakene nr. 2 og 3): Takk til komiteen for et godt samarbeid om disse to sakene. Den ene handler om å bedre båt- og fergepolitikken, og det handler om kostnadene rundt ferger, og økningene der. Det skyldes jo at tilbudet er bedret flere steder, og også selvfølgelig at man har valgt å gå over til ny teknologi, som også har kostnader ved seg, men hvor det ligger noen tilskuddsmuligheter. Senest i revidert var det 200 mill. kr mer til fergene.

Jeg regner med at de andre partiene kommer til å redegjøre godt for sine syn, og derfor har jeg tenkt å si litt på vegne av Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet – og har foreslått i sitt alternative statsbudsjett – å redusere fergeprisene med 200 mill. kr, nettopp fordi vi har veldig stor forståelse for at dette er en utfordring for folk som bor slik at de er avhengige av å bruke fergene ofte. Det koster mye, mye penger. For Fremskrittspartiets del mener vi at ferger er det samme som veien, og at det er noe man bør få lov til å bruke uten at man skal måtte betale bompenger eller fergebilletter, men vi er et stykke unna å få til det. Vi foreslo det, men når vi ikke fikk gjennomslag for det, kunne vi ikke nå finne penger og rom for å redusere på AutoPASS, fordi det vil koste noen penger å gjøre det.

Jeg er likevel veldig glad for at vi sammen med regjeringspartiene har blitt enige om at vi ønsker å se på hvordan vi kan redusere forskuddsinnbetalingen i AutoPASS, men ikke som mindretallet, som bare ønsker å gjøre det for personbil. Vi vet at dette også er noe som er viktig for mange i næringslivet, mange som driver transportbedrifter, som kanskje betaler ganske mange hundretusen kroner – og faktisk over en million kroner – i forskudd på bilflåten sin eller vogntogene sine. Det er en stor kostnad, og det går mye på likviditeten til mange transportselskaper. Derfor ønsker vi å få utredet dette, og det ligger en merknad her hvor regjeringen er bedt om å se på dette og komme tilbake til Stortinget, nettopp fordi vi deler den bekymringen som er der. Når man faktisk må ha penger for å gjennomføre, og når vi ikke fikk flertall sammen med regjeringspartiene i forhandlingene med dem, har vi ikke de pengene for å redusere dette nå. Men det er jo litt spesielt, for det er ingen av de andre partiene i opposisjon heller som har satt av en eneste krone til å redusere kostnadene i forbindelse med forskudd på AutoPass. Jeg ser fram til debatten.

Kirsti Leirtrø (A) [09:35:02]: Jeg tror allikevel at jeg må ta dette i to innlegg.

Fylkene våre leder an i utvikling av klimavennlig teknologi på ferje- og hurtigbåt. Norge er en sjøfartsnasjon. Vi kan sjø, og vi kan båtbygging, og vi har mange verdensledende teknologiske utviklingsarenaer, så det er ikke bare for å dekke behovet for å bygge egne båter dette er viktig – klimavennlig teknologi på sjø er også en stor mulig eksportnæring. Denne kostnaden kan ikke fylkene ta alene. Her må staten bidra til det grønne skiftet og de kravene som Stortinget selv har satt.

Flere fylker har etter regionreformen og sammenslåing måttet ta ned driften med flere hundre millioner kroner. Samtidig har kostnadene ved nye anbud på hurtigbåt og ferje gjort at ferjeprisene har gått opp. Fylkene har da valget mellom å redusere antall avganger eller å øke prisene, og ofte må de gjøre begge deler eller ta ned annen drift som fylkeskommunen har ansvaret for.

Det er betydelige eksportnæringer ved kysten vår. Det er derfor en stor fordel om folk vil og har råd til å bo der, og ikke minst at det er gode kommunikasjoner. I Arbeiderpartiets alternative budsjett gir vi fylkene et langt større og bedre handlingsrom, og også satsing på ny teknologi.

Det er forslag i to saker. Jeg vil ta opp forslag fra mindretallet i tilknytning til Dokument 8:27 S, som er forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Så vil jeg ta opp forslag nr. 1 i tilknytning til Dokument 8:17 S, som er fra mindretallet ved Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det er et forslag om å sette ned forskuddsbetalingen for innbetaling til AutoPASS for ferje til 1 000 kr. Så kommer jeg tilbake til dette med takstnivået.

Helge Orten (H) [09:38:00] (komiteens leder): Vi har hele tiden vært opptatt av – og det tror jeg gjelder de aller fleste her – å styrke fergedriften. Gjennom anbudene på riksveifergene er både kapasitet og frekvens forbedret, og det legges opp til 20-minuttsavganger på riksveinettet. I tillegg stilles det tydelige krav i anbudsprosessene om lav- og nullutslippsteknologi, noe som bidrar til elektrifisering av fergene.

Store deler av fergesambandet er fylkeskommunenes ansvar og håndteres innenfor de økonomiske rammene som fylket har til rådighet. Det er kriterier i inntektssystemet som skal bidra til at midler fordeles mest mulig objektivt mellom fylkene. En kostnadsøkning i fergedriften vil bety at fergefylkene får en større andel av rammetilskuddet.

