Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det ikke bli gitt anledning til
replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Lene Vågslid (A) [11:10:53 ] (leiar i komiteen og ordførar
for sakene): I denne proposisjonen behandlar me ein ny lov om overgangsreglar
etter Storbritannias uttreden av EU, brexit-loven, og ei eiga innstilling
om samtykke til ratifikasjon av separasjonsavtalen og deltaking
i trianguleringsavtalen. Det passar bra at utanriksministeren starta
dagen med ei utgreiing. Eg vil vise til det utanriksministeren sa
der om dei endringane me gjer i Stortinget i dag.
Regjeringa ber om at Stortinget samtykkjer
til ratifikasjon av avtale 28. januar 2020 om ordningar mellom Island,
Liechtenstein, Noreg og Storbritannia som følgje av at Storbritannia
gjekk ut av EU, EØS-avtalen og andre avtalar som gjeld mellom Storbritannia
og EØS/EFTA-statane i kraft av at dei var medlem av EU.
Det blir vidare bedt om Stortingets samtykke
til deltaking i EØS-komiteens avgjerd om innlemming i EØS-avtalen
av avtale mellom EU, EØS og EFTA om trygdekoordinering for britiske
statsborgarar.
Eg viser elles til komiteens merknader i innstillinga om
dette.
Storbritannias uttreden av EU blir regulert
av ein omfattande avtale, såkalla utmeldingsavtale. Denne avtalen
regulerer bl.a. overgangsperioden, som òg utanriksministeren orienterte
om tidlegare i dag. Den føreslåtte brexit-loven skal i fyrste rekkje
gjennomføre separasjonsavtalen i norsk rett.
For justiskomiteens del trekkjer me fram i
innstillinga at forslaget med dette angjev forskriftsheimlar som
gjev regjeringa relativt vide fullmakter. Der uttaler ein samla
komité at det ikkje blir føreslått tidsavgrensingar i desse forskriftsheimlane,
og at det derfor ikkje kan utelukkast at tiltak eller avtalar av
relativt lang varigheit blir gjennomførte i norsk rett gjennom forskrift
og ikkje ved lov, og dermed då utan at Stortinget blir involvert. Komiteen
uttaler likevel samtidig at bestemminga ikkje gjev høve til å fastsetje
forskrifter som fråviker Grunnloven eller menneskerettsloven. Komiteen
føreset at permanente avtalar ikkje skal gjennomførast i forskrift med
heimel i den føreslåtte bestemminga. I den grad slike avtalar krev
lovendring, vil lovendringsforslaget bli lagt fram for Stortinget
på vanleg måte, slik det òg står i proposisjonen.
Med dette viser eg til komiteens merknader,
og at me med dette tilrår å samtykkje til ratifikasjonen og vedta
dei føreslåtte overgangsreglane.
Statsråd Monica Mæland [11:13:38 ] : Det er nå litt over seks
uker til overgangsperioden avtalt mellom EU og Storbritannia utløper
og Storbritannia ikke lenger er bundet av EØS-avtalen eller andre
avtaler staten er part til i kraft av sitt EU-medlemskap. Det vil
bli en stor overgang for alle, noe utenriksministeren har redegjort for
i dag i sin europapolitiske redegjørelse.
Separasjonsavtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein
og Storbritannia og trianguleringsavtalen mellom EU og EØS/EFTA-statene,
som Stortinget behandler i dag, vil bidra til å lette overgangen.
Viktigst er det at avtalene sikrer at norske borgere som har utøvet
sin rett til fri bevegelse i Storbritannia før overgangsperiodens slutt,
og deres familiemedlemmer, i all hovedsak vil beholde sine EØS-rettigheter.
Det samme gjelder for britiske borgere i Norge.
Separasjonsavtalen har også såkalte utfasingsbestemmelser
som regulerer forhold som har oppstått før overgangsperiodens utløp,
men som avsluttes etter dette tidspunkt. Avtalen er viktig, og jeg
er derfor glad for at justiskomiteen i samråd med utenriks- og forsvarskomiteen
enstemmig har innstilt på at Stortinget samtykker til ratifikasjon
av avtalen.
Avtalen har bestemmelser som krever gjennomføring
i norsk rett. Regjeringen har derfor foreslått en ny brexit-lov
med bestemmelser om rett til likebehandling, rett til arbeid og
etablering og bestemmelser om trygdekoordinering. Det er også foreslått
endringer i yrkeskvalifikasjonsloven og friskoleloven.
Regjeringen foreslår videre en forskriftshjemmel
i brexit-loven som skal kunne benyttes for å gjennomføre øvrige
bestemmelser i separasjonsavtalen i norsk rett og til å gjennomføre
midlertidige avtaler mellom Norge og Storbritannia, gjennomføre
EØS- og Schengen-relevante vedtak fra EU, eller fastsette rene nasjonale
tiltak. Jeg anser det som viktig at regjeringen på denne måten får mulighet
til raskt å fastsette tiltak for å avdempe negative virkninger av
Storbritannias uttreden fra EU.
Avslutningsvis vil jeg gjerne takke Stortinget
for rask behandling av saken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sakene nr. 4 og 5.
Votering, se voteringskapittel