I tillegg ser vi at det er en del ekstrakostnader i overgangen til nullutslippsferger. Derfor er det bevilget 150 mill. kr ekstra i revidert budsjett for 2020 i inneværende år og ytterligere 100 mill. kr i budsjettet for 2021, i tillegg til det som fylkene mottar over rammetilskuddet. Samtidig er det innvilget tilskudd på 896 mill. kr i perioden 2015–2019 fra Enova til dette formålet. Det er altså blitt tilført betydelige ekstramidler for å legge til rette for omstilling til nullutslipp i fergesektoren, også for fylkeskommunene. Det faktum at nærmere en tredjedel av landets ferger vil ha installert batteri i løpet av 2022, viser vel at de fleste fylkene følger opp dette på en god måte.

Enkelte fylkeskommuner har valgt å øke fergetakstene betydelig. Det er etter min mening en dårlig strategi, og jeg er usikker på om det vil gi økte inntekter for fylkeskommunen. Høyere priser øker kostnadene for pendlere og næringsliv og vil sannsynligvis bety at færre reiser. Dermed er det et spørsmål om totalinntekten heller kan gå ned enn øke.

Senterpartiet ønsker å innføre en maksimalsats. Det er fristende å ta Senterpartiet på ordet og bidra til at Senterpartiets folkevalgte i fylkeskommunene ikke øker prisene ytterligere. Vi har likevel valgt å holde fast på den prinsipielle tilnærmingen til dette, nemlig at politikerne i fylkeskommunen bør ha den handlefriheten innenfor de økonomiske rammene de er tildelt, og at det er viktig for det lokale selvstyret.

AutoPASS-ordningen for ferger er basert på innbetaling av betydelige forskuddsbeløp. For en personbil er dette beløpet på 3 600 kr. Det kan være krevende likviditetsmessig for en pendler, særlig for dem med de laveste inntektene, og bidrar til at enkelte faller utenfor rabattordningene. Samtidig er det også betydelige forskuddsbeløp for næringslivet og de øvrige takstgruppene. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fremmer derfor et forslag om å gå gjennom forskuddsbeløpene for alle takstgrupper, ikke bare for personbiler.

Vi vil derfor ikke stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men regner med at dette er et arbeid som regjeringa kan gjøre raskt og komme tilbake med til Stortinget, slik at vi kan få en helhetlig vurdering av denne problemstillingen.

Siv Mossleth (Sp) [09:41:16]: Full oppslutning om representantforslaget fra Senterpartiet om en bedre båt- og fergepolitikk som nå behandles, ville gitt lavere billettpriser på både båt og ferge. Jeg vil ta opp forslagene fra Senterpartiet. Alle de fire forslagene som Senterpartiet er med på, ville bidratt til billigere billetter, men de blir nedstemt av regjeringspartiene.

Vi vil med dette representantforslaget innrette kriteriene for finansiering av båt- og fergedrift, sånn at kystfylkene kan utvikle gode tilbud basert på rimelige priser, finne en finansieringsordning som gjør at staten tar merkostnaden for båtene og fergenes grønne skifte for å få gjennomført både det og kommende tiltak, utrede en nasjonal makspris for båt- og fergebilletter, og at kostnaden for å få full rabatt på ferge skal være lik kostnaden for depositumet for AutoPASS-bombrikke.

Kystfolket trenger gode tilbud. Derfor må vi lette hverdagen for alle som er avhengig av båt og ferge. Senterpartiet vil at det skal bo folk i hele landet. Vi vil snu sentraliseringen, men regjeringspartiene stemmer oss ned.

En opplysning til Fremskrittspartiet og andre som tror at Senterpartiet ikke har bevilget mer penger til fylkene enn regjeringspartiene ønsker å gjøre: Det har vi. Eksempelvis vil Nordland, som jeg kjenner best, få ca. 365 mill. kr mer med Senterpartiets alternative budsjettforslag.

Jeg kan fortelle om et øysamfunn som heter Træna. Det ligger 33 nautiske mil ute i havet. Det er det samme som 61 kilometer. Når en trænværing med bil skal reise fra Træna til Stokkvågen, altså til fastlandet som ligger ca. 7 mil fra Mo i Rana, koster fergebilletten 582 kr én vei om man ikke har råd til å betale AutoPASS-innskuddet på 3 600 kr. Hvis øyværingen hadde hatt råd til AutoPASS og fått rabatt, koster fergeturen 291 kr. Noen ganger kalles fergebillettene for kystfolkets evige bompenger.

Jeg gjorde en liten sammenlikning i går kveld – 61 kilometer fra Stortinget. Hvor er vi da? Jo, da er vi i Hokksund, og bompengekostnaden dit var 25 kr, 20 kr med AutoPASS-avtale, ifølge Fjellinjens bompengekalkulator. For å få denne rabatten er det nok å bestille en AutoPASS-avtale og betale et depositum på 200 kr. Man får rabatt fra første bompassering, AutoPASS-avtalen er gyldig i hele Skandinavia, og alle bompasseringene kommer på en samlet faktura.

Arne Nævra (SV) [09:44:36]: Fylkeskommunene har store utfordringer med båt- og ferjetilbudet framover. En del av bildet, men ikke hele, er at nye anbud og innføring av null- og lavutslippsløsninger øker utgiftene – det vet vi – i hvert fall i første fase. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne nå: Det er på grensen til det uredelige når Stortinget her vedtar å be fylkeskommunene om å innfase nullutslippsløsninger for ferjer, og etter hvert hurtigbåter, uten at det følger nok penger med. SV har etterlyst økte bevilgninger til fylkeskommunene for å dekke de økte kostnadene ved at det stilles viktige, men kostbare, utslippskrav i anbudene.

Det verste er at regjeringspartiene nå dyrker denne uredeligheten i innstillingene, og det ble også nevnt av representanten Orten. Man henviser altså til at dette kan fylkeskommunene bestemme sjøl, altså ferjepriser, frekvens osv. – makan!

Om fylkeskommunene ikke får økte midler, må det gå ut over noe. Det er åpenbart. I første omgang er det fylkeskommunenes økonomi, deretter blir det nødvendigvis lavere ferjefrekvens eller økte priser – eller begge deler. Fylkeskommunene har ikke noe valg. Hva skulle de ellers ta pengene fra? Er det fra videregående skoler, eller er det fra fylkesveiene, som allerede har 50 mrd. kr–60 mrd. kr i etterslep på vedlikeholdet? Er det kanskje rassikring de skal ta det fra, eller fra gang- og sykkelvei?

SV har i flere år satt av 300 mill. kr ekstra utover regjeringas forslag til å dekke ekstra utgifter til krav om nullutslipp i anbud på ferje og buss. Dette har vi tatt gjennom kommuneramma. Det kommer i tillegg til alle de økte bevilgningene vi ønsker at kommunene skal ha i ramma vår.

Regjeringas underfinansiering av båt- og ferjetilbud har sammenfalt med andre store investeringer som blir gjort i samband med det grønne skiftet. Da kan vi også f.eks. tenke på nullutslipp på buss. En følge av alt dette er at folk i distriktene har merket dårligere tilbud og delvis økte priser, ikke minst i forskuddsbetalingen, som vi har snakket om her i dag, på over 3 000 kr for AutoPASS-løsninga. Dette er mye for folk som sliter med økonomien. Derfor står SV bak forslaget om å senke denne til 1 000 kr.

Husk også at dette virkelig har med distriktspolitikk å gjøre. Det er knapt noe sted der transporttilbud har større betydning for bosetting og næringsutvikling enn i ferjefylkene. Folk skal på jobb, de skal på skole, til sykehus og annet, og ferjene binder øysamfunnene – armene våre – sammen med resten av kroppen, det vil si fastlandet. Husk også på at svekket ferjetilbud kommer i tillegg til svekket tilbud i luftfarten og for kystruta.

Så kan vi kanskje skylde på korona et stykke på vei, men med Norges økonomiske muskler holder ikke unnskyldningen helt. Det går på politisk vilje.

Jon Gunnes (V) [09:47:58]: Først av alt må jeg framsnakke fylkeskommunene for deres engasjement for det grønne skiftet. De har gjort en fantastisk jobb og vært ledende for å få fergene over på nullutslippsløsninger. Nå er vi så sikre på at den løsningen er god, at vi vet at det allerede i forbindelse med klimaplanen, som kommer ganske snart, vil bli foreslått at alle fergestrekninger som skal ut på anbud etter 2023, skal ha en nullutslippsløsning. Det har fylkeskommunene vært foregangsarenaen for. Det synes jeg man skal ha med seg i denne diskusjonen.

Vi vet ikke helt hva merkostnaden blir. Det har vært mye diskusjon når det gjelder det. Vi vet i hvert fall ikke hvilken økning eller reduksjon av driftskostnadene det blir. Det er mange som tror at det kan bli sterke reduksjoner i driftskostnadene når vi har fått denne elektriske løsningen, istedenfor olje og eventuelt gass som drivstoff. Jeg er optimist når det gjelder de nye fergeløsningene.

Akkurat dette melder seg også på hurtigbåtene nå. Nå vet vi at det er en kjempeutvikling. Det forskes, bygges og prøves, og man er ganske sikre på at man vil få det til der også. Da er 2025 årstallet for nullutslippshurtigbåter, og det er fylkeskommunene, sammen med staten og Enova, som har fått til disse løsningene.

Jeg ser veldig fram til at det grønne skiftet blir gjennomført på kysten i et stort tempo.

Ikke alle har råd til å benytte seg av rabatter. Det er et problem at det er så dyre inngangsbilletter for å få rabatt. Det er litt av diskusjonen her. For bompenger er det nå etterskuddsbetaling og ikke mye rabatt. Det var veldig store rabatter da dette begynte. Jeg kan huske at det var 7 000 kr i innbetaling i Trondheim. Nå er det etterskuddsbetaling – et helt annet system. Ja, kanskje man skal over til det. Men da må vi være oppmerksomme på at det har noen mørke sider for dem som bruker disse ofte. De får et problem.

Statsråd Knut Arild Hareide [09:51:16]: Eg merkar meg at det er mange som føler seg heime i debatten om ferjer. Ferjefolket har betalt bompengar i tiår etter tiår, og dei har i realiteten ikkje klaga. Derfor er eg eigentleg glad for denne debatten, for eg trur det er veldig viktig at me greier å sikre at ferjeprisane er på eit nivå der me har legitimitet og ikkje får ein motstand. Det er viktig.

Det blir òg sagt i debatten, og det er jo rett, at det er på grunn av den klimautfordringa me har, at me treng null- og lågutslepp på både ferjer og hurtigbåtar, men òg at ferjetilbodet er blitt forbetra av fylka, og det er eg glad for. Eg trur òg det er underliggjande her at sjølv om me er einige om at elbilar skal ha rabattar, så er det òg ein av forklaringane. For det er klart at viss ein har ein elbil i Distrikts-Noreg òg har forskotsbetaling, får ein 50 pst. rabatt av 50 pst. og kjem da relativt sett ganske godt ut.

Men lat meg starte med forskotsbeløpet, som blir tatt opp i begge forslaga. Eg synest det er grunn til å minne om den store satsinga som er på ferje i budsjettet. Budsjettframlegget til riksferjedrift for 2021 er på heile 1 573 mill. kr. Ordninga med forskotsbetaling er at dei reisande skal yte noko for å oppnå rabatt, men eg ser at det kan vere utfordringar knytt til for høge forskotsbeløp, særleg for familiar og næringsliv som har knytt opp mykje likviditet i nettopp dette. Eg meiner derfor at det kan vere grunn til å vurdere ein meir heilskapleg gjennomgang av pris- og rabattstrukturen på bakgrunn av dette, og vil be Statens vegvesen om å sjå på og gå i gang med dette. Og som òg komitéleiaren sa, er dette et arbeid som bør kunne skje relativt hurtig.

Så vil eg òg påpeike at det er fleire område det òg blir gjort noko på. I 2018 var det ein heilskapleg gjennomgang, og eg skal ikkje belære Stortinget, for det veit Stortinget veldig godt, at fylka som hadde ferjedrift, fekk auka beløp den gongen. Det blei i revidert lagt inn 150 mill. kr ekstra. Det ligg óg 100 mill. kr ekstra i budsjettet no. Enova, Innovasjon Noreg og Noregs forskingsråd har altså fått 1,6 mrd. kr til ferjedelen, og eg trur me har behov for den same tenkinga òg når det gjeld hurtigbåtane. Da får me nullutsleppsteknologi både på ferjer og hurtigbåtar, og me får norsk industri ut av det.

Åsunn Lyngedal (A) [10:07:23]: Når jeg skal besøke foreldrene mine, kjører jeg E6 sørover fra Narvik. Jeg kan også kjøre via Kjøpsvik, da er man ikke på E6, men uansett må jeg ta ferge, for der er Norge delt i to med ferge. Jeg har kjørt den veien siden jeg flyttet til Narvik i 1996, og før kjøpte vi fergekort for å få rabatt på turen. Det sved litt å låse fast 1 500 kr for en tur som kostet 100 kr, særlig da ungene var små. For selv om jeg var glad i å besøke mamma og pappa, var jeg der ikke oftere enn at det kunne ta et par år å bruke opp de pengene som da var innbetalt til fergeselskapet.

Da AutoPASS for ferge ble innført, måtte vi ut med minimum 3 600 kr for å få rabatt. Pappa, som bor på Fauske, er en økonomisk mann, og han ønsker også 50 pst. rabatt når han skal ta turen til Narvik. Men han var i tvil i høst da saldoen hans kom ned på 800 kr, og han fikk tilsendt ny faktura på 3 600 kr. For han er jo 79 år, så hvor mange turer kom han til å ta til Narvik de neste årene? Han valgte å betale inn til AutoPASS, så nå har de 4 400 kr de oppbevarer på vegne av pappa, og det er jo fint at han ser lyst på muligheten til fortsatt å kjøre på besøk.

Nå har jeg personlig bedre økonomi enn jeg hadde da ungene var små. Jeg klarer fint å låse 3 600 kr til AutoPASS. Men i januar ble jeg kontaktet av ordføreren på Herøy, som spurte: Må minimumsbeløpet være så høyt? For det ble et veldig rykk da vi begynte å bruke AutoPASS for ferge også i Nordland. Når man er ordfører på ei øy der ferge er den eneste veien ut, ser man at prisen er drøy for noen av innbyggerne.

Så satte regjeringen forskuddsbeløpet ned til 1 200 kr, og det var stor glede langs kysten – helt til de satte det opp igjen 1. juli. Det var jo bare i koronapandemien det var viktig å sette det ned. Kanskje jeg har misforstått, men pandemien er vel egentlig ikke over? Men uansett – for ordføreren på Herøy var ikke poenget korona. Det var at beløpet er for høyt for noen: de som har minst penger. Jeg er veldig glad for at Stortinget i dag ser ut til å være samlet om at engangsinnbetalingen på 3 600 kr slår usosialt ut for dem som har minst. Jeg tror 1 200 kr blir riktigere.

Det er jo ikke alle fylker som har så mange ferger og hurtigbåter. Omleggingen av den fylkeskommunale økonomien som kom i 2015, slo dårligere ut for kystfylkene med mange samband – dessverre.

Jeg er glad for at vi også skal se på forskuddsinnbetalingene for næringslivet, for det er mange øyer i Nordland der det produseres mye fisk og forskuddene kan bli høye.

Ingalill Olsen (A) [10:10:46]: Vi som bor langs kysten, er klar over at vår kommunikasjon med andre ikke bare er knyttet via vei. Sjøveien er like viktig, og for mange den eneste muligheten til å komme seg fram. Dette er situasjonen for mange, og det kommer til å være sånn framover, heldigvis.

Vi må sørge for et bedre tilbud på sjøveien. De fleste ferger og hurtigbåter ligger under fylkeskommunens ansvar. De har vært framtidsrettede og satset på nullutslippsferger og -båter. Den utviklingen vi har sett de siste årene, er fantastisk og viser hvor godt fylkeskommunene tar sitt ansvar, og hvor innovative de er.

Fylkeskommunene får sin finansiering av staten, og her henger staten ikke alltid med. Stortinget vil gjerne bygge opp under miljøfremmende tiltak og lage regelverk, men er kanskje ikke alltid like flinke til å sørge for finansieringen av alle gode tiltak. Fylkeskommunene er en drivkraft og en viktig aktør for å kunne gjennomføre det grønne skiftet.

Inntektssystemet skal sørge for at offentlige midler fordeles rimelig likt ut over alle kommuner og fylkeskommuner. Kostnadsnøklene for båt- og fergetrafikk er vanskelige å få fullstendig treffsikre. Utgiftene er knyttet til om det er mange øyer og veiløse samfunn med bosetning, og om det er en fergestrekning som binder to veier sammen. Det som er sikkert, er at det ikke går en båt eller ferge der det ikke er bruk for det!

Rammene for båt- og fergesektoren må økes sånn at det tas høyde for økte kostnader til skip med null- og lavutslippsløsninger og ikke minst til nye anbud. Videre er det svært viktig at inntektssystemet virker som det skal: sørge for likeverdige tilbud over hele landet.

Kysten er vår mest produktive region, med fisk og sjømat, med olje- og gass, med stadig større utnytting av vindressursene og ikke minst som en attraktiv turistmagnet.

Prisnivået på ferger og båter er også med på å definere bruken av dem. Det er viktig å holde prisene på et akseptabelt nivå både for dem som jobbpendler med ferge eller hurtigbåt, og for dem som reiser med litt mindre frekvens.

Jeg registrerer at regjeringspartiene i sine merknader virker såre fornøyd med tingenes tilstand. De bør ta seg en aldri så liten runde med ferger og hurtigbåter i vårt langstrakte land og realitetsorientere seg. Videre driver regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og plasserer kostnadsøkningen og ansvaret for den på fylkespolitikerne. Det er å skyte på pianisten. Det er staten som bevilger penger til fylkeskommunene, og det er Stortinget som vedtar lovverket som regulerer denne virksomheten. Flertallet som har styrt dette området i syv år, er Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Det er hos disse partiene ansvaret ligger.

Kirsti Leirtrø (A) [10:14:05]: Det er dyrt å ha dårlig råd, og det er det vi med dette representantforslaget ønsker å gjøre noe med.

Da koronautbruddet kom, ble det innført en ordning fra april til juni der forskuddsbeløpet ble redusert fra 3 660 til 1 200 kr for personbiler. Argumentet da var økonomien til enkeltmennesker.

Det er fortsatt slik at vi har en pandemi. Jeg bor på en halvøy. Lokalsykehuset vårt ligger på den andre siden av Trondheimsfjorden. For å få 50 pst. rabatt på ferjeturen må vi altså ut med 3 600 kr i forskudd. Dette er mye penger for studenter, enslige, uføre, arbeidsledige og minstepensjonister, eller rett og slett folk som har dårlig økonomi. Jeg kjenner mange som ikke har råd til å sette inn så mye penger. De reiser dermed mye mindre, men betaler dobbelt opp for hver tur. En som ikke har råd til 3 600 kr, må betale 600 kr for en tur til Trondheim, mens vi som har bedre råd og kan sette inn forskuddsbeløpet, slipper med 300 kr.

Nå sier jo dokumentene i saken – Fremskrittspartiet var også inne på det – at det koster penger å sette ned innskuddskravet. Jeg mener dette blir feil. Det gjør det bare mulig for langt flere å ta de turene de gjerne ville ha tatt, eller som de rett og slett ikke har råd til lenger. Trafikken vil øke.

Nå har flertallet i komiteen fremmet et forslag i denne saken som vi i Arbeiderpartiet også støtter. Vi er glade for at det kommer, og at en ser på hele forskuddssystemet.

Det har, som representanten Lyngedal sier, skjedd endringer også i billettprisen. Da fylkene og staten gikk over til AutoPASS og man ikke skal betale for personer, men for hele bilen, gikk totalsummen opp og gjorde det enda dyrere.

Vi vil altså stemme med flertallet i komiteen for forslaget om en gjennomgang av hele systemet.

Siv Mossleth (Sp) [10:17:26]: AutoPASS-avtalen for bompengebrikken og bompengene er gyldige i hele Skandinavia, og alle bompasseringene kommer i samlet faktura. Man betaler i etterkant, ikke i forkant. Man får til og med depositumet på 200 kr tilbake hvis man vil avslutte avtalen og kaste bompengebrikken i elektronikkavfallet. Det går greit.

Når det gjelder ferjebillettene, er det problematisk at det blir lettere å få rabatt, ifølge regjeringspartiene og ministeren. Vi i Senterpartiet synes i alle fall at det er bra hvis flere får billigere ferjebilletter og tar seg råd til en ferjetur. Jeg har faktisk hørt om familier og folk som gruer seg til det blir deres tur å kjøre ungene på bortekamp: Har de råd til ferja den dagen det er deres tur å kjøre? Og det er folk som betaler 50 000–60 000 kr i året i ferjebilletter for å komme seg på arbeid. Det er faktisk folk som slutter i jobben på grunn av ferjeprisene.

Hvis vi ser på hva det f.eks. koster å ta kollektivtransport i Oslo, der man kan kjøre innenfor Ring 3 til og fra arbeid hver eneste dag og til og fra kulturarrangement, treninger, pubkvelder og hva man enn måtte ønske, for 770 kr i måneden, eller 7 700 kr i året, i perspektiv og sammenligner med de utgiftene som kystfolket og øyfolket har, er det urimelig, og det er urettferdig.

Selvfølgelig er det ikke slik at ferjefylkene liker å plage innbyggerne sine med høye ferjepriser. Ferjeprisene er jo subsidiert, og kostnadene til fylkeskommunene er store. Mange kystfylker er underfinansiert. For eksempel er de tre største ferjefylkene, Nordland, Møre og Romsdal og Vestland, underfinansiert fra staten med i alle fall 700 mill. kr. Likevel har eksempelvis Møre og Romsdal lavere priser på fylkesferjene enn riksveiferjene. De har fortsatt 20 pst. koronarabatt. Møre og Romsdal bruker 200mill. kr mer på ferjer enn finansieringsnøklene skulle tilsi. Fylkeskommunene prøver jo å gjøre det beste for folk og ha gode tjenester nær folk.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:20:48]: Hva saken dreier seg om her, er veldig godt framlagt av veldig mange. Hvis en lytter godt til innleggene, er det vel ikke tvil om at det begynner å nærme seg en form for enighet om hvordan man ønsker at dette skal se ut i framtiden.

Det dreier seg om pris for brukeren, det dreier seg om refusjon fra det offentlige, her fylkene, og det dreier seg om forskuttering. Det dreier seg egentlig også om både klima og industriutvikling, så egentlig er dette en stor sak. Det er en sak som betyr mye for mange. Den betyr enormt mye for enkeltbrukeren, som kanskje ikke har råd til å gjøre det han har lyst til, eller som han må for å kunne leve. Samtidig dreier det seg om et grønt skifte. Det dreier seg om fylker som føler at de er en del av et grønt skifte, de viser vilje til et grønt skifte, men de får ikke den oppbakkingen de trenger.

Det vil selvfølgelig alltid i en sånn debatt som dette være litt forskjellige syn på hvordan dette løses, ved at man da refererer til hva som er lagt inn i statsbudsjettet, og hva man får igjen fra Enova og dens like. Men jeg tror kanskje denne saken dreier seg om at det er noen grenser som er nådd, for det har skjedd en ganske stor utvikling de siste årene. Når fylkene går inn med liv og lyst for å få miljøvennlige ferger, men samtidig føler at de ikke får nok for den jobben de legger inn hver eneste dag, og når folk begynner å si at forskutteringen er så høy at de faktisk sitter og vurderer om de skal betale eller ikke, da blir det politikk. Da synes jeg man bør prøve å lytte til dem som har skoene på, egentlig. Det kanskje viktigste og det som betyr mest, er at folk ute ved kysten er dønn avhengig av at fergene går, og man er helt avhengig av at det er en pris det går an å betale med den lønna man har.

Når vi ser at det brukes ganske mye penger i de store byene for å stimulere til at folk skal gå og sykle og bruke kollektivt – jeg refererer da til de prisene som representanten Mossleth snakket om – står det i grell kontrast til en del av det som skjer ute i distriktene. Det tror jeg kanskje Stortinget må ta inn over seg og gjøre noe med i framtiden.

Helge Orten (H) [10:23:58]: Jeg tenker at det kanskje er lurt å ta denne debatten litt ned, for det virker som om vi her i stor grad er enige om at det er behov for å gjøre noe med forskuddsbeløpene på fergene.

Jeg har hørt på alle innleggene, og jeg tenker at når en ser på de forslagene som er kommet her, i representantforslagene fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har de i hovedsak konsentrert seg om personbil og forskuddssats knyttet til dem som pendler med personbil. Jeg mener at det blir en for snever tilnærming til denne diskusjonen, rett og slett fordi vi får tilbakemeldinger om at det er andre grupper som opplever disse forskuddsbeløpene som krevende.

Jeg tror jeg bare vil slå fast med én gang at vi er helt enig i utgangspunktet. Jeg tror det er på tide med en skikkelig og helhetlig gjennomgang av disse forskuddsbeløpene, få redusert dem noe i forhold til dagens nivå. Så er det bare spørsmål om hva som er riktig nivå. Da er det etter min mening heller ikke fornuftig å se det uavhengig av pris- og rabattstrukturen for øvrig. Når Senterpartiet foreslår å gå helt ned til 200 kr, som er det samme som i bomsystemet, må en ta i betraktning at til bom på vei er det et annet rabattsystem enn det er på ferger. Litt av fordelen med rabattsystemet på ferger er at det er laget på en slik måte at det «premierer» dem som bruker ferger veldig mye, for det er rabatter på 40 og 50 pst., ikke på 20 pst., som en har i bomstasjonene.

Jeg tror det er vanskelig å ta denne diskusjonen og bare foreslå at vi skal sette ned forskuddsbeløpet, og så er vi såre fornøyd. Vi er nødt til å ta en helhetlig gjennomgang av dette, og det er derfor vi sammen med Fremskrittspartiet har foreslått det vi har gjort, å få en helhetlig gjennomgang, sørge for at vi ser på alle takstgruppene, og at vi ser dette også i sammenheng med pris- og rabattstrukturen for ferger.

Jeg tror vi alle sammen har en felles intensjon, nemlig å få et best mulig tilbud til brukerne. Jeg er ikke bekymret for at dette kan koste noen kroner, for jeg tror vi må regne med at det har en budsjettkonsekvens. Den jobben får vi ta når den tid kommer – jeg hadde nesten sagt: når vi ser hva dette utgjør i kroner og øre. Men jeg tenker at her er vi nødt til å tilrettelegge for at brukerne har en god ordning som tjener distriktene og kysten på en skikkelig måte.

Bare et lite spor også innom det mer prinsipielle knyttet til finansieringen: Som jeg var inne på i stad, er det tilført en god del midler også til omstilling til nullutslipp, men forvaltningsreformen i 2010 gjorde at veldig mange av de sambandene som da var riksveisamband, nå er fylkesveisamband og er fylkeskommunens ansvar. Det var lagt opp til et system der dette skulle løses innenfor rammetilskudd. Det er fulgt opp. Rammetilskuddet er innordnet sånn at når kostnadene knyttet til fergedriften øker, vil også fergefylkenes andel av rammetilskuddet øke. Så det er en mekanisme her som fanger opp dette, til en viss grad iallfall, i det systemet som er der i dag, og det tror jeg også vi skal ta med oss videre i diskusjonen.

Arne Nævra (SV) [10:27:06]: Det var egentlig representanten Hoksrud som fikk meg til å ta ordet nå. Hvorfor i all verden kunne ikke Fremskrittspartiet prioritere synspunktene sine på lavere ferjetakster i forhandlingene? Det vil jeg spørre representanten Hoksrud om. Der ble snus og brus prioritert, i hvert fall ikke ferjetakstenes nivå. Det betyr at når han henviser til alternativt budsjett – var det 200 mill. kr? – ble ikke det lagt på bordet i forhandlingene. Det må bety én ting: at det ikke var viktig nok for representanten Hoksrud og for Fremskrittspartiet å kjøre dette fram. Det må vi kunne være enige om.

Representanten Hoksrud sier dette skal vurderes. Ja, det er for så vidt greit, hadde det vært en gjennomført holdning hos Fremskrittspartiet, at ting skal vurderes først. Men jeg har innrykk av at når det gjelder andre bompengeordninger osv., blir det ikke noe særlig vurderinger. De kan settes plutselig ned, både her og der, hist og pist. Da skal det ikke vurderes. Det er rett og slett en holdning, som jeg ser det, som ikke blir prioritert fra representanten Hoksrud side, dette at man skal ha lavere ferjepriser.

Jeg synes nok Hoksrud veldig greit kunne innrømme når han ikke vil støtte et forslag, f.eks. om 1 000 kr i forskuddsbetaling, at det er fordi han ikke prioriterer det høyt nok. Det er greit å dekke seg bak et slikt utredningsforslag. Men jeg vil si at SV også vil støtte forslaget om utredning, den innstillinga som kommer, fra flertallet. Selvfølgelig gjør vi det.

Siv Mossleth (Sp) [10:29:15]: Aller først til representanten Orten: Hvis AutoPASS for ferge blir lik AutoPASS for bil, trenger det ikke å gjelde bare personbiler. Da kan det også gjelde andre kjøretøy.

Jeg har lyst til å gi en liten stemmeforklaring. Senterpartiet vil selvsagt stemme for alle forslagene vi er med i eller står alene om. Senterpartiet har ikke gått inn i Arbeiderpartiet og SVs forslag i Arbeiderpartiets representantforslag om å sette AutoPASS for ferge til 1 000 kr, fordi vi har et eget forslag som vi mener er bedre, altså at kostnaden for å få full rabatt på ferge skal være lik kostnaden for depositum for AutoPASS-bombrikke. Men vi vil stemme for Arbeiderpartiet og SVs forslag når det ikke er flertall for våre forslag, vi er helt enige om at forskuddsbeløpet må ned. Vi vil stemme for regjeringspartienes forslag som et ørlite skritt på veien, og jeg vil kanskje oppfordre regjeringspartiene til å stemme for noen av de andre forslagene, mens vi venter på utredningen.

Bård Hoksrud (FrP) [10:30:35]: Det er alltid artig å høre på representanten Nævra. For det første tror han at hvis bare alt hadde vært offentlig igjen, ville det blitt veldig bra. Han er veldig glad i å bruke penger på alt vi har konkurranseutsatt, f.eks. jernbane – han er veldig glad i å bruke de pengene som gjør at ting blir billigere, men han prater imot det, alltid. Sånn har det altså vært. Konkurranse på ferjedrift har faktisk fått prisene ned og ikke opp – man har fått et bedre tilbud. Men det er klart at etter noen år blir det også dyrere, også fordi man har valgt en teknologi som representanten Nævra synes er fantastisk bra og gjerne vil bruke mer penger på. Fremskrittspartiet er ikke like opptatt av at vi nødvendigvis skal gjøre det.

Så er det morsomt at han mener Fremskrittspartiet får gjennomslag for alle ting vi har spilt inn i forhandlingene med regjeringen. Det tror jeg han har registrert at vi ikke har fått. Vi har bl.a. spilt inn at vi ønsker å redusere ferjeprisene, derfor har vi også foreslått i vårt alternative statsbudsjett, som er vår primærpolitikk, at vi skal kutte med 200 mill. kr. Det ville ha betydd noe for folk som bor langs kysten.

Det er også morsomt når de rød-grønne står her og er veldig opptatt av fylkeskommunene og ferjene. Dette er altså de samme partiene som overførte en bøtte med ferjer og veistrekninger fra staten og til fylkeskommunene i regionreformen – i 2010, var det vel – hvor man altså bare sendte over en masse uten å sørge for at det kom penger med. Men sånn er det: Fremskrittspartiet er opptatt av å finne løsninger. Vi er opptatt av at vi skal finne løsninger for privatbilistene, men vi er også veldig opptatt av at vi skal finne løsninger for næringslivet, som også er veldig bekymret for forskuddsbetalingen. Derfor jobber vi med det, og derfor er jeg veldig glad for at vi nå også har fått regjeringspartiene med på at vi sammen skal se på dette. Som statsråden sa, dette er det muligheter for å gjøre ganske kjapt, og det ser vi fram til.

Så handler dette også litt om hva fylkeskommunene bruker penger på, og jeg ser at Senterpartiet og noen andre gjerne vil gi fylkespolitikerne carte blanche til å bruke penger på alt det de vil – jeg kan minne om både operabygging og fylkeskommunalt ansatte som man ikke egentlig helt vet hva driver med, osv. Vi kunne gjerne tatt en debatt om det også. Men jeg tror at det denne debatten egentlig viser, er at én ting i hvert fall er sikkert: «I’ll be back.» Vi kommer til å komme tilbake med en løsning på dette.

Helge Orten (H) [10:33:20]: Da skal jeg bare gi beskjed med en gang: Jeg bor på ei øy, jeg skal ta ferge senere i dag, så jeg skal praktisere, og jeg skal på befaring.

Jeg synes denne debatten med all tydelighet viser behovet for en helhetlig gjennomgang. Derfor er det heller ikke aktuelt for oss å gå inn på de andre forslagene som ligger her, rett og slett fordi vi mener det ville være en kortslutning av en nødvendig prosess for å få en helhetlig gjennomgang av både forskuddssatser og pris- og rabattsystemet og se dette i en sammenheng.

Så har jeg lyst til bare å knytte en liten kommentar til Senterpartiets forslag om makspris. Det ville i tilfelle være et betydelig brudd med den praksisen og det systemet som Senterpartiet selv innførte i 2010, da disse fergesambandene ble overført til fylkeskommunene, der de finansieres primært gjennom rammetilskuddet, og der fylkeskommunen skal ha en handlefrihet innenfor sitt rammetilskudd til å ta de nødvendige grepene som fylkeskommunen lokalt mener er riktig. Derfor går vi imot å innføre en makspris, selv om det, når vi ser de økningene som enkelte fylkeskommuner foreslår, kan være fristende å si ja til det.